Emmaus friområde - Stavanger kommune

stavanger.kommune.no

Emmaus friområde - Stavanger kommune

1

Emmaus friområde

Disposisjonsplan

Forslag - juni 2012


INNHOLD

2

INNHOLDSFORTEGNELSE:

Innledning - bakgrunn for planen og områdeavgrensing 3

Sammendrag og oppfølging 4

Planstatus 6

Brukermedvirkning 10

DEL 1: HISTORIE, REGISTRERING OG

UTVIKLING

Historien til området 13

Terreng 15

Naturmangfold 16

Turveger, adkomster og parkeringsplasser 17

Rekreasjon og opplevelse 19

Bebyggelse 21

DEL 2: DISPOSISJONSPLAN

Vurdering av ulike tema og tiltak 24

Disposisjonsplan 26

Områdebeskrivelse 27

Kilder og vedlegg 34


INNLEDNING - BAKGRUNN FOR PLANEN OG OMRÅDEAVGRENSNING

3

BAKGRUNN FOR PLANEN

OMRÅDEAVGRENSING

REGULERING TIL FRIOMRÅDE

Emmauseiendommen på Storhaug ble i 2010 regulert til

friområde, samt noe bolig og offentlig bebyggelse. Stavanger

kommune kjøpte området av Bethaniastiftelsen som hadde eid

det i mange år. Reguleringssaken var en lang prosess og skapte

stort engasjement blant beboerne på Storhaug som ville ha

området mest mulig grønt.

Kartet til venstre under viser plassering av Emmausområdet i byen, kartet til høyre viser plangrense.

Eiendommen har vært drevet som barnehjem i mange år, og

har en broket historie. De fleste byggene som står igjen etter

barnehjemsdrifta skal rives.

HVORFOR DISPOSISJONSPLAN?

Stavanger kommune ved Park og vei eier friområder og parker i

byen, og har ansvar for utvikling og drift av områdene.

Disposisjonsplanen skal beskrive rammer for utvikling og

bevaring av friområdet.

I tillegg til selve Emmaustomta er det tatt med omkringliggende

friområder for å se området i en større sammenheng.

Emmaus friområde ligger sørøst i Storhaug bydel. Rød

sirkel viser plassering.

Kartet viser planens utstrekning, rød linje. Områder markert med grønt er regulert til

friområde og park og eies av kommunen.Hvitt område nord for sykehjemmet viser ny

sykehjemstomt.


SAMMENDRAG OG OPPFØLGING

4

SAMMENDRAG

VISJON

Emmaus friområde skal være et attraktivt rekreasjons- og

aktivitetsområde for innbyggerene i Storhaug bydel og byen

generelt.

HOVEDGREP I PLANEN

Planen setter rammer for utvikling og bevaring av

Emmausområdet. Friområdet vil bli utviklet over tid ettersom

behov, ønsker og midler kommer. Hovegrepet er å bevare

naturkvalitetene i området, men samtidig legge til rette for økt

og variert bruk og bedre tilgjengelighet.

kommer til over tid og planen må ikke være så spesifikk at nye

typer av anlegg ikke kan vurderes innenfor området. Den skal

være hjelp til fremtidig forvaltning og utvikling av området.

Disposisjonsplanen må følges opp med forvaltning

og opparbeidelsesplaner etter hvert som området skal utvikles.

MÅL FOR PLANEN

• Det ferdige resultatet skal gi rammer for videre etappevis

utvikling av området.

• Planen/ analysen skal synliggjøre tiltak og tilrettelegging som

bydelen trenger og ønsker, og områder som det eventuelt er

ønskelig å skjerme for inngrep og spesielle typer tiltak.

• Planen skal signalisere en prioritering av de ønskede tiltakene

for området

• Planen vil ligge til grunn for en videre detaljplanlegging

delområder og tiltak.

Planen er ikke uttømmende når det gjelder type anlegg og tiltak

som skal tilrettelegges, men gir rammer for hvilke type inngrep og

tiltak som kan gjøres hvor. Nye trender og aktiviteter

Emmaus sett fra det høyeste punktet i området, “fjellet” Talaren/Preikestolen/Rosefjellet.

Bilder som er brukt i planen er tatt av Stavanger kommune, med mindre annet er oppgitt.


SAMMENDRAG OG OPPFØLGING

5

OPPFØLGING

PRIORITERING AV TILTAK

Under følger opplisting av tiltak i prioritert rekkefølge.

Gjennomføring krever at det blir satt midler til disposisjon.

1. Turveger

Turveg fra Rasmus Risas gate forbi sykehjemmet ned til

Emmausstranda prioriteres.

2. Toalett

Det bør prioriteres midler til etablering av toalett i forbindelse

med Emmausstranda. Det kan vurderes lagerfunksjon sammen

med toalettbygget.

3. Benker og bord

Det bør settes opp flere benker og bord i området, særlig i

forbindelse med de sentrale gresslettene.

4. Gapahuk

Gapahuk kan etableres ovenfor stranda med naustet.

5. Griller og søppelhåndtering

Det må finnes fram til en hensiktsmessig håndtering av søppel,

herunder håndtering av engangsgriller. Faste griller i området

kan hjelpe på forsøplingsproblematikk.

7. Opparbeiding av det sentrale området

Situasjonen ved det våte området sentralt på Emmaus bør løses

enten ved etablering av en dam eller ved at området dreneres. Ved

utbygging av sykehjemmet er dette spesielt viktig. Ved

riving av bygg bør det lages planer for disponering av områdene

rundt.

8. Aktiviteter i skogsområdene

Hinderløyper, klatrelek o.l. kan etableres i skogsområdene.

Ved gjennomføring av tiltak må det tas spesielt hensyn til

naturverdiene.

Skjøtsel

Det må lages skjøtselsplaner for forvaltning av området, i tråd med

planens føringer for utvikling og bevaring.

RIVING AV BYGG

Da området ble omregulert i 2010 besluttet en at alle byggene

unntatt to skal rives, Rasmus Risas gate 13 (Litle Bethania) og

Rasmus Risas gate 33. Ved Litle Bethania skal det på sikt bygges

en barnehage (bygget ligger utenfor planområdet for disposisjonsplanen).

I området som er regulert til friområde ligger det 6 bygg som skal

rives. Riving av 4 bygg øst i friområdet er forutsatt gjennomført i

første halvdel av 2013. Bygg som ligger i området som er avsatt

til utvidelse av sykehjemmet (Rasmus Risas gate 23 og 23b)

vurderes revet på et senere tidspunkt, det samme gjelder bygget i

friområdet på høyden ved akebakken (nr. 21). Rasmus Risas gate

31 blir revet i forbindelse med utbygging av felt B1 og kvartalslekeplass.

BRUK AV RASMUS RISAS GATE 33

Rasmus Risas gate 33 skal bevares/restaureres og kan benyttes

som forsamlingslokale/bevertning. Huset skal kunne disponeres

av ulike lag/organisasjoner. Dette kan organiseres med

tidsbegrensa avtaler. Storhaug Frivillighetssentral vurderes som

en aktuell leietaker.

6. Baderampe

Baderampe ved Emmausstranda vil øke tilgjengeligheten for

bevegelseshemmede.


PLANSTATUS

6

AKTUELT LOVVERK

Plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven legger føringer

for hensyn som må tas ved planlegging og tiltak i

Emmausområdet.

PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Lovens formål er å “fremme bærekraftig utvikling til beste for

den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Det skal

legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø

og samfunn skal beskrives“. Tiltak etter loven er blant annet

oppføring og rivning av bygg, større terrenginngrep, bruk av

areal som vil være i strid med arealformålet, planbestemmelser

og hensynsoner. Hensyn til barn og unges oppvekstvilkår og

estetisk utforming av omgivelsene, samt prinsippet om

universell utforming skal ivaretas i planleggingen etter plan og

bygningsloven.

NATURMANGFOLDLOVEN

Lovens formål er at naturen med dens biologiske,

landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske

prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at

den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og

trivsel, nå og i fremtiden. Emmausområdet ligger i en tett

befolket by, hvor behovet for natur- og rekreasjonsområder er

stort. Vurdering av biologisk mangfold er gjort under

delområdene i planen.

EKSISTERENDE PLANER

Det foreligger planer som gir føringer for utvikling av

Emmausområdet, både overordnede planer og reguleringsplaner.

KOMMUNDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK

AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE 2010 - 2022

Her fremkommer følgende om folkehelse: Punkt 3.2.1

De grønne områdenes funksjon, innhold og størrelse. I et folkehelseperspektiv

er det viktig å tilrettelegge arealer på en slik måte

at folk kommer seg mer ut og blir mer aktive. Areal for rekreasjon

bør være lett tilgjengelige fra der folk bor.

KOMMUNEDELPLANEN ANGIR FØLGENDE

MÅL/RETNINGSLINJER FOR NATURMANGFOLD

Punkt 5.2 Biologisk mangfold

Det skal arbeides kontinuerlig med tiltak for å sikre og utvikle

det biologiske mangfoldet i Stavanger kommune. Stavanger skal

følge opp den nasjonale målsettingen om å stanse tapet av

mangfold innen 2010.

Gjeldende reguleringsplaner per mai 2012. Planområdet for

disposisjonsplanen er vist med rød linje.

GJELDENDE REGULERINGSPLANER

Flere reguleringsplaner gjelder for ulike deler av området. Noen

er gamle, mens den siste er vedtatt i 2010. Det pågår også arbeid

med detaljregulering av felt B1, området sør før Rosefjellet/Talaren

der låven ligger i dag, til boliger.

PLAN 2266. REGULERINGSPLAN FOR ROSENDAL

SYKEHJEM, EMMAUS

Plankartet på neste side viser reguleringsplanen som ble vedtatt

i 2010 der Emmausområdet ble regulert til friområde, bolig og

offentlig formål.

Reguleringsbestemmelser

§ 1 Formål

Formålet med reguleringsplanen er å utvide friområde, legge til

rette for en utvidelse av sykehjemmet, etablering av en permanent

offentlig barnehage, samt boligbebyggelse. En

barnehjemsbolig bevares, dette reguleres til offentlig formål.

§ 2 Plankrav

§ 2.1 Bebyggelsesplan

Før det gis rammetillatelse, eller tillatelse om tiltak innenfor

byggeområdet – boliger B1 og sykehjem O2 skal det foreligge

godkjent bebyggelsesplan i målestokk for hele byggeområdet. For

barnehage (O1) kreves det ikke bebyggelsesplan.

§2.2 Opparbeidelsesplan

Hele området skal opparbeides etter en opparbeidelsesplan i 1:200

som omfatter alle aktuelle områdene som skal bygges ut. Ved

etappevis utbygging skal planen vise arealer som naturlig

inngår i, eller grenser til, området som skal bebygges. Friområdet

skal planlegges samlet for å sikre variert aktivitet og bruk av

området. Opparbeidelsesplanen skal vise renovasjonsløsninger,

høyder på terreng, beplantning, forstøtningsmurer, kjørearealer,

parkering og sykkelparkering, trapper og ramper, belysning,

gatemøblering og skilting, samt redegjøre for materialbruk på

gangveier og plasser. Opparbeidelsesplanen skal godkjennes av


PLANSTATUS

7

vei, park og idrett før byggingen starter.

§ 2.3 Kvalitetsprogram

For påbygg til sykehjem (O2) og boligbebyggelsen (B1) skal det

utarbeides et kvalitetsprogram iht. gjeldende Kommuneplanens

arealdel.

§ 3 Rekkefølgetiltak

§ 3.1 Rasmus Risas gate, fortau i Sandnesgata og opphøyde

gangfelt i Rasmus Risas gate skal være opparbeidet som vist på

plankart med allé og opphøyde gangfelt, før det gis

brukstillatelse innenfor planområdet. Fortau fra krysset Rosenli/

Sandnesgata til langs eiendommen gnr/ bnr 54/705 skal opparbeides

som regulert, slik at det blir et sammenhengende fortau,

før det gis brukstillatelse innenfor planområdet. Sandnesgata -

Emmausveg skal opparbeides med opphøyde gangfelt , før det

gis brukstillatelse innenfor planområdet

§ 3.2 Offentlige turveger

Før det gis brukstillatelse innenfor planområdet skal turvegen

som går mellom P2 og P3 etableres helt ned til eksisterende

turveg langs sjøen. Turvegen skal være dimensjonert for nød- og

nytte kjøretøy fram til Rasmus Risas gate 33. Det skal også

etableres en turveg fra enden på Rasmus Risas gate ved s

ykehjemmet, og helt ned til eksisterende turveg langs sjøen.

Turvegene skal opparbeides med grus, og etter prinsippene for

universell utforming.

§ 3.3 Bygninger som forutsettes revet

Bygninger som er avmerket med et kryss på plankartet skal

rives. Bygningene skal være revet før det gis brukstillatelse

innenfor planområdet.

§ 3.4 Parkering til barnehagen og sykehjem

Før det kan gis brukstillatelse for barnehagen (O1), skal

parkeringsplassene og snuhammer innenfor parkeringsfeltet vest

for barnehagen være ferdig opparbeidet. Før det kan gis

brukstillatelse for utvidelse av sykehjem (O2) skal

parkeringsplassene med snuhammer innenfor parkeringsfeltet

øst for eksisterende sykehjem være ferdig opparbeidet.

§ 3.5 Opparbeidelse av kvartalslekeplass

Kvartalslekeplass skal være ferdig opparbeidet iht. godkjent

utomhusplan før det gis brukstillatelse for felt B1.

§ 3.6 Anleggstrafikk

Før igangsettingstillatelse for tiltak kan gis, skal det foreligge

godkjent plan for anleggstrafikk og annen trafikk i og utenfor

planområdet i anleggsperioden. Planen skal vise hvordan

trafikksikkerheten for gående/syklende er ivaretatt, og eventuelt

avbøtende tiltak beskrives. Avbøtende tiltak skal være etablert før

bygging igangsettes.

§ 3.7 Forurenset grunn

Før det gis brukstillatelse for barnehagen (O1) skal det

gjennomføres miljøtekniske grunnundersøkelser. iht. SFTs

veileder TA-2261/2007 ”Veileder for undersøkelse av


PLANSTATUS

8

jordforurensning i nye barnehager”.

§ 4 Fellesbestemmelser

§ 4.1 Vegetasjon og steingarder

Verdifulle trær, karakteristisk vegetasjon (frukthage øst for

Rasmus Risas gt. 33) og steingarder skal søkes bevart og gis

nødvendig beskyttelse i anleggsperioden. Disse skal vises på

opparbeidelsesplan ved plassering av ny bebyggelse.

Eksisterende allé langs Rasmus Risas gate skal søkes bevart

ved utvidelse av vegen. Hvis ikke dette lar seg gjøre, skal denne

reetableres. Alleen skal etableres fra krysset i Rosenli og fram

til eksisterende allé ved sykehjemmet. Alleen skal opparbeides i

samsvar med illustrasjonsplan datert 14.04.10. Steingarden vest

for barnehagen skal flyttes som følge av utvidelse av vegen (se

plankart). Terrenginngrep som følge av ny bebyggelse, eller som

følge av riving av bygg skal tilsås og beplantes.

§ 4.2 Energi/ miljø

Energiløsninger skal være enkle, robuste og med lang levetid,

Bygningene skal tilrettelegges for lavt energiforbruk. Alle nye

bygg innenfor planen skal minimum tilfredsstille energiklasse B

(lavenergibygg). Tre skal inngå som et hovedmaterial og

vurderes i hovedkonstruksjon, overflater, detaljer og øvrige

komponenter. Det skal benyttes færrest mulig miljøbelastende

og helseskadelige tilsetningstoffer. Alle nye bygninger skal

radonsikres.

§ 5 Byggeområde –boliger (felt B1)

§ 5.1 Plassering og høyder

Bebyggelsen skal plasseres innenfor de viste byggegrensene

og med den utnyttelse som er vist på plankartet. Bebyggelsens

høyde beregnes i forhold til ferdig planert terreng. Høyden skal

ikke

overstige 7 meter for 2 etasjes bygg og 10 meter for 3 etasjes

bygg.

Bebyggelsen skal plasseres innenfor viste byggegrenser, men

må sikre fjellet/bergkollen. Det skal bygges maks 3 etasjer.

§ 5.2 Parkering

Parkeringsareal skal plasseres under eller delvis under terreng

og skal ikke regnes med i grad av utnytting. Det skal etableres 1

parkeringsplass og 2 sykkelparkeringsplasser per leilighet.

Gjesteparkering skal etableres i tillegg, og utgjøre 15% av de totale

antall parkeringsplasser i feltet.

§ 5.3 Boliger

Boligene skal ha et bruksareal på minimum 120 m2 - BRA.

Boligene skal ha høy arkitektonisk kvalitet og være tosidig belyst.

Nettstasjonen innenfor feltet B1 skal sikres adkomst. Maks antall

boliger for felt B1 er 25 stk.

§ 5.4 Adkomst

Adkomster til B1 er vist på plankart.

§ 6 Byggeområde –barnehage (O1)

§ 6.1 Arealbruk

Området skal benyttes til barnehage med tilhørende anlegg.

§ 6.2 Bruk av uteareal

Barnehagens uteområde skal opparbeides med sikte på motorisk og

sosial utvikling og skal være inkluderende for alle, jfr. prinsippene

om universell utforming. Utearealet skal være tilpasset småog

storbarnsavdeling. Ved utforming av utearealene skal det legges

vekt på vegetasjon, belegning og konstruksjoner med robust

karakter, med høy tåleevne i forhold til slitasje.

§6.3 Grad av utnytting

Bebyggelsen skal ha maksimum den utnyttelse som er vist på

plankartet. Eksisterende verneverdig bygg inngår i beregning av

utnyttelse. Barnehagen skal tilpasses det verneverdige bygget i nr.

13 i arkitektur og materialvalg.

§ 6.4 Byggegrenser

Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrensene som vist på

plankart. Frittliggende boder med en samlet størrelse på inntil 65

m2 BRA tillates plassert utenfor byggegrensen.

§6.5 Høyder og utforming

Det tillates bebyggelse på inntil to etasjer med maksimal

gesimshøyde på inntil 8 meter målt fra gjennomsnittlig terreng.

Bebyggelsen skal gis utforming med god tilpasning til tomten og

verneverdig bygg. Bygningens hovedetasje skal ha trinnfri adkomst

og inngang.

§6.6 Adkomst

Gangadkomst til barnehagen skal være dimensjonert for nød- og

nyttekjøretøyer.

§ 7 Offentlige trafikkområder

§ 7.1 Skiltplan

Veganlegget, herunder kjøreveg, gangveg og parkeringsplasser

skal opparbeides med den inndeling i kjøre- og gangareal som er

vist på plankartet. Det skal utarbeides skiltplan. Ved avkjørsler

skal det etableres nedsenket kantstein. Kryssing av veg skal

etableres som opphøyde gangfelt.

§ 7.2 Annen veggrunn

Annen veggrunn skal nyttes til skjæringer, fyllinger og grøfter.

Arealene skal tilsåes og beplantes.

§ 7.3 Parkering og snuplass for barnehage

Adkomst til parkeringsplassen og snuhammer vest for

barnehagen skal være envegskjørt, med innkjøring i nord og

utkjøring i sør.

§ 8 Friområder (L1, P1, P2, P3, P4 og P5)

§ 8.1 Bruk

Området skal benyttes til park, turveg og lekeplass. Det skal

legges til rette for ulike aktiviteter for alle aldersgrupper. På L1

skal det være en ballplass. Innenfor P1 skal eksisterende

vegetasjon bevares og området skal tilrettelegges for naturlek.

Kvartalslekeplassen i P3 skal være på minimum 1,5 dekar.

Kvartalslekeplassen skal opparbeides med varierte aktiviteter

tilpasset brukere med ulike funksjonsnivå, jf. T-5/99

Tilgjengelighet for alle. Naturlig terreng skal bevares.

§ 8.2 Bygninger

I området kan mindre bygg og anlegg som er nødvendig for

områdets tiltenkte bruk oppføres etter godkjenning av kommunen.

§ 8.3 Turveger og stier

Det skal opparbeides turveger i friområdene som vist på

plankartet. Turvegene skal opparbeides med grusdekke og utformes

etter prinsippene for universell utforming. Det skal også

opparbeides stier gjennom B1 og gjennom P2 (stiplet på plankart),

disse skal vises i detaljplan og være offentlig tilgjengelige.


PLANSTATUS

9

§ 8.4 Vegetasjon

Området skal beplantes med vegetasjon som ikke fremkaller

allergiske reaksjoner.

§ 9 Spesialområder

§ 9.1 Bevaring av kulturmiljø

Riving av bygninger (Rasmus Risas gate 13 og 33), som er

regulert til bevaring av kulturmiljøtillates ikke.

§ 9.2 Byggearbeider innenfor bevaring av kulturmiljø, Rasmus

Risas gate 13. Barnehage (O1)

Bygget tillates ikke revet eller påbygd. Alle byggearbeider som

berører bygningers utseende, herunder taktekking, skal

byggemeldes, og det skal som grunnlag for behandling

redegjøres for nødvendigheten av tiltakene, og beskrives

hvordan endringen forholder seg til bygningenes opprinnelige

stiluttrykk og utseende. Forhold til nabobebyggelse skal framgå

av situasjonsplan og fasadeoppriss. Alle byggesaker skal

forelegges byantikvaren til uttalelse.

§ 9.3 Barnehjemsbolig, Rasmus Risas gate 33

Bygget tillates ikke revet. Bygget skal restaureres og

rehabiliteres i tråd med byantikvarens anbefalinger. Bygningen

kan utbedres, moderniseres og ombygges forutsatt at

eksisterende eksteriør med hensyn til målestokk, form,

detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt. Et hvert

søknadspliktig tiltak skal godkjennes av byantikvaren. Frukthagen

øst for bygget skal bevares.

kjeller. Areal under terreng skal ikke regnes med i grad av

utnytting. Takoppbygg tillates for ventilasjonsjakter og heis.

§ 11.2 Parkering

Det skal etableres 30 sykkel- parkeringsplasser. Ansatteparkering

skal etableres på parkeringsplass ved eksisterende sykehjem.

§ 11.3 Utforming

Sykehjemmet skal bygges sammen med eksisterende sykehjem i

sør i første etasje. Ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende

sykehjem; når det gjelder volumer, materialbruk og farger.

§ 11.4 Adkomst

Adkomst til nytt sykehjem skal etableres som sambruk med

adlomst til eksisterende sykehjem.

§ 11.5 Friområder og uterom

Friområdene og uterom nær sykehjemmet skal spesielt

tilrettelegges med tanke på bevegelseshemmede.

§ 12 Kombinert formål

Bygget reguleres til kombinert formål: Til almennyttig bebyggelse,

- forsamlingslokale / bevertning.

§ 9.4 Frisiktsoner

I områdene skal det være fri sikt i en høyde fra 0,5 til 3,0 meter

over tilstøtende vegbaner. Høytstammede trær kan tillates.

§ 11 Sykehjem (O2)

Området O2 opparbeides foreløpig som friområde.

§ 11.1 Plassering og høyder

Bebyggelsen skal plasseres innenfor de viste byggegrensene og

med maksimalt den utnyttelse som er vist på plankartet.

Bebyggelsens høyde beregnes i forhold til ferdig planert

terreng mot Rasmus Risasgate. Høyden skal ikke overstige 8

meter for 2 etasjer og 12 meter for 3 etasjer. Det er tillatt med


BRUKERMEDVIRKNING

10

For å finne frem til hvilke opplevelser og aktiviteter friområdet

ved Emmaus skal gi innbyggeren på Storhaug og i Stavanger er

brukermedvirkning er en forutsetning.

Brukermedvirkning skal kartlegge ønsker og behov som brukere

har til området slik at disse i størst mulig grad kan innarbeides i

planen og ligge til grunn for fremtidig utvikling.

OPPSTARTSMØTE

Arbeidet med planen startet opp i mars 2012 med et

oppstartsmøte hvor flere brukergrupper var invitert.

Følgende lag foreninger og organisasjoner deltok:

- Storhaug frivillighetssentral

- Storhaug ungdom og fritid

- Rosenli B/L

- Storhaug bydelsutvalg

- Nylund Skole

- Rosendal sykehjem

- Emmaus barnehage

- Giljehagen beboerforening

- Varden KFUK-KFUM

Formålet med møtet var å finne retningen for arbeidet med

disposisjonsplanen og det ble gitt mange gode innspill.

ÅPENT MØTE

Det ble deretter avholdt et åpent brukermøte. Invitasjon ble

sendt til konkrete brukergrupper og annonsert i Stavanger

Aftenblad, Rogalands Avis og Storhaug Bydelsavis. I avisene

ble det også orientert om planoppstarten og oppfordret til å

komme med innspill.

Det har vært flere artikler i avisene i forbindelse med oppstarten av

prosjektet.

Rundt 60 personer møtte opp på det åpne brukermøte.

Rammer og idéer for planarbeidet ble presentert.

Det var gruppearbeid og felles diskusjon omkring ulike temaer.

OPPSUMMERING AV INNSPILL FRA OPP-

STARTSMØTET, ÅPENT MØTE OG SKRIFTLIGE

INNSPILL

Gjennom tilbakemelding i de to møtene og ved skriftlige

tilbakemeldinger, er det gitt innspill både fra enkeltpersoner, lag og

foreninger, og fra offentlige institusjoner.

OPPSUMMERING AV INNSPILLENE

Ut fra innspillene ser det ut til at brukerne i stor grad har de samme

ønsker for utviklingen av området.

Naturkvaliteter ønskes ivaretatt uten store inngrep eller anlegg som

vil endre vesentlig på opplevelsen av området. Behov for toaletter

og universelt tilgjengelig turvei til sjøen, samt lager for kajakk,

kano fiske- og aktivitetsutstyr med mer påpekes av flere.

Det er ønsker om fiskebrygge, stupebrett, oppholdsplasser med

gapahuk, benker og bord samt bål- og grillplasser og nok

søppelspann. Strendene foreslås bedret med rydding av stein

tilføring av sand.

Hinderbaner, beachvolleyballbane og en del andre aktivitetsanlegg

foreslås for å fremme aktivitet.

Ellers foreslås informasjonstiltak om stedes natur og historie,

ivaretaking av biologisk mangfold, etablering av blomsterenger,

oppsetting av fuglehus, humlekasser med mer.

Og det innkom mange innspill til bruk Rasmus Risas gate 33 som

skal bevares i friområdet.

FORSLAG OM TLRETTELEGGING

Under er innkomne forslag listet opp.

Fysisk aktivitet og lek

- Sammenhengende, universelt utformet, turveier helt ned til sjøen

- Slengtau og disser som i Trollskogen på Hundvåg,

- Stupebrett / tårn med ulike høyder

- Taubaner

- Balanseline

- Bolting av topptaufeste for klatring på Rosefjellet

- Beachvolleyballbane

- Rydding av stein og tilføring av sand på strendene

- Hus av piletre

- Hindeløype i naturmateriale

- Tilrettelegging av bading for bevegelseshemmede

- Opprustning av grusbane ved Ramsvik skole og gjøre banen

lysere

- Akebakke og terrengsykkeltrase (liten trase for barn)

- Klatrenett og trampoline

- Plen/ grasmark til lek, ballspill mm

Natur og naturopplevelse

- Ta vare på insekter, dyr og biologisk mangfold

- Bær og frukt til selvplukk


BRUKERMEDVIRKNING

11

- Balanse mellom fri og tilrettelagt natur

- Informasjon om natur og historie.

- Tilrettelegging av fiskeplass for bevegelseshemmede

- Tilrettelegging av fiskeplass for større grupper

- Etablering av blomstereng ved å slutte å klippe gress

- Oppsetting av humlekasser, hus til pinnsvin og fuglekasser

- Utsikt

Møteplasser og opphold

- Søppeldunker

- Gapahuker

- Grillhytter

- Bord og benker

- Flere grillplasser

- Store griller

- Kontainer for engangsgriller

- Bålplasser

- JA-benk på toppen av akebakken

- Leirskole

- Kjellerverksted

- Utlån av båt

Diverse

- Flytebrygger for kano, kajakk, og joller

- Lett tilgjengelig utstyr som båter, fiskeutstyr med mer

- Andedam (skøytedam om vinter)

- Parkering

- Nyttehage og melkerampe ved sykehjemmet

- Drikkevannskilder

- Arrangementstelt, mobile

OPPFØLGING

Innspillene er vurdert og kommentert i del 2: Disposisjonsplan.

Bygninger

- Toalett (i eksisterende bygning?)

- Lager for aktivitetsutstyr

- Lager tilgjengelig med bil for lagring av l kajakk og kano.

- Naust til jolle og fiskeutstyr

- Badehus/badestue/sjøbad

Bruk av Rasmus Risas gate 33

- Lagring av utstyr

- Base for frivillige

- Forsamlingslokale

- Kafe


DEL 1: HISTORIE, REGISTRERING OG UTVIKLING


HISTORIEN TIL OMRÅDET

13

Waisenhust/barnehjemmet på Emmaus, ble grunnlagt som en

del av Lars Oftedals veldedige virksomhet i Stavanger. Oftedal

kjøpte eiendommen Berge gård i 1877, året etter at han hadde

grunnlagt barnehjemmet på Bergeland. Gården ble brukt som

landsted/feriekoloni for barna på Waisenhuset og fikk navnet

Emmaus. Hele barnehjemsdriften flyttet ut til Emmaus i 1927.

Barnehjemmet var fordelt på åtte vanlige bolighus med tolv

barn i hvert hjem. Organiseringen gav barna tilholdssted i mindre

“familier”, og de fikk direkte tilgang på lys, luft og natur,

noe man var svært opptatt av på 20- og 30-tallet. I Emmaus var

det også vanlig gårdsdrift, og barna kunne delta i arbeidet. Også

skredder-, snekker- og skomakerverkstedet ble flyttet fra Bergeland

til Emmaus.

I 1970-årene gikk barnetallet noe tilbake, og i 1986 opphørte

barnehjemsvirksomheten. Fram til 1994 ble det drevet et senter

for kristent fellesskap rettet mot narkomane. Det ble også drevet

med sjelesorgsvirksomhet, og noen av husene i Emmaus ble

brukt til hjem for ugifte mødre og aldershjem.

Bethaniastiftelsen drev så med med utleie av studenthybler og

hadde tilbud om bofellesskap og annen sosial virksomhet.

I dag har kommenen overtatt som eier av arealene som er regulert

til offentlige formål (barnehage, sykehjem og friområde).

Flere av husene innenfor planområdet står tomme, mens noen er

leid ut som boliger.

Flyfoto fra 1937 viser området 10 år etter at hele barnehjemsdriften fl yttet til Emmaus. Rød linje viser plangrense for disposisjonsplanen.


HISTORIEN TIL OMRÅDET

14

Bildet over er tatt av Gabriel T. Espedal i 1935 og viser panorama over Emmaus sett fra haugen bak Rasmus Risas gate 25 og 29.


TERRENG

15

Landskapet i Emmausområdet varierer mellom flate og mer

kuperte områder. Høyeste punkt er Talaren/Rosefjellet der

toppen ligger 26,8 meter over havet. Laveste punkt er i sør og

vest der området grenser til sjøen. Området som er omkranset

av de tidligere barnehjemsboligene fremstår som et helheltlig,

tilnærmet flatt område, det samme gjelder for ballbanen i nordvest.

LANDSKAPSROM

Området har både større og mindre landskapsrom, markert

med gule og grønne omriss på kartet. Rommene er hovedsaklig

avgrenset etter terreng, det er mange større og mindre koller i

omådet, men også til dels av vegetasjon og bygg.

Hovedlandskapsrommet er de sentrale gresslettene mellom

barnehjemsbyggene, mens Emmausstranda og området ved

naustet også oppleves som store landskapsrom som henvender

seg til fjorden.

UTSIKTSPUNKT

Hovedutsiktspunktet er Talaren/Rosefjellet nord i områded

(fjellet ligger som en egen øy i tillegg til det store planområdet).

Det er også utsikt fra flere topper, men på flere punkt stenges

utsikten av vegetasjon.

Mindre

landskapsrom

Større

landskapsrom

Utsiktspunkt

Skråning

Forsenkning der det

ofte er åpent vannspeil


NATURMANGFOLD

16

Fra furuskogen i vestre del av området.

Frukttrær ved Rasmus Risas gate 33.

Viktige solitærtrær

Løvskog

Blandingsskog

Barskog

Gressbakker Løvskog på kollene like sør for Rasmus Risas gate 33. Allè langs Rasmus Risas gate, Rasmus Risas gate 35

sees i bildet.

VEGETASJON

Området består av tilplantet, forvillet og naturlig vegetasjon. Langs Rasmus Risas gate er det en fin, eldre allè og i tilknytning til barnehjemsboligene er det flere hagevekster. Høydene i området er kledt med

blandingsskog (bar- og løvskog) og enkelte koller er dominert av furuskog. Løvskog dominerer høydene sørøst for Rasmus Risas gate 33, samt områder i vest. Fra det sentrale området ned mot stranda med

naustet er det mye ung skog/kratt. De flate områdene er stort sett gresskledte, med noe vegetasjon langs steingjerder og på småkoller.

VIKTIGE NATURTYPER OG VILTOMRÅDER

Skogsområdene langs sjøen er registrert som områder viktige for vilt, i hovedsak ulike fugler (bla. rugde, trost og stær) som oppholder seg i løvskog. I gressbakken (akebakken) sør for Litle Bethania er det

registrert en sjelden gressart. ART? På høyden/neset øst for Ramsvika er det registrert flere viktige plantearter, men disse er ikke detaljert kartlagt.


TURVEGER, ADKOMSTER OG PARKERINGSPLASSER

17

ADKOMST TIL OMRÅDET

Området er tilgjengelig fra flere områder til fots. Fra nord kan

en komme på turveg langs sjøen fra Breivik samt via bilveg i

nordvest, til Rasmus Risas gate. Videre er det adkomst til

området via turveg fra Ramsvik i sørvest. Vegene på kartet viser

eksisterende situasjon. Rasmus Risas gate vil bli kortet inn både

i sør og øst og deler av bilvegen vil bli omgjort til turveg (ref.

reguleringsplanen).

TURVEGER OG STIER

Området er godt utbygd med turveger langs sjøen samt rundt

kollene sør i planområdet. Fra nord i området er det fortau langs

Rasmus Risas gate fram til sykehjemmet.

Prikket linje på kartet viser forbindelser som brukes i dag, men

som ikke er tilrettelagt. Forbindelsen fra låven til stranda med

naustet skal opparbeides som turveg i sammenheng med

utbygging av felt B1 til bolig. Stien i sør, til Emmausstranda, er

en viktig forbindelse som brukes mye.

Bildet viser turveg ned mot Emmausstranda. Denne har stigning

brattere enn 1:12.

Tilgjengelig/offentlig

parkeringsplass

Adkomst til området

Sti/tråkk

Bilveg

Turveg med stigningsforhold

1:20 <

Turveg med stigningsforhold

1:12-1:20

Turveg med stigningsforhold

1:12 >


TURVEGER, ADKOMSTER OG PARKERINGSPLASSER

18

Skråning med sti opp fra Emmausstranda mot enden av Rasmus

Risas gate ved sykehjemmet.

Turveg langs sjøen ved Rosenlistranda.

Sti ned mot stranda med naustet. Her skal det etableres turveg som

rekkefølgekrav ved utbygging av nye boliger der låven ligger.

UNIVERSELL UTFORMING

Som inndeling av turvegene etter stigningsforhold på kartet

viser er deler så bratte at det er vanskelig å komme fram.

Stigning på 1:20 regnes som universelt utformet (for manuell

rullestol). Det er ønskelig med en tilrettelagt forbindelse fra det

sentrale området ved sykehjemmet ned til Emmausstranda.

Turveg fra Ramsvik mot sykehjemmet. Til venstre bør det etableres en

turvegforbindelse mot nord.

PARKERING

Eksisterende parkering i området er vist på kartet.

Parkeringsplassen ved låven vil utgå ved utbygging av felt B1.

Det vurderes å være tilstrekkelig parkeringsplasser i området til

bruk for friområdet. Det er forutsatt at parkeringsplassene ved

barnehagene kan benyttes på kveldstid og i helgene.

Turveg langs Rosefjellet.


REKREASJON OG OPPLEVELSE

19

BRUKEN AV OMRÅDET I DAG

ORGANISERTE AKTIVITETER

Området blir brukt til flere felles aktiviteter, blant annet aktivitetsdag i forbindelse med ryddeuka på

Storhaug på våren, fullmånefest og St.Hansfeiring. Aktivitetene er blant annet arrangert av Storhaug

frivillighetssentral.

TUR

Turvegene gjennom området er mye brukt, men de fleste brukerne går langs sjøen, ikke opp til slettene

sentralt i området.

LEK OG OPPHOLD

Gresslettene brukes i hovedsak av beboere i bydelen til ulike aktiviteter. På initiativ fra beboere er

det satt opp en kasse med lekeustyr til fri bruk som flittig benyttes.

Strendene/områdene ved sjøen er mye brukt på fine dager.

Det står både enkle benker og grupper med benker og bord rundt om i området.

HUNDELUFTING

Den sørligste bukta i området (Ramsvikstranda) er anlagt som hundeluftingsområde av kommunen.

Området er gjerdet inn. Det er helårig båndtvang i friområdet langs sjøen fra Breivik til Hillevågsvannet.

Åpen gresslette brukt til mange typer

fri aktivitet

Gresskråning blir brukt som akebakke

Åpne fl ater ved sjøen blir brukt til soling, piknik,

grilling, fellesaktiviteter ved St.Hans og andre

arrangementer.

Balløkker

Skogsområder blir brukt til fri lek,

hyttebygging, hinderløype o.l. Det er

lagd en refl eksløype på haugen sør

for sykehjemmet.

Hundeluftingsområde

Bilde fra aktivitetsdagen 2011 ved Emmausstranda. Foto: Sigrid Bækholt.


REKREASJON OG OPPLEVELSE

20

Emmausstranda en solfylt vårdag.

Det er stor aktivitet i akebakken når det er snø. Foto: Sigurd Berge.

Hundeluftingsområdet i Ramsvik.

Gresslettene sentralt i området blir brukt til ulike aktiviteter.

Kajakkpadling på aktivitetsdagen 2011. Foto: Sigrid Bækholt.

Klatring i Rosefjellet/Talaren/Preikestolen. Foto: Sigrid Bækholt.


BEBYGGELSE

21

8 av byggene innenfor planområdet er tidligere Waisenhus/

barnehjemsboliger. Alle unntatt ett skal iflg. reguleringsplanen

rives. Kartet til høyre viser en oversikt over hvilke bygg dette

gjelder. Av Emmausbyggene som ligger utenfor planområdet

skal kun Litle Bethania bevares.

Byggene har ulik standard, og Stavanger Eiendom foretar en

tilstandsvurdering for å vurdere hvilke bygg som skal rives

først. Foreløpig tidsplan for riving er at byggene i friområdet

skal rives våren 2013.

Rosendal sykehjem ligger sentralt i friområdet. Sykehjemmet

skal på sikt utvides nordover, utover sletta der Rasmus Risas

gate 23 og 23b ligger i dag.

Naustet ved sjøen tilhører tidligere eier av eiendommen,

Bethaniastiftelsen, og følger eiendommen B1 som bygges ut til

boligformål.

Bygg som bevares

Bygg som rives

Litle Bethania, Rasmus Risas gate 13, bevares. Bygget ligger ikke i

friområdet, tomta er regulert til offentlig formål, barnehage.

Naust ved sjøen bevares.

Rasmus Risas gate 33 bevares

Rasmus Risas gate 13a, Rosendal sykehjem, ligger midt i området.

Sykehjemmet skal på sikt bygges ut i området som ligger i bildets

forkant.


BEBYGGELSE

22

BYGG SOM SKAL RIVES

Rasmus Risas gate 31 rives. Her skal det bygges en

kvartalslekeplass.

Rasmus Risas gate 21 og 23 rives. Nr. 23 (til venstre) ligger innenfor

område for utvidelse av sykehjemmet.

Rasmus Risas gate 29 rives.

Rasmus Risas gate 35 rives.

Rasmus Risas gate 25 rives.

Rasmus Risas gate 27 rives.


DEL 2: DISPOSISJONSPLAN


VURDERING AV ULIKE TEMA OG TILTAK

24

Storhaug bydel har knapphet på grønne arealer, og det er derfor

viktig å ta vare på naturkvalitetene i området. Dette kommer

også tydelig fram av brukerinnspill. Det er ønsker om at tiltak

ikke skal føre til “urbanisering” og nedbygging av området,

samt redusering av naturlike kvaliteter. Områdets åpne og

grønne karakter er sterkt verdsatt av brukerne.

Dette forutsetter at utvikling og skjøtsel av Emmausområdet tar

utgangspunkt i bevaring av naturkvalitetene.

Under er ulike tema oppsummert og kommentert generelt.

Videre er område for område beskrevet mer detaljert med

tanke på tiltak og bevaring.

TEMA FOR VURDERING

NATUR OG NATUROPPLEVELSE

Naturlike områder

For å ta vare på naturkvaliteter og naturopplevelsen i området

er det viktig å ha omtanke ihht. skjøtsel og gjennomføring av

tiltak. Det skal være et mål å ivareta naturmangfoldet, både

insekter, dyr og vegetasjon. Planen markerer områdevis hvilke

områder som vurderes som viktige og bevare og områder som

tåler større grad av inngrep/tiltak.

Gress- og hagearealer

De sentrale områdene består av gressletter og hagelignende

arealer. Det er flere hagevekster i tilknytning til Waisenhusene

som bør bevares.

I området ved akebakken er det registrert en verdifull gressart som

ikke vil bestå dersom enga klippes for ofte. Enga bør derfor klippes

kun en til to ganger i året.

AKTIVITET OG LEK

Turveger

Eksisterende turveger ned til sjøen i området er bratte, og ikke

tilfredstillende iht. retningslinjer for universell utforming. Det skal

etableres en turveg med universell utforming ned til

Emmausstranda fra det sentrale området, og turveg ned til stranda

med naustet. I tillegg skal det anlegges ny turveg over kollen bak

sykehjemmet.

Bading

Det vurderes tiltak for å muliggjøre bading for rullestolbrukere ved

Emmausstranda. Andre mulige tiltak er stupebrett/tårn.

Det er også kommet innspill om badehus i området, og mulig

ombygging av naustet til denne funksjonen er nevnt. Dette er et

tiltak som krever en mer omfattende prosess der flere områder i

byen bør bli vurdert.

Fisking og båt

Det kan legges til rette for ulike aktiviteter i tilknytning til sjøen

i området, blant annet bedre tilrettelegging for fisking og kajakk/

kano.

Hinderløype og terrengsykkelstrasè

Skogsområdene egner seg til ulike aktiviteter som hinderløype med

ulike aktiviteter som klatring, slengtau, balanse osv. Slike tiltak bør

utføres i naturlike materialer for å gli fint inn i naturmiljøet.

Det er kommet innspill om etablering av en terrengsykkeltrasè for

barn. Dette er et tiltak som krever mye plass og vurderes som vanskelig

å gjennomføre uten å berøre terreng/vegetasjon i for stor

grad.

Balløkker

Det er to balløkker innenfor planområdet, disse skal bevares. Det

planlegges ikke flere balløkker.

Plen/ grasmark til lek, ballspill m.m.

De åpne gresslettene sentralt i området samt ved sjøen ligger til

rette for mye og variert bruk. Det ønskes at åpenheten bevares for

å viderføre denne bruken.

Eventuelle andre lekefunksjoner som klatrenett, trampoline og

andre aktiviteter bør legges i dette området. Det kan vureres anlegg

som sandvolleyball i området.

Akebakken skal bevares.

MØTEPLASSER OG OPPHOLD

Det er innkommet ønske om gapahuk til bruk for skoleklasser og

barnehager, samt ønske om grillhytte og faste griller/grillplasser.

Alle tiltakene kan gjennomføres i området. Bord og benker kan

plasseres på ulike steder.

TOALETT

Det er sterkt ønske om etablering av toalett i området, det er mye

engasjement rundt temaet, og tiltaket står høyt på prioriteringslista

for tiltak i området. Toalettbygg bør plasseres i nær tilknytning til

Emmausstranda.


VURDERING AV ULIKE TEMA OG TILTAK

25

SØPPELHÅNDTERING

Det må finnes fram til en hensiktsmessig håndtering av søppel,

herunder håndtering av engangsgriller.

LAGER FOR UTSTYR

Flere organisasjoner og lag driver med aktiviteter i området

som krever utstyr og behov for lagring (kano/kajakk, fiskeutstyr

o.a.) Det er kommet opp om kjelleren i Rasmus Risas gate 25

kan brukes, men dette bygget skal rives og vurderes ikke som

aktuelt til dette formålet. Kjelleren på Rasmus Risas gate 33

som skal bevares er deriomot aktuell å bruke. Denne ligger noe

lenger fra sjøen, men det skal etableres turveg ned til sjøen slik

at en kan frakte utstyr på traller ned til sjøen. Lager bør være

tilgjengelig med bil, og frem til Rasmus Risas gate 33 kan en

kjøre fram på turvegen. Bruk av lager må være organisert.

Det kan vurderes lager i forbindelse med nytt toalettbygg.

Det er også kommet innpill på om naustet ved sjøen kan brukes

som lager for båter/kano/kajakk. Dersom naustet hadde vært i

kommunens eie hadde dette vært hensiktsmessig bruk.

forsamlingslokale/bevertning. Det er mange forslag til bruk av bygget,

og flere vurderes å være aktuelle, blant annet bruk av kjelleren

som lager for utstyr, kafe og aktivitetsbase. Storhaug Frivillighetssentral

er en aktuell leietaker. Bygget forvaltes av Stavanger Eiendom,

og avtaler for bruk må tas gjennom dem.

DIVERSE

Parkering

Det er ikke regulert egne parkeringsplasser til brukerne av

friområdet, men det er flere parkeringsplasser i området, både i

tilknytning til barnehagene (tilgjengelige på kveldstid og i helger)

og andre som er åpne for alle. Det blir ikke anlagt flere

parkeringsplasser for bruk av friområdet.

Nyttehage og melkerampe ved sykehjemmet

Det er kommet innspill til flere tiltak i tilknytning til driften og aktivitetene

ved sykehjemmet. Tiltakene er positive og aktuelle, men

bør gjennomføres som egne prosjekt tilknyttet sykehjemmet.

INFORMASJONSTILTAK

Det kan settes opp diverse informasjonsskilt i området.

Tiltakene ses i sammenheng med pågående arbeid for andre

friområde i Stavanger kommune.

BRUK AV RASMUS RISAS GATE 33

Rasmus Risas gate 33 er i reguleringsplanen for området regulert

til funksjonen kombinert formål: allmennyttig bebyggelse,


DISPOSISJONSPLAN


OMRÅDEBESKRIVELSE - BALLØKKE I NORDVEST OG ROSEFJELLET

27

OMRÅDET VED BALLØKKA

Eksisterende balløkke skal bevares. Den er en nokså slitt

gresslette med utdaterte mål. I østre del ligger det en lekeplass.

Området kan gjerne oppgraderes, og har potensiale som en flott

lekeplass.

Parkeringsplassen er regulert med utvidelse, utvidelsen vil

komme samtidig med at barnehagen ved Litle Bethania bygges.

ROSEFJELLET/TALAREN/PREIKESTOLEN

Det er flott utsikt over Emmaus fra toppen av fjellet. Fjellet blir

brukt til klatring og det kan etableres faste sikringsbolter for å

legge bedre til rette for denne aktiviteten.

Området sør for fjellet skal bygges ut til boliger. Boligområdet

er under regulering sommeren 2012. Turveg langs vestsiden

av fjellet er sikret i reguleringsplanen og vil bli opparbeidet i

forbindelse med utbygging. Utbygginga vil trolig medføre at

området vil oppfattes mer privat. Det skal være 8 meter avstand

fra fjellsiden til boligvegg.

Balløkka sett fra nordøst. Fjellet sett fra nedsiden (sør) - klatrevegg .


OMRÅDEBESKRIVELSE - SENTRALE GRESSLETTER

28

ÅPNE GRESSLETTER

Gressbakken som ligger nord for sykehjemmet blir mye brukt til

ulike aktiviteter i dag. Det er satt opp mål for ballspill,

benker og en kasse med diverse lekeutstyr (privat initiativ).

Dette området fungerer bra slik det er i dag, men det skal på sikt

bebygges i forbindelse med utvidelse av sykehjemmet. Området

på andre sida av vegen, sør for kommende kvartalslekeplass kan

få samme funksjon, men en må da håndtere vannproblematikken

da dette er et veldig fuktig område.

I tillegg til åpne områder for fri lek kan det etableres benker

og bord, grillplass og evt. en volleyballbane (sand eller gress)

sørøst for det fuktige området (se kart). Det pågår også arbeid

med en mosjonspark for voksne, og Emmaus vurderes som en

mulig plassering av denne aktiviteten.

Dam

Det er kommet innspill på om det i det fuktige området kan

anlegges en dam. En dam vil være et positivt element i området,

både som åpent vannspeil og islagt på vinteren.

Etablering forutsetter at dammen fungerer uten store krav til

vedlikehold. Dette krever nærmere utredning og vil avklares i løpet

av sommeren/høsten. Dersom det ikke viser seg å være mulig å

etablere en bærekraftig dam i området bør området dreneres slik at

arealet kan brukes til aktiviteter.

HAGEANLEGG

Frukthagen øst for Rasmus Risas gate 33 samt steingarder i

området skal bevares så langt det er mulig. Hageanlegget kan

videreutvikles ved etablering frukt-/bærvekster i området for

selvplukk.

Eksempel på miljø med dam. Hageanlegget ved Rasmus Risas gate 33.


OMRÅDEBESKRIVELSE - SENTRALE GRESSLETTER

29

OMRÅDET VED AKEBAKKEN

Gresskråningen nord i området brukes som akebakke når det er

snø, og denne kvaliteten skal bevares. Det er registrert en viktig

gressart her, så bakken skal kun klippes en til to ganger i året.

Det står en rad med grantrær på toppen av bakken som bør

fjernes. Ellers skal eksisterende vegetasjon her bevares, og

høyden kan tilrettelegges for naturlek.

KVARTALSLEKEPLASS

Kvartalslekeplassen skal bygges samtidig med boligene sør for

fjellet. Omtrentlig avgrensning er vist på kartet. Lekeplassen

skal ha en utforming som spiller på lag med grøntområdet, og

inneholder sandkasse, klatrelek, trampoliner, huske, samt grupper

med benker og bord.

TURVEGER

Det skal etableres en ny turveg over høyden bak akebakken, ned

bak sykehjemmet fram til eksisterende turveg. Deler av strekket

er svært bratt, så det vil være vanskelig å få til universell

utforming på turvegen.

Akebakken. Turveg over kollen er tenkt å gå der grantrærne står.

VEGETASJON

Eksisterende trerekke langs Rasmus Risas gate mot øst skal bevares.

Dette er gamle, flotte trær med stor verdi. Annen vegetasjon i

området bør også tas vare på.

INSPIRASJONSBILDER!

Rasmus Risas gate mot øst (forbi nr. 31, 33 og 35) skal etableres

som en gruslagt turveg helt ned til sjøen. Vegen fram til nr.

35 er asfaltert i dag. Turvegen skal dimensjoneres for nød- og

nyttekjøretøy fram til Rasmus Risas gate 33, og bygges etter

prinsipper for universell utforming.

Allè langs Rasmus Risas gate, her ses nr. 33 i bakgrunnen.

Hvitveis på kollene sør for Rasmus Risas gate 33.


OMRÅDEBESKRIVELSE - ROSENLISTRANDA OG STRANDA MED NAUSTET

30

“NAUSTSTRANDA”

Fiskebrygge

Ved naustet kan det bygges en brygge som en utbedring av

eksisterende anlegg. Dette vil gi bedre tilgjengelighet for rullestolbrukere,

samt gi bedre muligheter for større grupper å fiske

(f.eks. skoleklasser). Adkomst fra det sentrale området skjer

via ny turveg i forlengelsen av Rasmus Risas gate forbi nr. 33.

Denne skal ha universell utforming.

Båt

Flytebrygger for kano, kajakk, og joller kan vurderes i tilknytning

til området ved naustet.

Naustet

Med bakgrunn i ulike innspill knyttet til aktiviteter i sjø er det

ønskelig at kommunen overtar eiendommen slik at den kan nyttes

i forbindelse med slike aktiviteter.

Trasè for turveg fra sjøen ved naustet mot Rasmus Risas

gate nr. 35.

SKOGEN BAK STRANDA

Denne skogen har tidligere vært åpent beiteareal og har derfor

en annen karakter enn resten av skogen i området. Deler av skogen

er svært tett småskog, og kan med fordel tynnes noe.

Gapahuk

Det er kommet inn forslag om å plassere gapahuken i

skogkanten bak Emmausstranda, men området blir prioritert for

toalettbygg. Derfor bør gapahuk plasseres et annet sted.

Løvskogen her vurderes som godt egnet. Evt. kan furuskogen

vest i området vurderes, men der er det mindre åpne områder.

Naustet sett fra nordøst. Hele arealet er friområde, men

selve naustet eies av Bethaniastiftelsen.

Det er ikke planlagt spesielle tiltak ved Rosenlistranda.


OMRÅDEBESKRIVELSE - EMMAUSSTRANDA OG OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER

31

EMMAUSSTRANDA

Griller

Det kan etableres faste griller/grillplasser i området. Dette kan

hjelpe på utfordringer med håntering av engangsgriller.

Stupebrett/stupetårn/badetrapp

Flere steder er aktuelle for denne typen tiltak, bla. “øya” utenfor

Emmausstranda. Ved gjennomføring av tiltaket bør flere steder

vurderes i detalj før en avgjøre hvor det kan plasseres.

Baderampe

Baderampe for rullestolbrukere kan etableres ved

Emmausstranda. Adkomsten fram til rampen må ha tilfredsstillende

stigning. Foreslått plassering er vist på kartet.

Søppelhåndtering

Det er kommet flere innspill ang. søppelhåndtering, feks. ønskes

det kontainer for engangsgriller ved stranda.

Eksempel på baderampe. Foto: Henning Klafstad / HiB

Aktuelt område for baderampe.


OMRÅDEBESKRIVELSE - EMMAUSSTRANDA OG OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER

32

NY TURVEG

Ny turveg ned til Emmausstranda skal etableres med

tilfredstillende stigningsforhold ihht. prinsipper for universell

utforming. Tiltaket bør prioriteres høyt.

SKOGSOMRÅDER/KOLLER

Skogsområdene er med på å skape variasjon og gir rom for mange

naturopplevelser og bør bevares i størst mulig grad. Det kan

tilrettelegges for aktiviteter som hinderløype, natursti, klatring og

lignende, samt settes opp fuglekasser og lignende.

Eksempel på stupebrett. Foto: Kragerø Fjordferie, Bjerketangen

TOALETT

Toalettbygg bør plasseres i tilknytning til Emmausstranda. Det

bør være universelt tilgjengelig og enkelt å drifte. Så langt er det

vurdert to plasseringer ved den nye turvegtraseen som skal gå

ned til stranda, se kart.

Stranda er vanskelig tilgjengelig for rullestolbrukere i dag pga. bratte og

manglende turveger. Foto: Sigrid Bækholt

Bildet viser eksempel på hinderløype i skog. Fra Buøy skole.

Det er kommet innspill på om kjelleren i Rasmus Risas gate

25 kan bevares og benyttes som toalettbygg kombinert med

lager for diverse utstyr. Kjelleren er nokså ny da den ble bygd i

forbindelse med bygging av sykehjemmet da bygget ble flyttet.

Dette vurderes ikke som aktuelt pga. plassering og at

kommunen arbeider med nye løsninger for toalettbygg i

friområder.

Ny turveg vil komme ned midt i bildet.

Turveg gjennom skogsområdene ned mot Emmausstranda.


OMRÅDEBESKRIVELSE - BALLØKKE RAMSVIK, HUNDELUFTINGSOMRÅDE OG SKOGSOMRÅDER

33

BALLØKKE RAMSVIK

Balløkka oppfattes som mørk pga. vegetasjonen og terrenget

rundt. Banen kan gjerne belyses.

HUNDELUFTINGSOMRÅDE

Hundeluftingsområdet ble etablert i xxxx, og er inngjerdet. Området

var tidligere gjengrodd og tilgangen til sjøen var dårlig.

Det er kommet innspill på at hundeluftingsområdet bør flyttes

til balløkka lenger nord. Det har vært prosess på dette der det

er utredet ulike alternativer. Nåværende plassering er vedtatt i

Kommunalstyret for miljø og utbygging, og flytting vureres ikke

som aktuelt.

Fra turvegen i furuskogen øst for balløkka.

SKOGSOMRÅDER/KOLLER

Det er etablert en refleksløype si furuskogen sørvest for sykehjemmet.

Dette er en fin aktivitet. Det kan legges til rette for

opplevelsessti og/eller hinderløype i skogen, samt settes opp

fuglekasser og lignende.

Skogen er også aktuell for å sette opp en gapahuk, men

løvskogen ved naustet vurderes som bedre egnet. Neset i sør er

et fint naturområde og det kan vurderes å sette opp et stupetårn

her da det er dypt i sjøen, men tilkomsten er mindre god.

Balløkka og løvskogen vest for denne. Gjerdet mot skogen bør fjernes

slik at denne blir tilgjengelig.

Det ligger godt til rette for treklatring i området.

Foto: Florvåg barnehage


KILDER OG VEDLEGG

34

KILDER

Informasjon om og bilder av baderampe:

http://uukurs.dibk.no/modul-5/fysisk-utforming/baderampe/

Bilde av stupebrett:

http://www.bjerketangen.no/aktiv.htm

Barn som klatrer i trær: (Florvåg barnehage)

https://www.askoy.kommune.no/Modules/media.

aspx?ObjectType=Image&Image.ID=2862&Category.ID=1458

VEDLEGG

Emmaus disposisjonsplan, plankart A3

More magazines by this user
Similar magazines