Reguleringsplan 1731 - Stavanger kommune

Saksfremlegg
STAVANGER KOMMUNE
REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO
MTL-99/00034-140 PLN 1731 049437/04 27.09.04
Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Kommunalstyret for byutvikling 0008/99 27.05.99 Enstemmig
Tasta bydelsutvalg 0010/04 11.05.04
Kommunalstyret for byutvikling 0093/04 25.03.04 Enstem. ut til off. ettersyn
Eldrerådet 0054/04 25.05.04 Annet forslag vedtatt
Funksjonshemmedes råd 0055/04 27.05.04 Enstemmig
Kommunalstyret for byutvikling / 10.02.05
Stavanger bystyre /
PLAN 1731 - REGULERING AV TASTARUSTÅ TASTA BYDEL
Forslag til vedtak:
::: Sett inn innstillingen under denne linja
Reguleringsplan 1731 for Tastarustå med plankart datert Kultur og byutvikling 27.02.04, sist revidert
25.01.05 og reguleringsbestemmelser datert Kultur og byutvikling 27.02.04, sist revidert 31.01.05
vedtas.
Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27-2.
::: Sett inn innstillingen over denne linja
1

... Sett inn saksutredningen under denne linja
PLAN 1731 - REGULERING AV TASTARUSTÅ TASTA BYDEL
1. SAKEN GJELDER
Det fremmes forslag til 2.gangsbehandling regulering av området Tastarustå i Tasta bydel.
Planområdet er på ca 400 da. Totalt tilrettelegges det i planforslaget for ca.800 boliger, et
bydelssenter som inneholder næringsarealer, service, boliger, friområder, gang- og sykkelveier og
atkomstveier.
Tidligere varslet plan 1555 (24.04.98) – forslag til reguleringsplan for nytt bydelssenter på Tasta,
inngår nå i planforslaget for plan 1731.
2. BAKGRUNN FOR SAKEN
Tastarustå ble vedtatt som et kommunalt hovedutbyggingsområde i bystyret 29.09.97.
Stavanger kommune vil tilrettelegge for en variert boligbygging samt bydelssenter og friarealer i
samsvar med kommuneplanen 2002 – 2017, vedtatt 12.06.03.
I kommuneplanen er det aktuelle området avsatt til næring (bydelssenter), boliger og friområder.
Miljøverndepartementet vurderte i skriv 13.03.98 at enkelte områder i kommuneplanens arealdel
burde endres. Dette gjaldt bla området foreslått endret fra LNF-område til boligområde på Tastarustå
(250 da). Næringsområdet (50 da) og byggeområde/friområde (70 da) var ikke nevnt i dette skrivet.
På grunnlag av dette ble arbeidet med forslag til regulering av nytt bydelssenter på Tasta (plan 1555)
gjenopptatt og varslet 24.04.98. I skriv fra Miljøverndepartementet 30.06.98 ble også boligområdet
(250 da) godkjent som utbyggingsområde, og oppstart for reguleringsplanarbeidet for hele området
ble igangsatt med en arbeidsgruppe i kommunen med representanter fra byplan-, kommuneplan- og
transportplanavdelingen. En referansegruppe bestående av representanter fra teknisk drift, oppvekst
og levekår, Stavanger eiendom og Rådmannen v/Utbyggingsavdelingen har bidratt med innspill og
premissetting for planarbeidet.
I forbindelse med omlegging av bydelsgrensene f.o.m. 01.01.96 er det vedtatt at det innenfor hver
bydel skal tilrettelegges for bydelssentra med god service både av offentlig og privat karakter. En slik
senterfunksjon vil ikke lenger ha helse- og sosialsenter, da dette i 2003 er bestemt lokalisert på
Eiganes.
Flere alternativer for lokalisering av bydelsenter for Tasta bydel ble utredet i perioden 94-95.
Bydelssenterets endelige lokalisering ble behandlet på møte i Kommunalstyret for byutvikling den
26.01.95 der det ble fattet vedtak som følger:
”Alternativet betegnet V (Emmanuelsmyrå) legges til grunn for regulering av bydelssenter for Tasta
bydel.”
Utredningen Senterstruktur – en utredning med fokus på bydelssentre og Rikspolitiske bestemmelser
om kjøpesenter har ligget til grunn for planleggingen av Tasta bydelssenter.
3. GJELDENDE PLANER
Området har status som boligområde, næringsområde og byggeområde/friområde i kommuneplan
2002 – 2017. Området er i hovedsak uregulert. Eksisterende plan 1175 – Varden, Tasta – område for
høydebasseng, vannbasseng – vedtatt i bystyret 25.02.85, anbefales tatt med i planforslaget for å
sikre friluftsinteressene i området. Deler av planene 871 og 1083 (bydelsanlegg for idrett utgår) og
deler av plan 1199 (ved Liastølveien) inngår i planforslaget iht å sikre nye idrettsanlegg opp mot
Tastarustå-nord og atkomst og areal til bydelssenter.
4

Planforslaget tar stilling til atkomstsituasjonen fra Gjerdeveien, og det midlertidige forbudet mot
deling og byggearbeid avklares.
I kulturminneplanen er det registrert et fornminne innenfor planområdet. Dette er nå undersøkt, og
deler av planområdet er nå blitt definert til spesialområde bevaring. Tastarustå skole, Plan 1788, er nå
utelatt av planområdet. Denne ble godkjent 19.06.00 og er ferdig utbygget.
Andre tilstøtende reguleringsplaner er: nr.1788, 1354, 1199, 1105, 1217, 1430, 1437, 994, 871, 1083,
836, 592 og 1678.
Områdene rundt er regulert til boligbebyggelse, park/friområder, lettere industrivirksomhet og
forretningsvirksomhet.
4. FORHÅNDSKUNNGJØRING
Varsel om oppstart av regulering for nytt bydelssenter på Tasta (plan 1555) ble annonsert
i Stavanger Aftenblad 24.04.98.
Plan 1731 er tidligere varslet oppstart ved annonse 04.09.98.
Offentlige etater og grunneiere innenfor planområdet ble tilskrevet.
Innkomne kommentarer og merknader for plan 1555 og 1731 er gjengitt og kommentert i vedlegg 4.
Forhold i uttalelsene er i stor grad innarbeidet i planforslaget med oppdatering etter endret
planforslag.
Høring
Det ble etter den første kommunalstyrebehandling fremmet innsigelse fra Fylkesrådmannen som ba
om omarbeidelse av planen. I henhold til vedlagt skisse ble planforslaget omarbeidet i samarbeid med
kultur og byutvikling. Det ble også foretatt arkeologiske forundersøkelser innen planområdet.
En stor del av friområdene er nå definert som spesialområde bevaring. Det ble også krevd full
arkeologisk utgraving av felt B5 før bygging kan igangsettes. Det ble også satt krav om
høydebegrensninger til felt B1 og B7 vedrørende ny bebyggelse.
4.1 ENDRINGER I PLANEN etter forrige 1.gangsbehandling.
Dette er i hovedsak de viktigste endringene:
1. Inntegnet spesialområder for bevaring. S områder.
2. Tastarustå skole tatt ut plan 1731, behandlet som egen plan 1788.
3. Friområde F1 er utvidet til eksisterende gangvei ved Varden.
4. Felt B1 er utvidet mot vest.
5. Krav om at felt B5 må ha frigjørende arkeologiske utgravinger før utbygging.
6. Felt B7 er reduser i størrelse og sammen med B1 gitt høydebegrensning på bebyggelsen.
7. Ballfelt og kvartalslekeplass i felt B1.
8. Generell økning av utnyttelsesgraden (TU) for boliger. Også flere boliger i felt B8
(bydelssentret).
9. Vist plan for støyskjerming i Gjerdeveien for eksisterende bebyggelse.
5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET
Topografi og eiendomsforhold
Planområdet avgrenses i sør av Randabergveien og boligbebyggelsen i Liastølveien, i vest av
friområdet på Varden, i nord av boligområdet i Gullfaksfeltet og idrettsanleggene ved Tasta
bydelshus og i øst av Gjerdeveien. Tastarustå fra Varden til Gjerdeveien danner en markert rygg og
deler planområdet i en nordlig og en sørlig del. Området er forbundet med Varden, Tastaveten og
Store Stokkavatn via grønnkorridorer, sistnevnte gjennom Mississippi-skogen. Området består av et
eldre landbruksareal, oppdelt av steingarder som danner skiller mellom de forskjellige jordstykkene,
og disse er i dag et viktig visuelt element i området. Området er delvis ute av drift, og delvis i bruk
som jordbruksareal og beitemark. Deler av arealet er fuktig/myrlendt, med spredt tre- og
buskvegetasjon. Utbyggingsområdet sør for Tastarustå har avrenning til Store Stokkavatn.
5

Rusteveien deler område i en østlig og en vestlig del og er den historiske åren gjennom område, med
steingjerder og buskvegetasjon.
Tastarustå-nord danner en slak nordvendt skråning med flott utsyn mot Byfjorden og Rennesøy.
Tastarustå-sør kan deles i tre deler; den sørvendte skråningen vest for Rusteveien, den sørvendte
skråningen i området øst for Rusteveien og flaten Emmanuelsmyrå nærmest krysset
Randabergveien/Gjerdeveien.
I området Tastarustå-sørvest har man den beste utsikten mot Stokkavannet og Tastaveten. For
Tastarustå sørøst er skråningen noe slakere med en del eksisterende bebyggelse nærmest Gjerdeveien.
Området for nytt bydelssenter ved Emmanuelsmyrå er relativt flatt og ligger geografisk sentralt
omtrent midt i bydelen. Det grenser mot Randabergveien i sør og mot boligområdet i Liastølveien i
sør/sørøst. Området ligger i dalsøkket mellom de to markerte høydedragene, Varden og Veten, som
danner naturlige visuelle skiller.
Etter godkjenning av kommunalstyret for byutvikling som sak (2220 B/94) foregår det i dag en
oppfylling av området på Emmanuelsmyrå. Oppfyllingen er startet i nord/øst ut fra formålet å få en
bedre jordbruksmessig utnytting av arealet. For å tillate denne utfyllingen har fylkesmannen satt en
rekke betingelser, bl.a. at det skal opprettes et sedimentasjonsbasseng i forbindelse med avrenning.
Utbyggingsområdet er i hovedsak i privat eie. Stavanger kommune eier ca 47 da innenfor
planområdet.
Bebyggelse og veier
Eksisterende bebyggelse er i hovedsak lineært lokalisert langs Rusteveien og Tastarustå og består av
bolighus og enkelte gårdsbruk. Ved Gjerdeveien lengst øst i planområdet ligger en klynge bolighus
bak et næringsområde med postomfordelingssentral, plantemarked og dagligvarebutikk. Innenfor
planområdet er det totalt 33 bolighus. Ved Randabergveien ligger en dagligvarebutikk, en
interiørbutikk og en mekanisk bedrift.
Det er registrert et fornminner, en gravrøys ved Tastavarden og området som er benevnt B5 som skal
detaljundersøkes før utbygging.
Rusteveien og Tastarustå er de opparbeidede veiene gjennom selve planområdet. I tillegg til
atkomstveier til bebyggelsen inngår de som gang- og sykkelveier i et overordnet system fra
Stokkavannet og nordover til Dusavika og fra Varden til Gjerdeveien og østover.
Randabergveien mellom Gjerdeveien og Eskelandsveien har kun samleveisfunksjon for Nedre Tasta
og er stengt med sluse ved Tasta skole.
Gjerdeveien er fylkesvei og danner en diagonal gjennom bydelen mellom de to innfartsårene til
sentrum, E39 og Dusavikveien.
Kollektivtrafikk
På Randabergveien er det bussavganger med 20 min. frekvens.
Gjerdeveien er hovedtrasé for kollektivtrafikk, med en frekvens på 10 min. mellom hver avgang.
6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
Planforslaget legger til rette for i alt 15 boligfelt hvorav en del mindre felt er foreslått avsatt til
eneboliger/erstatningstomter i tilknytning til eksisterende bebyggelse, ett område for bydelssenter
med næring, service og boliger, samt friområder, hovedatkomstveier og gang- og sykkelveier.
Kommuneplanen, Grønn plan for Stavanger, kulturminneplanen og rikspolitiske retningslinjer for
barn og unges oppvekstmiljø ligger til grunn for planforslaget. Videre er Transportplanen for
Stavanger og strategier om satsing på kollektivbruk og sykkel, vektlagt i planleggingen.
6

Planområdets størrelse og arealbruk:
Friområder inkl.(lekeplasser og områder for bevaring)
Gang- og sykkelveier, atkomstveier og annet
Byggeområde boligfelt
Byggeområde eneboliger (inkludert eksisterende boliger)
Bydelssenter
Hele planområdet
ca 117 da
ca 25 da
ca 137 da
ca 54 da
ca 37 da
ca 398 da
Friområder/grønnstruktur
Hovedintensjonen i planforslaget er å binde sammen grønnstrukturen fra Tastaveten til Varden, samt
til friområdet mot Stokkavannet og opp mot grøntområdet ved idrettsanlegget i nord. Denne
hovedgrønnstrukturen har en bredde på minimum 40 meter og følger samme trasé som er vist i
kommuneplanen 2002-2017.
Grense for prioritert landskap i kommuneplanen er en viktig premiss for sikring av
landskapsformasjon, friområde og utsyn i området ved Varden.
Eksisterende vegetasjon søkes bevart langs foreslåtte gang- og sykkelveitrasèer og eksisterende
steingjerder.
Balløkker er lagt sentralt innenfor området i grønnkorridoren der denne har en noe større bredde
Samt innenfor B1 hvor det ikke kan bygges.
For feltene B6 og B8 må kvartalslekeplassene innarbeides i bebyggelsesplaner for de respektive felt.
Disse bør i størst mulig grad knytte seg opp mot grønnkorridoren. Kvartalslekeplasser er regulert inn
til fri/grøntområdet (F1) nord for boligfeltet B7, bak Gjerdeveien 50 og sentralt på Tastarustå-nord.
Kvartalslekeplassene skal være ferdig opparbeidet etter planer godkjent av kommunalstyret før
ferdigstillelse av boligene. Det skal opparbeides lekeplasser iht lekeplassnormen for Stavanger
kommune.
Pga etablering av ny undergang ved Gjerdeveien foreslås deler av eiendommen 28/74 innløst for
utvidelse av grøntdrag. Resten av eiendommen er foreslått delt for ny boligbebyggelse. Atkomst til
disse må, som vist i plan 1199 anlegges fra en forlengelse av Steinstølveien.
Friområder/grønnstruktur (innbefattet spesialområdene) utgjør totalt ca 117 da innenfor planområdet.
F1
Dette friområdet er nå utvidet til gangstien ved Rustå. Friområdet er sentralt på Rustå og forbinder
bebyggelsen på nord og sørsiden av Rustå.
(I plan 1175 er reguleringsformålet spesialområde kommunaltekniske anlegg hvor det er vist to
tanker som hver har en diameter på 45 meter. I tillegg er det vist en atkomstvei med bredde 5 meter.
Det er ingen bestemmelser knyttet til planen).
Planforslaget for plan 1731 foreslår at det blir satt av et stort nok område for en framtidig utbygging
av høydebasseng i tråd med gjeldende plan og at reguleringsformålet blir satt til friområde (F1).
Et viktig spesialområde for bevaring (S1) er lokalisert innenfor friområdet.
Dermed må inngrepet tilpasses friområdet og spesialområdet ved at det stilles krav til
bebyggelsesplan som viser terrengbearbeidelser, silhuettvirkning, utenomhusplan, forhold til
automatisk fredete kulturminner, og atkomstvei osv. Et ev høydebasseng bør søkes lagt under terreng.
F2- fra Rustå mot nord
Friområde i skråningen ned mot nord. Dette er noe redusert pga økt boligfelt i B1.
F3 – smal grønn korridor
Mellom 2 spesialområder. Kan opparbeides med gangvei.
F4 –Grønn hoved korridor
Denne forbinder Rustå med friområdet ved Tastaveden, via undergang til Gjerdeveien. I denne
forbindes også skole og bydelssenter. Innarbeides i bebyggelsesplanen for felt B5.
F5- Bydelspark
7

I forbindelse med anleggelse av bydelssenter, foreslås friområdet F6 innlemmet i bebyggelsesplanen
for denne, for å sikre en sammenheng mellom bydelspark, sedimenteringsdam (evt rensepark) og
senter. I felt F5 skal det opparbeides ballplass. Innarbeides i bebyggelsesplanen for felt B8.
F6 – Friområde på sørsiden av Gjerdeveien.
Denne opparbeides med gangveier til undergangen og forbinder friområdet ved Tastaveden.
Trafikksystemet
Gjerdeveien ble omarbeidet etter varslet innsigelse fra Statens vegvesen etter offentlig høring. Denne
er nå omformet og innarbeidet i planen etter en ny begrenset høring hvor varselet om innsigelse ble
trukket.
Gjerdeveien foreslår i tillegg til nye rundkjøringer ved Stølstunet (til bydelssenter) og Froastølveien
(til skole og felt B4, B5, E6, E7 og E8) og atkomstvei til Tastarustå-nord, ny rundkjøring i krysset
Randabergveien/Gjerdeveien.
Nye/justerte bussholdeplasser etableres ved Froastølveien og i forbindelse med bydelssenteret.
Gang- og sykkelveier/turveier og kollektivtrafikk
Hovedrute for gang- og sykkeltrafikk mellom Tasta og sentrum er opparbeidet langs Gjerdeveiens
begge sider.
Bydelsruter for gang- og sykkelveier gjennom planområdet foreslås lagt til Rusteveien og Tastarustå.
Dette innebærer at eksisterende atkomster til bolighus langs disse foreslås endret.
Turveier legges i grønnkorridorene for å binde sammen systemet ned mot Stokkavannet, opp mot
Tastaveden og opp mot Tastarustå og videre til Varden.
I nord-sør-retning legges en ny turvei fra undergang ved skolen, langs eksisterende steingjerde, opp
til Tastarustå og videre i utsiktskorridoren mot Rennesøy ned til idrettsbanene i nord. I østvest retning
legges en ny turvei fra Gullfaksfeltet, langs skrenten mot idrettsbanene til Gjerdeveien.
Videre er det foreslått at det i bebyggelsesplanene for feltene må vises hvordan interne gang- og
sykkelveier forbindes til det overordnede systemet eller har direkte forbindelse til bydelssenter, skole
og bussholdeplasser ved Gjerdeveien eller Randabergveien.
På Randabergveien er det bussavganger med ca.20 min. frekvens.
Gjerdeveien er hovedtrasé for kollektivtrafikk og har en frekvens i rushtiden på ca 8 avganger i timen
og 4 avganger i timen på normaltid.
Atkomstveier
Hovedintensjonen for atkomstveiene inn i planområdet er at de i størst mulig grad skal kunne betjene
sine respektive feltutbygginger og at de i minst mulig grad skal krysse grøntdrag og gang- og
sykkelveier.
Det er anlagt to nye avkjørsler fra Randabergveien (til henholdsvis boligfeltene B6 og B7) og tre nye
fra Gjerdeveien (til bydelssenter, boligfeltene B4 og B5 og feltene B1, B2 og B3). Der det har vært
mulig knytter de seg på eksisterende avkjørsler.
Atkomstsituasjonen til eksisterende boliger i Rusteveien og Tastarustå foreslås endret der det er
mulig slik at disse veiene blir prioritert gang- og sykkeltrafikk. For felt E9 og boligene i Tastarustå
47 og 59 foreslås begrenset adgang til kjøring på gang- og sykkelvei på Tastarustås vestre del. For
eksisterende og ny bebyggelse innenfor feltene E1, E2, E3, E4 og E5 foreslås avkjørsler via ny
atkomstvei til Tastarustå-nord, for E6 og E8 via felt B5, for E7 via ny atkomstvei til feltet B4, for
E10 og bolig i Rusteveien 11 via felt B6 og for E11 og Tastarustå 10 via ny atkomstvei til felt B7.
Eksisterende avkjørsler kan benyttes inntil nye er opparbeidet.
Utbyggingsområdene
Utbyggingen av området er basert på en overordnet idé om at det langs eksisterende veier og i
områder med eneboliger blir fortettet med lav bebyggelse i form av rekkehus og eneboliger, mens
8

områdene i den solrike sørskråningen ned mot bydelssenteret og ut mot Gjerdeveien bebygges med
en høy tetthet i form av rekkehus, blokker/ lavblokker og terrassehus. Området Tastarustå-nord
foreslås bebygget med konsentrert småhusbebyggelse (for eksempel selvbyggerfelt) for å sikre utsikt
mot fjorden. Feltene B1, E1, E2, E3 og E4 er også lengst fra kollektivtilbudet på Gjerdeveien.
Totalt legges det til rette for ca 800 boliger innenfor planområdet.
På felt B4 og deler av E7 står i dag postomdelingssentral (Gjerdeveien 50) og et plantemarked
(Gjerdeveien 46). Planforslaget legger til rette for at området kan utvikles med boliger på sikt (høy
utnyttelse i B4 langs Gjerdeveien og nye eneboligtomter i E7), men at virksomhetene kan drives som
i dag inntil videre. Eksisterende atkomster kan nyttes inntil nye er opparbeidet.
For å få en mer optimal utnyttelse av feltene er følgende eiendommer foreslått revet:
-Bolig i Rusteveien 8, innenfor eiendom 28/1-1 (B7)
-Bolig (fraflyttet og i dårlig stand) midt på eiendom 28/26 (syd i felt B5)
-Låvebygning til Tastarustå 9, eiendom 28/54 (B2)
-Mekanisk bedrift og tre boliger langs Gjerdeveien (B8)
B1-B7 – Boliger
Innenfor felt der det evt blir flere utbyggere vil det ved tildeling bli krevd at det utarbeides felles
bebyggelsesplan, for å sikre gode sammenhenger og at bestemmelsenes boligtall og arealkrav følges.
Innenfor de rammer planen gir skal byggehøyder og boligtyper fastlegges i bebyggelsesplanene.
I alle områder er det viktig at sol og utsikt blir ivaretatt for den nye bebyggelsen. Alle boligene skal
utformes etter målsettingen om energiøkonomisering, miljø, helse og sikkerhet. Videre må ny
bebyggelse forholde seg til Tastarustås karakteristiske landskapsformasjon og utføres med høy
estetisk og arkitektonisk kvalitet. Nye boligformer- og typer bør etterstrebes. Tettheten i området
varierer i feltene fra TU=45% til TU=80%.
Det anbefales at felt B1, B2 og B7 tilrettelegges som selvbyggerfelt.
Beboerparkering skal legges under bebyggelsen i fellesanlegg, unntatt er felt B1, B2 og B7.
Gjesteparkering kan etableres på bakkenivå.
For feltene langs Gjerdeveien (B3 og B4) må støyberegninger dokumenteres og tiltak vises i
bebyggelsesplan. Det forutsettes at ev støyproblemer kan løses ved selve utformingen av
bebyggelsen.
E1-E16 – Eneboliger
Feltene E1 – E11 er regulert inn med tomter tenkt som kommunale erstatningstomter/eneboligtomter.
Hensiktsmessige delinger for utbygging er vist.
Boliger i Tastarustå 47 og 59 er foreslått regulert inn som boligformål med klare begrensninger for
påbygg, gjenreisning ved brann etc.
Et1- Et Eneboliger erstatningstomter/tomter som tildeles på sosialt-/medisinsk grunnlag fra
Stavanger kommune.
S1 – S6 Spesialområde kulturminnevern, automatisk fredete kulturminner
Registrert fornminner som ikke graves ut før utbygging. Gravhaug fra jernalderen ligger innenfor
området F1 og er markert på plankartet med sikringssone. Ved anleggelse av høydebasseng må denne
utbyggingen skje i forståelse med arkeologiske myndigheter.
De andre spesialfeltene (S1 – S6) ligger i sammenheng med foreslåtte friområder. Spesialområdene
skal ligge uberørt for fremtidig forskning. Ingen former for anlegg, stier eller veier som innbefatter
graving i grunnen, kan bygges i disse spesialområdene. Eksisterende gangveier/stier i områdene kan
benyttes som før.
9

B8 – Bydelssenter
Området er foreslått regulert til blandet formål slik at handel, service og bolig kan integreres i tråd
med de retningslinjer som er gitt i kommuneplanens arealdel. Bydelsfunksjoner, helse- og
sosialsenter og boliger (også omsorgsboliger) skal inngå i senteret.
Det er foreslått at tomtas ubebygde areal og tilliggende grøntdrag (F5) skal gis en parkmessig
opparbeidelse i henhold til daværende kommunalavdeling kirke, idrett og kulturs intensjon om å
anlegge en bydelspark i hver bydel. Bekken som i dag renner gjennom området er sammen med et
nødvendig sedimenteringsanlegg foreslått innlemmet i parken, og kan gjøres til et positivt element i
parkopparbeidelsen.
Det foreslås at friområdet F5 inngår i senteret som en del av en bydelspark og at en bebyggelsesplan
for området innlemmer både F5 og B8.
I følge rapporten Senterstruktur skal bebyggelsen bygges sammenhengende og ikke som frittliggende
bygg på enkelttomter. Bydelssenteret må utformes slik at det kan bli et samlingspunkt for hele Tasta
bydel.
Tomteutnyttelsen for bydelssenteret bør ikke være lavere enn 120%.
Planen legger til rette for at første etasje forbeholdes handel og publikumsrettet service, mens boliger
kan etableres i etasjene over. Forøvrig er forslaget i tråd med Retningslinjer for utforming av bydelsog
lokalsentre, vedtatt i bystyret 29.09.97.
Hovedatkomsten for kjørende er foreslått fra Gjerdeveien. For å sikre en god eksponering og en kort
og effektiv forbindelse fra senteret til kollektivtilbudet på Gjerdeveien, forutsettes det at tre boliger
og en mekanisk bedrift (hvor det er nedlagt bygge- og deleforbud) langs Gjerdeveien innløses. Dette
gjelder eiendommene 28/550, 28/2323, 28/284, 28/368 samt veiarealet 28/2398. Hus på eiendommen
Gjerdeveien 6 (28/2534) må flyttes, eller hus rives, for å gi plass til utvidelse av Gjerdeveien og
tilhørende gang-og sykkelvei.
I tillegg er det foreslått opparbeidet trafikksikre overgangssoner for fotgjengere, og fortau langs veier
med biltrafikk.
Parkering på bakken bør ikke være fremherskende pga områdenes begrensede størrelse. Det foreslås
at minimum 3/4 av parkeringen legges under bygg/terreng.
Miljøvennlig energibruk og utvikling av biologisk mangfold
Det har vært et mål i planarbeidet å ta hensyn til viktige miljøkonsekvenser gjennom å sikre en
overordnet og sammenhengende grønnstruktur, sikre viktige gang- og sykkelveiforbindelser, bevare
eksisterende vegetasjon og steingjerder samt foreslå en høy arealutnyttelse opp mot den høyfrekvente
kollektivtrasèen på Gjerdeveien.
Det bør tilstrebes i å legge til rette for en utbygging med vannbårne system og bruk av ”lavverdig”
energi til oppvarming ag varmtvann. Lavenergibygg tilstrebes og skal dokumenteres.
Teknisk infrastruktur og håndtering av overflatevann til Store Stokkavann
Feltene skal knyttes til offentlig vann og avløp med tradisjonelle grøfter og med effektiv betjening av
utbyggingsområdet.
Plassering av nettstasjoner skal innpasses i bebyggelsesplanene i samarbeid med Lyse Nett.
Undersøkelser utført av Kommunalavdeling teknisk drift i samarbeid med Næringsmiddeltilsynet i
Midt-Rogaland har vist at ved utbygging av jordbruksområder vil tilførselen av tarmbakterier og
næringssalter reduseres. Samtidig vil tilførselen av tungmetaller kunne øke.
10

Vedtak i sak til Formannskapet, 18.03.99 – Utbygging av Tastarustå – forholdet til Store Stokkavatn,
er tatt med i bestemmelsene for Tastarustå-sør.
Der sies det bla at ”ved en utbygging av Tastarustå må alt overvannet fra feltet ledes til en
sedimenteringsdam”. Plassering enda ikke avklart.
.
7. PLANVURDERING
Planforslaget følger i hovedsak de overordnede intensjoner i kommuneplanen.
Utvidelse av idrettsanlegg og anleggelse av høydebasseng på Varden har imidlertid kommet som nye
forutsetninger etter planoppstart. Planforslaget er dermed justert/utvidet noe etter planoppstart.
Hovedintensjonene i planforslaget kan oppsummeres slik:
-Sikre en sammenbinding av den overordnede grønnstrukturen iht prioritert landskap, eksisterende
vegetasjon og steingjerder og en mest mulig optimal oppdeling av utbyggingsfelt.
-Definere soner/punkter langs Tastarustå hvor viktige utsiktsretninger blir ivaretatt.
-Sikre og videreutvikle gang- og sykkelveier med Rusteveien og Tastarustå som de overordna gangog
sykkelveitrasèene gjennom området.
-Sikre fornuftige atkomstveier i forhold til trafikksikkerhet, størrelser på boligfelt og trasèer i
terrenget.
-Sikre et mangfold i bebyggelsestyper- og strukturer gjennom å innpasse/bevare mest mulig av
eksisterende bebyggelse samtidig som enkelte områder får en høy arealutnyttelse.
-Sikre en fornuftig utnytting og best mulig lokalisering av nytt bydelssenter ved å sikre en god
eksponering og tilgjengelighet fra Gjerdeveien.
-Sikre spesialområdene for bevaring.
Grønnstruktur og gang- og sykkelveier
Trasèen for grønnstrukturen legger til rette for turveier som har en akseptabel stigning og som sikrer
utsiktssoner, samtidig som det gis en best mulig oppdeling av boligfelt hvor hovedtyngden av ny
trafikk kan dreneres ut til Gjerdeveien.
Ballfelt og innregulerte kvartalslekeplasser er sentralt plassert innenfor området og vil kunne bidra
positivt til friarealenes bruk og opplevelsesverdi.
Planlagt anleggelse av to nye idrettsbaner ved Tastarustå-nord vil gjøre store inngrep i
skråningen opp mot delfelt B2.
Om skråningen blir opparbeidet som forutsatt i planen, må det innarbeides forsvarlig sikkerhet for å
unngå utskridning av masser. Skråningen og gangveien må etableres og sikres før utbygging av felt
B2.
Ved å fjerne biltrafikk fra veiene Tastarustå og Rusteveien kan disse opprettholde sin karakter, slik at
de kan bli positive miljøfaktorer for området og bydelen generelt. Veiene krever minimale
opparbeidelser. Gang- og sykkelveier som foreslått sikrer et godt overordnet system gjennom
området, samtidig som de berører sentrale funksjoner som skole og bydelssenter.
Trafikk
Ny rundkjøring i krysset Randabergveien/Gjerdeveien samt nye atkomster til de nye
utbyggingsfeltene bidrar til en trafikksikker og generell opprustning av Gjerdeveien. Trafikkøkningen
som skapes som en følge av utbyggingen anses som innenfor rammene for kapasiteten til
Gjerdeveien.
Videre er følgende trafikksikringstiltak foreslått: gang- og sykkelveier på begge sider av Gjerdeveien,
trygge overgangssituasjoner, undergang ved grøntdrag/skole.
11

Eksisterende Trafikkstøy
Det er beregnet trafikkstøy for eksisterende bebyggelse i planområdet og bebyggelsen langs
Gjerdeveien. Det er vist støyreduserende tiltak ved hjelp av støyvegger på 2/2.5m i planen.
Denne støyskjerming vil også dekke behovet for fremtidig trafikkøkning. Trafikken i dag er
6000 biler pr.døgn. Beregnet økning er 3000 pr. døgn etter 10 år.
Det forventes ingen vesentlig økning i støynivået som en følge av utbyggingen og det er derfor ikke
krav til bygging av støyskjermer.
Boligområder
Planforslaget legger til rette for en variert bebyggelse med gode, miljømessige boliger og
boligområder. Tilliggende arealer for trafikk, bydelssenter, skole og friområder er plassert og
tilrettelagt for å gi kvaliteter til boligområdene.
Det er lagt opp til en høy tetthet i enkelte deler av området iht rikspolitiske retningslinjer for en
samordnet arealbruk og transport, Fylkesmannen og fylkeskommunens uttalelser til planoppstart,
samt Stavanger kommunes målsetting om en bedre utnytting av nye utbyggingsområder.
Boliger i Tastarustå 41og 59 innenfor spesialområde S3 og friområde F2 ligger innenfor det som i
kommuneplanen er definert som prioritert landskapsområde, og det er derfor satt klare begrensinger
for disse i reguleringsbestemmelsene. Allmenn ferdsel og bruk skal prioriteres i området.
Bydelssenter
Lokaliseringen av bydelssenteret er god mht at området ligger sentralt i bydelen og kan betjene
mennesker som kommer fra forskjellige retninger. Området ligger også godt i forhold til
kollektivtrafikk.
Nærmiljø og barn- og unges oppvekstvilkår
Store grøntarealer, annen utnyttelse av idrettsanleggene, gode gangforbindelser til Tastarustå skole,
sammenheng i gang- og sykkelveinettet, samt sentrale felt for fellesarealer bør bidra til gode vilkår
for utvikling av nærmiljøer og forhold for barn- og unges oppvekstvilkår.
Estetikk
Krav om bebyggelsesplaner for delfeltene (B) og bestemmelser om krav til utsikt,
landskapstilpasning, høy kvalitet og en miljøvennlig utbygging skal sikre at estetiske forhold blir
ivaretatt.
Rekkefølge og utbyggingsstrategi
Det gis mulighet for en etappevis utbygging med forskjellige utbyggere, og det er planforslagets
intensjon at planen er såpass fleksibel, men samtidig robust slik at den kan virke iht
boligutbyggingsplanens målsetting om en utbygging av hele område over en syv til tiårsperiode.
Bydelssenteret og boligområdene nærmest dette anbefales bygget ut først, mens området med
plantemarked (B4) kan bygges ut senere i perioden eller når det ikke lenger er ønskelig å drive
virksomheten her.
8. OFFENTLIG HØRING
Politisk behandling:
Greta Bryne (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag til vedtak:
”Befaring før 2.gangs behandling.”
Jan Erik Jacobsen (barnas representant) fremmet følgende forslag:
”1. Det foreslås tillegg i § 9: ”Plan som viser beplantning, planlagt terreng, utstyr,
materialbruk skal utarbeides i 1:200 av fagkyndige og i samarbeid med barn og unge der det er
naturlig.”
12

2. § 3.4 Boliger skal ikke tas i bruk før….”
Votering:
Innstillingen enstemmig.
Ap`s tilleggsforslag enstemmig.
Barnas representants forslag følger saken uten realitetsvotering.
Kommentar: Forslag fra barnas representant tatt med i bestemmelsene.
Planen ble utlagt til offentlig ettersyn i tiden 23.04. – 09.06.04.
Det innkom 37 uttalelser i sakens anledning:
16 uttalelser fra offentlige instanser og 21 fra private. (se eget vedlegg nr. 2)
Hovedsakene i merknadene var :
A. Varsel om innsigelse fra Statens vegvesen på utforming av Gjerdeveien.
Her ble det i samarbeid med Statens vegvesen inngått et samarbeid vedrørende omarbeidelse
av Gjerdeveien. Planendringen ble lagt ut på ny begrenset høring i november 2004.
Etter begrenset høring på Gjerdeveien (vedlegg 3), trakk Statens vegvesen sin varsel om
innsigelse 03.12.04.
B. Fylkesrådmannen godkjente planens utforming og reguleringsbestemmelser med hensyn
til kulturminner og søkte i juni 04 på vegne av Stavanger kommune riksantikvaren om
dispensasjon fra Lov om kulturminner. (vedlegg2)
Den offisielle godkjennelsen fra Riksantikvaren ( Brev fra Rogaland fylkeskommune), med
krav om endringer, kom oss først i hende 27.01.05.
Det ble her forlangt flere arkeologiske utgravingsområder i tillegg til fylkeskommunens
forslag om kun utgraving av felt B5.:
"Før reguleringsplan for Tastarustå, plan 1731 kan realiseres, skal det foretas en arkeologisk
granskning av de automatisk fredete kulturminnene innenfor deler av byggeområdene B1-B5,F3,
ballfelt 1, kvartalslek 3 og 6 som er i konflikt med utbyggingen.
Områdene er markert på vedlagt kart stemplet Riksantikvaren og datert 26.01.2005. Men bare
utvalgte områder av B1-B4, som i store trekk ligger i tilknytning til funnene i spesialområdene og
områdene med stor funnkonsentrasjon i B5, skal granskes. Det er tale om området helt øst i B3 og
den allernordligste del av B4 samt helt sørlige deler av B1. Jfr. s. 6-7 i Prosjektbeskrivelse fra
Arkeologisk museum i Stavanger datert 19.01.05."
8.1 ENDRINGER I PLANEN ETTER OFFENTLIG HØRING
1. Gjerdeveien endret etter varsel om innsigelse fra Statens vegvesen og utlagt på begrenset
høring. (Varsel om innsigelse trukket.)
2. Krav til åpen bekk og åpent sedimenteringsanlegg tatt ut av friområde F5 etter ønske fra
Teknisk drift.
3. Felt B5 øket til ca 200 boliger.
4. Øket buffersone mellom ny bebyggelse i B2 og eksisterende bebyggelse i Njordkroken.
5. Vist deling i felt E2.
6. Krav om varmesentral i felt B8 utelatt etter oppfordring fra Lyse. Høyden begrenset til 5
etasjer i felt B8.
7. En del endringer i reguleringsbestemmelser i henhold til høringsuttalelser.
8. Utvidet område for arkeologisk gransking i henhold til kart fra Riksantikvaren. Endret
reguleringsbestemmelsene vedrørende rekkefølge tiltak.
9. Spesialområde S6 utvidet mot til felt E10.
13

9. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON
Plan 1731 for Tastarustå vil kunne gi et variert og godt boligtilbud til bydelen, et sammenhengende
friområde og et godt plassert bydelssenter ved Gjerdeveien.
Rådmannen anbefaler at planforslaget blir vedtatt.
10. FORSLAG TIL VEDTAK
Reguleringsplan 1731 for Tastarustå med plankart datert Kultur og byutvikling 27.02.04, sist revidert
25.01.05 og reguleringsbestemmelser datert Kultur og byutvikling 27.02.04, sist revidert 31.01.05
vedtas.
Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27-2.
RÅDMANNEN 01.02-2005
Ole Hetland
rådmann
Halvor S. Karlsen
direktør
Anne Skare
byplansjef
Thilo Lode
saksbehandler
Vedlegg:
1 Reguleringsbestemmelser
2 Merknader etter offentlig høring
3 Merknader etter begrenset høring av Gjerdeveien
4 Merknader etter forhåndskunngjøring
5 Støymåling i Gjerdeveien (Sinus as 31.01.05)
Vedlegg: 1
Reguleringsbestemmelser for plan 1731 - regulering av Tastarustå
27.02.04 Korrigert 26.01.04
§ 1 Formål
14

1.1 Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for boligbygging og bydelssenter.
I tillegg skal områdets overordnete grønnstruktur og gang- og sykkelveinett fastlegges.
Planen er vist som flatereguleringsplan medfølgende illustrasjonsplan.
§ 2 Plankrav
2.1 Før søknad om byggetillatelse blir behandlet , må det for delfeltene med forbokstav B foreligge
godkjent bebyggelsesplan i målestokk 1:500 med tilhørende godkjent utenomhusplan. Dette gjelder
ikke eneboligfeltene E og Et som viser tomtedeling.
§ 3 Rekkefølge av tiltak
3.1 Gjerdeveien og Randabergveien med gang-og sykkelveier skal være ferdig opparbeidet eller
sikret opparbeidet før utparsellering/rammetillatelse blir gitt innenfor enkelte byggeområder.
3.2 Undergang under Gjerdeveie med tilhørende gang-og sykkelvei og grøntdrag, skal være ferdig
opparbeidet før boliger og bydelssenteret kan tas i bruk.
3.3 Atkomstveier til boligfeltene skal være ferdig opparbeidet før brukstillatelse av boligene.
3.4 Arkeologiske utgravinger: FeltB1- B5, ballfelt 1, kvartalslek 3, 6 og deler av friområdet F3
kan ikke ha anleggs-og byggearbeider før arkeologiske undersøkelser for området med påviste
kulturminner er utført og kulturmyndighetene har frigitt områdene.
Utgravingsområdene er markert på vedlagt kart stemplet Riksantikvaren og datert 26.01.2005, med
begrensningene i utgravingene som angitt i Rogaland fylkeskommunes brev av 27.01.05.
Det skal tas kontakt med Rogaland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres, slik at
omfanget av de arkeologiske granskningene kan fastsettes.
3.5 Skråning og gangvei idrettsområdet nord for felt B2 må opparbeides og sikres før boligbygging
kan starte i felt B2.
3.6 Friområder, kvartalslekeplasser, balløkker og lekeplasser skal være ferdig opparbeidet før
boligenes brukstillatelse blir gitt.
§ 4 Fellesbestemmelser
4.1 Bebyggelsesplanene skal søkes basert på miljø- og ressursmessig helhetstenkning og gjøre rede
for energiforsyning, tomteinndeling, plassering av bygninger, atkomst, parkeringsanlegg, lekeplasser,
gesims/mønehøyder og grunnmurshøyder, takform, takvinkler, materialer, levegger, utendørsboder,
sykkelparkering, terrengbehandling, ev. støyskjermer og opparbeidelse av utenomhusarealer ( bl.a.
eksisterende steingjerder, trær og nybeplanting ). Det skal klart skilles mellom privatareal, fellesareal
og offentlig areal. Sykkelparkering skal ivaretas. Gangforbindelser vist på plankart skal medtas og
forbindelser til bussholdeplasser, skole og bydelssenter skal sikres.
Både eksisterende og ferdig planert terreng skal vises på kotert plan. Det skal ved behandling av
bebyggelsesplan medfølge egen renovasjonsteknisk plan.
Bebyggelsesplanene skal være underlagt kravet til universell utforming av boliger og uteområder i
den grad det er mulig.
4.2 Tiltak for trafikksikring, parkering mm. Skilting o.l. skal vises på bebyggelsesplanen.
Parkeringsanlegg skal detaljert fremstilles på planen. Beboerparkering skal legges under bebyggelsen
i fellesparkering, unntatt er felt B1, B2 og B7. Gjesteparkering kan etableres på bakkenivå.
4.2.1 Oppstilling/parkering av lastebiler tillates ikke i rene boligområder.
4.3 Støyberegninger skal dokumenteres og evt støyskjermingstiltak opparbeides for den nye
boligbebyggelsen i utbyggingsfeltene som grenser opp mot Gjerdeveien. Støyskjerming skal
hovedsakelig søkes løst i bygningenes utforming. Ev ytre støyskjermingstiltak i utbyggingsfeltene må
være etablert før boligene kan tas i bruk og ha en helhetlig utforming.
15

4.4 Gangveier/sykkelveier. Hovedgangveiene gjennom området, Rusteveien og Tastarustå skal
beholdes mest mulig i den utforming de har i dag. Steingjerder og eksisterende beplanting skal i
størst mulig grad bevares og sikres, evt reetableres, men gis nødvendig teknisk oppgradering.
Nye gangveier skal opparbeides parallelt med utbygging av feltene.
Rusteveien og Tastarustå blir gang- og sykkelvei og skal stenges for gjennomkjøring. Det gis
tillatelse til begrenset bilkjøring på Tastarustås vestre del (fram til Rusteveien) og utkjøring via
Tastarustå-nord for felt E9 samt boligene i Tastarustå 41 og 59.
4.5 Hovedgrøntdrag skal binde sammen grønnstrukturen fra Tastaveten til friområdene ned mot
Stokkavannet og opp mot Varden. Disse skal ha den bredden som er vist i planen.
4.6 Utsiktsmuligheter mot nord øst (mot Byfjorden) fra Tastarustås øvre del mot Varden og ved
krysset Rusteveien/Tastarustå må være en grunnleggende faktor for utforming og plassering av
boligene i feltene B1, B2 og B3.
Utsikt mot Stokkavannet og Tastaveten skal ivaretas fra Tastarustås øvre del mot Varden og fra
Rusteveiens krysning av hovedgrøntdrag.
Utsikten fra disse punktene/sonene skal prioriteres og dokumenteres ved hjelp av snitt/
utsiktsdiagrammer i bebyggelsesplanen. Bebyggelsen i sørskråningen (B5, B6, B7) må utformes på
en slik måte at flest mulig boliger får utsikt sørover. Feltene B7 og B1 har fått høydebegrensninger
etter pålegg fra fylkesrådmannen.
4.7 Steingjerder
Steingjerder/trær og større trær innenfor/langs feltene kan ikke fjernes uten som en del av en godkjent
detaljplan. Steingjerder mellom enkelte boligfelt (B) og hovedgangdrag skal istandsettes og sikres av
utbygger av det enkelte felt.
§ 5 Byggeområde bolig; B1 - B7 og E feltene
5.1 TU (Tillatt tomteutnyttelse) for delfeltene er angitt i reguleringsplanen og angir bygningenes
tillatte bruksareal i % av tomtens nettoareal. Bruksareal utregnes i henhold til Norsk standard NS
3940. (Parkering under bakkenivå regnes ikke med i bruksarealet.)
5.2 Områder for konsentrert småhusbebyggelse: felt B1, B2 og B7
Bebyggelsen kan oppføres i inntil 2 etasjer. Maksimum og minimum takvinkel må fastsettes i
bebyggelsesplanen. Eventuelle levegger i hagenivå skal vises i planen. Parkering (unntatt
gjesteparkering) kan dekkes på egen boligtomt. Utformingen av bebyggelsesplanen skal i mest mulig
grad ivareta utsiktsmulighetene i området. Dette skal dokumenteres i bebyggelsesplanen.
Felt B1 har en høydebegrensning på bebyggelsen på cote +67.
Felt B7 har en høydebegrensning på cote +63.
Fri utsikt fra Tastarustås øvre del mot Varden (vest for Tastarustå 41) må ivaretas og dokumenteres i
bebyggelsesplan for delfelt B7.
Felt B7 skal planlegge og opparbeide kvartalslek 6.
B1 skal ha med balløkke 1 og kvartalslekeplass8 i sin bebyggelsesplan og integrere eksisterende
akebakke i vist gangvei.
B2 skal planlegge og opparbeide kvartalslekeplass 2.
B2 må også dokumentere ved hjelp av soldiagram forholdet til nabobebyggelsen i Njordkroken.
5.3 Områder for blokkbebyggelse/lavblokker: felt B3 og B4
Høyeste etasjeantall skal være 4 etg. (eksklusiv parkeringsetasje). Hensynet til utsikt og solforhold
skal være avgjørende for plassering og høyde. Det må i bebyggelsesplanen dokumentere ved hjelp av
soldiagram, solforholdene for bebyggelsen på andre siden av Gjerdeveien.
5.4 Områder for lavblokker/rekkehus: felt B5 og B6
Hver boligenhet skal ha tilgang til minst et skjermet privat uteområde, men skal ikke være til hindring
for utsikt for andre leiligheter.
16

Boligene kan oppføres i inntil 4 etasjer (eksklusiv parkeringsetasje).
Felt B5 skal planlegge og opparbeide kvartalslekeplass (3) og friområde F4 frem til sti i F5.
Bilparkering skal være i underetasjen.
5.5 Områder for eneboliger E og Et
Et områder for eneboliger; erstatningstomter/tomter tildelt på sosialt-/medisinsk grunnlag.
Hver tomt kan bebygges med 1 boligbygg. Det tillates maksimalt 1boenhet og 1 hybel i hver bolig.
Parkering skal dekkes på egen eiendom/tomt.
Møneretningen skal være parallell med høydekotene. Byggets utforming skal dokumentere en
arkitektonisk god løsning, hvor bygget framstår som en integrert form med omgivelsene.
Maks. mønehøyde skal være 8,5m. Eventuelle takoppbygg må begrenses til maks 1/3 av husets
lengde. Enkelgarasje skal ha maks 3,5 m mønehøyde, målt fra ferdig gulv.
Dobbelgarasje skal ha 4m begrensning av mønehøyde.
Grunnmurshøyder skal godkjennes før utbygging kan skje.
Boligens bebygde areal kan være inntil 35 % av tomtens nettoareal hvor ikke annet er begrenset av
byggelinjer/soner. Boligene kan legges nærmere tomtegrensen enn 4 m dersom frisiktsoner og
gjeldende brannkrav i PBL følges.
Garasjer skal være maksimalt 36 kvm.
Terrasser må tilpasses terreng og skal løses uten søyleoppbygg.
5.6 Boliger i Tastarustå 41, 47 og 59 tillates kun vanlig vedlikehold av, og mindre tilbygg til
eksisterende bolighus innenfor gitte byggelinjer.
Ved brann eller når eksisterende bolig er i så dårlig forfatning at istandsetting ikke er
regningssvarende, kan det tillates oppføring av ny bolig med samme grunnflate som gammel bolig på
samme sted.
Leilighetstallet tillates ikke øket.
§ 6 Byggeområde bolig, forretninger og servicesenter: B8
6.1 Formålet med regulering av B8 er å tilrettelegge for servicerettet erverv (offentlig og/eller
privat) og boliger samt bydelspark (innenfor F5). Bydelssenteret skal utformes som et møtested for
hele bydelen og bygge opp om busstopp ved Gjerdeveien som ventested og målpunkt.
Før utbygging må det foreligge en godkjent bebyggelsesplan for B8 der også friarealet F5 planlegges
og opparbeides. Maks etasjetall i felt B8 er 5 etasjer. Det tillates ikke bebyggelse på F5.
6.2 Hoveddelen (3/4) av parkeringen skal legges under bygg eller terreng i et samlet anlegg for
service og ervervsvirksomheten. Det skal tilrettelegges 5 parkeringsplasser for bevegelseshemmede i
nærheten av inngangene til service og forretningsdelen.
Sykkelparkering skal legges nær hovedinngang og nær evt. separat personalinngang.
6.3 Ervervsvirksomheten som skal etableres i området skal være av senterkarakter som butikker,
mindre håndverksbedrifter, spisested og kontorer som også kan inneholde privat og offentlig service.
Det kan også gis plass til forsamlings-/møtelokaler for lokalbefolkningen.
Det skal integreres barnehage i bebyggelsen i felt B8.
Det skal tilrettelegges for opptil 10000 m2 forretningsareal, herav maks 3000 m2 for dagligvarer.
Det skal innarbeides ca 140 boligenheter i senteret.
Det skal også innpasses en miljøstasjon i felt B8.
1.etg. kan kun inneholde næringsvirksomhet (gjelder ikke rene boligdeler)som butikker, kontor,
forsamlingslokaler eller restaurant/kafé. Service og kontorer kan ligge i 2.etg og oppover, men må
være sikret tilgang til heis.
6.4 Omsorgsboliger
Det kan forutsettes at deler av leilighetsantallet kan benyttes til omsorgsboliger.
17

Kravet til utearealer/lekeområder må ses i sammenheng med omkringliggende felt og type leiligheter
som bygges. Kravet til utearealer og parkering for boligene kan da fastsettes i bebyggelsesplanen.
6.5 Utvikling av området
Sammen med bebyggelsesplanen må det lages en beskrivelse for intensjonene/innhold for utviklingen
av området.
§ 7 Bevaringsområdene S1 - S6
Før spesialområde/friområde erverves av kommunen skal det vedtas regelverk om utføring av og
ansvar for skjøtsel av området og om kontakt med vernemyndigheten.
Disse områdene er klassifisert som automatisk fredete områder og skal ikke utgraves. Det tillates ikke
anlegg (vei og stier) som forutsetter graving i bakken.
7.1 S1-Spesialområde bevaring - kulturminnevern
Registrert gravrøys med sikringssone skal bevares innenfor F1. Ved et ev anlegg av høydebasseng i
området, må forholdet til gravrøysa avklares med arkeologiske myndigheter.
§ 8 Friområder F1 – F6
8.1 Bygninger, anlegg og konstruksjoner. Det kan gis tillatelse til bygninger eller konstruksjoner
som har forbindelse med og øker bruksnytten og opplevelsesverdien av de aktiviteter en kan drive i
friområdene. Det kan også etableres nødvendig kommunaltekniske anlegg.
8.2 Eksisterende vegetasjon og steingjerder skal søkes bevart og sikres. All opparbeiding,
nyplanting, felling av trær osv. skal godkjennes av parksjefen.
8.3 Friområde F1 og F2, med tillatelse til oppføring av høydebasseng
Det kan tillates oppført høydebasseng iht IVAR`s behov i området. Anlegget må i størst mulig grad
oppføres under terreng og i minst mulig grad hindre allmenn ferdsel. Tiltaket krever bebyggelses- og
utenomhusplan som viser anleggets høyder, tilpasning til terreng og tiltak for landskap- og
parkopparbeidelse etter inngrep. Planen skal også vise atkomst til anlegget. Forholdet til registrert
gravrøys med tilhørende sikringssone må avklares med arkeologiske myndigheter.
8.5 Friområde F5 - bydelspark
Friområde F5 skal inngå i/utvikles i sammenheng med bebyggelsesplanen for bydelsenteret (B8).
Parken skal utformes som et samlingspunkt for hele bydelen og skal inneholde lekeareal, benker osv
8.6 Friområde F4 tas med i bebyggelsesplanen for felt B5.
9 Lekeplasser/Kvartalslekeplasser skal etableres i størrelse og antall i henhold til vedtekt til planog
bygningsloven pgf. 69 pkt. 3 for Stavanger kommune.
Det skal opparbeides ballfelt innenfor parkområdene F4 og F3/B1.
Kvartalslekeplass skal opparbeides for felt B1, B5, B6, B7 og B8 og må innarbeides i
bebyggelsesplaner for de respektive felt. For boligfelt B7 er kvartalslekeplass lagt til fri/grøntområdet
(F1) nord for feltet. Regulert kvartalslekeplass mellom E6 og E7 skal betjene feltene E6, E7, B3, B4
og B5. Kvartalslekeplass ved Rusteveien/Tastarustå skal betjene feltene B2, E1, E2, E3, E4 og E5.
Kvartalslekeplassene skal være ferdig opparbeidet etter planer godkjent av parksjefen og
kommunalstyret før ferdigstillelse av boligene. Det skal opparbeides lekeplasser iht vedtekt til planog
bygningsloven §69 pkt 3 for Stavanger kommune. Plasseringen av kvartalslekeplasser kan være
fritt innenfor de nevnte feltene så lenge normen for beliggenhet og gangavstander blir fulgt, men bør i
størst mulig grad knyttes opp mot friområdene. Lekeplasser i fellesarealer og friområder skal
opparbeides i henhold til detaljplan godkjent av Stavanger kommune. Plan som viser beplanting,
planlagt terreng, utstyr, materialbruk skal utarbeides i 1:200 av fagkyndige. Det skal samarbeides
med barn og unge der det er naturlig.
Lekeplass E skal være felles for feltene E2, E3, E4 og E5 og opparbeides før utbygging.
18

§ 11 Tekniske tiltak
11.1 Vann/bekkeløp.
Avrenning til store Stokkavann må avklares, konferer vedtak i Formannskapet 29.04.99.
Teknisk drift skal godkjenne overvannshåndtering, og eventuell oppdimensjonering av
nedstrømsanlegg.
11.2 Byggelinjer for eksisterende offentlige 600mm-vannledning langs Tastarustå må ivaretas.
11.3 Nettstasjoner skal der det er mulig innpasses i bebyggelsen og vises i bebyggelsesplanen.
Plassering må skje i samarbeid med Lyse Nett som har spesifikke krav til plassering. Disse må
plasseres slik at elektromagnetiske felt ikke får negativ effekt for boligområdene.
Nettstasjonene skal også ha en slik utforming at de tilpasses omgivelsene.
11.4 Boliger i B feltene skal tilrettelegges for tilknytting til felles anlegg for alternativ
energiforsyning i henhold til den energiløsning som vedtas for planområdet Tastarustå.
11.5 Renovasjonsteknisk plan skal utarbeides for alle felt som krever bebyggelsesplan.
Renovasjonsteknisk plan skal behandles/godkjennes av kommunen eller instans delegert denne
myndighet. Det anbefales brukt nedgravde avfallsbeholdere i sammensatt bebyggelse, især i
byggeområder med boligblokker.
BYPLANAVDELINGEN 27.02.2004
Korrigert 31.01.05
Anne S. Skare
byplansjef
Thilo Lode
saksbehandler
Vedlegg 2
HØRINGSUTTALELSER PÅ PLAN 1731 TASTARUSTÅ
Offentlig ettersyn i tiden 23.04. – 09.06.04.
Merknader fra offentlige etater:
1. Eldrerådet (26.05.04)
19

Eldrerådet ber om at en god del av boligene i sentrumsområdet tilrettelegges for eldre.
Kommentar: Dette kan oppfølges i bebyggelsesplanen(ene) for område B8. Evt. omsorgsboliger er
det i planen gitt muligheter for. Leiligheter med livsløpsstandard kan også være et alternativ som
leiligheter for eldre.
2. Lyse Energi as (08.06.04)
Lyse ber om følgende:
A. Det skal settes krav til at det bygges nettstasjon i feltB5 før feltene B1;B2 og B3 tas i bruk.
B. Settes krav til at det bygges nettstasjon i felt B6 før søndre deler av B5 tas i bruk.
C. Det må også bygges nettstasjon i felt B8.
Det tas også forbehold om at det ikke settes krav til bygging varmesentral for felt B8.
Kommentar: Dett er nå innarbeidet i reguleringsbestemmelsene.
3. Rogaland politidistrikt (09.06.04)
Politiet har ingen merknader til trafikksikkerhet i plan 1731, men forslår stenging av Rusteveien for
biltrafikk mellom spesialområde S5 og S6.
Kommentar: Hele Rusteveien er stengt for biltrafikk.
4. Tastarustå skole (08.06.04)
Foreslår at deler av friområdet F4 skal benyttes av skolen til ballbaner og parkering for idrettshallen
på skoleområdet. (vedlagt skisse)
Kommentar: Friområde F4 er en viktig korridor om mot Rustå og skal ikke innskrenkes i bredden.
Området som er foreslått lagt til skolen er allerede foreslått opparbeidet til ballbane og skolen er en
naturlig bruker av denne. Parkeringsplass for idrettshall i friområdet er helt utelukket.
5. Teknisk drift, Vei og trafikk (17.06.04)
Vei og trafikk har ingen merknader til plan 1731. Minner om at kommunalteknisk veinorm for Nord-
Jæren legges til grunn for videre utvikling i planen.
Kommentar: Tas til etterretning.
6. Teknisk drift, Park og idrett (09.06.04)
Park og idrett ønsker å ha mer areal av skråningen mot felt B1 og at det presiseres at Park og idrett
skal godkjenne planer for kvartalslekeplasser som blir vedlikeholdt av etaten.
Kommentar: Bredden på regulert idrettsområde er etter Park og idretts egen skisse. Ytterlige 5meter
av skråningen vil gjør felt B1 vanskelig å utvikle. Bestemmelsene er endret vedrørende godkjennelse
av kvartalslekeplasser, og friområder.
7. Oppvekst og levekår, Oppvekst, Barnas representant (08.06.04)
A. Foreslår at det forutsettes at deler av felt B8 benyttes til omsorgsboliger.
B. Lekeområdene i B8 skal utarbeides i samarbeid med park, idrett, fritid og aktuelle brukere.
C. Det fremlegges også en del spesifikke forslag til innhold av senteret i felt B8.
Kommentar: Punkt A er med i bestemmelsene. Punkt B er en selvfølge at lekeområder blir
gjennomgått av disse instanser. Punkt C tas til etterretning og skal følges opp i bebyggelsesplanen.
8. Oppvekst og levekår (03.06.04)
Påpeker viktigheten av å iverksette tiltak for å sikre at radonforekomsten i boliger ikke overstiger
grensen på 200Bq/m3.
Kommentar: Tas til etterretning.
9. Statens vegvesen (01.06. og 09.06.04)
I sitt første brev fremmet Statens vegvesen innsigelse til diverse utforming av Gjerdeveien i plan
1731. Det ble i brev av 09.06.04 bedt om drøfting og bearbeidelse av forholdene i Gjerdeveien før
endelig politisk behandling av planen.
20

Kommentar: Etter diverse bearbeidelser av Gjerdeveien i samarbeid med Statens vegvesen, ble
endringene lagt ut på ny begrenset høring og Statens vegvesen trakk sin innsigelse på plan 1731 i
brev datert 03.12.04. (Se merknad 8 i høring av endringer av Gjerdeveien. Vedlegg 3)
10. Teknisk drift, vann og avløp (17.06.04)
Påpeker at VA-verket ønsker ikke å stille krav til å etablere flere overvannsbekker i
utbyggingsområdet Tastarustå.
Kommentar: Tas til etterretning og endres i reg. bestemmelsene.
11. Fylkesrådmannen, Regionalutviklingsavdelingen (26.07.04)
Fylkesrådmannen er opptatt av god arealutnytting, også tilettelegging av infrastrukturen slik at minst
mulig av arealet blir dekket av veier. Påpeker at planen gir mulighet for av boligområder med mange
kvaliteter, og med god tilgang på friområder og servicefunksjoner.
Kommentar: Tas til etterretning.
12. Fylkesrådmannen, Kulturseksjonen (28.06.04/29.06.04)
Opplyser at de har sendt dispensasjonssøknad til Riksantikvaren (28.04.04).
Fylkesrådmannen har tilrådd at det gis dispensasjon for utbygging i den østlige delen av planen (felt
B5).Påpeker bare at sti sør for bevaringsfelt S6 får en opparbeidelse som ikke krever graving i
grunnen.
Kommentar: Tar notis av at tilråding og søknad til riksantikvaren. Opparbeidelse av sti sør for S6 vil
bli inntatt i regulerings bestemmelsene.
Vedlagt er også søknaden til riksantikvaren, 12B.
13. Riksantikvaren, Rogaland fylkeskommune (18.05.04)
Riksantikvaren påpeker at de vil kun forholde seg til fylkeskommunens uttalelse og ikke gi direkte
innspill i saken selv.
Kommentar: Tas til etterretning.
14. Tasta bydelsutvalg (13.05.04)
Påpeker at parkering i felt B3 og B4 legges underbakken.
Utvidelsen i felt B1 må naboer tas med på råd vedrørende utformingen av bebyggelsen.
Vil flytte bydelshuset til bydelssenteret.
Er redd for at 3000m2 dagligvarehandel kan ta handel fra etablerte butikker i området.
Vil ha egen plan for stadionanlegget.
Kommentar: Parkering i felt B3 og B4 er krevd plassert i underetasje. Det er også satt en maks høyde
på 4 etasjer. I felt B1 er det satt krav om soldiagram som skal på høring med bebyggelsesplanen. Det
vil bli egen reguleringsplan for idrettsparken.
15. Funksjonshemmedes råd (04.06.04)
FHR mener at utbyggingsområdet må tilpasses krav om universiell utforming og fremmer en del
konkrete og spesifikke detaljer vedrørende dette.
Kommentar: Det er medtatt i reguleringsbestemmelsene at bebyggelsesplanene skal underlegges
kravet til universiell utforming.
16. Rogaland fylkeskommune Kulturseksjonen (27.01.05)
"Før reguleringsplan for Tastarustå, plan 1731 kan realiseres, skal det foretas en arkeologisk
granskning av de automatisk fredete kulturminnene innenfor deler av byggeområdene B1-B5,F3,
ballfelt 1, kvartalslek 3 og 6 som er i konflikt med utbyggingen.
Områdene er markert på vedlagt kart stemplet Riksantikvaren og datert 26.01.2005. Men bare
utvalgte områder av B1-B4, som i store trekk ligger i tilknytning til funnene i spesialområdene og
områdene med stor funnkonsentrasjon i B5, skal granskes. Det er tale om området helt øst i B3 og
den allernordligste del av B4 samt helt sørlige deler av B1. Jfr. s. 6-7 i Prosjektbeskrivelse fra
Arkeologisk museum i Stavanger datert 19.01.05."
Disse elementer må med i reguleringsbestemmelsene for å unngå innsigelse.
21

Kommentar: Dette er nå endret i reguleringsbestemmelsene.
Merknader fra private:
17. Marit Åsland, Prestveien 45A (08.03.04/01.06.04)
Marit Åsland påpeker at hun har tinglyst rett på en tomt innenfor delfelt E6.
Kommentar: Tas til orientering.
18. Hannes lekestue v/ Thomas Aak Gjerdeveien 63 (06.05.04)
Hannes lekestue vil ha mulighet til parkering i Gjerdeveien.
Kommentar: Det lar seg ikke gjør å parkere på gang-og sykkelvei i fylkesveien.
19. Marit Landsnes Birkeland, Rusteveien 18 (27.05.04)
Siden Rusteveien ikke lenger blir bilvei, må Landsnes ha innkjørsel fra felt B7. Dette vil innebære
kostnader med ny garasje (ev. flytting) på motsatt side av tomten. Hun forventer at Stavanger
kommune tar disse kostnadene.
Kommentar: Tas til orientering.
20. Sverre M. Thormodsen, Øvre Vågen 5B (31.05.04)
Ønsker at bebyggelsen i felt B8 ikke overstiger 5 etasjer. Ber også om at forholdene rundt
Gjerdeveien blir nå løst i denne planen.
Kommentar: Bebyggelsen i B8 er nå begrenset til 5 etasjer. Bebyggelsen i B8 vil ikke være til hinder
for utsikt fra felt E12 (Gjerdeveien 25). Felt E12 vil også bygges ut ca 15meter over felt B8.
Gjerdeveien 25, nå felt E12, er inntegnet i planen etter skisser godkjent av Thormodsen.
21. Stein Moe Wathne, Tastarustå 26 (15.05.04)
Wathne ønsker å disponere tomt som ligger på hans grunn i felt Et6 til fremtidig generasjonsbolig.
Dette pga. sykdom og en hjemmeboende sønn som trenger tilsyn.
Kommentar: Merknaden tas til etterretning.
22. Gullborg Idsøe, Tastarustå 25 (07.06.04)
Idsøe søker om å få beholde den regulerte tomten på Et2 (28/2365). Hun søker om å få beholde
tomten til sin datter på medisinsk grunnlag.
Kommentar: Tas til etterretning.
23. Sidsel Idsøe og Inge Øxnevad, Tastarustå 30 (07.06.04)
Øxnevad og Idsøe vil ikke at det skilles ut 2 nye tomter av deres hage i felt E8. Disse er Et7 og Et8.
Spesielt gjelder dette Et8 som er en del av deres frukthage.
Kommentar: Tas til orientering, men feltet blir beholdt som vist i planen.
24. K. Johannesen og Randi K. Berg, Skiferveien 2 – Ann E. Lillesund, Skiferveien 4 (06.06.04)
Familiene ønsker å forlenge planen for støyskjerming nord for Skiferveien 4 til undergangen under
Gjerdeveien.
Kommentar: Den delen mot undergangen er utenfor planbegrensningen av plan 1731. Det kan sikkert
tas opp separat om det skulle være behov for støyskjerming.
25. Jan Eskeland, Gnr29 bnr 1. (08.06.04)
Eskeland ser at friområde F2 er utvidet til på hans eiendom 29/1. Han ønsker ikke å selge denne
delen av sin eiendom.
Kommentar: Tas til etterretning.
26. Berit Tungland, Steinstølveien 17 (07.06.04)
Som eier av 28/1109 ønsker ikke Tungland at næringseiendommene i senteret B8 skal overstige 5
etasjer.
Kommentar: Bebyggelsen i felt B8 er nå begrenset til 5 etasjer.
22

27. Beboere i Liastølveien 18,20 og 22 (08.06.04)
Beboerne i Liastølveien har merknader vedrørende 3 faktorer til en fremtidig utbygging planen, og
spesielt bydelsenteret:
A. Støy. Er oppmerksom på at bydelssenteret med mange boliger kan generere en del støy.
B. Høyder Ønsker at bebyggelsen i senteret blir så lav som mulig for ikke å ta sol for boligene i
Liastølveien.
D: Buffersone. Ønsker så bred buffersone som mulig mot boliger i senteret, samt at gangvei mellom
Liastølveien 18 og fjernes.
Kommentar: Det er tatt høyde for eventuell støy ved at det støyvegger er planlagt i reguleringsplanen.
Den høyeste bebyggelsen i senteret vil sannsynligvis komme nord for boligene i Liastølveien.
Buffersone mot boligene er nå 13 meter til nærmeste hage i Liastølveien. Det vil bli krevd
bebyggelsesplan for felt B8 som også vil bli gjenstand for høring før endelig utforming av
bebyggelsen i feltet.
28. May A. og Ernst Berk , Stølstunet 38 (09.06.04)
Familien Berk ønsker at søndre del av Gjerdeveien kan være gangvei med nødvendig atkomst til
eksisterende boliger. Påpeker også den trafikale støybelastning som ny utbygging vil gi Gjerdeveien.
Kommentar: Muligheten for ny gjennomkjøring ved å unngå søndre deler av Gjerdeveien ble vurdert
første gang planen ble hørt (1999). Forslaget ble ikke vurdert som gjennomførbart.
En eventuell trafikkstøy kan bli ivaretatt med planlagt støyskjerming.
29. Helge Valen, Liastølveien 4 (14.06.04)
Valen påpeker at gangveien på vestsiden av Gjerdeveien og undergang under Gjerdeveien må være
ferdig opparbeidet før andre tiltak i planen kan starte. Dette for å oppnå sikker skolevei til skolene i
området. Vil også påpeke at Stavanger kommune må foreta støymålinger og opparbeidelse av disse.
Ønsker også å ha Gjerdeveien omlagt til vestsiden av Liastølveien.
Kommentar: Vedrørende opparbeidelse av gangveier og undergang i Gjerdeveien, i følge
reguleringsbestemmelsene for Tastarustå : ”….skal disse være ferdig opparbeidet før
utparsellering/rammetillatelse blir gitt.”
Støymålinger er blitt tatt av uavhengig konsulent på vegne av Stavanger kommune.
30. Njordfeltet Velforening v/Ivar Fadnes, Njordkroken 18 (25.05.04)
Velforeningen ønsker ikke å ha bebyggelse så tett inn på sin egen bebyggelse. De viser til at første
forslag i 1999 ikke viste denne vestre delen av felt B1 i sitt forslag. Den eksisterende bebyggelsen i
Njordfeltet ligger nord for felt B1, men lavere enn den foreslåtte småhusbebyggelsen på B1.
Velforeningen er opptatt av at de tidligere grønne markene blir bebygd og at den nye bebyggelsen vil
ta sol fra Njordfeltet.
Kommentar: Njordfeltet ligger nord for foreslått bebyggelse på felt B1. den vil ikke ta noe sol fra
eksisterende bebyggelse om sommeren, men kan være skyggefremmende for morgensolen om
vinteren. Det er lagt inn etter 1.gangs behandling en liten grønn korridor mellom gangvei og ny
bebyggelse. Byggelinjen er også trukket lenger bak på Felt B1, slik at mulig minste avstand mellom
eksisterende bebyggelse og boliger i felt B1 ikke kan bli mindre enn
20 meter.
Det vil bli krevd soldiagram vedrørende bebyggelsesplanen for felt B1. Bebyggelsesplanen vil bli
lagt ut på offentlig høring.
31. Tasta historielag v/Jan K. Torgersen (16.06.04)
Historielaget vil gjerne bevare Rusteveien 8 (28/1). Historielaget påpeker at tunet er gammelt, selv
om bygget bare er fra 1932.
Kommentar: Selv om tunet er gammelt er bebyggelsen svært dårlig og lite pen. Bevaring av tunet i
B7 ville sterkt redusere muligheten for ny bebyggelse i feltet.
32. Helge Risa v/T.T. Våland (28.05.04)
Helge Risa vil gjerne beholde muligheten for boliger på 28/76 som nå er foreslått til
23

allfelt 1 i felt B1. I forslaget til regulering i 1999 ble eiendommen foreslått delt opp til
erstatningstomter.
Kommentar: Etter første behandling for plan 1731, ble det varslet innsigelse fra riksantikvaren
vedrørende utbyggingen. Etter forundersøkelser og lengre forhandlinger ble deler av planen regulert
spesialområde bevaring. Det området som ballfeltet tidligere lå i, ble et av disse spesialområdene.
Ballfeltet ble da flyttet til et flatt område i et utvidet felt B1. Denne flyttingen åpnet også opp
utsiktsmulighetene Tastarustå. Det er også vanskelig å legge ballfelt i en stor skråning.
33. Kirsten og Leif Gunnar Fjøsne, Tastarustå 59 (08.06.04)
Familien Fjøsne synes at deres tomt har minket og at de ønsker å ha mulighet til å løse ut tomt på
naboeiendommen. Viser her til kjøpekontrakt.
Kommentar: Tomten har ikke minket, men reguleringsformålet bolig er redusert for å unngå deling.
Dette er gjort for å unngå flere boliger og mer trafikk midt i et flott friområde.
34. Adv. Furustøl på vegne av flere eiendomsoppsittere i plan 1731 (04.06.04)
(Signy og Leif Egeland 28/54
Gullborg og Ingvald Idsøe 28/2365
Marta Ulvund m/flere 28/45 og 66
Enok og Tore M. Kommedal 28/1
Kenneth Egeland 28/2200 )
Viser til privat opsjonsavtale mellom eiendomsoppsittere og private utbyggingsfirmaer for regulering
og utbygging av Tastarustå.
Det hevdes at Stavanger kommune satte så høye krav til den private reguleringsplanen og utbygging,
at den ble økonomisk vanskelig å gjennomføre.
Påpeker ellers en rekke reguleringsgrep i den fremlagte offentlige planen for Tastarustå.
I hovedtrekk går dette på den store bredden i friområdene og rekkefølgekrav til undergangen under
Gjerdeveien. Det blir også pekt på at utnyttelsen kunne blitt større om kvartalslekeplasser hadde blitt
lagt utenfor boligområdene i friområdene.
Kommentar: Kravene til den offentlige fremlagte planen er de samme som hevdes satt til det private
planarbeidet som aldri ble avsluttet. Det ble arbeidet i ca. 2år uten at planarbeidet ble avsluttet.
Bredden på grønnkorridorene gjennom Tastarustå er bestemt av et kommunalt krav til slike
korridorer. Undergangen under Gjerdeveien er et viktig rekkefølgetiltak for at Skoleveien og
forbindelsen til omkringliggende grøntområder (Tastaveden) og bydelssenter kan nås uten konflikt
med å krysse bilvei.
Kvartalslekeplasser må plasseres der folk bor. Det er krav til minimumsavstander. I denne planen er
de regulerte boligområdene av en slik størrelse at plasseringen må bli mest mulig sentral.
35. Familien Landsnes, Birkeland og Selvik v/Adv. Kluge (30.06.04)
(Eiendommene 28/2, 2817 og 26)
Påpeker at grunneierne via opsjonsavtale med private firma ønsket å utbygge Tastarustå og at det ble
fremmet egen reguleringsplan for det samme området. Viser også til brevet fra Adv. Furustøl.
Kommentar: Det ble aldri fremmet noen privat reguleringsplan for Tastarustå. Ellers vises til svar i
forrige merknad fra adv. Furustøl.
36. Familiene Åsland og Olsen v/Adv. Geir Magne Olsen (07.06.04)
(Johne Åsland 28/63
Reidun og Magne Olsen 28/25,686 og 39)
Gjør oppmerksom på at familiene er parter i den private opsjonsavtalen mellom eiendomseiere og
private utbyggere i Tastarustå.
For Johne Åsland:
Åsland har ikke noe mot reguleringen på felt B5 og felt E6. Vil også gjerne beholde de foreslåtte
oppdelte tomtene til sin familie på E6. Åsland vil også beholde sin atkomst til Tastarustå 4 som nå.
Vil også beholde sitt hestehold inntil ferdig utbygging.
24

Kommentar: Merknaden tas til etterretning. Vedrørende sin eksisterende atkomst, vil han kunne
beholde den til felt B5 er ferdig utbygget og vil da få ny atkomst via feltet.
Hesteholdet kan sikkert foregå til utbyggingen starter. Det må undersøkes med antikvariske
myndigheter vedrørende hestehold i den arkeologiske utgravingsfasen.
Reidun og Magne Olsen:
Familien Olsen har ikke noe i mot reguleringen i 28/25 og 686, men vil gjerne kunne få drive
veksthusnæringen så lenge som mulig. Det er et ønske om 15år etter stadfestet regulering og samtidig
beholde eksisterende atkomst inntil videre.
For østlige deler av eiendommen 28/239 (Tastarustå 29) ønsket familien en privat utbygging for egne
barnebarn. Ønsker også å beholde eksisterende atkomst via gangveien mot idrettsbanen.
Kommentar: Veksthusnæringen kan drives inntil utbyggingen krever plassen til annet formål. Det
kan ikke gis et spesifikt antall år for det. Det må eventuelt tas opp i forhandlingene med kommunen
etter godkjent plan. Den del av eiendommen som er ikke er tatt i bruk til boliger er tillagt felt B1 for
småhusbebyggelse. Atkomsten til eksisterende hus (Tastarustå 29) er flyttet fra gangveien og til ny
regulert vei mellom B1 og nevnte bolig.
37. Byfjordtunet velforening v/Adv. Haver (08.06.04)
Velforeningen representerer en stor del av bebyggelsen nordøst for planområdet og Gjerdeveien.
A. Velforeningens merknader til planforslaget knytter seg først og fremst til de trafikale forholdene i
krysset Gjerdeveien/Granittveien som de mener er lite oversiktlig pga av dårlige siktlinjer. Vil og at
Gjerdeveien får tosidig gang-og sykkelvei.
Kommentar: Frisiktslinjer og tosidig gang-og sykkelvei er med i endret plan for Gjerdeveien.
B. Ønsker å få se få se soldiagram for lavblokkbebyggelsen i feltene B3 og B4 når bebyggelsesplan
skal behandles. Dette pga boligene øst for Gjerdeveien ligger i en østvendt skråning og er undersolt
om kvelden. Vil begrense muligheten for høyere bebyggelse enn 4 etasjer. Mener at
reguleringsbestemmelsene kan gi muligheter for 6 etasjer i verste fall.
Kommentar: Krav til soldiagram i bebyggelsesplanene er nå med i reguleringsbestemmelsene.
Bestemmelsene er korrigert og gir nå en begrensning på 4 etasjer.
C. Velforeningen ønsker at øverste del av støyskjerm som skal settes opp må ha gjennomsiktig glass
for å unngå skyggelegging av eiendommer på østre siden av Gjerdeveien. Vil ha dette med i
reguleringsbestemmelsene. Ønsker også rekkefølgekrav på støyskjermene på østre siden av
Gjerdeveien.
Kommentar: Utførelsen på støyskjermer er tatt med i reguleringsbestemmelsene. Rekkefølgekrav til
støyskjermen er ikke med, da det etter støymåling ikke er krav om dette.
BYPLANAVDELINGEN 18.05.99
Korrigert 26.01.05
Anne S. Skare
Byplansjef
Vedlegg 3
BEGRENSET HØRING ETTER ENDRING AV GJERDEVEIEN I
PLAN 1731
Det innkom 8 uttalelser i sakens anledning
Fra private:
1. Helge Valen Gjerdeveien 4 (09.11.04)
25

Påpeker et relativ stor reduksjon av hans tomt (28/3083) etter at rundkjøringen i
Randabergveien/Gjerdeveien er flyttet mer mot nord. Denne ubebygde boligtomten vil få en redusert
markedsverdi etter at rundkjøringen er bygd.
Kommentar: Etter krav fra Statens vegvesen måtte vi flytte rundkjøringen mot nord. Ev krav om
kompensasjon må etter godkjent plan tas opp med kommunens utbyggingsavdeling.
2. Erling Husvæg Fagerstølsveien 2 (10.11.04)
Husvæg vil gjerne ha flyttet foreslått støygjerde ut til grensen av tomten mot Fagerstølsveien, og ikke
2 meter inne i sin hage.
Kommentar: Det er endret i henhold til Husvægs ønske.
3. Ernst og May Berk Stølstunet 38 (18.11.04)
Har innvendinger mot at det etableres rundkjøring i Gjerdeveien til bydelssenteret på Tastarustå.
Påpeker økende trafikk og trafikkstøy i Gjerdeveien. Påpeker også at utkjøringen fra Stølstunet til ny
rundkjøring er for smal til at 2 biler kan møtes.
Kommentar: Et bydelssenter og 140 boliger har krav på en trafikksikker rundkjøring. Denne vil også
fungere som fordeler av inn - og utkjørsel for eksisterende bebyggelse i Stølstunet.
Stølstunet er nå utvidet (5m) for å kunne ta møtende biler ved ny rundkjøring i Gjerdeveien.
Det er stipulert med en økning på ca 4000 biler fra Randabergveien den nye rundkjøring etter ferdig
utbygging i Tasatarustå planen. Dette vil nok øke trafikkstøyen noe i denne delen av Gjerdeveien.
4. Mary-Anne og Roy Norås Gjerdeveien 9 (30.11.04)
Ronny Idland og Bente Wersland Fagerstølveien 4
Familien Norås ønsker ikke at deres utkjørsel til Gjerdeveien skal stenges. Dette vil føre til stor
belastning på eiendommen til naboen i Fagerstølveien 4.
Kommentar: Forutsetningen for at Gjerdeveien 9 (tidligere Fagerstølveien 4b) ble delt fra nr.4, var at
det ble tinglyst atkomst og parkering på naboens tomt (nr.4). Det ble også presisert at direkte atkomst
til Gjerdeveien ikke ville bli tillatt. Gjeldene plan (1199) viser også denne løsningen med atkomst
over grunneiendommen Fagerstølveien 4.
5. Kenneth Johannesen og Randi K. Berg Skiferveien 2 (14.11.04)
Anne Elin Lillesund Skiferveien 4
Synes at inntrekning av støyskjermen til eiendomsgrensen til ovennevnte eiendommer er dårligere
løsning enn vist i høring etter 1.gangs behandling.
Kommentar: Grunnen til inntrekning av støyskjerm til eiendomsgrensen skyldes både siktlinjer for
utkjørsler fra naboeiendommene og generell trafikksikkerhet. Dette var også et krav fra Statens
vegvesen.
6. Reidun Nyborg Johansen og Kaare Johansen Froastølveien 1a (10.11.04)
Familien Johansen ønsker å beholde eksisterende utkjørsel til Gjerdeveien som benyttes i dag.
Kommentar: Bilatkomsten til eiendommen vil bli via gang og sykkelvei som vist i gjeldene plan
1354 for eiendommen.
Atkomsten er da via Steinstølveien og nevnte sykkelvei. Statens vegvesen ville ikke ha direkte
utkjørsel ved busslommen i Gjerdeveien.
7. Hannes Lekestue v/Thomas Aak Gjerdeveien 63 (14.11.04)
Aak er bekymret for nedkjørselen til lekestuen og parkeringen i Gjerdeveien ved nedkjørselen til
Gjerdeveien 63.
Kommentar: Nedkjørselen er som før. Parkering i fylkesveien vil ikke bli tillatt av Statens vegvesen.
Fra offentlige etater:
8. Statens vegvesen (03.12.04)
Statens vegvesen føler ikke at de har fått helt gjennomslag for sine forslag til endringer, men det er
ikke av så stor betydning at de vil motsette seg sluttbehandling. Ønsker lykke til med utbyggingen på
Tastarustå.
Kommentar: Tas til etterretning.
26

BYPLANAVDELINGEN 27.01.05
Anne S. Skare
Byplansjef
Vedlegg 4
UTTALELSER INNKOMMET I FORBINDELSE MED FORHÅNDSVARSLING MED
KOMMENTARER:
Plan 1555.
Følgende offentlige etater hadde ingen merknader:
27

Stavanger Energi
Telenor Nett
Fylkesmannen, Miljøvernavdelingen
Landbruksnemnda v/Rådmannen
Kommunalavdeling Helse -og sosial
Fylkesmannens Landbruksavdeling
Transportplanavdelingen
Oversiktsplanavdelingen
Følgende offentlige etater hadde merknader til varsel om oppstart:
Rogaland Fylkeskommune, Etat for regionalutvikling, Regionalplanavdelingen
Stavanger kommune, Tasta bydelsutvalg
Stavanger kommune, Kommunalavdeling tekniske driftstjenester
Fylkesmannen i Rogaland
Stavanger kommune, Rådmannen
Rogaland Fylkeskommune, Etat for regionalutvikling, Kulturavdelingen
08.05.98
13.05.98
19.05.98
08.06.98
14.07.98
18.09.98
1. Rogaland Fylkeskommune, Regionalplanavdelingen har ingen merknader på dette stadiet, men
viser til veilederen "Estetikk i plan -og byggesaker", utgitt av Kommunal -og arbeidsdepartementet
og Miljøverndepartementet, når det gjelder rammer for planlegging og oppføring av ny bebyggelse.
2. Tasta bydelsutvalg påpeker at reguleringsplanens begrensning må utvides til også å omfatte
Randabergveien, samt selve krysset Randabergveien/Gjerdeveien. Ber også om at en omlegging av
Gjerdeveien til å passere senteret, blir vurdert.
Kommentar: Se merknad pkt 8.
3. Kommunalavdeling tekniske driftstjenester viser til Vannbruksplan for Stokkavannet og brev
fra Rådmannens utbyggingsavdeling januar 1997, som sier at evalueringen av de
forurensningsmessige tiltak som må gjennomføres, må komme i forkant av nye reguleringsplaner i
området.
Kommentar: Evalueringer for Nedre Tasta er gjennomført og anbefalinger fra KTD er innarbeidet i
planforslaget.
4. Fylkesmannen ber om at området får en høy arealutnytting og at overordna grønnstruktur og
vegtrafikkstøy blir ivaretatt i planen.
Kommentar: Merknaden er tatt hensyn til.
5. Rådmannen påpeker at Tastarustå er definert som hovedutbyggingsområde i
boligutbyggingsplanen 1998-2003, og bør omfattes av èn felles (flate-)reguleringsplan. Videre bør
områdene hvor det er nedlagt bygge- og deleforbud inngå i planarbeidet. Gjør også oppmerksom på
at skolebruksplanen forutsetter ny skole plassert i området.
Kommentar: Merknaden er tatt hensyn til.
6. Rogaland Fylkeskommune, Kulturavdelingen har ikke kjennskap til automatisk freda eller
verneverdige kulturminner i planområdet.
Merknader fra private:
Jan Gunnar Grude & Inger Hilde Wasbø Grude
Liastøveien velforening v/ sekretær Jan Gunnar Grude
Liastøveien velforening v/ sekretær Jan Gunnar Grude
19.05.98
18.05.98
19.05.98
7. De tre brevene fra beboerne i Liastølveien inneholder i hovedsak de samme merknadene. Ett er
stilet til Miljøverndepartementet v/statsråd Guro Fjellanger. Påpeker at utsendt kart ved varsling ikke
samsvarer med virkeligheten, og krever dermed at oppstart må varsles på ny. Videre ønsker de
28

primært ikke et nytt bydelssenter. Sekundært har de en rekke krav til trafikkløsninger, parkering og
utforming av grøntområder og bebyggelse dersom området skal reguleres til bydelssenter. Påpeker
spesielt at man ikke ønsker et nytt stort handlesenter som vil medføre stor fremmedtrafikk.
Kommentar:
Merknadene fra beboerne anses ivaretatt ved krav om bebyggelsesplan for bydelssenteret.
Plan 1731.
Følgende offentlige etater hadde ingen merknader:
Telenor Nett
Fylkesmannen, Miljøvernavdelingen
Landbruksnemnda v/ Rådmannen
Kommunalavdeling Helse- og sosial
Kommunalavdeling undervisning og barnehager
Idrettsrådet Stavanger
BBE
Rådmannen
Oppmålingssjefen
Byggesaksjefen
Transportplanavdelingen
Oversiktsplanavdelingen
Følgende offentlige etater hadde merknader til varsel om oppstart:
Stavanger kommune, Tasta bydelsutvalg
Stavanger kommune, Tasta bydelsutvalg
Statens vegvesen
Rogaland fylkeskommune, Regionalplanavdelingen
Stavanger energi
Rogaland fylkeskommune, Kulturavdelingen
Stavanger kommune, Kommunalavdeling tekniske driftstjenester
Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelingen
Stavanger kommune, Kommunalavdeling Kultur, idrett og kirke
Stavanger kommune, Byantikvaren
28.08.98
16.09.98
18.09.98
22.09.98
24.09.98
29.09.98
02.10.98
07.10.98
12.10.98
20.11.98
8. Stavanger kommune, Tasta bydelsutvalg v/ Erling Berge påpeker at hele området må ses i
sammenheng og at følgende aspekter må belyses spesielt i detaljreguleringen av området:
-plassering og størrelse på friområder
-vurdering av en omlegging av Gjerdeveien gjennom området
-sikring av trafikale forhold ved opprettelse av over-/underganger og gang-/sykkelstier
-plassering av ny skole
-plassering av senterfunksjoner
-sikring av utsikten ved ny boligbebyggelse
-i størst mulig grad bevare eksisterende vegetasjon
-medvirkning fra bydelsutvalget i planarbeidet
Kommentar: Omlegging av Gjerdeveien gjennom området er vurdert og ble tatt ut av planforslaget..
Ellers anses bydelsutvalgets påpekninger ivaretatt i planforslaget.
9. Tasta bydelsutvalg fattet enstemmig vedtak i møte 08.08.98 om å utsette saken.
10. Statens vegvesen påpeker at Gjerdeveien er fylkesvei og at kryssløsninger tilrettelegges for å
kunne møte en så stor konsentrert utbygging i bydelen. Videre vil det være behov for enkelte
planskilte fotgjengerkryssinger, samt oppgradering av gang- og sykkelveinettet og plassering av
busslommer langs Gjerdeveien.
29

Kommentar: Atkomstveier fra Gjerdeveien inn i utbyggingsområdet er begrenset til et minimum og
samlet i forhold til eksisterende avkjørsler så langt det har vært mulig. Planskilt fotgjengerkryssing
er ivaretatt med undergang ved grøntdrag/skole. Ny gang- og sykkelvei er foreslått langs Gjerdeveien
og nye busslommer er planlagt ved Froastølveien og bydelssenteret.
11. Rogaland fylkeskommune, Regionalplanavdelingen har en rekke innspill til planprosessen:
-utbyggingen i området må ikke gå på bekostning av det sammenhengende friområdet.
-utbyggingen må skje med en avveining mot landskapsmessige hensyn.
-estetikk og arkitektonisk utforming må legges vekt på i prosjektene.
-bydelssenteret bør danne et definert og avgrenset senter med urbane kvaliteter som tetthet og gode
uterom. Her blir en avklaring av parkeringsproblematikken viktig.
-utbyggingen bør skje på en miljøvennlig og mest mulig giftfri måte.
-arealutnyttelsen for boligene bør være høy samtidig som gode fellesarealer sikres. Det bør legges
opp til en diskusjon om boligtyper, målgrupper og arkitektonisk utrykk.
-det bør legges til rette for kollektivknutepunkt integrert i bydelssenteret.
-eksisterende trær, steingjerder, "naturområder" og bygg bør nyttes som verdier i planen.
-viser til veilederen "Estetikk i plan- og byggesaker".
Kommentar: Utbyggingsfeltene er i hovedsak formet etter grønnstrukturens trasè, som skal binde
Tastaveten, Varden og friområdene ned mot Stokkavannet sammen. Videre er det i bestemmelsene
definert utsiktsoner/punkter som skal ivaretas ved utbygging. Forhold til estetikk og miljøvennlig
utbygging er tatt med i bestemmelsene.
12. Stavanger Energi påpeker at det vil være nødvendig med flere nettstasjoner og høgspentnett for
å kunne forsyne den nye utbyggingen.
Kommentar: Plasseringer og utforming av nettstasjoner blir fastlagt i bebyggelsesplanene.
13. Rogaland fylkeskommune, Kulturavdelingen påpeker at det ligger en gravhaug fra jernalderen
vest i planområdet. Tilrår at denne med en tilstrekkelig sikringssone blir regulert til spesialområde
kulturminnevern. Videre legges ved en oversikt for utgiftene ved en synfaring av området (hele
planområdet unntatt området for nytt bydelssenter (plan 1555)).
Kommentar: Merknaden er tatt hensyn til.
14. Stavanger kommune, Kommunalavdeling tekniske driftstjenester vil i tillegg til uttalelsene til
plan 1555 bemerke at IVAR har planer for høydebasseng i området. Eventuelle behov for dette må
avklares i planarbeidet. Videre må veistatus (kommunal/privat/turvei) avklares.
Kommentar: Møte med IVAR er avholdt og området ved Varden er avsatt til mulig anleggelse av
høydebasseng. Det aktuelle arealet har imidlertid fått status som friområde for å sikre
friluftsinteressene i området.
(2004)
Anlegg her kan kun etableres om arkeologiske interesser blir imøtekommet og at friområdet F1 får
beholde sin karakter. Et ev anlegg bør skjules under bakken.
15. Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga mener at byggeområdene bør få en høy
arealutnytting. Bydelssenteret bør ha god kollektivdekning og det bør også legges godt til rette for
gående og syklende. Påpeker videre at planen skal ivareta viktige friluftsfunksjoner og at
grøntdragene/grønnstrukturen bør vektlegges ved utforming av planen. En landskapsanalyse bør
legges til grunn. Trafikkstøy fra Gjerdeveien bør kartlegges og støyømfintlige funksjoner bør ikke
plasseres ut mot veien.
Kommentar: En registrering som også inneholder landskapsmessige forhold ligger til grunn for
planforslaget. Forøvrig anses merknadene som innarbeidet i planforslaget.
16. Stavanger kommune, Kommunalavdeling Kultur, idrett og kirke kommer med innspill på
eget vedlagt kart som omfatter grønnstruktur med turveier, utsikt fra Tastarustå, bydelspark/ torg og
utvidelse av idrettsanlegg. Grønnstrukturen bør skjermes fra bebyggelsen og være mest mulig
opplevelsesrikt. Interne fellesområder, kvartalslekeplasser og balløkker bør i størst mulig grad legges
inntil eller i tilknytning til den overordnede grønnstrukturen. Bredden bør være minimum 40 meter.
30

KIK har som mål at hver enkelt bydel skal ha sin bydelspark. Denne bør ligge i tilknytning med
bydelssenteret. Boliggater i feltene bør legges slik at de danner utsiktkorridorer og det må legges
begrensninger på takhøyden på bebyggelsen. Bebyggelsen på sørsiden av Tastarustå må ikke få en
takhøyde over kote 65. Videre er det behov for en ny grusbane med fulle mål (70 x 110 m inkl
sikkerhetssone) og en mindre bane (40 x 60 m) i tilknytning til idrettsanlegget. Også andre aktiviteter
er ønskelig å få innplassert på idretts- anlegget og i tilliggende friområde.
Kommentar: KIK`s innspill anses i store trekk som innarbeidet i planforslaget, selv om den
overordnede grønnstrukturen er foreslått i en noe annen trasè. Forslaget om en maks kotehøyde på
+65 for all bebyggelse på Tastarustå-sør anses som noe rigid og det er heller prioritert at det bare i
enkelte soner settes begrensninger for kotehøyder på bebyggelsen. Mindre bane (40x60 m) er det ikke
avsatt plass til i planforslaget.
(2004)
Felt B7 og B1 har høydebegrensning på bebyggelsen.
17. Stavanger kommune, Byantikvaren viser til Stavangers kulturminneplan hvor fornminne nr 74:
gravrøys ligger i planområdet. I SEFRAK er tre eiendommer innenfor planområdet registrert. Bare
eiendommen Gjerdeveien 32 skiller seg ut, og tunet her bør vurderes vernet. Våningshuset er i
hovedsak intakt, er satt i stand og er i full bruk. Et mindre uthus/vedskjul og en jordkjeller bør også
kunne holdes i hevd. Låvebygningen som danner en viktig vegg i tunet er imidlertid rast sammen og
en gjenoppbygging er nokså urealistisk. Det bør vurderes om det resterende tunet lar seg innpasse i
en plansammenheng og dermed reguleres som spesialområde/bevaring. Våningshusene på
eiendommene langs Tastarustå er omgitt av eldre vegetasjon og steingjerder og vil kunne inngå som
positive element i de fremtidige hovedgrøntdrag.
Kommentar: Tunet ble tatt ut i plan 1788, Tastarustå skole(2004).
Merknader fra private:
Njårdfeltet, Gullfakskroken, Midtgartunet og Heidrunfeltet velforening
Marit Åsland
Geir Magne Olsen, advokatfirma Rekve, Jøsendal og Ueland
Leif Egeland, Ingvald Idsøe og Geir Magne Olsen
Ingrid Schjelderup, Sameiet Lensmannstunet 33
02.07.98
23.09.98
28.09.98
28.09.98
20.11.98
18. Njårdfeltet, Gullfakskroken, Midtgartunet og Heidrunfeltet velforening`s merknader er
skrevet før oppstart av planarbeidet og er i hovedsak kommentarer til kommuneplan 1998-2000 og
tidligere privat planforslag for Tastarustå-nord. Skriv med tilhørende illustrasjoner er beskrevet som
en alternativ plan. Hovedpunktene er:
-justering av friområder/grønnstruktur i forhold til kommuneplanen for å få en mer sammenhengende
grønnstruktur som også tar hensyn til de reelle grøntområder. Deres skisse gir 9 da mer friareal.
-atkomst til nytt boligområde Tastarustå-nord (vestre del) er problematisk fra Gullfaksveien (i forhold
til vist atkomst i tidligere privat planforslag).
-bydelen trenger å konsolidere seg og ny utbygging bør avvente en analyse av konsekvenser for
skolekapasiteten.
Kommentar: Planforslagets atkomstsituasjon til aktuelt utbyggingsområde vil ikke påvirke
boligfeltene ved Gullfaksveien. Grøntområdets sammenheng til idrettsanlegget er ivaretatt i nordvest.
(Ny skole inngår i planforslaget og det åpnes for at dette området kan skilles ut som egen plan slik at
denne kan stå ferdig til skolestart 2001.) Skolen er nå bygget ut i fra egen plan(2004).
19. Marit Åsland gjør oppmerksom på at hun har tinglyst rett til tomt på ca 700 m2 på gnr 28 bnr 63
og ønsker at dette forhold blir tatt hensyn til i planarbeidet. Viser til alternative plasseringer og
atkomstmuligheter.
Kommentar (2004)
Denne tomten er nå avsatt til felt B4.
20. Geir Magne Olsen, advokatfirma Rekve, Jøsendal og Ueland på vegne av Jone Åsland og
Magne Olsen viser til tidligere kommentar til kommuneplanens arealdel (12.03.97) hvor man ønsker
utbygging i privat regi med fremming av private reguleringsplaner og krav om disponering av
31

eiendommer til boliger for barn og barnebarn. Eier av 28/63 (Jone Åsland) ønsker å drive hestehold
så lenge som mulig, og viser til de positive faktorene dette medfører for nærmiljøet. En eventuell
utbygging her må i hvert fall ikke skje før i slutten av perioden (år 2009). Vurderer å fremsette ønske
om å få status som hestesenter. På 28/25 og 28/686 (Magne Olsen) er det i tillegg til tre bolighus
etablert et gartneri med tilhørende plantemarked. Det er planer om å etablere et hagesenter på
eiendommen. Eier vil ikke motsette seg en endring av planstatus for området på sikt, men påpeker at
det må være et ubetinget krav at eiendommen inntil videre i sin helhet blir disponert til eksisterende
næring. For 28/39 (Magne Olsen) forutsettes denne disponert privat til egen familie i henhold til
privat planforslag for Tastarustå-nord.
Kommentar: Det aktuelle området foreslås regulert til boliger, men det åpnes for at eksisterende
virksomheter kan drives inntil videre.
21. Leif Egeland, Ingvald Idsøe og Geir Magne Olsen vedlegger tidligere privat planutkast
(arkitekt Per Thygesen) for Tastarustå-nord. Påpeker at denne skissen til bebyggelsesplan ivaretar
grunneiers interesser fullt ut og ønsker at en privat utbygging som vist kan gjennomføres sist i
utbyggingsperioden.
Kommentar: Deler av området (E3 og E4) er regulert i noenlunde samsvar med tidligere privat
planutkast.
22. Ingrid Schjeldrup, Sameiet Lensmannstunet 33 håper at trafikkproblemene for dette
boligområdet kanskje kan løses ved at det ses i sammenheng med planarbeidet for Tastarustå.
Påpeker at utkjørsel til Gamle Randabergvei er uoversiktlig og farlig for skolebarn. Spør om det kan
være mulig å få en ny nedkjørsel gjennom nytt boligfelt i øst.
Kommentar: Utkjøring for øvre del av Lensmannstunet via felt B7 vil ikke kunne bidra vesentlig til
bedring av krysset Lensmannstunet/Randabergveien, og er dermed ikke foreslått i planforslaget.
Trafikksikring av dette krysset bør imidlertid ses på som egen sak.
BYPLANAVDELINGEN 18.05.99
Korrigert 27.02.04
Anne S. Skare
Byplansjef
32

... Sett inn saksutredningen over denne linja
33

STAVANGER KOMMUNE
Kultur og byutvikling
Saksprotokoll
Postadr.: Postboks 8001, 4068 Stavanger
Besøksadr.: Olav Kyrres gate 23
Telefon:.51507530. Faks 51507026
E-post: postmottak.kbu@stavanger.kommune.no
www.stavanger.kommune.no
Org.nr. NO 964 965 226
SAKSBEHANDLER ARKIVSAKNR. ARKIVNR JOURNALNR DATO
Thilo Lode 99/00034 PLN 1731 023452/05 28.04.2005
Utvalg: Stavanger bystyre
Møtedato: 25.04.2005
Sak: 0031/05
Resultat:
Enstemmig
Arkivsak: 99/00034
PLAN 1731 - REGULERING AV TASTARUSTÅ, TASTA BYDEL.
Behandling:
Tormod T. Våland (H) fratrådte som inhabil, Olav Frafjord inntok plassen.
Kommunalstyret for byutvikling behandlet saken i møte 1404.05:
Reguleringsplan 1731 for Tastarustå med plankart datert Kultur og byutvikling 27.02.04, sist revidert
25.01.05 og reguleringsbestemmelser datert Kultur og byutvikling 27.02.04, sist revidert 31.01.05
vedtas.
Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27-2.
Direktøren la frem følgende endringer i plan 1731, Tastarustå i møte:
”Forslag til endringer i plan 1731:
1. Det er beholdt kun 3 Et tomter i endret plan 1731. De andre Et tomtene har blitt
eneboligtomter i nytt planforslag.
2. Reguleringsbestemmelsenes § 5.5 korrigert i henhold til denne endring. (14.04.05).
3. Plankart korrigert i henhold til nevnte endring (14.04.05).
Korrigert plankart 14.04.05 vedlagt.
Korrigering i reguleringsbestemmelsene uthevet:
1.5 Områder for eneboliger E og Et
E, områder for eneboliger; erstatningstomer/tomter tildelt på sosialt-/medisinsk grunnlag.
Et tomter for tildeling på sosialt medisinsk grunnlag.
Hver tomt kan bebygges med 1 boligbygg. Det tillates maksimalt 1 boenhet og 1 hybel i hver
bolig. Parkering skal dekkes på egen eiendom/tomt.
1

Møneretningen skal være parallell med høydekotene. Byggets utforming skal dokumentere en
arkitektonisk god løsning, hvor bygget framstår som en integrert form med omgivelsene.
Maks. mønehøyde skal være 8,5m. Eventuelle takoppbygg må begrenses til maks 1/3 av
husets lengde.
Enkelgarasje skal ha maks 3,5 m mønehøyde, målt fra ferdig gulv.
Dobbelgarasje skal ha 4m begrensning av mønehøyde.
Grunnmurshøyder skal godkjennes før utbygging kan skje.
Boligens bebygde areal kan være inntil 35% av tomtens nettoareal hvor ikke annet er
begrenset av byggelinjer/soner. Boligene kan legges nærmere tomtegrensen enn 4 m dersom
frisiktsoner og gjeldende brannkrav i PBL følges.
Garasjer skal være maksimalt 36 kvm.
Terrasser må tilpasses terreng og skal løses uten søyleoppbygg.
Forslag til vedtak:
Reguleringsplan 1731 for Tastarustå med plankart datert Kultur og byutvikling 27.02.04, sist
revidert 14.04.05 og reguleringsbestemmelser datert Kultur og byutvikling 27.02.04, sist
revidert 14.04.05 vedtas.
Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27-2.”
Det ble fremmet følgende fellesforslag fra Frp og Ap:
”Som innstillingen sist revidert 14.04.05 med følgende endring.
Plassering av de 3 foreslåtte Et tomter tas ut av planen og avklares senere (sosialmedisinsk
grunnlag).”
Helge Solum Larsen (V) fremmet følgende tilleggsforslag til reguleringsbestemmelsene:
”1. § 4.1 Bebyggelsesplanene skal søkes basert på miljø- og ressursmessig helhetstenkning og
gjøre rede for energiforsyning, tomteinndeling, plassering av bygninger, atkomst,
parkeringsanlegg, lekeplasser, gesims/mønehøyder og grunnmurshøyder, takform, takvinkler,
materialer, levegger, utendørsboder, sykkelparkering, terrengbehandling, ev. støyskjermer og
opparbeidelse av utenomhusarealer ( bl.a. eksisterende steingjerder, trær og nybeplanting ).
Det skal klart skilles mellom privatareal, fellesareal og offentlig areal. Sykkelparkering skal
ivaretas. Gangforbindelser vist på plankart skal medtas og forbindelser til bussholdeplasser,
skole og bydelssenter skal sikres.
Både eksisterende og ferdig planert terreng skal vises på kotert plan. Det skal ved behandling
av bebyggelsesplan medfølge egen renovasjonsteknisk plan.
Bebyggelsesplanene skal være underlagt kravet til universell utforming av boliger og
uteområder i den grad det er mulig. Bebyggelsesplanene skal også ta hensyn til eksisterende
omkringliggende bebyggelse utenfor planens avgrensing.
2. § 5.2 Områder for konsentrert småhusbebyggelse: felt B1, B2 og B7
Bebyggelsen kan oppføres i inntil 2 etasjer. Maksimum og minimum takvinkel må fastsettes i
bebyggelsesplanen. Eventuelle levegger i hagenivå skal vises i planen. Parkering (unntatt
gjesteparkering) kan dekkes på egen boligtomt. Utformingen av bebyggelsesplanen skal i mest
mulig grad ivareta utsiktsmulighetene i området. Dette skal dokumenteres i
bebyggelsesplanen.
Felt B1 har en høydebegrensning på bebyggelsen på cote +67.
Felt B7 har en høydebegrensning på cote +63.
Fri utsikt fra Tastarustås øvre del mot Varden (vest for Tastarustå 41) må ivaretas og
dokumenteres i bebyggelsesplan for delfelt B7.
2

Felt B7 skal planlegge og opparbeide kvartalslek 6.
B1 skal ha med balløkke 1 og kvartalslekeplass8 i sin bebyggelsesplan og integrere
eksisterende akebakke i vist gangvei.
B2 skal planlegge og opparbeide kvartalslekeplass 2.
B2 må også dokumentere ved hjelp av soldiagram forholdet til nabobebyggelsen i
Njordkroken. Eksisterende boligeiendom i B7, med tun og vegitasjon beholdes og
inntegnes på plankart.
Det ble fremmet følgende fellesforslag fra Ap, V, H, Krf og SV:
”Tillegg til reguleringsbestemmelsenes § 5.2:
For Felt B1s vestre del må ny bebyggelse trekkes unna eksisterende boliger i Njord-feltet
slik at disse sol- og lysforhold ivaretas.
Per Endre Bjørnevik (Krf) fremmet følgende forslag:
”Bebyggelse sør for Njordkroken i B1 senkes så lavt i terrenget at Miljøverndepartementets
krav om 50 % sollys ved vår- og høstjevndøgn tilfredsstilles. Kommunalstyret for byutvikling
ber om et notat til bystyret.”
Marcela Molina (SV) fremmet følgende forslag:
Votering:
”Ved anleggelse av to nye idrettsbaner ved Tastarustå-nord, må inngrepet i skråningen gjøres
minst mulig – trerekken må bevares.”
Fellesforslaget fra Frp og Ap enstemmig
V`s tilleggsforslag til reguleringsbestemmelsene punkt 1 fikk 10 stemmer (Bryne (Ap), Frp, H, Krf, SV og
V) og punkt 2 fikk 2 stemmer (SV og V).
Fellesforslaget fra Ap, V, H, Krf og SV enstemmig.
Krf`s og SV`s forslag følger saken uten realitetsvotering.
3

Vedtak:
Reguleringsplan 1731 for Tastarustå med plankart datert Kultur og byutvikling 27.02.04, sist revidert
14.04.05 og reguleringsbestemmelser datert Kultur og byutvikling 27.02.04, sist revidert 14.04.05
vedtas.
Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27-2.
Plassering av de 3 foreslåtte Et tomter tas ut av planen og avklares senere (sosialmedisinsk grunnlag).
§ 4.1 Bebyggelsesplanene skal søkes basert på miljø- og ressursmessig helhetstenkning og gjøre rede
for energiforsyning, tomteinndeling, plassering av bygninger, atkomst, parkeringsanlegg, lekeplasser,
gesims/mønehøyder og grunnmurshøyder, takform, takvinkler, materialer, levegger, utendørsboder,
sykkelparkering, terrengbehandling, ev. støyskjermer og opparbeidelse av utenomhusarealer ( bl.a.
eksisterende steingjerder, trær og nybeplanting ). Det skal klart skilles mellom privatareal, fellesareal
og offentlig areal. Sykkelparkering skal ivaretas. Gangforbindelser vist på plankart skal medtas og
forbindelser til bussholdeplasser, skole og bydelssenter skal sikres.
Både eksisterende og ferdig planert terreng skal vises på kotert plan. Det skal ved behandling av
bebyggelsesplan medfølge egen renovasjonsteknisk plan.
Bebyggelsesplanene skal være underlagt kravet til universell utforming av boliger og uteområder i den
grad det er mulig. Bebyggelsesplanene skal også ta hensyn til eksisterende omkringliggende
bebyggelse utenfor planens avgrensing.
§ 5.2 Områder for konsentrert småhusbebyggelse: felt B1, B2 og B7
Bebyggelsen kan oppføres i inntil 2 etasjer. Maksimum og minimum takvinkel må fastsettes i
bebyggelsesplanen. Eventuelle levegger i hagenivå skal vises i planen. Parkering (unntatt
gjesteparkering) kan dekkes på egen boligtomt. Utformingen av bebyggelsesplanen skal i mest mulig
grad ivareta utsiktsmulighetene i området. Dette skal dokumenteres i bebyggelsesplanen.
Felt B1 har en høydebegrensning på bebyggelsen på cote +67.
Felt B7 har en høydebegrensning på cote +63.
Fri utsikt fra Tastarustås øvre del mot Varden (vest for Tastarustå 41) må ivaretas og dokumenteres i
bebyggelsesplan for delfelt B7.
Felt B7 skal planlegge og opparbeide kvartalslek 6.
B1 skal ha med balløkke 1 og kvartalslekeplass8 i sin bebyggelsesplan og integrere eksisterende
akebakke i vist gangvei.
B2 skal planlegge og opparbeide kvartalslekeplass 2.
B2 må også dokumentere ved hjelp av soldiagram forholdet til nabobebyggelsen i Njordkroken. For
Felt B1s vestre del må ny bebyggelse trekkes unna eksisterende boliger i Njord-feltet slik at disse
sol- og lysforhold ivaretas.
* * *
4

Bystyrets behandling:
Notat datert rådmannen 19.04.05 – Plan 1731 – Regulering av Tastarustå, Tasta bydel – ble sendt
partiene før møtet.
Marcela Molina fremmet følgende oversendelsesforslag:
1. Tar opp forslag fra KBU-møtet 14.04.05:
” Ved anleggelse av to nye idrettsbaner ved Tastarustå-nord, må inngrepet i skråningen gjøres
minst mulig – trerekken må bevares”.
2. Tun og vegetasjon i Rusteveien 8 må bevares og tas hensyn til ved utbygging.”
Per Endre Bjørnevik (KrF) fremmet følgende oversendelsesforslag:
”Bebyggelse sør for Njordkroken i B1 senkes så lavt at Miljøverndepartementets krav om 50% ,
kl. 1530 sollys ved vår- og høstjevndøgn tilfredsstilles.”
Helge Solum Larsen tok opp Vs forslag fra KBU:
Ӥ5.2
Eksisterende boligeiendom i B7, med tun og vegitasjon beholdes og inntegnes på plankart.”
Votering:
Marcela Molina og Per Endre Bjørneviks forslag ble vedtatt oversendt rådmannen.
Vs forslag fra KBU fikk 12 stemmer (V, SV, Sp).
Innstillingen ble vedtatt enstemmig.
5

Bystyrets vedtak:
Reguleringsplan 1731 for Tastarustå med plankart datert Kultur og byutvikling 27.02.04, sist revidert i
bystyret 25.04.05 og reguleringsbestemmelser datert Kultur og byutvikling 27.02.04, sist revidert i
bystyret 25.04.05 vedtas.
Plassering av de 3 foreslåtte Et tomter tas ut av planen og avklares senere (sosialmedisinsk grunnlag).
§ 4.1 Bebyggelsesplanene skal også ta hensyn til eksisterende omkringliggende bebyggelse utenfor
planens avgrensing.
§ 5.2 For Felt B1s vestre del må ny bebyggelse trekkes unna eksisterende boliger i Njord-feltet slik at
disse sol- og lysforhold ivaretas.
Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27-2.
Leif Johan Sevland
ordfører
Sissel Stenberg
leder Politisk sekretariat
6