Komposten nr. 1 2010 - Stavanger kommune

Best på
bydelsrock
Musikkverksteder skal
styrke kulturtilbudet
og få ungdommer
til å bruke lokale
fritidsaktiviteter
i større grad.
Medvirkning
til omstilling
Stavanger kommune
er nå i gang med
en omstillingsprosess
kalt prosjekt
omstilling 2010.
Førskolelærer
danser på linje
Hvordan kan det ha
seg at en pedagogisk
leder fra Mo i Rana
ender opp som
linedanceinstruktør
i Stavanger?
12 4
22
Snø, snø
og mere snø
side 6
Magasin for ansatte i Stavanger kommune

?
Etter planen?
Det er ikke vanlig at det ligger snø i Stavanger fra desember til mars. Kommunen hadde
heller ikke mye erfaring med håndtering av så store snømengder over tid. Det har vi nå.
Og vi har lært. Vi skal ta godt vare på den kunnskapen vi nå har opparbeidet oss hvis det
skulle vise seg at vinterværet har tenkt å vende tilbake i årene som kommer. Å finne fram
til hvordan vi best håndterer store snømengder gjennom egen læring, kan ses på som et
ikke helt planlagt kompetansehevende tiltak. En mer planlagt systematisk måte å drive
faglig utvikling på, er å legge til rette for utdanning og forskning i egne virksomheter.
Slik de for eksempel gjør det på Stokka undervisningssykehjem.
Deler av informasjonsvirksomheten i Stavanger kommune er ikke alltid så godt planlagt
som vi skulle ønske. Slik vi også har erfart gjennom vinterværets kommunikasjonsutfordringer.
I Stavanger kommunes kommunikasjonsstrategi står det at kommunens
kommunikasjon skal være aktiv, offensiv og planlagt i de rette kanaler. Det er det ikke
alltid like enkelt å få til i det daglige, men vi jobber for at stadig flere tiltak skal inngå
planene våre. Vi lærer av erfaringer og vi vil stadig utvikle kanalene til det bedre.
Komposten er et eksempel på en kanal med relativt godt planlagt innhold. Siden revitaliseringen
i fjor, planlegger vi stadig bedre og har som mål at Komposten fra nå av skal være et
magasin med fire forutsigbare utgivelser i året. Og at 2010 blir det første året siden 2003
hvor alt skal gå etter planen!
Etter siste utgave i 2009 har to redaksjonsmedlemmer tredd av. Jeg vil rekke dem en stor
takk for flott innsats! Et redaksjonsmedlem er også i permisjon, noe som medfører at vi
har to nye medlemmer og en vikar i redaksjonen denne utgaven. Vi setter stor pris på den
innsatsen trofaste redaksjonsmedlemmer og bidrags ytere gjør, samtidig som vi verdsetter
utskiftninger og nye impulser. Vi ønsker at både Kompostens redaksjon og innhold er
akkurat passe balansert – mellom kontinuitet og fornyelse – god lesning!
Tone Iren Hunsbedt Grønning,
ansvarlig redaktør
Redaksjonen
Carl Rees Halvorsen
Gabriele Brennhaugen
Christian Buch Hansen
redaktør
Kristin Høie Walstad
Thommas Bjerga
Bidragsytere til denne utgaven: Vigdis By, Knud Helge Robberstad, Terje Angelskår, Egil Bowitz, Katrine Midthaug Eide, Hanne Tobiassen.

Innhold
Komposten 1/2010
4 Medvirkning
til omstilling
6 Snø, snø
og mere snø!
8 Snø til besvær
10 Is til glede 14 Husmannsplassen
12 Best på
bydelsrock
blir skolehus
16 Jobber som
frivillige i
Stavanger
18 Krisepenger
fra staten?
Ja takk!
20 Omsorgsektoren
i utvikling
22 Portrettet:
Anett Arstein
24 Kmpst!
25 Rådmannens
side
26 Stafetten
Grafisk idé og design: F A S E T T
Trykk: Gunnarshaug

TEKST: KRISTIN HØIE WALSTAD
FOTO: ELISABETH TØNNESSEN
Stavanger kommune er i gang med en omstillingsprosess kalt
prosjekt omstilling 2010. Prosjektorganisasjonen er etablert for året 2010.
– Det betyr ikke at omstillingsprosessen er ferdig ved årsskiftet, men at vi
ved utgangen av 2010 skal ha lagt et løp for nødvendige omstillingstiltak
på kort og lengre sikt, sier prosjektleder Øystein Zeiner.
Medvirkning
til omstilling
FOR AT KOMMUNEN skal beholde sin økonomiske
handlefrihet og fortsatt kunne levere gode
tjenester innenfor en strammere kommuneøkonomi,
må vi forsøke å frigjøre midler fra eksisterende
drift.
– Hovedfokus skal være på varige omstillingstiltak,
forklarer Øystein Zeiner, og fortsetter: – For å bedre
tjenestene på noen områder må vi være villige til
å vurdere reduksjoner på andre, lavere prioriterte
områder. Vi må også bruke denne anledningen til
mer kritisk å vurdere tiltak for å gjøre driften av
kommunen bedre og mer kostnadseffektiv.
I DENNE PROSESSEN er det viktig å kunne utnytte
den kompetanse og kraft som finnes i organisasjonen.
Derfor er det satt i gang idesamlinger på
forskjellige nivå, arbeidsgrupper og samrådsmøter.
Målet er å sikre medvirkning, fremme
kreativitet, utfordre og engasjere for å få et best
mulig resultat for alle.
– Jeg gikk hjem fra idesamlingen med en følelse
av at her er vi inne i god og konstruktiv prosess,
sier Signe Nødland, virksomhetsleder for Madla
hjemmebaserte tjenester. Hun deltok på en
idesamling for levekårsektoren, som blant annet
4

Stort engasjement og samarbeidsvilje på idesamling for levekårssektoren.
diskuterte hvilke muligheter det ligger i justering
av organisering, arbeidsprosesser og ny teknologi.
– Møtet var en fin anledning for alle til å nyttegjøre
seg hverandres erfaringer og gode forslag,
fortsetter Signe Nødland. Hun mener det er
grunnleggende at flest mulig får et eierforhold til
omstillingsprosessen, i stedet for å få ferdige
løsninger presentert.
– SOM LEDERE HAR vi mange hensyn å ta, dette
er en balansekunst, fastslår Signe Nødland. Vi må
både sørge for å ivareta interessene til brukere
og egne ansatte, men for all del ikke glemme
enkeltindividet oppi dette, sier hun.
– KONSEPTET MED DENNE type medvirkning
er flott, sier Kirsten Harstad, virksomhetsleder
for Haugåstunet sykehjem. – Skal vi klare å bevege
oss framover må vi tørre å stille noen kritiske
spørsmål. Jeg opplevde at folk var ærlige, og da
kommer man langt, fastslår hun.
– VI SOM VAR med på disse samlingene ønsker
å få ting til, men kjenner selvfølgelig også på
begrensningene. Etter min mening ligger den
største utfordringen i gapet mellom forventninger
og tilgjengelige ressurser. Harstad mener denne
prosessen kan være en fin anledning til å definere
tydelig hvilke tilbud og tjenester vi skal og bør yte
i Stavanger kommune. – Jeg tror også det er nyttig
med en gjennomgang av både systemene våre,
og måten vi er organisert og jobber på. Men det
viktigste er uansett at vi gir et godt tilbud og at
folk trives, mener Kirsten Harstad.
– DE ULIKE MEDVIRKNINGSOPPLEGGENE skal
gi en felles referanseramme, og bidra til at vi
får en samlet forståelse av mulighetene og
utfordringene som ligger i denne omstillingsprosessen,
sier Øystein Zeiner. – Vi må bestrebe
oss på å yte alle gode forslag rettferdighet
og sørge for at den politiske styringsgruppen
får et grunnlag til å kunne prioritere blant dem,
avslutter han.
PROSJEKT OMSTILLING 2010
De frie inntektene (skatt + rammetilskudd)
ble i 2009 112 millioner kroner lavere enn
budsjettert. Foreløpige beregninger viser
at de frie inntektene i 2010 er budsjettert
cirka 100 millioner kroner for høyt.
For å tåle en strammere kommuneøkonomi
i årene som kommer må Stavanger kommune
gjøres mer robust. Det vil være nødvendig
å iverksette tiltak både på kort og lang sikt
for å kunne opprettholde ambisiøse mål
for tjenesteyting og utvikling.
Prosjekt omstilling 2010 har kommunalutvalget
som politisk styringsgruppe og
rådmannens lederteam som administrativ
styringsgruppe. I tillegg er det opprettet et
prosjektsekretariat og diverse arbeidsgrupper.
5

Pål Egill Enoksen fra
Stavanger natur- og
idretsservice skufler snø
for harde livet.
6

Da den første snøen falt lørdag 19. desember i fjor var det ingen som
hadde i tankene at den skulle bli liggende. Nå skriver vi mars måned,
fortsatt ligger det store mengder snø og is rundt i gatene, og gradestokken
har knapt beveget seg opp over nullpunktet.
Snø, snø
og mere snø
TEKST: CHRISTIAN BUCH HANSEN
FOTO: EGIL BOWITZ
– VEL Å MERKE kom det mye snø før jul,
men at den skulle ligge og at det attpåtil
skulle komme mer, var det ingen som trodde,
sier Trygve Petter Nilsen i Vei, park og idrett.
– Helgen 19. og 20. desember kjørte Stavanger
natur- og idrettsservice på med det mannskapet
de hadde. Etter hvert forsto vi jo at det som
vanligvis pleier å være tilstrekkelig brøytekapasitet
en normal snøfylt vinterdag i Stavanger ikke var
i nærheten av å være nok.
Etter et statusmøte den påfølgende mandagen
ble det besluttet å leie inn ekstra mannskap,
og fra og med tirsdag 22. desember ble det
kjørt døgndrift på måking og strøing fram
til klokken 12.00 på julaften.
– Likevel viste det seg at vi skulle ha handlet
enda raskere, og hadde vi hatt erfaring med
sånne snømengder hvert år ville vi gått inn
med full tyngde med én gang, sukker Nilsen.
Nå hadde det allerede dannet seg en issåle
på veiene som viste seg å være vanskelig å fjerne
uten veiskraper, og hadde snøen blitt fjernet
med én gang ville dette vært unngått.
7

Vi har strukket
oss så langt
det var mulig
for å sette inn
ressurser der
det har vært
verst.
MEN SNØVÆRET og kulden hadde ikke tenkt
å gi seg. I romjulen satte mildværet inn, og på
2. juledag var det blitt så glatt ute at det på nytt
ble nødvendig med ekstra bemanning. Veiskrape
ble også leid inn, og i gate for gate ble isen
systematisk fjernet.
– Det var jo ikke til å unngå at det ble mye klager
fra beboere i denne perioden. Vi har strukket
oss så langt det er mulig for å sette inn ressurser
der det har vært verst, sier Nilsen. – Hele tiden
har vi hatt tett dialog med hjemmehjelpen,
ambulanse, brannvesen og politi for å sikre
fremkommeligheten til disse.
MED EN BESTILLER/UTFØRER-løsning som
Stavanger kommune benytter seg av er kontinuerlig
dialog helt avgjørende for å få et godt resultat.
– Jeg må være klar på at samarbeidet og dialogen
med Stavanger natur- og idrettsservice har vært
veldig bra gjennom perioden, understreker
Trygve Petter Nilsen. – 2. februar fikk vi enda en
omgang med omfattende snøfall. Da bestemte vi
at alle gater skulle brøytes umiddelbart. Vi leide
inn entreprenører, ga dem kart over gatenettet
og ba dem stryke ut der de hadde vært. Da tok
det 1-2 dager for å brøyte hele det kommunale
veinettet. Men det må legges til at dette koster
penger, understreker Nilsen.
SNØ OG KULDE har heldigvis ikke bare bragt
med seg ergrelse og farlig glatte veier. For første
gang på mange år har alle vannene i distriktet
vårt vært islagt over lang tid. Det har vært
fantastiske skøyteforhold på Store Stokkavatn.
Kommunen har inngått avtale med et privat
firma om å brøyte opp skøytebaner, noe som
har medført rekordstor skøyteaktivitet.
I samarbeid med Norsk folkehjelp har det
i tillegg blitt kjørt opp skiløyper både på golfbanen
og Stokkavatnet. Disse er blitt flittig
brukt av byens befolkning.
Den ene store idrettsgrenen som har blitt
skadelidende er dessverre fotballen.
– Det går i det samme her som med resten
av veinettet, sier seksjonsleder idrett Arne
Tennfjord. – Hadde vi hatt erfaring med noe
tilsvarende tidligere ville vi ha leid inn personell
med en gang for å få fjernet snø fra banene.
Nå har kunstgresset fått en issåle som vi ikke
kan fjerne uten å ødelegge underlaget, og det
vil vi jo for en hver pris unngå. Jeg har jobbet
i Stavanger kommune siden 1984 har aldri
opplevd noe liknende, sier Tennfjord og
rister på hodet.
– ETTER EN EKSTREMT snørik vinter skal
det lages en omfattende evaluering slik
at vi ved neste rekordvinter er forberedt,
og vet hva og hvordan vi skal håndtere dette.
Vi har definitivt tatt lærdom, og skal sørge
for at den ikke går i glemmeboken, avslutter
Trygve Petter Nilsen.
To ansatte i Stavanger naturog
idrettsservice sjekker at isen
på Store Stokkavatn er tykk nok
for allmen ferdsel.
8

Snø til besvær
TEKST: GABRIELE BRENNHAUGEN
FOTO: EGIL BOWITZ
Når brøytemannskapene har fjernet snø og is fra gatene våre,
er de fleste såre fornøyde. Snøen er vekk. Men hvor er vekk?
Kommer
det flere vintre
som denne,
har vi i alle fall
planene klare.
I FØRSTE OMGANG var det på Siriskjær. Store
masser ble deponert der, men ingen hadde vel
trodd at de skulle bli liggende i mer enn et par
måneder. Etter hvert kom spørsmålet opp om
det ville være forsvarlig å dumpe snøen på sjøen,
eller om den inneholdt for mye forurensning
etter å ha ligget lenge på bakken før den ble
brøytet.
Spørsmålet ble stilt til Fylkesmannen, Klimaog
forurensningsdirektoratet og til andre
kommuner. Det finnes ikke nasjonale retningslinjer,
men det finnes mye kunnskap om hva
Finn Halvorsen ser med forundring på de enorme snømengdene som ligger deponert på Siriskjær.
som skjuler seg i gammel snø. I tillegg til salt og
sand fra strøing er det ofte også miljøskadelige
stoffer som tungmetaller, PCBer og PAHer i snøen.
Dette er stoffer som ikke brytes ned i naturen
og som kan ha akutt giftvirkning på livet i havet.
Stoffene kan komme fra olje, dekkslitasje, eksos
eller andre kilder.
OSLO KOMMUNE, som til vanlig må håndtere
langt større snømasser enn Stavanger, har gått
grundig til verks for å finne miljøriktige løsninger
på snøutfordringen. De har et eget deponi med
ulike renseinnretninger. 300 tonn sand, grus og
annet smuss har blitt fanget opp på én sesong.
De har også gjort forsøk med å dumpe snømassene
på en diger lekter som ved hjelp av sjøvann og
omrøringssystemer får snøen til å smelte. Forurensningen
ble så fanget opp før vannet gikk tilbake
til sjøen. Hele 500 m 3 snø i timen kunne lekteren
ta unna.
EN RAPPORT FRA NIVA, Norsk Institutt for
Vannforskning, anbefaler at snø som har ligget
på bakken mer enn én uke bør deponeres og
så filtreres når den smelter. Stavanger kommune
vil i framtiden følge dette rådet for å fange
opp eventuell forurensning. Dessuten skal snøen
plasseres flere andre steder enn på Siriskjær
for å fordele trafikken og belastningen. Nyere
snø kan med god samvittighet tømmes på sjøen.
– Vi har bestilt en analyse av kjerneprøver fra
våre egne snømasser og venter på resultatene,
forteller Trygve Petter Nilsen i seksjon for Vei,
Park og Idrett i Stavanger kommune. – Kommer
det flere vintre som denne, har vi i alle fall planene
klare. Vi har satt oss grundig inn i dette og mener
å ha funnet en god miljøløsning, sier han.
9

Is til glede
Ikke alle tuller seg inn i ulltepper når kvikksølvet ligger
under null i flere uker. Noen lager kunst i kulden.
10

Magisk isskulptur snirkler seg rundt drikkefontenen på Storhaug skole.
TEKST: GABRIELE BRENNHAUGEN
FOTO: HANNE TOBIASSEN
JIPPI! ENDELIG KALDT! tenkte Hanne Tobiassen,
som er lærer i kunst og håndverk på Storhaug
skole. Hun hadde lenge hatt en idé om å lage en
isskulptur med elevene, og etter flere års tålmodig
venting på vintervær, bød anledningen seg
i januar.
– Vi hadde noen gamle fargeskrin liggende,
og alle elevene fikk med seg farger hjem som de
kunne løse opp i vann, forteller hun.
Så fryste de hver sin iskubbe i en melkekartong,
og tok dem med på skolen. Det var utrolig flotte
blokker vi fikk fram da vi tok av pappen, sier hun.
Drikkefontenen i skolegården ble sentrum
i kunstverket, og elevene la iskubbene sine i en fin
spiral rundt denne, i regnbuens fargerekkefølge.
De store hjalp de små.
– NESTE DAG HOLDT vi lysfest i grålysningen,
forteller den kreative læreren.
Etter offisiell avduking av kunstverket med en
fanfare fra noen av korpselevene våre, fikk
”Vinteren” av Vivaldi overta, og vi tente fakler
og samlet alle rundt fontenen. Det var utrolig
stemningsfullt, og definitivt en flott start på en
ny vakker vinterdag, svermer hun.
DET VAR IKKE vårsola, men hærverk, som ble
kunstverkets bane etter fire dager. Men 300
Storhaug-elever fant fargeklatter på snøen lenge
etterpå, og vil garantert huske den magiske
vintermorgenen i januar 2010.
11

TEKST: VIGDIS BY
FOTO: ELISABETH TØNNESSEN,
KATRINE MIDTHAUG EIDE
Ungdom i fire bydeler bruker
Rockcomp daglig etter skoletid.
Musikkverkstedene skal styrke
kulturtilbudet og få ungdommer
til å bruke lokale fritidsaktiviteter
i større grad.
ROCKCOMP-LEDER Trond Ivan Nilsen viser stolt
frem øvingslokalene i Bekkefaret bydelshus
på Hillevåg.
– 11 band holdt til på huset i fjor. Hvis man regner
med oppstartinger og oppløsninger er tallet 13.
Mer enn 4200 brukere i alderen 13-18 år var innom
øvingslokalene i 2009, over dobbelt så mange
som året før, viser årsmeldingens tørre tall. Vi har
hatt veldig stabilt og jevnt besøk. Vi rekruttere
mest fra ungdomsskolen, særlig fra 8. klasse.
Etter videregående ordner de seg selv, forteller
Trond Ivan.
Trond Ivan Nilsen har et stille
øyeblikk i rockesofaen.
ROCKCOMP ER ET fritidstilbud for musikkinteressert
ungdom. Musikkverkstedet er fordelt
på de fire bydelene Hillevåg, Hundvåg, Kvernevik
og Tasta. En levekårsundersøkelse viste for noen
år siden at ungdom i disse bydelene i mindre grad
enn andre benyttet seg av kultur- og fritidsaktivitetene.
For å bøte på det startet Ungdom
og fritid i Stavanger kommune Rockcomp som
et prosjekt i 2005. I fjor gikk Rockcomp over til
å bli et fast tiltak. Daglig leder Trond Ivar Nilsen
er den eneste lønnede Rockcomp-medarbeiderne.
De øvrige avdelingene ledes av bydelenes
fritids ledere.
12

Rockcomp-band 2010
Kurt Tank
Jakob Håkon Band
Dyslekksi Teatrt
Milkxake #7
Red Light District
ROYAL OIL: Sebastian Kashani (gitar), Sjur Aartun (bass),
Magnus Bokn (vokal) og Jone Larsen (trommer).
Royal Oil øver på Rockcomp Hundvåg.
KURT TANK: Henrik Schneider (vokal og bass),
Ruben Berle Karlsson (gitar) og Audun Larsen (trommer).
Kurt Tank øver på Rockcomp Bekkefaret.
Det viktigste
arbeidet
vårt skjer
i bydelene.
Vi holder
så mange
konserter vi
bare klarer
– Vi har veldig fokus på rock for å skille oss fra
de klassiske musikktilbudene, forteller Trond Ivan.
ROCKCOMP SKAL VÆRE et lavterskeltilbud og
er gratis for ungdommene. Omtrent like mange
jenter som gutter benytter seg av musikkverkstedets
forskjellige avdelinger. Gitar er det mest
populære instrumentet. Før var det kassegitar
som gjaldt, nå går mange rett på el-gitaren.
Noen av ungdommene går på Kulturskolen
utenom, andre tar privatundervisning i musikk,
atter andre går bare på Rockcomp. Tilbudet er
åpent mandag til fredag.
– Men noen av de eldre ungdommene får bruke
lokalene på de dagene det er stengt, forteller
Trond Ivan Nilsen.
Noen popstjernefabrikk er Rockcomp dog ikke.
Selv om det hender at ungdommene blir fristet
av deltakelse i programmer som X-factor og Idol
er det ikke der fokuset skal være.
– Vi har hatt diskusjoner om det å melde seg på.
Men jeg er ikke så glad i konkurransepreget,
sier Trond Ivan.
DET ER IKKE bare øving som foregår på Rockcomp.
Virksomheten omfatter også kurs,
workshops, coaching, veiledning og konserter.
Det viktigste arbeidet vårt skjer i bydelene.
– Vi holder så mange konserter vi bare klarer,
fastslår Trond Ivan Nilsen.
Listen over aktiviteter og tiltak i fjor er lang.
Utendørs gitarworkshop med pølser og slush
sammen med fritidsklubben Brack sto på
programmet til Bekkefaret i mai i fjor. To band
opptrådte på juleball på Ullandhaug skole.
To band blir særlig nevnt; Dyslekksi Teatrt ble
plukket ut blant 15 nasjonale band for å spille
sammen med Big Bang på Folken i mars, mens
Jakob Håkon Band hadde utallige spillejobber,
samarbeidet med Morten Abel og fikk en stor
tilhengerskare.
Rockcomp Hundvåg stilte med tre band på
UKM Stavanger. Ett av dem, Mainless, ble plukket
ut til å delta på fylkesfinalen i Sandnes kulturhus.
Fem band spilte på Hundvågdagen. I Kvernevik
og Tasta har det også vært mye aktivitet.
Kvernevik fikk bygget eget hip-hopstudio, mens
Rockeverkstedet på Tasta bygde seg demostudio
og hadde 8 band som drev med øvingsaktivitet
uken gjennom. Noen av dem stilte blant annet
på UKM og Åpen Scene.
13

Sjømannen Ole Steinsen hadde våningshuset med seg da han
flyttet fra Hjelmeland til Buøy for vel 150 år siden. I dag er
bygningen under rehabilitering til bruk som undervisingslokale.
DAGENS HUS
Husmannsplassen
blir skolehus
I denne faste spalten
presenterer vi et utvalg
av Stavanger kommunes
mange bygninger.
14
PÅ 1800-TALLET VAR det vanlig at tilflyttere
tok med seg hus hjemmefra når de flyttet til byen.
Flere av husene i Gamle Stavanger sto opprinnelig
i Ryfylke, og flyttingen gjør det vanskelig å tid feste
nøyaktig hvor gamle husene er.
Imidlertid vet vi en del om våningshuset på
husmannsplassen på Buøy, takket være folketellingene
på slutten av 1800-tallet. Da ble det
nøyaktig registrert hvem som bodde i huset, hvor
gamle de var og familierelasjonene dem imellom.
Folketellingen fra 1865 fastslår at våningshuset
da sto på husmannsplassen. Det antas oppført
rundt 1860 etter at det var flyttet fra Hjelmeland,
der eieren Ole Steinsen var født i 1803. Sammen

TEKST: KNUD HELGE ROBBERSTAD
FOTO: ELISABETH TØNNESSEN
BYGNING: Husmannsplass
i Tårnringen på Buøy
BYGGEÅR: Før 1860
DAGENS BRUK: Undervisningsbygg
for Buøy skole
med kona Berte Larsdotter og sønnene Edvard
og Laurits bodde han i det den gang fire ganger
fire meter store huset. Siden er huset påbygget
i empirestil med ekstra stue, sovelem, bad
og toalett.
JORDEN RUNDT HUSMANNSPLASSEN ga en
avling på én tønne havre, én tønne poteter
og 1/8 tønne bygg. Ole livnærte seg som fisker
ved siden av.
Ti år senere sto det i fjøset ei ku, seks sauer
og lam. Avlingen var nå redusert til en halv tønne
havre, trekvart tønne poteter og 1/8 tønne bygg,
alt dette i henhold til folketellingen fra 1875 for
Buøen av gården Østbø.
Løa som var bygget sammen med våningshuset
ble revet, og dagens løe satt opp i 1905. Familien
Eielsen bodde fremdeles på plassen, nå med
sønnen Laurits Eielsen og kona Magrethe.
I den nye løa holdt de fire-fem griser fram til
begynnelsen av 1950-tallet.
DE SISTE BEBOERNE på husmannsplassen var
Bergljot og Berhard Eielsen. De flyttet dit i 1961.
Bernhard var fisker, spillemann og tekstforfatter.
Han skrev blant annet buøysangen. I 1952 ble han
skipsfører på buøyferjene. Bernhard døde i 1970,
mens Bergljot ble boende til hun flyttet på
aldershjem på midten av 1990-tallet.
Bergljot ønsket at Buøy skole skulle overta
bruken av husmannsplassen, som nå hadde fått
adressen Tårnringen 13. Hun eide bygningene,
mens skipsreder Sigval Bergesen d.y. eide grunnen.
En avtale fra 1991 ga skolen bruksrett til deler
av løa og eldhuset. Som vederlag skulle skolen
rehabilitere de to bygningene. Da hadde allerede
byplansjefen og byantikvaren foreslått å regulere
det unike bygningsmiljøet til spesialområde av
kulturhistorisk og antikvarisk verdi.
MOT SLUTTEN AV 2008 ble det fart på rehabiliteringsarbeidet.
Buøy skole og foreldrerådets
arbeidsutvalg (FAU) inviterte byantikvaren på
befaring. Da var alt tømrerlinjen ved Godalen
videregående skole kontaktet for et samarbeid.
Byantikvaren ønsker en rehabilitering med
antikvarisk tilnærming, og mener samarbeidet
med Godalen vil styrke interessen og kompetansen
til framtidige tømrere innenfor kulturminnevern
og bygningshistorie.
Siden februar i år har fire til seks tømrerelever
fra Godalen vært i full sving to dager i uken på
den gamle husmannsplassen. Der vil de være
til slutten av mai.
Først i 2011 ventes arbeidene sluttført. Da
tar Buøy skole våningshuset i bruk til tilpasset
opplæring for elever med spesielle behov.
Løa fungerer alt som undervisningsrom og
lokalt museum med en samling bruksgjenstander
fra jordbruk og fiske i Buøy skolekrets.
Av eldhuset er det bare rester av grunn ­
muren igjen.
15

Jobber som frivillige
i Stavanger
Tyske Anke Weiss (20) og franske Ludivine Nebra (22) skal drive
frivillig arbeid blant ungdom i Stavanger i ett år.
TEKST: VIGDIS BY
FOTO: VIGDIS BY
16
JENTENE ER NÅ kommet halvveis i sitt program
som EU-volontører i Norge. De to ble plukket ut
blant 300 søkere som ønsket seg til Stavanger.
Jentene stortrives her i byen, men bare én av dem
kunne tenkt seg å bo her fast. Det er Anke som
kommer fra en liten by nordvest for Hannover.
– Jeg trives kjempegodt. Stavanger er en fin by
med et lite og oversiktlig sentrum. Det er masse
kultur og mye å finne på her, forteller hun.
Anke jobber i Bekkefaret fritidsklubb. Hun har
blant annet organisert Halloween-party og driver
skolekantine en gang i uka. Skolekantina er et
samarbeid mellom Ullandhaug skole og Bekkefaret
bydelshus.
– JEG KUNNE GODT tenkt meg å studere i
Stavanger. Det er ikke så store kulturelle forskjeller
mellom Norge og Tyskland, sier hun.

EUs VOLONTØRTJENESTE
Delprogram i EU-programmet Aktiv ungdom
Jeg trives
kjempegodt.
Stavanger
er en fin by
med et lite
og oversiktlig
sentrum.
Ungdom reiser ut og jobber frivillig i et
prosjekt
For ungdom mellom 13 og 30
For offentlige tiltak og ikke-kommersielle
organisasjoner
Neste søknadsfrist er 1. april
Bufdir forvalter programmet i Norge
(post@bufdir.no)
Se også www.aktivungdom.eu
Franske Ludivine synes det er en morsom erfaring
å jobbe i Norge, men ser ganske bestyrtet ut ved
tanken på å bo her.
– Nei, det kunne jeg ikke tenkt meg. Kulturforskjellene
er for store. Maten, rytmen, mye snakk
om penger. Nei, jeg trenger litt uro, litt streik,
fransk ost og paté, sier hun og ler.
Tyske Anke kjenner skandinaviske forfattere
i tyske oversettelser. Ludivine finner ingen
kulturelle referanser i Norge.
– Norsk ungdom hører mye på rock. Og de kler
seg i hip-hop-klær alle sammen, observerer hun.
Ludivine, som kommer fra Blancfort i Bordeaux,
er utdannet ergoterapeut. I Stavanger jobber hun
i ungdomskulturhuset Metropolis, der ungdom
opp til 25 år vanker.
Mentor og rådgiver for Ungdom og fritid, Stine
Berrefjord, forteller at de franske søkerne gjerne
har gjort seg ferdig med utdanningen hjemme og
er noe eldre, mens de tyske ungdommene vil ut
etter videregående skole.
– VI HAR GJORT oss noen erfaringer med dette
første prosjektet og er nå midt i prosessen med
å velge nye søkere. Dette har vært så vellykket
at det godt kan hende vi tar i mot flere enn
to neste gang, sier Berrefjord.
EU-programmet skal i utgangspunktet
dekke det meste av utgiftene, men litt må
kommunen ut med i egenandel. Jentene deler
leilighet på Storhaug. Stavanger kommune
har sørget for kreative løsninger for at jentene
skal få mest mulig for pengene. Blant annet får
Anke og Ludivine to varme måltider på Josefine
kafé i uken.
UNGE MELLOM 18 og 30 får gjennom Aktiv
ungdom støtte til å gjøre en frivillig innsats
i et lokalt prosjekt i et annet land. Blant annet
kan kommuner motta en utenlandsk volontør.
Ungdommene får et Youth Pass som dokumentasjon
etter at aktivitetsperioden er
over. Norsk ungdom kan også reise ut via
Aktiv ungdom.
I Norge er det Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir) som forvalter programmet.
17

Krisepenger fra
staten? Ja takk!
Da regjeringen delte ut 6,4 milliarder kroner i fjor for å motvirke
full stans i byggemarkedet, og dermed høy arbeidsledighet,
sto Stavanger kommune klar. De 81 millionene kommunen fikk,
er blitt vel anvendt.
TEKST: GABRIELE BRENNHAUGEN
FOTO: EGIL BOWITZ
18
EN STOR KOMMUNE med bygningsmasse i alle
kategorier, har alltid et stort behov for vedlikehold.
Men ordinære midler rekker ikke alltid til.
Derfor var den statlige gavepakken svært kjærkommen.
– Vi fikk tilsagn om midler på vårparten, og
allerede rett etter sommerferien var vi i gang,
forteller Olav Stredet, som er leder av forvaltningsseksjonen
i Stavanger Eiendom. Han regner
med at et drøyt 50-talls lokale entreprenørfirma
TILTAKSPAKKEN
Regjeringen delte i 2009 ut 6,4 milliarder
kroner til kommunene for å motvirke høy
arbeidsledighet i bygge- og anleggsbransjen.
Pengene var øremerket vedlikehold,
oppgradering og rehabilitering av kommunale
bygg, anlegg og veier.
Midlene ble fordelt etter folketall, og
Stavanger kommune fikk 81 millioner kroner.
har fått kontrakter, og hundrevis av flittige hender
har hatt meningsfulle oppgaver.
LISTEN OVER GJENNOMFØRTE tiltak er da heller
intet mindre enn imponerende:
• samtlige kommunale boliger i Gamle Stavanger
og på Midjord har, i nært samarbeid med byantikvaren,
fått renovert fasadene. Rundt 50 boliger
i flere bydeler har også fått nye kjøkken.
• 11 skoler har fått bedre toalettforhold, én har
fått nytt tak og på én har prosjekteringen av
rehabilitering/nybygg startet.
• 7 barnehager har fått utbedret vegger, dører,
lys eller gulv innvendig.
• 5 sykehjem har fått nye sentrale driftsanlegg,
såkalte SD-anlegg, som gir bedre styring av strøm,
ventilasjon og energi, og dermed også miljøgevinster.
• Flere bygg, blant dem rådhuset, har fått nye
elektriske hovedtavler, og noen har fått utbedret
fasadene.
• Også flere turveier og lekeplasser er blitt rustet
opp, likeledes uteområdet ved St. Petri kirke og
Lassabanen.

Stavanger Eiendom
forvalter nesten
3000 kommunale bygg
på til sammen
knapt 700.000 m 2 .
2500 enheter er boliger.
Årlig brukes rundt
300–330 millioner
kroner av ordinære
budsjettmidler til
vedlikehold og drift
knyttet til dette.
Kommunale boliger på Midjord har blitt totalrenovert i nært samarbeid med byantikvaren.
DET STØRSTE ENKELTPROSJEKTET har likevel
vært opprustningen av Kvernevikhallen, hvor hele
15 millioner eller nesten 20% av totalpakken er
blitt brukt.
– Dette var sårt tiltrengt – både fasaden, ventilasjonsanlegget
og taket blir komplett skiftet ut,
forteller Olav Stredet i Stavanger Eiendom.
– Vi har også isolert ekstra godt for å spare energi
i framtiden. Dermed tar vi inn igjen noe av kostnadene,
sier han. Han påpeker at det gjenstår noe
arbeid både på Kvernevikhallen og i noen av
skolene og barnehagene. Samtlige prosjekt ble
påbegynt i 2009, slik regjeringen krevde.
STREDET ER SPESIELT fornøyd med opprustningen
av kommunens boligmasse i Gamle
Stavanger – fra å ha vært en torn i øyet i et
strøk med omsorgsfullt beplantede urner
og dekorasjoner på dører og i vinduer, er de
kommunale boligene nå blitt de reneste blikkfang
i ensemblet av ærverdige gamle bygg.
DEN STATLIGE TILTAKSPAKKEN kombinert
med lavere priser generelt i markedet har
gitt Stavanger kommune dobbel uttelling.
– Vi hadde et betydelig etterslep på vedlikehold,
og vi ville aldri ha kunnet gjennomføre dette
i samme tempo og med samme kvalitet uten
krisepakken. En påplussing på 81 millioner på
et drifts- og vedlikeholdsbudsjett på rundt
300 millioner er godt merkbart, og når vi i tillegg
får mer ut av hver krone enn i høykonjunkturtider,
er vi særdeles fornøyde, avslutter en entusiastisk
prosjektleder.
19

TEKST: CARL REES HALVORSEN
FOTO: ELISABETH TØNNESSEN
Omsorgssektoren
i utvikling
– Stavanger kommune er nok bedre rustet enn mange småkommuner, sier
legen Corinna Vossius. Hun er en av to forskere ved Stokka Undervisningssykehjem
som nettopp har tatt doktorgrader knyttet til eldreomsorg.
Vossius som opprinnelig er fra Tyskland, fikk forskertittelen PhD i november
i fjor med avhandlingen om økonomiske aspekter ved Parkinsons sykdom.
Stokka Undervisningssykehjem har intermediær
avdeling, en avdeling for korttidsopphold, noe
som tilsvarer framtidens B-sykehus i Samhandlingsreformen
til tidligere statsråd Bjarne Håkon
Hanssen. De har demens avdelinger, somatiske
avdelinger inkludert en spesiell satsning på
rusomsorg men også en egen seksjon for fagutvikling
og forskning.
Corinna Vossius jobber ved seksjon for
fag utvikling og forskning, som ledes av forsker
Ingelin Testad. Testad tok en doktorgrad i januar
i år. Nå jobber de med nye prosjekter, blant annet
med kartlegging og beskrivende prosjekt knyttet
til henholdsvis demens og rus. Corinna Vossius’
forskningsvirksomhet finansieres av kommunen
sentralt.
– Jeg har blant annet sett på behandlingskostnaden
i forhold til helsegevinsten, sier hun.
– Det brukes mye dyre medikamenter fra farmasøytisk
industri, og dette koster.
– Veldig mye av forskningsmidlene kommer ofte
fra legemiddelprodusenter. Hvis det offentlige
ønsker å påvirke hva det skal forskes på, må de inn
med mer midler. Forholdet mellom offentlig og
privat forskning er imidlertid et samspill man ikke
kan være foruten, påpeker hun.
På et punkt er Corinna Vossius veldig klar.
– Forskning er utrolig viktig. Du kan gjøre som
virksomheten alltid har gjort, du kan gjøre som du
selv vil, du kan høre på hva lederen sier, eller du
kan være kritisk, blant annet gjennom å bruke
forskningsresultater og annen systematisk
fagutvikling. Det er viktig å være villig til å lære,
høste erfaringer og endre atferd. Det er for
eksempel ikke nødvendigvis sånn at sykehjemmenes
inntektssystem og tidsbruk på
innrapporteringer gir bedre eller mer effektive
tjenester.
FORSKNINGEN OG ØVRIG fagutvikling ved
seksjonen bidrar til å gjøre sykehjemmet attraktivt
for potensielle nye medarbeidere og studenter.
Det vil bli stadig mer utfordrende å få tak i nok
kvalifiserte medarbeidere framover, spesielt når
antallet som utdanner seg innen omsorgsyrkene
går ned.
Kunnskapen som utvikles her og ved andre
sykehjem må spres og tas i bruk. Seksjonen
skal bidra til at forskning og fagutvikling blir
koordinert og formidlet mellom virksomhetene
i omsorgssektoren. I disse dager går også
Madla hjemmebaserte tjenester i gang med
en tilsvarende forsknings- og utviklingssatsning.
CORINNA VOSSIUS ER er spesielt opptatt av
å dele kunnskap med andre. Hun nevner særskilt
diskusjonen rundt tvangsbruk som et viktig
område. Hva er egentlig tvang? Er det tvang
20

Lege Corinna Vossius ser gode
utviklingsmuligheter innen
omsorgssektoren.
Det er viktig
å være villig
til å lære, høste
erfaringer og
endre atferd
å gjemme medisin i maten? Kan tvang unngås?
Det er viktig å huske på enkeltmenneskers
verdighet, selvstendighet og selvbestemmelse.
Det påvirker menneskesyn, arbeidsmåter hos
medarbeiderne og bevisstheten om og faktisk
journalføring av eventuell tvang. Stokka Undervisningssykehjem
har fått ansvar for opplæring
og oppfølging i forbindelse med innføring av
kapittel 4a i pasientrettighetsloven i Stavanger
kommune, avslutter en engasjert forsker.
STOKKA UNDERVISNINGSSYKEHJEM
Stokka sykehjem ble i desember 2007
offisielt godkjent som undervisningssykehjem.
I juni 2009 ble sykehjemmets navn endret
til Stokka undervisningssykehjem.
Undervisningssykehjemmet er et
sam arbeidsprosjekt mellom Stavanger
kommune, Stavanger Universitetssjukehus
og Universitetet i Stavanger.
Prosjektet skal ha spredningsverdi for
alle sykehjem og hjemmebaserte tjenester
i kommunen og omegn. Undervisningssykehjemmet
skal koordinere og formidle
forsknings- og fagutviklingsprosjekter.
21

Kommunemenn og kommunedamer
gjør ukommunale ting
FOTO: ELISABETH TØNNESSEN
Førskolelærer
danser på linje
22

PORTRETTET
NAVN: Anett Arstein
ÅRGANG: 1973
STILLING: Pedagogisk leder,
Ytre Tasta Barnehage
ANSATT SIDEN: 1997
TEKST: CHRISTIAN BUCH HANSEN
FOTO: FREDRIK RINGE,
ELISABETH TØNNESSEN
DET ER KARNEVAL i barnehagen. Fastelavn.
Jeg tar det som en selvfølge at en pasjonert
linedancer naturligvis stiller i fullt kåbbåikostyme.
Hæ? Fotballspiller! Går det an å danse med
fotballsko?
Hvordan kan det ha seg at en pedagogisk leder
fra Mo i Rana ender opp som linedanceinstruktør
i Stavanger?
– Jeg søkte jobb i Stavanger kommune og flyttet
hit for 13 år siden. Trengte en forandring, sier
Anett Arstein som til daglig jobber som pedagogisk
leder i Ytre Tasta Barnehage.
– Etter at en kollega klarte å lokke meg med,
ble jeg bokstavelig talt bitt av dansebasillen.
I utgangspunktet startet jeg opp med swingdans,
men har utvidet repertoaret til å omfatte linedance
også. Nå har jeg vært instruktør i snart
9 år, og synes det fortsatt er like morsomt!
MANGE VIL NOK assosiere linedance med USA,
cowboyboots og bred sørstatsaksent.
– Nei, det er lenge siden jeg trodde slike
fordommer var avkreftet, skoggerler Anett.
– Linedance finnes i utallige versjoner. Vi bruker
både tango, salsa og mer standardinspirert
musikk, for å nevne noe. Det er innslag og trinn
fra mange forskjellige danser, men selvfølgelig
finnes fortsatt deler av den tradisjonelle linedancen
også. Det blir vel som med mange ting,
det starter enkelt, og bygges ut etter hvert.
Nå danses det utallige forskjellige versjoner,
og det er det som gjør det så spennende.
FOR UNGENE I barnehagen må det være gøy
å ha en ordentlig danseinstruktør til sjef.
– Jeg har brukt linedance flere ganger sammen
med ungene. Da er det bare å finne fram passende
barnesanger og bruke enkle trinn som ungene
raskt plukker med seg. De synes det er kjempestas
og ikke minst er det god trim! Ikke bare for barna.
Jeg pleier å si at dette egentlig er en tilsvarende
form for trening som aerobic. Det burde derfor
være mange flere som benyttet seg av dans som
treningsform.
Anett blir også blitt brukt som instruktør
i forbindelse med forskjellige arrangementer.
Hun ble senest innleid til økonomiavdelingen
i Stavanger kommunes julebord for å lære bort
linedancens hemmeligheter.
– Det var kjempegøy, og mange var veldig
entusiastiske. Kanskje jeg har klart å rekruttere
noen tallknusere inn til dansens verden…
MEN I DAG var det altså karneval i barnehagen.
Fotballspillere har nok ikke et ideelt linedanceutgangspunkt.
Forresten, forsvarsspillere har ofte
en tendens til å bryte ut av forsvarslinjen.
ANETT UNDERVISER to ganger i uken, mandager
20:15–22:00 for nybegynnere/litt øvet, og
onsdager 18:00–19:45, øvet. All undervisning
foregår i Siddisstova, i Rektor Oldens gate.
Mer info finnes på www.komogdans.no.
Så nå vet du det, Åge Hareide.
FOTO: ELISABETH TØNNESSEN FOTO: FREDRIK RINGE
Anett Arstein holder kosestund
for karnevalskledde barn
i Ytre Tasta barnehage.
TRE KOLLEGAER HAR hun også klart å lokke med,
men de savner mannfolkene.
– Det er mange damer som danser, og vi trenger
flere menn. Jeg traff min egen mann på swingkurs.
Det er bare å komme, men det er ikke noen
swingersklubb altså, smiler Anett lurt og bekrefter
at det strengt tatt ikke er første gang den vitsen
ble slengt på bordet.
23

KMPST!
Kompetansedelingsdagen
2010
har etnisk mangfold som overordnet tema.
På programmet står en orientering om
mangfoldsarbeidet i Stavanger kommune,
sang og foredrag av Haddy Jatou N’jie,
prisutdeling ved rådmannen samt diverse
kunstneriske og humoristiske innslag.
Vel møtt i konserthuset 19. mars
kl 09.00-13.00!
Etnisk mangfold
Stavanger kommune har nå utdannet
veiledere innen flerkulturelt arbeid.
Veilederne er rekruttert fra alle direktørområdene,
og skal håndtere ulike oppdrag
innen området etnisk mangfold.
Ordningene trer i kraft mars 2010.
Tid for tur!
Hvis du møter en gjeng med freidig mot rundt
Mosvannet en onsdag ved tre–halv fire-tiden,
kan det være Vei-, park- og idrettsseksjonen
som har latt tresakser og ugresshakker ligge
hjemme.
– Vi starter med organisert turgåing for å få
mer glede inn i arbeidsdagen vår, forteller
seksjonssjef Torgeir Esig Sørensen. Dessuten
vil vi gjerne nyte synet av arbeidet vårt også,
sier han.
Kommunens HMS-reglement åpner for
tidsspleising for fysisk aktivitet – arbeidsgiver
gir ½ time og den ansatte gir tilsvarende
av fritiden sin. Det er plass til flere rundt
Mosvannet!
Var det 15:1 eller 30:2?
Alle ansatte i avdeling Bymiljø og Utbygging
har fått tilbud om førstehjelpskurs på jobben
denne våren. Hjerte-lungeredning er hovedtema
på kursene.
– Mange liv kunne ha vært reddet om
hjelpen hadde kommet raskere. Derfor
bør alle bli trygge på livreddende førstehjelp,
forteller Kristin Sinnes fra Rovernes Beredskapsgruppe,
som har holdt en del av kursene.
Både innblåsinger og hjertekompresjon
øves flittig på kursene. Og takten skal
altså være 30:2 – først 30 kompresjoner,
så 2 innblåsninger.
Økologisk + kortreist = sant
Lærere og SFO-ansatte fra flere skoler i
Stavanger og Sandnes var nylig i kokkelære
hos Jærkokken Heine Grov. På Gosen skoles
flunkende nye kjøkken fikk de lage jarlsbergterte,
vårruller, marinert Hå-kylling, fiskesuppe
med nudler og mye annet godt. Råvarene var
dels lokalt produserte, dels økologiske, og alle
rettene skal lett kunne lages med elever.
Kurset var en del av Økoløft-prosjektet i de
to kommunene, som skal få flere virksomheter
til å bruke økologisk mat.
Bli bedre bilist!
Det kan høres ut som et utopisk kinderegg:
spar penger, redusér forurensende utslipp
samtidig som du kjører bil. Kurs i øko-kjøring
er svaret!
– Dette var riktig gøy, sier Veronica Tønnessen
i renovasjonsseksjonen, som har vært gjennom
opplegget med hele kollegiet. – Etter litt teori
fikk vi kjøre ulike ruter i simulator, med
pedaler og ratt og blinklys, til og med blindsoner.
Poenget var å komme lengst mulig med
én desiliter drivstoff – ganske bevisstgjørende,
synes hun.
Kursene holdes av Grønn Hverdag i Breitorget,
og er gratis for kommunens ansatte. Ta kontakt
med Stian Robberstad på telefon 51 53 40 00
eller epost stian@gronnhverdag.no.

Kompetansedeling
DET ER MYE KOMPETANSE i Stavanger kommune, og den er bred.
I det daglige møter ansatte stadig nye komplekse krav, situasjoner
og utfordringer som setter den enkelte på prøve. I denne Komposten
deler vi kunnskap om utvikling av ulike typer kompetanse og bruk
av denne på flere områder i kommunen. Vi viser også et eksempel
på hvordan gammel bygningsmasse blir til nye lokaler hvor vi skal drive
kompetanseformidling til elevene på Buøy skole.
KOMPETANSEDELING ER IKKE NOE som foregår en gang i året på
et arrangement i Konserthuset. Det skjer hver dag i hele organisasjonen
og gjennom vår leveranse av tjenester og tilbud til byens innbyggere.
Men en dag i året er viet til markering av kompetansedeling, og da
fyller vi opp Konserthuset til faglig felles samling og prisutdelinger.
Den 19. mars var dagen i år, og temaet var mangfold. Jeg setter stor
pris på denne årlige markeringen, og blir stolt, engasjert og glad når
jeg hører om alt det fantastiske arbeidet som foregår i ulike deler
av organisasjonen.
I STAVANGER KOMMUNE SKAL vi stadig tilegne oss ny kompetanse.
Vi har kontinuerlig behov for å rekruttere ny kompetanse, samtidig som
vi skal videreutvikle den kunnskapen vi har slik at vi til enhver tid jobber
smartest mulig til det beste for brukerne våre. Vi skal videreutvikle det
eksisterende, samtidig som vi må tenke helt nytt innen noen områder.
DET ØKONOMISKE HANDLINGSROMMET viser at vi går utfordrende tider
i møte. Da er det viktig at vi bruker vår kompetanse og får fram gode
og nye tanker i tiden som kommer. Prosjekt omstilling 2010 er i gang,
og jeg blir optimistisk når jeg leser og hører om det store engasjementet
og deltakelsen i dette arbeidet. Her ser dere selvsagt utfordringer,
men også muligheter og løsninger. Jeg er utrolig glad for innstillingen
og tilliten dere viser til dette arbeidet, og jeg ser fram til løsningsorientert
arbeid sammen med dere i 2010.
En fin og snøfri vår til alle!
Inger Østensjø,
rådmann
25

STAFETTEN
I Stafetten skal vi skrive om det vi er opptatt av
akkurat nå! Det kan være en bok en plate en film,
eller kanskje dype spørsmål om livet, døden og
kjærligheten. Hver gang får den som skriver
muligheten til utfordre en kollega til neste
nummer av magasinet.
Mer enn
en mann!?!
TEKST OG FOTO:
TERJE ANGELSKÅR,
TASTARUSTÅ SKOLE
DA STINE UTFORDRET meg til å skrive et innlegg
var beskjeden:”Du skal bare skrive to sms`er”.
Flott det, tenkte jeg, men det var før det gikk opp
for meg at Stine skriver laaange sms`er og at jeg
er gjennomsnittlig mann! Det betyr blant annet
at jeg humrer godt av Al Bundy og at jeg, etter
at vi fikk barn, så vidt har lært meg å treffe tonen
sånn omtrentlig når jeg synger.
DET ER IKKE til å komme fra, jeg er fascinert av
min kone. Som de fleste kvinner ønsker hun å ha
det siste ordet i enhver dialog (monolog kalles
det egentlig). Dette medfører at mine innspill
sannsynligvis betraktes som starten på en ny.
Her om dagen hadde jeg en meget interessant
samtale med denne vakre og innsiktsfulle kvinnen.
Da jeg forsøkte å være ærlig mann med stor Æ,
fikk jeg passet mitt påskrevet. Det var litt som
å tape i lotto uten å ha tippet. Det måtte bli
bomskudd. Dette skjedde som følge av at min
kone var interessert i mine synspunkter om en
sak!! Hovmod sto for fall, og jeg ble felt. Svaret
mitt medførte at hun ble enig om at jeg bare
skulle være venninne og være enig!
HVOR OG HVORDAN kan man egentlig lære
kvinnelist? Som gjennomsnittlig mann er jeg altså
noen ganger temmelig ubrukelig. Så det er lite
egne meninger for tiden. Nesten ingen meninger
faktisk. Men jeg er jo ikke mer enn et menneske.
Bare en mann, faktisk, selv om det hender at en
søtladet murring danner seg i munnhulen og
ymter frampå med en bønn om forløsning om en
egen mening. Men nei – jeg velger å være enig
jeg. Jeg velger å være mer enn en mann – av og til
er jeg også venninne.
Terje (MANN og litt venninne)
Terje Angelskår utfordrer Kini S. Hauge
ved Lunde Skole til å si hva hun er opptatt
av akkurat nå.
26

Glade vinnere av den
kommunale goodiebagen!
Trygve Petter Nilsen i Vei, park og idrett og Sigrid Bækholt, leder av frivilligsentralen
på Storhaug, svarte rett på 10 kommunespørsmål og ble de heldige
vinnere av en goodiebag hver.
Trøstebøff har blitt trukket ut til: Solveig Auklend, Bodil Olsen og Linn Nordbø.
Takk for alle svar som kom inn!
27

Rådmannen
Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon: 51 50 70 90. Telefaks: 51 50 70 20
E-post: postmottak@stavanger.kommune.no - www.stavanger.kommune.no
Utgitt mars 2010