4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER

More documents

Recommendations

Info

drivere og samarbeidspartnere. Vi har også stilt spørsmål om hvilke barrierer som har oppstått og om tidsperspektivet i prosessen. Prosjektet ble gjennomført i 2010-2011, av Northern Research Institute Tromsø (Norut Tromsø) i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Bogason Consulting, København. Oppdragsgiver var KS (Kommunenes Sentralforbund) i Norge. De som deltok i prosjektet var Toril Ringholm (prosjektleder) og May- Britt Ellingsen fra Norut Tromsø, Nils Aarsæther fra Universitetet i Tromsø og Peter Bogason fra Bogason Consulting. Datamaterialet vårt består av 7 case-studier av kommunale innovasjonsprosesser. Disse er studert retrospektivt gjennom fokusgruppeintervjuer, individuelle intervjuer og dokumentstudier. I alt 36 personer deltok i fokusgruppemøtene, og det ble gjennomført 8 oppfølgingsintervju med informanter som ikke hadde anledning til å delta i møtene. Det var to forskere til stede ved hvert av møtene. Ved identifisering av relevante innovasjoner har vi gått ut fra følgende definisjon: Innovasjoner er gjennomførte endringer som det ligger en ambisjon om merverdi i kommunale ytelser bak. Definisjonen er slik sett både inspirert av Schumpeter (1934) og Barth (2000), og er sammenfallende med den definisjonen som har vært utgangspunkt for en kartlegging av kommunesektorens innovasjonsarbeid som ble gjort av Østlandsforskning (Teigen, Skjeggedal og Skålholt 2010). De sju innovasjonene er spredt på både små og store kommuner, og i ulike deler av landet. De representerer også ulike sektorer. Flere av dem kan både betraktes som en policyinnovasjon, en forbedring av en bestemt tjeneste, og som en administrativ innovasjon; en ny måte å organisere tjenester på. Innovasjonene ble identifisert dels gjennom forslag fra medlemmene i KS’ Innovasjonsallianse, og dels gjennom å aktivere de involverte forskernes nettverk av forskere og kommunale praktikere. I tillegg til dette er det utarbeidet en kunnskapsstatus om forskning på kommunale innovasjoner i Norge, Danmark og Sverige. Kunnskapsstatusen ble utarbeidet med særlig henblikk på de to hovedproblemstillingene i dette prosjektet og er ikke dekkende for alle sider ved forskningen på innovasjon i kommunal sektor i de tre landene. FINNES DET KRITISKE SUKSESSFAKTORER? Det viktigste bidraget fra dette forskningsprosjektet ligger i at de praksisnære og konkrete uttrykkene for slike ting som åpenhet, ledelse og samarbeid er avdekket i en norsk kommunal innovasjonskontekst. På et overordnet nivå 266
harmonerer våre funn med de suksessfaktorene som er beskrevet i annen forskning om kommunale innovasjonsprosesser. Vår undersøkelse har slik sett ikke avdekket noen helt revolusjonerende trekk ved slike prosesser, sammenlignet med de resultatene som så langt foreligger fra den norske, danske og svenske forskningen om dette temaet. Det faglige bidraget ligger først og fremst i at vi har gått relativt dypt inn i idefasen og gjennomføringen av innovasjonsprosesser på ulike tjenesteområder. Dermed har vi på en annen måte enn tidligere studier kunnet vise hvordan ideer oppstår og hva som skjer når de tas videre til gjennomføring, samt hvordan samspillet mellom ulike aktører og trekk ved kommuneorganisasjonen kan arte seg i gjennomføringen. Analysen av de 7 innovasjonsprosessene, samt de funn som går fram av kunnskapsstatusen, avdekker et knippe faktorer som synes viktige, om enn ikke nødvendigvis kritiske, for gjennomføringen av kommunale innovasjonsprosesser. Disse presenteres kort i det følgende. For mer kunnskap om sammenhenger og resonnementer i prosjektet finnes det en prosjektrapport (Ringholm, Aarsæther, Bogason og Ellingsen 2011). ÅPNING FOR NYE IDEER Analysen av idefasen tyder på at det er et sterkt innslag av tilfeldighet i den sammenkoblingen av problemer, løsninger og deltakere som fører til at en ide blir fanget opp i organisasjonen, en dynamikk som fanges opp av det som er kalt “strømningsperspektivet” hos March og Olsen (1978). Det å få i gang en innovasjonsprosess dreier seg i stor grad om å se åpninger eller skape åpninger for nye ideer. PÅDRIVERE OG SAMARBEID Pådrivere blir av flere holdt fram som viktige aktører når innovasjonen skal gjennomføres (se f.eks. Bason 2007). Våre case-studier viser at de ikke jobber aleine, men at det er svært viktig å ha et team rundt pådriverne som støtter opp og gjør sin del av jobben. Slike team kan være organisert som en prosjektgruppe med prosjektleder, eller som mer eller mindre faste arbeidsgrupper der deltakelsen og koordineringen inngår som en del av de ordinære arbeidsoppgavene. 267
Page 1: 4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE
Page 5 and 6: tillit dels har vært en del av gru

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?