Emmaus friområde - Stavanger kommune

1
Emmaus friområde
Disposisjonsplan
Forslag - juni 2012

INNHOLD
2
INNHOLDSFORTEGNELSE:
Innledning - bakgrunn for planen og områdeavgrensing 3
Sammendrag og oppfølging 4
Planstatus 6
Brukermedvirkning 10
DEL 1: HISTORIE, REGISTRERING OG
UTVIKLING
Historien til området 13
Terreng 15
Naturmangfold 16
Turveger, adkomster og parkeringsplasser 17
Rekreasjon og opplevelse 19
Bebyggelse 21
DEL 2: DISPOSISJONSPLAN
Vurdering av ulike tema og tiltak 24
Disposisjonsplan 26
Områdebeskrivelse 27
Kilder og vedlegg 34

INNLEDNING - BAKGRUNN FOR PLANEN OG OMRÅDEAVGRENSNING
3
BAKGRUNN FOR PLANEN
OMRÅDEAVGRENSING
REGULERING TIL FRIOMRÅDE
Emmauseiendommen på Storhaug ble i 2010 regulert til
friområde, samt noe bolig og offentlig bebyggelse. Stavanger
kommune kjøpte området av Bethaniastiftelsen som hadde eid
det i mange år. Reguleringssaken var en lang prosess og skapte
stort engasjement blant beboerne på Storhaug som ville ha
området mest mulig grønt.
Kartet til venstre under viser plassering av Emmausområdet i byen, kartet til høyre viser plangrense.
Eiendommen har vært drevet som barnehjem i mange år, og
har en broket historie. De fleste byggene som står igjen etter
barnehjemsdrifta skal rives.
HVORFOR DISPOSISJONSPLAN?
Stavanger kommune ved Park og vei eier friområder og parker i
byen, og har ansvar for utvikling og drift av områdene.
Disposisjonsplanen skal beskrive rammer for utvikling og
bevaring av friområdet.
I tillegg til selve Emmaustomta er det tatt med omkringliggende
friområder for å se området i en større sammenheng.
Emmaus friområde ligger sørøst i Storhaug bydel. Rød
sirkel viser plassering.
Kartet viser planens utstrekning, rød linje. Områder markert med grønt er regulert til
friområde og park og eies av kommunen.Hvitt område nord for sykehjemmet viser ny
sykehjemstomt.

SAMMENDRAG OG OPPFØLGING
4
SAMMENDRAG
VISJON
Emmaus friområde skal være et attraktivt rekreasjons- og
aktivitetsområde for innbyggerene i Storhaug bydel og byen
generelt.
HOVEDGREP I PLANEN
Planen setter rammer for utvikling og bevaring av
Emmausområdet. Friområdet vil bli utviklet over tid ettersom
behov, ønsker og midler kommer. Hovegrepet er å bevare
naturkvalitetene i området, men samtidig legge til rette for økt
og variert bruk og bedre tilgjengelighet.
kommer til over tid og planen må ikke være så spesifikk at nye
typer av anlegg ikke kan vurderes innenfor området. Den skal
være hjelp til fremtidig forvaltning og utvikling av området.
Disposisjonsplanen må følges opp med forvaltning
og opparbeidelsesplaner etter hvert som området skal utvikles.
MÅL FOR PLANEN
• Det ferdige resultatet skal gi rammer for videre etappevis
utvikling av området.
• Planen/ analysen skal synliggjøre tiltak og tilrettelegging som
bydelen trenger og ønsker, og områder som det eventuelt er
ønskelig å skjerme for inngrep og spesielle typer tiltak.
• Planen skal signalisere en prioritering av de ønskede tiltakene
for området
• Planen vil ligge til grunn for en videre detaljplanlegging
delområder og tiltak.
Planen er ikke uttømmende når det gjelder type anlegg og tiltak
som skal tilrettelegges, men gir rammer for hvilke type inngrep og
tiltak som kan gjøres hvor. Nye trender og aktiviteter
Emmaus sett fra det høyeste punktet i området, “fjellet” Talaren/Preikestolen/Rosefjellet.
Bilder som er brukt i planen er tatt av Stavanger kommune, med mindre annet er oppgitt.

SAMMENDRAG OG OPPFØLGING
5
OPPFØLGING
PRIORITERING AV TILTAK
Under følger opplisting av tiltak i prioritert rekkefølge.
Gjennomføring krever at det blir satt midler til disposisjon.
1. Turveger
Turveg fra Rasmus Risas gate forbi sykehjemmet ned til
Emmausstranda prioriteres.
2. Toalett
Det bør prioriteres midler til etablering av toalett i forbindelse
med Emmausstranda. Det kan vurderes lagerfunksjon sammen
med toalettbygget.
3. Benker og bord
Det bør settes opp flere benker og bord i området, særlig i
forbindelse med de sentrale gresslettene.
4. Gapahuk
Gapahuk kan etableres ovenfor stranda med naustet.
5. Griller og søppelhåndtering
Det må finnes fram til en hensiktsmessig håndtering av søppel,
herunder håndtering av engangsgriller. Faste griller i området
kan hjelpe på forsøplingsproblematikk.
7. Opparbeiding av det sentrale området
Situasjonen ved det våte området sentralt på Emmaus bør løses
enten ved etablering av en dam eller ved at området dreneres. Ved
utbygging av sykehjemmet er dette spesielt viktig. Ved
riving av bygg bør det lages planer for disponering av områdene
rundt.
8. Aktiviteter i skogsområdene
Hinderløyper, klatrelek o.l. kan etableres i skogsområdene.
Ved gjennomføring av tiltak må det tas spesielt hensyn til
naturverdiene.
Skjøtsel
Det må lages skjøtselsplaner for forvaltning av området, i tråd med
planens føringer for utvikling og bevaring.
RIVING AV BYGG
Da området ble omregulert i 2010 besluttet en at alle byggene
unntatt to skal rives, Rasmus Risas gate 13 (Litle Bethania) og
Rasmus Risas gate 33. Ved Litle Bethania skal det på sikt bygges
en barnehage (bygget ligger utenfor planområdet for disposisjonsplanen).
I området som er regulert til friområde ligger det 6 bygg som skal
rives. Riving av 4 bygg øst i friområdet er forutsatt gjennomført i
første halvdel av 2013. Bygg som ligger i området som er avsatt
til utvidelse av sykehjemmet (Rasmus Risas gate 23 og 23b)
vurderes revet på et senere tidspunkt, det samme gjelder bygget i
friområdet på høyden ved akebakken (nr. 21). Rasmus Risas gate
31 blir revet i forbindelse med utbygging av felt B1 og kvartalslekeplass.
BRUK AV RASMUS RISAS GATE 33
Rasmus Risas gate 33 skal bevares/restaureres og kan benyttes
som forsamlingslokale/bevertning. Huset skal kunne disponeres
av ulike lag/organisasjoner. Dette kan organiseres med
tidsbegrensa avtaler. Storhaug Frivillighetssentral vurderes som
en aktuell leietaker.
6. Baderampe
Baderampe ved Emmausstranda vil øke tilgjengeligheten for
bevegelseshemmede.

PLANSTATUS
6
AKTUELT LOVVERK
Plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven legger føringer
for hensyn som må tas ved planlegging og tiltak i
Emmausområdet.
PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
Lovens formål er å “fremme bærekraftig utvikling til beste for
den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Det skal
legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø
og samfunn skal beskrives“. Tiltak etter loven er blant annet
oppføring og rivning av bygg, større terrenginngrep, bruk av
areal som vil være i strid med arealformålet, planbestemmelser
og hensynsoner. Hensyn til barn og unges oppvekstvilkår og
estetisk utforming av omgivelsene, samt prinsippet om
universell utforming skal ivaretas i planleggingen etter plan og
bygningsloven.
NATURMANGFOLDLOVEN
Lovens formål er at naturen med dens biologiske,
landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske
prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at
den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og
trivsel, nå og i fremtiden. Emmausområdet ligger i en tett
befolket by, hvor behovet for natur- og rekreasjonsområder er
stort. Vurdering av biologisk mangfold er gjort under
delområdene i planen.
EKSISTERENDE PLANER
Det foreligger planer som gir føringer for utvikling av
Emmausområdet, både overordnede planer og reguleringsplaner.
KOMMUNDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK
AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE 2010 - 2022
Her fremkommer følgende om folkehelse: Punkt 3.2.1
De grønne områdenes funksjon, innhold og størrelse. I et folkehelseperspektiv
er det viktig å tilrettelegge arealer på en slik måte
at folk kommer seg mer ut og blir mer aktive. Areal for rekreasjon
bør være lett tilgjengelige fra der folk bor.
KOMMUNEDELPLANEN ANGIR FØLGENDE
MÅL/RETNINGSLINJER FOR NATURMANGFOLD
Punkt 5.2 Biologisk mangfold
Det skal arbeides kontinuerlig med tiltak for å sikre og utvikle
det biologiske mangfoldet i Stavanger kommune. Stavanger skal
følge opp den nasjonale målsettingen om å stanse tapet av
mangfold innen 2010.
Gjeldende reguleringsplaner per mai 2012. Planområdet for
disposisjonsplanen er vist med rød linje.
GJELDENDE REGULERINGSPLANER
Flere reguleringsplaner gjelder for ulike deler av området. Noen
er gamle, mens den siste er vedtatt i 2010. Det pågår også arbeid
med detaljregulering av felt B1, området sør før Rosefjellet/Talaren
der låven ligger i dag, til boliger.
PLAN 2266. REGULERINGSPLAN FOR ROSENDAL
SYKEHJEM, EMMAUS
Plankartet på neste side viser reguleringsplanen som ble vedtatt
i 2010 der Emmausområdet ble regulert til friområde, bolig og
offentlig formål.
Reguleringsbestemmelser
§ 1 Formål
Formålet med reguleringsplanen er å utvide friområde, legge til
rette for en utvidelse av sykehjemmet, etablering av en permanent
offentlig barnehage, samt boligbebyggelse. En
barnehjemsbolig bevares, dette reguleres til offentlig formål.
§ 2 Plankrav
§ 2.1 Bebyggelsesplan
Før det gis rammetillatelse, eller tillatelse om tiltak innenfor
byggeområdet – boliger B1 og sykehjem O2 skal det foreligge
godkjent bebyggelsesplan i målestokk for hele byggeområdet. For
barnehage (O1) kreves det ikke bebyggelsesplan.
§2.2 Opparbeidelsesplan
Hele området skal opparbeides etter en opparbeidelsesplan i 1:200
som omfatter alle aktuelle områdene som skal bygges ut. Ved
etappevis utbygging skal planen vise arealer som naturlig
inngår i, eller grenser til, området som skal bebygges. Friområdet
skal planlegges samlet for å sikre variert aktivitet og bruk av
området. Opparbeidelsesplanen skal vise renovasjonsløsninger,
høyder på terreng, beplantning, forstøtningsmurer, kjørearealer,
parkering og sykkelparkering, trapper og ramper, belysning,
gatemøblering og skilting, samt redegjøre for materialbruk på
gangveier og plasser. Opparbeidelsesplanen skal godkjennes av

PLANSTATUS
7
vei, park og idrett før byggingen starter.
§ 2.3 Kvalitetsprogram
For påbygg til sykehjem (O2) og boligbebyggelsen (B1) skal det
utarbeides et kvalitetsprogram iht. gjeldende Kommuneplanens
arealdel.
§ 3 Rekkefølgetiltak
§ 3.1 Rasmus Risas gate, fortau i Sandnesgata og opphøyde
gangfelt i Rasmus Risas gate skal være opparbeidet som vist på
plankart med allé og opphøyde gangfelt, før det gis
brukstillatelse innenfor planområdet. Fortau fra krysset Rosenli/
Sandnesgata til langs eiendommen gnr/ bnr 54/705 skal opparbeides
som regulert, slik at det blir et sammenhengende fortau,
før det gis brukstillatelse innenfor planområdet. Sandnesgata -
Emmausveg skal opparbeides med opphøyde gangfelt , før det
gis brukstillatelse innenfor planområdet
§ 3.2 Offentlige turveger
Før det gis brukstillatelse innenfor planområdet skal turvegen
som går mellom P2 og P3 etableres helt ned til eksisterende
turveg langs sjøen. Turvegen skal være dimensjonert for nød- og
nytte kjøretøy fram til Rasmus Risas gate 33. Det skal også
etableres en turveg fra enden på Rasmus Risas gate ved s
ykehjemmet, og helt ned til eksisterende turveg langs sjøen.
Turvegene skal opparbeides med grus, og etter prinsippene for
universell utforming.
§ 3.3 Bygninger som forutsettes revet
Bygninger som er avmerket med et kryss på plankartet skal
rives. Bygningene skal være revet før det gis brukstillatelse
innenfor planområdet.
§ 3.4 Parkering til barnehagen og sykehjem
Før det kan gis brukstillatelse for barnehagen (O1), skal
parkeringsplassene og snuhammer innenfor parkeringsfeltet vest
for barnehagen være ferdig opparbeidet. Før det kan gis
brukstillatelse for utvidelse av sykehjem (O2) skal
parkeringsplassene med snuhammer innenfor parkeringsfeltet
øst for eksisterende sykehjem være ferdig opparbeidet.
§ 3.5 Opparbeidelse av kvartalslekeplass
Kvartalslekeplass skal være ferdig opparbeidet iht. godkjent
utomhusplan før det gis brukstillatelse for felt B1.
§ 3.6 Anleggstrafikk
Før igangsettingstillatelse for tiltak kan gis, skal det foreligge
godkjent plan for anleggstrafikk og annen trafikk i og utenfor
planområdet i anleggsperioden. Planen skal vise hvordan
trafikksikkerheten for gående/syklende er ivaretatt, og eventuelt
avbøtende tiltak beskrives. Avbøtende tiltak skal være etablert før
bygging igangsettes.
§ 3.7 Forurenset grunn
Før det gis brukstillatelse for barnehagen (O1) skal det
gjennomføres miljøtekniske grunnundersøkelser. iht. SFTs
veileder TA-2261/2007 ”Veileder for undersøkelse av

PLANSTATUS
8
jordforurensning i nye barnehager”.
§ 4 Fellesbestemmelser
§ 4.1 Vegetasjon og steingarder
Verdifulle trær, karakteristisk vegetasjon (frukthage øst for
Rasmus Risas gt. 33) og steingarder skal søkes bevart og gis
nødvendig beskyttelse i anleggsperioden. Disse skal vises på
opparbeidelsesplan ved plassering av ny bebyggelse.
Eksisterende allé langs Rasmus Risas gate skal søkes bevart
ved utvidelse av vegen. Hvis ikke dette lar seg gjøre, skal denne
reetableres. Alleen skal etableres fra krysset i Rosenli og fram
til eksisterende allé ved sykehjemmet. Alleen skal opparbeides i
samsvar med illustrasjonsplan datert 14.04.10. Steingarden vest
for barnehagen skal flyttes som følge av utvidelse av vegen (se
plankart). Terrenginngrep som følge av ny bebyggelse, eller som
følge av riving av bygg skal tilsås og beplantes.
§ 4.2 Energi/ miljø
Energiløsninger skal være enkle, robuste og med lang levetid,
Bygningene skal tilrettelegges for lavt energiforbruk. Alle nye
bygg innenfor planen skal minimum tilfredsstille energiklasse B
(lavenergibygg). Tre skal inngå som et hovedmaterial og
vurderes i hovedkonstruksjon, overflater, detaljer og øvrige
komponenter. Det skal benyttes færrest mulig miljøbelastende
og helseskadelige tilsetningstoffer. Alle nye bygninger skal
radonsikres.
§ 5 Byggeområde –boliger (felt B1)
§ 5.1 Plassering og høyder
Bebyggelsen skal plasseres innenfor de viste byggegrensene
og med den utnyttelse som er vist på plankartet. Bebyggelsens
høyde beregnes i forhold til ferdig planert terreng. Høyden skal
ikke
overstige 7 meter for 2 etasjes bygg og 10 meter for 3 etasjes
bygg.
Bebyggelsen skal plasseres innenfor viste byggegrenser, men
må sikre fjellet/bergkollen. Det skal bygges maks 3 etasjer.
§ 5.2 Parkering
Parkeringsareal skal plasseres under eller delvis under terreng
og skal ikke regnes med i grad av utnytting. Det skal etableres 1
parkeringsplass og 2 sykkelparkeringsplasser per leilighet.
Gjesteparkering skal etableres i tillegg, og utgjøre 15% av de totale
antall parkeringsplasser i feltet.
§ 5.3 Boliger
Boligene skal ha et bruksareal på minimum 120 m2 - BRA.
Boligene skal ha høy arkitektonisk kvalitet og være tosidig belyst.
Nettstasjonen innenfor feltet B1 skal sikres adkomst. Maks antall
boliger for felt B1 er 25 stk.
§ 5.4 Adkomst
Adkomster til B1 er vist på plankart.
§ 6 Byggeområde –barnehage (O1)
§ 6.1 Arealbruk
Området skal benyttes til barnehage med tilhørende anlegg.
§ 6.2 Bruk av uteareal
Barnehagens uteområde skal opparbeides med sikte på motorisk og
sosial utvikling og skal være inkluderende for alle, jfr. prinsippene
om universell utforming. Utearealet skal være tilpasset småog
storbarnsavdeling. Ved utforming av utearealene skal det legges
vekt på vegetasjon, belegning og konstruksjoner med robust
karakter, med høy tåleevne i forhold til slitasje.
§6.3 Grad av utnytting
Bebyggelsen skal ha maksimum den utnyttelse som er vist på
plankartet. Eksisterende verneverdig bygg inngår i beregning av
utnyttelse. Barnehagen skal tilpasses det verneverdige bygget i nr.
13 i arkitektur og materialvalg.
§ 6.4 Byggegrenser
Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrensene som vist på
plankart. Frittliggende boder med en samlet størrelse på inntil 65
m2 BRA tillates plassert utenfor byggegrensen.
§6.5 Høyder og utforming
Det tillates bebyggelse på inntil to etasjer med maksimal
gesimshøyde på inntil 8 meter målt fra gjennomsnittlig terreng.
Bebyggelsen skal gis utforming med god tilpasning til tomten og
verneverdig bygg. Bygningens hovedetasje skal ha trinnfri adkomst
og inngang.
§6.6 Adkomst
Gangadkomst til barnehagen skal være dimensjonert for nød- og
nyttekjøretøyer.
§ 7 Offentlige trafikkområder
§ 7.1 Skiltplan
Veganlegget, herunder kjøreveg, gangveg og parkeringsplasser
skal opparbeides med den inndeling i kjøre- og gangareal som er
vist på plankartet. Det skal utarbeides skiltplan. Ved avkjørsler
skal det etableres nedsenket kantstein. Kryssing av veg skal
etableres som opphøyde gangfelt.
§ 7.2 Annen veggrunn
Annen veggrunn skal nyttes til skjæringer, fyllinger og grøfter.
Arealene skal tilsåes og beplantes.
§ 7.3 Parkering og snuplass for barnehage
Adkomst til parkeringsplassen og snuhammer vest for
barnehagen skal være envegskjørt, med innkjøring i nord og
utkjøring i sør.
§ 8 Friområder (L1, P1, P2, P3, P4 og P5)
§ 8.1 Bruk
Området skal benyttes til park, turveg og lekeplass. Det skal
legges til rette for ulike aktiviteter for alle aldersgrupper. På L1
skal det være en ballplass. Innenfor P1 skal eksisterende
vegetasjon bevares og området skal tilrettelegges for naturlek.
Kvartalslekeplassen i P3 skal være på minimum 1,5 dekar.
Kvartalslekeplassen skal opparbeides med varierte aktiviteter
tilpasset brukere med ulike funksjonsnivå, jf. T-5/99
Tilgjengelighet for alle. Naturlig terreng skal bevares.
§ 8.2 Bygninger
I området kan mindre bygg og anlegg som er nødvendig for
områdets tiltenkte bruk oppføres etter godkjenning av kommunen.
§ 8.3 Turveger og stier
Det skal opparbeides turveger i friområdene som vist på
plankartet. Turvegene skal opparbeides med grusdekke og utformes
etter prinsippene for universell utforming. Det skal også
opparbeides stier gjennom B1 og gjennom P2 (stiplet på plankart),
disse skal vises i detaljplan og være offentlig tilgjengelige.

PLANSTATUS
9
§ 8.4 Vegetasjon
Området skal beplantes med vegetasjon som ikke fremkaller
allergiske reaksjoner.
§ 9 Spesialområder
§ 9.1 Bevaring av kulturmiljø
Riving av bygninger (Rasmus Risas gate 13 og 33), som er
regulert til bevaring av kulturmiljøtillates ikke.
§ 9.2 Byggearbeider innenfor bevaring av kulturmiljø, Rasmus
Risas gate 13. Barnehage (O1)
Bygget tillates ikke revet eller påbygd. Alle byggearbeider som
berører bygningers utseende, herunder taktekking, skal
byggemeldes, og det skal som grunnlag for behandling
redegjøres for nødvendigheten av tiltakene, og beskrives
hvordan endringen forholder seg til bygningenes opprinnelige
stiluttrykk og utseende. Forhold til nabobebyggelse skal framgå
av situasjonsplan og fasadeoppriss. Alle byggesaker skal
forelegges byantikvaren til uttalelse.
§ 9.3 Barnehjemsbolig, Rasmus Risas gate 33
Bygget tillates ikke revet. Bygget skal restaureres og
rehabiliteres i tråd med byantikvarens anbefalinger. Bygningen
kan utbedres, moderniseres og ombygges forutsatt at
eksisterende eksteriør med hensyn til målestokk, form,
detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt. Et hvert
søknadspliktig tiltak skal godkjennes av byantikvaren. Frukthagen
øst for bygget skal bevares.
kjeller. Areal under terreng skal ikke regnes med i grad av
utnytting. Takoppbygg tillates for ventilasjonsjakter og heis.
§ 11.2 Parkering
Det skal etableres 30 sykkel- parkeringsplasser. Ansatteparkering
skal etableres på parkeringsplass ved eksisterende sykehjem.
§ 11.3 Utforming
Sykehjemmet skal bygges sammen med eksisterende sykehjem i
sør i første etasje. Ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende
sykehjem; når det gjelder volumer, materialbruk og farger.
§ 11.4 Adkomst
Adkomst til nytt sykehjem skal etableres som sambruk med
adlomst til eksisterende sykehjem.
§ 11.5 Friområder og uterom
Friområdene og uterom nær sykehjemmet skal spesielt
tilrettelegges med tanke på bevegelseshemmede.
§ 12 Kombinert formål
Bygget reguleres til kombinert formål: Til almennyttig bebyggelse,
- forsamlingslokale / bevertning.
§ 9.4 Frisiktsoner
I områdene skal det være fri sikt i en høyde fra 0,5 til 3,0 meter
over tilstøtende vegbaner. Høytstammede trær kan tillates.
§ 11 Sykehjem (O2)
Området O2 opparbeides foreløpig som friområde.
§ 11.1 Plassering og høyder
Bebyggelsen skal plasseres innenfor de viste byggegrensene og
med maksimalt den utnyttelse som er vist på plankartet.
Bebyggelsens høyde beregnes i forhold til ferdig planert
terreng mot Rasmus Risasgate. Høyden skal ikke overstige 8
meter for 2 etasjer og 12 meter for 3 etasjer. Det er tillatt med

BRUKERMEDVIRKNING
10
For å finne frem til hvilke opplevelser og aktiviteter friområdet
ved Emmaus skal gi innbyggeren på Storhaug og i Stavanger er
brukermedvirkning er en forutsetning.
Brukermedvirkning skal kartlegge ønsker og behov som brukere
har til området slik at disse i størst mulig grad kan innarbeides i
planen og ligge til grunn for fremtidig utvikling.
OPPSTARTSMØTE
Arbeidet med planen startet opp i mars 2012 med et
oppstartsmøte hvor flere brukergrupper var invitert.
Følgende lag foreninger og organisasjoner deltok:
- Storhaug frivillighetssentral
- Storhaug ungdom og fritid
- Rosenli B/L
- Storhaug bydelsutvalg
- Nylund Skole
- Rosendal sykehjem
- Emmaus barnehage
- Giljehagen beboerforening
- Varden KFUK-KFUM
Formålet med møtet var å finne retningen for arbeidet med
disposisjonsplanen og det ble gitt mange gode innspill.
ÅPENT MØTE
Det ble deretter avholdt et åpent brukermøte. Invitasjon ble
sendt til konkrete brukergrupper og annonsert i Stavanger
Aftenblad, Rogalands Avis og Storhaug Bydelsavis. I avisene
ble det også orientert om planoppstarten og oppfordret til å
komme med innspill.
Det har vært flere artikler i avisene i forbindelse med oppstarten av
prosjektet.
Rundt 60 personer møtte opp på det åpne brukermøte.
Rammer og idéer for planarbeidet ble presentert.
Det var gruppearbeid og felles diskusjon omkring ulike temaer.
OPPSUMMERING AV INNSPILL FRA OPP-
STARTSMØTET, ÅPENT MØTE OG SKRIFTLIGE
INNSPILL
Gjennom tilbakemelding i de to møtene og ved skriftlige
tilbakemeldinger, er det gitt innspill både fra enkeltpersoner, lag og
foreninger, og fra offentlige institusjoner.
OPPSUMMERING AV INNSPILLENE
Ut fra innspillene ser det ut til at brukerne i stor grad har de samme
ønsker for utviklingen av området.
Naturkvaliteter ønskes ivaretatt uten store inngrep eller anlegg som
vil endre vesentlig på opplevelsen av området. Behov for toaletter
og universelt tilgjengelig turvei til sjøen, samt lager for kajakk,
kano fiske- og aktivitetsutstyr med mer påpekes av flere.
Det er ønsker om fiskebrygge, stupebrett, oppholdsplasser med
gapahuk, benker og bord samt bål- og grillplasser og nok
søppelspann. Strendene foreslås bedret med rydding av stein
tilføring av sand.
Hinderbaner, beachvolleyballbane og en del andre aktivitetsanlegg
foreslås for å fremme aktivitet.
Ellers foreslås informasjonstiltak om stedes natur og historie,
ivaretaking av biologisk mangfold, etablering av blomsterenger,
oppsetting av fuglehus, humlekasser med mer.
Og det innkom mange innspill til bruk Rasmus Risas gate 33 som
skal bevares i friområdet.
FORSLAG OM TLRETTELEGGING
Under er innkomne forslag listet opp.
Fysisk aktivitet og lek
- Sammenhengende, universelt utformet, turveier helt ned til sjøen
- Slengtau og disser som i Trollskogen på Hundvåg,
- Stupebrett / tårn med ulike høyder
- Taubaner
- Balanseline
- Bolting av topptaufeste for klatring på Rosefjellet
- Beachvolleyballbane
- Rydding av stein og tilføring av sand på strendene
- Hus av piletre
- Hindeløype i naturmateriale
- Tilrettelegging av bading for bevegelseshemmede
- Opprustning av grusbane ved Ramsvik skole og gjøre banen
lysere
- Akebakke og terrengsykkeltrase (liten trase for barn)
- Klatrenett og trampoline
- Plen/ grasmark til lek, ballspill mm
Natur og naturopplevelse
- Ta vare på insekter, dyr og biologisk mangfold
- Bær og frukt til selvplukk

BRUKERMEDVIRKNING
11
- Balanse mellom fri og tilrettelagt natur
- Informasjon om natur og historie.
- Tilrettelegging av fiskeplass for bevegelseshemmede
- Tilrettelegging av fiskeplass for større grupper
- Etablering av blomstereng ved å slutte å klippe gress
- Oppsetting av humlekasser, hus til pinnsvin og fuglekasser
- Utsikt
Møteplasser og opphold
- Søppeldunker
- Gapahuker
- Grillhytter
- Bord og benker
- Flere grillplasser
- Store griller
- Kontainer for engangsgriller
- Bålplasser
- JA-benk på toppen av akebakken
- Leirskole
- Kjellerverksted
- Utlån av båt
Diverse
- Flytebrygger for kano, kajakk, og joller
- Lett tilgjengelig utstyr som båter, fiskeutstyr med mer
- Andedam (skøytedam om vinter)
- Parkering
- Nyttehage og melkerampe ved sykehjemmet
- Drikkevannskilder
- Arrangementstelt, mobile
OPPFØLGING
Innspillene er vurdert og kommentert i del 2: Disposisjonsplan.
Bygninger
- Toalett (i eksisterende bygning?)
- Lager for aktivitetsutstyr
- Lager tilgjengelig med bil for lagring av l kajakk og kano.
- Naust til jolle og fiskeutstyr
- Badehus/badestue/sjøbad
Bruk av Rasmus Risas gate 33
- Lagring av utstyr
- Base for frivillige
- Forsamlingslokale
- Kafe

DEL 1: HISTORIE, REGISTRERING OG UTVIKLING

HISTORIEN TIL OMRÅDET
13
Waisenhust/barnehjemmet på Emmaus, ble grunnlagt som en
del av Lars Oftedals veldedige virksomhet i Stavanger. Oftedal
kjøpte eiendommen Berge gård i 1877, året etter at han hadde
grunnlagt barnehjemmet på Bergeland. Gården ble brukt som
landsted/feriekoloni for barna på Waisenhuset og fikk navnet
Emmaus. Hele barnehjemsdriften flyttet ut til Emmaus i 1927.
Barnehjemmet var fordelt på åtte vanlige bolighus med tolv
barn i hvert hjem. Organiseringen gav barna tilholdssted i mindre
“familier”, og de fikk direkte tilgang på lys, luft og natur,
noe man var svært opptatt av på 20- og 30-tallet. I Emmaus var
det også vanlig gårdsdrift, og barna kunne delta i arbeidet. Også
skredder-, snekker- og skomakerverkstedet ble flyttet fra Bergeland
til Emmaus.
I 1970-årene gikk barnetallet noe tilbake, og i 1986 opphørte
barnehjemsvirksomheten. Fram til 1994 ble det drevet et senter
for kristent fellesskap rettet mot narkomane. Det ble også drevet
med sjelesorgsvirksomhet, og noen av husene i Emmaus ble
brukt til hjem for ugifte mødre og aldershjem.
Bethaniastiftelsen drev så med med utleie av studenthybler og
hadde tilbud om bofellesskap og annen sosial virksomhet.
I dag har kommenen overtatt som eier av arealene som er regulert
til offentlige formål (barnehage, sykehjem og friområde).
Flere av husene innenfor planområdet står tomme, mens noen er
leid ut som boliger.
Flyfoto fra 1937 viser området 10 år etter at hele barnehjemsdriften fl yttet til Emmaus. Rød linje viser plangrense for disposisjonsplanen.

HISTORIEN TIL OMRÅDET
14
Bildet over er tatt av Gabriel T. Espedal i 1935 og viser panorama over Emmaus sett fra haugen bak Rasmus Risas gate 25 og 29.

TERRENG
15
Landskapet i Emmausområdet varierer mellom flate og mer
kuperte områder. Høyeste punkt er Talaren/Rosefjellet der
toppen ligger 26,8 meter over havet. Laveste punkt er i sør og
vest der området grenser til sjøen. Området som er omkranset
av de tidligere barnehjemsboligene fremstår som et helheltlig,
tilnærmet flatt område, det samme gjelder for ballbanen i nordvest.
LANDSKAPSROM
Området har både større og mindre landskapsrom, markert
med gule og grønne omriss på kartet. Rommene er hovedsaklig
avgrenset etter terreng, det er mange større og mindre koller i
omådet, men også til dels av vegetasjon og bygg.
Hovedlandskapsrommet er de sentrale gresslettene mellom
barnehjemsbyggene, mens Emmausstranda og området ved
naustet også oppleves som store landskapsrom som henvender
seg til fjorden.
UTSIKTSPUNKT
Hovedutsiktspunktet er Talaren/Rosefjellet nord i områded
(fjellet ligger som en egen øy i tillegg til det store planområdet).
Det er også utsikt fra flere topper, men på flere punkt stenges
utsikten av vegetasjon.
Mindre
landskapsrom
Større
landskapsrom
Utsiktspunkt
Skråning
Forsenkning der det
ofte er åpent vannspeil

NATURMANGFOLD
16
Fra furuskogen i vestre del av området.
Frukttrær ved Rasmus Risas gate 33.
Viktige solitærtrær
Løvskog
Blandingsskog
Barskog
Gressbakker Løvskog på kollene like sør for Rasmus Risas gate 33. Allè langs Rasmus Risas gate, Rasmus Risas gate 35
sees i bildet.
VEGETASJON
Området består av tilplantet, forvillet og naturlig vegetasjon. Langs Rasmus Risas gate er det en fin, eldre allè og i tilknytning til barnehjemsboligene er det flere hagevekster. Høydene i området er kledt med
blandingsskog (bar- og løvskog) og enkelte koller er dominert av furuskog. Løvskog dominerer høydene sørøst for Rasmus Risas gate 33, samt områder i vest. Fra det sentrale området ned mot stranda med
naustet er det mye ung skog/kratt. De flate områdene er stort sett gresskledte, med noe vegetasjon langs steingjerder og på småkoller.
VIKTIGE NATURTYPER OG VILTOMRÅDER
Skogsområdene langs sjøen er registrert som områder viktige for vilt, i hovedsak ulike fugler (bla. rugde, trost og stær) som oppholder seg i løvskog. I gressbakken (akebakken) sør for Litle Bethania er det
registrert en sjelden gressart. ART? På høyden/neset øst for Ramsvika er det registrert flere viktige plantearter, men disse er ikke detaljert kartlagt.

TURVEGER, ADKOMSTER OG PARKERINGSPLASSER
17
ADKOMST TIL OMRÅDET
Området er tilgjengelig fra flere områder til fots. Fra nord kan
en komme på turveg langs sjøen fra Breivik samt via bilveg i
nordvest, til Rasmus Risas gate. Videre er det adkomst til
området via turveg fra Ramsvik i sørvest. Vegene på kartet viser
eksisterende situasjon. Rasmus Risas gate vil bli kortet inn både
i sør og øst og deler av bilvegen vil bli omgjort til turveg (ref.
reguleringsplanen).
TURVEGER OG STIER
Området er godt utbygd med turveger langs sjøen samt rundt
kollene sør i planområdet. Fra nord i området er det fortau langs
Rasmus Risas gate fram til sykehjemmet.
Prikket linje på kartet viser forbindelser som brukes i dag, men
som ikke er tilrettelagt. Forbindelsen fra låven til stranda med
naustet skal opparbeides som turveg i sammenheng med
utbygging av felt B1 til bolig. Stien i sør, til Emmausstranda, er
en viktig forbindelse som brukes mye.
Bildet viser turveg ned mot Emmausstranda. Denne har stigning
brattere enn 1:12.
Tilgjengelig/offentlig
parkeringsplass
Adkomst til området
Sti/tråkk
Bilveg
Turveg med stigningsforhold
1:20 <
Turveg med stigningsforhold
1:12-1:20
Turveg med stigningsforhold
1:12 >

TURVEGER, ADKOMSTER OG PARKERINGSPLASSER
18
Skråning med sti opp fra Emmausstranda mot enden av Rasmus
Risas gate ved sykehjemmet.
Turveg langs sjøen ved Rosenlistranda.
Sti ned mot stranda med naustet. Her skal det etableres turveg som
rekkefølgekrav ved utbygging av nye boliger der låven ligger.
UNIVERSELL UTFORMING
Som inndeling av turvegene etter stigningsforhold på kartet
viser er deler så bratte at det er vanskelig å komme fram.
Stigning på 1:20 regnes som universelt utformet (for manuell
rullestol). Det er ønskelig med en tilrettelagt forbindelse fra det
sentrale området ved sykehjemmet ned til Emmausstranda.
Turveg fra Ramsvik mot sykehjemmet. Til venstre bør det etableres en
turvegforbindelse mot nord.
PARKERING
Eksisterende parkering i området er vist på kartet.
Parkeringsplassen ved låven vil utgå ved utbygging av felt B1.
Det vurderes å være tilstrekkelig parkeringsplasser i området til
bruk for friområdet. Det er forutsatt at parkeringsplassene ved
barnehagene kan benyttes på kveldstid og i helgene.
Turveg langs Rosefjellet.

REKREASJON OG OPPLEVELSE
19
BRUKEN AV OMRÅDET I DAG
ORGANISERTE AKTIVITETER
Området blir brukt til flere felles aktiviteter, blant annet aktivitetsdag i forbindelse med ryddeuka på
Storhaug på våren, fullmånefest og St.Hansfeiring. Aktivitetene er blant annet arrangert av Storhaug
frivillighetssentral.
TUR
Turvegene gjennom området er mye brukt, men de fleste brukerne går langs sjøen, ikke opp til slettene
sentralt i området.
LEK OG OPPHOLD
Gresslettene brukes i hovedsak av beboere i bydelen til ulike aktiviteter. På initiativ fra beboere er
det satt opp en kasse med lekeustyr til fri bruk som flittig benyttes.
Strendene/områdene ved sjøen er mye brukt på fine dager.
Det står både enkle benker og grupper med benker og bord rundt om i området.
HUNDELUFTING
Den sørligste bukta i området (Ramsvikstranda) er anlagt som hundeluftingsområde av kommunen.
Området er gjerdet inn. Det er helårig båndtvang i friområdet langs sjøen fra Breivik til Hillevågsvannet.
Åpen gresslette brukt til mange typer
fri aktivitet
Gresskråning blir brukt som akebakke
Åpne fl ater ved sjøen blir brukt til soling, piknik,
grilling, fellesaktiviteter ved St.Hans og andre
arrangementer.
Balløkker
Skogsområder blir brukt til fri lek,
hyttebygging, hinderløype o.l. Det er
lagd en refl eksløype på haugen sør
for sykehjemmet.
Hundeluftingsområde
Bilde fra aktivitetsdagen 2011 ved Emmausstranda. Foto: Sigrid Bækholt.

REKREASJON OG OPPLEVELSE
20
Emmausstranda en solfylt vårdag.
Det er stor aktivitet i akebakken når det er snø. Foto: Sigurd Berge.
Hundeluftingsområdet i Ramsvik.
Gresslettene sentralt i området blir brukt til ulike aktiviteter.
Kajakkpadling på aktivitetsdagen 2011. Foto: Sigrid Bækholt.
Klatring i Rosefjellet/Talaren/Preikestolen. Foto: Sigrid Bækholt.

BEBYGGELSE
21
8 av byggene innenfor planområdet er tidligere Waisenhus/
barnehjemsboliger. Alle unntatt ett skal iflg. reguleringsplanen
rives. Kartet til høyre viser en oversikt over hvilke bygg dette
gjelder. Av Emmausbyggene som ligger utenfor planområdet
skal kun Litle Bethania bevares.
Byggene har ulik standard, og Stavanger Eiendom foretar en
tilstandsvurdering for å vurdere hvilke bygg som skal rives
først. Foreløpig tidsplan for riving er at byggene i friområdet
skal rives våren 2013.
Rosendal sykehjem ligger sentralt i friområdet. Sykehjemmet
skal på sikt utvides nordover, utover sletta der Rasmus Risas
gate 23 og 23b ligger i dag.
Naustet ved sjøen tilhører tidligere eier av eiendommen,
Bethaniastiftelsen, og følger eiendommen B1 som bygges ut til
boligformål.
Bygg som bevares
Bygg som rives
Litle Bethania, Rasmus Risas gate 13, bevares. Bygget ligger ikke i
friområdet, tomta er regulert til offentlig formål, barnehage.
Naust ved sjøen bevares.
Rasmus Risas gate 33 bevares
Rasmus Risas gate 13a, Rosendal sykehjem, ligger midt i området.
Sykehjemmet skal på sikt bygges ut i området som ligger i bildets
forkant.

BEBYGGELSE
22
BYGG SOM SKAL RIVES
Rasmus Risas gate 31 rives. Her skal det bygges en
kvartalslekeplass.
Rasmus Risas gate 21 og 23 rives. Nr. 23 (til venstre) ligger innenfor
område for utvidelse av sykehjemmet.
Rasmus Risas gate 29 rives.
Rasmus Risas gate 35 rives.
Rasmus Risas gate 25 rives.
Rasmus Risas gate 27 rives.

DEL 2: DISPOSISJONSPLAN

VURDERING AV ULIKE TEMA OG TILTAK
24
Storhaug bydel har knapphet på grønne arealer, og det er derfor
viktig å ta vare på naturkvalitetene i området. Dette kommer
også tydelig fram av brukerinnspill. Det er ønsker om at tiltak
ikke skal føre til “urbanisering” og nedbygging av området,
samt redusering av naturlike kvaliteter. Områdets åpne og
grønne karakter er sterkt verdsatt av brukerne.
Dette forutsetter at utvikling og skjøtsel av Emmausområdet tar
utgangspunkt i bevaring av naturkvalitetene.
Under er ulike tema oppsummert og kommentert generelt.
Videre er område for område beskrevet mer detaljert med
tanke på tiltak og bevaring.
TEMA FOR VURDERING
NATUR OG NATUROPPLEVELSE
Naturlike områder
For å ta vare på naturkvaliteter og naturopplevelsen i området
er det viktig å ha omtanke ihht. skjøtsel og gjennomføring av
tiltak. Det skal være et mål å ivareta naturmangfoldet, både
insekter, dyr og vegetasjon. Planen markerer områdevis hvilke
områder som vurderes som viktige og bevare og områder som
tåler større grad av inngrep/tiltak.
Gress- og hagearealer
De sentrale områdene består av gressletter og hagelignende
arealer. Det er flere hagevekster i tilknytning til Waisenhusene
som bør bevares.
I området ved akebakken er det registrert en verdifull gressart som
ikke vil bestå dersom enga klippes for ofte. Enga bør derfor klippes
kun en til to ganger i året.
AKTIVITET OG LEK
Turveger
Eksisterende turveger ned til sjøen i området er bratte, og ikke
tilfredstillende iht. retningslinjer for universell utforming. Det skal
etableres en turveg med universell utforming ned til
Emmausstranda fra det sentrale området, og turveg ned til stranda
med naustet. I tillegg skal det anlegges ny turveg over kollen bak
sykehjemmet.
Bading
Det vurderes tiltak for å muliggjøre bading for rullestolbrukere ved
Emmausstranda. Andre mulige tiltak er stupebrett/tårn.
Det er også kommet innspill om badehus i området, og mulig
ombygging av naustet til denne funksjonen er nevnt. Dette er et
tiltak som krever en mer omfattende prosess der flere områder i
byen bør bli vurdert.
Fisking og båt
Det kan legges til rette for ulike aktiviteter i tilknytning til sjøen
i området, blant annet bedre tilrettelegging for fisking og kajakk/
kano.
Hinderløype og terrengsykkelstrasè
Skogsområdene egner seg til ulike aktiviteter som hinderløype med
ulike aktiviteter som klatring, slengtau, balanse osv. Slike tiltak bør
utføres i naturlike materialer for å gli fint inn i naturmiljøet.
Det er kommet innspill om etablering av en terrengsykkeltrasè for
barn. Dette er et tiltak som krever mye plass og vurderes som vanskelig
å gjennomføre uten å berøre terreng/vegetasjon i for stor
grad.
Balløkker
Det er to balløkker innenfor planområdet, disse skal bevares. Det
planlegges ikke flere balløkker.
Plen/ grasmark til lek, ballspill m.m.
De åpne gresslettene sentralt i området samt ved sjøen ligger til
rette for mye og variert bruk. Det ønskes at åpenheten bevares for
å viderføre denne bruken.
Eventuelle andre lekefunksjoner som klatrenett, trampoline og
andre aktiviteter bør legges i dette området. Det kan vureres anlegg
som sandvolleyball i området.
Akebakken skal bevares.
MØTEPLASSER OG OPPHOLD
Det er innkommet ønske om gapahuk til bruk for skoleklasser og
barnehager, samt ønske om grillhytte og faste griller/grillplasser.
Alle tiltakene kan gjennomføres i området. Bord og benker kan
plasseres på ulike steder.
TOALETT
Det er sterkt ønske om etablering av toalett i området, det er mye
engasjement rundt temaet, og tiltaket står høyt på prioriteringslista
for tiltak i området. Toalettbygg bør plasseres i nær tilknytning til
Emmausstranda.

VURDERING AV ULIKE TEMA OG TILTAK
25
SØPPELHÅNDTERING
Det må finnes fram til en hensiktsmessig håndtering av søppel,
herunder håndtering av engangsgriller.
LAGER FOR UTSTYR
Flere organisasjoner og lag driver med aktiviteter i området
som krever utstyr og behov for lagring (kano/kajakk, fiskeutstyr
o.a.) Det er kommet opp om kjelleren i Rasmus Risas gate 25
kan brukes, men dette bygget skal rives og vurderes ikke som
aktuelt til dette formålet. Kjelleren på Rasmus Risas gate 33
som skal bevares er deriomot aktuell å bruke. Denne ligger noe
lenger fra sjøen, men det skal etableres turveg ned til sjøen slik
at en kan frakte utstyr på traller ned til sjøen. Lager bør være
tilgjengelig med bil, og frem til Rasmus Risas gate 33 kan en
kjøre fram på turvegen. Bruk av lager må være organisert.
Det kan vurderes lager i forbindelse med nytt toalettbygg.
Det er også kommet innpill på om naustet ved sjøen kan brukes
som lager for båter/kano/kajakk. Dersom naustet hadde vært i
kommunens eie hadde dette vært hensiktsmessig bruk.
forsamlingslokale/bevertning. Det er mange forslag til bruk av bygget,
og flere vurderes å være aktuelle, blant annet bruk av kjelleren
som lager for utstyr, kafe og aktivitetsbase. Storhaug Frivillighetssentral
er en aktuell leietaker. Bygget forvaltes av Stavanger Eiendom,
og avtaler for bruk må tas gjennom dem.
DIVERSE
Parkering
Det er ikke regulert egne parkeringsplasser til brukerne av
friområdet, men det er flere parkeringsplasser i området, både i
tilknytning til barnehagene (tilgjengelige på kveldstid og i helger)
og andre som er åpne for alle. Det blir ikke anlagt flere
parkeringsplasser for bruk av friområdet.
Nyttehage og melkerampe ved sykehjemmet
Det er kommet innspill til flere tiltak i tilknytning til driften og aktivitetene
ved sykehjemmet. Tiltakene er positive og aktuelle, men
bør gjennomføres som egne prosjekt tilknyttet sykehjemmet.
INFORMASJONSTILTAK
Det kan settes opp diverse informasjonsskilt i området.
Tiltakene ses i sammenheng med pågående arbeid for andre
friområde i Stavanger kommune.
BRUK AV RASMUS RISAS GATE 33
Rasmus Risas gate 33 er i reguleringsplanen for området regulert
til funksjonen kombinert formål: allmennyttig bebyggelse,

DISPOSISJONSPLAN

OMRÅDEBESKRIVELSE - BALLØKKE I NORDVEST OG ROSEFJELLET
27
OMRÅDET VED BALLØKKA
Eksisterende balløkke skal bevares. Den er en nokså slitt
gresslette med utdaterte mål. I østre del ligger det en lekeplass.
Området kan gjerne oppgraderes, og har potensiale som en flott
lekeplass.
Parkeringsplassen er regulert med utvidelse, utvidelsen vil
komme samtidig med at barnehagen ved Litle Bethania bygges.
ROSEFJELLET/TALAREN/PREIKESTOLEN
Det er flott utsikt over Emmaus fra toppen av fjellet. Fjellet blir
brukt til klatring og det kan etableres faste sikringsbolter for å
legge bedre til rette for denne aktiviteten.
Området sør for fjellet skal bygges ut til boliger. Boligområdet
er under regulering sommeren 2012. Turveg langs vestsiden
av fjellet er sikret i reguleringsplanen og vil bli opparbeidet i
forbindelse med utbygging. Utbygginga vil trolig medføre at
området vil oppfattes mer privat. Det skal være 8 meter avstand
fra fjellsiden til boligvegg.
Balløkka sett fra nordøst. Fjellet sett fra nedsiden (sør) - klatrevegg .

OMRÅDEBESKRIVELSE - SENTRALE GRESSLETTER
28
ÅPNE GRESSLETTER
Gressbakken som ligger nord for sykehjemmet blir mye brukt til
ulike aktiviteter i dag. Det er satt opp mål for ballspill,
benker og en kasse med diverse lekeutstyr (privat initiativ).
Dette området fungerer bra slik det er i dag, men det skal på sikt
bebygges i forbindelse med utvidelse av sykehjemmet. Området
på andre sida av vegen, sør for kommende kvartalslekeplass kan
få samme funksjon, men en må da håndtere vannproblematikken
da dette er et veldig fuktig område.
I tillegg til åpne områder for fri lek kan det etableres benker
og bord, grillplass og evt. en volleyballbane (sand eller gress)
sørøst for det fuktige området (se kart). Det pågår også arbeid
med en mosjonspark for voksne, og Emmaus vurderes som en
mulig plassering av denne aktiviteten.
Dam
Det er kommet innspill på om det i det fuktige området kan
anlegges en dam. En dam vil være et positivt element i området,
både som åpent vannspeil og islagt på vinteren.
Etablering forutsetter at dammen fungerer uten store krav til
vedlikehold. Dette krever nærmere utredning og vil avklares i løpet
av sommeren/høsten. Dersom det ikke viser seg å være mulig å
etablere en bærekraftig dam i området bør området dreneres slik at
arealet kan brukes til aktiviteter.
HAGEANLEGG
Frukthagen øst for Rasmus Risas gate 33 samt steingarder i
området skal bevares så langt det er mulig. Hageanlegget kan
videreutvikles ved etablering frukt-/bærvekster i området for
selvplukk.
Eksempel på miljø med dam. Hageanlegget ved Rasmus Risas gate 33.

OMRÅDEBESKRIVELSE - SENTRALE GRESSLETTER
29
OMRÅDET VED AKEBAKKEN
Gresskråningen nord i området brukes som akebakke når det er
snø, og denne kvaliteten skal bevares. Det er registrert en viktig
gressart her, så bakken skal kun klippes en til to ganger i året.
Det står en rad med grantrær på toppen av bakken som bør
fjernes. Ellers skal eksisterende vegetasjon her bevares, og
høyden kan tilrettelegges for naturlek.
KVARTALSLEKEPLASS
Kvartalslekeplassen skal bygges samtidig med boligene sør for
fjellet. Omtrentlig avgrensning er vist på kartet. Lekeplassen
skal ha en utforming som spiller på lag med grøntområdet, og
inneholder sandkasse, klatrelek, trampoliner, huske, samt grupper
med benker og bord.
TURVEGER
Det skal etableres en ny turveg over høyden bak akebakken, ned
bak sykehjemmet fram til eksisterende turveg. Deler av strekket
er svært bratt, så det vil være vanskelig å få til universell
utforming på turvegen.
Akebakken. Turveg over kollen er tenkt å gå der grantrærne står.
VEGETASJON
Eksisterende trerekke langs Rasmus Risas gate mot øst skal bevares.
Dette er gamle, flotte trær med stor verdi. Annen vegetasjon i
området bør også tas vare på.
INSPIRASJONSBILDER!
Rasmus Risas gate mot øst (forbi nr. 31, 33 og 35) skal etableres
som en gruslagt turveg helt ned til sjøen. Vegen fram til nr.
35 er asfaltert i dag. Turvegen skal dimensjoneres for nød- og
nyttekjøretøy fram til Rasmus Risas gate 33, og bygges etter
prinsipper for universell utforming.
Allè langs Rasmus Risas gate, her ses nr. 33 i bakgrunnen.
Hvitveis på kollene sør for Rasmus Risas gate 33.

OMRÅDEBESKRIVELSE - ROSENLISTRANDA OG STRANDA MED NAUSTET
30
“NAUSTSTRANDA”
Fiskebrygge
Ved naustet kan det bygges en brygge som en utbedring av
eksisterende anlegg. Dette vil gi bedre tilgjengelighet for rullestolbrukere,
samt gi bedre muligheter for større grupper å fiske
(f.eks. skoleklasser). Adkomst fra det sentrale området skjer
via ny turveg i forlengelsen av Rasmus Risas gate forbi nr. 33.
Denne skal ha universell utforming.
Båt
Flytebrygger for kano, kajakk, og joller kan vurderes i tilknytning
til området ved naustet.
Naustet
Med bakgrunn i ulike innspill knyttet til aktiviteter i sjø er det
ønskelig at kommunen overtar eiendommen slik at den kan nyttes
i forbindelse med slike aktiviteter.
Trasè for turveg fra sjøen ved naustet mot Rasmus Risas
gate nr. 35.
SKOGEN BAK STRANDA
Denne skogen har tidligere vært åpent beiteareal og har derfor
en annen karakter enn resten av skogen i området. Deler av skogen
er svært tett småskog, og kan med fordel tynnes noe.
Gapahuk
Det er kommet inn forslag om å plassere gapahuken i
skogkanten bak Emmausstranda, men området blir prioritert for
toalettbygg. Derfor bør gapahuk plasseres et annet sted.
Løvskogen her vurderes som godt egnet. Evt. kan furuskogen
vest i området vurderes, men der er det mindre åpne områder.
Naustet sett fra nordøst. Hele arealet er friområde, men
selve naustet eies av Bethaniastiftelsen.
Det er ikke planlagt spesielle tiltak ved Rosenlistranda.

OMRÅDEBESKRIVELSE - EMMAUSSTRANDA OG OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER
31
EMMAUSSTRANDA
Griller
Det kan etableres faste griller/grillplasser i området. Dette kan
hjelpe på utfordringer med håntering av engangsgriller.
Stupebrett/stupetårn/badetrapp
Flere steder er aktuelle for denne typen tiltak, bla. “øya” utenfor
Emmausstranda. Ved gjennomføring av tiltaket bør flere steder
vurderes i detalj før en avgjøre hvor det kan plasseres.
Baderampe
Baderampe for rullestolbrukere kan etableres ved
Emmausstranda. Adkomsten fram til rampen må ha tilfredsstillende
stigning. Foreslått plassering er vist på kartet.
Søppelhåndtering
Det er kommet flere innspill ang. søppelhåndtering, feks. ønskes
det kontainer for engangsgriller ved stranda.
Eksempel på baderampe. Foto: Henning Klafstad / HiB
Aktuelt område for baderampe.

OMRÅDEBESKRIVELSE - EMMAUSSTRANDA OG OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER
32
NY TURVEG
Ny turveg ned til Emmausstranda skal etableres med
tilfredstillende stigningsforhold ihht. prinsipper for universell
utforming. Tiltaket bør prioriteres høyt.
SKOGSOMRÅDER/KOLLER
Skogsområdene er med på å skape variasjon og gir rom for mange
naturopplevelser og bør bevares i størst mulig grad. Det kan
tilrettelegges for aktiviteter som hinderløype, natursti, klatring og
lignende, samt settes opp fuglekasser og lignende.
Eksempel på stupebrett. Foto: Kragerø Fjordferie, Bjerketangen
TOALETT
Toalettbygg bør plasseres i tilknytning til Emmausstranda. Det
bør være universelt tilgjengelig og enkelt å drifte. Så langt er det
vurdert to plasseringer ved den nye turvegtraseen som skal gå
ned til stranda, se kart.
Stranda er vanskelig tilgjengelig for rullestolbrukere i dag pga. bratte og
manglende turveger. Foto: Sigrid Bækholt
Bildet viser eksempel på hinderløype i skog. Fra Buøy skole.
Det er kommet innspill på om kjelleren i Rasmus Risas gate
25 kan bevares og benyttes som toalettbygg kombinert med
lager for diverse utstyr. Kjelleren er nokså ny da den ble bygd i
forbindelse med bygging av sykehjemmet da bygget ble flyttet.
Dette vurderes ikke som aktuelt pga. plassering og at
kommunen arbeider med nye løsninger for toalettbygg i
friområder.
Ny turveg vil komme ned midt i bildet.
Turveg gjennom skogsområdene ned mot Emmausstranda.

OMRÅDEBESKRIVELSE - BALLØKKE RAMSVIK, HUNDELUFTINGSOMRÅDE OG SKOGSOMRÅDER
33
BALLØKKE RAMSVIK
Balløkka oppfattes som mørk pga. vegetasjonen og terrenget
rundt. Banen kan gjerne belyses.
HUNDELUFTINGSOMRÅDE
Hundeluftingsområdet ble etablert i xxxx, og er inngjerdet. Området
var tidligere gjengrodd og tilgangen til sjøen var dårlig.
Det er kommet innspill på at hundeluftingsområdet bør flyttes
til balløkka lenger nord. Det har vært prosess på dette der det
er utredet ulike alternativer. Nåværende plassering er vedtatt i
Kommunalstyret for miljø og utbygging, og flytting vureres ikke
som aktuelt.
Fra turvegen i furuskogen øst for balløkka.
SKOGSOMRÅDER/KOLLER
Det er etablert en refleksløype si furuskogen sørvest for sykehjemmet.
Dette er en fin aktivitet. Det kan legges til rette for
opplevelsessti og/eller hinderløype i skogen, samt settes opp
fuglekasser og lignende.
Skogen er også aktuell for å sette opp en gapahuk, men
løvskogen ved naustet vurderes som bedre egnet. Neset i sør er
et fint naturområde og det kan vurderes å sette opp et stupetårn
her da det er dypt i sjøen, men tilkomsten er mindre god.
Balløkka og løvskogen vest for denne. Gjerdet mot skogen bør fjernes
slik at denne blir tilgjengelig.
Det ligger godt til rette for treklatring i området.
Foto: Florvåg barnehage

KILDER OG VEDLEGG
34
KILDER
Informasjon om og bilder av baderampe:
http://uukurs.dibk.no/modul-5/fysisk-utforming/baderampe/
Bilde av stupebrett:
http://www.bjerketangen.no/aktiv.htm
Barn som klatrer i trær: (Florvåg barnehage)
https://www.askoy.kommune.no/Modules/media.
aspx?ObjectType=Image&Image.ID=2862&Category.ID=1458
VEDLEGG
Emmaus disposisjonsplan, plankart A3