Krisesenteret i Stavanger - Stavanger kommune
Krisesenteret i Stavanger - Stavanger kommune
Krisesenteret i Stavanger - Stavanger kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Krisesenteret</strong> i<br />
<strong>Stavanger</strong><br />
Årsmelding 2011
ÅRSBERETNING 2011<br />
<strong>Krisesenteret</strong> i <strong>Stavanger</strong> har i 2011 fokusert mye på profesjonalisering samt tilpasning til kommunale rutiner. 2012 gås i møte med<br />
et nytt journalsystem som alle ansatte er opplært i, HMS rutiner tilpasset <strong>Stavanger</strong> Kommunes oppbygging, samt stadig bedre<br />
rutiner for registrering av beboere, dagbrukere og krisetelefoner.<br />
En av de mer markante endringene i tallene for <strong>Krisesenteret</strong> i 2011, er økningen i antall dagbrukere. Dette vet vi har en viss<br />
sammenheng med bedre rutiner for registrering av de som benytter seg av <strong>Krisesenteret</strong>s samtaletilbud, men det er i tillegg mye<br />
som tyder på at økningen i 2011 i stor grad er reell. Denne økningen er på mange måter både ønsket og forventet. Årsaken er at vi<br />
dette året har fokusert mye på å utvikle dagtilbudet vårt, slik at brukerne våre får et best mulig tilbud uten at de trenger å benytte<br />
seg av botilbudet.
2011 i tall<br />
2008 2009 2010 2011<br />
Kvinnelige beboere 84 104 146 122<br />
Mannlige beboere 0 4 9 11<br />
Barn 74 94 114 93<br />
Overnattingsdøgn kvinnelige beboere 1477 2694 3742 2753<br />
Overnattingsdøgn mannlige beboere 0 23 280 319<br />
Dagbrukerbesøk 75 182 209 424<br />
Telefonhenvendelser 702 2171 1918 2722<br />
Krisetelefoner 425 630 895 1067<br />
Finansierende <strong>kommune</strong>r 13 18 18 18<br />
Beboere med utenlands opprinnelse 80% 72,4% 64% 72%<br />
Vi hadde i fjor en viss nedgang i antall kvinnelige beboere (122<br />
mot 146 i 2010), samt en forholdsvis kraftig nedgang i antall<br />
overnattingsdøgn. Disse tallene sett sammen med en tilsvarende<br />
oppgang i dagbrukere, kan ses i sammenheng med at vi ønsker<br />
å kunne tilby flere hjelp uten at det er nødvendig å bo på huset.<br />
Der det ikke er et akutt beskyttelsesbehov, er det et mål for oss<br />
å kunne tilby hjelp og oppfølging uten boopphold på senteret.<br />
Dette er så klart en fordel med tanke på tidvise kapasitetsproblemer<br />
på senteret, men spesielt grunnet at vi ikke ønsker at<br />
barna på senteret skal bli for institusjonaliserte. <strong>Krisesenteret</strong> er<br />
et akuttilbud, vi ønsker av den grunn ikke at barna skal knytte<br />
seg for sterkt til senteret og de ansatte før de flytter ut. Vi<br />
ser også at barn som har hatt det utrygt, mister den naturlige<br />
skepsisen til fremmede voksne. Vi ønsker å begrense uheldige
konsekvenser for barns tilknytning og mener at det er i barnas<br />
beste interesse å holde oppholdet på en akuttinstitusjon til<br />
kortest mulig.<br />
Etter en nedgang i fjor ser vi også at prosentandelen utenlandske<br />
kvinner har gått opp igjen. Over 70 prosent med<br />
utenlandsk opprinnelse er en betydelig prosentandel. Vi vet at<br />
kvinner med minoritetsbakgrunn i større grad benytter seg av<br />
tilbudet på senteret, ofte fordi de ikke har det samme nettverket<br />
som etnisk norske kvinner. Der norske kvinner gjerne<br />
benytter seg av egen familie og vennekrets, ser vi at minoritetskvinner<br />
enten ikke har et slikt nettverk, eller at familie ikke har<br />
aksept for kvinnens valg å gå fra partner. Vi ser imidlertid også<br />
at veldig mange utenlandske kvinner på senteret har norske<br />
menn. Mens 72 prosent av beboerne<br />
hadde utenlandske foreldre, gjaldt dette kun 48 prosent<br />
av overgriperne. Dette er et mønster som vi har opplevd som<br />
rimelig stabilt de siste årene.<br />
Den store andelen kvinner fra andre land kan medføre utfordringer<br />
i forhold flere faktorer, spesielt verdt å nevne på <strong>Krisesenteret</strong><br />
er kulturforskjeller og språk. Store kulturforskjeller<br />
kan eksempelvis gi utslag i at flere kvinner ikke har den samme<br />
individualistiske kulturen vi kan sies å ha her i Norge, og derfor<br />
har enda større problemer med å bryte ut av et voldelig forhold<br />
enn eksempelvis norske kvinner. På <strong>Krisesenteret</strong> i <strong>Stavanger</strong> har<br />
vi egen koordinator med spesialisering på minoritetskvinner og<br />
kulturforståelse. Språklig sett har vi av og til også utfordringer.<br />
Tallene fra 2011 viser at det ble benyttet tolk i 11 av 120 tilfeller,<br />
noe som klart kan forbedres i løpet av 2012. Det må likevel<br />
tas med i betraktning at der det blir spurt om tolk kan være i<br />
situasjoner der et annet språk ikke er et problem, enten fordi<br />
de har snakket norsk eller et annet nordisk språk forståelig for<br />
nordmenn, eller fordi vi har hatt ansatte som behersket deres<br />
morsmål.<br />
Kvinnene på <strong>Krisesenteret</strong><br />
I 2011 hadde vi 122 kvinner boende på senteret. De utgjorde<br />
også mesteparten av de 424 dagbrukerne (86 prosent). Det er<br />
altså fremdeles en stor overvekt av kvinner som benytter seg av<br />
krisesentertilbudet, en trend vi ikke har noen indikasjon eller<br />
forventninger om skal endre seg i nærmeste fremtid. Det er<br />
et viktig mål for <strong>Krisesenteret</strong> i <strong>Stavanger</strong> å fortsette å gi disse<br />
kvinnene best mulig tilbud på senteret, og at kvaliteten på<br />
tilbudet ikke skal gå ned som følge av en økning av menn eller<br />
andre satsninger på spesifikke beboergrupper.<br />
Barna på <strong>Krisesenteret</strong><br />
I fjor var det 93 barn som hadde boopphold på <strong>Krisesenteret</strong>.<br />
Barna er en særskilt sårbar gruppe som må ivaretas, barn kan<br />
ikke forventes å ordne opp selv. En viktig del i arbeidet vårt<br />
med barn er at vi som voksne lytter til barna og tar dem på<br />
alvor. Barna blir vurdert og henvist videre der det er nødvendig.<br />
Det er viktig for oss på senteret å aktivisere barna og skape et<br />
tillitsforhold til dem. Det er spesielt den første tida på senteret<br />
som kan være traumatisk for barn, og vi ønsker i størst mulig<br />
grad å gjøre denne overgangen trygg for dem. Alle ansatte har<br />
tidligere hatt tilbud om kursing i arbeid med barn, og det er<br />
ansatt koordinatorer som arbeider spesielt med barna og deres<br />
behov. Disse har alle spesialisert kursing i å arbeide med barn.<br />
Vi jobber i 2012 med å utforme en egen handlingsplan for<br />
arbeidet med barn. Vi har i løpet av fjoråret oppgradert barna<br />
på senteret til selvstendige brukere i vårt journalsystem og gitt<br />
dem egne primærkontakter, for å bedre synliggjøre barna og<br />
deres behov.<br />
Hva vi legger vekt på:<br />
• Vi ønsker å møte barna der de er<br />
• Vi har fokus på barnas opplevelse og å la barna fortelle<br />
sin historie<br />
• Vi anerkjenner barnas følelser og prøver å hjelpe dem<br />
med å sette ord på disse<br />
• Å forstå at de ikke er alene med problemene kan ofte<br />
hjelpe<br />
Menn på <strong>Krisesenteret</strong><br />
2011 bar med seg nok en økning i antallet menn på senteret,<br />
både som beboere og dagbrukere. Også i 2011 er erfaringene<br />
at mennene på <strong>Krisesenteret</strong> har svært ulik bakgrunn, de<br />
representerer alle aldersgrupper, sosial bakgrunn, etnisitet og<br />
har ulike problemer som fører til den første kontakten med<br />
<strong>Krisesenteret</strong>. Det forventes at vold i nære relasjoner fremdeles<br />
er et svært tabu emne, gjerne i enda større grad for menn enn<br />
kvinner. Undersøkelser gjort av NKVTS viser også at menn har<br />
en svært høy terskel for hva de selv definerer som uakseptabel<br />
vold. Og det er altså mye som tyder på at det er behov for<br />
tilbudet til menn i alle deler av befolkningen. På <strong>Krisesenteret</strong><br />
fokuserer vi derfor i 2012 store deler av informasjonsbudsjettet<br />
på å få ut informasjonen til menn i alle tilknyttede <strong>kommune</strong>r,<br />
for å få ut informasjon om hva vi kan hjelpe med.<br />
I 2011 har vi også opplevd å ha menn med barn på senteret,<br />
noe som viste seg å være ekstra utfordrende med tanke på lite<br />
egnede lokaler, blant annet vanskelig tilgang med vogn og flere<br />
menn på senteret på samme tidspunkt.
Aldersgrupper<br />
Beboere Overgripere Dagbrukere<br />
Under 18 0% 9%<br />
18-23 14% 1% 14%<br />
24-29 21% 8% 23%<br />
30-39 35% 24% 27%<br />
40-49 16% 34% 20%<br />
50-59 10% 21% 7%<br />
60- 4% 2% 1%<br />
Som illustrasjonen under viser, følger aldersfordelingen på<br />
beboere og deres overgripere en kurve som ligner på normalfordelt<br />
over kategoriene, men med en viss forskyvning opp i<br />
aldre når det gjelder overgripere. Det gjennomgående er altså<br />
at overgriperne er noe eldre enn beboerne. Ved å sammenligne<br />
tallene på dagbrukere og beboere, finner vi en liten tendens til<br />
at det er færre av de yngste og de eldste som beboere, og flere<br />
av de som er dagbrukere.<br />
(Merk: Det er ikke oppgitt alder på overgriper i enkelte tilfeller,<br />
noe som her resulterer i at det mangler 10 % av overgriperne i<br />
denne fremstillingen)<br />
Overgriperne og årsak til<br />
henvendelse<br />
Som det fremgår av dette diagrammet, er det i<br />
over halvparten av tilfellene overgrep fra ektefelle<br />
eller samboer som gjør at beboerne våre<br />
oppsøker oss (56 %). Tar vi med overgrep fra<br />
tidligere ektefelle/samboer (18 %) og kjæreste<br />
(2 %), er det altså i hele 76 % av tilfellene<br />
snakk om vold fra tidligere eller nåværende<br />
partner blant de som benytter seg av krisesenterets<br />
botilbud.<br />
Av dette diagrammet ser vi også at det i de<br />
aller fleste av tilfellene er snakk om overgrep<br />
over tid, i 66 % av tilfellene er det overgrep<br />
som har vart i over ett år. Dette styrker en<br />
oppfatning av at volden som våre beboere er<br />
utsatt for er ofte til en viss grad systematisk, i<br />
den forstand at det er snakk om flere overgrep<br />
over tid. Sett sammen med forrige diagram<br />
kan vi slutte at mishandling i parforhold er den<br />
type vold som best kan beskrive flertallet av de<br />
som benytter seg av krisesentertilbudet.<br />
At <strong>Krisesenteret</strong> er et lavterskeltilbud som alle<br />
kan benytte seg av ved behov, uten henvisning,<br />
er noe vi på <strong>Krisesenteret</strong> er svært<br />
opptatt av å gjøre kjent blant alle innbyggere<br />
i <strong>kommune</strong>ne. Vi ser positivt på at ¼ av våre<br />
beboere oppsøker senteret på eget initiativ, og<br />
at 11 % av henvendelsene kommer med hjelp<br />
fra familie/venn/bekjent. Ellers ser vi at det er<br />
politi og barnevern som står for flesteparten<br />
av henvendelsene til <strong>Krisesenteret</strong>. Vi har et<br />
godt samarbeid med både politi og barnevern<br />
som vi opplever som godt informerte om tilbudet<br />
vi har og benytter seg av oss.<br />
Av denne oversikten ser vi at det er fysisk og<br />
psykisk vold, samt trusler, som er til stede som<br />
årsak for henvendelse hos et kart flertall av<br />
krisesenterets beboere.<br />
Samtale om tilbud<br />
Dagbrukerstatistikken for 2011 viser en markant økning i antall<br />
dagbrukere, noe som har vært et langvarig satsningsområde for<br />
<strong>Krisesenteret</strong> og vi er veldig fornøyde med. Der det ikke er et<br />
akutt beskyttelsesbehov kan brukerne likevel ha godt utbytte<br />
av samtaletilbudet vårt på senteret. Vi setter fokus på å møte<br />
brukerne der de er og fokuserer på at alle vet best hva som er<br />
de rette valgene i sine egne liv, og veileder dem til å finne de<br />
valgene som er rett for dem. Ved å gi brukerne den hjelpen<br />
de trenger uten langvarig boopphold, hjelper det også på det<br />
varige kapasitetsproblemet på senteret.<br />
Bistand på senteret<br />
Som det fremgår av tabellen under er det også samtalen som<br />
er den form for bistand både dagbrukere og beboere benytter<br />
seg av. Alle som er brukere av våre tilbud får veiledning i form<br />
av samtale. Årsaken til at prosentdelen likevel ikke er fulle<br />
100 % kan være tidligere dagbrukere som kommer innom for<br />
å få direkte praktisk hjelp uten at en samtale er bistand i den<br />
forstand.<br />
Etter oppholdet<br />
På <strong>Krisesenteret</strong> i <strong>Stavanger</strong> er vi opptatt av at alle våre brukere<br />
skal ha noe å dra til. Gjennom oppholdet her ønsker vi å kunne<br />
veilede brukerne våre til å ta valgene som er kloke og rette for<br />
vedkommende. Av figuren under ser vi at mange drar videre<br />
til annen bolig etter endt opphold, noe vi også bistår brukerne<br />
våre i å finne. En del får også reise hjem til egen bolig etter at<br />
overgriper har byttet bolig. Det er imidlertid fremdeles 21 % av<br />
alle beboerne på senteret som drar tilbake til overgriper. Vi vet<br />
at mange av våre beboere velger å reise hjem av ulike grunner<br />
og etter ulik lengde på oppholdet. Men vi ser på det som at<br />
beboeren ofte da føler det er det alternativet som er ”best”,<br />
eventuelt at det er det som føles som det eneste relevante alternativet<br />
for dem. Det å skape andre alternativer enn å leve i et<br />
voldelig hjem er absolutt en av de viktigste oppgavene for oss<br />
som arbeider på senteret og vi fokuserer videre mye på å få ned<br />
denne prosentandelen.<br />
<strong>Krisesenteret</strong>s målsetninger<br />
I <strong>Krisesenteret</strong>s virksomhet møter man mange utfordringer, og i<br />
virksomhetsplanen blir det formulert spesifikke mål på utvalgte<br />
satsningsområder. Satsningsområdene for 2011 er delt opp i<br />
marginaliserte grupper, barn, menn, reetablering i <strong>kommune</strong>ne<br />
og dagtilbudet.<br />
Måloppnåelse på satsningsområdene<br />
Et av de videreførte målene for <strong>Krisesenteret</strong> har vært å nå<br />
bedre ut til marginaliserte grupper i samfunnet. Vi ønsker å nå<br />
ut til alle som kan ha utbytte av tilbudene våre, men det finnes<br />
utfordringer i å nå enkelte grupper. De vi har hatt en spesiell<br />
satsing på å nå, er eldre, funksjonshemmede og homofile.<br />
Vold mot eldre er et skjult problem i dagens samfunn, som har<br />
spesielle behov og i liten grad når frem til de aktuelle hjelpeinstanser.<br />
Volden som rammer eldre blir blant annet blir tatt opp<br />
i den nyeste utgaven av regjeringens handlingsplan mot vold i<br />
nære relasjoner. Vi hadde i fjor erfaringer med eldre brukere av<br />
begge kjønn, som levde med vold fra sine barn. <strong>Krisesenteret</strong><br />
ønsker at eldre som er utsatt for vold skal få kunnskap om de<br />
hjelpetilbudene som finnes, da dette er en gruppe med spesielle<br />
behov som i mindre grad når frem til de hjelpetilbudene som<br />
finnes. <strong>Krisesenteret</strong> i <strong>Stavanger</strong> har sendt ut brosjyrer og tilpasset<br />
informasjon til de instansene i <strong>kommune</strong>n som møter ulike
grupper av eldre i sitt virke. Dette følges opp og distribueres til<br />
de andre samarbeids<strong>kommune</strong>ne i 2012.<br />
Et annet tiltak når det gjelder marginaliserte brukere, er kompetanseheving<br />
hos de ansatte. Mer om det finnes under punktet<br />
”kompetanseplan”. Praktisk tilrettelegging skal inn i planer<br />
for nytt bygg, da vi har en del utfordringer når det kommer til<br />
utformingen på senteret. Eksempelvis kan ikke rullestolbrukere<br />
benytte seg av tilbudet inne på selve senteret. Dette kan også<br />
fort medføre store økonomiske utfordringer. <strong>Krisesenteret</strong><br />
brukte 80.000 på leiligheter fra <strong>Stavanger</strong> Housing i fjor. Dette<br />
punktet tas videre da vi fremdeles venter på avgjørelse angående<br />
nye krisesenterlokaler.<br />
Et annet av hovedmålene til <strong>Krisesenteret</strong>, er å sikre et godt<br />
krisesentertilbud til menn. Dette er fremdeles med som et<br />
hovedmål, da tilbudet til menn er mindre kjent blant folk, er et<br />
forholdsvis nytt område for ansatte, og det er mye som tilsier<br />
at den volden som rammer menn kan være kvalitativt annerledes<br />
enn den som rammer kvinner. Det er fremdeles ikke mye<br />
forskning på dette området, men NKVTS har gjennomført en<br />
undersøkelse som blant annet indikerer at menn har en annen<br />
terskel på hva de opplever som vold. Som i 2010 har mennene vi<br />
har hatt på <strong>Krisesenteret</strong> representert svært variert problematikk<br />
og bakgrunn. Vi har i 2010 hatt samarbeid og kurs med ATV<br />
og krisesentrene i Helse Vest, i regi av RVTS. Dette er et tiltak<br />
for å kunne øke kompetansen hos de ansatte. <strong>Krisesenteret</strong>s<br />
ansatte har deltatt i evaluering av krisesenterets tilbud for<br />
menn. Brosjyre med tilpasset informasjon om tilbudet til menn<br />
er under utarbeiding.<br />
Reetablering i <strong>kommune</strong>ne var også et av <strong>Krisesenteret</strong>s<br />
stasningsområde i 2011. Hovedmålet er å oppnå en bedre<br />
oppfølging i reetableringsfasen. Et ledd i å oppnå dette er<br />
aktivitetstilbud på senteret etter utflytting. <strong>Krisesenteret</strong>s torsdagskafé<br />
er et tilbud som arrangeres annen hver torsdag, og er<br />
et samlepunkt for tidligere brukere, samt nåværende beboere.<br />
Dette tilbudet blir veldig verdsatt av de som benytter det og er<br />
noe vi prioriterer å fortsette med. I 2011 begynte vi også med<br />
yoga èn gang i uken, som et tiltak for både ansatte og beboere.<br />
Oppfølging av brukere<br />
Samarbeid med andre instanser<br />
For å kunne gi brukerne våre et best mulig tilbud, er det er<br />
forutsetning at vi samarbeider med en rekke instanser. En viktig<br />
del av jobben på <strong>Krisesenteret</strong> er å kartlegge brukernes behov<br />
og eventuelt henvise videre. Vi henviser i veldig stor grad til<br />
NAV og advokat, og samarbeider godt med politi og barnevern<br />
hvor vi inkluderer hverandre i sakene der det er relevant.<br />
NAV gjør en helt essensiell jobb i å kunne gi brukerne en<br />
økonomisk trygghet til å kunne klare seg på egen hånd. Mange<br />
av brukerne våre har behov for advokat, og i 2011 gikk også<br />
Stiftelsen <strong>Krisesenteret</strong>s årlige ”Krisepris”, som tildeles enkeltpersoner,<br />
institusjoner eller organisasjoner som gjør en ekstra<br />
innsats for kvinner og menn som lever med vold i nære relasjoner,<br />
til familieadvokatene Gjellesvik, Tendenes og Langeland.<br />
Disse advokatene fikk prisen på grunn av deres enorme<br />
ekstrainnsats for kvinner som lever med vold i nære relasjoner,<br />
og tar seg i tillegg tid til å blant annet drive med kompetanseheving<br />
for <strong>Krisesenteret</strong>. Samarbeidet vårt med politiet er også<br />
helt sentralt for oss, spesielt når det gjelder trygging og sikkerhet<br />
rundt våre brukere. For mennesker som har levd med vold<br />
kan det også være nødvendig med psykologisk oppfølging, som<br />
<strong>Krisesenteret</strong> også kan bistå m ed å henvise til. Alternativ til<br />
Vold <strong>Stavanger</strong> er den instansen vi som oftest kobler inn der det<br />
er nødvendig. Vi har et godt samarbeid med ATV som tidligere<br />
har hjulpet oss med kursing, og i 2011 bidro de med opplæring<br />
på samling med andre krisesentre i Helse Vest. Selv om mange<br />
Krisesentre er ulike med tanke på drifting og annet, deler vi<br />
mange av de samme utfordringer. Samlinger av dette slaget er<br />
derfor veldig nyttig for oss.<br />
<strong>Krisesenteret</strong> i <strong>Stavanger</strong> opplever et nært og fruktbart samarbeid<br />
med de fleste instanser som kan være relevante for oss<br />
og brukerne, noe som gjør det mulig for oss å kunne gi våre<br />
brukere den individuelle tilpasningen vi ønsker. I tillegg til<br />
overnevnte vil vi nevne Flyktningseksjonen, Legevakt,Voldtekstmottak,<br />
Livskrisehjelpen, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger<br />
(SEIF), Albertine og Rogalandsprosjektet mot tvangsekteskap.<br />
Ressursgruppen mot menneskehandel er et nettverk<br />
som vi også deltar aktivt i som Krisesenter.<br />
På <strong>Krisesenteret</strong> i <strong>Stavanger</strong> ønsker vi også å ha en god oppfølging<br />
av våre brukere. Dette er også et av Krisesentrenes ansvarsområder<br />
som går ut fra Lov om Krisesentertilbud. Våre brukere<br />
har oppfølging av sin primærkontakt etter utflytting, dersom<br />
det er ønskelig fra brukerens side. Noen kommer tilbake til<br />
senteret på uformelle besøk, noen kommer innom for å benytte<br />
seg av samtaletilbudet, andre kommer innom for praktisk hjelp<br />
og annet.<br />
Vi legger opp til at tidligere beboere skal føle seg velkomne til<br />
å komme tilbake på besøk dersom de har behov for det. Tiden<br />
på <strong>Krisesenteret</strong> er for mange en tung tid, da er en opprivende<br />
livsfase vi treffer dem i. Derfor er det noen som foretrekker ikke<br />
å oppsøke oss noe videre etter utflytting, mens andre gjerne har<br />
et behov for det. Spesielt ser vi også at det knyttes sterke bånd<br />
mellom beboere som har opphold på likt på senteret. Vi ønsker<br />
å legge til rette for at disse forholdene kan fortsette etter endt<br />
forhold, da vi vet at de kan finne styrke i å møte mennesker<br />
som gjennomgår like utfordringer.
Utadrettet vikrsomhet<br />
Den utadrettede virksomheten er en viktig del av <strong>Krisesenteret</strong>s<br />
arbeid for å spre kunnskap om vold i nære relasjoner og<br />
tilbudet vårt. Hovedmålet med virksomheten er å spre denne<br />
kunnskapen om konsekvensene av vold i nære relasjoner hos<br />
samarbeidspartnere og i samfunnet generelt. Økt kunnskap om<br />
konsekvensene av vold er viktig for kunne avdekke volden og få<br />
verktøy for å kunne avdekke og forhindre denne.<br />
<strong>Krisesenteret</strong> har hatt en rekke foredrag og lignende som faller<br />
inn under her. Vi har samarbeidet med Amnesty International<br />
om et opplegg for kvinnene på <strong>Stavanger</strong> Asylmottak om menneskerettigheter<br />
og kvinners rettigheter. Vi har, som tidligere år,<br />
drevet med undervisning på barnevernspedagogutdanningen.<br />
I tillegg har vi vært hos en rekke foreninger og lag, deriblant<br />
Sanitetskvinnene og Inner Circle. Vi har også hatt foredrag i<br />
Speider og Barnehage, samt for barnevern i Hjelmeland og<br />
Forsand. I tillegg har studentene hos oss besøkt Helsesøstrene i<br />
Sandnes med informasjon om <strong>Krisesenteret</strong>.<br />
Kompetanseheving<br />
Som nevnt har de ansatte på senteret ulik bakgrunn og erfaring,<br />
som gjør at vi har er spesielt vidt spekter av kompetanse på<br />
<strong>Krisesenteret</strong>. Vi ønsker å kommunisere godt med hver enkelt<br />
ansatt på hvilke områder de selv ønsker kursing, for å sikre<br />
kompetente og sikre medarbeidere som opplever mestring i<br />
arbeidshverdagen. Vi har fremdeles månedlige personalmøter<br />
med et faglig innhold for å holde de ansatte oppdatert på relevante<br />
fagområder og sikre at alle ansatte har fått all relevant<br />
informasjon. Ansatte i større stillinger har også hatt veiledning i<br />
regi av RVTS.<br />
Boligsituasjon<br />
Dessverre har det vært lite forbedringer med tanke på boligsituasjonen<br />
i <strong>Stavanger</strong> og samarbeids<strong>kommune</strong>ne. Det er fremdeles<br />
svært utfordrende å skaffe leiligheter til kvinnene på senteret.<br />
Mye av de ansattes tid går på å hjelpe kvinnene å komme<br />
seg inn på det private leiemarkedet. Det private leiemarkedet<br />
preges fremdeles av svært høye priser og det er utfordrende å<br />
finne leiligheter innenfor den bostøtterammen som gis av NAV.<br />
Den største utfordringen er også fremdeles minoritetskvinnene,<br />
da det krever ekstra mye ressurser å bistå de på grunn av blant<br />
annet manglende språkforståelse og arbeid.<br />
<strong>Krisesenteret</strong>s viktige ansatte<br />
De ansatte på <strong>Krisesenteret</strong> er den aller viktigste ressursen vi<br />
har. Vi har ansatte i alle aldre med en variert utdannings- og<br />
erfaringsbakgrunn. Vi opplever å ha hatt en veldig god integrering<br />
av yngre, nyutdannede ansatte samtidig som vi har bevart<br />
mye av erfaringen gjennom ansatte som har jobbet på senteret<br />
i opptil tyve år. Vi går nå inn i en periode hvor de fleste av de<br />
som har vært her fra før Krisesenterlova og kommunal drift går<br />
inn i pensjonistenes rekker. Vi vil takke dem for den fantastiske<br />
jobben de har gjort og ønsker dem en flott og fortjent pensjonisttilværelse.<br />
Også i 2011 hadde vi en svært lav turnover og et lavt sykefravær.<br />
Sykefraværet var lavt hele året og i desember hadde vi<br />
null i fravær. Vi har også hatt et høyt aktivitetstempo hele året,<br />
med det økende antallet dagbrukere og menn. Det er fremdeles<br />
ganske mange med relativt små stillinger på senteret, men<br />
vi jobber aktivt med å bygge opp stillinger til alle ansatte som<br />
måtte ønske det, i tråd med <strong>Stavanger</strong> Kommunes heltidsprosjekt.<br />
HMS<br />
2011 har vært et år hvor det har skjedd mye innen HMS på<br />
<strong>Krisesenteret</strong>. Vi har tilpasset våre retningslinjer og prosedyrer<br />
slik at det passer inn i <strong>kommune</strong>ns rammeverk, delt opp i en<br />
kvalitetssikringsdel og en ren HMS del. Vi har også brukt året på<br />
å sørge for at alle våre ansatte er oppdatert på alle av senterets<br />
HMS reguleringer.<br />
Det har også vært viktig å sørge for at alle våre ansatte føler<br />
seg komfortable med bruken av journalsystemet Socio, og sørge<br />
for at vi nå kanaliserer all informasjon om brukere gjennom<br />
dette systemet. Dette har vært svært viktig for oss for at vi nå<br />
kan være sikre på at all personinformasjon er korrekt håndtert<br />
etter loven.<br />
Det at vi nå har et godt fungerende journalsystem er også<br />
viktig for oss fordi vi nå også kan være en enda sikrere kilde for<br />
opplysninger, spesielt med tanke på å kunne bistå politiet med<br />
innhenting av bevis.<br />
Vi har gode erfaringer med å ha studenter i praksis på <strong>Krisesenteret</strong>.<br />
Studenter fra ulike utdanningsløp hospiterer på senteret,<br />
noe vi mener er viktig også for å få opp kompetansen om <strong>Krisesenteret</strong><br />
og fagområdene vi jobber med inn i ulike yrkesgrupper<br />
som kan møte problematikken i sitt daglige virke. I 2011 har vi<br />
hatt studenter innen politiyrket, barnevern, sosionom, familieterapeut<br />
og kognitiv terapi.<br />
De største stillingene på senteret er organisert i fire fagteam:<br />
barn, psykiatri/rus, flerkulturell forståelse og voksne med etnisk<br />
norsk bakgrunn. Hvert team har sin fagkoordinator som har<br />
hovedansvar for å holde senteret oppdatert på sitt fagområde<br />
og gi veiledning til de andre ansatte.<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> driver <strong>Krisesenteret</strong> for egne innbyggere,<br />
samt innbyggere i følgende <strong>kommune</strong>r: Bjerkreim, Eigersund,<br />
Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund,<br />
Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Sokndal, Strand og Time.