Norges fiskerier 1947 - SSB

45
forsøk med stående redskap ble helt utelukket. De par forsok som ble
gjort med torskegarn ga i forhold til de utsatte bruk bra fangster, men
faren for tap av redskapene var for stor, så videre drift ble innstillet.
I slutten av februar dabbet drivgarnfisket på Storholmfeltet av,
og det ble atter satt ut torskegarn, men som sedvanlig ph denne tid
ble fangstene mest små og ujevne. Alt tydet på at fisken gikk hut i
sjøen, og ikke søkte bunn.
I uken 2.-8. mars ble fisket sterkt hindret av vestavind og et
usedvanlig snøfall, men dette var kun forbigående, og under hele fisket
fortsatte det enestående godvær.
Da anskaffelse og midler til reparasjon av redskapene var noe
lettere i år var de fleste storre motorfarkoster bedre rustet for deltakelse
i lofotfisket ; hvor Haramsbåtene ved deltakelse alltid har hevdet seg
godt. Tilslutningen i år herfra ble storre enn i tidligere år, herved ble
deltakelsen i hjemmefisket mindre, liksom også utrustningen av redskaper
hos disse var minimal. I hele mars måned var detingen fisketyngde
til stede. Det må nærmest betegnes som et rangel, for i slutten av
måneden å dabbe helt av.
De enkelte forsøk som ble gjort med linebruk ga også et mindre
tilfredsstillende resultat.
Omenn årets fiskekvantum ble betydelig mindre enn i foregående
år, må dette dog vesentlig tilskrives den usedvanlig slappe deltakelse,
liksom også en vesentlig del av fangsten i år ble levert i andre distrikter.
Ved avslutning av denne min 25. beretning som oppsynsbetjent i
Ulla distrikt, kan jeg ikke unnlate å gi fiskerne i distriktet min varmeste
anerkjennelse for deres lojalitet mot lov og vedtekter. Siden innvilgelse
av dispensasjon for Ulla fra § 25 i Møreloven har her kun forekommet
ubetydelig påtale av forseelser.
Likeså takker jeg fiskere og foresatte for godt samarbeid, vennskap
og velvilje i disse år.
OnaBiornsund: Forsøksfiske begynte allerede i forste halvdel av
januar. Fangstene varierte fra 2-300 til 1000 kg torsk og sei på båten.
Da oppsynet ble satt den 3. februar hadde fisket slappet noe av.
Utover- i februar ble forsøkt med garn og snore, fangstene var
små og varierte fra 50 til 6-700 kg torsk og sei på båten.
I siste halvdelen av februar ble fangstene på snøre bedre, opptil
1000 kg på båten. Torskefloen, som var på innsig til kysten, gikk oppe
i sjøen, så det ble ikke noen større fangster i februar på garn.
I begynnelsen av mars bedret fisket seg på garn. Den 6. mars
fikk således 3 båter 850-2.100-3.600 kg torsk ved Onaroren. Det
ble da satt fullt bruk av garnbåtene. Sildegarnsdriverne skiftet da
også bruk og satte ut torskegarn.
Fisket var til 10. mars begunstiget med det beste bruksvær, men
da ble det en ukes tid bare delvis bruksvær med sterke stromsetninger,
som satte garnene sammen i vaser. Dette bevirket en del garntap.
9 båter sluttet da fisket her og reiste til Lofoten for å fortsette fisket der.
I den folgende tid bedret været seg, og fisket ga et noenlunde bra
utbytte for de garnbåtene som brukte på vestsiden av Onaroren. For
de som brukte på østsiden av roren var fisket mer ujevnt. Fisken gikk
i år nemlig ikke så langt inn ph fiskebankene som i de to foregående
år. For line var fisket mislykket.