01.08.2014 Views

Krisesenteret i Stavanger - Stavanger kommune

Krisesenteret i Stavanger - Stavanger kommune

Krisesenteret i Stavanger - Stavanger kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Krisesenteret</strong> i<br />

<strong>Stavanger</strong><br />

Årsmelding 2011


ÅRSBERETNING 2011<br />

<strong>Krisesenteret</strong> i <strong>Stavanger</strong> har i 2011 fokusert mye på profesjonalisering samt tilpasning til kommunale rutiner. 2012 gås i møte med<br />

et nytt journalsystem som alle ansatte er opplært i, HMS rutiner tilpasset <strong>Stavanger</strong> Kommunes oppbygging, samt stadig bedre<br />

rutiner for registrering av beboere, dagbrukere og krisetelefoner.<br />

En av de mer markante endringene i tallene for <strong>Krisesenteret</strong> i 2011, er økningen i antall dagbrukere. Dette vet vi har en viss<br />

sammenheng med bedre rutiner for registrering av de som benytter seg av <strong>Krisesenteret</strong>s samtaletilbud, men det er i tillegg mye<br />

som tyder på at økningen i 2011 i stor grad er reell. Denne økningen er på mange måter både ønsket og forventet. Årsaken er at vi<br />

dette året har fokusert mye på å utvikle dagtilbudet vårt, slik at brukerne våre får et best mulig tilbud uten at de trenger å benytte<br />

seg av botilbudet.


2011 i tall<br />

2008 2009 2010 2011<br />

Kvinnelige beboere 84 104 146 122<br />

Mannlige beboere 0 4 9 11<br />

Barn 74 94 114 93<br />

Overnattingsdøgn kvinnelige beboere 1477 2694 3742 2753<br />

Overnattingsdøgn mannlige beboere 0 23 280 319<br />

Dagbrukerbesøk 75 182 209 424<br />

Telefonhenvendelser 702 2171 1918 2722<br />

Krisetelefoner 425 630 895 1067<br />

Finansierende <strong>kommune</strong>r 13 18 18 18<br />

Beboere med utenlands opprinnelse 80% 72,4% 64% 72%<br />

Vi hadde i fjor en viss nedgang i antall kvinnelige beboere (122<br />

mot 146 i 2010), samt en forholdsvis kraftig nedgang i antall<br />

overnattingsdøgn. Disse tallene sett sammen med en tilsvarende<br />

oppgang i dagbrukere, kan ses i sammenheng med at vi ønsker<br />

å kunne tilby flere hjelp uten at det er nødvendig å bo på huset.<br />

Der det ikke er et akutt beskyttelsesbehov, er det et mål for oss<br />

å kunne tilby hjelp og oppfølging uten boopphold på senteret.<br />

Dette er så klart en fordel med tanke på tidvise kapasitetsproblemer<br />

på senteret, men spesielt grunnet at vi ikke ønsker at<br />

barna på senteret skal bli for institusjonaliserte. <strong>Krisesenteret</strong> er<br />

et akuttilbud, vi ønsker av den grunn ikke at barna skal knytte<br />

seg for sterkt til senteret og de ansatte før de flytter ut. Vi<br />

ser også at barn som har hatt det utrygt, mister den naturlige<br />

skepsisen til fremmede voksne. Vi ønsker å begrense uheldige


konsekvenser for barns tilknytning og mener at det er i barnas<br />

beste interesse å holde oppholdet på en akuttinstitusjon til<br />

kortest mulig.<br />

Etter en nedgang i fjor ser vi også at prosentandelen utenlandske<br />

kvinner har gått opp igjen. Over 70 prosent med<br />

utenlandsk opprinnelse er en betydelig prosentandel. Vi vet at<br />

kvinner med minoritetsbakgrunn i større grad benytter seg av<br />

tilbudet på senteret, ofte fordi de ikke har det samme nettverket<br />

som etnisk norske kvinner. Der norske kvinner gjerne<br />

benytter seg av egen familie og vennekrets, ser vi at minoritetskvinner<br />

enten ikke har et slikt nettverk, eller at familie ikke har<br />

aksept for kvinnens valg å gå fra partner. Vi ser imidlertid også<br />

at veldig mange utenlandske kvinner på senteret har norske<br />

menn. Mens 72 prosent av beboerne<br />

hadde utenlandske foreldre, gjaldt dette kun 48 prosent<br />

av overgriperne. Dette er et mønster som vi har opplevd som<br />

rimelig stabilt de siste årene.<br />

Den store andelen kvinner fra andre land kan medføre utfordringer<br />

i forhold flere faktorer, spesielt verdt å nevne på <strong>Krisesenteret</strong><br />

er kulturforskjeller og språk. Store kulturforskjeller<br />

kan eksempelvis gi utslag i at flere kvinner ikke har den samme<br />

individualistiske kulturen vi kan sies å ha her i Norge, og derfor<br />

har enda større problemer med å bryte ut av et voldelig forhold<br />

enn eksempelvis norske kvinner. På <strong>Krisesenteret</strong> i <strong>Stavanger</strong> har<br />

vi egen koordinator med spesialisering på minoritetskvinner og<br />

kulturforståelse. Språklig sett har vi av og til også utfordringer.<br />

Tallene fra 2011 viser at det ble benyttet tolk i 11 av 120 tilfeller,<br />

noe som klart kan forbedres i løpet av 2012. Det må likevel<br />

tas med i betraktning at der det blir spurt om tolk kan være i<br />

situasjoner der et annet språk ikke er et problem, enten fordi<br />

de har snakket norsk eller et annet nordisk språk forståelig for<br />

nordmenn, eller fordi vi har hatt ansatte som behersket deres<br />

morsmål.<br />

Kvinnene på <strong>Krisesenteret</strong><br />

I 2011 hadde vi 122 kvinner boende på senteret. De utgjorde<br />

også mesteparten av de 424 dagbrukerne (86 prosent). Det er<br />

altså fremdeles en stor overvekt av kvinner som benytter seg av<br />

krisesentertilbudet, en trend vi ikke har noen indikasjon eller<br />

forventninger om skal endre seg i nærmeste fremtid. Det er<br />

et viktig mål for <strong>Krisesenteret</strong> i <strong>Stavanger</strong> å fortsette å gi disse<br />

kvinnene best mulig tilbud på senteret, og at kvaliteten på<br />

tilbudet ikke skal gå ned som følge av en økning av menn eller<br />

andre satsninger på spesifikke beboergrupper.<br />

Barna på <strong>Krisesenteret</strong><br />

I fjor var det 93 barn som hadde boopphold på <strong>Krisesenteret</strong>.<br />

Barna er en særskilt sårbar gruppe som må ivaretas, barn kan<br />

ikke forventes å ordne opp selv. En viktig del i arbeidet vårt<br />

med barn er at vi som voksne lytter til barna og tar dem på<br />

alvor. Barna blir vurdert og henvist videre der det er nødvendig.<br />

Det er viktig for oss på senteret å aktivisere barna og skape et<br />

tillitsforhold til dem. Det er spesielt den første tida på senteret<br />

som kan være traumatisk for barn, og vi ønsker i størst mulig<br />

grad å gjøre denne overgangen trygg for dem. Alle ansatte har<br />

tidligere hatt tilbud om kursing i arbeid med barn, og det er<br />

ansatt koordinatorer som arbeider spesielt med barna og deres<br />

behov. Disse har alle spesialisert kursing i å arbeide med barn.<br />

Vi jobber i 2012 med å utforme en egen handlingsplan for<br />

arbeidet med barn. Vi har i løpet av fjoråret oppgradert barna<br />

på senteret til selvstendige brukere i vårt journalsystem og gitt<br />

dem egne primærkontakter, for å bedre synliggjøre barna og<br />

deres behov.<br />

Hva vi legger vekt på:<br />

• Vi ønsker å møte barna der de er<br />

• Vi har fokus på barnas opplevelse og å la barna fortelle<br />

sin historie<br />

• Vi anerkjenner barnas følelser og prøver å hjelpe dem<br />

med å sette ord på disse<br />

• Å forstå at de ikke er alene med problemene kan ofte<br />

hjelpe<br />

Menn på <strong>Krisesenteret</strong><br />

2011 bar med seg nok en økning i antallet menn på senteret,<br />

både som beboere og dagbrukere. Også i 2011 er erfaringene<br />

at mennene på <strong>Krisesenteret</strong> har svært ulik bakgrunn, de<br />

representerer alle aldersgrupper, sosial bakgrunn, etnisitet og<br />

har ulike problemer som fører til den første kontakten med<br />

<strong>Krisesenteret</strong>. Det forventes at vold i nære relasjoner fremdeles<br />

er et svært tabu emne, gjerne i enda større grad for menn enn<br />

kvinner. Undersøkelser gjort av NKVTS viser også at menn har<br />

en svært høy terskel for hva de selv definerer som uakseptabel<br />

vold. Og det er altså mye som tyder på at det er behov for<br />

tilbudet til menn i alle deler av befolkningen. På <strong>Krisesenteret</strong><br />

fokuserer vi derfor i 2012 store deler av informasjonsbudsjettet<br />

på å få ut informasjonen til menn i alle tilknyttede <strong>kommune</strong>r,<br />

for å få ut informasjon om hva vi kan hjelpe med.<br />

I 2011 har vi også opplevd å ha menn med barn på senteret,<br />

noe som viste seg å være ekstra utfordrende med tanke på lite<br />

egnede lokaler, blant annet vanskelig tilgang med vogn og flere<br />

menn på senteret på samme tidspunkt.


Aldersgrupper<br />

Beboere Overgripere Dagbrukere<br />

Under 18 0% 9%<br />

18-23 14% 1% 14%<br />

24-29 21% 8% 23%<br />

30-39 35% 24% 27%<br />

40-49 16% 34% 20%<br />

50-59 10% 21% 7%<br />

60- 4% 2% 1%<br />

Som illustrasjonen under viser, følger aldersfordelingen på<br />

beboere og deres overgripere en kurve som ligner på normalfordelt<br />

over kategoriene, men med en viss forskyvning opp i<br />

aldre når det gjelder overgripere. Det gjennomgående er altså<br />

at overgriperne er noe eldre enn beboerne. Ved å sammenligne<br />

tallene på dagbrukere og beboere, finner vi en liten tendens til<br />

at det er færre av de yngste og de eldste som beboere, og flere<br />

av de som er dagbrukere.<br />

(Merk: Det er ikke oppgitt alder på overgriper i enkelte tilfeller,<br />

noe som her resulterer i at det mangler 10 % av overgriperne i<br />

denne fremstillingen)<br />

Overgriperne og årsak til<br />

henvendelse<br />

Som det fremgår av dette diagrammet, er det i<br />

over halvparten av tilfellene overgrep fra ektefelle<br />

eller samboer som gjør at beboerne våre<br />

oppsøker oss (56 %). Tar vi med overgrep fra<br />

tidligere ektefelle/samboer (18 %) og kjæreste<br />

(2 %), er det altså i hele 76 % av tilfellene<br />

snakk om vold fra tidligere eller nåværende<br />

partner blant de som benytter seg av krisesenterets<br />

botilbud.<br />

Av dette diagrammet ser vi også at det i de<br />

aller fleste av tilfellene er snakk om overgrep<br />

over tid, i 66 % av tilfellene er det overgrep<br />

som har vart i over ett år. Dette styrker en<br />

oppfatning av at volden som våre beboere er<br />

utsatt for er ofte til en viss grad systematisk, i<br />

den forstand at det er snakk om flere overgrep<br />

over tid. Sett sammen med forrige diagram<br />

kan vi slutte at mishandling i parforhold er den<br />

type vold som best kan beskrive flertallet av de<br />

som benytter seg av krisesentertilbudet.<br />

At <strong>Krisesenteret</strong> er et lavterskeltilbud som alle<br />

kan benytte seg av ved behov, uten henvisning,<br />

er noe vi på <strong>Krisesenteret</strong> er svært<br />

opptatt av å gjøre kjent blant alle innbyggere<br />

i <strong>kommune</strong>ne. Vi ser positivt på at ¼ av våre<br />

beboere oppsøker senteret på eget initiativ, og<br />

at 11 % av henvendelsene kommer med hjelp<br />

fra familie/venn/bekjent. Ellers ser vi at det er<br />

politi og barnevern som står for flesteparten<br />

av henvendelsene til <strong>Krisesenteret</strong>. Vi har et<br />

godt samarbeid med både politi og barnevern<br />

som vi opplever som godt informerte om tilbudet<br />

vi har og benytter seg av oss.<br />

Av denne oversikten ser vi at det er fysisk og<br />

psykisk vold, samt trusler, som er til stede som<br />

årsak for henvendelse hos et kart flertall av<br />

krisesenterets beboere.<br />

Samtale om tilbud<br />

Dagbrukerstatistikken for 2011 viser en markant økning i antall<br />

dagbrukere, noe som har vært et langvarig satsningsområde for<br />

<strong>Krisesenteret</strong> og vi er veldig fornøyde med. Der det ikke er et<br />

akutt beskyttelsesbehov kan brukerne likevel ha godt utbytte<br />

av samtaletilbudet vårt på senteret. Vi setter fokus på å møte<br />

brukerne der de er og fokuserer på at alle vet best hva som er<br />

de rette valgene i sine egne liv, og veileder dem til å finne de<br />

valgene som er rett for dem. Ved å gi brukerne den hjelpen<br />

de trenger uten langvarig boopphold, hjelper det også på det<br />

varige kapasitetsproblemet på senteret.<br />

Bistand på senteret<br />

Som det fremgår av tabellen under er det også samtalen som<br />

er den form for bistand både dagbrukere og beboere benytter<br />

seg av. Alle som er brukere av våre tilbud får veiledning i form<br />

av samtale. Årsaken til at prosentdelen likevel ikke er fulle<br />

100 % kan være tidligere dagbrukere som kommer innom for<br />

å få direkte praktisk hjelp uten at en samtale er bistand i den<br />

forstand.<br />

Etter oppholdet<br />

På <strong>Krisesenteret</strong> i <strong>Stavanger</strong> er vi opptatt av at alle våre brukere<br />

skal ha noe å dra til. Gjennom oppholdet her ønsker vi å kunne<br />

veilede brukerne våre til å ta valgene som er kloke og rette for<br />

vedkommende. Av figuren under ser vi at mange drar videre<br />

til annen bolig etter endt opphold, noe vi også bistår brukerne<br />

våre i å finne. En del får også reise hjem til egen bolig etter at<br />

overgriper har byttet bolig. Det er imidlertid fremdeles 21 % av<br />

alle beboerne på senteret som drar tilbake til overgriper. Vi vet<br />

at mange av våre beboere velger å reise hjem av ulike grunner<br />

og etter ulik lengde på oppholdet. Men vi ser på det som at<br />

beboeren ofte da føler det er det alternativet som er ”best”,<br />

eventuelt at det er det som føles som det eneste relevante alternativet<br />

for dem. Det å skape andre alternativer enn å leve i et<br />

voldelig hjem er absolutt en av de viktigste oppgavene for oss<br />

som arbeider på senteret og vi fokuserer videre mye på å få ned<br />

denne prosentandelen.<br />

<strong>Krisesenteret</strong>s målsetninger<br />

I <strong>Krisesenteret</strong>s virksomhet møter man mange utfordringer, og i<br />

virksomhetsplanen blir det formulert spesifikke mål på utvalgte<br />

satsningsområder. Satsningsområdene for 2011 er delt opp i<br />

marginaliserte grupper, barn, menn, reetablering i <strong>kommune</strong>ne<br />

og dagtilbudet.<br />

Måloppnåelse på satsningsområdene<br />

Et av de videreførte målene for <strong>Krisesenteret</strong> har vært å nå<br />

bedre ut til marginaliserte grupper i samfunnet. Vi ønsker å nå<br />

ut til alle som kan ha utbytte av tilbudene våre, men det finnes<br />

utfordringer i å nå enkelte grupper. De vi har hatt en spesiell<br />

satsing på å nå, er eldre, funksjonshemmede og homofile.<br />

Vold mot eldre er et skjult problem i dagens samfunn, som har<br />

spesielle behov og i liten grad når frem til de aktuelle hjelpeinstanser.<br />

Volden som rammer eldre blir blant annet blir tatt opp<br />

i den nyeste utgaven av regjeringens handlingsplan mot vold i<br />

nære relasjoner. Vi hadde i fjor erfaringer med eldre brukere av<br />

begge kjønn, som levde med vold fra sine barn. <strong>Krisesenteret</strong><br />

ønsker at eldre som er utsatt for vold skal få kunnskap om de<br />

hjelpetilbudene som finnes, da dette er en gruppe med spesielle<br />

behov som i mindre grad når frem til de hjelpetilbudene som<br />

finnes. <strong>Krisesenteret</strong> i <strong>Stavanger</strong> har sendt ut brosjyrer og tilpasset<br />

informasjon til de instansene i <strong>kommune</strong>n som møter ulike


grupper av eldre i sitt virke. Dette følges opp og distribueres til<br />

de andre samarbeids<strong>kommune</strong>ne i 2012.<br />

Et annet tiltak når det gjelder marginaliserte brukere, er kompetanseheving<br />

hos de ansatte. Mer om det finnes under punktet<br />

”kompetanseplan”. Praktisk tilrettelegging skal inn i planer<br />

for nytt bygg, da vi har en del utfordringer når det kommer til<br />

utformingen på senteret. Eksempelvis kan ikke rullestolbrukere<br />

benytte seg av tilbudet inne på selve senteret. Dette kan også<br />

fort medføre store økonomiske utfordringer. <strong>Krisesenteret</strong><br />

brukte 80.000 på leiligheter fra <strong>Stavanger</strong> Housing i fjor. Dette<br />

punktet tas videre da vi fremdeles venter på avgjørelse angående<br />

nye krisesenterlokaler.<br />

Et annet av hovedmålene til <strong>Krisesenteret</strong>, er å sikre et godt<br />

krisesentertilbud til menn. Dette er fremdeles med som et<br />

hovedmål, da tilbudet til menn er mindre kjent blant folk, er et<br />

forholdsvis nytt område for ansatte, og det er mye som tilsier<br />

at den volden som rammer menn kan være kvalitativt annerledes<br />

enn den som rammer kvinner. Det er fremdeles ikke mye<br />

forskning på dette området, men NKVTS har gjennomført en<br />

undersøkelse som blant annet indikerer at menn har en annen<br />

terskel på hva de opplever som vold. Som i 2010 har mennene vi<br />

har hatt på <strong>Krisesenteret</strong> representert svært variert problematikk<br />

og bakgrunn. Vi har i 2010 hatt samarbeid og kurs med ATV<br />

og krisesentrene i Helse Vest, i regi av RVTS. Dette er et tiltak<br />

for å kunne øke kompetansen hos de ansatte. <strong>Krisesenteret</strong>s<br />

ansatte har deltatt i evaluering av krisesenterets tilbud for<br />

menn. Brosjyre med tilpasset informasjon om tilbudet til menn<br />

er under utarbeiding.<br />

Reetablering i <strong>kommune</strong>ne var også et av <strong>Krisesenteret</strong>s<br />

stasningsområde i 2011. Hovedmålet er å oppnå en bedre<br />

oppfølging i reetableringsfasen. Et ledd i å oppnå dette er<br />

aktivitetstilbud på senteret etter utflytting. <strong>Krisesenteret</strong>s torsdagskafé<br />

er et tilbud som arrangeres annen hver torsdag, og er<br />

et samlepunkt for tidligere brukere, samt nåværende beboere.<br />

Dette tilbudet blir veldig verdsatt av de som benytter det og er<br />

noe vi prioriterer å fortsette med. I 2011 begynte vi også med<br />

yoga èn gang i uken, som et tiltak for både ansatte og beboere.<br />

Oppfølging av brukere<br />

Samarbeid med andre instanser<br />

For å kunne gi brukerne våre et best mulig tilbud, er det er<br />

forutsetning at vi samarbeider med en rekke instanser. En viktig<br />

del av jobben på <strong>Krisesenteret</strong> er å kartlegge brukernes behov<br />

og eventuelt henvise videre. Vi henviser i veldig stor grad til<br />

NAV og advokat, og samarbeider godt med politi og barnevern<br />

hvor vi inkluderer hverandre i sakene der det er relevant.<br />

NAV gjør en helt essensiell jobb i å kunne gi brukerne en<br />

økonomisk trygghet til å kunne klare seg på egen hånd. Mange<br />

av brukerne våre har behov for advokat, og i 2011 gikk også<br />

Stiftelsen <strong>Krisesenteret</strong>s årlige ”Krisepris”, som tildeles enkeltpersoner,<br />

institusjoner eller organisasjoner som gjør en ekstra<br />

innsats for kvinner og menn som lever med vold i nære relasjoner,<br />

til familieadvokatene Gjellesvik, Tendenes og Langeland.<br />

Disse advokatene fikk prisen på grunn av deres enorme<br />

ekstrainnsats for kvinner som lever med vold i nære relasjoner,<br />

og tar seg i tillegg tid til å blant annet drive med kompetanseheving<br />

for <strong>Krisesenteret</strong>. Samarbeidet vårt med politiet er også<br />

helt sentralt for oss, spesielt når det gjelder trygging og sikkerhet<br />

rundt våre brukere. For mennesker som har levd med vold<br />

kan det også være nødvendig med psykologisk oppfølging, som<br />

<strong>Krisesenteret</strong> også kan bistå m ed å henvise til. Alternativ til<br />

Vold <strong>Stavanger</strong> er den instansen vi som oftest kobler inn der det<br />

er nødvendig. Vi har et godt samarbeid med ATV som tidligere<br />

har hjulpet oss med kursing, og i 2011 bidro de med opplæring<br />

på samling med andre krisesentre i Helse Vest. Selv om mange<br />

Krisesentre er ulike med tanke på drifting og annet, deler vi<br />

mange av de samme utfordringer. Samlinger av dette slaget er<br />

derfor veldig nyttig for oss.<br />

<strong>Krisesenteret</strong> i <strong>Stavanger</strong> opplever et nært og fruktbart samarbeid<br />

med de fleste instanser som kan være relevante for oss<br />

og brukerne, noe som gjør det mulig for oss å kunne gi våre<br />

brukere den individuelle tilpasningen vi ønsker. I tillegg til<br />

overnevnte vil vi nevne Flyktningseksjonen, Legevakt,Voldtekstmottak,<br />

Livskrisehjelpen, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger<br />

(SEIF), Albertine og Rogalandsprosjektet mot tvangsekteskap.<br />

Ressursgruppen mot menneskehandel er et nettverk<br />

som vi også deltar aktivt i som Krisesenter.<br />

På <strong>Krisesenteret</strong> i <strong>Stavanger</strong> ønsker vi også å ha en god oppfølging<br />

av våre brukere. Dette er også et av Krisesentrenes ansvarsområder<br />

som går ut fra Lov om Krisesentertilbud. Våre brukere<br />

har oppfølging av sin primærkontakt etter utflytting, dersom<br />

det er ønskelig fra brukerens side. Noen kommer tilbake til<br />

senteret på uformelle besøk, noen kommer innom for å benytte<br />

seg av samtaletilbudet, andre kommer innom for praktisk hjelp<br />

og annet.<br />

Vi legger opp til at tidligere beboere skal føle seg velkomne til<br />

å komme tilbake på besøk dersom de har behov for det. Tiden<br />

på <strong>Krisesenteret</strong> er for mange en tung tid, da er en opprivende<br />

livsfase vi treffer dem i. Derfor er det noen som foretrekker ikke<br />

å oppsøke oss noe videre etter utflytting, mens andre gjerne har<br />

et behov for det. Spesielt ser vi også at det knyttes sterke bånd<br />

mellom beboere som har opphold på likt på senteret. Vi ønsker<br />

å legge til rette for at disse forholdene kan fortsette etter endt<br />

forhold, da vi vet at de kan finne styrke i å møte mennesker<br />

som gjennomgår like utfordringer.


Utadrettet vikrsomhet<br />

Den utadrettede virksomheten er en viktig del av <strong>Krisesenteret</strong>s<br />

arbeid for å spre kunnskap om vold i nære relasjoner og<br />

tilbudet vårt. Hovedmålet med virksomheten er å spre denne<br />

kunnskapen om konsekvensene av vold i nære relasjoner hos<br />

samarbeidspartnere og i samfunnet generelt. Økt kunnskap om<br />

konsekvensene av vold er viktig for kunne avdekke volden og få<br />

verktøy for å kunne avdekke og forhindre denne.<br />

<strong>Krisesenteret</strong> har hatt en rekke foredrag og lignende som faller<br />

inn under her. Vi har samarbeidet med Amnesty International<br />

om et opplegg for kvinnene på <strong>Stavanger</strong> Asylmottak om menneskerettigheter<br />

og kvinners rettigheter. Vi har, som tidligere år,<br />

drevet med undervisning på barnevernspedagogutdanningen.<br />

I tillegg har vi vært hos en rekke foreninger og lag, deriblant<br />

Sanitetskvinnene og Inner Circle. Vi har også hatt foredrag i<br />

Speider og Barnehage, samt for barnevern i Hjelmeland og<br />

Forsand. I tillegg har studentene hos oss besøkt Helsesøstrene i<br />

Sandnes med informasjon om <strong>Krisesenteret</strong>.<br />

Kompetanseheving<br />

Som nevnt har de ansatte på senteret ulik bakgrunn og erfaring,<br />

som gjør at vi har er spesielt vidt spekter av kompetanse på<br />

<strong>Krisesenteret</strong>. Vi ønsker å kommunisere godt med hver enkelt<br />

ansatt på hvilke områder de selv ønsker kursing, for å sikre<br />

kompetente og sikre medarbeidere som opplever mestring i<br />

arbeidshverdagen. Vi har fremdeles månedlige personalmøter<br />

med et faglig innhold for å holde de ansatte oppdatert på relevante<br />

fagområder og sikre at alle ansatte har fått all relevant<br />

informasjon. Ansatte i større stillinger har også hatt veiledning i<br />

regi av RVTS.<br />

Boligsituasjon<br />

Dessverre har det vært lite forbedringer med tanke på boligsituasjonen<br />

i <strong>Stavanger</strong> og samarbeids<strong>kommune</strong>ne. Det er fremdeles<br />

svært utfordrende å skaffe leiligheter til kvinnene på senteret.<br />

Mye av de ansattes tid går på å hjelpe kvinnene å komme<br />

seg inn på det private leiemarkedet. Det private leiemarkedet<br />

preges fremdeles av svært høye priser og det er utfordrende å<br />

finne leiligheter innenfor den bostøtterammen som gis av NAV.<br />

Den største utfordringen er også fremdeles minoritetskvinnene,<br />

da det krever ekstra mye ressurser å bistå de på grunn av blant<br />

annet manglende språkforståelse og arbeid.<br />

<strong>Krisesenteret</strong>s viktige ansatte<br />

De ansatte på <strong>Krisesenteret</strong> er den aller viktigste ressursen vi<br />

har. Vi har ansatte i alle aldre med en variert utdannings- og<br />

erfaringsbakgrunn. Vi opplever å ha hatt en veldig god integrering<br />

av yngre, nyutdannede ansatte samtidig som vi har bevart<br />

mye av erfaringen gjennom ansatte som har jobbet på senteret<br />

i opptil tyve år. Vi går nå inn i en periode hvor de fleste av de<br />

som har vært her fra før Krisesenterlova og kommunal drift går<br />

inn i pensjonistenes rekker. Vi vil takke dem for den fantastiske<br />

jobben de har gjort og ønsker dem en flott og fortjent pensjonisttilværelse.<br />

Også i 2011 hadde vi en svært lav turnover og et lavt sykefravær.<br />

Sykefraværet var lavt hele året og i desember hadde vi<br />

null i fravær. Vi har også hatt et høyt aktivitetstempo hele året,<br />

med det økende antallet dagbrukere og menn. Det er fremdeles<br />

ganske mange med relativt små stillinger på senteret, men<br />

vi jobber aktivt med å bygge opp stillinger til alle ansatte som<br />

måtte ønske det, i tråd med <strong>Stavanger</strong> Kommunes heltidsprosjekt.<br />

HMS<br />

2011 har vært et år hvor det har skjedd mye innen HMS på<br />

<strong>Krisesenteret</strong>. Vi har tilpasset våre retningslinjer og prosedyrer<br />

slik at det passer inn i <strong>kommune</strong>ns rammeverk, delt opp i en<br />

kvalitetssikringsdel og en ren HMS del. Vi har også brukt året på<br />

å sørge for at alle våre ansatte er oppdatert på alle av senterets<br />

HMS reguleringer.<br />

Det har også vært viktig å sørge for at alle våre ansatte føler<br />

seg komfortable med bruken av journalsystemet Socio, og sørge<br />

for at vi nå kanaliserer all informasjon om brukere gjennom<br />

dette systemet. Dette har vært svært viktig for oss for at vi nå<br />

kan være sikre på at all personinformasjon er korrekt håndtert<br />

etter loven.<br />

Det at vi nå har et godt fungerende journalsystem er også<br />

viktig for oss fordi vi nå også kan være en enda sikrere kilde for<br />

opplysninger, spesielt med tanke på å kunne bistå politiet med<br />

innhenting av bevis.<br />

Vi har gode erfaringer med å ha studenter i praksis på <strong>Krisesenteret</strong>.<br />

Studenter fra ulike utdanningsløp hospiterer på senteret,<br />

noe vi mener er viktig også for å få opp kompetansen om <strong>Krisesenteret</strong><br />

og fagområdene vi jobber med inn i ulike yrkesgrupper<br />

som kan møte problematikken i sitt daglige virke. I 2011 har vi<br />

hatt studenter innen politiyrket, barnevern, sosionom, familieterapeut<br />

og kognitiv terapi.<br />

De største stillingene på senteret er organisert i fire fagteam:<br />

barn, psykiatri/rus, flerkulturell forståelse og voksne med etnisk<br />

norsk bakgrunn. Hvert team har sin fagkoordinator som har<br />

hovedansvar for å holde senteret oppdatert på sitt fagområde<br />

og gi veiledning til de andre ansatte.<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> driver <strong>Krisesenteret</strong> for egne innbyggere,<br />

samt innbyggere i følgende <strong>kommune</strong>r: Bjerkreim, Eigersund,<br />

Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund,<br />

Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Sokndal, Strand og Time.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!