4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER

More documents

Recommendations

Info

”MELLOMROMSKOMPETANSE” Det vi har kalt ”mellomromskompetanse” beskriver både evnen til å se problemene, mulighetene og skape nye løsninger i de mellomrommene som finnes mellom de eksisterende tjenestetilbudene. Analysen er hittil ikke så omfattende at vi har hatt mulighet til å dekomponere denne for om mulig å si noe mer generelt om de enkelte bestanddelene. ”Mellomromskompetanse” er både kunnskap om selve innholdet i de kommunale tjenestene og om de organisasjonsstrukturene som omgir dem. LEDERSKAP PÅ FLERE NIVÅER Betydningen av lederskap trer tydelig fram i undersøkelsen. På den administrative siden ser vi at både mellomledere og toppledere er viktige initiativtakere. Mellomledernes nærhet til brukerne kommer særlig tydelig fram. Denne nærheten kan være av ulike slag, som ferske erfaringer fra førstelinjetjeneste eller mye kontakt med velgere, og medvirker både til at de ser problemer og har klare oppfatninger om løsningen. Den politiske toppledelsen er i enkelte tilfeller opphavet til ideen, og i gjennomføringen av innovasjonen støtter de opp om prosessen. POLITISK STØTTE OG ”INNSALG” Politikernes rolle i gjennomføringen av innovasjonene er særlig viktig i de tilfellene der innovasjonsprosessen møter politisk motstand. Her har særlig en del av ordførerne i case-studiene gjort en viktig jobb med å ”selge inn” innovasjonen i de politiske organene. En annen form for medvrikning er at de sørger for støtte i faser der prosessen kan se ut til å stå i stampe. Ordførernes involvering skjer dels ved å aktivere advokatrollen og dels ved å tre inn i managerrollen (Larsen 2001). RISIKOVILJE OG TILLIT Alle innovasjoner inneholder et element av risiko. Det kan gå galt og da har en kastet bort tid, penger, faglig og politisk prestisje og kanskje skadet innovasjonsvilligheten i kommunen med tanke på seinere ideer. Vi har ikke analysert risikoen ved de enkelte innovasjonene, men kan identifisere elementer av flere typer i de fleste av dem. Vi påpeker også at vilje og evne til å ta risiko henger nøye sammen med graden av tillit. Tillit er en strategi for mestring av risiko. Den skapes gjennom samhandling og ved at det bygges relasjoner mellom ulike aktører, samt gjennom formelle strukturer. Erfaringene viser at 268
tillit dels har vært en del av grunnlaget for å gå inn i innovasjonsprosessene, og dels har blitt utviklet og forsterket gjennom dem. MER INNOVATIVE <strong>KOMMUNER</strong>? Spørsmålet om det kan skapes en mer innovativ kultur i norske kommuner, kan ikke analysen gi et entydig svar på. Analysen avdekker likevel en del faktorer som kan være viktige, men som det samtidig knytter seg visse dilemma til. En slik faktor er å sørge for god kommunikasjon mellom nivåene i kommunen. Ledelsens betydning kan styrkes både gjennom å vurdere videre fullmakter og større handlingsrom til mellomledere og ved at toppledere involveres med tanke på å løfte innovasjonsideer opp på et strategisk nivå. Videre er det god grunn til å anta at ansatte, også utenom ledernivå, og brukere kan spille en større rolle i innovasjonene enn det vi har observert. Samarbeid, internt så vel som med eksterne aktører fra frivillige organisasjoner, næringsliv og forskning er også et element som ser ut til å være viktig, både med hensyn til å generere ideer og i gjennomføringen. Mange kommuner har lange tradisjoner for samarbeid med så vel andre kommuner som andre aktører, ettersom dette har vært et sentralt element i den kommunale tradisjonen for nærings- og samfunnsutvikling i flere tiår. NYE SPØRSMÅL Med utgangspunkt i denne undersøkelsen, og sammenholdt med annen forskning på kommunale innovasjoner, kan en peke på flere spørsmål som det vil være nyttig å arbeide videre med. Mye av den nordiske forskningen om dette temaet handler om innovasjonsprosesser. Atskillig mindre dreier seg om merverdien som prosessene skaper. Videre er det lite kunnskap om hvordan innovasjoner som gjennomføres i en kommune, spres til andre kommuner. Videre gir verken denne eller andre undersøkelser svar på om og hvordan kommunene sorterer ut ideer og forsøk som ikke fører fram – exnovation – og hvordan dette handteres i organisasjonen. Det vil også være interessant å undersøke forholdet mellom utvikling og innovasjon nærmere. Den nordiske litteraturen om kommunale innovasjoner avspeiler ulike grenseoppganger mellom disse to begrepene. Kanskje er det et uttrykk for forskjeller mellom landene når det gjelder kultur for innovasjon i kommunene? 269
Page 1 and 2: 4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE
Page 3: harmonerer våre funn med de sukses

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?