Veterinærvesenet 1959

24
reagerte tydelig på de utførte tuberkulinprøver. Ved den foretatte miljøundersøkelse
innen et større område fantes ikke reagenter utenom de 2 nevnte besetninger.
Dels fordi nedslakting av tuberkuløse besetninger nærmest er en frivillig
sak, dels fordi den offentlige erstatning ved slik nedslakting er så liten, oppsto
det visse vanskeligheter med å få sanert de tuberkuløse besetninger så hurtig
som ønskelig. Først ut på høsten 1959 lyktes det omsider å få eieren av den
siste besetningen til å gå med på hel nedslakting. Så langt det ble anledning
til å foreta nærmere undersøkelser, ble det påvist begrensede tuberkuløse prosesser
i organer fra de fleste av dyrene. Dette gjaldt tildels også sauene. Tilfellene
viser at når det gjelder denne sjukdom kan man fremdeles risikere
skjulte smittekilder særlig i aysides områder, og det bekrefter at det bare er
gjennom en effektiv kjøttkontroll at man har mulighet for å spore opp alle
tilfellene.
Fjorfetuberkulose har vært påvist ved kjøttkontrollen i Narvik i noen svineslakt
fra en s.k. fleskefabrikk i Bardu. Bedriften har en bestand på rundt 400
slaktegriser. Det blir kjøpt inn smågriser sydfra. F6ret er for en stor del avfall
fra de nærliggende militæravdelinger. Det har hittil ikke vært mulig å få holdepunkter
for hvor smitten kommer fra.
Tuberkulose hos fjørfe har såvidt vites ikke vært påvist i Nord-Norge i
de senere år.
Ondartet katarrfeber forekommer i de fleste distrikter Fra Lofoten blir det
berettet om et par tilfeller med et noe uvanlig kronisk forløp. Det var på en
gård hvor hele besetningen for 6-7 år siden gikk ut p. gr. a. samme sjukdom.
Distriktsveterinæren er inne på tanken at det i besetningen muligens kan ha
utviklet seg en relativ immunitet mot katarrfeber.
Ringorm synes å opptre med bare få og spredte tilfeller i Nord-Norge. Og
når det gjelder flere av de rapporterte tilfeller blir det hevdet at smitten har
fulgt med dyr innkjøpt sydfra.
Enzootisk mage -tarmbetennelse. hos storfe opptrådte i mange distrikter i
Troms utover ettersommeren og høsten. Smitten spredte seg meget hurtig og
det gikk hardt utover melkeytelsen. I Finnsnes-distriktet krevde farsotten også
noen dødsfall.
Jurbetennelse og spenelidelser utgjør i mange distrikter hovedtyngden av
praksisen. Når det gjelder den smittsomme streptokokkmastitt, viser meieriene
økt interesse for bekjempelsen. Antall uttatte speneprøver har øket ved begge
mastitislaboratoriene. Men det er nå meningen i større utstrekning å gå inn
for samlemelkeprøver ved meieriene for på en raskere måte å få en grov oversikt
over smitteutbredelsen i de forskjellige områder.
Når det gjelder de andre mastitter som dominerer både i antall og betydning
i denne landsdel sett under ett, blir de medvirkende miljøfaktorer som
hygiene og fjøsinnredning viet nærmere omtale av flere veterinærer. Det er
også hevdet at arvelige anlegg, dvs , disposisjon for eller resistens mot jurinfeksjoner
burde ofres større oppmerksomhet i avlsarbeidet. Av veterinærer i Finnmark
blir det hevdet at de gamle — mere primitive saueslag synes langt mere
motstandsdyktige mot jurbetennelse enn mere foredlede raser.