Mortepumpen nr. 2 2005 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr. 2 2005 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr. 2 2005 - Stavanger kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Den forsvunne gallesteinen eller hvordan jeg<br />
kom til å dele rom med en fremmed mann<br />
Av Randi Folkestad<br />
Alle ting har sin begynnelse. Denne historien<br />
startet med mageplager og diverse<br />
doktorbesøk uten at den endelige diagnose<br />
ble stilt. I dag later det til at kjennskap til<br />
egen kropp og dens funksjoner er nødvendig.<br />
Med litt hjelp av andre legfolk, fikk<br />
jeg endelig lov til å knytte min mage til en<br />
skjermdiagnose. Det ble ultralyd med et<br />
spennende bilde på skjermen og mine<br />
bange anelser var bekreftet. En stein lå og<br />
skvalpet i mitt indre.<br />
Så gikk jeg der og ventet og ventet. På<br />
innleggelse. Jeg skulle anbringes i en klinikk<br />
på Lagårdsveien når min tålmodighet<br />
var skikkelig prøvet. I en dertil egnet<br />
kirurgisk klinikk hvor fjerning av gallesteiner<br />
blir utført med bravur og garantert<br />
uten at jeg senere skulle behøve å gå til sak<br />
på grunn av en eller annen sykehustabbe,<br />
sa man. Riktignok var det betryggende å<br />
se da jeg ble introdusert som kommende<br />
pasient; Stedet kunne heve seg flere klasser<br />
over det tilgjengelige offentlige tilbudet,<br />
både når det gjaldt møblering og<br />
annen staffasje.<br />
Galleblærer med tilhørende stein! Hva<br />
forbandt jeg med tilstanden jeg var havnet<br />
i? Plutselig husket jeg at i fjerne tider, sånn<br />
på femtitallet, da bestevenninnen og jeg<br />
sparte til russetid, da rodde vi under kaia<br />
til et fiskemottak i Lofoten og samlet inn<br />
det av torskens innvoller som den gang ble<br />
kastet på sjøen til glede for måker og lignende<br />
skrikhalser. Slikt ble det penger av<br />
for en fattig skoleelev. Til trandamperiet<br />
bar det med biter av torskelever. Men det<br />
mest betydningsfulle vi lette etter var galleblærer<br />
fra lofotskreien. Slike kunne vi<br />
selge for hele ti kroner per liter. Før legemiddelet<br />
kortison kunne fremstilles syntetisk,<br />
ble det nemlig laget av, ja nettopp,<br />
galleblærer fra torsk. Det skulle ganske<br />
mange slike blærer til for å skaffe fram en<br />
liter. Mye hardt arbeid lå bak. Mye kald<br />
neglesprett. For ikke å snakke om lukten<br />
og det at min far måtte spyle meg i vaskekjelleren<br />
når jeg kom hjem fra en slik økt<br />
under kaia til fiskemottaket.<br />
Men tilbake til min egen galleblære som<br />
i tiden etter nyttår stadig ble meg mer kjær.<br />
Jeg hadde ikke særlig lyst til å kvitte meg<br />
med den. Jeg ba for den. Jeg spurte pent om<br />
det ikke kunne la seg gjøre å bare fjerne<br />
steinen. Men nei, i dag arbeider en rasjonelt<br />
på sykehus. Jeg kunne få en ny stein på<br />
samme vrange sted om noen år. Ny operasjon.<br />
Ville jeg ønske å oppleve det?<br />
Nei, ville jeg det? Som et offerlam la jeg<br />
meg på operasjonsbordet og ble tapet fast.<br />
For meg et ukjent oppholdssted ettersom<br />
jeg har vært ganske frisk gjennom mine<br />
mer enn sytti år. Der lå jeg og fikk ikke<br />
oppleve inngrepet. Men da jeg våknet<br />
kunne jeg se rett på en gjennomsiktig liten<br />
beholder med en grønnsvart stein, på størrelse<br />
med ei voksen klinkekule. Min stein,<br />
men ikke akkurat så vakker som jeg hadde<br />
tenkt meg.<br />
25
Change language