Veterinærvesenet 1959

13
15 . Mastitis.
I 1934 ble det her i landet lagt opp en plan for bekjempelse av meget tapbringende
husdyrsjukdommer. Blant disse var mastitis hos storfe.
I de første år gikk hele den disponible bevilgning med til bekjempelse av
tuberkulose og brucellose og det var først i 1940 at staten kunne ta fatt på dette
arbeid. Allerede i 1938 var det satt i gang et privat mastittlaboratorium som
ble finansiert av Norske Melkeprodusenters landsforbund.
Statens mastitislaboratorium tok i første omgang sikte på ved forsøk å
klarlegge mulighetene for å bekjempe sjukdommen på bred basis. Arbeidet ble
etter hvert utvidet først ved et laboratorium i Stavanger og i 1946 overtok
staten det private laboratorium i Oslo. Senere har en fått laboratorier i Kristiansand
S., Haugesund, Bergen, Trondheim, hvor staten overtok et laboratorium
som ble drevet av Trøndelag Melkesentral, Molde, Harstad, Tromso,
Hamar og Skien slik at en nå har i alt 11 laboratorier i drift. Bekjempelsen drives
etter de foreløpige retningslinjer som ble trukket opp i 1948. Det er meningen
etter hvert som en får mer erfaring å modifisere disse retningslinjer og søke å
komme fram til en mer permanent ordning.
Tabellen på side 14 viser resultatene pr. 31. desember 1959.
Som det framgår av tabellen er 63 603 besetninger undersøkt og det ble
påvist smittede dyr i 22 469 besetninger eller 35,3 ()./0 av de undersøkte besetninger.
I de 22 469 smittede besetninger som hittil er påvist var det 166 070 dyr
og av disse ble det påvist mastitis i 42 624 dyr eller 25,7 % ved første undersøkelse.
Ved siste undersøkelse som ble foretatt var reaksjonsprosenten 11,2.
Av disse 22 469 besetninger var 16 602 besetninger (73,4 %) med 123 780 dyr
omprøvet. Av disse var 7 280 dyr positive, dvs. 5,9 %.
16. Årsberetning fra fylkesveterinærene f or 1959.
Fylkesveterinæren f or Sør- og Øst-Norge.
Embedsområdet omfatter de samme veterinærdistrikter som ved siste beretning.
Når en ser på embetsområdet under ett, har den veterinære betjening i
beretningsåret vært tilfredsstillende, selv om det ved enkelte anledninger har
vært vanskelig å skaffe veterinærer på kort varsel til å overta kortvarige vikariater.
Dette kan vanskelig tolkes dit hen at det er mangel på veterinær arbeidskraft,
men det er mer et uttrykk for at veterinæretaten er liten og at vi mangler
institusjoner som kan nyttiggjøre seg en viss reserve av personell som igjen
kan frigjøres ved aktuelle behov.
Midt i beretningsåret ble den nye lov om slakterier, kjøttindustri og offentlig
kjøttkontroll m v. av 12. april 1957 satt i verk. Dette har naturlig medført
en betydelig aktivitet når det gjelder veiledning og kontroll med nyanlegg av
slakterier og med tilsyn av eldre anlegg som er modne for modernisering i henhold
til kravene i den nye loven med tilhørende instrukser og forskrifter. Kjøttkontrolloven
blir obligatorisk i en rekke nye områder både på Sør- og Østlandet.
I en viss utstrekning har en stimulert til et utstrakt interkommunalt samarbeid
ved løsningen av en innføring av kjøttkontrollen. Både av økonomiske
og arbeidsmessige grunner blir et slikt samarbeid gunstig hvor det gjelder mindre
kommunale enheter med god innbyrdes kommunikasjon og hvor ofte den
ene kommune allerede på forhånd har et godt utbygget kontrollapparat med
2