Mortepumpen nr. 3 2010 - Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre i Stavanger 

NR. 3/2010 

33. ÅRGANG

På redaktørkrakken: 

Informasjonsblad for eldre i Stavanger 

Utgitt av: 

Stavanger kommune 

Oppvekst og levekår 

Redaktør: 

Stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonskomité: 

Inger Lied 

inger.lied@nav.no 

Helga Laake 

hlaake@online.no 

Halvor Ingebrethsen 

halvor.ingebrethsen@lyse.net 

Gerd Borgenvik 

gebo80@msn.com 

Mette Bagge 

mette_bagge@yahoo.no 

Stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonens adresse: 

«Mortepumpen» 

Eiganes og Tasta 

helse- og sosialdistrikt 

Sverdrupsgt. 27 

Postboks 55, 4001 Stavanger 

Tlf. 52 04 82 77 

Bladet kommer ut 4 ganger pr. år 

og sendes fritt til alle over 67 år i 

Stavanger kommune 

Neste nummer kommer ut 

3. desember 2010 

Stoff må være i redaksjonen 

2. november 2010 

Forsidebilde: Torghandler Hans Josefson, 

et kjent innslag på torget i Stavanger. 

Foto: Mette Bagge. 

Opplag: 12.000 eksemplarer 

Layout og trykk: 

Bryne Stavanger Offset AS 

4017 Stavanger 

Internett: 

www.stavanger.kommune.no/ 

mortepumpen 

En eldreomsorg 

i knipe 

Kommunens budsjettarbeid er i gang 

og de ansvarlige oppdager også denne gang 

at kommunen ikke har penger nok til et budsjett i 

ballanse. Slik er situasjonen år etter år og sparekniven 

tas frem hver gang. Og hvor kuttes det? 

Pleie- og omsorgssektoren er en av kommunens 

viktigste tjenester til befolkningen. Både Eldrerådet 

og Seniorforbundet minner oss på at Eldrebølgen 

vil kreve enda flere ressurser i årene fremover. 

Likevel foreslår rådmannen og kutte blant annet 

korttidsplasser. Menigmann vil undrende spørre om 

hva en egentlig vil tjene på det! Ingen ting. Det går 

heller utover verdigheten til dem som må ha bruk 

for tjenesten. Vi er så enige i uttalelsen til nestleder 

i kommunalstyret for levekår, Kåre Reiten. Kort og 

konsist sa han i SA 9/9-10: «Å kutte her er i strid 

med all moderne eldreomsorg. Ja, jeg vil faktisk si 

at vi kan ikke få til en god og menneskeverdig eldreomsorg 

uten nok korttidsplasser». 

Vi håper politikerne står for sine utsagn og hindrer 

en forringelse av vårt sårt tiltrengte tilbud til de 

eldre. 

Seniorforbundet er en flittig bruker av Mortepumpen 

til å få belyse sin ideologi og sine arbeidsmål. 

De ønsker alt godt for byens eldreomsorg. 

I dette nummer av Mortepumpen har de et skråblikk 

rettet mot helsevesenet (s. 52) og spesielt forholdene 

på sykehjem. Vi føler imidlertid at Seniorforbundet, 

som alltid er positive og kommer med konstruktiv 

kritikk, denne gang går over streken. I sin henvendelse 

til dagens unge som skal velge utdannelse, 

nedvurderer de til de grader yrkene hjelpepleier og 

omsorgsarbeider. Vi regner heldigvis med at det er 

få unge som leser Mortepumpen, men deres uttalelse 

er skadelig for helsevesenet. De fraråder utdanning 

innen nevnte yrker. I stedet burde de anbefalt en slik 

utdanning og fremheve de positive sidene i stedet 

for de negative. Det er et krevende yrke, men denne 

yrkesgruppen er uunnværlig i dagens helsevesen og 

de tar det ansvar stillingen innebærer og er en stor 

ressurs. Hva skulle sykehjemmene gjort uten dem? 

Skal vi få øke rekrutteringen til helsevesenet må vi 

motivere – ikke skremme.

BYPROFILEN 

Solskinn på torget i Stavanger 

Josefsen på Torget 

Tekst og foto: Mette Bagge 

«Skal det være litt vår?» spør Josefsen, midt i februar, og 

viser fram fargerike aurikler i det bleke formiddagslyset. 

Vintermørket skal min santen ikke ta mot og trivsel fra oss. 

Vårblomstene fra gartneriet er som pant på at våren er der, 

og snart vil komme fram. 

En sur høstdag med piskende regn og umiskjennelig 

Stavangervind, når folk flest holder seg inne om de kan, 

står Josefsen likevel på torget. «Herligt og friskt!» er hans 

kommentar. Han trives så godt på torget at det er bare så 

vidt han tar seg litt ferie om sommeren. 

En foretaksom pjokk 

Hans Johan Josefsen er født 2. 

september 1933 og er stolt over 

å ha vokst opp på bakkeland, 

om enn i utkanten. Beste faren 

var smed og hadde både smie 

og bolig i Rosenberggaten 

96, vis a vis Kalhammeren. 

Der ble gutten født og bodde 

hele barn dommen. Da hans 

foreldre overtok eiendommen, 

ble smien revet og bolighuset 

utvidet. 

Gutten var foretaksom. En 

av de første skoledagene, i 

1940, kom et tysk marinekorps 

nedover Solandsbakken 

da han og en kamerat var på 

vei til skolen. Det var spennende. 

Guttene fulgte etter, 

ut Tanke Svilandsgate, over 

til Madlaveien og hele veien 

ut til Madlaleiren. Men da de 

kom til porten var det slutt; 

de fikk ikke slippe inn! Så 

var det å tusle hjem igjen. 

Det var den eneste gangen 

han skulket skolen, sier han. 

Men det var ikke den siste 

gangen han tok seg en tur 

ut i verden. Det var heller 

ikke eneste gangen i guttedagene 

at nysgjerrigheten var 

i overkant. Ettersom tyskerne 

overtok skolebygningen på 

Kampen, måtte skolen flytte 

over til den katolske kirkens 

eiendom. Før jul skulle elevene 

få komme inn i kirken og 

se på julekrybben der. Den 

gang var julekrybber ikke så 

vanlige i Norge, så dette var 

nok et ganske eksotisk innslag 

i skolehverdagen. Inne i 

kirken hang det et tykt rep ned 

fra taket, og Hans tok et godt 

tak i repet og dro. Dermed 

satte kirkeklokkene i gang å 

ringe. Nonnen som hadde tatt 

imot dem, gjorde rask prosess 

og hev ham ut. 

Handelsgartner Hans Johan Josefsen. 

Møte medarbeidslivet 

Arbeidslivet begynte tidlig. 

Allerede som 10åring gikk 

han med aviser. Det var ikke 

fordi han var nødt. Men bestekameraten, 

Per Finsdal, gikk 

avisrute og Hans var med. 

Så ville han ha sin egen rute. 

Tross advarsel fra faren, satte 

han i gang. Han angret snart, 

men faren hadde sagt at hvis 

han først begynte, kunne han 

ikke springe fra jobben. Så 

det var bare å holde ut. Og 

det gjorde han til han var 

ferdig med skolen. Da fikk 

han sommerjobb som lukegutt 

i Parkvesenet. Han lukte bak 

Domkirken i dagevis, hørte 

klokkene slå hvert kvarter og 

syntes dagen aldri tok slutt. 

«Aldri ska eg bli gartner!» sa 

unge Hans Johan. 

3

4 

På den tiden var det fornøyelsespark 

i Bjergsted. Etter 

sommeren fikk Hans jobb 

der som ærendsgutt. Eieren, 

Ernst Rundquist var medeier 

i ”Gerri”, Stavanger sport- og 

lærfabrikk i Hillevåg, og da 

sesongen var over, fikk Hans 

begynne der selv om han bare 

så vidt var 14 og strengt tatt 

for ung til fabrikkarbeid. Det 

viktigste med den jobben ble 

at unge Hans sa «aldri mer 

fabrikk!» 

Det var sjømann han ville bli. 

Se seg rundt i verden. Men 

faren, som selv hadde vært til 

sjøs i 13 år, forlangte at gutten 

skulle få seg en fagutdannelse 

først. Nå ville det seg slik at 

en på Gerri hadde gartneri. 

Han fortalte om gartnerskolen 

på Dømmesmoen i Grimstad. 

En måtte ha praksis for å 

komme inn, og Hans hev seg 

på og tok jobb i gartneriet. 

Fortsatt var ikke den store 

drømmen å bli gartner, men 

det var bedre enn fabrikkarbeidet. 

Valget skulle få 

konsekvenser for hele livet. 

Nanna i Stavangervinden. 

Nanna 

Vinteren 1954, litt av en 

snøvinter sørpå, gikk han på 

Dømmesmoen. I mars skulle 

de ta inn lærlinger. Han og 

noen kamerater kikket på navnelisten 

og fant 5 jentenavn. 

På spøk valgte de seg en jente 

hver, etter hvilket navn de 

likte best. Nanna Ring, sto det 

nederst, og Hans sa: henne vil 

jeg ha! Men det kom ingen 

Nanna Ring i mars. Likevel 

glemte han ikke navnet. Og så 

dukket hun jammen opp som 

elev i september. Hun kom 

fra en liten bygd nær Lillehammer. 

«Det va ei høge, fine 

jenta» ; Han ble betatt av mer 

enn navnet. Etter tre uker var 

det de to. 

«Hu Nanna e Guds beste 

gave te meg» sier Josefsen 

med ettertrykk. Han snakker 

gjerne om Gud. Han ser Guds 

gode hånd i livets mange 

snirkelganger. De to giftet seg 

i 1957, arbeidet som gartnere 

begge to, først i Asker, så på 

Lier. 

Til Amerika 

Men ut i verden kom de, selv 

om drømmen om sjømannslivet 

var lagt på hyllen. I to år 

var de i California, arbeidet 

seg over i tre uker på båt, og 

fikk så jobb like sør for San 

Franscisco. Engelsk lærte de 

etter naturmetoden, sier han 

og ler. Heldigvis hadde de 

lært plantenes latinske navn 

på gartnerskolen, så yrkesspråket 

gikk nokså greit. De 

kunne faktisk fått overtatt et 

hagesenter «over there», men 

etter to år måtte de i alle fall 

ut av landet før de eventuelt 

kunne søke fornyet opphold, 

så det ble til at de dro hjem til 

gamlelandet. 

Hva er det å være kristen? 

Men Amerikatiden har satt 

spor. Mens de i Norge hadde 

arbeidet mest med grønnsaker, 

ble det nå blomster. 

Og, det var her de fikk det vi 

gjerne kaller et kristent gjennombrudd. 

Josefsen er ikke 

i tvil om at han egentlig ble 

kristen da han ble døpt i St. 

Johannes kirke som spedbarn. 

Men det var som å ha en billett 

som lå ubrukt i skapet. 

Han tvilte i og for seg ikke 

på det som står i evangeliene, 

men det hadde ikke så stor 

betydning. «Eg hadde Jesus 

i bakhånd, men ropte bare 

på han når eg trengte hjelp». 

Faktisk hadde han også fått 

hjelp, sier han. 

I Amerika gikk de i kirken, 

og ved en anledning traff de 

lederen for American Lutheran 

Church og kom i snakk 

med ham. Han undret seg 

over at de ikke regnet seg 

som kristne, enda de både 

trodde på Jesu død og oppstandelse 

og at han kom for 

å frelse mennesker. Dette ga 

noe å tenke på. På et møte 

med Billy Graham ble avgjørelsen 

tatt: Jesus er ikke bare 

noen som eksisterer. Han skal 

være Herre og følgesvenn i 

livet.. Og siden er det blitt det 

viktigste for dem begge. Den 

dag i dag er de begge aktive 

både i Hana kirke og Hana 

Indremisjon. 

Tilbake til Rogaland 

Vel hjemme kjøpte de først

hus i Vistegata i Stavanger, 

og gjennom LOG fikk de vite 

om et gartneri til leie i Bekkelundsgata 

på Kampen, med 

tilhørende torgplass. De fikk 

også leie gartneri i Duesvei. 

Men så en dag fikk han øye 

på en annonse i avisen om 

en eiendom på Gramstad i 

Sandnes. Han betenkte seg 

ikke lenge, var førstemann ute 

og så på det, og fikk løfte 

på eiendommen. Og slik ble 

siddisen Gramstadbu, tidlig i 

1960 årene. Der ute på den 

romslige eiendommen bygde 

han et stort drivhus, 12x62 

meter. Det gikk godt, og han 

ville bygge flere. Men da sa 

fylkesgartneren: «Bygg heller 

nytt hus til kånå di!» Våningshuset 

var ganske gammelt og 

kunne trenge en standardjustering. 

Han lot det stå, men 

bygde et helt nytt med egne 

hender. gjorde alt fra 

sprengning på tomten – 

han er nøye med å si at han 

hadde sprengingsløyve 

– tilstøping og bygging. 

Rart å tenke på i dag at 

han fikk et hus på 150 

kvadratmeter til 150 000 

kroner den gangen i 1971– 

72! Siden har de holdt til 

der oppe, nesten oppe ved 

flaten mellom Dalsnuten og 

Kubbetjønn. Tre store drivhus 

har de hatt. Arbeidet har de 

delt på: Nanna har vært sjefen 

på gartneriet og dessuten stelt 

hagen hjemme, han har drevet 

butikken på torget. Tre barn 

fikk de. En sønn er prest, en 

er musiker, og datteren, som 

tenkte litt på å overta gartneriet, 

ble i stedet sykepleier. 

Så det er nok ingen i familien 

som tar over virksomheten, 

dessverre. 

Blomster 

Selve gartneriet drives ikke 

nå, han kjøper alle plantene. 

Det er blomster han har stelt 

med, helt siden Amerikatiden. 

«Er det noen blomster 

du særlig liker og har stelt 

med?» «Nei, det er «apotek», 

all slags.» 

«Snakker du med blomstene?» 

spør jeg. Det er det jo så 

mange som sier en skal. Men 

nei, det gjør han ikke. Men du 

må se dem, følge med og føle 

med dem, kjenne på jorden 

hvordan de har det. De må 

ikke druknes, men få påfyll 

Torget er den kjekkeste arbeidsplassen han kan tenke seg. 

5

med vann når de er halvtørre. 

Og gjødsel innimellom. 

Torghandlere på flyttefot 

«Det har jo vært litt fram og 

tilbake, for ikke å si opp og 

ned med plasseringen av torghandlerne» 

slår jeg frampå. 

«Engasjerte du deg i den striden? 

«Å, ja Eg var aktiv der!» Først 

ville han absolutt ikke flytte 

fra det nedre torget. Men det 

er rart med det, etter en stund 

på bankplassen ville han ikke 

ned igjen. Han klarte å ombestemme 

seg to ganger til i 

all flyttingen, men nå vil han 

holde seg der oppe hvor de nå 

er. Det er flatere, og dermed 

lettere å sette opp boden. Og 

været er snillere, ikke sånn 

iskald vind som nede. Så nå er 

det som det skal være, mener 

han, torg oppe og festplass 

nede. Strøm til kassaapparatet 

får han fra et uttak på siden 

av Hennes og Mauritz. Han 

trives der borte på hjørnet sitt, 

nærmest Arkaden. Der kan 

han komme og dra når han 

vil. (Men jeg ser nå ikke annet 

enn at han stort sett vil være 

der hele dagen!) 

Å stå på torget er mer enn 

handel 

«Hvorfor liker du så godt å 

stå på torget?» «Stavanger e 

den kjekkaste byen i Norge!» 

Og her på torget ser han alt 

det fine Gud har skapt, både 

vekster og mennesker. Han 

kjenner veldig mange, prater 

med nye og gamle kunder. 

Han liker å prate med folk. 

Kjentfolk kommer bortom 

mens vi står og snakker. «Eg 

må handle her, for her har 

mor mi alltid handla» sier en 

blid dame som kjøper begonia. 

Nå i sommer har han vært 

på Gaustadtoppen, og jammen 

traff han torgkunder der oppe. 

«Er du her og, du?» spurte en 

siddis som kjente ham igjen. 

En torghandler skal være 

ærlig og hyggelig. Josefsen 

har tjent gode penger selv om 

prisene ikke er stive. Dessuten 

har han et prinsipp: aldri 

klage over å betale skatt! Men 

torglivet har også en annen 

side for ham enn forretningen. 

Det er en misjon. Mange er 

de som har fått et godt ord fra 

Josefsen, enten muntlig eller 

skriftlig. Før kjøpte han små 

kort med skriftsteder, tusen 

om gangen og delte ut. Nå 

lager han dem selv. Han vil 

dele av det han selv har fått, 

vise til grunnfjellet i livet. Et 

par sanger har han laget, vi tar 

med et vers fra en som er blitt 

til nettopp på torget: 

Høyr, kjære venn, 

eg syngja vil ein sang 

Om det som fyller hjarta mitt 

med brann, 

Om frelsesverket som er gjort 

for meg, 

Og hjelpesmann som fyljer 

steg for steg. 

Mortepumpens representant 

takker for seg. «Mungu akubariki», 

sier Josefsen til min 

forbauselse, det er «Gud velsigne 

deg» på swahili. Han 

smiler lunt: «Det har eg lært 

meg på 43 språk». Og så 

visste han at Swahili et av 

mine. 

Så står Josefsen fortsatt på sin 

post, 77 år gammel, og hører 

timeslagene fra Domkirken – 

uten å synes dagene blir lange. 

Og skal tro om ikke noen hver 

har blitt smittet av hans blide 

fjes og gode humør. En aldri 

så liten sol uansett vær. 

«Han er et fint bybilde», sier 

en gammel kamerat. 

6

Memento mori 

Av Fridtjof Idsøe 

Tidligere trygdesjef og leder av Senior Service i SR-bank. 

De siste 12 årene begravelseskonsulent. 

Vendepunktet 

– Det var etter et hjerneslag, 

hvor jeg hadde vært syk et 

par år, at jeg følte meg såpass 

rehabilitert at jeg fikk lyst å 

gjøre noe annet. Hele mitt 

yrkesliv har jeg stelt med 

mennesker. På trygdekontoret 

var det alt fra syke penger, 

attføring, uførepensjon, yrkesskadetrygd 

og krigs pensjon. 

Mens det i banken var å være 

behjelpelig for kundene i 

pensjonsspørsmål og økonomisk 

rådgivning. 

Som begravelsekonsulent, 

eller bedemann som vi sier 

her i Stavanger, møter jeg 

mennesker i sin ytterste nød. 

Jeg skal være der som medmenneske 

og som veileder i 

alle de spørsmål som dukker 

opp. Alt fra «Hva skjer nå? 

Hva må vi foreta oss?» o.s.v. 

til det å gjennomføre begravelsesseremonien. 

Jeg pleier å 

si at jeg føler at jeg har en fars 

rolle i familiene jeg kommer 

til, en som kan holde hodet 

kaldt og sortere ut og svare 

på de mange spørsmål som 

melder seg. 

Møte med pårørende 

– Jeg har møtt familier i alle 

samfunnslag i løpet av disse 

årene. Felles for dem er at de 

alle er i dyp sorg. Likevel er 

de fleste meget nøkterne og 

rolige. Etter for eksempel et 

langt sykeleie kan døden oppleves 

som en befrielse, men 

dog med vemod og tristhet. 

Andre ganger er det sjokk, 

bitterhet, aggresjon, fortvilelse 

og totalt uforståelig at 

et kjært familiemedlem ikke 

lenger er blant dem. 

Men det vi må huske er at det 

de pårørende opplever er en 

helt ekstrem situasjon. Vi har 

alle forskjellige reaksjoner – 

og ingen er mer «riktige» enn 

andre. Sorgen og smerten vil 

bølge frem og tilbake. 

Menneskekunnskap er viktig 

– Empati er et stikkord, og 

så får vi jo erfaring. Men det 

jeg har opplevd når jeg senere 

treffer pårørende og spør 

hvordan det går, så er den 

usigelige tomheten de føler. 

Særlig hvis det er et ektepar 

hvor bare den ene lever igjen 

alene. Som en sa: «Jeg savner 

sånn en annen på andre 

siden av bordet når jeg spiser». 

En annen sa at det ikke 

var de store høydepunktene i 

livet som er det største savnet, 

dette at de hadde vært på cruise 

eller turen til Østen. Nei, 

det var de små dagligdagse 

tingene. Dette at der var en 

hjemme som du kunne småprate 

med, en som ventet når 

du kom hjem. Sorgen tar nok 

ikke slutt, men den forandres 

over tid og blir en del av oss. 

Savnet kommer, for overalt er 

det spor etter den du savner. 

Psykisk belastningen å omgås 

så meget død og sorg 

– Det er klart at vi ikke er 

uberørt av det vi steller med. 

Noen dødsfall opplever jeg 

som tragiske og vonde. Jeg er 

nå tilknyttet et lite byrå som 

bl.a. har avtale med politiet 

om å bistå dem ved behov. 

Jeg må tilstå at noen av de 

oppdragene kan være ganske 

voldsomme og bildene dukker 

gjerne opp på nett hinnen 

i ettertid. 

Stunden i kapellet blir gjerne 

brukt til refleksjoner over livet 

vårt. Som en bekjent av meg 

sa: «Foran dødsrikets port blir 

vi vel alle nokså ydmyke». Vi 

ser vår egen begrensning. 

Nakne kom vi til verden 

og nakne skal vi dra herfra. 

Eller som Cornelius Wresvik 

synger: «Du kan ingenting ta 

med deg dit du går..» Så hva 

er det vi vektlegger i våre liv? 

Og her vil jeg gjerne sitere 

et dikt som den avdøde psykiateren 

Gerd Ragna Block 

Thorsen etterlot seg da hun 

døde så altfor ung: 

7

Så se meg og møt meg. 

Kjenn at jeg lever. 

Vit at jeg finnes. 

Forstå at jeg strever. 

Fyll meg med ord, 

med nærhet i blikk. 

Og vit at du 

er en del 

av det livet jeg fikk. 

Flere begravelses byråer i 

Stavanger de siste årene 

– Med den befolkningsøkningen 

som har vært i 

stavanger de siste årene og 

med den forventede veksten 

av innbyggere vi ser for oss, 

tror jeg absolutt det er plass 

for 3-4 byråer i byen. Det 

gjør at byråene må skjerpe 

seg på grunn av konkurransen, 

og det er sunt. Jeg har jo 

i årenes løp vært tilknyttet de 

aktuelle byråene i distriktet og 

har erfart at de alle er til stor 

hjelp for pårørende. 

Størrelsen på byrået betyr 

mindre. Det at mange ringer 

det største byrået bygger 

ofte på gammel vane, eller 

tradisjon. 

Og det er for så vidt forståelig. 

Men de små byråene har en 

minst like stor profesjonalitet 

som de store byråene, og kanskje 

har de også litt bedre tid 

for de på rørende. 

Men til syvende og sist er det 

mitt inntrykk at der er kjemien 

og samarbeidet mellom pårørende 

og bedemannen som er 

avgjørende for om publikum 

er fornøyet med den hjelpen 

de har fått eller ei. Men folk 

er forskjellige. Noen vektlegger 

en ting som andre igjen 

ikke har registrert engang. Og 

husk: Det er i en uhyre sårbar 

situasjon vi treffer dem. 

Har nylig fylt 70 år og 

jobber fortsatt 

– Nå arbeider jeg bare deltid. 

Det er flere jeg kjenner som 

ringer meg direkte fordi de 

ønsker hjelp fra en de kjenner, 

og så lenge jeg føler meg 

så bra som nå, og noen ønsker 

å bruke meg, så er det ingen 

grunn til å gi seg. Men når 

det er sagt så få vi ta et år om 

gangen. Morgendagen kjenner 

ingen av oss. Jeg synes det 

er godt å føle at jeg kan være 

til hjelp for andre. 

Vi kan gjøre noe for de 

pårørende 

– Vi er blitt flinkere og mer 

åpne de siste årene. Generelt 

vil jeg si: Ikke vær redd for 

å gå inn i smerten. Ta kontakt 

med de som har mistet 

noen. Stikk innom, ta med 

en kake. Sett på kaffen. Ta 

opp vasken. Handle dagligvarer 

inn for de pårørende. Det 

er godt når noen er sammen 

med de sørgende og lytter. Du 

behøver ikke besvare spørsmål 

om HVORFOR? Kanskje 

det å ikke få svar er svaret. 

Forøvrig mener jeg det er 

viktig at vi tør å snakke om 

døden også FØR den rammer 

oss. 

Vi kan gjøre noe for at våre 

etterlatte skal slippe å ta 

standpunkt til en rekke 

relevante spørsmål 

– Mitt råd er at man skal være 

realistisk og snakke om hva 

som skal skje når en dør. I 

flere sammenhenger har jeg 

vært i samtale med familier 

som ikke kjente avdødes 

ønske om for eksempel begravelse 

eller kremasjon. Det er 

uklart om familien har gravsted 

og hvem som eventuelt er 

fester og salmer er overhode 

ikke diskutert. 

Derfor vil jeg si: Sett opp på 

et ark – i dag: 

1. Hva slags gravferd ønsker 

du? Begravelse eller kremasjon. 

2. Har dere gravsted? Hvor? 

Hvem er fester? Vil det 

være plass for deg der? 

Hvilket år ble det sist gravlagt 

noen i det gravstedet? 

3. Skal du ha kirkelig begravelseseremoni? 

Annet – 

hvilken? 

4. Skriv ned 4 salmer (sanger) 

du liker og som du ønsker 

skal synges i seremonien. 

5. Skriv ned musikk du ønsker 

som forhåndsmusikk. Salmer? 

Bach? Handel? 

Grieg? Osv. 

6. Solist? Sang-hvilke? Mannlig/kvinnelig 

solist? Trompet? 

Fiolin? O.s.v. 

7. Har du skrevet testament? 

Hvor ligger I tilfelle dette? 

8. I hvilken kommune ble du 

født? 

9. Hva er ditt fødsels- og 

personnummer (11 siffer)? 

10. Hvem i familien ønsker 

du skal stå for gravferden? 

Når du har skrevet ned disse 

opplysningene, gi det til de 

nærmest pårørende, eller legg 

det et sted og opplys hvor du 

har lagt notatet ditt. Dette vil 

være til hjelp og avlastning 

for de etterlatte. 

8

17. Mai i Eldres hus 

Også dette år arrangerte 

Eldrerådet 17. mai lunsj i 

Eldres hus. 

45 pensjonister var tilstede. 

Bordene var nydelig pyntet 

med hvite duker, blomster og 

norske flagg. Hilmar Egeli 

gratulerte alle med dagen, 

ønsket velkommen og ledet 

arrangementet. 

Varaordfører Bjørg Tysdal 

Moe holdt talen for dagen. Fra 

17. mai komiteen møtte Karl 

Jan Søyland med blomster og 

hilsen fra komiteen. 

Gunnar Barstad underholdt 

med pianomusikk og Karin 

Seljø Haugland leste dikt til 

musikk av Barstad. Det var 

allsang med 17 mai sanger og 

det ble servert smørbrød, 

kaffe og kaker. 

En av deltakerne sa det 

slik: Dette var et høytidelig 

og stilig arrangement og en 

verdig feiring av 17. mai. 

9

a 

Tro og tanke 

UBETINGET 

a 

ab 

Ubetinget. Et uttrykk vi vanligvis forbinder 

med rettssalen. Det er ikke bra. Da åker man 

rett inn. 

I motsatt ende av skalaen finner vi den 

ubetingede nåde og den ubetingede kjærligheten 

– den som elsker betingelsesløst. 

Mye av vår kjærlighet er betinget av et ønske 

om å få noe igjen: tilbakemeldinger og gode 

ord, et ønske om å høre hvor viktige vi er. 

Den totalt bestingelsesløse kjærligheten har 

Jesus vist oss da han døde på korset for vår 

skyld, vi som lever mer enn to tusen år senere. 

Av og til er man så heldig å få møte et 

menneske som elsker ubetinget og som ofrer alt 

av ressurser, tid og krefter for å møte og lindre 

andres nød, uten noen form for baktanker. 

Jeg har nylig vært på reise i Egypt og fått 

møte «Kairos hvite engel», Mama Maggie, 

denne lavmælte, hvitkledde kvinnen med det 

strålende ansiktet. 

Hun, som for 40 år siden gav opp sitt liv som 

vellykket, rik forretningskvinne, for å vie seg 

til et liv i tjeneste for de elendigste av alle elendige, 

de som lever av og i Kairos søppel. Et 

arbeid som har utviklet seg til en stor organisasjon, 

med barnehager som oaser i en omverden 

av elendighet. 

Hun er et stort menneske som møter sine 

gjester slik Mesteren møtte sine disipler, med å 

vaske våre føtter. 

Mama Maggie er et vitne og en lysbærer 

som bringer håp til de håpløse, ydmyk, sann 

og sterk. Her er det mye å lære. Slik som også 

apostelen Peter oppfordrer oss til i sitt første 

brev: «Elsk hverandre inderlig og helhjertet!» 

Håkon Borgenvik 

sokneprest i Holum 

Nå kommer boken om «Barndomsminner fra 

Stavanger på slutten av 1930 tallet» 

Vi viser til de fire nummerne av Mortepumpen 

som utkom i fjor, hvor Stavangermannen 

Hans Jakob Andreassen, som 

nå er bosatt i Porsgrunn, men oppvokset i 

Stavanger, tok oss med gjennom episoder 

han opplevde under sin oppvekst i byen. 

Han hadde den gang tanker om å gi ut en 

bok med disse minnene. 

Nå har vi fått melding fra ham at boken nå 

blir en realitet. Den skal være på markedet 

i løpet av september 

og vil få tittelen 

«Kjære Stavanger». 

Boken vil bli illustrert 

og prisen kommer 

antagelig til å 

ligge på i underkant 

av kr 300. 

Redaksjonen 

10

m m 

m 

m 

Den store forløsningen 

under styrtregn over Jæren 

Av: Reidun Nydal 

m 

r 

I en morgenavis forleden faller 

blikket på noen annonsetekster. 

En av dem handler 

om ei dame som forteller at 

hun er klarsynt og lover å 

spå deg i inntil tre minutter 

– gratis. I en annen under 

tittelen «klarsynt spådame», 

påberoper vedkommende seg 

å være «utrolig sikker i sin 

spådom om din fremtid!» 

Nåja, hva ellers, man spår 

da ikke om fortiden!» Videre 

leser jeg: «Dyktig spådame 

med sterke evner som gir deg 

konkrete svar.» 

Det fikk meg til å tenke på en 

gang jeg besøkte «Alternativ 

messe» i Stavanger og kom til 

å stå nær «ei spådame» som 

satt med en kortstokk foran 

en ung klient. Jeg kunne ikke 

unngå å høre hva som ble sagt 

på «fint» stavangersk: «Her 

ser je mange manner. Et nytt 

forhold e på gang.» Ei stund 

etterpå spurte jeg spådama om 

hennes bakgrunn for å kunne 

stille på alternativ messe med 

sin virksomhet. Svaret var 

omtrent slik: «For noen år 

siden fikk je en kortstokk av 

en venn. Åsså lærte je meg 

alle kortene utenat. Åsså gikk 

je på et par weekend kurs. 

Åsså har je en veldig sterk 

intuisjon!» 

Innen New age er det snart 

ikke grenser for hva som kan 

dukke opp av ulike retninger/ 

kurser/bøker som skal kunne 

åpne opp nye veier for oss 

jordboere mot en bedre og 

lykkeligere tilværelse, om 

vi bare henger oss på. Men 

med alle de ulike mulighetene 

som tilbys, er det blitt til rene 

jungelen, og i en jungel vet vi 

at man lett kan gå seg vill. 

Jeg husker en svensk dame, 

en høytsvende «New age 

freak» som for en kort periode 

var min nærmeste nabo i 

stavanger. Når vi snakket 

sammen var det som om vi 

befant oss på hver vår planet. 

På den tida pleide jeg under 

mine besøk til min gamle far 

i Egersund, å se til at han fikk 

i seg skikkelig mat. Han var 

lite villig til å ta vitaminpiller 

om jeg ikke satt sammen med 

han og tok de samme pillene. 

Etter en slik runde kjørte jeg 

igjen hjem. Men et sted over 

Jæren begynte jeg å føle meg 

veldig varm og kjente et sterkt 

trykk over magen. Det var da 

det slo meg at jeg kanskje 

hadde bommet på pillene og 

tatt, for første gang i livet, et 

avføringsmiddel i stedet. Det 

kunne ikke skade far min, 

tenkte jeg, for han kunne bare 

tusle ut til toalettet. Men her 

satt jeg i bilen i øsende regn 

på riskvei 44 uten noe sted i 

sikte hvor jeg kunne finne et 

toalett. Men ut måtte jeg og 

det ganske raskt. Så da var det 

bare en mulighet – kjøre ut til 

veikanten å stanse bilen. 

Så var det å komme seg ut, 

hoppe over et gjerde og tumle 

nedover den våte marka. Jeg 

huket meg ned, men ikke raskt 

nok. Ånei, ånei, men gjort 

var gjort. Tilbake til bilen 

og avgårde igjen. Men jeg 

kom ikke langt, for nå var det 

trafikkontroll. Det var bare å 

stoppe, vente i køen. Så var 

det min tur. Ned med vinudet 

og politimannens hode stakk 

inn. Det stinket i bilen. Jeg 

fikk bare sagt at jeg følte meg 

syk, men også jeg måtte blåse 

i ballongen, for første gang i 

livet. 

Tilbake i Stavanger traff jeg på 

min svenske nabo og fortalte 

om min utur. Men hun reagerte 

på sin måte fra skyene 

et sted og ga meg et megetsigende 

blikk: «Det måste ju 

vara den stora førløsningen!» 

m 

r 

11

u – ei hytta 

me sjel 

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen 

En slik artikkel som dette 

burde selvsagt vært skrevet på 

Stavangerdialekt. Ikke på det 

litt «rå gatespråket» riktignok, 

men med den aktelse som 

Andreas Jacobsen selv hadde 

for dialekten vår: – Dialekten 

vår skal være ren og uforfalsket, 

sa han. – Og aller helst 

med jemmel i rektor Berentsens 

store verk: Stavanger 

bymål». 

Underlig nok snakket ikke 

Jacobsen selv den «lokale» 

form for dialekten. Han snakket 

det vi i Stavanger kaller 

for,– «pent». Han snakket 

også et korrekt bokmål og 

brukte derfor aldri «je» eller 

«eg». Når han snakket om seg 

selv, brukte han det korrekte 

ordet «jeg». 

Men nå var det ikke personen 

Ajax vi denne gang 

skulle ta for oss. Nei, denne 

gang gjelder det som sikkert i 

mange tilfeller har vært hans 

«verksted» og skrivestue for 

de bortimot 700 fortellinger, 

prologer og sanger han skrev 

gjennom sitt 86 år lange liv. 

En dag fikk undertegnede 

kontakt med dem som nå 

har overtatt Jacobsens hytte, 

«Ajax bu» på Mosterøy. 

Den ligger utrolig vakkert til 

og har nok i seg selv vært 

«Ajax bu» ligger idyllisk til, 1,6 m.o.h. 

12

Vimpel nr. 4 vaier friskt og forteller hvem som bygde og opprinnelig bodde 

her. 

til inspirasjon for forfatteren. 

Det er sannsynlig at det er der 

han har skrevet sin fantastiske 

historie, «I solrenningå». (les 

den på side 88 i boken «Sengaplass 

de adle» eller i boken 

«AJAX DEN STORE» på 

side 343. 

Restaurering måtte til 

Hytten ble solgt i 1988 og 

det var da ekteparet Eva Margrethe 

og Alf Nilsen overtok 

den. Alf døde bare fem år 

etter at de hadde overtatt den. 

Men fikk gjort utrolig mye 

med den, da den naturlig nok 

trengte en viss restaurering. 

Og det som skulle gjøres, 

måtte gjøres varsomt, slik at 

den «sjelen» Jacobsen hadde 

etterlatt seg i rommene, ikke 

skulle gå tapt. Eva Margrethe 

forteller at det først og 

fremst var beliggenheten hun 

og Alf falt for. – Mannen 

min så at det var innvendig 

en restaurering trengtes 

aller mest, samtidig som den 

skulle være i samme stil som 

før. Derfor var vi varsomme 

med rommene hytta hadde. 

Det er bare mindre endringer 

som ble gjort på det feltet, 

av praktiske grunner, forteller 

hun. Hun legger imidlertid 

ikke skjul på at det også var 

attraktivt at det var Andreas 

Jacobsen som eide den og 

selv bygget den. 

Foruten rommene var det 

nok av andre endringer de 

ville gjøre, først og fremst 

innendørs, forteller hun. – Ny 

isolering var det behov for, 

nye vinduer måtte til, gulv, 

vegger og tak trengte inngrep. 

Så bygget vi også toalett 

og baderom og fikk innlagt 

vann og kloakk, som det inntil 

da ikke hadde vært vanlig å 

«spandere» på hyttene sine. 

Men vi ønsket å gjøre det. Og 

det er vi selvsagt meget glade 

for i dag. Videre fikk de bygget 

terrasse og i senere år kom 

det også andre «fasiliteter» til 

som boder for ulike formål 

Forfatterens samlede verker har en sentral plass i hytta. 

og en omfattende beplantning 

av uteområdene. Utsikten mot 

vest er ubetalelig og har nok 

også vært kilde til inspirasjon 

både for de første og de nåværende 

eierne. 

Det viktigste er igjen 

– Hva er igjen fra Ajax sin 

tid? spør vi. 

«Sjelen» – sjelen ligger igjen 

her, svarer Eva Margrethe 

spontant. – Vi har tatt vare på 

noen av Ajax sine ting. For 

eksempel gyngestolen hans. 

Den er fortsatt god å sitte i. 

Så er det igjen noe godt verktøy 

og andre private ting som 

viser hvem som har bodd her. 

Vi registrerer også at på en 

hylle, sentralt i stua står forfatterens 

samlede verker i 

originalutgivelse, 9 bøker til 

sammen. Egentlig besto serien 

av 8 bøker. Men etter avtale 

med rettighetsinnehaverne 

til skuespillet «MAKTÅ PÅ 

STRAEN», Leiv Isaksens 

familie, ble Jacobsen bedt 

om å skrive skuespillet om 

til prosa. Dermed kom den 

niende boken inn i serien, 

merket av forfatterne Leiv 

Isaksen og Andreas Jacobsen. 

13

Tok utfordringen 

som meldte seg 

Etter noen år alene, traff Eva 

Margrethe en enkemann som 

ble en kjær venn for henne, Per 

B. Christensen. En del gjenstående 

restaurerings arbeider 

ble fullført. Og etter hvert ble 

også utearealet opparbeidet 

og beplantet. Christensen kan 

fortelle at å ha sjøen så nær 

seg, er en velsignelse. Men 

denne velsignelsen kan også 

føre til problemer, da hytta 

bare ligger 1,6 meter over 

havet. – Det er stor variasjon 

mellom flo og fjære og det er 

meget langgrundt der hytta 

ligger. Men inntil nå har det 

gått bra, forteller han. 

Sjelen sitter igjen 

– Føler dere noe spesielt 

ved å bo i en kjent forfatters 

hytte? spør vi. 

– Som nevnt tidligere føler vi 

jo at den såkalte «sjelen” fra 

Ajax sin tid, ligger i veggene. 

Det er selvsagt spesielt å bo 

et sted som har en slik fortid. 

Selvsagt er Ajax fortsatt i hytta når historiene hans blir tatt frem. 

Selv om vi har restaurert og 

forandret mye, har vi hele 

tiden gjort dette i respekt for 

dem som eide stedet før oss og 

som en gang skapte det, er de 

enige om, begge to. 

Vimpelen 

– Til slutt, litt om den særegne 

vimpelen som vaier på stanga 

utenfor? 

– Ja, som du ser heter stedet 

«Ajax bu». Det hetet den da 

vi overtok. Og det heter den 

i dag. Navnet på vimpelen 

er «Ajax» sin egen signatur. 

Navnet har vi beholdt og vi 

forstørret den opp og kopierte 

den over på hvitt stoff som 

igjen ble limt og sydd på en 

blå vimpel. Men den tåler ikke 

all verdens vind. Vinden sørger 

for slitasje. Men da fornyer 

vi den ut fra den originale 

signaturen. Den nåværende 

vimpel er nr. 4 i rekken. 

Eva Margrethe Nilsen og Per 

B. Christensen 

smiler i takknemelighet 

for dette herlige 

stedet, når 

vi takker for 

besøket i «Ajax 

bu». 

Kanskje Per og 

Eva Margrethe 

planlegger nye tiltak 

i drømmehytta? 

14

Ukjente, lite leste AJAX-historier 

Kommentarer: 

Halvor Ingebrethsen 

Historien vi presenterer denne gang møter vi en Ajax i en helt ny stil. 

Nå er han blitt poet! 

Han er tydeligvis på hytta si på Mosterøy. Har stått tidlig opp og 

nyter, funderer og gleder seg til en ny dag med båt, fiske og godvær 

foran seg. Han skildrer mesterlig hvordan slike stunder virker på 

ham for eksempel med hvilken ærbødighet han går om bord i båten 

sin for å legge ut på sjøen med fiskeredskapene klare. Å gå om bord, 

da – «trør an forsiktig. Du har liksom ein slags andakt i beinå», føler 

han. Og alt er lyst og fint: -Sjøl kunå, dette Vår Herres feilgrep, ser 

fullkommen ut, tenker han tilfreds. Vi skal ikke røpe mer, men les 

selv hvordan sommeren oppleves. 

I solrenningå 

Der er ingen ting så å stå opp 

klokkå fira om morningen ein 

feriedag i juli. Då kan du oppleva 

å få se helane te Vår Herre 

i det an stige inn i himmelen 

itte nordvesten fra kvelden før. 

Det gjer liksom et lide jispi 

loftå idet himmelen lokke seg 

bag an. Ei gammale bøgekrona 

rasle andaksfollt med bladene. 

Det e så tree lokke ei salmebog. 

Ei dogg-dråba bevege seg langsomt 

nerøve et snottablad, som 

ei tåra på et skrokket kinn. Så 

bler alt ubegribeligt stilt. 

Nesten på tedene går du stien 

fra hyttå ner te bådstøna. Du 

har lyst te synga, men du gjør 

det ikkje. Du har lyst te be og 

kanskje. Heller ikkje det gjør 

du. For ka ska du be om? Det 

e der jo alt samen. Sjøl kunå, 

dette Vår Herres feilgreb, ser 

fullkommen ud derù står med 

sprikkfolt jur og fundere på om 

det ikkje snart e tiå te`legga ein 

ettøring eller to på melkeprisen. 

Neri støna ligge båden liksom 

og sveve på sjøen. Du bler 

ståanes og se på an ei stond, 

ikkje for det du trege på at du 

har gitt trihondre-femti kroner 

for an, brukte, men for det at an 

står så godt te steinane og taran 

og mågeskitten. Han virke beint 

fram skapte der an ligge, så ein 

del av naturen. 

Du stige ner i an forsiktigt. 

Det e mesten så du trør 

i et blomsterbed. Nå ja, han 

tålìkkje så møje heller, sprokken 

så an e både her og der. 

Men det e kje derfor du trør 

forsiktig. Du har liksom ein 

slags andakt i beinå. Båden 

hørre naturen te, som mågeggå 

borte på holmen eller sniggelen 

på kanten av veigrøftå. 

Du gjer deg goe ti med ausingå. 

Falle gjedna i staver øve ein 

kobbongje så har forstokke seg 

onna tiljå. Ei inntorka sjøstjerna 

kan du ble siddanes med i håndå 

ei lang stond, mens du tenke på 

skabningens mangfoldighed og 

prisen på et godt froskemannsudstyr. 

Det e fort gjort å kasta loss. 

Det e ingen amerikabåd så ska 

ud fra bryggå, men du e varsomme 

når du skue fra og passe 

vel på at ikkje esingane komme 

bort i steinane. Årene legge du 

kje ud, før bådstønå står og 

gabe så håle itte ei udtrokken 

visdomstånn. Du e glae i båden 

og har ansvar for an. Tri hondre 

femti kroner kostàn, og dy har 

kjypt for mangfoldige kroner i 

blyplader for å tettàn. 

Så et speil ligge i sjøen. Så 

ei litt doggit speil kanskje. Det 

virke som om Vår Herre sko 

ha pusta på an uden å ha fått ti 

te gni øvàn med onde-armen. 

Men lande speile seg i an, og 

båden glir bortøve nesten uden 

at du trenge bevega årene. 

Du veid på ein prik kor torsken 

står. Men du har ingen 

hast med å få snøre ud, når du 

e kommen fram og har droge 

årane halvveis inn. Du finne fyst 

fram pibå, fylle na besindigt og 

tenna na med omtanke, mens 

du betrakte ringane i vatne itte 

åredryppe. Du ser ringane via 

15

seg ud og bler store. Du ser di 

taba seg ingen ting, og kanskje 

tenke du litt på forfengelighed 

og andre menneskelige skrøbeligheder. 

Ein liten dryppm ein 

ring, så ein større ring, og så... 

ingen ting. 

Du får snøre ud, og nesten før 

det har nådd bånn, så e an der. 

Du forstår av rykkingå i senå, 

at enten må det vera ein rusk av 

ein torsk, eller så e det ein kvitling 

du har nykkt i halen. Du får 

fisken inn. Det e ei berrsogga. 

Mens du sidde og bale med å 

få an av krogen, puste det tongt 

bag deg. Du stykke litt med det 

sama, for du har glømt at det 

er på denne tiå nisene holde 

tikken. Men så smile du og gjer 

deg te å betrakta denne legen, så 

i uskyldighed bare kan samanlignast 

med spebadne si famling 

itte sine egne teder. Så hive du 

snøre ud igjen. 

Klokkå syv komme melkebåden. 

Du ser an svinge rondt 

nese, og du syns an tar seg godt 

ud. Det skine i di kvide siene, 

og solå blinke i blanke ruder. 

Så blåsàn og om ei stond glir 

an inn te kaien. Du ligge så ner 

at du kan se bokane i skroge, 

og du kan hørra skipperen spør 

an Peder ka tomatene kosta. Du 

lige det ikkje, verken bonkane 

i skroge eller tomatsnakke. Det 

minne deg om dagen, den uryddige, 

den så Vår Herre ikkje 

har skapt. Vår Herre har skapt 

morningen og gitt an te menneskene 

og nisene. Men det 

va berre nisene så satte pris 

på an. Menneskene brydde seg 

ikkje om an. Derfor fant de på 

dagen, med larm og spetakkel 

og tomatpriser. 

Du ser på klokkå. Hu e blitt 

halv otta. Så ser du på snøre. 

Det ligge litt skrått i vatne. 

Havstrøm, tenke du. Ingen vits 

i å fiska lenger. Fort trekke du 

snøre inn. Litt nerstemde får du 

ud årene. Så ror du hjem te tidlige 

frokost og te telefonen så 

du venta fra kontore. 

Denne historien finner 

du i boken «Sengaplass 

te adle», side 88 og i den 

siste boken, AJAX DEN 

STORE på side 343. 

Et Alzheimertiltak jeg har stor tro på 

Nu som jeg sitter og skriver dette er jeg 

temlig opprørt etter og ha sett TV programmet 

Brennpunkt 4/5-10. Dette programmet 

var viet Alzheimer og alt det viktige og vanskelige 

arbeidet med det å være pårørende 

+ i omsorgen selv hadde jeg store problem 

med å se reportasjen enda jeg kjenner godt 

til omsorgsituasjon & hjelpetiltak etter å 

ha mottatt hjelp i over 25 år som hjelpemottaker 

fra min kone. 

Etter denne reportasjen skjønner jeg ikke 

hvorfor staten bidrar mer, men har god råd 

til å øse ut flerfoldige millioner til uland og 

stater hvor de ikke skjønner hva bidragene 

brukes til. Mest sannsynlig krigsmateriell 

o.l. 

Hvorfor ikke etablere opptrening og sosiale 

trenigsentre for en god avlasatning for 

pårørende, noe jeg synes de har krav på 

fra det såkalte rike Norge hvor Alzeimer er 

sterkt utpreget & mange? 

Selv mener og tror jeg at det ville hjelpe 

om Alzheimer pasienter blev engasjerte i 

noen sosiale tiltak, og har flerfoldige ganger 

sendt til både kommuner og departement 

forslag til forskjellige sosiale utespill hvor 

de eventuelt kan konkurrere og småkrangle 

seg igjennom, også noe som engasjerer og 

sikkert sundt også mener å ha hørt pasientene 

har en trang til nærvær og gjerne en hand 

å holde i. De husker helst langt tilbake i tid. 

Alle har godt av å blåse ut en gang i mellom 

tror jeg. Kanskje det også vekker minner? 

Vennlig hilsen en nylig pensjonist 

Kjell Hansen. 

adcb 

16

Rognen 

Her frå stoveglaset vårt 

ser eg den gamle rognen 

som i haust sto so duvande av bær 

fløymande som blod og rust. 

Alle dei dagane du sto slik 

vart eg alltid like undren 

når auga mitt møtte deg 

alt lauvet kasta du av tidleg 

naken sto du med all di frukt 

Knudrete greiner sprukken stamm 

å kor eg undrast over 

at du som er so gamal 

kan bera so rikt. 

Eg tenkte kva nytte er det 

i all denne raude herlegdom 

ein søndag braut eg store greiner 

bar heim favnen full 

hengde opp i løda. 

No seinhaustes, blomesengene er svarte 

står dine raude klasar 

i vasen på stovegolvet. 

Dei gjev meg tankar om 

att menneske med hakk og sår 

av livsens harde stormar 

kann so som herja tre 

enndå ein gong 

byd fram fullmodne frukter. 

(Astrid Bleikli) 

17

Gripende opplevelse 

i Oberammergau 

Flott tur med Skipper Worse 16.–26. juni 2010 

Av: Kari Thomsen 

Foto: Mette Bagge. 

Åndeløs stillhet i en arena som 

rommer 4700 tilskuere. Enda 

historien er den mest velkjente 

for oss alle. Jesus er tatt ned av 

korset. En rygg ristes av undertrykt 

gråt på benken foran oss. 

Et kor av rene stemmer fra 

sangere i hvite kjortler bryter 

tausheten – og vi kan puste 

igjen, i takt med Marias og 

Magdalenas sorg. 

Vi er i Oberammergau, den 

lille landsbyen i de bayerske 

alper som siden 1634 har 

oppført Jesu lidelseshistorie 

hvert tiende år. Det var datidens 

løfte som takk til Vår 

Herre fordi innbyggerne slapp 

unna pestens herjinger. Fra en 

beskjeden engangsoppførelse 

på gravplassen utenfor kirken, 

er dette nå blitt det mest kjente 

og besøkte pasjonsspill i verden. 

I år 2000 kom det en halv 

million tilskuere til de vel 100 

forestillingene som varer i seks 

timer. 

I år var vi en liten, entusiastisk 

gruppe på 17 deltagere 

som fikk være med reiseleder 

Sigrunn Brunvathne og sjåfør 

Ernst Magne Haga til busstur 

fra Stavanger til Obergammerau 

og pasjonsspillet. Vi bodde 

på et nydelig lite hotell om 

natten og fikk utlevert teksten 

til forestillingen på forhånd 

18 

– og er det noe jeg angrer, 

er det at jeg ikke leste den 

før jeg gikk til forestillingen. 

For det er ikke bare en kjent 

bibelhistorie – det er også en 

levende kommentar til dramaene 

som foregår i Midt-Østen 

i dag. Musikken har oratoriepreg 

og teksten bygger både 

på evangeliene og på gamle og 

nyere sanger og beretninger. 

Blodige konflikter, undertrykkelse, 

religiøse sammenstøt 

over tekster og tolkninger, og 

en levende, dynamisk tro – alt 

dette ble spilt ut på den store 

scenen av 2000 medvirkende 

fra Oberammergau og omegn. 

Amatørskuespillere, amatørsanger, 

amatørmusikere – ledet 

av trygge, dristige og profesjonelle 

teater- og musikkmennesker 

– ga oss en opplevelse 

for livet. 

I tillegg fikk vi en interessant 

busstur gjennom Danmark, 

Tyskland og Tsjekkia 

med opphold i flere byer, og 

med innblikk både i bayerske 

kongers galskap omkring 

slottsbygging, krigens herjinger 

med vakre gamle byer og 

påfølgende gjenoppbygginger, 

voldsomme turistmasser og 

stille, romslige promenader 

langs brede elver. Mens sjåfør 

Ernst Magne førte bussen trygt 

inn på de trangeste parkeringsplasser 

og ut på de raske autobahnstrekningene, 

ga Sigrunn 

oss passende doser med opplysninger 

om byer og landskap 

vi passerte – innimellom servering 

av vann og vin og deilige 

lunsjer med påsmurte skiver 

og kaker på rasteplasser, slik 

Skipper Worse-turene har for 

vane. Det sveiser oss sammen. 

En rask rundspørring i reisefølget 

ga en samstemt opplevelse 

av at vi delte opplevelser og 

inntrykk og at det ikke var noe 

vanskelig å reise alene med 

et så hensynsfullt og hyggelig 

selskap. Så hvis jeg er i stand 

til det, drar jeg mer enn gjerne 

til Oberammergau for å se den 

42. versjonen av pasjonsspillet 

i 2020. I mens skal jeg 

pleie de skjønne, indre bildene 

av nattverdens stille verdighet, 

de rystende bildene av kors 

med blodige menneskevrak 

som likevel kunne tro at de 

ville komme til paradis i kveld, 

og de myldrende, levende fargerike 

bildene av et folkeliv 

som snart hyllet en helt, snart 

fordømte den samme som en 

løftebryter og sviker. Og, som 

en fra reisefølget sa: Den store 

virkningen av den menneskelige 

Jesus i all sin ensomhet, så 

alene, uten å gi opp.

Stavangeruttrykk med «forklaring» 

Uttrykket: 

Gjemmeleken «Trebonius» 

Forklaring: 

Historien bak denne leken er helt spesiell. 

På et møte i Norges største mannsforening, 

Senior-Ynglingen, er det en post som er 

kalt «5 minutter». Der foredrar enkeltmedlemmer 

med minner, opplevelser og 

lignende som de har lyst å dele med andre. 

Edvard Eikill hadde slike 5 minutter på 

et møte i mars. Og det var nettopp denne 

gjemmelekens navn han berettet bakgrunnen 

for, funnet i notater av den kjente 

stavangerlæreren, Kåre Dreyer Dybdahl. 

Vi lar Eikill gjenfortelle årsaken til at 

denne leken ble kalt «Trebonius»: 

– Daniel Trebonius var en lærd mann, 

opprinnelig fra Skåne i Sverige. Han hadde 

studert ved universitetet i Leyden hvor 

han hadde fått nye, pedagogiske impulser 

som universitetet i København, hvor han 

ble tilsatt, mislikte og syntes var farlige å 

forfekte. Han ble derfor forvist og bosatte 

seg i Stavanger hvor han ved latinskolen 

ble en såkalt «hører» og dessuten forstander 

ved det daværende hospital. Han 

gjorde seg fordelaktig bemerket i byen. 

Han var suveren i latin og gresk. Men 

dette skulle bli hans «bane». Stavanger fikk 

da en «ulykke» av en kapellan ved Domkirken, 

Henrik Carstensen som bla. mente 

at latinskolens elever hadde altfor frie 

tøyler. Da en glassrute i skolens nabolag 

ble knust, var kapellanen ikke i tvil om at 

det var Trebonius sine elever som sto bak 

dette. Ved en preken i kirken brukte han 

tiden på å skjelle ut avgangselevene og 

deres lærer. Latinstudentene ble rasende 

over å bli beskyldt for noe de ikke hadde 

gjort, endog fra Domkirkens prekestol. De 

laget et smededikt på latin til kapellanen, 

men de var selv ikke fornøyd med diktets 

form og rytme. De spurte da Daniel Trebonius 

om hjelp. Han vegret seg, men gikk til 

slutt med på å hjelpe dem. Da kapellanen 

fikk se diktet, som var skrevet på perfekt 

latin, skjønte han straks at det var Trebonius 

som hadde hjulpet dem med dette. 

Beskyldningene gikk så langt at det ble 

rettssak. Trebonius tapte og ble fradømt 

sin stilling ved latinskolen. Alt han hadde 

å leve for og av, ble tatt fram ham. Men 

så fikk han seg en kjæreste i denne vonde 

tiden, hollandske Marieke. Hun var enke. 

En landsmann og god venn av henne som 

var skipper på egen skute, skulle kvelden 

etter domfellelsen reise tilbake til Amsterdam. 

Han overtalte dem begge til å bli 

med. Daniel Trebonius så dette som en 

anledning til å bli glemt og gjemt. Og han 

benyttet denne. Han «gjemte» seg fullstendig 

for alle i Stavanger. Og slik fikk «gjemmeleken» 

Trebonius sitt navn. 

Verken før eller senere har vel noen lek 

hatt en så dramatisk bakgrunn for sitt navn. 

halling 

19

p 

p 

p 

På streiftog i Østen – 2 

p 

TAIWAN 

Tekst og foto: Gerd Borgenvik 

p p 

p 

TAIWAN – Tidligere FORMOSA INSULA – «Den vakre 

øya»! Navnebyttet har ikke endret inntrykket av en sjelden 

frodig øy med skogkledte platåer og fjell opp til 4000 meters 

høyde. Landet har noe over 22 millioner innbyggere, hvorav 

ca. to og en halv million bor i hovedstaden Taipei, et par 

timers flyreise fra Hong Kong. 

Da Mao Zedong kom til makten i 1949, var det mange som 

fulgte med nasjonalistregjeringen (Kuomintang) til øya og 

bosatte seg der. Siden den tid har Taiwan kjempet for retten 

til å være en selvstendig republikk, løsrevet fra fastlands- 

Kina. 

Da innbydelsen kom om 

å være med på en kvinnekonferanse 

i Taipei, var svaret 

et uforbeholdent JA. Jeg 

hadde lenge ønsket å besøke 

denne vakre øya, og sammen 

med to andre norske damer fra 

Hong Kong startet vi reisen 

for å delta på «The beauty 

of Balance?» – en retreat for 

kvinner fra flere land i Østen. 

Stor var vår forbauselse da vi 

fant flyplassen i Taipei beleiret 

med pressefotografer. Det 

var ikke oss de var ute etter, 

TAIWAN. ©2010 Yahoo! 

men Michael Jackson med 

hoff. I ettertid kunne vi i det 

minste skryte av at vi hadde 

sett legenden live! 

Vi ble forøvrig godt mottatt 

av misjonær Kari Sandve som 

kjørte oss til vårt vertskap, 

Møyfrid og Harald Gilje. 

Dagen derpå avla vi først 

et besøk i Chiang Kai-shek 

memorial hall, og via det 

flotte operahuset endte vi 

opp i Taipeis største tempel, 

Lungshan Shu, eller Dragetempelet, 

med en overdådighet 

av ritualer, røkelse, glitter 

og stas. 

Fra Taipeis eldste tempel. Lungshan Szu, eller Dragetempelet. 

Deretter sto Slangemarkedet 

for tur. Slangene lå i bur like 

innenfor inngangen, der det 

20

var mulig å plukke ut en fin 

og feit en. Vi lot oss ikke 

friste! 

En dash slangeblod hører med 

til måltidet, for taiwaneserne 

tror at slangeblod er sunt og 

hjelper for det meste. 

Over inngangen hang et skilt 

med PHOTO NOT ALLO- 

WED. Grunnen til forbudet er 

at blitzen kan gjøre slangene 

aggressive. Burene inneholdt 

nemlig ikke bare kosedyr, 

men også ekte giftslanger. 

Taipei er ellers en nydelig 

by med brede gater kantet 

med vakre trær, men også her 

er trafikken et stort problem, 

som så mange andre steder i 

Østen. Parkeringsplasser er en 

stor manko, og på fortauene 

var det vanskelig å ta seg fram 

mellom alle scooterne som 

stod parkert tett i tett. 

Dag nummer to startet med 

et besøk på Nasjonalmuseet, 

der vi kunne beskue mange av 

de kunstskattene som Chiang 

Kai-shek hadde fått med seg 

da hæren flyktet til Taiwan. 

Siden har det vært kamp mellom 

Kina og Taiwan for å få 

disse tilbake. 

Derfra tok vi drosje opp på 

fjellet til Ling Tou Baptist 

Camp, der retreaten skulle 

være. 

samling la jeg meg og sovnet 

som en stein. 

Midt på natta ble jeg vekket 

av et smell. En gedigen 

predikantbibel hadde funnet 

veien fra køya over og landet 

ved siden av mitt hode, men 

forskrekkelsen var ikke større 

enn at jeg snudde meg over på 

den andre siden og sov videre. 

Neste morgen kunne de andre 

fortelle meg at det hadde vært 

jordskjelv om natta, uten at 

jeg hadde merket noe som 

helst! 

Retreaten varte i to dager og 

gikk i amerikansk fart. For 

å bevare «balansen», tilbrakte 

jeg pausene i et nydelig 

parkområde litt lenger opp 

i fjellene. Der var det både 

fossefall og klukkende vann, 

og taiwanesere som mediterte 

eller praktiserte skyggeboksing. 

Etter retreaten skilte jeg lag 

med mine norske venner fra 

Hong Kong og ble med Liv 

Olaug Haaland fra Misjonssambandet 

til kystbyen Ilan, 

der hun bodde ganske alene i 

et smalt smug. «Leiligheten» 

var i tre etasjer, med bitte små 

rom i hver etasje. En merkelig 

romløsning, men Liv Olaug 

forklarte at det var slik husene 

ble bygget før. De begynte 

med en etasje, og så bygget 

man på etter hvert. 

Dagen etter tok Liv Olaug 

meg med på scooter opp i fjellene, 

der målet var et buddhisttempel 

med kloster for både 

nonner og munker! 

Rismarkene lå tett, og naturen 

er så gavmild at risen høstes 

flere ganger om året. Taiwan 

er et av få land i verden som 

har overproduksjon av ris, og 

derfor er mange av rismarkene 

omgjort til reke- eller 

andedammer. 

Veien var smal og svingete, 

og familiegravene lå tett i tett 

oppover langs dalsidene, slik 

at de avdødes ånder skulle ha 

god utsikt til omgivelsene! 

Etter en «rystende» tur kunne 

vi endelig svinge inn foran 

klosteret, der vi ble møtt med 

fin sang. En nonne forklarte 

Sovesalen gjorde oss litt 

betenkt, med køyesenger på 

rekke og rad. Det liknet svært 

på bilder vi hadde sett fra 

flyktningleire, men køya var 

bra, og etter kveldens siste 

Ingen luksus på retreaten. Med køysenger på rekke og rad. 

21

at det var takkesang for måltidet. 

Vi kikket inn gjennom 

en glassvegg, og der satt mennene 

forrest ved langbordene, 

med kvinnene bak. 

Etter måltidet foldet de 

sammen et sort klede etter et 

bestemt mønster, la det over 

risbollen og gikk ut i prosesjon. 

Selv om vi følte oss som inntrengere, 

ble vi møtt med stor 

gjestfrihet og vist rundt på 

området. Etter et besøk i tempelet 

sa vi takk for oss og tok 

fatt på hjemveien. 

Underveis stanset vi ved et 

gatekjøkken og spiste en deilig 

biffsuppe med spaghetti 

og grønnsaker, servert i plastpose! 

Det var atskillig nifsere å ta 

seg fram i Taiwans gater enn å 

kjøre på bratte veier i fjellene, 

og det var godt å komme seg i 

hus hos ekteparet Gilje. 

Med en av nonnene i buddhistklosteret. 

22 

Om kvelden var 

vi på konsert i 

det flotte operahuset 

og hørte 

en russisk strykekvartett, 

og 

dagen etter, min 

siste på Taiwan, 

bar det opp i 

høyden igjen. 

Det var søndag, 

og vi skulle være 

med på gudstjeneste 

i en liten 

gullgruvelandsby. 

Gullet hadde for 

lengst tatt slutt, gruvene var 

stengt, og folk var fattige. 

Det blåste og pøsregnet da 

vi gikk ut av bilen, og vi var 

våte til skinnet innen vi nådde 

kirken som lå på det høyeste 

punktet i byen. Ved døra fikk 

vi servert hvert vårt krus med 

varmt vann, og aldri har vann 

smakt bedre! 

I det lille og høyst spartanske 

kirkerommet ble vi 

tatt hjertelig imot av bibelkvinnen 

Chyou Hwei Wen og 

menigheten, som bestod av 

seks sjeler, og deretter gikk 

Harald Gilje på prekestolen. 

Jeg skjønte ikke stort av det 

som foregikk, men jeg merket 

meg menighetens respekt for 

Chyou. 

Ved måltidet som vi delte 

etterpå, fortalte hun litt om 

arbeidet sitt. Hun hadde 

ansvar for flere slike små 

landsbyer og var stadig på 

farten for å dele sin tro med 

mennesker hun møtte. Hun 

hadde også kunstneriske 

talenter, og som gave fikk jeg 

På vei til klosteret i fjellene. 

en bok med illustrasjoner fra 

gull gruvebyen, som hun selv 

hadde forfattet og illustrert. 

Etter maten tok hun oss med 

til en gammel kvinne som 

var for skrøpelig til å komme 

til gudstjeneste. Hun bodde 

sammen med sin ugifte sønn 

i byens barbersalong. Vi ble 

vist inn i et lite, men rent og 

ryddig rom, der hun satt fint 

oppstaset på sengekanten og 

ventet på oss. Hennes høyeste 

ønske før hun forlot dette liv, 

var at sønnen måtte bli døpt. 

Det var en hellig stund da 

Harald Gilje meddelte henne 

nattverden og ba ned Guds 

velsignelse over henne og 

sønnen. 

Flyreisen tilbake til Hong 

Kong dagen etter var for kort 

til at jeg klarte å fordøye alle 

inntrykkene, men i etterkant 

er det nok besøket hos den 

gamle damen og hennes sønn, 

som sitter igjen som det varigste 

minne fra Taiwan – «den 

vakre øya.» 

p

Hjelpemiddel for lokalpolitikerne: 

Bruk stemmen til sang 

når det røyner på! 

Av Reidun Nydal 

Sånn i midten av mars fikk 

jeg det for meg at våre 

folkevalgte burde nyttigjøre 

seg av stemmene sine på en 

ny måte gjennom sangens 

forløsende kraft. Ja, faktisk 

oppfordres til å synge under 

selve de politiske møtene, så 

det kjennes i kropp og sjel, 

uavhengig av politisk ståsted. 

Nå mener ikke jeg at de 

hovedsakelig skulle bruke 

møtene til sang. Det var å gå 

for langt. Men sangen kunne 

bli et redskap for hjerte og 

hjerne til klarhet og dybde, til 

poesi og humor, til ydmykhet 

og klokskap. 

Og da tanken først hadde 

fått feste, bestemte jeg meg 

til å kontakte politikerne på 

lokalplanet. I brevs form 

henvendte jeg meg følgelig 

til Eigersund kommunestyret 

ved ordføreren, og inviterte 

samtidig politikerne til å bli 

med i Egersundskoret Chorus, 

hvor de blant annet får 

lære stemmebruk og skjerpe 

interessen for sang. Jeg viste 

til at kommunenstyret har 

mange stemmer som kommer 

godt med i debattene om alt 

fra de små til de helt store 

sakene. Men den musikalske 

delen gjennom sopraner, alter, 

tenorer og basser kan bli et 

nyttig supplement. Heri ligger 

redkaper til dypere utfoldelse 

også på det menneskelige 

planet som kan åpne opp for 

ny giv i den ærede forsamling. 

Det kan faktisk bli slik 

at kommunestyret i Egersund, 

som det eneste i landet, tyr 

til sang når det røyner på 

den interne toleranse. Kunne 

ikke Ivar Åsens «Dei vil alltid 

klaga å kyta, at me ganga så 

seint å så smått,» faktisk bli en 

slags oppvekker? Og hva ville 

ikke være bedre enn å åpne 

et kommunestyremøte med 

eksempelvis en av våre siste 

sanger, «Los meg, los meg i 

havn». (Ingvar Hovland). 

Jeg kan forsikre ordføreren at 

korets ukentlige sangøvelser 

på ungdomsskoen på Husabø, 

ikke skal gå utover politikernes 

forpliktelser overfor kommunestyret, 

men tvert imot 

gjøre dem vel så kvalifirsert 

til å fordype seg i de aktuelle 

saksdokumentene. 

Og så, i skrivende stund 

kommer altså svaret fra 

ordfører Terje Jørgensen jr. 

«Hei Reidun, Jeg beklager at 

dere ikke har fått svar før, da 

det har skjedd en misforståelse 

om hvem som skulle melde 

tilbake til dere. Forespørselen 

ble umiddelbart tatt positivt 

fra vår side og vi ønsker er å 

invitere dere til å synge et par 

sanger for oss i starten av kommunestyret 

mandag 31. mai. 

Da får dere også anledning 

til å invitere kommunestyrerepresentantene 

med i koret 

personlig». 

23

Vanndringsmenn 

hedres av Kongen 

Tilstede med blyant og fotoappart: Halvor Ingebrethsen. 

Njål Vadla og Frantz Gustav 

Olsen fikk Kongens fortjenestmedalje 

i sølv for sin 

innsats i Stavanger Turistforening. 

Tirsdag 2. september ble turveteranene 

Njål Vadla og 

Frantz Gustav Olsen ved 

en sammenkomst i Stavanger 

Turistforenings lokaler, tildelt 

H.M. Kongens fortjenestmedalje 

i sølv. De fikk den for sin 

innsats i foreningen og for alle 

dem som gjennom dem er blitt 

glad i naturen ved å vandre i 

fjell og på vidder. 

Skulle vi ta fram alle superlativer 

som søknaden til Kongen 

inneholder, ville vi vært nødt 

til å utgi et eget nummer av 

Mortepumpen. Det har vi ikke 

anledning til. Men vi skal i 

fortsettelsen plukke ut de viktigste 

momentene og håpe at 

disse tegner et bilde som viser 

hvorfor de ble funnet verdige 

til Kongens heder. 

arbeidet som dataoperatør og 

kurskoordinator fram til han 

gikk av med pensjon i 1993. 

Han var da 61 år gammel, – 

eller ung! 

Hans sterke engasjement for 

Stavanger Turistforenings 

virksomhet førte til at han 

ble dekorert med foreningen 

turistknapp i gull, i 2002. Han 

ble kåret til Årets pensjonist i 

2008 av Eldrerådet i Stavanger. 

Sandnes kommune valgte 

ham som «årets gjerdeklyver» 

i 2009 og han oppnådde Stavanger 

Turistforenings æresmedlemskap 

i år i 2010. 

I 1946, da han var 14 år gammel, 

ble han medlem i Stavanger 

Turistforening og har 

siden fortsatt med å være det. 

Han har dannet ulike turkomiteer 

som omfattet helgeturer, 

ukesturer (omdøpt til «fjellturkomiteen»). 

Han var leder 

av komiteen i 15 år og totalt 

turleder i 25 år. 

Etter hvert dukket det opp ideer 

om nye typer turer. Initiativ til 

Njål Vadla 

er fra Årdal i Ryfylke født 

7. februar i 1932. Han startet 

der som handelsbetjent. Senere 

arbeidet han ved lønningskontoret 

ved Rosenberg Mekaniske 

Verksted. Han tok realskole 

på kveldstid. Deretter 

nådde datatiden også ham. Han 

Fra venstre: Njål Vadla, varaordfører Bjørg Tysdal Moe og Frantz Gustav 

Olsen. 

24

turistforeningens «seniorgruppe» kom imidlertid 

fra annet hold. Men Njål Vadla ble turleder da 

han var 60 år og er fortsatt aktiv. Opprettelse 

av en Søndagsturkomite ble etablert og ideen til 

en såkalt «blåtur», ble født. Han omtales ellers 

i stikkordform som læremester og motivator, 

fotograf, kåsør og dugnadsentusiast. Og til det 

meste av dette har han god hjelp av kona, Kari 

Sværen. I disse dager er det nettopp disse to som 

rydder nye turstier og merke dem med røde T-er. 

Ikke rart at Kongen fant Njål Vadla verdig til en 

sølvmedalje. 

Frantz Gustav Olsen 

ble født 5.desember 1927 i Stavanger. Under 

krigen arbeidet han som voluntør ved daværende 

Stavanger sykehus. Deretter fikk han ansettelse 

hos Braathens SAFE. Han gikk av som Stasjonssjef 

ved Sola lufthavn den 5. desember 1994 ved 

fylte 67 år. 

Også han er blitt grossist i utmerkelser fra Stavanger 

Turistforening, her bare nevnt i kortversjon: 

• Turistknappen i gull 1997 

• Stavanger Aftenblads statuett 2002 

• Årets gjerdeklyver i Sandnes i 2003 

• Stavanger Turistforenings dugnadspris i 2007 

• Hedret på kjekssjokoladen Kvikk Lunsj i 2009. 

(Han er 1 av 10 som har fått dette). 

• Æresmedlem i Stavanger Turistforening i 2010 

Frantz Gustav Olsen ble medlem i Stavanger 

Turistforening i 1947. Han har vært turleder og 

dugnadsarbeider de siste 40 årene. Hans store 

interesser har vært jakt og orienteringsløp og 

fikk tidlig en utpreget kjennskap til fjell og vidder. 

Disse kunnskapene har gjort ham vel egnet 

til legging av nye stier der hvor de best stemmer 

overens med terrenget. Et over 60 år langt 

friluftsliv har gitt ham stor respekt for naturens 

mangfoldighet og ikke minst ---sårbarhet. 

Stavanger Turistforening begynte i 70 årene med 

proviantering av mat til hyttene. Frantz G. Olsen 

var ansvarlig for dette som driftsleder i foreningen. 

Samtidig ble 400 km kvistet for vinterløyper, 

et dugnadsarbeid som pågikk i 25 vintrer, 

Bygging, reparasjoner og restaureringer har han 

også vært med på i foreningens 40 hytter. Han har 

også vært opptatt av å legge turstier hvor folk bor. 

Dette har ført til at nye turområder er blitt aktuelle 

å ferdes i. Han har vært en solid brobygger. I 

2003 valgte Sandnes kommune å gi ham friluftsprisen 

for hans sterke innsats 

og bidrag gjennom mange år 

for å utvikle Sandnes kommune 

til å bli friluftskommunen 

på Nord-Jæren. Turistforeningens 

visjon, «Naturopplevelser 

for livet» er virkelig blitt lagt 

til rette gjennom hans innsats. 

Etter bare å ha plukket litt av 

også hans mangfold av spor 

som Frantz Gustav Olsen har 

etterlatt seg, tror vi ikke at 

H.M. Kongen hadde særlig 

problem med også å gi ham 

en medalje i sølv. 

Mortepumpen gratulerer dem 

begge!! 

Kongen ga medaljene, men kaken måtte de sørge for selv. 

25

• Et lykkelig ekteskap er et hus som må 

bygges på nytt hver dag.(AndrèMaurois- 

1885–1967-fransk forfatter. 

111 

I det første nummeret i denne enqueten, presenterte 

vi en rekke visdomsord uten noe spesielt 

tema. Litt av hvert som vi gjerne ville komme 

tilbake til i senere nummer. 

I forrige nummer tok vi for oss «Alder-aldring 

og alderdom». Nå synes vi det er naturlig med 

tema «Ekteskap», og har plukket ut en del 

som vi mener gir gode råd som er preget av 

ulike sider av dette, både «på godt og vondt». 

Kanskje kan noen hver av oss plutselig få en 

såkalt a-ha opplevelse idet replikker minner oss 

om noe vi selv har vært ute for. Og så håper 

vi også at det denne gang dukker opp noen 

muntre råd som fortjener å bli tatt på alvor: 

• Det kreves to for å gjøre ekteskapet til en 

suksess, og èn til å gjøre det til en fiasko. 

(Herbert Samuel-1870–1963-fransk biolog 

og forfatter.) 

• I sin bryllupsvise om gammen og leve sammen 

med ja og amen, og hva ellers det var, glemte 

Grundtvig det vesentlige; å kunne holde kjeft 

sammen. 

• Hold øynene vidåpne før ekteskapet og 

halvt lukket etterpå.(Benjamin Franklin 

1706-1706-1790-amerikansk politiker, oppfinner 

og vitenskapsmann.) 

• Å gjøre et ekteskap lykkelig er omtrent som 

å drive et gårdsbruk. Du må begynne på 

ny frisk hver eneste dag.(Frans av Assisi 

Giovanni Bernardore-1181–1236) 

• Det er ikke mangel på kjærlighet, men mangel 

på vennskap som forårsaker ulykkelige 

ekteskap.(Fredrich Nietzshe-1844–1900-Tysk 

filosof.. 

• Husk at all skjønnhet på jord, bor i det 

evige ord: «Jeg elsker deg». (Bjørnstjerne 

Bjørnson(1832–1910-norsk forfatter. 

• Ekteskapet er en prakfull oppfinnelse, men det 

samme kan vi også si om lappesaker til et sykkelhjul.(Billi 

Connolly-1942-skotsk komiker. 

• Ekteskapet er ingen tilstand. Det er en bevegelse, 

et uendelig eventyr. (Paul Tournier- 

1898–1986-sveitsisk forfatter og medisiner.) 

• Den mest kritiske perioden i et ekteskap, er 

frokosten.(A.P.Herbert-1890–1971-engelsk 

forfatter og humorist.) 

• For å bli lykkelig i ekteskapet, gjelder det 

noe meget mer enn å finne den rette. Det 

gjelder også å være den rette. (Leland Foster 

Wood--??) 

• Den elsker ikke, som ikke viser sin kjærlighet. 

(John Heywood-1497–1580-engelsk forfatter. 

• Vi elsker ikke mennesker fordi de er vakre. Vi 

synes de er vakre fordi vi elsker dem. (Russisk 

ordspråk.) 

• En arkeolog er den beste ektemann noen 

kvinne kan ha. Jo eldre hun blir, desto mer 

interessert er han i henne!(Agatha Christie- 

1890–1976-engelsk forfatter) 

PS: Redaksjonen har følgende bemerkning til 

dette siste utsagnet: Christie benektet senere 

at hun noen gang hadde sagt dette. Utsagnet 

var tillagt henne, sier hun, av hennes andre 

ektemann, Max Mallowan. Han var nemlig 

arkeolog! 

26

Kremasjon 

Av Helge Carlsen, Seniorforbundet 

I Stavanger kremeres 35 prosent 

av de avdøde. I Bergen er 

andelen dobbel så høy. Nå vil 

kommunene på Nord-Jæren 

avmystifisere. 

Kremasjon som 

begravelsesform 

Livets slutt: Vi ønsker overhodet 

ikke å argumentere for 

kremasjon i forhold til kistebegravelse. 

Vi ønsker utelukkende 

å informere. 

Dette er likestilte former for 

begravelse i Norge. Det er et 

personlig valg og bare det, 

sier Eirik Stople, gravlundssjef 

i Stavanger. 

Stillestund med urne 

En trapp ned ligger et mindre 

stillerom der de pårørende 

urnenedsettelsen. Dette kan 

være et sårt punkt for mange, 

og det er derfor viktig å skape 

en verdig ramme om også 

dette øyeblikket. Det trenger 

ikke å ta mer enn 3–5 minutter. 

Vi tror det er viktig for 

de pårørende å samles til en 

stille stund, i vakre omgivelser 

og med tente lys, før den 

siste vandringen til graven, 

sier Stople. 

Ingjerd Bratterud mener det 

ligger store fordeler for kommunen 

om flere ser kremasjon 

som et godt alternativ 

og det handler selvfølgelig 

om dem gravlundene vi har 

skal vare så lenge som mulig. 

Det knytter seg også fordeler 

til dette for familiene. Det er 

blant annet enklere å få til 

et familiegravsted hvis man 

velger kremasjon, sier Bratterud. 

Minnelund 

På Eiganes gravlund er det 

nå blitt mulig å velge å bli 

gravlagt i en navnet minnelund. 

Flere langstrakte steiner 

er plassert ved en rennende 

bekk. Navneplater med avdødes 

navn skal festes til steinene. 

I alt er det plass til 650 

urner/kister på et område på 

6–700 kvadratmeter. En av de 

store fordelene med dette er at 

man er sikret at gravstedet blir 

stelt av personalet på gravlunden 

sier Stople. 

Kremasjoner i Norge 

Stavanger: om lag 900 dødsfall 

i året 35 prosent kremeres 

Sandnes: Om lag 370 dødsfall 

i året 15–20 % kremeres. 

15–20 % kremeres. 

Andre Storbyer: 

Andelen ligger på 70 % og 

oppover. 

Bergen har 70 % mens Drammen 

har 80 %. 

Landsgjennomsnittet ligger 

på 36 % av alle dødsfall. 

Prinsipielt helt likt 

Kirkens syn: Prost Sigfred 

Sørensen i Ytre Stavanger 

Prosti understreker at det fra 

kirkens side er prinsipielt 

helt likt om man velger kistebegravelse 

eller kremasjon. 

Kremasjon er bare en fremskyndelse 

av den naturlige 

prosessen som uansett vil 

komme. Jeg ser at dette kan 

ha følelsemessige aspekter 

for folk, og der selvfølgelig 

alvorlig nok, sier han. 

Hvorfor den store forskjellen 

mellom Stavanger og 

andre storbyer? 

– Jeg tror det henger sammen 

med at byer som Bergen og 

Oslo har hatt så Dårlig plass 

at man har vært nødt til styre 

mer mot kremasjon, også med 

økonomiske midler, ved at det 

har kostet mer å sette ned en 

kiste enn en urne. 

Sørensen mener det uansett er 

viktig a pårørende har en grav 

å gå til. 

27

Misjonær er et livslangt yrke 

sier ekteparet Kjellaug og John Steinar Dale 

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen og private bilder. 

De reiste ut til sin førstegangstjeneste 

for Det Norske 

Misjonsselskap i 1969 til 

Madagaskar. De hører med 

til den gruppen som enkelte 

omtaler som – «og de er 

ikke kommet hjem ennå». En 

fleipet og arrogant betegnelse 

på dem som fortsatt brenner 

for sin store oppgave og den 

kjennsgjerningen; at det ennå 

er mange som lever uten tro og 

håp i verden. 

Ekteparet Dale lever fortsatt i 

sitt misjonærkall, selv om de 

siden de kom hjem i 1983 har 

hatt stillinger i det offentlige 

liv. Men, – de har aldri glemt 

hva de ble kalt til og hvorfor 

de reiste til den såkalte «solskinnsøya» 

i Det indiske hav, 

første gang for 41 år siden. 

De er fortsatt levende opptatt 

av misjonærens oppdrag. 

– Det er ikke noen jobb, men 

et livslangt kall, sier de begge 

med stor overbevisning. Derfor 

er de fortsatt engasjert i 

prosjekter der ute som de har 

inngående kjennskap til. I de 

siste årene har samarbeid med 

de kristne kirkene i Midtøsten 

og Nord-Afrika, gjennom TVnettverket 

til SAT-7, blitt en 

tilleggsutfordring i en ny og 

teknologisk verden som et supplement 

til det kallet de fikk så 

langt tilbake i tid. 

Det er ikke bare ekteparet Dale 

som har skjønt at dette kallet 

er livsvarig. Misjonæren 

Mikael Strandenæs og kona 

Aslaug, som også arbeidet 

på samme øy, fikk også etter 

hvert arbeidsoppgaver i Norge. 

Han som leder av Misjonsselskapets 

filmsentral og også 

involvert i norsk søndagsskolearbeid. 

Med kona trygt ved 

sin side, hadde de hele tiden 

følgende dørskilt ved siden av 

ringeklokken til leiligheten i 

Bjørnstjerne Bjørnsons gate: 

STRANDENÆS 

Misjonær. 

Vi utfordrer ekteparet Dale til 

å si litt om den vinklingen 

denne vår samtale har fått, et 

utsagn som vi vet de begge er 

kjent med! 

Barna den gang, fra v. Inger Johanne, Jorunn Fanja og Anne Kristin på den 

i artikkelen nevnte veranda som de brukte for befolkningen som møtested og 

«klasserom» til forskjellig arbeid i menighet og nabolag. 

– Joda, visst har vi hørt denne 

betegnelsen både direkte og 

via andre, at vi ennå ikke er 

«kommet hjem». Men hjem til 

hva? spør de begge. – Da vi 

kom tilbake fant vi jo ikke igjen 

det Norge vi reiste fra! Nye 

hus, mange og nye biler, alt så 

reint og flott. Slik så det ut for 

oss som hadde vent oss til et liv 

i jordhus, uten strøm og innlagt 

vann og med en livsstil og 

levemåte som nok bar preg av 

en årslønn som representerte 

28

en norsk månedslønn. Og han, 

(Steinar, som vi bruker videre i 

denne omtalen) forteller at han 

som menighetsprest på Hundvåg, 

helst brukte eksempler fra 

Kina og Afrika når han ville 

trekke inn eksempler fra kirkeliv 

og samfunnsforhold i andre 

land, for å unngå at folk skulle 

tro at han mentalt sett fortsatt 

var på Madagaskar, – og bare 

der. 

Hvorfor misjonær? 

Dette spørsmålet stiller vi til 

begge to, men de svarer hver 

for seg, slik: – Det var først og 

fremst gjennom min mor at jeg 

ble kjent med misjonsarbeidet. 

I vårt hjem abonnerte vi både 

på Kom og Se, Ny Horisont 

og Misjonstidende, så det var 

rikelig tilgang på misjonsinformasjon. 

I tillegg reiste vi 

barna på leirer. Det Norske 

Misjonsselskap (NMS) ble min 

første arbeidsplass i selskapets 

bokforlag, Nomi. Jeg var 

der sekretær, korrekturleser 

og jenteredaktør i barnebladet 

«Kom og Se». Gjennom dette 

Kjellaug sammen med medarbeideren Manga på vei over elva i den meget 

enkle «ferja». 

arbeidet fikk jeg selvsagt også 

godt innsyn i misjonsarbeidet. 

Gjennom disse ting ble kallet 

til å bli misjonær født og videreutviklet, 

forteller Kjellaug. 

På det samme spørsmålet 

svarer Steinar slik: – For meg 

kom spørsmålet om misjonærkallet 

inn litt seinere i livet. 

Forholdet til misjonærkallet 

var såpass uklart da jeg begynte 

å studere teologi, at jeg i 

samråd med Misjonsselskapet 

valgte å studere ved Menighetsfakultetet 

i Oslo. Gjennom 

studietiden klarnet det for meg 

slik at vi sammen kunne melde 

oss til tjeneste i NMS, forteller 

han. Da hadde han «plundret» 

med tanken om å bli misjonær 

i hele 7 år. Gjennom samtaler 

med mange, ikke minst med 

kona om dette spørsmålet, 

fikk de begge vissheten om 

sin framtidige tjeneste. – Og 

tryggheten over dette valget 

har vi beholdt helt fram til 

denne dag, sier han. Og Kjellaug 

nikker og sier seg enig i 

denne formuleringen. 

Steinar (i midten) gjør seg klar til evangeliseringsturnè med Belo-sur- 

Tsiribihina som utgangspunkt. 

Forventninger og frykt? 

– Usikkerheten slet vi med 

her hjemme, i vår egen klareringsfase. 

Men fra og med at 

selve kallsspørsmålet var blitt 

tydelig avklart, hadde vi ingen 

ting å frykte, sier han. Da så 

de framover til et arbeid med 

et langsiktig perspektiv hvor 

de ville gå inn i rekken etter 

29

mange andre, og hvor andre i 

sin tid skulle overta etter dem 

igjen. – Vi gikk inn i en tidshorisont 

som er utformet av Jesus 

selv, nemlig hans egen gjenkomst. 

Så er det underordnet 

om arbeidsformer og steder 

endres underveis. Vårt arbeid 

var og er fortsatt å være aktive 

i et kjempeprogram som går 

ut på å gjøre Guds kjærlighet 

til menneskene, synlig for alle. 

Arbeidsoppgaver for begge 

Det er nok en klisjé at det er 

mannen i et ekteskap som er 

misjonær og hun er kona til 

misjonæren. Ikke slik i Steinar 

og Kjellaug sitt liv. – Vi synes 

vi hadde dyktige og fine lærere 

og professorer, og påvirkningen 

fra dem har vi hatt med 

oss fram til denne dag. Og 

som apostelen Paulus sier: – 

Du skal holde fast på det du 

har lært og er blitt overbevist 

om. Du vet jo hvem du 

har lært det av. De nevner 

også flere argumenter på tider 

i livet som har vært til stor 

hjelp i arbeidet. Steinar med 

erfaringer fra overlevelseskursene 

i Luft forsvaret i Trøndelag 

og Kjellaug med oppvekst 

på et gårdsbruk på Jæren. 

Å gi opp prosjekter de var tent 

på, var ikke noe alternativ for 

dem. Det gjaldt å bruke fantasi 

og kreativitet for å finne fram 

til gode løsninger. 

Lang reise til «Solskinnsøya» 

I våre dager når man Madagaskar, 

som ble arbeidsstedet til 

Steinar og Kjellaug, på et snaut 

døgn. Det var andre tider da de 

endelig nådde øya 1. juli 1969 

etter åtte ukers båtreise med 

det norske skipet «Tyrifjord» 

fra Bordeaux i Frankrike. De 

dro rundt hele Afrika, med 

avstikkere til noen av øyene i 

Det indiske hav. De gikk i land 

i Tuléar på sør-vestkysten av 

Madagaskar. 

– Vi skulle bo i et trehus som 

det etter sigende ikke hadde 

vært fastboende i på 17 år. Det 

føltes som at det virkelig var 

sant. Vedovnen på kjøkkenet 

sto klar. Elektrisk lys var der. 

Og det var bra, for alle veggene 

var mørkegrønne, takene og 

golvene mørke brune. Myggnettingene 

foran vinduene var 

tette av støv. Så vi trengte faktisk 

lys når første utfordringen 

var å studere gassisk språk. 

Læreren vår den gang ble kjent 

av mange i Stavanger da han 

studerte ved Misjonshøgskolen 

og senere ble kirkepresident på 

øya for Den gassisk lutherske 

kirken. Han har det klingende 

navnet Rabenorolahy Benjamin. 

Familien vår vokste. Vi 

fikk tre jenter. Anne Kristin var 

ni måneder da vi forlot Norge. 

Madagaskar ble fødested for 

våre to andre døtre, Jorunn 

Fanja og Inger Johanne. 

(Tilnavnet «Fanja» for Jorunns 

vedkommende, betyr storartet/ 

flott). Og derved fikk man en 

gassisk tilknytning. Det gjaldt 

nok også de to andre. Men alle 

tre kunne jo ikke ha samme 

tilnavn.) 

Mange forskjellige arbeidsoppgaver 

Det ble mange års arbeid på 

Madagaskar. Mye reising og 

turnévirksomhet sammen 

med gassiske medarbeidere, 

for opplæring, inspirasjon og 

veiledning. Barna var gode 

brobyggere blant lokalbefolkningen. 

Kjellaug brukte verandaen 

hjemme som møtested og 

klasserom til forskjellig arbeid 

i menighet og nabolag. 

Kjellaug tar en oversikt over gassiske kunst-og håndverksarbeider som hun 

omsetter til beste for mennesker som trenger det. 

Etter hjemmeopphold i Norge, 

ble det to nye perioder, denne 

gang til Radio Evangeliets 

Røst, etter nødvendig tilleggsutdanning 

for dette formålet. 

Dessverre kan vi ikke her gå 

inn på alt det som kunne berettes 

fra det viktige arbeid som 

«radiomisjonærpar». 

30

«Ennå ikke kommet hjem» 

Så er vi tilbake til utgangspunktet 

for denne artikkelen. 

For Steinar og Kjellaug har 

så langt fra latt Madagaskar 

«greie seg selv» etter at de 

reiste derfra «for godt». For de 

har ikke reist derfra for godt. 

De forteller: – Etter «hjemkomsten» 

har vi gjennomført 

en slags gjensidig besøkstjeneste 

til Madagaskar for å 

holde kontakten vedlike på det 

medmenneskelige plan. Vi har 

selv regelmessig vært på besøk 

der, ikke minst da vår eldste 

datter dro tilbake som misjonær, 

sammen med sin familie. 

Så har vi arrangert studieturer 

for forskjellige grupper 

av norske, og ikke minst fått 

være med å legge til rette for 

at gassere har kommet hit til 

Norge på kortere eller lengre 

opphold, forteller de. Steinar 

har siden de kom hjem også 

hatt studieopphold på øya. 

Etter forespørsel fra 

NMS gikk han inn i 

stillingen som leder 

av det sentrale innsamlingsarbeidet 

i 

Norge. Etter noen år 

der, ble han leder av 

Misjonsselskapets 

informasjonstjeneste. 

ekteparet Dale inn i mediaverdenen. 

Det ble i sin tur grunnlaget 

for deres engasjement 

de siste 15 årene, gjennom 

satellitt-TV-nettverket SAT-7, 

hvor de kristne kirkene i Midtøsten 

og Nord-Afrika produserer 

og sender ut program for 

både barn, ungdom og voksne, 

innen språk-gruppene arabisk, 

farsi (for Iran og Afghanistan) 

og tyrkisk. Fra en sped begynnelse 

på to timer ukentlig for 

15 år siden, er SAT-7 nå i drift 

døgnet rundt på tre kanaler. 

Dette engasjementet har for 

Dale gått parallelt med stillingen 

som seniorprest i Hundvåg 

menighet, hvor han etter 

pensjonsbestemmelsene fratrer 

nettopp i disse dager. 

Kjellaug har i perioden etter 

Madagaskaroppholdet hatt 

flere stillinger her hjemme, 

eksempelvis ved Sola menighetssenter. 

Så har hun etablert 

seg som frivillig formidler av 

gassisk kunst i Norge. Dette 

tilbyr hun via salgsstands til 

menigheter, foreninger og 

andre interesserte. Overskuddet 

sendes til Madagaskar for 

å dekke økonomiske behov 

som ikke maktes dekket av det 

lokale arbeidet. 

Videre står hun for innsamling 

av brukte, men meget brukbare 

klær, som på en oppfinnsom 

måte videresendes til Madagaskar 

via kjentfolk på reise 

ut dit. – Vi er dermed rikelig 

sikret at vi alltid vil ha noen 

vi kan være med å bety noe 

for, fra de helt nære forhold, 

våre egne barn og barnebarn, 

vår egen menighet som vi er 

satt til å tjene, – og like ut 

«til jordens ender». Dette er 

meningsfullt, og det er vårt 

kall, slutter samtalen med Steinar 

og Kjellaug Dale. 

Systemet ved å arbeide 

på Madagaskar 

var slik at man ikke 

søkte på stillinger. 

Den gassiske kirkeledelsen 

plasserte 

misjonærene ut fra 

deres egen vurdering 

av tjenestebehov. 

Dermed var det gasserne 

som sendte 

Steinar følger daglig med i programmene fra SAT 7. Her er det lederen for den koptiske 

kirken som er på skjermen. 

31

MADAGASKAR 

– 50 år som selvstendig stat 

Tekst og foto: Gerd Borgenvik 

Gjennom vennskapsforeningen NORGE – MADAGAS- 

KAR er det blitt knyttet sterke bånd mellom våre to land. 

I år kan Madagaskar feire 50- årsjubileum som selvstendig 

stat, noe som ble grundig markert i Stavanger, Antsirabes 

vennskapsby. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe er en god 

ambassadør for samarbeidet mellom kommunene, og den 26. 

mai åpnet hun utstillingen «KAMPEN FOR Å OVERLEVE» 

i Stavanger Kunstforening. 

Utstillingen bestod av en serie 

store fargefotografier tatt 

av den belgiske kunstneren 

stefaan de Wolf, som viste 

rundt og gav en forklaring 

til hvert enkelt bilde. Madagaskar 

er et av verdens fattigste 

land, men bildene viser 

et stolt folk som vet å utnytte 

alle ressurser i kampen for å 

overleve. 

Daglig leder for kunstforeningen 

ønsket velkommen 

til arrangementet, og landsleder 

for vennskaps foreningen, 

Øyvind Dahl, presenterte de 

forskjellige aktørene, blant 

andre Martha Dahle som er 

leder for lokalforeningen her 

i Stavanger. 

mestret både språk og framføring 

på en måte som fikk 

oss norske gassere til å smile 

gjenkjennende. 

JUBILEUMSFEST 

Punktum for feiringen ble satt 

lå på selve frigjøringsdagen 

26. juni, med en storstilt jubileumsfest 

i Stavanger Kunstforening. 

Gjestene var kommet langveisfra, 

fra Madagaskar og 

Paris og fra forskjellige kanter 

av vårt langstrakte land. Det 

var gassere og nordmenn i 

skjønn forening, en del med 

den gassiske nasjonalorden på 

jakkeslaget, og praten gikk 

livlig på begge språk. 

Festen begynte med den gassiske 

nasjonalsangen «Ry 

tanindrazanay malala ó». Alle 

reiste seg, og jeg kan garantere 

for at de norske røstene 

gjorde seg sterkt gjeldende i 

koret. 

Daglig leder for kunstforeningen 

ønsket velkommen, som 

den første av en lang rekke 

Gassisk musikk og sang hørte 

også med til programmet. 

Anders Rønningen er en av 

få nordmenn som har lært 

å spille valiha, et strengeinstrument 

av bambus. Marit 

Breen var vokalist, og hun 

Ordfører Olga Ramalason fra Antsirabe og varaordfører i Stavanger, 

Bjørg Tysdal Moe. 

32

talere, med Øyvind Dahl som 

en utmerket tolk. 

Utviklingsminister Erik Solheim 

var forhindret fra å 

komme, men i hans sted hilste 

statssekretær Ingrid Fiskaa 

fra regjeringen, og talen for 

dagen var ved Olga Ramalason, 

ordfører på Antsirabe. 

En gassisk artistgruppe fra 

Paris sørget for de musikalske 

innslagene, og det ble servert 

«hena ritra», gassisk festmat, 

som alltid hører med ved en 

slik anledning. 

Etter maten ble golvet ryddet 

til dans. Øyvind Dahl og ordfører 

Olga åpnet med «jenka», 

og gjestene fulgte etter, to og 

to. Der var nok våre gassiske 

venner de ivrigste, mens de 

norske holdt seg beskjedent i 

bakgrunnen. 

Da vi forlot åstedet litt før 

kl. 22, var festen fortsatt i 

full gang. Gassiske rytmer og 

toner laget feststemning helt 

ut i Madlaveien, og en forbipasserende 

stanset og spurte 

forundret: «Hva er det som 

foregår her?» «Gassisk nasjonalfeiring,» 

var svaret han 

fikk, og da han fortsatt så like 

forundret ut, måtte han få en 

forklaring på hva det gikk ut 

på. 

Fattigdommen på Madagaskar 

er stor, og det vil nok 

ta tid å få orden på økonomien, 

men i senere år har man 

begynt å satse på turisme som 

attårnæring. Mitt håp er at 

Vennskapsbyforeningen Antsirabe-Stavanger 

må få enda 

flere venner, og at mange av 

Stavangers innbyggere vil 

besøke denne vakre øya med 

et dyre- og planteliv som en 

ikke finner maken til noen 

andre steder i verden. 

Gassisk ungdom underholder med folkedans. 

Ordfører Olga og Øyvind Dahl fører an i jenka. 

33

En skildring av en reise – 

og et gjensyn med barndommens rike 

Tekst og foto: Bjørg og Kristian Grønn. 

Om morgenen 1. oktober 1950 

gikk jeg i land i Stavanger fra 

nattruten fra Bergen. Da hadde 

jeg tilbragt 2–3 dager med 

hurtigruten fra mitt hjemsted 

Brønnøysund. 

Jeg var nyforlovet med Kristian 

og hadde fått ansettelse 

i Telegrafverket i Stavanger. 

Det samme hadde også han. 

Romantikken bak denne «forbindelsen» 

kan vi komme tilbake 

til en annen gang. 

Jeg ble vel mottatt av familie, 

kolleger, naboer og jeg fikk 

venner. En ny epoke i livet 

var begynt. Etetr 60 år her i 

Stavanger så tillater 

jeg meg å kalle meg for en 

«B-siddis». 

Av forståelige grunner så har 

det alltid vært en liten plass 

i mitt hjerte som har tilhørt 

mitt fødested. Samen med fire 

brødre og en søster som døde 

så altfor ung, hadde jeg en 

flott barndom og undomstid. 

Brønnøysund var ikke så stor 

den gang og ikke så kjent. Alle 

kjente hverandre og mobbing 

var et ukjent begrep. 

Med en beliggenhet midt 

i Norge – 740 km fra Lindesnes 

og 740 km fra Nordkapp 

er Brønnøysund i dag på 

flere områder blitt en ny by. 

registerne, moderne flyplass 

med bl.a. direkte flyforbinnelse 

med Oslo, helikopterbase 

for Norne-feltet, to daglige 

anløp av hurtigruten og bygging 

av nytt hotel, har gjort 

stedet bedre kjent. 

Vi har i årenes løp reist til 

Brønnøysund mange ganger. 

Både med små og store 

barn. Skal det være mulig en 

gang til? Skal jeg få se barndomshjemmet 

«Gamleskolen», 

besøke kirkegården m.fl. 

Alderen kan vi ikke gjøre noe 

med, den kommer og med den 

også helseplager. 

Med god planlegging og 

gode råd fra værmannen, 

reiste vi 9. juli. Det som 

syntes umulig, ble mulig. 

Met et tidlig morgenfly til 

Trondheim og taxi til hurtigrutekaien, 

var vi klar 

for en 13 timers seilas. 

Værmannen holdt hva 

han lovet, sol og havblikk. 

Alt lå til rette for 

en stor opplevelse. Skipet 

hadde så vidt passert 

Munkholmen, så var det 

kalrt for lunch. En tidlig 

start på dagen ga ikke 

mulighet for en normal 

frokost. 

34

Trondheimsfjorden er i grunnen 

ganske lang. Det tok vel 2 timer 

før vi rundet Ørlandet og satte 

kursen nordover. Dagens navigering 

har sagt opp rormann 

og los. Den skjer elektronisk 

etter data. 

Det er slutt med det faste følge 

– måkene. Godbitene fra byssa 

tas vare på og kastes ikke på 

sjøen lenger. Et annerledes 

miljø har også sjøfuglene fått 

erfare. 

Første annonsering fra reiselederen 

er passeringen av Kjeungen. 

Dette røde fyret på en liten 

steinholme. Navnet har alltid 

forundret meg. At navnebroren 

Kjeåsen, denne fjellgarden i 

Simadalen i Eidfjord kunne ha 

gjeiter, var nokså naturlig, men 

her ute i havgapet uten ett strå 

til en gjeit, nei. Navnet har nok 

en annen forklaring. 

Ca. kl. 16.00 går vi gjennom 

det trange Stokksundet. 40 

meter på det smaleste. Et støt 

i fløyten gir varsel til eventuell 

motgående trafikk. 

Keiser Wilhelm skulle også på 

en av sine mange Norgesturer 

seile gjennom sundet. Det ble 

for farlig for Keiseren. Stopp 

– lød ordet. Men losen han 

kunne sitt fag og sa: «I Tyskland 

bestemmer du, men her på 

broen bestemmer jeg». 

Det gikk selvfølgelig bra, og 

losen fikk etter denne turen 

navnet – Keiserlosen. 

Vi nærmer oss Folla idet vi 

passerer Buholmen med det 

flotte fyret. Hvordan har storhavet 

bak horisonten der ute i 

vest oppført seg i det siste? Hva 

med bølgehøyden? Nå gjelder 

det å ha strategien i orden. Er 

det klokt å gå til første bordsetting 

ved middagen. Bekymringen 

var unødvendig. Sol og 

havblikk. Datanavigeringen 

fører skipet mot Rørvik. Slik 

gikk det ikke den gang St. Svithun 

kom ut av kurs og endte 

seilasen så tragisk. Vi lar den 

historien ligge denne gang. 

I Rørvik møtes nord- og sydgående 

hurtigrute. Det er søsterskip 

som ligger ved samme 

kai og kan forårsake kjedelige 

følger hvis passasjerene etter 

en tur i land ikke er nøye med 

ombordstigningen. 

Litt nord for Rørvik går fylkesgrensen 

mellom N. Trøndelag 

og Nordland. Seilasen gjennom 

Rørviksundet virker som en 

inngangsport til Nord Norge. 

Typografien og naturen ellers 

forandrer karakter. Fjellene blir 

mer spisse og det er mer skog 

her enn vi har sett på Trøndelagskysten. 

Et par timer etter avgang fra 

Rørvik, begynner kjente konturer 

å komme til syne der 

fremme. Torghatten, Vegafjellet 

med sin kjente profil 

– Dronning Victoria på likstrå, 

Dønnamannen og de syv søstre 

m. fl. En solgang (ikke nedgang) 

hvor solen ruller langs 

horisonten og farver himmel og 

hav i varme rødgule farver. Det 

er det vi kaller «Nordlandsnetter». 

Så – ca. kl. 00.30 nærmer vi 

oss reisens mål. Brønnøysund. 

Hurtigruten har tatt en ekstra 

sving for at passasjerene skal 

få se hullet i Torghatten. I 

den lyse sommernatten seiler 

vi sakte gjennom sundet og 

de kjente og kjære bygninger 

kommer til syne. 

Og der er også barndomshjemmet 

et stykke oppfor stranda. 

Trærne i haven har vokst siden 

sist, men vi ser bygningen. Det 

er vanskelig å si noe i en slik 

stund. Klumpen i halsen opptar 

plassen. Da er det godt å ha ei 

hand å halda i. 

Vi er fremme. Takk for følget. 

35

På besøk i et 

maritimt hjem 

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen 

Det er interessant å komme på besøk i hjem som er preget 

av den smak og innredning som korresponderer med det 

liv en familie har ført. Kommer du inn i et misjonærhjem, 

kan man ganske snart se hvor familien har hatt sin tjeneste. 

Pynte og prydgjenstander side om side sammen med nyttige 

redskaper, forteller tydelig at deler av livet har vært levd på 

Madagaskar, i Afrika, i Japan, Kamerun, Kina... 

Det første vi fikk se ved inngangen 

var dette: 

Ofte finner vi også slikt i hjem 

hvor spesielle sider ved livet 

har vært dyrket, enten det nå 

gjelder sport av ymse slag, 

kunstgjenstander, spesielle 

bibliotek og minner fra land og 

strand som familier har vært 

knyttet til. 

En slik familie fikk vi besøke 

for noen måneder siden. 

Omgangsvenner fra forten som 

vi har holdt kontakten med 

gjennom flere ti-år. Ekteparet 

Eystein og Laila Ellingsrud 

med særlig tilknytning til det 

maritime miljø, som hadde sin 

bolig på Hundvåg i mange år 

idet Eystein var tilsatt ved Det 

Norske Veritas sin Stavangeravdeling 

som inspektør. De er 

begge fra Horten. Han med fotballbakgrunn 

fra Ørn, Horten 

og senere Buøy idrettsforening 

som aktiv spiller på A-laget. 

Konen Laila, med ”søm” som 

spesialbakgrunn, og samtidig 

utstyrt med et vell av egenskaper 

og ideer innen kreativ 

virksomhet. Listen ville blitt 

lang hvis alt skulle tas med. 

36 

Men tilbake til ekteparet 

Ellingsruds hjem, som viser 

et hjem bygget opp omkring 

deres daglige funksjoner. Hun 

med et vell av ideer hvordan et 

kjøkken kan se ut og forandres 

med enkle midler hvor spesielle 

egenskaper innen tegning 

og maling har satt sitt preg. 

Han med lovlig ivaretatte minner 

fra skipsfarten i gammel 

og ny tid, i form av maskiner, 

skilt og andre redskaper han 

er kommet over fra sin tid i 

Veritas. Redskaper som mer 

eller mindre var klar for skraphaugen, 

men berget før de kom 

så langt. 

Mortepumpen vil gjerne presentere 

noe av det som møtte 

oss fra vi ringte på døren hos 

dem en dag i februar, i det 

koselige huset deres i Dilling, 

like utenfor Moss, ikke langt 

fra Rygge flystasjon: 

Vel innenfor døren etter å ha 

blitt ønsket velkommen. 

Deretter en god, gammel maskintelegraf, 

blankpusset og 

nærmest klar for bruk.

Så en påminnelse om at man også til sjøs bør 

begrense lyssettingen. 

Hvoretter samtalen forsetter til langt på kveld i 

salongen som er beregnet til den slags. 

Ved inngangen til stuene, en påminnelse om at 

renslighet i hjemmet er viktig. 

Når det nærmer seg tiden for å gå til ro, er det 

viktig at hver og en tildeles de lugarer som er 

tiltenkt nettopp dem. 

Så inviteres vi inn til en fremragende middag 

med hovedrett og hjemmelaget karamell pudding, 

i en dertil egnet salong. 

Kjøkkenet er noe for seg selv. Og det er selvsagt 

merket med dette skiltet: 

Og til slutt Losen, som selvfølgelig var mannen 

i huset sin lugar. 

37

KAMPEN SKOLE – 85 år 

av Reidar Frafjord 

I løpet av en periode på 30 

år, mellom 1923 og 1953, 

ble det kun bygget en ny 

skole i stavanger, men den 

var til gjengjeld ruvende og 

monumental der den ble reist 

på Egenes løkke B4, like i 

nærheten av et gårdsbruk som 

hadde fått navnet Kampen 

etter Bjørnstjerne Bjørnsons 

bondefortelling, Arne, da 

det ble bruksendring til en 

liten hermetikkfabrikk her på 

begynnelsen av 1880 – tallet.. 

Allerede 5. oktober 1916 

hadde skoleinspektør Anthon 

Larsen skrevet en inn trengende 

henstilling til skolestyret om 

at det snarest mulig måtte bli 

nedsatt en komite for bygging 

av en ny skole i byens 

nordvestre del. «Naar tomt er 

erhvervet, maa arbeidet med 

den nye skole igangsættes 

straks. Her har været mangel 

paa skolerum for folkeskolen 

allerede i flere aar. Nu er 

stillingen snart fortvilet. Alle 

skolerne er optat for – og 

eftermiddag», hette det bl.a. 

i brevet. 

Tomten skoleinspektøren 

hadde i tankene, eides av 

fabrikkeier Thor Egeland. 

I et brev av 21. september 

tilbød han kommunen å velge 

beliggenhet og størrelse til en 

38 

pris av 2 kr pr. kvadratalen. 

Det forelå i utgangspunktet 

tre alternativer til skolens 

plassering. Etter innstilling fra 

eiendoms – innkjøpskomiteen, 

vedtok bystyret i møte 31. 

januar 1917 å samle seg om et 

alternativ på 19.800 kvadratalen 

(7.800 kvadratmeter) til 

ca. 40.000 kr. 

Den nye skolen skulle ligge 

fritt oppe på Kampen- marken 

som lå ubebygd mellom 

«Rannebergveien» (Tanke 

Svilandsgate) og husrekken 

langs Misjonsveien, slik at en 

ny gate måtte føres til byggeplassen. 

Mange så nå frem til 

å få en erstatning for Sandvigen 

skole. Denne gamle skolen 

hadde gass verket til nærmeste 

nabo; med sjenerende 

gasslukt, støy og støv, og skitten 

koks-og kull kjøring. Gasskjelen 

skygget for solen, og 

det var ikke rart at folk mente 

den var farlig. En vanlig oppfatning 

var at det en vakker 

dag kunne skje en eksplosjon 

her. 

Den forberedende byggekomiteen 

bestod av statsarkitekt 

Johs. Westbye, lærer 

Øystein Eskeland, kontorsjef 

Einar Li, farver John G. 

Myhre og fabrikkeier Nic. 

Wesnes. Komiteen var enige 

om at man burde arbeide for 

at skolen skulle være ferdig 

etter sommerferien 1920. Det 

skulle etter hvert vise seg at 

dette var alt for optimistiske 

toner. 

Komiteen besluttet sommeren 

1918 å dra til Trondheim, 

Kristiania, Sarpsborg, Drammen, 

Bergen og Gøteborg for 

å finne en passende modell for 

den påtenkte, nye bygningen. 

I Gøteborg fant man en 

skole man særlig festet seg 

ved. Historien forteller at 

komiteen, vel hjemkommet 

til stavanger, oppdaget at 

skolen i Sverige hadde St. 

Svithun skole til mønster! 

Utpå høstparten kom man 

endelig i gang med grunnarbeidet 

på skoletomten, og 

planer med kostnadsoverslag 

ble godkjent av bystyret i 

møte 16. juni 1919. 

De første tegningene viste en 

praktfull bygning, oppført av 

naturstein i 3 etasjer med tillegg 

av kjeller – og loftsetasje 

og sidefløyer. Det var den 

største skolen som til da var 

prosjektert i Stavanger. Foruten 

stor sløydsal i kjelleretasjen 

var det her også planlagt 

svømmebasseng og komplett 

folkebad med vaskeri, rulleog 

strykerom. Skolen skulle

ha 30 klasserom fordelt på 

de 3 hovedetasjer og ellers 

alle nødvendige fagrom og 

2 gymnastikksaler i den ene 

sidefløyen. 

Årene gikk, pengene minket 

i kommunekassen, det var 

jobbetid og arbeidet stoppet 

opp. Grunnmurene lå i flere 

år og ventet på videre utbygging 

mens vannet samlet seg 

i dammer som ungene vasset 

og seilte i. Våren 1922 forelå 

det et nytt utkast til fasade, og 

man besluttet at dette nå skulle 

legges til grunn for oppførelsen. 

I 1923 hadde byens 

borgermester forhandlinger i 

Oslo om lån som kunne føre 

til at byggeprosjektet ble fullført. 

Det påfølgende året, 1924, 

ble det bestemt at den vestre 

fløyen, fra hovedtrappen, 

skulle gjøres ferdig først. 

Man ville da foreløpig få 14 

klasserom, gymnastikksal, 2 

håndarbeidsrom, 2 skolekjøkkenrom, 

fysikkrom og sløydsal. 

Det planlagte svømmebassenget 

ble aldri realisert, 

og skolen måtte greie seg med 

én gymnastikksal. Musikkrom 

og tegnesal kom året etter. 

Endelig, den 17. august i 1925, 

kunne halvparten av skolen 

tas i bruk. Stavanger Aftenblad 

refererte dagen etterpå: 

«Kampen skole indviedes 

igaar middag kl. 12 med 

en enkel høitidelighet i den 

præktige gymnastiksal. I alt 

var der samlet 100 mennesker 

til høitideligheten. Skoleinspektør 

Tveteraas tok ordet 

og gav en kort interessant 

oversigt over skole væsenets 

rivende utvikling her i byen 

i de sidste mandsaldre, og 

paaviste, hvordan byens vekst 

hadde tvunget frem den ene 

skolebygning efter den andre, 

den ene mer moderne end 

den anden. Naar nu Kampen 

skole er tat i bruk, skulde man 

være langt paa vei. Spørsmaalet 

er da om alle disse penger 

som lægges ut til skolen, 

svarer sig, om man har noget 

igjen for dem.» – Efter tale 

av mange blev de vakre og 

moderne lokaler beset under 

bestyrer Eskelands og stadsarkitektens 

ledelse.» 

Den 18. august i 1926 var 

også den østre delen av 

bygningen ferdig, og dermed 

var Sandvigens skolehistorie 

til ende. I løpet av alle disse 

årene var det blitt avholdt 70 

møter i byggekomitéen som 

hadde hatt en del utskiftinger 

underveis. De samlete byggeomkostninger 

for den prektige 

bygningen beløp seg til kr 

1.570.000, og det tilsvarte 340 

lærerlønner dette året! 

Et stemningsbilde fra den 

tidens skolegang hører med. 

Kampen skole 1954. 

39

I boken «Ledaal Vest» fra 

1989, har politiavdelingssjef 

Per Roth en fornøyelig 

skildring. Han vokste opp ved 

Egenesveien, på folkemunne 

regnet som byens «fineste» 

strøk. Guttene her skulle i 

høst-og vinterhalvåret ha på 

seg dressjakke og kanskje 

frakk når de gikk på skolen, 

men det mest irriterende plagget 

de måtte ha den gangen, 

var «livstykke», en innretning 

beregnet til feste av strømpebånd 

som skulle holde oppe 

lange, sorte ullstrømper. 

Roth forteller: «I 1927/28 

ble alle barn som bodde nord 

for Egenesveien overført 

til henholdsvis Kampen og 

Solvang skoler. Selv ble jeg 

overført til Kampen skole, og 

jeg troppet opp første skoledag 

iført brun kortbukse med 

tre knapper på hver side, tilhørende 

jakke, selvsagt det 

forargerlige livstykket, og 

pen, ny lærveske til skolebøkene. 

De fleste andre i 

klassen hadde skolebøkene 

i rem, var iført gensere og 

bukser som nok hadde sett 

bedre dager. 

Det manglet ikke på småspydige 

bemerkninger til 

meg, som «skal du i selskap», 

«håper du på å gjøre inntrykk 

på jentene» m.v. Jeg 

tok ikke dette så tungt, hadde 

vært utsatt litt for det samme 

før, men da vi et par dager 

senere fikk beskjed om at vi 

skulle i skolebad, ante jeg 

at nå kunne det bli vanskeligheter. 

Jeg gjorde læreren 

oppmerksom på at på Våland 

skole var de som hadde bad 

hjemme fritatt for å bade på 

skolen, men læreren svarte at 

her på Kampen som var en ny 

skole, og hadde nytt flott bad, 

var det plikt for alle å delta. 

Det var det forargerlige livstykket 

jeg hadde i tankene, 

men det gikk da godt første 

gang for jeg fikk lirket av meg 

skjorte og livstykke samtidig, 

så ingen så dette plagget, men 

jeg skjønte at i lengden kunne 

ikke dette gå. Jeg måtte skaffe 

meg klær på lik linje med de 

andre guttene i klassen. Jeg 

fant fram en gammel kassert 

blåbukse av engelsk skinn, 

laget meg et par strømpebånd 

til å ha rundt lårene, skaffet 

meg en rem til å ha rundt 

bøkene og regnet med å være 

situasjonens herre. Klærne ble 

vekkstukket under staburet på 

Ledaal, og hver morgen på vei 

til skolen gikk turen først til 

stabburet hvor jeg skiftet over 

til tidsmessig klesdrakt og dro 

fornøyet videre til skolen. 

Personalet 1930. 

Men så skjedde det fatale, jeg 

hadde vært syk et par dager og 

fraværende fra skolen. Da jeg 

troppet opp etter sykefraværet 

første dag, var alle guttene i 

klassen «stivpyntet», alle iført 

sin beste stas. Det viste seg 

at klassen skulle fotograferes. 

Dette ble gjort av fotografen, 

Helgevold, som tok 

opp bestillinger på bildet, men 

jeg unnlot klokelig å bestille 

dette. 

Det viste seg at Helgevold 

kjente min far og han hadde 

gått til hans kontor og solgt 

ham billedet som far så kom 

hjem med og overrakte meg. 

Jeg forsøkte å gjemme det 

vekk, men mor forlangte å 

se det. Jeg stakk meg tydelig 

ut i en gammel avlang 

bukse blant alle de andre som 

var iført sin fineste stas. Det 

ble et ramaskrik, hvordan i 

all verden kunne jeg finne 

på å skjemme ut hele familien, 

hvordan kunne jeg finne 

40

på å gå i en kassert bukse 

osv. Jeg måtte da fortelle hele 

«livstykke-Ledaal-stabburhistorien». 

Far tok det meget 

humoristisk, men mor var 

rasende. Men etter en del forliksforsøk 

fra fars og min side 

ble livstykket droppet for all 

evighet...» 

Fra starten i 1925 var Øystein 

Eskeland skolebestyrer/overlærer. 

Elevtallet økte svært 

hurtig de første årene, til 

nærmere 1.300 i skoleåret 

1927/28. Utover i 1930 – årene 

sank tallet noe, til omtrent 

850 skoleåret 1938/39. Skolebestyrer 

Eskeland ble i 

1933 tilsatt som skoleinspektør 

i byen, og Peter Molaug 

bestyrte da Kampen skole i 

8 måneder. Fra 1. april 1934 

kom Elias Christian Øiestad 

til skolen som overlærer. 

E.C. Øiestad (1888–1958) bør 

særskilt nevnes ettersom han 

kom til å gjøre en enestående 

innsats i skolens aller tyngste 

tid; de mørke okkupasjonsår 

da den var tilholdssted for 

tyske militære. Herre folket 

hadde allerede om ettermiddagen 

den 9. april rykket 

inn i bygningen med en liten 

avdeling på 15–16 mann som 

tok et klasserom til kvarter. 

Senere på kvelden kom en 

styrke på 700–800 som beslagla 

hele skolen. Overlærer 

Øiestad var stort sett innom 

hver dag; dels for å konferere 

med øverstbefalende for troppene, 

dels for å se etter inventar 

og bøker og hente med seg 

nødvendige ting. 

I disse vanskelige årene måtte 

undervisningen foregå i en 

lang rekke forskjellige bygninger 

som bl.a. Bethel, Bakkeland 

bedehus, Katolske 

kirke, Odd Fellow lokalet, 

Frøkenstiftelsen, Solbakken 

og i en hel del private hjem. 

Flere av lærerne ble arrestert 

av tyskerne i mars 1942, og 

av disse satt Torgils Vaage, 

Eyvind Thu, Thomas Bj. 

Njå, Sigurd Bugge-Jenssen 

og Arne Johnsen lenge i fangenskap. 

Verst gikk det for 

Eyvind Thu. Under lossing 

av en båt i Kirkenes falt han 

ned i lasterommet med alvorlige 

bruddskader og høyre øye 

utslått. Det var for øvrig lærer 

Thus fortjeneste at Kampen 

skole allerede i 1930 – årene 

hadde fått ry på seg for å 

være byens fremste idrettsskole. 

På skoleidrettsstevnene 

hadde han en finger med i 

alt; som organisator, starter, 

lengdemåler og ikke minst 

inspirator. 

Etter fredsslutningen i 1945 

ble skolebygningen endelig 

Lærerinnerom. 

frigitt til undervisningsformål 

igjen. De siste engelske troppene 

hadde rykket ut i midten 

av juli. I krigsårene hadde det 

gått hardt ut over inventar og 

innredning, blant annet registrerte 

man mange kulehull 

gjennom veggtavlene, men 

nesten 900 elever og bortimot 

40 lærere gledet seg over at 

selve bygningen var intakt. 

1. april 1949 gikk overlærer 

Øiestad av med pensjon, og 

fra samme dato overtok Torgils 

Vaage denne funksjonen 

som han i flere år hadde vært 

konstituert i, under E. C. Øiestads 

sykdomsfravær. 

Dette første året Torgils Vaage 

var overlærer, 1949/50, var 

elevtallet på skolen økende 

igjen, nesten 1.000 elever. 

Og så, utover i 1950-årene, 

fikk vi nærmest en eksplosjon 

i barnetall på skolen. 

«Fredsbarnene» gjorde sitt 

innrykk, og blokkbebyggelsen 

på «Misjonsmarka» og 

boligområdene på Steinkopf 

– og Aarestadstykket bevirket 

41

at stadig flere familier flyttet 

til Kampen–området. Skoleåret 

1957/58 var det bortimot 

1.500 elever ved skolen, fordelt 

på 56 klasser. Kampen 

skole hadde på den tiden det 

høyeste elevtallet i folkeskolen 

i hele Norge! 

I 1950- og 60-årene styrket 

Kampen skole hegemoniet 

som byens idrettsskole nr. 1. 

Da Stavanger Idretts forening, 

SIF, i 1952 arrangerte den 

første, populære fotballturneringen 

mellom skolene 

i byen, var det Kampen som 

hadde det seirende laget, og 

i de nærmeste årene var det 

svært vanskelig å detronisere 

guttene fra vestre platå. På 

1960 – tallet var det særlig 

håndball og friidrett som skaffet 

skolen vandreskjold og 

ære. Under skolenes elitestevne 

på Stadion i 1969 vant 

Kampen «trippel»; fri-idretten 

sammenlagt og stafettløpene 

både for piker og gutter. 

I 1954 hadde lærerutdanningen 

startet opp i Stavanger 

med det som da ble betegnet 

som Statens lærerskoleklasser. 

Dette medførte behov 

for skoler som kunne ta seg av 

studentenes praksisundervisning. 

På Kampen hadde man i 

alle år hatt et våkent blikk på 

pedagogisk utviklingsarbeid, 

og det var naturlig at en av 

skolens lærere, Ole Olsen, ble 

tilsatt som styrer for øvingsopplæringen. 

Han var et 

kunnskapsrikt menneske med 

lang praksis i skole verket. 

På begynnelsen av 1960- 

tallet var hele 6 klasselærere 

engasjert som øvingslærere. 

Bygningsmessig skjedde det 

viktige forbedringer på skolen. 

For å møte det økende elevtallet 

ble det i 1955 oppført 

en ny paviljong i tilslutning 

til leskuret i østre enden av 

skolegården; med 3 klasserom 

og underetasje med matsal og 

kjøkken. I gymnastikkfløyen 

fikk man mot slutten av 1960 

– årene nye garderober, endelig 

med dusjanlegg! I etterkant 

av dette ble det også 

foretatt en rekke, innvendige 

utbedringer, bl.a. nytt ventilasjonsanlegg. 

På midten av 1950-tallet trådte 

en person inn på Kampen – 

arenaen som skal minnes; 

ikke bare fordi han var en 

glimrende pedagog, men fordi 

han også var en svært begavet 

leilighets dikter. Mange 

vil kjenne til hans stavanger 

-vise: «Tyttebertur te Jørpeland». 

Gjennom de over 30 årene 

han var lærer ved skolen, 

produserte han en rekke viser, 

særlig til avslutningsfestene 

ved skoleårets slutt, hvor hans 

kolleger ble tatt vennskapelig 

på kornet. Hans glitrende, 

nostalgiske «En sang til 

Kampen skole», ble lansert 

til skolens 50 års jubileum i 

1975 da bygningen fremdeles 

hadde sin opprinnelige, 

triste gråfarge. Sangen ble 

senere forsiktig omformet 

og til passet som en generell 

hyllest til skolen hvor Ernst 

Konrad Lidar (1920–1993) 

så å si tilbrakte halvparten av 

døgnet, år ut og år inn. 

Tone: Those were the days.. 

Det var en gang for lenge, 

lenge siden, 

slik begynner dagens eventyr 

om den gamle skolen som 

med tiden ble et sted, 

et noe som betyr. 

Det er de mange år som gjør 

at skolen vår har kanskje blitt 

til noe for seg selv. 

En del historie – pluss det 

personlige som kommer til av 

tid og personell. 

Om den var trist og grå – så 

var det utenpå. 

Vi hyller Kampen skole likevel. 

Kampen skole mange år tilbake. 

Hvem kan vel fortelle, hvem 

kan si hva den stod for alle 

år og dage? 

Det kan ganske enkelt bare 

de: 

De mange tusen små som 

første gangen så sin egen 

skole stå der grå og stor. 

De mange skjebner som ut 

fra dens porter kom kan nok 

fortelle om de hadde ord. 

Om den var trist og grå, så 

var det utenpå. 

Den stod som deres skole her 

på jord. 

Den ble til i vanskelige tider 

som en egen type skolebygg. 

Helt moderne anlegg har 

omsider pekt den ut som 

gammeldags og stygg: 

Det gjorde ei de små som 

hver dag kunne få sin del i 

den og det den måtte gi. 

Ja, alle disse kan fortelle, 

kvinne, mann: 

Jeg gikk på Kampen skole i 

sin tid. 

42

Om den var trist og grå, 

så var det utenpå. 

Den var min skole, 

og det vil den bli. 

Læreren med bowler og 

gamasjer 

svingte stokken, gjorde sin 

entre. 

Og igjennom Kampens tre 

etasjer skred han mellom 

oppstilt espalier: 

Av små som var forent om 

det å hilse pent. 

Småpiken med sitt dype 

kompliment. 

Hver gutt med luen av sitt 

bukk så vakkert gav for dette 

vesen med sin høye rang. 

Og Kampen skole lå der i sitt 

tause grå, 

mens barna sang sin første 

morgensang. 

«Frøken» trippet til kateterstolen, 

emballert i stil med 

sted og tid. 

Med et hjerte bankende for 

skolen gav hun det et menneske 

kan gi: 

Til alle disse små som i sin 

«frøken» så sin Kampen 

skole i et lysets skjær. 

Hun ble historie, men uten 

glorie foruten den hun fikk av 

barna der. 

Ja, skolens farge lå nok bare 

utenpå. 

Den ble et sted som mange 

hadde kjær. 

Kampen skole, alle år i tiden. 

Mye er forandret, må så bli. 

Dog, det samme håp i selve 

striden hadde de vel da, ja, 

slik som vi: 

At lykkelige små sin skole 

finne må til glede for de 

andre og seg selv. 

Ja, ha et arbeidssted som de 

kan frydes ved og derved bli 

de manges livsappell. 

Om skolen da er grå, så blir 

det utenpå. 

Vi hyller Kampen skolle 

likevel! 

Fra midten av 1960 – tallet og 

utover til 1990 tok elevtallet 

til å synke. Eiganes skole på 

Duesvei skaffet avlastning fra 

Stokka – området, og Kampen 

skole kunne etter hvert også ta 

imot elever som barneskolene 

på Tasta ikke hadde nok plass 

til. I 1973, ble det også gitt 

rom til Den franske skolen i 

Stavanger som siden i alle 

år siden har vært på Kampen. 

Dette året fikk for øvrig skolen 

ny personal- og administrasjonsavdeling. 

Rundt årtusenskiftet ble skolen 

totalt renovert innvendig. 

Sluttsummen kom på noen og 

førti millioner kroner. Dette 

høres formidabelt ut, men faktum 

er at det kun tilsvarte ca. 

140 lærerlønner i 2001. 

Ved 85-års jubiléet har 

Kampen skole ca. 370 elever 

som om noen år vil stemme 

med i koret fra de mange 

tusener som gjennom alle 

disse årene har forlatt skolebygningen 

på Egenes løkke 

B4: «Den var min skole,og 

det vil den bli.» 

DAGSTUR MED DOMKIRKENS SYKEHJEM 

Eldrerådet hadde sin årlige tur for sykehjemsbeboere 

tirsdag den 17.august. Denne gang var 

det Domkirkens sykehjem som stod for tur. 

Vi startet med buss og reiseleder fra Sørvestreiser 

kl.10.30 med 39 deltakere fra sykehjemmet 

og 6 hjelpere fra Eldrerådet. Turen 

gikk om Sola flyplass og rundtur på Jæren i 

et flott vær og vår utmerkede reiseleder Ruth 

Thu fortalte om utviklingen rundt Stavanger 

lufthavn og videre utover vakre Jæren hvor vi 

hadde stopp oppe på Thinghaug hvor det ble 

servert kaffe og kaker med trekkspillmusikk av 

Gunnar Barstad. 

vakre Holmavatnet hvor vi ble godt mottatt 

av vertskapet med deilig middag med dessert 

og kaffe samt musikk på piano og trekkspill 

av Gunnar. Dette skapte god stemning blandt 

deltakerne. 

Turen fortsatte videre om Varhaug langs Nordsjøveien 

og hjem til Stavanger.Vår reiseleder 

var meget engasjert med gode historier om 

Jæren og leste dikt av Torvald Thu. Deltakerne 

var meget godt fornøyd med en flott tur og takket 

Eldrerådet for dette flotte opplegget. Vi vil 

også takke sjåfør, reiseleder og betjening fra 

sykehjemmet som gjorde turen så vellykket. 

Deretter fortsatte turen om Garborgheimen til 

Magne Sagvaag 

43

Fotballspilleren kan ikke 

sparke fotball 

Jeg har med interesse sett omtalene av «Fotballspilleren» 

ved stadion. Om de mange som 

poserte for Magnus Vigrestad. Selv drar jeg 

mest kjensel på sporene etter Einar Hanssen, 

venstre half på Vikingslaget første del av femtitallet. 

Men et artig poeng ved skulpturen er at det 

er umulig å sparke ball slik den fremstår, ved å 

stå på hælen ved tilslaget. Forsøk selv (forsiktig!). 

Ståfoten treffer bakken med forfoten, og 

overkroppen går forover ved tilslaget. Så Magnus 

Vigrestad, født 1887 – 12 år før Viking, var 

nok ingen fotballspiller. 

Øivind Aspelund. 

Vedlagte foto av vår fremste fotballspiller, som 

jeg heller ville sett i bronse foran Viking stadion, 

som uttrykk for lokal lekende eleganse, skriver 

innsenderen, Øyvind Aspelund. 

Eldredagen 1. oktober 2010 

Stort pensjonisttreff i Atlantic Hall kl. 17.00 

Program: 

• Foredrag av biskop Erling J. Pettersen med tema 

«Fra Brasil til Stavanger. Tanker om åpne fellesskap» 

• Tildeling av pensjonistprisen 2009 ved Varaordføreren. 

• Sang og musikk ved: Terje Rønnevik,Dagfinn Fuglestad og Jan Knutsen 

• Sangkoret AmaZing, dirigent Inger Dalene Synnevaag 

presenterer utdrag fra forestillingen «Bare en blåveis» 

• Allsang 

• Reportasje fra arrangementet «Generasjonstur rundt Mosvatnet» 

søndag 26. september 

i 

Blomsterutlodning på inngangsbilletten 

Det blir servert smørbrød, kaffe og kaker 

BILLETTPRIS KR 200 

Billetter kan kjøpes ved Eldres hus, Kongsgt 43, 

tlf. 51 50 72 71 eller 51 50 72 14 og ved Skipper Worse Ledaal tlf. 51 56 43 30. 

i 

Eldrerådet 

44

Høst i parken 

Det blir ensomt her i parken 

nå som høsten skrider frem. 

Bar og gulgrønn ligger marken 

som av rim er våt og klam. 

Men å fryse er en skam, 

tenker vesle bjørketreet 

ved den lille gåsedam. 

Gruer det seg nå, montro, 

til et nattlig stevnemøte 

med den sure vintersno? 

Treet i den gyldne drakten 

hammen tett omkring seg svøper. 

Denne lune fargeprakten 

snart i flukt av gårde løper. 

Blad som faller, ett for ett, 

stille, grasiøst og nett, 

slik at vinden kan bli mett. 

Virvles lett bortover bakken 

helt til stilken brekker nakken. 

Sommerdager kun et minne. 

Naken, ribbet helt til skinnet, 

forsvarsløs mot hugg og sår. 

Men man er da optimist, 

for i den bare grein og kvist 

ligger spirer til en vår. 

(Reidun Norlemann Endresen) 

45

Brev til de politiske partiers programutvalg 

Kommunevalget 2011 

– Forslag fra Eldrerådet til partiprogrammene 

Stavanger Kommune, Eldrerådet 

Innledning 

I dagsavisene kan vi lese at 

«Eldrebølgen» vil ramme 

Rogaland hardt. Det vil være 

87 prosent flere eldre om 20 

år og helsesektoren vil kreve 

langt flere folk. «Eldrebølgen» 

vil også komme raskere 

i Rogaland enn ellers i landet. 

Det vil også gjelde Stavanger 

kommune. Hva er situasjonen 

i Stavanger per i dag? Har 

vi tilstrekkelig med omsorgsplasser 

som dekker behovet? 

Svaret er nei. 

Retningslinjer vedtatt av 

Helse og omsorgdepartementet 

sier at kommunene skal 

ha 25 % dekning med sykehjemsplasser 

for alle over 

80 år. I april 2010 var dekningsprosenten 

i Stavanger 

kommune 23.6. For å drøfte 

eldreomsorgen i Stavanger på 

kort og lang sikt var følgende 

samlet til møte 27. april i 

Eldres hus: Fagforbundet i 

Stavanger, Norsk Sykepleierforbund 

i Stavanger, Norsk 

Pensjonistforbund Rogaland, 

Fellesutvalget for pensjonistforeninger 

og Eldrerådet. 

Samtlige organisasjoner og 

Eldrerådet mener at det er for 

lite trykk på planlegging og 

bygging av nye sykehjem og 

omsorgsplasser i bofellesskap 

46 

samt dagsenterplasser. Det 

gjelder på kort sikt, men også 

når det gjelder å møte den 

kommende «Eldrebølgen» 

synes organisasjonene og 

Eldrerådet at det skjer lite i 

planlegging. Vi leser ofte om 

store prosjekter innen idrett 

og kultur, men hører lite og 

ingen ting til eldresektoren. 

Ut fra dette vil og Eldrerådet 

oversende de politiske partier 

visse krav og forslag til forbedringer 

av Eldreomsorgen 

i Stavanger, og forventer at 

forslagene og synspunktene 

vil bli innarbeidet i partienes 

valgprogrammer i forbindelse 

med kommunevalget i 2011. 

Behov for nytt sykehjem 

Utbygging 

Landets eldste sykehjem 

bergåstjern vil være ombygget 

med netto 22 nye plasser 

senhøstes 2011. Våland 

sykehjem skal deretter flytte 

sine beboere til Bergåstjern 

og ombygges sannsynligvis 

til bofellesskap med heldøgnsomsorg 

for eldre/demente. 

St Petri sykehjem er planlagt 

ombygget til bofellesskap for 

eldre/demente med byggestart 

2011, og ferdigstillelse 

2012/13. Mosheim sykehjem 

vil også bli nedlagt. Tosengsrom 

ved sykehjemmene skal 

omgjøres til enerom. Alle 

disse tiltakene vil samlet 

redusere antall sykehjemsplasser 

og forsterke behovet 

for nybygging. 

Nye sykehjem planlegges nå 

med bare enerom i enheter på 

8–10 beboere. Man vil bygge 

store sykehjem med omkring 

100 brukere for å sikre en 

robust drift og tilstrekkelig 

differensiert fagpersonale med 

egen lege, fysioterapeut, aktivitetsleder 

e.t.c. Dette er en 

politikk Eldrerådet er enige i. 

Ansatte på sykehjemmene 

kan fortelle at de som kommer 

på sykehjemmene i dag 

er gjennomsnittlig mye sykere 

enn før, slik at pleien blir tilsvarende 

tyngre. Dette henger 

sammen med at forholdene er 

lagt bedre til rette for at folk 

kan bo lenger hjemme, noe 

de fleste også ønsker, men 

det betyr også at de er desto 

sykere når de søker om sykehjemsplass. 

For de fleste er 

da ikke plass i et bofellesskap 

et tilfredsstillende tilbud, og 

det er viktig at det i fremtiden 

er et rett forhold mellom 

antall plasser i sykehjem og 

bo fellesskap. 

I april 2010 ventet 55 på inn-

vilget langtidsplass, 68 på 

kortidsplass, 12 på plass for 

demente og 105 på dagsenter 

tilknyttet sykehjem. I Omsorg 

2025 og i kommunens handlingsplan 

for perioden 2010- 

2013 er det ikke planlagt nytt 

sykehjem før 2014. Derfor 

kan en ikke regne med reduksjon 

av ventelisten, og det blir 

også vanskelig å gjennomføre 

nødvendig rehabilitering av 

eksisterende sykehjem før den 

ventende økning i den eldre 

befolkning kommer. 

Eldrerådet er bekymret for 

denne situasjonen og mener 

at man så fort som mulig må 

komme i gang med å klargjøre 

tomt, planlegge, bygge og 

ikke minst finansiere et nytt, 

stort sykehjem i Lervig. Vi vil 

også gi vår tilslutning til en 

fremtidig utvidelse av Rosendal 

sykehjem med 50 plasser, 

slik at dette sykehjemmet 

kommer opp i en størrelse 

som kan gi en robust drift. 

Pleietjenesten ved sykehjem 

Et tilstrekkelig stort og velutdannet 

pleiepersonell er basis 

for god sykehjemsdrift. Lønns 

og arbeidsvilkår må være konkurransedyktige 

og driften må 

ha en solid sykepleiefaglig 

forankring som sikrer god og 

individuelt tilrettelagt pleie og 

omsorg for hver enkeltbeboer. 

Behovet for pleiepersonell er 

stort og det er viktig at forholdene 

på sykehjemmene legges 

til rette slik at dette blir 

en meningsfull og attraktiv 

arbeidsplass med en rimelig 

arbeidsbelastning. Eldrerådet 

har ved regelmessige besøk 

på sykehjemmene sett at mye 

fungerer veldig bra, men det 

er fortsatt behov for en betydelig 

styrkning av pleietjenesten 

ved sykehjemmene både 

kvalitativt og kvantitativt. 

Legetjenesten ved sykehjemmene 

i forhold til omsorg ved 

livets slutt: 

Norge er nå det land i Europa 

hvor den største andel av innbyggerne 

avslutter sitt liv i 

sykehjem. Da har de bodd 

der i gjennomsnittlig 2 år. 

Eldrerådet er opptatt av at 

det på sykehjemmet legges til 

rette for en verdig avslutning 

av livet, og at man unngår 

unødvendige og panikkartede 

innleggelser i sykehus i livets 

siste fase. Vi er glade for at 

det fra mai 2010 er etablert 

en legevakt 2-3 timer daglig 

med erfarne sykehjemsleger 

som dekker alle byens sykehjem. 

Eldrerådet vil anbefale 

at denne utbygges videre til å 

dekke hele døgnet både hverdag 

og helg. 

Fysioterapeut og 

aktivitetsleder i sykehjemmets 

fagstab 

Sykehjemmet er også et hjem, 

og aktivitet og aktivisering 

er viktige for trivsel i hjemmet. 

Når det gjelder fysisk 

aktivisering mener Eldrerådet 

at en fysioterapeut bør knyttes 

til sykehjemmets fagstab 

med ansvar for veiledning av 

den faste stab, opplegg av 

fellesaktiviteter i tillegg til å 

dekke behov for individuell 

fysioterapi og trening. 

Like viktig er organisering av 

andre aktiviteter på sykehjemmet. 

Det er sykehjemmets 

leder som har det overordnede 

ansvaret for dette, men 

Eldrerådet mener det er viktig 

å ha en person på hvert sykehjem 

som har dette som sitt 

ansvarsområde. Den klassiske 

aktivitør med egen arbeidsstue 

egnet seg nok bedre den 

gang beboerne var friskere 

og hadde større ressurser enn 

nå. I dag er en spesielt viktig 

oppgave for en aktivitetsleder 

å koordinere og rekruttere 

frivillige, og involvere både 

enkeltpersoner og institusjoner 

som skoler og barnehager 

slik at sykehjemmet inkluderes 

i lokalmiljøet. Dette har 

enkelte sykehjem fått til på en 

mønstergyldig måte. 

Eldrerådet ønsker derfor en 

fast fysioterapeut og en fast 

aktivitetsleder på hvert sykehjem 

i nært samarbeid med 

øvrig fagstab og sykehjemmets 

ledelse og at dette blir en 

forpliktende mal i Stavanger 

kommune. 

Dagsenterplasser 

I henhold til Dokument 2025 

har Stavanger kommune per i 

dag 214 dagsenterplasser. 105 

personer var per april måned 

2010 på venteliste til dagsenterplass. 

Dagsentertilbud er ikke lovpålagt 

oppgave for kommunene, 

men dette er et tjenstetilbud 

som kan virke forebyggende 

og bidra til at eldre blir 

boende lenger hjemme. Fra 

Dokument 2025 hitsettes: 

«Dagsenter er en billig løsning 

, i den forstand at tjenesten 

kan hjelpe hjemmeboende 

47

til å mestre hverdagen bedre 

og utsette et eventuelt behov 

for sykehjemsplass.» 

Eldrerådet viser til ventelisten 

og krever at antall dagsenterplasser 

snarest økes. Det 

burde ved mindre tilpasninger 

være mulig å sikre kapasiteten 

ved flere eksisterende 

sykehjem. 

Hjemmebaserte tjenester 

Mange eldre foretrekker å bo 

lengst mulig i egne hjem. Som 

tidligere nevnt er dagsentertilbud 

et viktig tiltak for å 

få dette til, ennå viktigere er 

tilbudene innenfor Hjemmebaserte 

tjenester. Eldrerådet 

sitter inne med den erfaring at 

hjemmesykepleien i kommunen 

er god og tilfreds stillende. 

Hjemmehjelpstjenesten er mindre 

bra. 

Fra 01.01.10 er hjemmehjelptjenesten 

organisert som egen 

virksomhet som nå kalles 

Stavanger hjemmehjelp med 

virksomhetsleder. 

Klagene på hjemmehjelptjenesten 

går på bemanning, 

tjenestens innhold, tid på tilbudet 

og at tjenestens betjenes 

av for mange. Det hevdes også 

fra flere hjemmehjelpsbrukere 

som er sist på dags besøkslisten 

til hjemmehjelperen at det er 

liten tid og noen ganger ingen 

tid til å utføre den nødvendige 

hjelp til brukeren. 

Hjemmehjelptjensten var også 

et sentralt tema på et stort 

valgmøte som Eldrerådet 

arrangerte 22 august 2007 i 

forbindelse med kommunevalget 

2007. Her ble det fra 

samtlige av byens politiske 

partier lovet å se nærmere 

på hjemmehjelptilbudet med 

sikte på å forbedre tilbudet. 

Eldrerådet mener at lite er 

skjedd av forbedringer i 

valgperioden, bortsett fra at 

tjenesten er omorganisert. 

Eldrerådet krever at hjemmehjelptjenesten 

snarest forbedres. 

Det går først og fremst 

på tjenestens innhold og tid 

mellom besøkene. Det må etter 

behov være mulig å få hjemmehjelp 

minst annen hver uke. 

Rekruttering av personell til 

eldreomsorgen 

Likeså viktig som å framskaffe 

fysiske tiltak i form av 

bygninger og utstyr, vil det 

være å skaffe nok og faglig 

kvalifisert personale. Det er 

en krevende oppgave .En må 

i de kommende år regne med 

ennå større konkurranse om 

arbeidskraften, også mellom 

kommunene. 

De fleste som jobber på sykehjem 

og i hjemmetjenesten 

hevder at arbeidet er interessant 

og spennende, men at 

bemanningen i mange tilfeller 

er for lav. De unge under 

utdanning og jobbsøking velger 

i dag bort arbeid innen 

eldreomsorgen. Eldrerådet vil 

hevde at det er meget viktig å 

motivere og informere 

om dette arbeidet og også 

om muligheter om videreutdanning 

på en trivelig og 

stabil arbeidsplass. Ofte er 

lønn avgjørende for unge 

jobb søkere og lønnsnivået 

må være rimelig i forhold til 

utdannelse og arbeidsbelastning. 

Bruk av nye tekniske 

hjelpemidler er viktig for 

ansatte med de tyngste jobbene 

innen eldreomsorgen. 

Eldrerådet foreslår at det 

ut arbeides en rekrutteringsplan 

for personale innen 

eldreomsorgen. 

Konklusjon 

Ventelistene til sykehjem og 

dagsenterplass og behov for 

bedring av hjemmehjelptjenesten 

viser at kommunen 

står overfor store utfordringer 

i eldresektoren på kort og 

lang sikt. Det må gjøres betydelige 

forbedringer av ytelsene 

i kommende valgperiode. 

Eldrerådet henstiller derfor 

til de politiske partier å ha 

fokus på eldreomsorgen ved 

ut arbeiding av partiprogrammene 

for neste valgperiode. 

Med hilsen 

Hilmar Egeli 

leder 

Jorunn Lura Jåsund 

sekretær 

48

Start planleggingen av nytt 

sentralsykehus nå for Rogaland 

av Alf Sivertsen og Helge Carlsen, Seniorforbundet 

Eldrebølgen 

Den første delen av eldrebølgen 

treffer sykehusene om 

sju år. I løpet av de siste 15 

årene er det blitt 10.000 flere 

i aldersgruppen over 70 her i 

landet. I 2016 alene vil denne 

gruppen øke med 22.000 på 

ett eneste år. Økningen fortsetter 

på samme nivå i årene 

etter. 

Situasjonen i helsevesenet vil 

bli dramatisk mye verre, sier 

seniorforsker Stein Ø. Petersen 

som sammen med kollega 

Asmund Myrbostad ved SIN- 

TEF har beregnet effektene av 

eldrebølgen. 

50 milliarder 

– Når man passerer 70 blir 

behovet for sykehustjenester 

virkelig stort, noe som vil føre 

til en eksplosiv vekst i antall 

pasienter som trenger sykehusbehandling, 

sier Petersen 

Helse-Norge er absolutt ikke 

forberedt på det som kommer 

til å skje, mener forskerne. 

Om man skal ha samme nivå 

på sykehusbehandlingen om 

20 år som man har i dag, må 

kapasiteten økes med 5.000 

sengeplasser, nesten 50 prosent 

mer enn i dag. 5.000 nye 

senger tilsvarer mellom seks 

og sju sykehus på størrelse 

med Ullevål universitetssykehus. 

Prislappen vil være 50 

milliarder kroner, mer enn 1,5 

ganger forsvarsbudsjettet. 

Urealistisk 

I tillegg må mellom 60 og 70 

prosent av alle nyutdannede 

nordmenn og alle som flytter 

til Norge begynne å jobbe i 

helse- og sosialsektoren, om 

ikke pleierne skal få ansvar 

for flere pasienter enn de har 

i dag. 

– Dette er selvfølgelig helt 

urealistisk. Vi kan ikke bygge 

oss ut av dette problemet, sier 

Petersen. 

Ifølge Petersen og Myrbostad 

vil konsekvensene trolig bli 

dårligere behandling. 

– Det er grunn til å frykte at et 

så stort volum vil føre til dårligere 

kvalitet, sier Petersen. 

I tillegg kommer spørsmålet 

om det er pasientgrupper som 

får behandling i dag, som ikke 

lenger skal få det eller om det 

generelt skal være en høyere 

terskel for å få behandling. 

Lavere kvalitet 

Ifølge Petersen og Myrbostad 

vil konsekvensene trolig være 

dårligere behandling. 

– Ja, det er grunn til å frykte 

at et så stort volum vil 

føre til dårligere kvalitet, sier 

Petersen. I tillegg kommer 

spørsmålet om det er pasientgrupper 

som får behandling i 

dag, som ikke lenger skal få 

det, eller om det generelt skal 

være en høyere terskel for å få 

behandling. 

Så hva er alternativene? SIN- 

TEF-forskerne ser en rekke 

mulige konsekvenser. Klassedelt 

helsevesen. Pasienter 

med god økonomi kjøper seg 

private sykehustjenester som 

andre ikke har råd til i langt 

større grad enn i dag. I tillegg 

kan de kjøpe seg inn i eldrekollektiv 

som har eget helsepersonale. 

Redusert krav til 

fagkompetanse. 

Hvis flere pasienter skal skrives 

ut tidligere fra sykehus, 

trengs det mange til å ta vare 

på dem. Det er ikke realistisk 

å utdanne det store antallet, 

så hva gjør vi da? Og hvilken 

kompetanse trenger pleiepersonalet 

som skal ta vare på 

dem? Det er for eksempel 

langt mer ressurskrevende å 

utdanne sykepleiere enn hjelpepleiere. 

– Vi trenger veldig mange 

flere, og jo lavere krav til 

kompetanse vi stiller, desto 

flere kan vi få. Men vi kan 

ikke bare hente folk rett fra 

gaten heller, sier Petersen. 

49

Redusert liggetid 

I dag er gjennomsnittlig liggetid 

for døgnopphold i norske 

sykehus 4,7 døgn. Hvis liggetiden 

reduseres med halvannet 

døgn, så vil det ikke være 

behov for flere sengeplasser 

enn det er i sykehus i dag. 

Men her er det store problemer. 

For når gjennomsnittsalderen 

på pasientene øker 

dramatisk, så tilsier all erfaring 

at liggetiden øker, ikke 

reduseres. Og selv om liggetiden 

skulle bli redusert, så vil 

pasientene trenge behandling 

dit de sendes, om det er et 

eldresenter eller annet. 

– Selv om vi får pasientene 

ut av sykehusene, så blir de 

ikke plutselig friske. Det er 

en grunn til at folk ligger 

på sykehus. Derfor blir dette 

fort et tiltak som i realiteten 

bare overfører problemene til 

en annen institusjon hvor det 

også vil være behov for en 

sterk økning i antall ansatte, 

sier seniorforsker Petersen 

ved SINTEF. 

Mindre deltid 

Få, om noen, sektorer har en 

så høy andel deltidsstillinger 

som helsevesenet. Ved å overføre 

flere til fulltid vil kapasiteten 

utnyttes bedre enn i dag. 

Ifølge Petersen vil det også bli 

nødvendig å prøve å få flere 

til å utsette sin pensjonering. 

Import fra utlandet 

Ettersom vi ikke klarer å 

utdanne tilstrekkelig antall 

pleiepersonale selv, kan vi 

importere utenlandske helsearbeidere. 

Men det vil også 

ha et etisk spørsmål hengende 

ved seg: Er det riktig av 

Norge å «stjele» personell 

som trengs veldig sterkt også 

i sine hjemland? 

Mer forebygging 

Svært vanskelig å beregne 

effekt av, men kan ha stor 

betydning spesielt for livsstilssykdommer. 

Antall tilfeller 

av Kols kan for eksempel 

reduseres sterkt hvis færre 

røyker. Men selv ikke forebygging 

vil hindre eldre fra 

å bli syke, selv om det kan 

utsette sykdommen. Dessuten 

viser tall at livsstilssykdommer 

blant middelaldrende 

nordmenn, som diabetes 2, er 

på vei opp. 

Styrer våre politikere eldreomsorgen 

i grøften eller må 

private overta mye mer av 

jobben? 

– Seniorforbundet mener at 

det må bygges et nytt Universitetssykehus 

i Rogaland til ca 

8,5 milliarder og la UIS bli 

et B-sykehus til rehabilitering 

og som sykehjem. Mange tilbud 

til eldre kan samles her. 

Det tar ca. 10 år fra planleggingen 

av et nytt sykehus 

starter til det vil stå ferdig. Så 

derfor politikere, start nå, vi 

Ord som glimter 

har ingen tid å miste. 

Bestemor på anbud for milliarder 

under Jens 

De rødgrønne skulle stoppe 

privatiseringen av helse og 

omsorg. Men kommunene har 

økt innkjøpene av private helsetjenester 

fra 9 til 14 milliarder 

kroner siden regjeringen 

kom til makten. 

Både røde og blå ordførere 

kjøper mer privat barnevern 

og flere helse- og omsorgstjenester 

nå enn før de rødgrønne 

tok makten. Kommunenes 

innkjøp fra private stiftelser 

og organisasjoner har 

økt fra 9,7 milliarder kroner i 

2005 til 14,6 milliarder kroner 

i 2008, ifølge kommunenes 

egen rapportering til staten 

OSTRA-tallene). I den nye 

Soria Moria-erklæringen heter 

det «Bare robuste offentlige 

løsninger kan over tid være et 

alternativ til privatisering av 

velferden». Men byrådsleder 

Stian Berger Røsland (H) i 

Oslo mener tallene viser at 

regjeringen har lite den skulle 

ha sagt i spørsmålet om private 

eller offentlige tjenester i 


Jeg skammer meg ikke over å tilstå at jeg er uvitende om 

hva jeg ikke vet. (Ciccero) 

Det er bedre å sitte inne med unyttig viten – enn ikke å vite 

noen ting. (Seneca) 

For å kunne fordøye kunnskaper må man motta dem med 

lyst. (Anatole France) 

Jo flere tankestreker det er i en bok – desto færre tanker. 

(Schoppenhauer) 

50

Skråblikk på helsevesenet 

Av Alf Sivertsen og Helge Carlsen i Seniorforbundet 

Når man kommer inn på besøk 

på et sykehjem så møter man 

som regel de smilende hjelpepleierne 

og deltidsansatte 

og tenker at her er det bra å 

arbeide. 

Men når vi ser bak fasaden 

oppdager vi en annen virkelighet. 

På grunn av stadige innstramninger 

i kommunenes økonomi 

skjer følgende: Det er 

som regel alltid for få pleiere 

på vakt, og mange går 

med dårlig samvittighet fordi 

de nesten aldri har anledning 

til å gi pasientene annet enn 

helt nødvendig stell. Det er 

ikke tid til å gi dem skikkelig 

omsorg, til å snakke med 

dem. Det er så knapt med tid 

at man må bruke minimalt 

med tid på den enkelte bruker 

for å komme gjennom dagens 

stell. 

Mange har deltidstillinger selv 

om de ønsker hele stillinger. 

De må skrive seg på ekstravakter 

og disse er gjerne på 

ugunstige tidspunkter for den 

øvrige familien. Kvinnene klager 

sjelden og mange bruker 

helgene til å ta seg inn etter 

harde arbeidsuker. 

Det har nå oppstått en ny 

vanske for dem med deltidsstillinger 

fordi kommunene 

nå prøver å få integrert innvandrere. 

Dermed blir mulige 

ekstravakter redusert kraftig. 

Disse har ofte dårlig språk og 

dette går utover brukerne. På 

denne bakgrunn oppstår det 

flere feil på grunn av kommunikasjonsvansker 

og hjelpepleierne 

må holde et øye med 

den integrerte for å forsikre 

seg at alt går riktig for seg. 

Når mulige ekstravakter reduseres 

så forsvinner mange til 

andre yrker og verdifull kompetanse 

forsvinner. 

Noen steder får man ikke lov 

til å leie inn ekstrahjelp ved 

kortidsfravær ved sykdom. 

Stikkord er arbeidsgiverperioden. 

Kommunen må betale 

dobbelt, både for den syke og 

for den innleide. 

Det blir også veldig mange 

forskjellige som jobber med 

den enkelte pasient, og brukeren 

blir forvirret. 

Mange foretrekker kveldsvakter 

fordi det er litt bedre tid til 

å få kontakt med de eldre på 

kveldstid, men det går hardt 

ut over deres eget sosiale liv. 

Mange må ofte jobbe i lunsjpausen 

og man er fratatt den 

betalte lunsjpausen på sykehjemmet, 

selv om en ofte ikke 

får bruke pausen fordi dårlige 

pasienter krever sitt. 

Mange tar medisinkurs og da 

får de en ny belastning uten 

ekstra kompensasjon. Man 

blir tvunget til å bytte vakter 

fordi det ikke er andre som 

kan gi medisiner og man vil jo 

selvfølgelig ikke la dette gå ut 

over brukerne. En blir utnyttet 

fordi en føler at en svikter 

sine pasienter og sier ja 

til den endrede vakten. Noen 

blir pålagt å være faddere for 

lærlinger uten at sykehjemmet 

gir mer ressurser og da 

får den ansatte enda tøffere 

arbeidsdag fordi alle oppgavene 

må løses på vakten i 

tillegg til det å være veileder. 

Er disse ikke løst så blir det 

rapportert avvik. Mange kommer 

seg ikke fra jobben før 

lenge etter vakten er ferdig 

fordi rapporter skal skrives. 

De krever ikke overtidsbetaling 

for dette. 

Mange har skiftet jobb fra å 

være hjelpepleiere og omsorgsarbeider 

til andre yrker. Alle 

syntes det ble for tungt å jobbe 

i helsevesenet. Belastningen 

på de ansatte i helsevesenet 

er stor. Man har mange tunge 

løft og et stort tempo i arbeidssituasjonen. 

På mange syke- 

51

hjem er sykefraværet blant de 

ansatte på rundt 20 prosent. 

Helsevesenet må bli flinkere 

til å ta de ansatte med på lag, 

til å lytte til dem. Det er de 

ikke spesielt gode på i dag. 

Dessuten må de ansatte få 

anledning til å gjøre jobben 

sin skikkelig, ved å gi både 

pleie og omsorg. Vi i Seniorforbundet 

lurer på hvor 

Fagforbundet er som ikke 

oppdager denne ubalansen i 

arbeidssituasjonen for hjelpepleiere 

og omsorgsarbeidere 

og tar tak i det. 

Til dagens unge som skal 

velge utdannelse 

Ved å velge utdannelse som 

hjelpepleiere – omsorgsarbeidere 

o.l. skal dere tenke 

over følgende: Det tar tre 

år, og dere blir et B- lag av 

helsepersonell som ikke vil 

ha noen mulighet for videreutdannelse 

av betydning. Dere 

vil tjene dårlig. Dere vil aldri 

avansere til en bedre stilling. 

Dere vil alltid være underlagt 

sykepleiere og sykepleieledere 

som ikke vil verdsette 

arbeidet deres – de vil alltid 

sette sykepleiere først. 

Dere vil alltid møte skepsis 

blant pårørende som helst vil 

snakke med en sykepleier. 

Noen pasienter vil tvile på 

om du kan dine saker. Du må 

alltid slåss for stillingen din - 

det vil alltid henge en trussel 

over hodet ditt om at den kan 

bli gjort om til en sykepleierstilling. 

Du vil jobbe hardt 

og få mange tunge oppgaver, 

men den som fremheves 

vil alltid være sykepleieren 

som har så «så mye ansvar»… 

52 

Det vil ikke finnes stillinger i 

sykehus for dere. 

Helsefagstudenter slutter 

60 % av elevene som går 

helsefaglinja på videregående 

skoler i Rogaland, slutter før 

de blir lærlinger. Dette skjer 

på tross av at kommunene 

svært gjerne vil ha de i arbeid. 

Konsekvensen er at kommunene 

i fylket får for lite 

arbeidskraft. Dette medfører 

på sikt at det blir for få som 

vil arbeide i hjemmesykepleien 

og på sykehjemmene. 

Hvis dette er situasjonen i 

hele landet er vi i alvorlig 

trøbbel. 

Om diskriminering 

Det er nå forbudt å tilby ansatte 

i vikariater eller i engasjement 

dårligere lønn eller 

arbeidsvilkår enn de som er 

fast ansatt. 

Dessuten har du rett til å få 

fast ansettelse dersom du har 

jobbet midlertidig eller som 

vikar sammenhengende i 

minst fire år. 

Sykepenger som vikar 

Blir du syk som vikar og må 

være hjemme fra jobben, er 

det ikke sikkert at du har krav 

på sykepenger. Hovedregelen 

er at du må ha vært ansatt hos 

arbeidsgiver i to måneder før 

du har rett til å benytte egenmelding. 

Du har imidlertid rett til å få 

sykepenger fra arbeidsgiver 

dersom du har jobbet der i 

minst fire uker. Betingelsen 

er at du kan vise frem en sykemelding 

fra lege. 

Det er vanskelig å få 100 % 

stilling som hjelpepleier eller 

omsorgsarbeider. Det tilbys 

bare masse brøkstillinger. 

Hvis du etter noen år har jobbet 

som hjelpepleier eller 

omsorgsarbeider og har lyst 

til å lære mer, støter du på 

problemer. Problemet er at 

du ikke kan søke sykepleierskolen. 

Siden en gjerne ikke 

har studiekompetanse, må en 

ha jobbet i fem år som hjelpepleier 

i hundre prosent stilling 

for overhodet å kunne bli 

vurdert som søker. Alt du har 

gjort før, teller ikke. Dette er 

vanskelig å forstå så lenge 

eldreomsorgen mangler folk. 

De kaver seg jo i hjel for å få 

tak i fagkompetanse! 

En hjelpepleierlønn er på 

300 000 kroner med tillegg 

inkludert. – Og når sykehjemmene 

framover skal ta seg 

av flere alvorlig syke eldre 

og sykehusene færre, vil det 

kreve flere faglærte pleiere i 


– Skal man få de fagfolkene 

man trenger, må i alle fall alle 

som jobber i eldreomsorgen 

og som vil videreutdanne seg, 

få anledning til det. Og alle 

må selvsagt ha en lønn å leve 

av. Er ikke det på plass, er det 

ingen grunn til å tro at store 

deler av ungdommen vil søke 

seg til dette yrket. 

– At realkompetanse ikke teller 

med når du søker sykepleierskolen, 

er veldig merkelig. 

Vi i Seniorforbundet mener at 

nå må myndigheten gripe inn

og se på arbeidsforholdene og 

lønninger til ansatte i helsevesenet. 

Det må lovpålegges at 

ingen skal kunne arbeide over 

lengre tid som deltidsansatt 

når man i virkeligheten jobber 

opp mot full stilling, når man 

legger til alle ekstravaktene. 

Dette tyder jo på at behovet for 

fulltidsstillinger er å tilstede 

og vi må gjerne få vite hvorfor 

kommune fortsatt driver 

med denne praksisen. Det er 

kostbart å bruke ressurser til å 

ringe etter ekstrahjelper i stor 

skala. Når nå eldrebølgen og 

uførebølgen skyller inn over 

oss er det for sent å gjøre noe. 

Da er mange allerede etablert 

i andre yrker. Kristin Halvorsen 

gikk jo høyt opp på banen 

og sa at hun skulle rydde 

opp i forholdet. Ingenting har 

skjedd. 

Depresjon og angst øker blant eldre 

Av Helge Carlsen, Seniorforbundet 

Hver fjerde dag tar en eldre 

sitt liv 

Mister livsmotet: gjennomsnittlig 

hver fjerde dag skjer 

et selvmord i den norske 

befolkningen over 70 år. Tre 

ganger så mange menn som 

kvinner velger denne utveien, 

og menn over 80 år er overrepresentert. 

Redd for å bli gammel 

Det er ikke normalt å være 

deprimert selv om man er 

gammel. 

Trøtt av ensomheten 

Deprimert og isolert: både 

blant eldre hjemmeboende og 

blant eldre på institusjon er 

ensomhet og isolasjon angitt 

som viktig årsak til selvmord. 

Selvmord blant eldre et problem 

som beskjeftiger forskere 

både i Norge, Sverige 

og Danmark. Felles for denne 

aldersgruppen i de tre landene 

er at langt flere menn enn 

kvinner tar sitt eget liv. mens 

kvinner topper selvmordsraten 

når de er mellom 40 og 

60 år, er menn mer og mer tilbøyelige 

til å miste livsmotet 

med økende alder. Menn som 

har passert 80 ligger i overkant 

i selvmordsstatistikken, 

tatt i betraktning menns levealder 

og at det er færre menn 

enn kvinner i befolkningen 

over 80 år. 

Isolert hjemme 

Det viser seg at menn takler 

alderdommen dårligere enn 

kvinner. I intervjuet med eldre 

mennesker som har forsøkt 

å ta sitt eget liv, finner forskere 

at der er depresjon og 

ensomhetsfølelse som følge 

av isolasjon som oftest ligger 

til grunn. Det er ofte 

snakk om mennesker som 

lever alene og som har sin 

eneste sosiale kontakt gjennom 

hjemme hjelpen. Kjønnsforskjellen 

skyldes ikke at det 

er mer depresjon blant menn 

enn blant kvinner. Det er heller 

slik at det blir et stort sprik 

mellom selvfølelse og yteevne 

hos menn når de blir eldre og 

svekket og ikke lenger er med 

i yrkeslivet. 

Sosial tilpasningsevne 

Dessuten kan man forklare 

kjønnsforskjellen med at kvinner 

har lettere for å snakke om 

følelsesmessige påkjenninger 

og mer sosialt tilpasningsdyktige 

enn menn. Når en kvinne 

blir enke, finner hun lettere 

nye sosiale kontakter som hun 

kan pleie, enn en enkemann 

gjør. 

Fakta: 

4,4 prosent av landets befolkning 

er over 80 år. Cirka 15 

prosent av befolkningen er 

over 65 år. Anslag tilsier at 

15 % av denne aldersgruppen 

har psykiske lidelser 5 % er 

demente. Depresjon rammer 

eldre oftere enn yngre. Symptomene 

på depresjon kan lett 

forveksles med symptomer på 

demens. Ofte blir pasienter 

tatt for å være litt «surrete», 

men de i virkeligheten lider 

53

av depresjon. Vanlige symptomer 

er vedvarende tristhet, 

apati, angst, søvnproblemer, 

dårlig matlyst, hukommelsessvikt. 

60.000 nordmenn har aldersdemens. 

Sykdommen skyldes 

fysiologiske endringer i hjernen, 

men årsaken er ukjent. 

Demens utvikler seg gradvis, 

begynner med sviktende korttidsminne, 

før pasientene får 

desorientering og atferdsendring. 

Sykehjem mangler kompetanse 

Sykehjemmene i Stavanger 

har god greie på behandling 

av og omsorg for aldersdemente 

pasienter, men depresjoner 

får mindre oppmerksomhet. 

Tap av status, død blant venner 

og familiemedlemmer 

kombinert med svekket sosial 

nettverk virker inn på psyken. 

I tillegg sliter mange med at 

kroppen ikke fungerer like 

godt som før. Fysisk sykdom 

og medisinering for andre plager 

kan også føre til psykiske 

lidelser. 

Vil dø 

Når eldre begår selvmord, er 

det ut fra et reelt ønske om å 

få dø. En indikasjon på det, er 

at bare en fjerdedel av eldre 

som tar livet av seg, har forsøkt 

å begå selvmord tidligere. 

Viktigste årsaker er depresjoner 

og livstretthet. Dessuten 

kan sosiale omstendigheter 

være en utløsende årsak. Som 

eksempel nevnes at flytting til 

pleiehjem kan føre noen eldre 

54 

inn i risikogruppen, og det 

samme kan skje hvis ektefellen 

av helsemessige grunner 

må flytte hjemmefra. 

Manglende ressurser 

Både blant eldre hjemmeboende 

og blant eldre på institusjon 

er ensomhet og isolasjon 

angitt som viktig årsak til 

selvmord. Selv om personalet 

på et pleiehjem er velutdannet, 

så har de ikke alltid nødvendige 

ressurser til å kunne 

gi den eldre trygghet og oppmerksomhet. 

Ofte har ikke 

personalet tid til å sette seg 

inn i den enkelte beboeres 

behov. Det viser seg også at 

to av tre eldre som har begått 

selvmord, har vært i kontakt 

med lege i løpet av de siste 

fire ukene de levde. Legen 

kan imidlertid ha oversett at 

det dreide seg om en depresjon, 

for mange eldre bruker 

andre lidelser som påskudd 

for legebesøket. Livssituasjon, 

tap av jobb, ektefelle, 

venner, fysisk helse, som 

igjen fører til tap av boligen 

din. Mange eldre opplever på 

den måten svært mange stressfaktorer 

på veldig kort tid. De 

psykiatriske sykepleierne ved 

sosialsenteret mener isolasjon 

og ensomhet ofte er utløsende 

faktorer for depresjon. 

Underbehandlet: 

Depresjon hos eldre oppdages 

og behandles i alt for 

liten grad, sier professor i 

alderspsykiatri Knut Engerdal. 

Pågangen til alderspsykiatrisk 

avdeling ved Rogaland 

psykiatriske sjukehus har 

økt dramatisk de siste årene. 

Psykiatriske sykepleiere i Stavanger 

kommune opplever 

at behandling av depresjoner 

blant eldre gir gode resultatet. 

Forvirret av depresjon 

Det er ikke normalt å være 

deprimert selv om man er 

gammel. Lenge har det vært 

sett på som naturlig at eldre 

mennesker er deprimerte og 

nedstemte. Denne holdningen 

vil alderspsykiatrisk avdeling 

til livs. Det er noe annet å 

behandle en 80 årings depresjon 

enn hos yngre pasienter. 

Ubehandlet depresjoner er et 

uoppdaget område for helsepersonell 

i kontakt med eldre. 

Oppmerksomheten om denne 

problematikken må øke, sier 

Knut Engerdal. Fysiske sykdommer 

som kreft eller hjerteproblemer 

påvirkes også 

av pasientens psykiske tilstand. 

Depresjon gir dårligere 

prognose for den kroppslige 

sykdommen. 

Depresjon hos eldre 

Hos eldre og gamle kan depresjonen 

ha et forløp som likner 

demens med redusert oppmerksomhet, 

konsentrasjonsevnen 

og sviktende nærhukommelse. 

Pasienten er desorientert, 

passiv og hjelpeløs. Dette 

kalles ofte for falsk demens 

eller «pseudodemens». Det er 

vanskelig å skille denne typen 

demens fra annen demens selv 

ved en grundig undersøkelse 

og observasjon av pasienten. 

Innsovningsvansker og vekttap 

ses ofte hos de eldre deprimerte 

pasientene som utfører selvmord. 

Man skal alltid spørre 

den deprimerte pasienten om 

han eller hun har selvmordstanker 

eller har ønske om å dø.

Generelt blir det tatt for lett 

på eldre mennesker som kommer 

til legen med forskjellige 

diffuse symptomer og smertetilstander. 

Når legen ikke 

finner noe konkret, så kan 

henvendelsene lett oppfattes 

som syting. Men når samme 

person kommer tilbake gang 

på gang og er redd for sykdom 

og symptomer, så bør det 

ringe en bjelle. Det er absolutt 

ikke ok å sende pasienten 

hjem med beskjed om alt er 

i orden at de bare må slappe 

av, for dette vil ordne seg. 

Var det blitt brukt mer tid til 

å snakke med pasienten, ville 

det nok raskt kommet frem at 

livssituasjonen var endret og 

forringet. At det var snakk om 

savn og sorg, og at det resulterte 

i depresjon som igjen 

gjorde at følelsen av stadig 

å være syk kom frem. Når 

alle undersøkelser konkluderer 

med at eldre deprimerte 

mennesker kan få det kvalitativt 

mye bedre om de blir 

behandlet for depresjon, får 

man håpe at dette snart blir 

tatt på alvor. At det ble satt 

av timer til samtaler, at det 

ble gitt kognitiv terapi, medikamenter 

og henvisninger til 

psykiater. Og at det ble slutt 

på at oppfatningen om at eldre 

mennesker var generelt opptatt 

av å beklage seg. 

Klassevenninner og klassekamerater møtes 

på Josephine kafe 

Den gjengen jeg møtte i dag 

på Josephine kafe er deler av 

tre klasser fra Storhaug skole 

1945–1952. De møtes 58 år 

etter at de gikk ut av Storhaug 

skole. 

I 2002 var det 50 år siden 

(gutteklassen) gikk ut av 7 

klasse på Storhaug og i den 

forbindelse ble det tatt initiativ 

til å møtes. Samtidig ble vi 

kjent med at 2 jenteklasser var 

i gang med det samme og det 

førte til samarbeid om samling. 

Den gang var jenter og 

gutter atskilt i klasser. 

Vi samlet oss i en festdag 

som begynte med besøk på 

Storhaug skole og senere middag 

på Victoria hotell. Det 

var også tilreisende fra Oslo 

og Kongsberg. Kvelden var 

meget vellykket, og etter en 

tid kom det henvendelse som 

gikk på at kvelden gikk fort 

og vi fikk ikke snakket med 

alle. Dette førte til at vi ble 

enige om å møtes den første 

onsdagen i hver måned. Første 

treffsted var kafeen i Arkaden. 

Her møttes de som var 

hjemme og hadde tid. Frammøte 

var selvfølgelig varierende, 

men relativt stabilt. 

Så gikk det opp for oss at det 

nå var 60 år siden vi begynte 

på skolen, og det avfødte en 

ny fest. Denne gang på Sola 

Strandhotell. Denne gangen 

startet vi på Våland skole 

fordi det var her vi begynte i 

1945. Storhaug var nedbrent 

under krigen. Nok engang var 

samlingen vellykket og vi fortsatte 

våre månedlige møter. 

Så ble kafeen i arkaden lagt 

ned og vi flyttet til Pelles kafé 

på Sparkjøp i Hillevåg. Denne 

sommeren ble også den lagt 

ned og vi hadde nå vårt første 

møte på Josefine. 

Jeg har det bestemte inntrykk 

at folk trives med å komme 

sammen. Vi prater om gamle 

dager og vi diskuterer hva vi 

steller med som pensjonister 

og hva vi har stelt med som 

yrkesaktive. Selvfølgelig løser 

vi også verdensproblemer. 

55

WANTED/ 

ETTERLYSNING 

Skrevet av Alf Sivertsen, Seniorforbundet 

Natteravnene søker spreke 

pensjonister som frivillige 

natteravner i Stavanger sentrum 

fredager og lørdager. 

Natteravnene har allerede 

noen pensjonister som natteravner, 

men ønsker flere. 

De kan tilby: 

• En meningsfull fritidsaktivitet 

• Frisk luft og mosjon 

• Et sosialt og hyggelig 

fellesskap 

Arbeidstid: fredag og lørdag 

fra kl 21.30–02.00. 

Avlønning: 

– Bidra til en tryggere oppvekst 

for de barn og unge 

som er ute i Stavanger sentrum 

på kveldene i helgene 

– Å bli satt pris på av publikum 

– Få nye bekjentskap 

– Gratis førstehjelpskurs, 

temakvelder og sosiale samlinger 

for de frivillige. 

– Gratis middag og kaffe under 

ravning 

stort sett rolig når vi er ute. 

Vi møter mange kjekke folk på 

våre vandringer og ungdommene 

er utrolig flinke til å 

ta vare på hverandre. Mange 

klemmer og godord vanker det 

i løpet av kvelden. Folk i alle 

aldre gir uttrykk for at de setter 

stor pris på den frivillige 

innsatsen til natteravnene. 

– Skulle det være noen uroligheter 

på gang, ser vi helt 

klart at synlige voksne tilstede 

fungerer og bidrar til å roe ned 

situasjoner. Som Natteravn 

skal en alltid vurdere situasjonene 

nøye før en griper inn og 

skulle det være behov for det 

tilkaller en annen hjelp, sier 

Sissel. 

Bakgrunnen for at Bertha 

og Bergljot meldte seg som 

natteravner forklarer de med 

at de følte at de hadde tid til 

overs og at de var nysgjerrige 

på den virksomheten som 

natteravnene driver. 

– Vi trodde vi var for gamle til 

dette men det viser seg at vi ble 

tatt i mot med åpne armer. Det 

er alltid en ansvarlig på vakt 

som vi kan henvende oss til når 

vi er ute og vi går alltid 2 eller 

3 natteravner på et lag. 

Det er vel 60 Natteravner, kvinner 

og menn i alle aldre som 

deler på å vaktene i Stavanger 

sentrum. Hver ravn setter seg 

da opp på de vaktene som passer 

best. Gjennomsnittet er at en 

ravn går en kveld i måneden, 

noen mer og noen mindre. 

Bertha og Bergljott sier at de 

føler seg trygge i de gule jakkene 

og at de ikke kjenner 

igjen den byen som pressen 

fremstiller med vold og uro i 

helgene. 

– Vi ser svært lite til det og 

opplever byen som trivelig og 

Her ser vi lederen Sissel Halseth Kjær(i midten) for Natteravnene i Stavanger 

sentrum sammen med de to pensjonistene, Bergljot Halvorsen (74 år) 

og Bertha Veggeberg (70 år), natteravner i byens gater på 3. og 4. året. 

56

Er du en som føler at du har 

anledning til å gjøre en innsats 

for våre ungdommer en gang 

i blant kan du melde deg som 

Natteravn. 

Du vil få oppfølging /opplæring, 

men det meste av det du 

trenger finner du i din livserfaring. 

Er det noe du lurer på kan du 

ringe på mobil 474 88 497 og 

spør etter Sissel eller sende en 

e-post til: 

Nyheter fra 

SeniorForbundet: 

Ny hjemmeside: www.seniorforbundet.no 

Få begravelsespriser på internet 

Seniorforbundet vil at alle priser med begravelser 

skal ligge åpent på nett. Vi har derfor 

registrert nettsiden www.begravelsepriser.no 

Etter hvert som vi får priser inn så vil vi 

legge dette ut på nettet. 

Spareiser: 

Nå er alt klart med spareiser til Slovakia. På 

Seniorforbundets hjemmeside vil du kunne 

lese alt om spaoppholdet i Dundice. Første 

gruppe drar 15. september. 

Tannreiser til Budapest 

Den første som kommer fra Norge har blitt 

behandlet hos vår samarbeidspartner Budapest 

Dentist med veldig bra resultat og veldig 

lav pris. Ca 50 % av norske priser. 

Seniorforbundet vil i neste nummer av Mortepumpen: 

stavanger@ natteravn.no. 

Vi håper at du vil bruke litt av 

din tid sammen med oss som 

Natteravn i Stavanger sentrum 

og melder deg til Natteravntjeneste. 

- belyse aktiv dødshjelp – en krenkelse? 

Hva taler for og hva taler mot når alvorlig 

døende personer ikke ønsker å leve lenger? 

- ta opp at det nå er på høy tid å få 

begravelsepriser på internet. Seniorforbundet 

har allerede registrert siden: 

www.begravelsepriser.no 

- ta opp om at dødsannonser bør legges 

ut på internett. På vår hjemmeside 

www.seniorforbundet.no har vi allerede 

lagt ut link til et nettsted som har laget 

dette klart. Disse er klare til å utvide dette 

til å gjelde hele landet. 

- ta opp spørsmålet om organdonasjon. 

Syng julen inn på Clarion Hotel, søndag 12. 12. 2010 kl. 13.00 

Program for dagen 

Årets Luciaterner ved Lions Club Sunniva 

ved Torunn Harr. 

Juletanker ved Kjell Inge og Marthemo 

Olsen fra Frelsesarmeen. Allsang og underholdning 

ved Terje Rønnevik og Jan Knutsen. 

Middag og kaffe. 

KL 

taler ved ordfører Leiv Johan Sevland og 

leder av Eldrerådet Hilmar Egeli. 

Blomstertrekning på inngangsbillettene. 

Billetter selges og bestilles i Eldres Hus, 

Kongsgt. 43, tlf.: 51 50 72 71. 

Billettpris kr 350,- 

Annonse 

57

i 

Informasjonssider 

Innenfor de neste 22 sidene har 

vi samlet det meste av nyttig 

informasjon og annonser. 

58

MYE Å GLEDE SEG TIL I 

STAVANGER KONSERTHUS DENNE HØSTEN! 

KULTKLASSIKEREN, 

KOMIKEREN OG IMITATOREN 

Ennio Marchetto 

SØNDAG 3. OKTOBER KL. 19.30 

UTDRAG FRA 

PROGRAMMET: 

VAMP&KORK 

PETER JÖBACK 

SISSEL 

BJØRN EIDSVÅG 

OPERAKAFÉ I FOAJEEN 

ODD NORDSTOGA 

JO STRØMGREN KOMPANI 

STAVANGER 

SYMFONIORKESTER 

INBAL PINTO & 

AVSHALOM POLLAK 

DANCE COMPANY 

‐ OG MANGE FINE 

FOAJÈKONSERTER 

Vil du ha 

programmet 

tilsendt i posten? 

Kontakt oss på 

telefon 51 50 88 10 så 

sender vi det rett hjem! 

Billettelefon 51 53 70 00 

Alle arrangementene ligger også 

ute på vårt nettsted 

www.stavanger‐konserthus.no 

59

november-desember-tur 

til Horsens i danmark 

Tur 1: Mandag 01. til torsdag 04. November Ingvars Reiser 

Tur 2: Mandag 06. til torsdag 09. Desember 

91570336 

opplev rolige dager på 4-stjerners Hotell i danmarks beste gågate. 

mandag: 

Vi starter fra Stavanger kl. 11:30 og kjører E 

39 til Kristiansand hvor vi reiser med Colorlines 

nye superspeed til Danmark. Båten 

går kl. 16:30 og vi er fremme i Hirtshals 

19:45. Middag i båtens flotteste restaurant. 

Vi kjører direkte til BW Jørgensens Hotell 

****, et sjarmerende og stilfullt hotell med 

en hyggelig atomsfære som er kåret som 

Horsens flotteste bygning! 

tirsdag: 

Elsker du shopping, er du kommet til det 

rette stedet. Like midt i byens gågate og 

utenfor hotell døren finner du nesten alt: 

klær, smykker, sko, briller m.m. Du finner små 

sjarmerende spesialbutikker med unike ting 

fra lokale kunstnere. Nyt stemningen og livet 

på Danmarks bredeste gågate. På kvelden 

koser vi oss på Hotellet med god mat. 

Helse 

He 

Hel 

og program. Ta ko 

Eller mail: post@i 

T 

med alle fasiliteter. H 

rådgivere som vil gi 

resultater av: Gikt og 

med alle fasiliteter. Her e 

med alle fasiliteter. H 

rådgivere som vil gi deg d 

rådgivere som vil gi d 

resultater av: Gikt og and 

resultater av: Gikt og 

gjerne bruke hotellet 

gjerne gjerne bruke bruke hotellets hotellets fas 

onsdag: 

Etter en kjempegod frokost kan en kose seg 

i Horsensgågate eller bli med på dagstur 

til Flensburg i Tyskland (Otto Duborg) for å 

handle til laveste priser. På kvelden koser vi 

oss på Hotellet med god mat. 

torsdag: 

Etter frokost kjører vi mot Hirtshals hvor 

vi besøker Slakterbutikken. Båten går kl. 

12:15 og er i Kristiansand Kl 15:30 og vi er i 

Stavanger ca kl. 19:30. 

Daglig etter behandl 

i. Vi skal sørge for a 

på en eller annen må 

Daglig etter behandlin 

Daglig 

i. Vi 

etter 

skal 

behandlingen 

sørge for at 

i. Vi skal på en sørge eller for annen at du måt s 

For program for mer 

på en eller annen måte vi 

Info og påmelding til 

60 

For program for mer i 

For program for mer info

Helse - Velvære - - Opplevelser 

Opplevelse 

ntakt på tlf. 91570336. 

Helse – velvære – opplevelser 

lse 

- Velvære 

Velvære - Opplevelser 

- Opplevelser 

ngvarsreiser.no 

se - Velvære Tur - til Opplevelser 

Transylvania 13. til 22. 11. 2010 

Helse - Velvære Tur Tur til til - Transylvania Transylvania Opplevelser 13. 13. 13. til til til 22.11.2010 

22.11.2010 

ur Tur til til Transylvania 13. 13. til 22.11.2010 til 22.11.2010 

Tur til Transylvania 13. til 22.11.2010 

Tur til Transylvania 13. til 22.11.2010 

Tur til Transylva 

Behandlingen foreta 

med alle fasiliteter. Her er moderne behandlings 

og program. Ta rådgivere kontakt som på vil tlf. gi 91570336. 

deg den beste behandling. K 

resultater av: Gikt og andre ledproblemer og sps 

Behandlingen foretas på Danubius 4 stjernes hotell Behandlingen i Sovata (Transylvania) Eller foretas mail: på Danubius post@ingvarsreiser.no 

4 stjernes hotell i Sovata 

er er moderne behandlingsenter med høyt kvalifiserte leger, (Transylvania) personale og med alle fasiliteter. Her er moderne behandlingsenter 

dokumenterte 

på Danubius 4 stjernes hotell i Sovata (Transylvania) 

deg den beste behandling. Kurstedet er berømt Behandlingen for sine foretas gode, med høyt kvalifiserte leger, personale og rådgivere som 

andre ledproblemer 

med alle 

og 

fasiliteter. 

spsoriasis. 

Her 

Eller 

er moderne 

om man 

behandlingsenter 

vil kan man bare 

med 

slappe 

høyt 

av 

kvalifiserte Ingvars og 

leger, Reiser personale og 

Behandlingen rådgivere foretas som vil gi på deg Danubius den beste behandling. 4 stjernes vil Kurstedet gi hotell deg er i den berømt Sovata beste for (Transylvania) 

sine behandling. gode, dokumenterte Kurstedet er berømt for sine 

r moderne 

Behandlingen 

behandlingsenter resultater av: foretas Gikt og på andre med 

Danubius ledproblemer høyt 

4 

kvalifiserte 

stjernes og spsoriasis. gode, hotell 

leger, dokumenterte Eller i Sovata om personale man vil (Transylvania) 

kan resultater og man bare slappe av: Gikt av og og andre ledproblemer 

er er moderne behandlingsenter med høyt kvalifiserte 

en beste behandling. Kurstedet er berømt for og sine spsoriasis. leger, personale 91570336 

gode, dokumenterte 

Eller om og man vil kan man bare slappe av og 

eg den beste behandling. Kurstedet 

re ledproblemer og spsoriasis. Eller 

og er program. berømt for 

om man 

gjerne 

vil Behandlingen Ta sine bruke hotellets fasteliteter. 

kan 

kontakt gode, dokumenterte 

man bare 

på 

slappe 

tlf. 

foretas 

91570336. 

av på og på på Danubius 44 stjernes 4 stjernes hotell hotell i Sovata i i Sovata 

(T( 

andre ledproblemer og spsoriasis. Eller om man vil kan man bare slappe av og gjerne bruke hotellets fasteliteter. 

med alle fasiliteter. Eller Her mail: er moderne post@ingvarsreiser.no 

behandlingsenter med høyt kvalifiserte leger, personal 

s fasteliteter. 

med alle fasiliteter. Her er moderne behandlingsenter med høyt kvalifiserte leger, perso 

rådgivere som vil vil gi gi deg deg den den beste beste behandling. Kurstedet Kurstedet er er berømt berømt for for for sine sine gode, gode, dokumen 

gjerne bruke hotellets fasteliteter. 

resultater av: av: Gikt Ingvars Gikt og og andre Reiser 

andre ledproblemer ledproblemer og og spsoriasis. spsoriasis. Eller Eller om om man man vil vil vil kan kan man man bare bare 

sla 

91570336 

fasteliteter. 

Daglig etter behandlingene tar vi turer i området som vi kjenner godt og har lang erfaring å 

Daglig etter behandlingene tar vi turer i området 

ingene tar vi turer guide i området folk som i. Vi vi skal kjenner sørge godt for og har at lang du spiser, erfaring å sover guide folk 

Daglig etter behandlingene tar vi turer i området som vi kjenner godt 

godt 

og har 

og 

lang 

viktigst 

erfaring 

av 

å guide 

alt: 

folk 

at du møter mennesker og 

t du spiser, sover 

i. kulturer Vi 

godt 

skal 

og 

sørge 

viktigst som for at på av 

du 

alt: en spiser, 

at eller du 

sover 

møter annen godt 

mennesker 

og måte viktigst 

og vil av 

kulturer 

alt: gjøre at du 

som 

i. Vi skal sørge for at du spiser, sover godt og vi 

inntrykk møter mennesker på deg. og kulturer Inntrykk som du vil ta med deg hjem 

te vil gjøre inntrykk på og en som eller på deg. annen Inntrykk 

varer måte evig… vil du gjøre vil ta inntrykk med deg på hjem deg. og Inntrykk som varer du vil evig… ta med deg hjem og som 

på 

varer 

en 

evig… 

eller annen måte vil gjøre inntrykk på deg 



Vi inviterer til 

reisemøte 

i eldres Hus 

gene tar vi turer i området som vi kjenner godt og har lang erfaring å guide folk 

du 

e tar 

spiser, 

vi turer 

sover 

i området 

godt og viktigst 

som vi 

av 

kjenner 

alt: at 

godt 

du møter 

og har 

mennesker 

lang erfaring 

og kulturer 

å guide 

som 

folk 

e piser, vil gjøre sover inntrykk godt og viktigst av alt: For at du mer møter informasjon mennesker og kulturer som 

For program på for deg. mer Inntrykk informasjon du vil ta med deg hjem og som varer evig… 

informasjon 

l gjøre inntrykk på deg. Inntrykk du program, vil ta med ta deg kontakt hjem på og som varer evig… 7. oktober 

tlf. 915 70 336. 

For program kl. for 14. mer informasjon 00. 

Eller mail: 

post@ingvarsreiser.no 

Informasjon 

om turer og 

Daglig 

Daglig 

etter 

etter behandlingene 

behandlingene 

tar 

tar 

vi 

vi 

turer 

turer 

i 

i 

området 

området 

som 

som 

vi 

vi 

kjenner helseturer. 

kjenner 

godt 

godt 

og 

og 

har 

har 

lang 

lang 

erfaring 

erfaring 

å 

Daglig i. 

i. 

Vi 

Vi 

skal 

skal etter sørge 

sørge behandlingene for 

for 

at 

at 

du 

du 

spiser, 

spiser, tar sover vi sover turer godt 

godt i området og 

og 

viktigst 

viktigst som av 

av vi alt: 

alt: kjenner at 

at 

du 

du 

møter godt møter og mennesker 

mennesker har lang og erfari 

og 

kul 

k 

nformasjon i. på 

på Vi en 

en skal eller 

eller sørge annen 

annen for måte 

måte at du vil 

vil spiser, gjøre 

gjøre 

inntrykk 

inntrykk sover godt på 

på 

deg. og deg. viktigst Inntrykk 

Inntrykk av du 

du alt: vil 

vil at ta 

ta du med 

med møter deg 

deg 

hjem mennesker hjem 

og 

og 

som 

somog 

v 

rmasjon 

61 

på en eller annen måte vil gjøre inntrykk på deg. Inntrykk du vil ta med deg hjem og so

BERGELAND BYDELSSENTER 

Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 

Jelsagt. 2, 4012 Stavanger 

Tlf: 51 53 52 67 – Faks: 51 53 98 80 

E-mail: astrid.gjuvsland@stavanger.kommune.no 

1234 

Aktiviteter HØSTEN 2010: 

Mandager 

Snekkerverksted 

Trim 

Litteraturgruppe 

Tirsdager 

Treskjæringsgruppe 

Bingo (hver 14. dag- partallsuke) 

Onsdager 

Boccia 

Torsdager 

Snekkerverksted 

Håndarbeidsgruppe 

Porselensmalingsgruppe 

Bridge 

Kafeteria 10–13 

Bli med på veldig hyggelige grupper! 

KURS: 

Svømming mandag 

(på St. Svithun skole) 

Rank og glad tirsdag 

God styrketrening med elementer fra 

Yoga og Pilates fra 50år+ bør prøves! 

Glassfusing 

(Nytt arbeidsrom og egen ovn. 

Kontakt senteret for påmelding. 

Kurs settes opp fortløpende.) 

Treskjæringskurs (ta kontakt) 

Oljemalingskurs (ta kontakt) 

Glasskunst: 

(Kurs i høst. Nytt arbeidsrom og egen 

ovn. Kontakt senteret for påmelding) 

Høstens kulturelle aktiviteter: 

Syng sammen med Drollekoret 

10. november kl. 19.00 

Julemarked 27. november. 

Teater-, revy- og konsertbesøk, 

kulturkveld, turer o.l. 

VI FEIRER 30-ÅRS JUBULEUM I ÅR 

KURS: 

Glasskunst: 

Vi jobber med glassfusing, maling på 

glass og kunstglass (farget glass). 

Her får du brukt dine kreative evner. 

Kurset går over 5 ganger à 3 timer. 

Kursoppstart 21. september. 

Rank og Glad: 

Forebyggende styrketrening fra ca. 

50 år til 90 +++ med elementer 

fra yoga, pilates og dans. 

En god investering i egen helse. 

Oppstart 24. august. 

Kontakt 

Bergeland Bydelssenter 

Tlf: 51 53 52 67 

GRUPPER: 

Porselensmalingsgruppe: 

Hver torsdag fra kl. 11.30–14.30 

Senteret har egen ovn. 

62

Litteraturgruppe: 

Annenhver mandag (partallsuke). 

Vi leser aktuelle bøker og møtes til gode 

diskusjoner. 

Oppstart 23. august kl. 11.45–13.15 

Svømmegruppe: 

Hver mandag på St Svithun skole. 

Oppstart 23. august kl. 15.45–16.45 

Bridge: 

Hver torsdag fra kl 15.00–19.00 

Kan du spille, eller ønsker å lære, er du 

velkommen til vår kjekke bridge gruppe. 

LEDIGE PLASSER! 

Kontakt 


Tlf: 51 53 52 67 

VERKSTED 

Etterlysning: 

Verkstedet vårt søker menn (50+) som 

ønsker å møtes til hyggelig sosialt fellesskap. 

Verkstedet er godt utstyrt og det 

er mulighet for veiledning fra snekker 

hver mandag og torsdag. 

Åpent mandag til torsdag fra kl. 9–13. 

Kontakt 


Tlf: 51 53 52 67 

Rådgivningskontoret 

for pensjonister 

Eldres Hus, Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90 

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange 

problemer. For eksempel: 

– Arvespørsmål eller skrive testamente 

– Overføring av hus og hytte til arvinger 

– Andre problemer knyttet til hus og eiendom 

– Finne fram til rett person eller kontor 

som kan hjelpe deg med din sak, 

– Sørge for at du får timeavtale hos rette 

vedkommende 

– Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du 

skal henvende deg? 

– Problemer knyttet til selvangivelsen, 

skattekortet, økonomien generelt. 

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass, 

eller liknende tiltak. 

– Utfylling av skjemaer og søknader eller 

råd om utfylling av selvangivelse 

– Også når du har behov for bare å snakke 

om noe som plager deg. 

– Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss 

ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til å 

finne en som kan det! 

Våre medarbeidere har lang livserfaring 

og solid utdannelse og yrkesbakgrunn. 

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, 

en revisor, en forsikringsmann og en 

bankmann samt en økonom i reserve. 

Alle våre rådgivere har taushetsplikt. 

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til 

alle pensjonister. Ring og bestill time på 

tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf. 

beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan 

sende oss en mail: radgivningskontoret@ 

svg.stavanger.kommune.no 

Kontoret er åpent fra mandag–fredag. 

Fra 1. november er åpningstiden 11.00– 

13.00. 

Rådgivningskontoret drives av Felles utvalget 

for pensjonister med støtte fra Stavanger 

kommune. 

63

Aktivitets- og 

kursvirksomhet 

For alle som ønsker å få mer ut 

av sin pensjonisttilværelse 

Program for høsten 2010 

Åpningstider: 08.00–14.00 daglig unntatt lørdag og søndag. 

Telefon: 51 90 57 90 E-post: hinn@hesbynett.no 

Middagservering og – ombringing: 

Mandag, onsdag og fredag. Må forhåndsbestilles. 

Hårpleie: Mandag og onsdag. Timeavtale. 

Fotpleie: Onsdag og torsdag. Timeavtale. 

Mandag: Kunst og kultur. Billedvev «kom-sammen» gruppe. 

Franskkurs. 

Tirsdag: Bridge. Spanskkurs. Turgruppe. PC-kurs, PC-klubb. 

Onsdag: Gymnastikk. Andakt. Pensjonistforeningen. 

Folkeminnegruppe. 

Torsdag: Bridgekurs. Spansk «kom-sammen» gruppe. 

Bibeltimer. «Hva har skjedd?» 

Fredag: «Sammenkomst for fri teknikk». 

Snekkerboden. Litteraturgruppen. 

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon. 

64

Ta med deg strikketøyet og kom! 

Åpen kafe. 

Slektsgranskingskurs: 

Vi går i gang med nye kurs i slektsgransking 

til høsten. 

Eldres Hus, Kongsgt. 43 

Kafeen er åpen 

Mandag til lørdag: kl. 10.00–14.00 

I sommer kan en sitte på terassen og nyte 

utsikten over Breiavannet. 

Hver torsdag serveres en god varm suppe, og 

på lørdagene grøt. Vi har frokostservering 

hver første tirsdag i måneden. 

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og 

onsdag m/middagsservering. Mandag er det 

salt torsk og onsdag er det kjøttkaker. 

Internettkafe: 

Hele uken fra kl. 10.00–14.00 er det PC’er 

tilgjengelig for bruk i 2. etasje. 

Internetthjelp: Vi har rådgivning og 

innføring i bruk av PC onsdager kl. 11.00– 

12.00, fredager gir vi råd og innføring, etter 

avtale. 

Rådgivningskontor: 

Mandag–fredag: kl. 10.00–12.00. 

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: 

Torsdag 10.00–12.00. 

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie) 

Se vår maleriutstilling! 

I oktober har Inger Margrethe Moe og Helga 

Laake kunstutstilling. 

Strikkekafe: 

Torsdag: 09.09, 14.10, 11.11., 09.12 , 

kl. 14.00–16.00 har vi strikkekafe. 

Det vil bli gitt informasjon om hvordan en 

finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, 

bygdebøker ved Biblioteket og informasjon 

i kirkebøker via internett. Kurset ledes av 

frivillige med god datakunnskap og vi bruker 

slektsprogrammet Embla. Ta kontakt for 

påmelding og nærmere informasjon. 

Spanskkurs 

I oktober starter vi med kurs i spansk. Ta 

kontakt for nærmere opplysninger og påmelding. 

Vi innbyr til et hyggelig måltid! 

Til høsten vil vi starte opp med kurs i hvordan 

vi lett kan forberede, tilrettelegge, og presentere 

enkle og gode matretter for oss selv 

og gode venner. Kuset vil gå over 2 kvelder. 

Hver kveld vil vi i fellesskap produsere en 

fire retters middag bestående av: 

– 2 forretter, 

– 1 hovedrett 

– 1 dessert 

Et eget kurshefte er utarbeidet. Tentative 

oppstarting vil bli i oktober forutsatt tilstrekkelig 

interesse. Er du interessert i å bli med, 

ta kontakt for opplysninger om oppstartsdato. 

Frivillig arbeid 

Kunne du tenke deg å være med å hjelpe oss 

litt? Vi ønsker kontakt med spreke pensjonister 

som kan tenke seg å hjelpe til med småjobber 

fra tid til annen. 

Lokale 

Hyggelig lokale til leie i anledning fødselsdager, 

barnedåp, konfirmasjoner og bryllup. 

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli, 

tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller 

eldres.hus@stavanger.kommune.no 

for nærmere opplysninger. 

65

BRUK AV DATAMASKIN 

Kurs i regi av Seniorforbundet høsten og vinteren 2010, på Eldres Hus. 

Seniorforbundet arrangerer datakurs for 

personer over 50 år. Se vår hjemmeside: 

www.seniorforbundet.no 

Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange 

godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt 

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er 

ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle 

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. 

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet 

enn både dine barn eller barnebarn. De 

mest elementære ting blir gjennomgått. Det 

finnes ingen unnskyldning for at de aller 

voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør 

det hele enkelt og lærer deg de viktigste 

tingene slik at du fort er i gang på internett. 

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og 

vi hjelper hverandre. 

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser 

på nettet, bestille reiser, bestille hotell. 

Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene 

og viser hvordan man finner opplysningene 

på nettet. Vi legger opp reiseruter for bil via 

Internett. Vi drar på byvandring med 3dimensjonale 

bilder. Vi lærer også å sende og skrive 

E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke webcamera 

og mikrofon i sammen med MSN. Prat 

med dine nærmeste og venner via internett 

med bilde og lyd. 

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved 

gjennomgått kurs kan du selv betale regninger 

og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen 

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte 

gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. 

Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, 

Fokus Bank, DNB Nor og Terrabankene. 

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs. 

Vi kan se tilbake på en interessant vinter/vår 

med kurs i datainnføring på Eldres Hus. Det 

som har gledet oss mest har vært den interessen 

og entusiasmen de eldre har vist for å lære 

nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår 

undervisningsmodell har kanskje også truffet 

bra. 

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har 

hatt hittil i 2010 og vil ha forsette etter samme 

modell for kursene høsten og vinteren 2010. 

Skulle du ellers ha behov for en privat time for 

innføring i din datamaskin, enten hjemme eller 

du tar den med deg til senteret om du bruker 

en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel, 

mot en godtgjørelse. 

Vel møtt! 

Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets 

kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått 

et av våre kurs. 

Kurs 1 

Begynnerkurs 

Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om 

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer 

og hvilken nytte du kan ha av den. Du 

lærer om de bruksområdene maskinen kan 

anvendes på. 

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet 

eller oppslag i Eldres Hus. 

Kurs 2 

For deg som har brukt datamaskinen 

litt (fortsettelse av 

kurs 1) 

Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker 

Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle 

steder i landet – og utlandet. Finne informasjon 

om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende 

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og 

motta mail. Vi sender mail til hverandre mens 

vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos 

oss og vi vil kunne svare deg på problemer 

du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner 

66

akgrunnsmateriale til slektsgransking eller 

andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi 

vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil 

bestille reise, samtale med banken, betale regninger 

via din nettbank osv. Du vil også lære 

om filbehandling og hvordan du organiserer 

din datamaskin. Vi vil også se på facebook og 

Skype. 

Kurs 3 

Nettbankkurs 

Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger 

og overføre penger fra dine kontoer. 

50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte 

gjøre jobben, kan du da stappe i egen 

lomme. Vi har kunnskap om nettbanken 

til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og 

Terra-bankene. Vi starter kurs så ofte som 

det er nok deltakere. Startdato og tidspunkt 

fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller 

oppslag i Eldres Hus. 

Kurs 4 

Tekstbehandling 

(skriveprogram) 

Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. 

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du 

skal arkivere det du skriver eller utreder på en 

grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til 

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på 

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i 

filer. Hvordan du kan samle det du har samlet 

i hendige mapper, og arkivere mappene med 

navn for senere opphenting og bruk. 

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet 

eller oppslag i Eldres Hus. 

Kurs 5 

Innføring i bildebehandling, 

nedlasting av data/musikk/ 

filmer 

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god 

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt 

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra 

Internett gratis. Du lærer overføring av bilder 

fra ditt digitale kamera.Vi går gjennom teknikken 

for nedlasting og brenning av data, musikk, 

bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder 

og går gjennom hvordan du skal kunne lage et 

flott program med både tekste og musikk som 

du kan brenne på en CD eller DVS. 

Kurs: etter avtale pr. telefon til Seniorforbundet. 

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å 

lære eldre data og samtidig stille spørsmålet 

hva gjør den nye data/netteknologien for deg? 

Nettsamfunn gjør deg mer sosial. 

De som sender E-post til en stor del av nettverket 

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket 

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker 

e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon 

eller personlig kontakt, men kommer i tillegg. 

Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring 

og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng 

gjennom mange år. 

Pris for alle kurs kr 600,- Kursene avholdes 

i Eldres hus. For påmelding eller mer informasjon 

kontakt Seniorforbundet ved Helge 

Carlsen – Eldres Hus, Kongsgaten 43, 

PB 592 – 4003 Stavanger. Telefon mobil 902 

62 691 og 950 58 935, eller e-post datakurs@ 

seniorforbundet.no 

Kunnskap og venner: 

I sin undersøkelse har forskeren funnet ut at de 

fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av 

sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt 

kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt 

med andre, for å skrive eller lese meldinger. 

Vi har også inngått avtale med databutikk 

i området med gunstige priser på datamaskiner 

og program for våre medlemmer. 

Henvend deg til Seniorforbundet for å få 

utlevert rabattkupong til vår medlemspris. 

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort 

som gir deg rett til å gå på datakurs. 

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet i 

Eldres Hus. En glimrende gave. 

567 

67

W 

skipper worse 

HVA SKJER – SMAKSBITER 

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57 

SEPTEMBER 

Mandag 27. Kl. 12.00. 

OKTOBER 

Mandag 04. Kl. 12.00 

Anne Birgitte Balle Tungeland viser 60+ filmen og 

informerer om helsegevinster ved trening og om 

60+ sine treningstilbud 

Arquebus, mannen som lurte Gestapo opp i stry 

– kåseri ved Olav Vik. 

NOVEMBER 

Mandag 01. Kl. 18.00 

Utstillingsåpning – Illustratør Per Aase er månedens 

kunstner. Musikk og servering 

Mandag 08. Kl. 12.00 Senior Reiser presenterer vårens reiser 2011 

Lørdag 13. Kl. 11.00 Julemarked – salg og utlodning av håndarbeidsprodukter 

m.m. Grøt og gløgg. 

Tasta: Tlf 51 54 13 47 

OKTOBER 

Fredag 08. Kl. 10.30 Informasjon om det nye konserthuset ved Åse Marie Fjellanger 

NOVEMBER 

Fredag 05. Kl. 10.30 Byhistorier – Engwald Pahr Iversen presenterer boken sin 

Fredag 12. Kl. 10.30 Presentasjon av turer våren 2011 ved Sigrunn Brunvathne, 

skipper Worse Seniorreiser 

Lørdag 13. Kl. 11.00 Julemesse - salg av håndarbeider, loddsalg, tombola og 

kafeteria. Trekning av høstens lotteri kl.13.30. 

samarbeid med Tasta bydelshus/eksterne utstillere 

Onsdag 17. Kl. 18.00 Høstfest med underholdning, servering av varmrett. 

Påmelding 

Tirsdag 30. Kl. 12.30 Juleevangeliet og historien ved Fartein Valen Senstad 

DESEMBER 

Fredag 03. Kl. 10.30 Vikingenes jul ved Helge Sørheim fra Arkeologisk museum 

Madla: Tlf 51 59 18 13 

SEPTEMBER: 

Onsdag 29. Kl. 12.30 Kultursjef Rolf Norås forteller om kulturbyen Stavanger 

68

OKTOBER: 

Onsdag 13. Kl. 12.30 Billedkunstner Salvatore Curto viser sine bilder og forteller om 

sin kunst 

Onsdag 20. Kl. 12.30 De gode minnene - kåseri med Tor Kristian Rønneberg 

Onsdag 27. Kl. 12.30 Fra Hav til Hei – lysbilder og fortelling ved Njål Vadla 

NOVEMBER: 

Onsdag 10. Kl. 12.30 Magne Nilsen fra Ullandhaug historielag forteller historien om 

Ullandhaug 

Onsdag 17. Kl. 12.30 En av de mest tragiske hendelser i Rogaland under krigen. 

asgeir Lode fra Stavanger Aftenblad forteller og viser bilder og 

film. 

Lørdag 27. kl. 11.00 Julemesse i samarbeid med bydelshuset. Juleverksted for barn. 

DESEMBER: 

Onsdag 1. Kl. 12.30 Senior Reiser presenterer vårens turer 2011 

Ledaal: Tlf 51 56 43 30 

Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00–14.00. 

Mini-bibliotek, man. – fre. kl. 08.00 – 15.00 

SEPTEMBER 

Søndag 26. Kl. 16.00 Sanger til søndagskaffen v/prest Harald Johnsen. 

enkel servering. Entre 

Tirsdag 28. Kl. 12.45 Bokprat ved Dag Otto Lauritzen, 

«Kom i form med mesternes mester» 

OKTOBER 

Søndag 3. Kl. 18.00 Dans på Ledaal. Dådaen spiller. Enkel servering. Entre. 

Tirsdag 12. Kl. 12.45 «Å væra statsråd» ved samferdselsminister Magnhild Meltveit 

Kleppa 

NOVEMBER 

Tirsdag 2. Kl. 12.45 Om arv og arveavgifter, skifte, retten til å sitte i uskiftet bo ved 

advokat Per Bergstad, Projure 

Lørdag 20. Kl. 11–14 Salgsmesse/julemesse 

Tirsdag 23. Kl. 12.45 Senior Reiser informerer om turene i 2011 

DESEMBER 

Torsdag 2. Kl. 12.45 Bokprat med forfatter Solveig Aareskjold 

Fullstendig program fås ved henvendelse til S.W. sentrene 

www.skipper-worse.no 

69

KURS 

W 

skipper worse 

DATA, HOBBY OG FRITIDSKURS 

Data (operativsystem Windows 7) – Internett og E-post 

ledaal man. 04.10 kl. 18.00 7x3t. kr 1700,- 

Data (operativsystem Windows 7) – Internett og E-post 


Data (operativsystem Windows 7) – Internett og E-post. Medbring bærbar pc 

tasta man. 01.11 kl. 13.00 7x3t. kr 1700,- 

Lær tekstbehandling (Word 2007) 


Lær tekstbehandling (Word 2007) 


Digitalkamera/bildebehandling i Windows 7 

ledaal tors. 21.10 kl. 17.00 3x3t. kr 800,- 

Excel (regneark) for nybegynnere 

ledaal tirs. 02.11 kl. 17.00 4x3t. kr 1200,- 

PowerPoint for nybegynnere – du lærer å lage og redigere presentasjoner for lysbilder 

ledaal Man. 22.11 kl. 18.00 4x3t. kr 1200,- 

Homeopatisk hus- og ferieapotek 

Ågesentunet Ons. 20.10 kl. 18.00 1x3t. kr 550,- 

Sølvsmykker/-lenker ledaal Tirs. 26.10 kl. 18.00 4x3t. kr 600,- 

Strikketeknikker tasta Man. 04.10 kl. 12.00 4x3t. kr 900,- 

Juleløper og brikker, lappeteknikk 

ledaal Tirs. 16.11 kl. 17.30 3x4t. kr 900,- 

Bilfører 65+ ledaal Ons. 20.10 kl. 10.00 4x3t. kr 950,- 

For utfyllende informasjon om kursene og påmelding gå inn vår hjemmeside 

www.skipper-worse.no eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 

70

W 

skipper worse 

SENIORREISER 

JULEMARKED I SCHWERIN 

05. – 09. desember 

I Schwerin som er en flott by 

med sitt Schweriner Slott og mange sjøer 

og som ligger i det tidligere Øst Tyskland 

kort vei fra Lübeck – skinner tusenvis 

av julelykter under julemarkedet og det 

dufter av rykende varm glügwein, 

brente mandler og bratwurst på hvert et hjørne! 

Her finnes en lun og avslappet atmosfære, 

en fantastisk opptakt til den 

egentlige julefeiringen. 

DONAUCRUISE 

Passau, Wien, Budapest, Bratislava, 

Krems, Melk 

21.05 – 31.05.2011 

Bli med Senior Reiser på et eventyrlig 

cruise på Donau! Donau er dronningen 

blant Europas elver og Europas nest lengste 

elv med sine 2888 km. Dere får oppleve 

5 dager på en reise fra Passau til Passau! 

Flere majestetiske byer vil vi besøke som 

Wien, Budapest og Bratislava. Nyt gode 

og late dager om bord og på soldekk hvor 

panoramabildene passerer i sakte fart! 

Påmelding og informasjon tlf. 51 56 43 30 


W 

skipper worse 

DANSEKVELD 

PÅ LEDAAL 

The Young Once spiller opp 

til dans fredag 29. oktober 

kl. 19.00. 

Billettsalg på sentrene. 


W 

skipper worse 

LUE KONKURRANSE 

Alle er herved invitert til å 

strikke, hekle eller på annen måte 

kreere en lue som kan vises frem 

på vår lueutstilling uke 46 og 47. 

Innlevering innen 

mandag 8. november kl. 12.00 

i resepsjonen på S.W. Ledaal. 

Merk luen godt med navn og tlf. 

Torsdag 25. november kl. 13.00 

kåres vinneren av en ekstern jury. 

Følg med på 


for oppdatert program og 

andre nyheter. 

71

W 

skipper worse 

W 

skipper worse 

Skipper Worse Tasta 

søker kreative 

FRIVILLIGE 

til fri formingsgruppen på mandager 

og strikkekafé på tirsdager 

Ta kontakt med Ingebjørg Riskjell 

på tlf. 51 54 13 47 for mer informasjon. 


Snekkerboden på 

Skipper Worse Ledaal 

søker 

FRIVILLIG 

til å være med å starte opp 

en ny gruppe og lede den. 

Ta kontakt med Gro Sørli Sikveland 

på tlf. 51 56 43 30 for mer informasjon. 


W 

skipper worse 

SKIPPER WORSE 

MIDDAGSDISTRIBUERING 

Skipper Worse AS bringer middag 

hjem på døren til de som ønsker 

eller trenger det. 

Det er næringsrik og variert kost 

ut fra valgfri, ny og spennende meny. 

Du finner den på våre hjemmesider; 


Ring 51 56 43 30 

for spørsmål eller bestilling, 

eller e-post til: 

nina.innvaer@skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

HYGGELIGE LOKALER PÅ 

SKIPPER WORSE LEDAAL 

– 51 56 43 30 

og 

SKIPPER WORSE 

ÅGESENTUNET 

– 51 58 14 57 

Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager 

og minnestund. 

Vi bistår med råd 


72

W 

skipper worse 

SERVICETILBUD 

på sentrene 

SKIPPER WORSE LEDAAL 

51 56 43 30 

Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag 

Fotpleie: Alle dager 

SKIPPER WORSE MADLA 

51 59 18 13 

Frisør: Mandag – tirsdag – fredag kl 09.00–15.30 

Fotpleie: Onsdag og torsdag kl. 08.00–14.30 

SKIPPER WORSE TASTA 

51 54 13 47 

Frisør: Tirsdag og torsdag 

Fotpleie: En dag i uken – ring for avtale 

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 

51 58 14 57 

Frisør: Alle dager kl 09.30–14.00 

Fotpleie: Mandag kl 09.00–14.00 


W 

skipper worse 

DANS PÅ LEDAAL 

Kl. 18.00 på Skipper Worse Ledaal 

• 3. oktober • 7. november • 5. desember 

Enkel servering, inngang kr 130,- 


W 

skipper worse 

SANGER TIL 

SØNDAGSKAFFEN 

på Skipper Worse Ledaal 

v/Prest Harald Johnsen 

kl 16.00 – 18.00 

Søndag 

26. september 

31. oktober 

28. november 

Enkel bevertning, 

kr. 40,- pr. pers. 


W 

skipper worse 

60+ 

60+ er et gratis treningstilbud f 

or alle over 60 år i Stavanger. 

Treningstilbudet vårt er 

spesiallaget for voksne, 

slik at de som 

trener der skal kunne høste 

godt med helsegevinster. 

Hos oss finner du et treningstilbud 

og et miljø tilpasset deg over 60. 

Vi har mange ulike aktiviteter. 

Aktivitetsplanen finner du på 


eller du kan ta kontakt så 

sender vi en til deg. 

73

BYDELSKAFÉ 

STOKKA SYKEHJEM 

Program høsten 2010 

7. OKTOBER: 

ERIK THORSTVEDT 

21. OKTOBER: ALLSANG 

4. NOVEMBER: 

JOHN GUNNAR JOHNSEN 

18. DESEMBER: 

JULEMESSE 

2. DESEMBER: 

ADVENTSKAFÈ 

Hjertelig velkommen! 

GATEMAGASINET 

Gir mening og arbeid 

I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger) 

Rettelse 

Skipper Worse M medlemsmøte 1. fredag i mnd. 17.30 

Pensjonistforening 

på Skipper Worse Ledaal 

Kont.pers.: Else Fuglesten 

Isfuglveien 11 F, 4049 Hafrsfjord 

Tlf.: 51 59 09 36 

74

Har du nedsatt syn eller hørsel? 

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap 

Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i 

Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent 

syn og fagkonsulent hørsel som 

arbeider med tilrettelegging og formidling 

av syns- og hørselshjelpemidler i forhold 

til personer som har så nedsatt syn og/eller 

hørsel at de regnes som svaksynte og/eller 

hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler 

er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen. 

For å få hjelp fra Ressurssenter for 

Sansetap må man: 

• være over 18 år. 

• bosatt i Stavanger kommune. 

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller 

nedsatt hørsel hos en spesialist. 

Ressurssenter Sansetap holder til på 

Johan-nes Læringssenter, 

Haugesundsgata 27. 

Tjenesten er gratis. 

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 

Mail: sansetap@johannesls.no 

Rådgivningskontoret for hørselshemmede 

– en tjeneste for personer med nedsatt 

hørsel og deres nettverk 

Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat 

eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. 

Torsdager mellom kl. 10.00 og 12.00 er vi tilstede på Eldres Hus i 3. etasje, 

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes. 

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. 

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 

47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post 

horsel@johannesls.no 

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på 

Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. 

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune. 

Bekymringstelefonen 

Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få 

hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. 

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre 

pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål 

og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. 

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00. 

75

Josephines kafe 

Josephines kafé er åpen for alle mandag til fredag kl.11–16. 

Kafeen holder til i underetasjen på Bymisjonssenteret i Kongsgata 48. 

Kafeen byr på dagens varmrett til kr 45,- komler koster kr 75 for en 

vanlig porsjon og kr 90 for en stor porsjon. I tillegg til dagens varmrett 

serveres det vafler, kaker og smørbrød til veldig lave priser. 

Det er mulig å bestille smørbrød, kaker o.l. til egne arrangement. 

Bestilling må skje senest to dager i forkant. 

Josephines kafé drives i samarbeid mellom Bymisjonssenteret og 

Allservice. 

Hver dag serveres en dagens varmrett og da trenger en ikke å bestille 

på forhånd, Det serveres følgende middagsretter: 

- Hjemmelagede kjøttkaker i brun saus med tilbehør 

- Lasagne med salat 

- Svinekoteletter med surkål 

- Kjøttboller i paprika saus 

- Ulike gryteretter 

- Pasta med kjøttsaus 

- Stekte pølser med potetmos 

- Kylling i karri med ris 

Fra september serveres det komler med saltkjøtt, pølse og kålrabistappe 

hver torsdag. Hver tirsdag er det fiskedag og da serveres en 

av rettene: fiskgrateng, seibiff med løk, røykt torsk eller fiskekaker. 

Kontaktinformasjon: 

Josephines kafé, 

Kongsgata 48, 4005 STAVANGER. 

Tlf. 910 00 506. 

Kafévert: 

Tove Guri Andersen. 

Mail: toveguri.andersen@bymisjon.net 

Kokkene som lager maten er 

Kjetil Hope og Elin Sørensen. 

76

Fire om Prima Omsorg 

Gudrun Haug 

- Mariero, Stavanger 

Jeg bruker Prima 

Omsorg til alt 

mulig. Vi går på 

kino, teater, 

kunstutstillinger, 

følge til lege og frisør, gå turer, 

shopping og kafébesøk. Hun fra 

Prima Omsorg er en god venninne. 

Hun får meg i godt humør og øker 

min livskvalitet. Det er veldig bra å 

ha én person å forholde seg til. 

Trenger du ekstra omsorg? 

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross for sykdom. 

Prima Omsorg tilbyr helse og omsorgstjenester med et fleksibelt tilbud hvor 

livskvalitet og trygghet til hver enkelt bruker står i fokus. Vi inngår faste avtaler 

eller gir deg hjelp ved behov. Du får faste personer å forholde deg til. 

PERSONLIG HJELP 

Vi tilbyr hjelp til dusj, stell og personlig pleie. 

Du bestemmer når vi skal komme og hvor ofte. 

Ønsker du fotstell kan du få det hjemme i stua! 

FØLGETJENSTER 

Transport til lege/sykehus og annet. 

Vi kan stille personell om du trenger følge på 

helsereise eller lignende. 

SYKEPLEIETJENESTER 

Vårt helsepersonell kan gi stell og pleie ved 

sykdom, og ta seg av medikamenthåndtering. Vi 

kan stelle og behandle kroniske sår, og ellers gi 

deg den oppfølgingen du har behov for i forhold 

til ditt sykdomsbilde. Prima Omsorg kan også 

bidra med omsorg og pleie ved livets slutt. 

ANDRE TJENESTER 

Har du som pårørende behov for avlastning for 

ektefelle eller kanskje gamle foreldre, kan vi stille 

opp. Vi har blant annet god erfaring fra avlastning 

og bistand for demente som ennå bor hjemme. 

Vi følger opp med besøk og hjelp, og telefonisk 

kontakt om det er ønskelig. 

Har du behov for hjelp til matlaging, handling 

og stell i hjemmet kan vi bidra. Ønsker du også 

sosialt samvær er vi gode samtalepartnere som 

har tid og ro til en hyggestund. 

Dersom du har behov for hjelp til papirarbeid 

som kommunale søknader, betaling av 

regninger, eller bestille reiser, kan vi 

tilrettelegge dette for deg. 

Hartvig Stangeland 

- Ramsvik, Stavanger 

Jeg bruker Prima 

Omsorg som min 

støttekontakt. 

Vi går på kino, 

fotballkamper, 

museum, kafébesøk og kjører turer. 

Jeg kan alltid ta kontakt med Prima 

Omsorg. Min kontaktperson er alltid 

blid og får meg til å tenke positivt. 

Inger Nilsen 

- Bjerke, Oslo 

Jeg falt for Prima 

Omsorg etter å 

ha lest brosjyren 

deres om hjemmetjenester. 

Jeg er 

100 prosent fornøyd, og det beste 

er at jeg har én fast person å 

forholde meg til. 

Kåre Møller 

Eliassen 

- Moss 

Jeg ble bruker av 

Prima Omsorg 

da jeg trengte 

hjelp pga sykdom 

og alderdom. Jeg har siden første 

møte følt meg trygg og fått en 

bedre livskvalitet. Jeg får hjelp og 

oppfølging til alt jeg trenger, f.eks. 

følge for å besøke min kone på 

pleiehjem, matlaging og husstell. Jeg 

er veldig fornøyd og kunne ikke klart 

meg uten hjelpen jeg får. 

Ta kontakt med vår avdeling i Rogaland på tlf 51 31 85 55 

Oslo tlf 23 00 70 30 

Asker og Bærum tlf 67 58 93 00 

Follo tlf 64 93 22 60 

Vestfold tlf 33 45 93 33 

Østfold tlf 69 27 00 00 

Bergen tlf 55 31 20 45 

Hovedkontor: Prima Omsorg AS, Serviceboks 4900 Nydalen, 0423 Oslo, tlf 23 00 70 30 

www.primaomsorg.no 

77

Institutt for musikk og dans 

Konsertkalender høsten 2010 

OKTOBER 

Fredag 1. oktober kl 19.30 

Beethoven Sonatas (Rabrenovic/Dahl) 

Lille konsertsal, Bjergsted 

- Gratis adgang 

Tirsdag 5. oktober kl 19.30 

Sang og klaver 



Torsdag 7. oktober kl 19.00 

NYCMF-konsert («Opening Concert») 

St. Petri - Entré kr 200/100 

Fredag 8. oktober kl 19.00 

NYCMF-konsert ( 

«Mahler minnekonsert») 


Lørdag 9. oktober kl 15.00 

NYCMF-konsert («Ikke bare tango») 


Lørdag 9. oktober kl 19.00 

NYCMF-konsert (Austbø/Bjøranger) 



TV-aksjonen 2010 



Torsdag 21. oktober kl 19.30 

NOTA, norsk og tanzaniansk musikk 

og dans 




Masterkonsert 



NOVEMBER 

Tirsdag 2. november kl 19.30 

Beethoven-tema I 




Nordiske og russiske sanger 



Torsdag 18. november kl 19.30 

IMD/SSO/Mahler 

Stavanger Konserthus 

- Entré kr 250/100 

Fredag 26. november kl 19.30 

Schumann/Brahms Sonatas 

(Rabrenovic/Vagner) 




Beethoven-tema II 



DESEMBER 

Tirsdag 7. desember kl 19.30 

Beethoven-tema III 



Søndag 12. desember kl 14.00 

Julekonsert i Skur 2 

Skansekaien 

- Entré kr 50/gratis adgang 

Med forbehold om 

programendringer 

78

Vi har mye mer enn du tror! 

Se vår nye nettbutikk 

www.sykepleiesenter.no 

Vi formidler og leverer blåreseptvarer innen: 

● Inkontinens 

● Stomiprodukter 

● Diabetes 

● Ernæring 

● Tracheostomi 

Posten 

Stavanger Svømmehall 

Lars Hertervigs gate 3 A 

Parkering 

Hos oss får du også: 

● Sko 

● Uniformer til helsepersonell 

● Kompresjonsstrømper 

● Mor og barn produkter 

● Sårbandasjer 

● Idrettsutstyr 

● Førstehjelpsutstyr 

● Tempurputer 

● Lysterapilamper 

● Hjelpemidler for eldre 

DATATRYKK AS 

Kontaktinformasjon: 

Åpningstider: 

Straen Sk Sykepleiesenter 

Tl Telefon: 51 84 23 23 

Lars Hertervigsgt. 3A 

4005 Stavanger 

Faks: 51 84 23 20 

E-post: straen@sykepleiesenter.no 

Internett: www.sykepleiesenter.no 

Mandag: 09:00-17:0000 00 

Tirsdag: 09:00-17:00 

Onsdag: 09:00-17:00 

Torsdag: 09:00-18:00 

Fredag: 09:00-17:00 

Lørdag: 10:00-15:00 

79

P O 

E 

P 

. 

P. 

T A L T 

P O R 

T O 

B 

P OS T E N NOR G E 

E 

Returadresse: 

«Mortepumpen» 

Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt 

Sverdrupsgt. 27, postboks 55, 

4001 STAVANGER 


P 

. 

P. 

P O R 

T O 

B 

E 

T A L T 


Vi satser på god kvalitet og service 

P 

. 

P. 

P O R 

T O 

B 

E 

T A L T 

P 

. 

P. 

P O R 

T O 

B 

E 

T A L T 

Stavanger Helsehus 

• Sykeartikler 

• Hjelpemidler for 

funksjonshemmede 

• Førstehjelpsutstyr 

• Stomiutstyr 

• Inkontinensutstyr 

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger 

Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31 

Layout og trykk: Bryne Stavanger Offset (96677)

Mortepumpen nr. 3 2010 - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?