Saksframstilling (pdf - 35 kb) - Stavanger kommune

Saksfremlegg
STAVANGER KOMMUNE
REFERANSE JOURNALNR. DATO
HVA-12/3648-1 16180/12 26.03.2012
Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Kommunalstyret for levekår /
Kommunalstyret for oppvekst /
Kommunalstyret for byutvikling /
Kommunalstyret for kultur og idrett /
Kommunalstyret for miljø og utbygging /
Stavanger bystyre /
Eldrerådet /
Funksjonshemmedes råd /
Innvandrerrådet /
Eiganes og Våland bydelsutvalg /
Hillevåg bydelsutvalg /
Hinna bydelsutvalg /
Hundvåg bydelsutvalg /
Madla bydelsutvalg /
Storhaug bydelsutvalg /
Tasta bydelsutvalg /
DEN FEMTE LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN OG TILTAK I UTSATTE
LEVEKÅRSOMRÅDER
Forslag til vedtak:
1. Den femte levekårsundersøkelsen tas til orientering.
2. Levekårsundersøkelsen skal legges til grunn i all kommunal planlegging.
3. Resultatene skal brukes i arbeidet med å utbedre situasjonen i områder med dårlige levekår,
og til å snu utviklingen i områder med uheldig utvikling.
4. På bakgrunn av levekårsutfordringer iverksettes et forprosjekt der hensikten er å gi i utvalgte
soner i Storhaug bydel et levekårsløft i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft.
1

DEN FEMTE LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN – OPPFØLGING
Hva saken gjelder
Den første levekårsundersøkelsen for Stavanger ble lagt frem i 2004 etter vedtak i kommunalutvalget.
Nye utgaver ble lagt fram i 2006, 2008 og 2010.
I sak 27/08 og 9/11 Levekår i Stavanger – geografisk fordeling fattet bystyret et enstemmig vedtak
om at det skal legges frem en egen sak som drøfter mulige tiltak som kan bedre levekårssituasjonen i
utvalgte områder med mange negative indikatorer. I sak 127/10 ba kommunalstyret for oppvekst om
at det ble vurdert å etablere et geografisk avgrenset satsingsområde i Stavanger, jf.
Groruddalssatsingen i Oslo og Årstadsatsingen i Bergen. Rådmannen la i den forbindelse frem en
foreløpig orientering om oppfølging av levekårsundersøkelsen for bystyret i sak 75/11.
I denne saken presenterer rådmannen den femte levekårsundersøkelsen. I tillegg redegjøres det for
status for arbeidet med mulige tiltak i utsatte levekårsområder.
Om undersøkelsen
Formålet med levekårsundersøkelsen er å avdekke områder med grobunn for opphoping av
levekårsproblemer som kriminalitet, rusmisbruk og dårlige oppvekstvilkår for barn. Ved hjelp av 18
indikatorer utarbeides det informasjon om fem levekårskomponenter:
Befolkningssammensetning
Utdanning
Inntekt
Sosiale og helsemessige forhold
Flyttinger
På bakgrunn av denne oversikten kan tiltak iverksettes med den hensikt å forebygge eller forhindre at
uønskede forhold utvikles eller forsterkes.
Levekårsundersøkelsen deler byen inn i 69 soner. Alle soner domineres av mennesker uten
levekårsproblemer, men noen soner har større sannsynlighet for konsentrasjon av grupper med
dårlige levekår. Slike soner er ofte fargerike og for mange bedre å bo i enn andre områder.
Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å karakterisere soner som gode eller dårlige boområder.
Den femte levekårsundersøkelsen – resultater
Den femte levekårsundersøkelsen kartlegger situasjonen i 2010. Resultatene viser at
levekårssituasjonen i Stavanger er stabil til tross for stor utskiftning av innbyggere i mange soner.
Denne stabiliteten innebærer at personene som flytter inn i disse sonene, har tilsvarende ressurser
som de som flytter ut. Siden forrige undersøkelse har de ni sonene med størst utfordringer i stor grad
beholdt samme plassering som ved forrige undersøkelse.
Levekårsfordelingen i Stavanger er ikke knyttet til bydelsgrenser eller et klart øst/vest-skille.
Stavanger har en lappeteppestruktur med ujevn fordeling av levekår. Hovedfunnene fra tidligere
undersøkelser ligger dermed fast.
I den fjerde levekårsundersøkelsen, basert på data fra 2006 til 2008, var spennet mellom sonene med
størst og minst utfordringer redusert. I den femte levekårsundersøkelsen, basert på data fra 2008 til
2010, har imidlertid spennet mellom sonene med størst og minst utfordringer økt. Dette innebærer at
ulikhetene i levekår mellom disse sonene har økt. Undersøkelsen slår fast at det er negativ utvikling
og levekårsutfordringer i nordøstre del av Storhaug, Bjergsted og soner i bydelene Tasta, Madla og
Hundvåg.
2

Fem av syv levekårssoner i Storhaug bydel er blant de syv levekårssonene med høyest indeks. i Disse
fem sonene ligger i nordre og østre del av bydelen. Levekårssoner med særlig høy indeks finnes også
i bydelene Hillevåg, Eiganes, Våland, Hundvåg, Tasta og Madla.
Levekårssonene i de sentrumsnære byområdene kommer mest gunstig ut. Fire av ti levekårssoner i
Madla bydel er blant de ti levekårssonene med lavest indeks. Levekårssoner i bydelene Eiganes og
Våland, Hinna og Tasta har også særlig lav indeks.
Nasjonale føringer
Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller har som
mål å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Dette innebærer blant annet å redusere
levekårsforskjeller mellom geografiske områder. Stortingsmeldingen slår fast at geografiske
forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i levekår. Fysiske,
psykiske og sosiale levekår bidrar til å hemme og/eller fremme god helse i befolkningen. I arbeidet
for å redusere sosiale helseforskjeller er en geografisk tilnærming til utforming av tiltak viktig, blant
annet fordi den muliggjør målretting av tiltak uten å stigmatisere.
For å kunne forebygge, har vi behov for mest mulig kunnskap om tendenser og utviklingstrekk.
Kunnskap forplikter i forebyggingsarbeidet. Levekårsundersøkelsen viser endringer over tid, og
denne kunnskapen danner grunnlaget for hvordan kommunen kan sette inn tiltak for å snu en uønsket
utvikling. Resultatene av undersøkelsen skal ligge til grunn for planarbeid, fordelingen av ressurser
og utviklingen av tjenestetilbudet i Stavanger kommune.
1.1.2012 trådte ny folkehelselov i kraft. Loven representerer ett av virkemidlene for å nå
samhandlingsreformens mål om mer helsefremmende og forebyggende arbeid. Det følger av
folkehelseloven at kommunen skal ha oversikt over befolkningens helse og de faktorer som virker inn
på denne. I den forbindelse er levekårsundersøkelsen et svært godt utgangspunkt for Stavanger
kommune, og det nye lovverket understreker betydningen av undersøkelsen ytterligere. God oversikt
over levekårene er en forutsetning for å kunne iverksette målrettede og målbare tiltak.
Folkehelsearbeidet er ikke lenger et ansvar for kommunehelsetjenesten alene, men et felles ansvar for
alle sektorer i kommunen. Faktorer som påvirker helsen etableres og vedlikeholdes i stor grad utenfor
helsetjenesten. Samhandling på tvers av fag og sektorer er derfor nødvendig. Stavanger kommune
skal legge til rette for et tverrsektorielt, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Målsetningen er å
arbeide for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker befolkningens helse.
Bruk av levekårsundersøkelsen
Rådmannen jobber kontinuerlig med å påse at levekårsundersøkelsen blir lagt til grunn i alt
kommunalt planarbeid, fordelingen av ressurser og utviklingen av tjenestetilbudet. Nedenfor følger
en rekke eksempler på hvordan resultatene fra levekårsundersøkelsen blir tatt i bruk innenfor de ulike
tjenesteområdene i kommunen.
Eksempel på bruk av levekårsundersøkelsen
Ca. 5 prosent av totalrammen på skolebudsjettet blir fordelt etter
levekårskriterier. Dette betyr en litt skjev fordeling av budsjettmidlene til
skolene
Fordeling av kompetansemidler i barnehager til prosjekter som Språkløftet og
Rett hjelp tidlig – Kvello
Resultatene i levekårsundersøkelsen legges til grunn i barnevernets strategiske
plandokument og som referanse i politiske saker
Tjenesteområde
Oppvekst og
levekår
Oppvekst og
levekår
Oppvekst og
levekår
i For hver indikator er de 69 levekårssonene rangert fra 1 til 69. Verdien 1 innebærer at levekårssonen kommer
gunstig ut, mens verdien 69 betyr at levekårssonen kommer minst gunstig ut.
3

Skoler som ligger i områder med lav skåre, får tildelt litt flere produksjoner fra
Den kulturelle skolesekken
Plan for fastlegetjenesten legger til grunn at kommunale legesentre skal
etableres i bydeler der levekårsundersøkelsen viser behov
I forbindelse med planlegging av frisklivssentral i Stavanger kommune legges
levekårskriterier til grunn
Pilot av lederkurset God praksis har prioritert virksomhetsledere i Hillevåg som
har mange brukere med sammensatte problemstillinger
Opprustning av kommunale boområder i Bekkefaret (Hjalmar Johansens gate)
og på Tasta (Alstadkroken og Lindeveien)
Prøveprosjekt for henting av grovavfall på Storhaug og Hundvåg
Utvikling av bydelsguide for Storhaug
Nytt idretts- og aktivitetssenter plasseres i nordøstre del av Storhaug
Rivning av kommunale utleieboliger i Åkragata på Storhaug, om ny
reguleringsplan for området i tråd med satsingen på fremtidsrettet
byplanlegging, Framtidens byer
Oppvekst og
levekår
Oppvekst og
levekår
Oppvekst og
levekår
Personal og
organisasjon
Oppvekst og
levekår/
Bymiljø og
utbygging/
Kultur og
byutvikling
Bymiljø og
utbygging
Bymiljø og
utbygging
Bymiljø og
utbygging
Bymiljø og
utbygging
Mulighetsanalyse – Emmaus friområde
Bymiljø og
utbygging
52 hverdagsturer Bymiljø og
utbygging
Utvikling av Badedammen til park A-standard (planlagt – ikke finansiert enda) Bymiljø og
utbygging
Utsikt og rehabilitering – balløkke Varden
Bymiljø og
utbygging
Utvidelse Kyviksmarka
Bymiljø og
utbygging
Kjelvene – ferdigstilling av aktivitetsområde
Bymiljø og
utbygging
Rehabilitering av Johannesparken (planlagt – ikke finansiert enda)
Bymiljø og
utbygging
Rehabilitering Storhaug og Nylund skolegårder (under prosjektering)
Bymiljø og
utbygging
Skolehage Storhaug
Bymiljø og
utbygging
Ved kjøp, salg og bygging av kommunale boliger legges blant annet
Bymiljø og
levekårskriterier til grunn
utbygging
Det er opprettet en egen budsjettpost i forbindelse med fordeling av midler til Bymiljø og
idretten – Integrering i idrett i Stavanger. Tildelingen skal ses i sammenheng utbygging
med levekårsundersøkelsen.
Levekårshensyn inngår i kommuneplanens rammeverk for plan- og byggesaker
Vurdering av levekår inngår som et av de faste punktene i byplanavdelingen sin
sjekkliste for plansaker til kommunalstyret
Utbygging av småboliger i nordøstre del av Storhaug er redusert til fordel for
større boliger
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
4

Stedsutvikling
Rapporten Bolig, helse og sosial ulikhet utgitt av Helsedirektoratet i 2011 peker på at bolig og
boforhold har innvirkning på sosial ulikhet i helse. I tillegg til arbeid, utdanning og velferdsstatlige
tjenester og ytelser er boligen av stor betydning for den enkeltes hverdag. En bolig dekker behovet
for et fysisk tilholdssted, men boligbehovet handler også om å ha tilknytning til en familie og et
nabolag.
Attraktive steder er noe mer enn tjenester og arbeidsplasser. Det dreier seg også om kultur- og
fritidstilbud, tilgang på møteplasser og et godt boligtilbud, i tillegg til attraktive og velholdte fysiske
omgivelser. Boligens plassering med hensyn til nabolag og bomiljø er av grunnleggende betydning
for identiteten og opplevelsen av tilhørighet for den enkelte beboer. Boligen anses derfor som en
viktig forutsetning for våre materielle levekår og for våre sosiale omgivelser.
God stedsutvikling kan bidra til attraktive bydeler og levekårssoner. Stedsutvikling er en kontinuerlig
prosess som retter oppmerksomheten mot tiltak i det fysiske og sosiale miljøet innenfor et geografisk
avgrenset område. Deltakelse og medvirkning fra lokalsamfunnet er et viktig nøkkelbegrep.
Groruddalen i Oslo, Årstad bydel i Bergen og Saupstad bydel i Trondheim har som følge av lokale
initiativ fått tilført statlige midler til stedsutvikling basert på Husbankens metodikk for områdeløft.
Innfallsvinkelen og omfanget av områdeløft har vært tilpasset levekårsutfordringene i de respektive
byene.
Områdeløft er lokal samfunnsutvikling i områder med særlige levekårsutfordringer. Gjennom
områdeløft skal kommunen i samarbeid med lokale ressurser bidra til sosiale og miljømessige
endringer over tid. Erfaringer og evalueringer fra andre land viser at områdeløft kan være et viktig
bidrag i arbeidet med å stoppe negativ utvikling i et område. Områdeløft vil ikke avskaffe individuell
fattigdom, men bidra til at beboernes fysiske omgivelser bedres, og at det stimuleres til sosial
inkludering i nærmiljøet.
Områdeløft i regi av Husbanken finansieres i et fellesskap mellom Husbanken og kommunen, samt
staten ved Kommunal- og regionaldepartementet.
Områdesatsing og levekårsløft i Stavanger kommune
I januar 2011 igangsatte rådmannen et utredningsarbeid med hensyn til å utarbeide forslag til tiltak i
utsatte levekårsområder. Stavanger kommune var i den forbindelse i dialog med Husbanken, og
mulige prosjektforslag ble utredet i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft og erfaringer fra
tilsvarende prosjekter.
Den femte levekårsundersøkelsen slår fast at spennet mellom sonene med størst og minst utfordringer
har økt fra 2008 til 2010. Undersøkelsen viser en bekymringsfull utvikling i nordøstre del av
Storhaug, og særlig i Badedammen levekårssone. Levekårssonen har blant annet den høyeste
utflyttingshyppigheten, den største andelen med høy gjeldsbyrde og den største andelen som er
involvert i kriminalitet. I tillegg har Badedammen den laveste barneandelen i kommunen, og bare to
soner har lavere eldreandel. Områdesatsing kan være et hensiktsmessig tiltak for å snu en slik negativ
utvikling.
På bakgrunn av den femte levekårsundersøkelsen foreslår rådmannen at det iverksettes et levekårsløft
i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft i hele eller deler av levekårssonene Badedammen,
Bergeland, sentrum, Emmaus og Lervig i Storhaug bydel.
Omfanget av områdeløft i Groruddalen er i en størrelsesorden som ikke vil være aktuelt for Stavanger
kommune. Metodikken og erfaringene fra ulike prosjekter kan imidlertid være overførbar. Dette
innebærer at Stavanger kommune tilpasser prosjektet til lokale utfordringer i utsatte levekårsområder,
på samme måte som man har gjort i Årstad bydel i Bergen og i Saupstad bydel i Trondheim.
5

Hensikten med et levekårsløft i Storhaug bydel er å forbedre områdenes fysiske og sosiale miljø, i
tillegg til å øke trivselen, tryggheten og livskvaliteten for innbyggerne i satsingsområdene.
Lokalsamfunnet skal selv bidra med egne krefter og engasjement. De lokale ressursene skal bidra til
at det jobbes aktivt med vitalisering av bomiljøer, utviklingen av infrastruktur og økt lokal deltakelse.
Forutsetningene for langsiktig effekt av igangsatte tiltak er størst når de tar utgangspunkt i
medvirkning og forankring i lokalsamfunnet. Fokus på utsatte levekårsområder med påfølgende tiltak
kan bidra til positiv utvikling i et nærområde.
Levekårsløftet skal bidra til synlige forbedringer i levekårssonene ved å etablere:
Uformelle møteplasser
Fysiske og sosiale møteplasser for ulike brukergrupper
Lokalt servicetilbud og arenaer for kulturvirksomhet og lokal deltakelse
Økt trivsel, trygghet og livskvalitet for innbyggerne skal sikres ved:
Økt aktivisering av personer, kulturelle grupper og organisasjoner til deltakelse i lokale
prosjekter, tiltak, organisasjonsliv og kulturaktiviteter
Økt samarbeid mellom beboerne, organisasjoner, borettslag og næringsliv i satsingsområdene
Særskilt mobilisering av barn, ungdom og vanskeligstilte grupper, i tillegg til utviklingen av
lokalt lederskap
For at områdesatsingen skal bidra til varige endringer understreker rådmannen at satsingen må
forankres i relevante planer og strategier, i tillegg til i handlings- og økonomiplanen. Dette innebærer
blant annet økte investeringer i områder med levekårsutfordringer. Allerede igangsatte prosjekter og
tiltak i de utsatte levekårssonene, jf. tabellen med eksempler på tiltak, faller naturlig innunder et slikt
levekårsløft.
Et levekårsløft i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft er ressurskrevende, og det fordrer
langsiktig satsing. Et vellykket prosjekt forutsetter en egen prosjektleder som sikrer ledelse,
fremdrift, medvirkning og kontinuitet. Erfaringer og evalueringer fra områdeløft understreker
betydningen av følgende punkter:
Ledelse, styrings- og prosesskompetanse er helt nødvendig
Langsiktig forpliktelse er en forutsetning – fortrinnsvis mellom 5 og 7 år
Synlige resultater må realiseres raskt
Befolkningen og andre relevante aktører i området må involveres i medvirkningsprosesser
Områdets ledelseskapasitet må økes – ressurspersoner, foreninger og lag må få skolering
Husbanken presiserer at et områdeløft uten disse ambisjonene ikke bør igangsettes.
Prosjektinnretning og fremdrift
Ett av de vedtatte prioriteringsområdene i Handlingsplan folkehelse 2012-2016 er gode bo- og
nærmiljøer, jf. sak 295/11 i formannskapet. Et levekårsløft i utsatte levekårsområder inngår dermed i
kommunens tverrsektorielle folkehelsearbeid. Rådmannen tar sikte på å ferdigstille Handlingsplan
folkehelse 2012-2016 i løpet av høsten 2012. Et prosjekt i tråd med Husbankens metodikk for
områdeløft er også forankret i sentrale delmål og strategier i Kommuneplan 2010-2025.
Det er hensiktsmessig å dele prosjektet inn i to faser. Den første fasen vil være et forprosjekt som
definere omfanget og innholdet i et levekårsløft i Stavanger kommune. Rådmannen legger til grunn at
dialogen med Husbanken videreføres med den hensikt å utløse utviklingsmidler. Det er avtalt nye
samtaler med Husbanken i juni 2012. Samarbeidet med Husbanken vil være et viktig utgangspunkt
for det videre arbeidet, særlig med hensyn til økonomiske rammer. I tillegg er det behov for en
nærmere klargjøring av hvilke tiltak som vil være aktuelle i de utsatte levekårssonene. Tiltakene kan
blant annet knytte seg til:
Opprustning av uteområder – for eksempel beplantning, belysning og lekeplasser
Innendørs møtesteder – for eksempel utviklingen av nærmiljøsenter
6

Arrangementer og aktiviteter – for eksempel bydelsdager
Kompetansebyggende tiltak – for eksempel utredninger og stedsanalyser
Husbankens metodikk for områdeløft understreker betydningen av at igangsatte tiltak skal ha sitt
utspring i lokale initiativ og behov. I første omgang vil det derfor være nødvendig å etablere kontakt
med beboere, organisasjoner, borettslag og næringsliv i satsingsområdene. Den lokale forankringen
er en viktig forutsetning for legitimiteten og oppslutningen om prosjektet. Forprosjektet vil også
legge vekt på å innhente erfaringer fra tilsvarende områdesatsinger i Groruddalen i Oslo, Årstad
bydel i Bergen og Saupstad bydel i Trondheim.
I Kommuneplan 2010-2025 legges det til grunn at nye boligprosjekter i sentrumsnære områder med
opphoping av levekårsproblemer bør inneholde et vesentlig innslag av større boliger. I slike områder
skal deling av boliger som regel ikke tillates og sammenslåing av boliger stimuleres. Hensikten er å
bidra til en balansert befolkningssammensetning. Dette prinsippet er en viktig forutsetning for et
vellykket levekårløft i utsatte levekårssoner.
Forprosjektet etterfølges av fase to – gjennomføringsfasen. I denne fasen skal prosjektet realiseres.
Dette innebærer blant annet oppfølging av resultatmål og delmål. I tillegg vil det være behov for å
evaluere prosjektet underveis.
Fremdriften i prosjektet forutsetter at prosjektet innarbeides i handlings- og økonomiplanen og at
Husbanken bidrar med utviklingsmidler.
Oppsummering
Den femte levekårsundersøkelsen slår fast at levekårssituasjonen er stabil. Spennet mellom sonene
med størst og minst utfordringer har imidlertid økt fra 2008 til 2010. Økningen innebærer også et
brudd med trenden fra 2006 til 2008 der utviklingen gikk i retning av mindre forskjeller.
Undersøkelsen viser en bekymringsfull utvikling i nordøstre del av Storhaug og særlig i
Badedammen levekårssone. For å møte disse utfordringene foreslår rådmannen at Stavanger
kommune igangsetter et levekårsløft basert på lokale utfordringer i Storhaug bydel. Prosjektet skal
baseres på Husbankens metodikk for områdeløft. Et levekårsløft i de utsatte levekårssonene
forutsetter innarbeiding i handlings- og økonomiplanen, i tillegg til utviklingsmidler fra Husbanken.
Inger Østensjø
rådmann
Per Haarr
direktør
Ingvild Hauge Byberg
Einar Skjæveland
Harald Bjørnestad
Hanne Navdal Vatnaland
saksbehandlere
Vedlegg: Levekår i Stavanger, Rapport nr. 5
7