En god by å bo i - Stavanger kommune

En god by å bo i
Boligsosial handlingsplan 2010–2015

En god by
å bo i
Boligsosial
handlingsplan
2010–2015

Innhold
Innledning .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
A. Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
B. Om boligsosial handlingsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
C. Rammevilkår .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
C.1 Samfunnsøkonomiske utviklingstrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
C.2 Viktige politiske føringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
C.3 Økonomiske virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
D. Evaluering av gjeldende plan.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
E. Kjennetegn ved kommunen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
E.1 Befolknings- og boforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14
E.2 Sentrale boligutfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
E.3 Boligutbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
E.4 Den kommunale boligmassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19
E.5 Vanskeligstilte på boligmarkedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19
E.6 Samarbeidspartnere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
E.7 Organisering av det boligsosiale arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
F. Hoved sat sings områder .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
F.1 Å leve i egen bolig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
F.2 Å fremme mangfold i hele byen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
F.3 Å skape helhet i det boligsosiale arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
Innledning
”En god by å bo”, boligsosial hand lingsplan 2010–2015, avløser Boligplan for Stavanger kommune 2005–
2010, del 1, boligpolitisk strategiplan som ble vedtatt av bystyret 14. mars 2005.
Målet med den boligsosiale handlingsplanen er å finne de riktige tiltakene for enkeltpersoner og familier
som av en eller annen grunn har vansker med å komme seg inn på boligmarkedet. Det betyr at vi må ha
en plan som inneholder tiltak på mange nivå, såkalt vanskeligstilte er en bred og sammensatt gruppe.
Noen klarer seg med et startlån fra Husbanken for å komme seg inn på boligmarkedet, andre har behov
for en tilpasset bolig med tett oppfølging i boligen.
I utarbeidelsen av planen har det vært en mål setting for rådmannen å forankre den i kommunens totale
planverk. Den boligsosiale planen skal være forankret i kommuneplanens visjon om den gode by å bo i
og den skal være tett knyttet opp mot bolig utbyggingsplanen. Planen skal samtidig for mulere retninger
og mål som skal tilpasses og spisses gjennom det årlige arbeidet med hand lings- og økonomiplaner.
Og så skal planen ut trykke de verdier kommunen totalt sett bygger på. Stavanger kommune skal være
mennesker til stede for mennesker samtidig som vi er preget av dristig het i vårt ønske om å gå foran, i
vårt ønske om å skape en bedre framtid. For den boligsosiale hand lings planen har det derfor vært en
målsetting at:
- Den skal være grundig i betydningen av at bakgrunnsinformasjonen skal være best mulig, og sikrest
mulig, slik at plangrunnlaget er så godt som det overhodet lar seg gjøre.
- Vi skal sikre oss at vi ikke glemmer det dagligdagse i jakten på det spenstige. Alle grupper som har
behov for særlige tiltak, store eller små, skal ha blitt vurdert gjennom utarbeidelsen av planen
- Vi skal lete etter de nye løsningene, de kreative løsningene, de løsningene som kanskje kan gi oss
nye svar og bedre løsninger på kompliserte problemer
Samtidig er det viktig for rådmannen å ikke skape overdrevne forventninger om hva kommunen kan
klare å få til. Det er et viktig mål for Stavanger kommune å føre en aktiv boligsosial politikk, ikke for å
overta alle problemer på feltet, men for på en best mulig måte å legge til rette for at den enkelte på
kort eller lang sikt skal kunne klare å løse sitt eget boligbehov.
Stavanger
Inger Østensjø Per Haarr Sten Larsen
Rådmann Direktør prosjektleder
7

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
A. Sammendrag
Visjonen for det boligsosiale arbeidet i Stavanger
kommune er:
Alle skal kunne disponere en god bolig
i et godt bomiljø.
Med det som utgangspunkt er det blinket ut 3
hovedsatsingsområder med tilhørende mål og
tiltak. Hovedsatsingsområdene dreier seg om å
1. skaffe til veie boliger som er tilpasset ulike
familiestørrelser, ulike økonomiske forutsetninger
og ulike typer av behov
2. utvikle gode bomiljø i alle bydeler og nabolag
slik at mangfoldet styrkes og levekårene i
ulike deler av byen utjevnes
3. organisere det boligsosiale arbeidet i
Stavanger kommune slik at mål og tiltak i
planen i størst mulig grad kan nås.
Det første satsingsområdet er kalt å leve i egen
bolig. Avhengig av den enkeltes utgangspunkt kan
det å leve i egen bolig bety ulike ting. Det kan
bety hjelp til å få tak i og beholde en leiebolig,
hjelp til å eie bolig eller rett og slett hjelp til å
være i bolig. Det betyr at det må iverksettes tiltak
på flere plan for å møte boligbehovet for unge
og vanskeligstilte. Det er dermed formulert mål
og tiltak knyttet til ulike aspekter av dette. Det er
formulert mål knyttet til reduksjon av ventelister
på utleiebolig samtidig som det er viktig å ha fokus
på økt og målrettet bruk av boligvirkemidler for
å hjelpe folk til å eie sin egen bolig. Det er tatt til
orde for å opprettholde selvbyggervirksomheten
på dagens nivå, men det er samtidig foreslått
å målstyre deler av denne virksomheten mer
spesifikt inn mot særlig vanskeligstilte grupper.
Noen av våre brukergrupper har særlig behov for
tilrettelegging og oppfølging for å kunne leve i
egen bolig. Planen har derfor fokus på universell
utforming, på bruk av boligvirkemidler for å kunne
tilrettelegge boliger for funksjonshemmede,
og ikke minst tilbud som omfatter botrening og
annen oppfølging for personer som i dag ikke har
kompetanse til å kunne leve i egen bolig.
I planprogrammet for ny kommuneplan 2010–2025
står det at geografisk opphoping av leve kårsproblemer
skal reduseres, og en balansert boligstruktur
og gode bomiljøer i alle bydeler skal bidra
til det. Vi har derfor kalt et satsingsområdet for
å skape mangfold i hele byen og har fokus på at
det boligsosiale arbeidet i Stavanger skal bidra til å
utjevne forskjellene og utvikle attraktive og gode
boområder over alt. Opprustning av eksisterende
områder og bevissthet om hvor nye tiltak blir
plassert vil stå sentralt, det samme gjelder tiltak
overfor flyktninger.
Det siste satsingsområdet har fått navnet å
skape helhet i det boligsosiale arbeidet. Et godt
boligsosialt arbeid fordrer en organisering som
sikrer et helhetlig arbeid, en organisering som gir
fokus på det boligsosiale arbeidet og skaper gode
forutsetninger for å realisere målene i planen.
Men det fordrer også at kommunen utnytter
mulighetene som ligger i å utvikle samarbeid
med andre viktige aktører på det boligsosiale
feltet, ikke minst med Husbanken og de lokale
boligbyggelagene.
8

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
B. Om boligsosial
handlingsplan
I St.meld.nr.49 (1997–98) Om boligetablering for
unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene
til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering.
Det er således en forventning fra de
statlige myndighetene at Stavanger kommune utarbeider
en slik handlingsplan.
Planen som nå er utarbeidet heter ”En god by å bo i”.
Opp bygging og utforming er gjort uavhengig av
tid lig ere ut arbeidede planer. Planarbeidet ble organi
sert som et prosjekt med oppstart januar 2009.
Boligsosial handlingsplan for Stavanger kommune
inneholder mål og tiltak for å møte boligbehovet
til unge og vanskeligstilte, og mål og tiltak i planen
må sees i sammenheng med kommunens generelle
boligpolitikk samt andre relevante plandokumenter
og planprosesser.
Under utarbeidelsen av den boligsosiale handlings
planen har prosjektgruppa blant annet gjennomgått
vedtatte mål og tiltak i Boligpolitisk
strate giplan 2005–2010 og gitt en beskrivelse og
vurde ring av generelle befolknings- og boforhold
i kommunen. En har videre sett på boligmarkedet
i Stavanger, vurdert den kommunale boligmassen,
sett på bruken av boligvirkemidler og sett på
andre viktige forutsetninger for å kunne utforme
de riktige mål og tiltak.
I arbeidet med å utforme planen har prosjektgruppa
hatt to formaliserte møter med ansatte i kommunen
som arbeider med boligsosiale spørsmål. I tillegg
har prosjektgruppa hatt kontakt med andre interne
og eksterne fagpersoner etter behov. Ansatte i
Husbanken har blant annet kommet med mange
konstruktive innspill gjennom prosessen.
Levekårstyret ble orientert om arbeidet og fremdriften
i prosjektet ved oppstart.
Rådmannens lederteam har vært styringsgruppe
for utarbeidelsen av boligsosial handlingsplan. Styrings
gruppens rolle har vært å avklare orga ni sering,
prosess, framdrift, bemanning og res surs bruk,
og ta stilling til planen før politisk behand ling.
Arbeidet har vært ledet av en prosjektgruppe
bestående av:
Leder
Rådgiver
Saksbehandler
Prosjektsjef
Helse- og
Sosialsjef
Rådgiver
Sten Larsen
Einar Skjæveland
Berit Aasland
Grete Kvinnesland
Anne Helene
Frostestad
Lise Olsen Waaga
Oppvekst og
levekår
Kultur og
byutvikling
Bymiljø og
utbygging
Bymiljø og
utbygging
Oppvekst og
levekår
Oppvekst og
levekår
9

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
C. Rammevilkår
C.1 Samfunnsøkonomiske
utviklingstrekk
Den økonomiske utviklingen fra 2000 og frem
til høsten 2008 har vært svært positiv for Norge
sett under ett og for Stavanger kommune. Lønnsutvik
lingen har de siste 20 årene vært sterkere
enn pris utviklingen og gitt mange husstander økt
kjøpe kraft. Reallønnsveksten har vært over 2,5 %
per år i gjennomsnitt de siste 10 årene (Statistisk
sentral byrå, SSB).
Arbeidsledigheten i Norge har etter årtusenskiftet
variert mellom 1,7 og 4 % mens den i Stavanger
de siste par årene har vært mellom 1 og 1,5 %.
Inntektsnivået i Stavanger kommune er vesentlig
høyere enn i Norge som helhet, i 2007 var gjennomsnittlig
bruttoinntekt per person i Stavanger
kommune kr. 394.700,-, mot kr. 322.000,- for hele
landet (SSB).
Stavanger kommune har samtidig hatt en positiv
utvikling på indikatorer for levekår. Kommunen
har færre levekårsproblemer og en lavere andel
sosialhjelpsmottakere enn andre storbykommuner.
De siste årene har det vært en nedgang i andelen
av kommunens innbyggere som mottar sosialhjelp.
Stavanger har en lavere andel uførepensjonister
enn gjennomsnittet blant norsk kommuner og
har dessuten en høyere yrkesdeltakelse enn andre
storbykommuner.
God inntektsvekst, lav rente og bankenes utlånspolitikk
har presset byggepriser og priser på brukte
boliger oppover, særlig i populære, bynære strøk.
Den delen av befolkningen som i mindre grad får
ta del i velstandsøkningen, har av denne grunn
fått større problemer enn tidligere med å etablere
seg på det private boligmarkedet.
De samfunnsøkonomiske prognosene for de neste
årene er usikre. Statistisk sentralbyrå anslår at renten
vil holde seg lav i noen år fremover, og at det vil bli
en moderat reallønnsvekst de kommende årene.
Det forventes derfor at de fleste husstandene også
i de neste årene vil oppnå sterkere kjøpekraft, selv
om veksten vil avta. Et viktig unntak er husstander
som opplever arbeidsledighet.
C.2 Viktige politiske føringer
C.2.1 Statlig boligpolitikk
I etterkrigstiden spilte staten gjennom husbanken
en stor rolle i generell boligproduksjon i landet.
I tillegg var boliglånsrenten i større grad politisk
styrt. Dette ble ansett som nødvendig som følge
av landets økonomiske situasjon og behov for
flere boliger. Det rådende synet de senere årene
har imidlertid vært at det private bolig- og
kredittmarkedet i all vesentlighet fungerer godt
for de aller fleste. Statens rolle på boligmarkedet
har derfor i større grad begrenset seg til å legge til
rette for det private markedet, og å målrette boligvirkemidlene
mot husstander som er vanskeligstilte
på boligmarkedet. De siste årene har det i
bolig politikken vært fokusert mye på arbeid mot
bostedsløshet.
Stortingsmelding nr. 23 (2003–2004) legger grunnlag
for store deler av den statlige boligpolitikken de
siste årene. I meldingen fremkommer en nasjonal
visjon for boligpolitikken: ”Alle skal kunne bo
trygt og godt.” Boligens betydning innenfor et
velferdssamfunn poengteres også: ”Et godt sted
å bo er en viktig forutsetning for integrering og
deltakelse i samfunnet. Bolig utgjør sammen med
arbeid og helse de tre grunnleggende elementer i
velferdssamfunnet.”
Det er et statlig mål at flest mulig skal være
selvhjulpne på boligmarkedet, at flere skal kunne
eie egen bolig og at husbankens økonomiske
virkemidler i større grad enn tidligere skal innrettes
mot vanskeligstilte husstander. Et langsiktig mål er
å bekjempe bostedsløshet.
Stortingsmeldingen ønsker en satsing på universelt
utformede boliger, utforming som sikrer
tilgjengelighet for alle skal velges fremfor løsninger
som krever mer tilrettelegging for noen grupper.
Meldingen skisserer tre strategier for å nå de boligpolitiske
målene:
• Staten skal legge til rette for et velfungerende
boligmarked, med god økonomisk politikk
for lave renter og høy sysselsetting.
• Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet,
og sikre at disse kan bli boende.
• Øke antallet miljøvennlige og universelt
utformede boliger og boområder
10

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
Kommunale utleieboliger anbefales ikke som
permanent bosted for vanskeligstilte, kommunene
oppfordres til å legge til rette for en boligkarriere
hvor målet er bli mest mulig selvhjulpen i egen
eid bolig. De boligøkonomiske virkemidlene bør
i større grad målrettes mot de vanskeligstilte for
å bidra til at flest mulig kan bli selvhjulpne i egen
bolig.
Stortingsmeldingen legger opp til at Husbanken
bør utvikles som kompetansesenter og veileder for
kommunene og andre samarbeidspartnere.
C.2.2 Sentrale kommunale planer og vedtak
C.2.2.1 Kommuneplanen
Kommuneplanene gir de overordnete føringene
for utviklingen av kommunen, også på det
boligsosiale området. Gjeldende kommuneplan,
kommuneplanen 2006–2021, fremhever at
boligbyggingen må dimensjoneres i forhold til
befolkningssammensetningen, og at prinsippet
om universell utforming skal følges. Det skal
legges opp til at alle bydeler skal ha attraktive
og lettstelte boliger med livsløpsstandard for
eldre. På denne måten kan behovene til et
voksende antall eldre møtes, samtidig som større
eneboliger kan frigjøres for barnefamilier. For å
møte barnefamiliers krav skal det også satses på
konsentrerte boligformer som kan ivareta mange
av eneboligenes formål. Planen fremhever at det
skal produseres utleieboliger for de som ikke
ønsker å eie egen bolig, for unge i etableringsfasen,
og for husstander som er vanskeligstilte på
boligmarkedet. Kommuneplanen har ellers
fokus på den kommunale boligplanleggingens
rolle for å motvirke geografisk opphopning av
levekårsproblemer.
C.2.2.2 Handlings- og økonomiplan
Med utgangspunkt i blant annet kommuneplanene,
legger den årlige rulleringen av handlings- og
økonomiplaner føringer for aktiviteten på det
boligsosiale arbeidet de ulike år. Her settes det
av midler til kjøp av boliger til flyktninger og
vanskeligstilte og midler til kjøp av leiligheter og
bofellesskap til personer med særskilte vansker.
Midler til boliger som erstatning for riving og salg av
eldre kommunale boliger, til rehabilitering av eldre
kommunale boliger samt til løpende rehabilitering
og oppjustering av institusjoner og bofellesskap er
også tiltak som er prioritert de siste år.
C.2.2.3 Omsorg 2025
Det kommunale strategidokumentet Omsorg 2025
ble vedtatt i bystyret i juni 2008, og er en overordnet
plan for utbygging av sykehjemsplasser. I tillegg
beskriver dokumentet behovet for tjenestetilbud
i omsorgsbolig, bofellesskap og sykehjem.
I strategidokumentet anslås det at Stavanger
kommune vil ha behov for 200 flere
sykehjemsplasser innen 2025. Samtidig fastslås
det at omsorgsboliger og bofellesskap med fordel
kan legges i nærheten av sykehjem for å dra
fordel av fagmiljøet på sykehjemmet. Bygging av
satellittboliger bør vurderes ved bygging av nye
sykehjem. Det er ventet at tallet på yngre brukere
med omfattende tjenestebehov vil øke. Dette
gjelder i særlig grad psykisk syke. Bofellesskap
skisseres som det mest aktuelle alternativet for
yngre brukere med omfattende tjenestebehov.
C.2.2.4 Plan for psykisk helsearbeid 2007–2010
Plan for psykisk helsearbeid fastslår at det er
behov for flere tilrettelagte kommunale boliger
for psykisk syke. Det er behov for en differensiert
boligmasse som tar hensyn til ulike behov, både
bofellesskap med og uten døgnbemanning. Flere
personer som har bodd i institusjon i mange år,
mangler botrening og trenger oppfølging hele
døgnet. For andre kan det være tilstrekkelig med
oppfølging på dag og kveld. Flere personer som har
bodd i bofellesskap ønsker å flytte til en leilighet
med lavere omsorgsnivå, og da er for eksempel
separate satellittboliger med oppfølgingstjenester
aktuelle. Personer som har psykiske lidelser med
alvorlige tilleggslidelser som f.eks rus trenger egne
tilpassede boliger.
Planen vektlegger brukergruppens særlige behov
for trygghet. For å oppnå trygghet rundt bo situasjon
og tjenester fastslås det at brukeren bør
kunne få bo i bofellesskap livet ut. Det kan imidler
tid motiveres for utflytting dersom brukeren
viser interesse for dette.
11

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
C.2.2.5 Bosetting av flyktninger
Stavanger kommune har inngått en fireårsavtale
med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI)
om å ta i mot ca. 440 flyktninger i perioden fra
2008 til 2011, herav 26 enslige mindreårige. Dette
er en økning i forhold til tidligere år, og skyldes
større tilstrømming av flyktninger til Norge. IMDI
har senere anmodet Stavanger kommune om å ta
i mot ytterligere enslige mindreårige flyktninger
de nærmeste årene.
Bosettingen av flyktninger er avhengig av til strekkelig
antall kommunale boliger. Sirku leringen av de
kommunale boligene har gått ned de siste årene.
Utviklingen har medført større vanskeligheter med
å bosette flyktninger, og kommunen har derfor de
siste årene kjøpt inn flere nye kommunale boliger
øremerket denne gruppen.
Bosetting av enslige mindreårige flyktninger krever
ofte et mer omfattende offentlig omsorgstilbud.
Stavanger kommunes flyktningseksjon driver
bokollektiv for enslige mindreårige flyktninger i
samarbeid med statlig barnevern (Bufetat), i tillegg
til at flere av barna tilbys ordinære barnevernstiltak
som fosterhjem og institusjon gjennom Bufetat.
C.3 Økonomiske virkemidler
Husbanken er statens sentrale organ for gjen nomføring
av boligpolitikken. Husbanken er underlagt
kommunal- og regionaldepartementet, og skal
fungere som et kompetansesenter for bolig politikk
i tillegg til å administrere statlige øko no miske
virkemidler på boligområdet. Bruken av disse
midlene har gradvis endret seg fra midler rettet
inn mot generell boligforsyning, til mer selek tive
virkemidler rettet mot husstander som er vanskelig
stilte på boligmarkedet.
Forutsetningen for å kunne motta startlån er at
boligen er nøktern og at prisen er rimelig i forhold
til prisnivået på stedet. Det er også en forutsetning
at en er i stand til å betjene boutgiftene over
tid samtidig som en har nødvendige midler
til livsopphold. Lån fra Husbanken gjennom
kommunen kan også benyttes til refinansiering.
Husbanken gir også kompetansetilskudd til spesielle
utviklings- og pilotprosjekter på det boligsosiale
området i kommunene.
C.3.2 Husbankbostøtte og kommunal bostøtte
Husbankbostøtte er en statlig økonomisk støtteordning.
Det er Den Norske Stats Husbank som gjør
vedtak, men det er kommunen som administrerer
ordningen. Formålet er å hjelpe husstander med
lav inntekt og relativt høye boutgifter.
Kommunal bostøtte kan søkes av personer som er
bosatt i Stavanger, og fungerer i stor grad som
supplement til den statlige bostøtten. Vilkårene for
denne er knyttet til forholdet mellom husstandens
boutgifter og inntekter. Husstanden må dessuten
motta en godkjent trygdeytelse fra folketrygden.
C.3.3 Utvikling av bruk av boligvirkemidler
Utbetalingen av tilskudd og kommunal og statlig
bostøtte har ikke endret seg nevneverdig de siste
årene, den største endringen har skjedd i forhold
til tilsagn og utbetaling av startlån. Her har det
vært en økning, fra 73 til 129 mill kr fra 2006–
2008. Økningen fortsetter og er forsterket i 2009,
allerede i august passerte en tallene for hele 2008.
C.3.1 Lån, tilskudd og kompetansemidler
fra Husbanken
Startlån og boligtilskudd er virkemiddel kommunen
har for å hjelpe økonomisk vanskeligstilte med å
skaffe seg bolig, beholde boligen eller utbedre/
tilpasse boligen de bor i. Startlånet gis i hovedsak
som ett topplån-, men kan også brukes som
fullfinansiering ved kjøp av bolig eller til utbedring/
tilpasning av nåværende bolig. Ved bygging av
ny bolig kan startlån i enkelte tilfeller gis som
toppfinansiering.
12

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
D. Evaluering av
gjeldende plan
Boligpolitisk strategiplan 2005–2010 ble vedtatt av
bystyret 14.03.2005. Visjonen som lå til grunn for
planen var Alle i Stavanger skal kunne bo godt og
trygt.
Et sentralt mål i den boligpolitiske strategiplanen
var å redusere forskjeller i levekår mellom bydelene.
Et særlig tiltak i den forbindelse var å begynne
å bygge ned eierinteressene i store kommunale
boligkonsentrasjoner, det skulle lages en utredning
som tar for seg denne problematikken. En er nå i
gang med denne prosessen, det er bestemt at 58
boenheter i Åkragaten skal saneres. Utflyttingen
herfra er godt i gang.
Et viktig satsingsområde i planen var unge, og
et viktig tiltak var bruk av ulike boligvirkemidler.
Kommunen har i stor grad lykkes med å gjøre
bruken av startlån mer fleksibel og har også hatt
en kraftig økning av utlånene. Dette har hjulpet
mange unge. Samtidig gjenstår en del viktig
arbeid med boligvirkemidlene En har ikke klart å
få til en fleksibel og god bruk av boligtilskuddet,
og det gjenstår fremdeles et arbeid når det gjelder
forholdet mellom den kommunale bostøtten og
statlige husbankbostøtten.
Eldre og funksjonshemmede var også en viktig
målgruppe for den forrige planen, det var blant
annet stort fokus på å sikre et tilstrekkelig antall
tilrettelagte boliger. Selv om det ikke er gjennomført
en egen utredning om behovet, synes Stavanger å
ha en ganske god dekning av tilrettelagte boliger.
Rådgivning overfor funksjonshemmede, eller
familier med funksjonshemmede barn, i forhold
til statlige støtteordninger for tilpasning av egen
bolig, eller kjøp av ny bolig, var også et viktig
tiltak. Det er lagt til rette for dette, men trolig
skyldes manglende informasjon, eller manglende
samarbeid med andre instanser, at tilbudet i liten
grad er brukt.
For sosialt og økonomisk vanskeligstilte har en
fulgt opp statlige forbedringer, og en foretar
boveiledning i noen grad. Dette er likevel ikke
godt nok systematisert. En har heller ikke fulgt
opp tiltaket om å gi leietakere muligheten for kjøp
av kommunal bolig. Når det gjelder de foreslåtte
tiltakene overfor flyktninger og bostedsløse er
disse i stor grad gjennomført.
I perioden ble det gjennomført en utredning
av organiseringen av det boligsosiale arbeidet.
Denne medførte at arbeidet med boligvirkemidler
ble overført fra Stavanger eiendom til oppvekstog
levekårservice, mens utredningsarbeidet ble
plassert i fagstab levekår.
Det vises ellers til vedlegg hvor det finnes en
skjematisk evaluering av boligpolitisk strategiplan
2005–2010.

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
E. Kjennetegn ved
kommunen
E.1 Befolknings- og boforhold
E.1.1 Stavanger når 148 000 innbyggere i 2025
Den årlige veksten i folkemengden har ligget på
1,00 prosent fra 1965 og fram til i dag. Veksten
var bare 0,03 prosent i 2000 mens den i 2007 var
1,94 prosent. Over 5-års perioder var veksten minst
i perioden 1986–90 med 0,64 prosent og størst i
perioden 2003–07 med 1,59 prosent. Utviklingen i
framskrivingsperioden er basert på forutsetninger
om fruktbarhet, dødelighet og nettoinnflyttinger.
Forutsetningene gir en vekst som synker fra 1,54
prosent i 2009 til 1,16 prosent i 2024. Dette fører
til en folkemengde på 147 800 i 2025.
Statistisk sentralbyrå tror i Konjunkturtendenser
for Norge og utlandet at sterke negative vekstimpulser
fra utlandet, omlegging til mer restriktiv
utlånspolitikk og generelt svake framtidsutsikter
peker i retning av en kraftigere konjunkturnedgang
enn det vi tidligere har sett for oss. Arbeidsløsheten
vil ifølge SSB trolig komme til å øke i lang tid.
Men SSB legger også til grunn at oljeprisene vil
ta seg opp gjennom andre halvår 2009, og at
investeringsaktiviteten i sektoren vil holde seg
oppe og til dels øke noe. På dette grunnlaget
foreslås fortsatt høg innvandring og høg vekst,
men lavere vekst enn i de aller siste år.
E.1.2 Aldersfordeling i befolkningen
Figuren under gir samlet presentasjon av de
siste års utvikling og framskrivingen fordelt på
aldersgrupper. Aldersgruppa 65–79 år øker mest
i framskrivingsperioden, mens personer i 80-åra
har lavest vekst. Men 80-åringene øker sterkest
av alle grupper i slutten av perioden – og bidrar
til eldrebølgen.
35000
30000
25000
20000
15000
10000
20-34
35-49
50-64
65-79
6-12
1-5
16-19
13-15
80-89
0
90+
5000
0
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper basert på statistikk for 1994–2009 og framskriving 2010–2025.
14

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
E.1.3 Unge i etableringsfasen (20–34 år)
Kullene som skulle inn på arbeidsmarkedet i
perioden 2000–2010 var på landsnivå 20 prosent
mindre enn forgjengerkullene. Det var uvisst om
sentraliseringen ville vedvare i ei tid med skjerpet
konkurranse om unge arbeidssøkere. De første år
i perioden ble gruppas størrelse redusert. Deretter
har sentraliseringen vært større enn noensinne på
grunn av innvandring fra nye EU-land.
Framskrivingen forutsetter i gjennomsnitt en årlig
vekst på 1,0 prosent for denne gruppa. Forut setning
en er avhengig av større innvandring enn
noen sinne i perioden og innvandringen er bakgrun
nen for at befolkningsøkningen i framskri
vings perioden for aldersgruppa er på 4750
personer.
E.1.4 Nedtrapping og pensjonisttilværelse
Antallet yngre pensjonister (65–79 år) øker sterkt
når store kull fra 1940- og 1950-tallet kommer
i pensjons alderen, samtidig som små kull fra
1930-tallet forlater aldersgruppa.
Økningen i perioden er i gjennomsnitt 3,5 prosent
per år eller 7100 personer. Antall personer som
forlater arbeidsmarkedet øker med andre ord
sterkt i perioden.
Aldersgruppa 80+ har vært gjennom en betydelig
vekstperiode som har kulminert. Gruppas størrelse
vil være stabil fram til 2018. Aldersgruppa får ny
stor økning i 2020-åra når store kull fra 1940-tallet
kommer inn. Andelen 90+ åringer øker i første
del av perioden samtidig som andelen 80-åringer
reduseres. Aldersgruppas størrelse øker med i
gjennomsnitt 1,0 prosent per år eller med 780
personer.
E.2 Sentrale boligutfordringer
E.2.1 Bolig for alle, men ikke lenger
til rimelig pris
Dekning av boligbehovet har vært hovedmålet i
boligpolitikken siden Norge i etterkrigstida hadde
et udekket boligbehov på 100 000 boliger. Tidligere
var boligspørsmål en viktig del av velferdsstaten,
med politiske målsetninger om lave bokostnader,
en boligfordeling mer lik enn inntektsfordelingen,
og at så mange som mulig skulle eie sin egen bolig.
Det norske omfanget av subsidier til dem som eide
bolig og reguleringen av markedet for eid bolig
var enestående i internasjonal målestokk.
På 1980- og 1990-tallet ble de overordnede
mål tilpasset dereguleringen av boligmarkedet
med fri prisdannelse. Først ble målet om at alle
skal kunne disponere en høvelig bolig innenfor
en utgiftsramme som står i rimelig forhold
til inntektene fjernet til fordel for en god og
rimelig bolig. Deretter ble også rimelig fjernet og
hovedmålet var at alle skal kunne disponere en
god bolig i et godt bomiljø.
Fra å ligge i verdenstoppen mht. offentlige utgifter
til boligformål, har Norge havnet langt under
gjennomsnittet i OECD-land. Skattefavorisering av
eid bolig er spesielt sterk i Norge. Fra å omfatte
folk flest er boligpolitikken blitt konsentrert om en
liten gruppe med meget lav inntekt eller spesielle
behov. Fordi Norge satser lite på boligpolitiske
virkemidler er økonomisk sosialhjelp til bolig
omfattende. Ingen annen sektor innenfor den
norske velferdsstaten har gjennomgått så store
endringer som boligsektoren de seinere årene.
Fordelingsvirkningene er store og tilfeldige, avheng
ig av når man kjøper bolig. For unge mennesker
i etableringsfasen er bolig blitt et risikoprosjekt
på grunn av sterke svingninger i prisene
i tillegg til et høgt prisnivå. Styringsrenta, som
benyttes som virkemiddel for å styre inflasjonen,
påvirker også boligmarkedet og bokostnadene.
Når Norges Bank øker styringsrenten for å dempe
den generelle etterspørselen i samfunnet, er det
de med høye lån som betaler. Dvs. i hovedsak unge
mennesker i etableringsfasen.
Prisen på leilighet på 80 m 2 i Stavanger er nær femdoblet
på 16 år. Samtidig steg konsum pris indek sen
mindre enn 40 prosent. De tre siste kvartaler i 2008
sank boligprisen mer enn 10 prosent, for der etter
å stige i 2009.
Den siste boligmeldingen har tilrettelegging for
et velfungerende boligmarked som hovedstrategi
og første hovedmål for å oppnå visjonen alle skal
kunne bo godt og trygt. Ifølge boligmeldingen vil
vel fungerende markeder bidra til at de fleste kan
bo i en god bolig til en rimelig kostnad for seg selv
og for samfunnet.
Stavanger kommune har helt fra 1960-tallet tradisjoner
med aktiv boligpolitikk med gode resultater
både for den enkelte innbygger som byen som
helhet. Feltutbyggingsområdene ble utbygd med
sosial profil, der selvbyggere og boligbyggelagene
bygde de fleste boligene.
15

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
Det har etter hvert oppstått en utbredt opp fatning
om at markedet ikke alene kan styre boligpolitikken
i Stavanger. Markedet må justeres både
gjennom planer etter plan- og bygningsloven og
gjennom boligfinansieringen. Den overordnede
planleggingen må meisle ut ønskede boligtyper
og -størrelser i de ulike områder og hjemlene i
detaljplanleggingen må brukes for å oppnå ønsket
struktur på den nye bebyggelsen.
Kommunal planlegging må i dag legge til grunn at
den generelle subsidieringen i boligfinansieringen
blir marginal. Planleggingen bør etterspørre og ta
i bruk selektive virkemidler som forhåpentligvis
blir videreutviklet i de nærmeste år.
E.2.2 Rett bolig på rett sted
Stavanger kommune er kjent for sin aktive boligpolitikk
gjennom boligutbyggingsplaner og feltutbyg
gingsavtaler. Utbyggere er utpekt og pre misser
for utbyggingen bestemt, herunder bolig typer
og -størrelser. Gjennom denne bolig poli tik ken har
Stavanger oppnådd en god bolig struktur med
relativt liten grad av segregering i etter krigs tidas
boligmasse.
Feltutbyggingen er i de senere år blitt mindre.
Kom munen spiller i dag en avgjørende rolle i de
stadig viktigere byomformingsområdene som aktiv
grunneier og avtalepart.
Markedet har ikke gitt en god struktur i den nye
boligmassen. Vi har fått sterk segregering av
småboliger særlig i byomformingsområdet Badedammen.
I ettertid har kommunen vedtatt at
markedet må korrigeres med sikte på mer normal
boligsammensetning i den delen av Storhaug
bydel. Samtidig som småboliger dominerer i
Storhaug bydel dominerer de store boligene den
nye boligmassen i andre bydeler som allerede
domineres av slike boliger.
Boligtyper og -størrelser må i sterkere og mer
konkret grad bli behandlet i kommuneplanen.
Reguleringsplaner må gi bestemmelser som sikrer
mer balansert sammensetning av boligstørrelser i
den framtidige boligmassen. Dette gjelder både
i byomformingsområdene som normalt utbygges
i områder med stor andel småboliger og i andre
bydeler der ubalansen ofte gjelder dominans av
store boliger.
16

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
Ofte kreves andre tiltak enn planer for å oppnå
ønsket boligutbygging. I områder med kostbar
byggegrunn kan det være vanskelig å bygge større
boliger med lav tetthet tiltenkt barnefamilier. I
en markedsstyrt boligpolitikk med liten grad av
offentlig tilføring av midler kan integrering av
barnefamilier i tradisjonelle småfamilieområder
være vanskelig. Kommunalt engasjement gjennom
omhyggelig planlegging, tomtesubsidier og bruk
av selvbyggermodellen bør drøftes. Gjennom slike
tiltak bør det være mulig å oppnå gode boliger i
godt bomiljø der barnefamiliene makter/ønsker å
betale den nødvendige prisen.
Småboliger må integreres i alle bydeler, gjerne i
områder med godt kollektivtrafikktilbud. Sentralt
i bydelene bør oppføres ikke-kommersielle utleieboliger,
men dette krever statlig innsats.
Antall unge pensjonister i 60- og 70-åra vil øke
de nærmeste år. Mange i denne aldersgruppa
disponerer store boliger, ofte i husstander med
bare en eller to beboere. Denne aldersgruppa
bør tilbys attraktive, universelt utformede boliger
i alle bydeler slik at de store boligene frigis for
større familier. Boligene bør avsettes på attraktive
tomter med god kollektivdekning.
E.2.3 Levekår
Levekårsundersøkelsen viser at det er blitt større
inntektsskiller i Norge etter 1990 både pga. økte
kapitalinntekter og større lønnsforskjeller. Andelen
fattige har økt. I enkelte grupper som unge
ens lige, enslige forsørgere, par med små barn og
familier med tre eller flere barn, inn van drere, langtids
ledige, langtidssyke og sosial hjelps mottakere
er det overrepresentasjon av personer med svært
lav inntekt. Andelen barn som lever i familier med
vedvarende lav inntekt har økt.
Bystyret har vedtatt at levekårsundersøkelsen skal
legges til grunn for all planlegging i kommunen.
Resultatene skal brukes i arbeid med å bedre
situasjonen i områder med dårlige levekår og til å
snu utviklingen i områder med uheldig utvikling.
Levekårsundersøkelsen fra 2008 konkluderer med
at levekårene totalt sett er bedret, men at forskjel
lene har økt. Den slår også fast at levekårsfor
delingen ikke er knyttet til bydelsgrenser
eller et klart øst-vest skille, fordelingen er ulik
med ”lappeteppestruktur.” Minst gunstig ut, og
dermed med størst behov for innsats, kommer
sen trums nære levekårsoner i nordre og østre del
av Storhaug bydel og i Hillevåg bydel. I tillegg
kommer enkelte levekårsoner i de ytre delene
av kommunen mindre gunstig ut, særlig soner i
nordvestre del av Hundvåg og Kvernevik.
Gjennom bevisst planlegging blant annet av
lokalisering av boligstørrelser og boligtyper kan
geografiske forskjeller av levekår reduseres. En
utfordring er å dempe segregasjonen av befolknings
grupper med levekårsproblemer. Områder
med levekårsutfordringer gjøres mer attraktive
slik at ressurssterke grupper ønsker å bli boende/
bosette seg der.
Videre kan det iverksettes tiltak for å forbedre
miljøforholdene i utsatte områder, for eksempel
anlegg av grøntområder og trafikkregulering.
Områder er identifisert hvor vi må være særlig
varsomme med prosjekter eller tiltak som vil kunne
forverre levekårene, for eksempel transport-,
bolig- og næringsprosjekter.
E.3 Boligutbygging
E.3.1 Arealbehov
I forslag til ny kommuneplan legges det til grunn
en årlig befolkningsvekst på 1,23 %, som er langt
høyere enn tidligere i Stavanger kommunes
historie. Med samme antall personer pr bolig som i
dag, betyr dette at vi trenger 14400 nye boliger for
å dekke boligbehovet i planperioden 2010–2025.
Utbyggingen har de siste ti årene i stor grad skjedd
innenfor byomformingsområdene, eksem pler er
Jåttåvågen og Urban Sjøfront, og som for tet ting
innenfor den allerede utbygde by (73 %). Kommune
planen legger opp til en tilsvarende andel
frem over fordi det anses som en miljøvennlig
strate gi å fortette innenfor den allerede utbygde
by. Dette gir igjen et behov på 3800 boliger som
felt utbygging. Boligbehovet er allerede dekket
innen for byggeområdene avsatt i gjeldende kommune
plan. Det er pr. i dag vanskelig å anslå hvor
utbyg gingen i byomformingsområdene vil skje,
da kommunen har mindre styring på dette enn på
utbyg gingen i hovedutbyggingsområdene.
E.3.2 Kommunens rolle i boligutbyggingen
Stavanger kommune har i nasjonal målestokk en
svært aktiv boligutbyggingspolitikk. Denne er det
et mål å holde fast på og videreutvikle.
17

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
Parallelt med utviklingen av Boligsosial hand lingsplan
arbeides det med Boligutbyggings planen
2010–2015. Disse planene vil til sammen være
uttrykk for kommunens generelle boligpolitikk.
Utbyg gingsplanen er et verktøy for å skaffe en
over sikt over boligbehovet sammenholdt med
tran sport tilbud og sosial infrastruktur (skole,
barne hager mv) og for å gjennomføre en helhetlig
bolig politikk. Planen har et 6 års perspektiv og vil i
hoved sak omhandle områder som allerede er lagt
ut til bolig i forrige kommuneplan 2006–2021,
areal delen.
Hovedutbyggingsområdemodellen foreslås videreført.
Denne modellen sikrer samordnet plan legging
til ulike formål, herunder målsetning om
100 selvbyggerboliger årlig, men også tomter til
barne hager, sykehjem, skoler, ulike typer omsorgsboliger,
samt idrettsbygg og parker og friområder
til rekre asjons- og friluftsliv.
Stavanger kommune har som mål å bidra til å sikre
aktivitet i boligbyggingen, slik at man til enhver tid
har et bredt boligtilbud til riktig pris. For å sikre en
helhetlig boligpolitikk vil Stavanger kommune når
det gjelder oppføring av nye boliger bidra ved:
• å ha en sentral rolle ved styring og ko ordinering
av boligutbyggingen (bl.a. gjennom
hoved utbyggingsområdene)
• å tilrettelegge for nybygging (planberedskap,
saksbehandlingstid)
• å være en forutsigbar avtalepart (utbyggingsavtaler,
kjøpskontrakter mv)
• gjennom planlegging etter PbL (kommune
plan, reguleringsplaner) sørge for en
balansert boligstruktur- og typologi (dette
er omtalt nærmere i kapitel E2 om boligutfordringer)
• å planlegge pilotprosjekter for miljøvennlig
og universelt utformede boliger og boområder
både innen egne bygg og gjennom
krav til andre utbyggere
• ved å oppretteholde målsetningen om å
realisere 100 selvbyggerboliger årlig og
samtidig utvikle selvbyggermodellen slik at
man når de ønskede målgruppene
• ved å bidra til å få realisert flere studentboliger
og rimelige utleieboliger
E.3.2 Miljøvennlig boligutbygging
Vel så viktig som fokus på antall nye boliger er
fokus på hva som blir bygget og hvor.
Klima- og miljøutfordringene gjør at det er helt
nødvendig med et mye sterkere fokus på miljø
og kvalitet. Miljøutfordringene med reduksjon av
CO2 utslipp vil utgjøre et sentralt premiss i forhold
til boligutbygging, særlig mht lokalisering og
prioritering av hvor utbyggingene bør skje, men
også når det gjelder energibruk og miljøvennlig
materialbruk.
Det er særlig noen premisser som er sterke når det
gjelder hvor det er ønskelig å prioritere nybygging:
samordnet areal- og transportplanlegging, skolekapasitet
og også annen sosial infrastruktur.
Bybåndet langs nytt dobbeltspor mellom Stavanger
og Sandnes og de sentrumsnære byområdene
der man kan gå og sykle til sentrum, men også
områdene langs hovedkollektivtrasèene kan være
bra for tett boligutbygging.
I tillegg må kvalitetene i boligene som bygges
økes både med hensyn til uteområder, bokvalitet,
miljøhensyn og universell utforming. Økt kvalitet
i nye boligområder vil også kunne bidra til å jevne
ut skjevheter i levekår.
18

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
E.4 Den kommunale boligmassen
Den kommunale utleieboligen er et sentralt virkemid
del i Stavangers boligpolitikk. Pr. 1. august
2009 disponeres totalt 2.727 boliger, fordelt på
2512 kom mu nalt eide, 29 innleide og 186 omsorgsboliger
med kommunal til delingsrett. Antall
boliger har vært stabilt de siste år.
Boligene har en god geografisk spredning innen
kommunen. De er lokalisert i samtlige bydeler. En
kartlegging fra 2000 viser fordelingen av antall
kommunale boliger i bydelene. Hundvåg var den
bydelen med færrest kommunale boliger (ca 7 %),
mens Hillevåg hadde flest kommunale boliger (ca
27 %). Det er kun marginale endringer som har
funnet sted siden denne telling.
Stavanger utøver en bevisst politikk ved kjøp og
eta blering av nye kommunale boligtiltak. Det
til strebes etablering i samtlige bydeler og iverksettes
tiltak der det oppstår problemer som
følge av opphopning. Av den totale boligmassen,
som benyttes til ordinær utleie for ulike kategorier
vanskeligstilte, er det åtte områder som
kan betegnes som boligkonsentrasjoner. Antall
boliger i disse konsentrasjonene varierer fra 26 til
57. Totalt utgjør konsentrasjonene 355 kom munale
utleieboliger. Det understrekes at typer bofelles
skap/omsorgsboliger ikke er tatt med i denne
opplisting.
Stavanger kommune er andelseier i et relativt stort
antall borettslag, henholdsvis i 59 ulike borettslag
tilknyttet Stavange boligbyggelag og 24 borettslag
tilknyttet Hetland boligbyggelag. Andelene i de
ulike borettslag varierer fra 1 til 50 boliger. Det
er et relativt beskjedent antall borettslag som har
høye innslag av kommunale boliger, dvs over 10
prosent som i dag er det antall en kommune kan
eie i ett og samme borettslag.
Av den totale boligmassen betegnes 674 boliger som
typer bofellesskap, bokollektiv og omsorgsboliger
til definerte grupper. De øvrige kommunale boligene
benyttes som utleieboliger til ulike grupper
vanskeligstilte. Samtlige 186 boliger som kommunen
disponerer i form av tildelingsrett er typer
omsorgs boliger/bofellesskap til definerte grupper.
Omkring 30 % av de kommunale boligene ligger
i bygninger hvor det er adgang til heis. 27 % av
boligene betegnes som tilrettelagte boliger. De
til rette lagte boligene er av en slik utforming og
belig gen het at de er egnet for boligsøkere med
funksjons hemminger.
Boligmassen som kommunen disponerer over
har varierende størrelser og standard. Om lag 62
prosent av den kommunale boligmassen er 1–2
roms leiligheter. 18 prosent er 3-roms boliger og 20
prosent 4-roms og større. De aller fleste boligene
har beliggenhet i hus med flere leiligheter. Kun 50
boliger kommer inn under kategorien eneboliger
og 174 er definert i kategorien vertikaldelt tomanns
bolig eller rekkehus.
Generelt kan det sies om boligmassen at standarden
gjennomgående er god. Det utføres kontinuerlig
vedlikehold og samtlige boliger som fraflyttes og
bytter leietaker settes i stand før boligen tilbys ny
leietaker.
I forbindelse med utarbeidelse av planen er det
foretatt en kartlegging over samtlige kommunale
boliger. Resultatet av kartleggingene vises i eget
vedlegg.
E.5 Vanskeligstilte
på boligmarkedet
Det er forholdet mellom husstanders manglende
ressurser og de ytre krav/forventninger som
eksisterer i boligmarkedet som danner grunnlaget
for definisjon av vanskeligstilte på boligmarkedet.
Det er da også dette som er utgangspunktet for
tiltak overfor boligsøkende som av ulike årsaker
ikke klarer å etablere seg i boligmarkedet. Vanske
lig stilte omfatter altså både boligsøkere som
har sammensatte fysiske/psykiske/sosiale pro blem
og bredt behandlingsbehov, og ordinære velfungerende
husstander som av markedet, eller
andre mer eller mindre tilfeldige faktorer, trenger
assistanse for å etablere seg i egen bolig.
19

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
E.5.1 Situasjonen på boligmarkedet
for de vanskeligstilte
Stavanger kommune eier og disponerer drøyt
2700 boliger som til enhver tid leies ut til ulike
kategorier vanskeligstilte. Ordningen med startlån,
boligtilskudd og bostøtte vil være til stor
hjelp for disse og vil kunne bidra til at de i løpet
av relativt kort tid vil kunne fungere på normalt vis
i markedet. Det er derfor svært gledelig at vi i 2009
har hatt en økning på over 50 % når det gjelder
tildeling av startlån.
Stavanger kommune eier og disponerer totalt 2727
boliger som til enhver tid leies ut til ulike kategorier
vanskeligstilte. Ventelistetall til kommunale boliger
indikerer likevel at det er behov for ytterligere
innsats slik at færrest mulig må tilbringe tid i
uegna boliger eller andre midlertidige løsninger.
I tillegg til ventelistene har Stavanger kommune
forpliktet seg til å bosette flyktninger, også enslige
mindreårige.
Situasjonen til vanskeligstilte som venter på
tilbud om kommunal bolig er ulik. De fleste har
et boalternativ i ventetiden. For enkelte må
imidlertid kommunen tilby midlertidige opphold
på hotell eller pensjonat. Antall henvisninger til
slike midlertidige botilbud har fra og med 2007
økt i omfang.
I henhold til en landsomfattende bostedløsetelling
i uke 48- 2008 var det i Stavanger 215 bostedløse.
Sammenlignet med andre kommuner har Stavanger
en forholdsvis lav andel bostedløse i forhold til
folketallet. Tellingen viser at andelen bostedløse
kvinner er 32 prosent, noe som innebærer at
Stavanger er den storbyen med høyest antall
bostedløse kvinner. Stavanger skiller seg også ut
i forhold til alder, 31 prosent av de bostedløse er
under 24 år.
Bostedløse har ofte store problemstillinger knyttet
til sin situasjon. I større grad enn tidligere er det
behov for etablering av botilbud som er tilrettelagt
med differensierte oppfølgingstjenester.
E.5.2 Forventet utvikling i mengden personer
som trenger tiltak
Vi ser en økning av personer som har behov
for oppfølging knyttet til etablering eller til å
opprettholde tilknytningen til boligmarkedet. Det
er likevel mye som tyder på at vi vil kunne få et
større press i årene fremover. En sak er at befolkningsøkningen
i seg selv gir økt behov dersom
andelen vanskeligstilte ikke reduseres, i tillegg vil
vi kunne oppleve økt behov av andre grunner:
- Selv om det er først etter 2020 vi får den
store økningen av de eldste eldre, vil det
være en kraftig økning i aldersgruppen 65–
79 år. En andel av denne økningen vil trolig
ha behov for særskilte tiltak.
- Det er allerede en økning i antall personer
som kommer fra barnevernet og som
har store problemer med å etablere seg i
boligmarkedet. Tallet vil trolig øke.
- Økende behov for bolig til personer som
har en rusavhengighet/psykisk lidelse som
er ferdigbehandlet i institusjon
- Det har vært en økning i antall uføretrygdede
unge på 20 % de siste år. Flere av disse er
uføre pga psykiske problemer, mange vil
aldri kunne komme seg i arbeid.
- Andelen barn og unge med psykiske vansker
ser ut til å øke. En del av disse vil ha behov
for særskilt tilrettelagte botilbud når de blir
voksne.
- Det synes å være en økning når det gjelder
antall barn med fysiske funksjonshemminger.
Dette vil kunne bety at flere familier vil ha
behov for boliger som er tilrettelagt for
funksjonshemmede barn, samtidig som disse
vil ha behov for tilrettelagte botilbud når de
blir voksne.
Pr i dag er det ikke gjort gode nok undersøkelser
når det gjelder hvor stor behovsøkning vi vil kunne
få for de ulike gruppene.
E.6 Samarbeidspartnere
Utgangspunktet for det boligsosiale arbeidet er
å skape en helhet som totalt sett kan gi det beste
tilbudet. I dette arbeidet samarbeider Stavanger
kommune med flere ulike aktører.
E.6.1 Husbanken
Stavanger kommune har i flere år hatt et godt
samarbeid med Husbanken. Dette er nå ytterligere
formalisert gjennom at Husbanken og Stavanger i
september 2009 inngikk en samarbeidsavtale for å
styrke samarbeidet og dermed resultatene på det
boligsosiale området.
Følgende samarbeidsområder vil bli prioritert:
20

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
• Øke antallet kommunalt disponerte ut leieboliger
• Flere eierboliger til etablerere og vanskeligstilte
gjennom økt og målrettet bruk av
startlån
• Helhetlig virkemiddelbruk hvor startlån,
bolig tilskudd, og bostøtte sees i sammenheng
• Samarbeide med boligbyggelag og ut byggere
for å få bygd flere prosjekter med små,
rimelige og robuste boliger for unge.
• Husbanken kan bidra med kom pe tansetilskudd
til igangsetting av utviklingsprosjekter.
• Øke antall universelt utformede boliger og
uteområder
• Øke antall boliger med miljøvennlige og
energi sparende løsninger
• Legge til rette for god samordning av statlig
og kommunal bostøtte. Husbanken tilbyr
kurs for kommunens ansatte for å sikre
oppdatering på regelverk og nye løsninger
i forbindelse med innføring av ny og bedre
bostøtte fra 1.juli 2009.
• Bidra til levekårsutjevning for prioriterte
grupper gjennom helhetlige områdeløft i
de områder hvor levekårsanalyser viser det
er behov for målretta og planmessige tiltak.
• Gjennom tverretatlig samarbeid med boligbyggelag
arbeide for å trygge boforhold
og redusere unødvendige utkastelser og
tvangs salg.
Avtalen gjelder i 3 år og inneholder også be stemmelser
om at kommunens ledelse og Hus banken
skal møtes to ganger i året for opp følging og
rapportering innenfor overnevnte sam arbeidsområder.
E.6.2 De lokale boligbyggelagene
Boligbyggelagene er viktige samarbeidspartnere
for integrering av vanskeligstilte på boligmarkedet.
35 % av kommunens ordinære leiligheter er boretts
lagsleiligheter forvaltet av Stavanger og Hetland
boligbyggelag. Pr.30.07.09 eier kommunen
624 leiligheter fordelt på 59 borettslag forvaltet
av Stavanger bbl og 198 leiligheter fordelt på 24
bo retts lag forvaltet av Hetland bbl.
Stavanger boligbyggelag forvalter 166 omsorgsboliger
som er organisert som borettslag. Av disse
eier kommunen 60 leiligheter. Omsorgs boligene er
bygget med tilskudd fra Husbanken, disse boligene
kan ikke selges til markedspris, men selges til fast
pris. Boligene annonseres gjennom Stavanger
boligbyggelag og tildeles i Boligforum.

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
Stiftelsen Ungdomsboliger tilbyr 45 boliger for
utleie til ungdom mellom 18–30 år med fast arbeid
og bosatt i Stavanger. Stavanger kommune eier
50 % av disse boligene, 25 % eies av Hetland boligbyggelag
og 25 % av Stavanger boligbyggelag.
Disse boligene forvaltes og tildeles av Stavanger
boligbyggelag. Stavanger boligbyggelag forvalter
14 ungdomsboliger som tildeles søkere mellom
20–27 år, botid maks 7 år. Disse boligene er bygget
med tilskudd fra Husbanken og selges derfor til
fast pris, og reguleres i henhold til endringer i
konsumprisindeksen.
Borettslaglovens regler fordeler vedlikeholdsplikten
i borettslag slik at andelseieren hovedsakelig har
ansvar for vedlikehold for alt den innvendige
i egen boenhet, mens borettslaget har ansvar
for vedlikehold av bygningskroppen, fasade,
eiendommen og fellesarealer. Denne eierformen
foretrekkes av Stavanger kommune, da den er
kostnadsbesparende ved at borettslaget har
ansvar for utvendig vedlikehold.
E.6.3 Andre samarbeidspartnere
Stavanger kommune samarbeider med ulike institusjoner
og organisasjoner i forhold til arbeid med
boligsosiale spørsmål. Vi har et godt samarbeid med
kriminalomsorgen i forbindelse med tilbakeføring
av løslatte til kommunen, og har i 2007 inngått enn
samarbeidsavtale med Kriminalomsorgen region
sørvest hvor målsettingen er at det skal skapes
trygge og gode boforhold for domfelte og varetektsinnsatte
som skal løslates fra fengsel eller som
er i straffegjennomføring i regi av friomsorgen.
Det samarbeides også med blant annet med spesialist
helsetjenesten og BUF-etat for å få til en best
mulig tilbakeføring til kommunen etter opphold
i ulike institusjoner. Et slikt samarbeid er en
forutsetning for å få kunne gi disse innbyggerne
et tilbud som er tilpasset det behovet de har.
Andre viktige samarbeidspartnere er blant annet
banker, fylkesmannen og frivillige organisasjoner.
E.7 Organisering av det
boligsosiale arbeidet
Forskningsinstituttet NOVA utførte på oppdrag
fra Husbanken Region Midt-Norge med formål å
fremskaffe mer og sikrere kunnskap om hvordan
kommunene organiserer arbeidet med de boligsosiale
virkemidlene de disponerer. De virke midlene
det var snakk om er bostøtte, startlån, boligtilskudd,
kommunale leieboliger og boligsosiale
oppfølgingstjenester for de van ske ligstilte på
boligmarkedet.
Det er stor forskjell mellom kommunene med
hensyn til hvordan de organiserer dette arbeidet.
De fleste har imidlertid til felles at arbeidet med
disse virkemidlene er spredt på mange organer/
enheter i den kommunale forvaltningen. En slik
fragmentert organisering gjør det vanskelig å
drive en helhetlig boligpolitikk med en koordinert
virkemiddelbruk overfor de som trenger hjelp.
Denne utfordringen er de fleste kommuner klar
over. Mange har også funnet metoder for samordning
av virkemiddelbruken som ser ut til å
fungere bra.
I Stavanger ble ansvaret for individuelle bolig virkemidler,
bostøtte, lån og tilskudd, overført administrativt
til Oppvekst og levekår fra Stavanger
eien dom fra 1. Februar 2006. Bakgrunnen var at
ansvaret for den sosiale dimensjonen i kommunens
bolig politikk skulle samles under kommunalstyret
for levekår.
Flere virksomheter innenfor Kommunalavdeling
levekår har ansvar for arbeidsområder knyttet til
boligvirkemidlene. Stavanger eiendom har fortsatt
en betydelig rolle i det boligsosiale arbeidet i
Stavanger kommune.
E.7.1 Oppvekst og levekår
E.7.1.1 Helse- og sosialkontor
Kommunens fire Helse- og sosialkontor er
tillagt ansvaret for søknadsbehandling og
tildeling av kommunale boliger. Boligene
tildeles formelt i Boligforum hvor hvert distrikt
er representert. I tillegg er Stavanger eiendom,
Rehabiliteringsseksjonen og Levekår stab
representert. Boligforum ledes av en Helse- og
sosialsjef. Lederansvaret turneres mellom helseog
sosialsjefene.
E.7.1.2 Rehabiliteringsseksjonen
Rehabiliteringsseksjonen er tillagt ansvaret for
tildeling av boliger som er forbeholdt rusmisbrukere
som har behov for oppfølgingstjenester i bolig.
E.7.1.3 Flyktningseksjonen
Flyktningseksjonen er tillagt ansvar for tildeling av
boliger til nyankomne flyktninger.
22

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
F. Hoved SAt SIngSområder
Visjonen for det boligsosiale arbeidet i Stavanger
kommune i perioden 2010–2015 er:
Alle skal kunne disponere en god bolig i
et godt bomiljø.
Med det som utgangspunkt er det formulert tre
hoved satsingsområder for perioden:
E.7.1.4 Fagstab levekår
Plan- og utredningsarbeid i forhold til boligsosialt
arbeid er lagt her. I tillegg er det rådgivere som
arbeider med rus, psykiatri og funksjonshemmede,
felt hvor boligsosiale spørsmål er en naturlig del
av arbeidet. Sentral koordinator for tildeling av
sykehjemsplasser i Stavanger kommune er også
til lagt ansvaret for tildeling av bofellesskap/bokollek
tiv forbeholdt eldre.
E.7.1.5 Oppvekst og levekårservice
Ansvaret for husbankbostøtte og kommunal bostøtte
er tillagt Levekårservice. Avdelingen har
også ansvar for startlån og boligtilskudd. Ansatte
på service torget, med arbeidsplass i Ny Olavskleiv
6, er også behjelpelig i forhold til mottak av
søknader om bostøtte.
Fra 1. august 2009 er også gjeldsrådgiver overført
hit. Selv om denne tjenesten ikke direkte dreier
seg om boligsosiale spørsmål kan tjenesten, i samarbeid
med boligvirkemidlene, bidra til at folk kan
beholde boligen sin.
E.7.2 Stavanger eiendom
E.7.2.1 Forvaltningsavdelingen
Avdelingen har ansvar for forvaltning av kommunens
boliger. Avdelingen etablerer og
forvalter husleiekontrakter knyttet til det enkelte
leieforhold. Søknader om bostøtte for husstander
som flytter inn i kommunal bolig blir håndtert av
avdelingen. Faktureringsgrunnlag for betaling
av husleier samt tekniske tilrettelegginger av
bostøtte knyttet til kommunale beboere og
utbetalingskjøringer av kommunal bostøtte blir
håndtert av avdelingen.
• Å leve i egen bolig
• Å fremme mangfold i hele byen
• Å skape helhet i det boligsosiale arbeidet
For hvert av disse er det så pekt ut viktige satsingsområder
i perioden, områder hvor en vil ha det
sterkeste fokus.
F.1 Å leve i egen bolig
I mandatet for den boligsosiale handlingsplanen
står det bl.a.:
Boligsosial handlingsplan for Stavanger kommune
skal inneholde mål og tiltak for å møte
boligbehovet til unge og vanske lig stilte
gjennom å tilby gode og varierte bolig tilbud.
Planen omhandler tiltak på ulike nivå for å
avhjelpe bolig problemene til grupper med
ulike behov.
Med det som utgangspunkt blir det å leve i egen
bolig et hovedsatsingsområde. Avhengig av den
enkeltes utgangspunkt kan det å leve i egen bolig
bety ulike ting. Det kan bety hjelp til å få tak i
og beholde en leiebolig, hjelp til å eie bolig eller
rett og slett hjelp til å være i bolig. Det betyr at
det må iverksette tiltak på flere plan for å møte
boligbehovet for unge og vanskeligstilte.
F.1.1 Skaffe flere utleieboliger
Regjeringen har fokus på å styrke boligvirkemidlene
gjennom Husbanken. Dette gjelder både i forhold
til tilskudd og lånerammer. Husbanken har også
signalisert sterkt at de ønsker å satse på enkelte
områder av landet. Det er nå inngått samarbeidsavtale
mellom Husbanken og Stavanger kommune,
en avtale som blant annet har sterkt fokus på å øke
antallet kommunalt disponerte utleieboliger.
23

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
I planperioden blir det viktig med en utvikling
som sikrer et antall utleieboliger som bidrar til
å redusere ventelistene og til å unngå bruk av
hospits. Stavanger har en venteliste pr 25. august
på totalt 537 personer, eksklusiv flyktninger, vi i en
situasjon hvor enkelte må vente for lenge på bolig.
Kommunen har tildelingskriterier hvor ulike søkere
blir prioritert ulikt, så ventetiden for ulike grupper
vil dermed variere. For alle vil det likevel være et
mål å redusere denne.
Gjennom å øke gjennomstrømningen i de kommunale
utleieboligene, gjennom å få flere over i eide
boliger, vil en kunne frigjøre utleieboliger. Dette vil
være et viktig tiltak for å skaffe flere tilgjengelige
utleieboliger. I tillegg vil det være nødvendig å
prioritere investerings- og oppfølgings/driftsmidler
til kommunale utleieboliger i Handlings- og økonomiplan,
og flere utleieboliger kan oppnås ved at
tilskudd til utleieboliger og statlig bostøtte sees
i sammenheng med virkemidler kommunen selv
rår over.
Husleien i de kommunale boligene er relativt lav
sammenlignet med prisene ellers i markedet, det
skal de også være. Likevel er det behov for å justere
leien opp, da vil flere kunne bli stimulert til å ønske
å etablere seg i egen bolig. Husleieøkningen vil
samtidig gi kommunen økte inntekter, inntekter
som kan brukes til boligsosiale tiltak som å heve
standarden på kommunale boliger og boligområder.
Økt husleie vil samtidig medføre økte utgifter for
den enkelte familie. For de økonomisk van ske ligstilte
vil 80 % av denne økningen kunne kom penseres
av økt bostøtte fra Husbanken. Når gjengs
husleie blir justert blir det også viktig å se på
hvordan den resterende 20 % kan sikres for de
økonomisk mest vanskeligstilte. En måte kan være
å målstyre den frigjorte kommunale bostøtten mot
disse brukergruppene.
Som nevnt i E5 har Stavanger en relativt høy andel
unge bostedsløse. Sammen med barnefamiliene
blir dette viktige grupper å prioritere i forhold til
kortest mulig ventetid på kommunal bolig. I forhold
til å skaffe bolig blir det også viktig å prioritere
personer som kommer fra rusbehandling, psykiatri
og tilsvarende.
Mål
Tiltak
Stavanger kommune skal disponere et så
stort antall utleieboliger at ventelistene på
bolig reduseres og hospitsbruk unngås.
- Det skal føres kontroll med at de som har
fått tildelt kommunal bolig til enhver tid
fyller kriteriene
- Kommunens boliger skal holde
tilfredsstillende kvalitet
- Stavanger kommune regulerer husleien
på kommunale utleieboliger for å stimulere
flere til å ønske seg over i egen
bolig.
- Gjennom målrettet bruk av boligvirkemidler
og andre tiltak for at folk
skal kunne eie sin egen bolig, skal
gjennomstrømmingen i kommunale
boliger økes slik at flere kommunale
boliger blir disponible
- Bruk av kommunal bostøtte målrettes
slik at den fanger opp uheldige utslag av
den nye statlige bostøtten og av økning
i kommunale husleier for de økonomisk
mest vanskeligstilte
- Gjennom egne anskaffelser og
samarbeid med andre aktører, skal antall
disponible utleieboliger økes slik at
ventetiden for prioriterte grupper ikke
overskrider 3 måneder. Utleieboligene
må muliggjøre ulike boformer.
- I arbeidet med å øke antallet disponible
utleieboliger, skal utjevning mellom
levekårsonene vektlegges
F.1.2 Fra leie til eie
Samtidig som det er et mål å ha tilstrekkelig med
utleieboliger tilgjengelig, er det viktig å arbeide
for å legge til rette for at flest mulig kan eie sin
egen bolig. For å oppnå det må det iverksettes
tiltak som stimulerer folk til å ville komme i en eiesituasjon,
og tiltak som gjør det mulig for dem å
oppnå dette.
Når det gjelder å stimulere folk til å ønske å eie, og
hjelpe dem til å vurdere om de er i stand til det, er
det viktig å gi dem god rådgiving og veiledning.
Det blir deretter viktig å se på prisnivået på kommu
nale utleieboliger. Ligger dette for lavt vil det
bli svært gunstig å inneha en utleiebolig, ønske
om å komme i egen bolig blir ikke stimulert. Det vil
derfor være et viktig virkemiddel i retning større
eier andel å øke husleien i de kommunale boligene.
De ulike bo støtte ordningene må så utnyttes fullt
ut for å kompensere for denne utgiftsøkningen
for de som har den svakeste økonomien, for dem
som uansett ikke vil ha mulighet til å eie sin egen
bolig.
24

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
I tillegg må en offensivt bruke mulig hetene som
ligger i de statlige og kommunale bolig virkemidlene.
En må utnytte mulighetene i Hus banken
både når det gjelder lån, tilskudd og bostøtte fullt
ut, for på den måten å øke andelen som har råd til
å eie sin egen bolig.
Et særskilt tiltak det kan være verdt å vurdere er
å bygge særskilte ungdomsboliger som er selveierboliger,
men samtidig boliger som holdes
uten for markedet. Det kan være aktuelt å bygge
boligene i samarbeid med bolig bygge lagene,
og det vil være en forutsetning med tilskudd fra
Husbanken. Så må det lages et regel verk som
er tydelig i forhold til prisregulering, regler for
videresalg o.a.
Stavanger kommune vil i tillegg starte opp
et prosjekt med fokus på fra leie til eie. I blant
annet Irland har en lagt opp til et system hvor
personer som bor i kommunale utleieboliger gis
mulighet til gradvis å kjøpe seg inn i boligen de
leier. Prosjektgruppa vil studere hvordan dette
opp legget praktiseres ulike steder, og en vil også
vurde re å søke midler fra Husbanken til en prosjektleder
stilling i forhold til å utvikle et slikt prosjekt.
Mål
Tiltak
Gjennom økt og målrettet bruk av startlån,
boligtilskudd og bostøtte blir flere unge og
vanskeligstilte i stand til å kjøpe egen bolig
- Det jobbes med å skaffe beboerne egen
bolig/utleiebolig i det private marked
- Alle som får avslag på søknad om
forlenget botid og de som har for god
inntekt til at de blir tildelt kommunal
bolig skal tilbys rådgiving og veiledning
om andre finansieringsmuligheter
- Det utredes og iverksettes et prosjekt
hvor beboere i kommunale boliger blir
gitt anledning til gradvis å kjøpe seg inn
i og overta boligen som selveierbolig.
Prosjektet iverksettes innen 1/1-2011
- Det vurderes å iverksette et prosjekt,
evt i samarbeid med boligbyggelagene,
hvor det bygges ungdomsboliger med
tilskudd fra Husbanken. Boligene
skal være prisregulert i forhold til
konsumprisindeksen.
- Rådgivingstjenesten overfor boligsøkere
styrkes
- Det ansettes prosjektleder og tiltakene
iverksettes med midler som er en del av
samarbeidsavtalen med Husbanken.
F.1.3 Aktiv bruk av boligvirkemidler
Stavanger kommune har hatt en kraftig økning
i bruk av boligvirkemidlene de siste år. Likevel er
det en forventning fra statlige myndigheter og
Husbanken om en enda mer aktiv bruk.
Når det gjelder boligtilskudd fra Husbanken er
rammen for dette relativt lav. Likevel klarer vi
ikke å bruke de rammene vi har mulighet for fullt
ut. Det er behov for å se på hvordan vi bedre
kan bruke boligtilskuddet sammen med lån og
støtteordninger, slik at flere vil kunne få mulighet
til å eie egen bolig. Det kan for eksempel være
aktuelt å gi større boligtilskudd til færre personer
slik at en større del av boligen kan finansieres
gjennom dette.
Fra 1. juli 2009 ble det innført nye regler for Husbank
bostøtte, regler som vil innebære en økning
i antallet som er berettiget støtte. Husbanken
regner at antallet som er berettiget støtte vil øke
med 50 %. Dette vil trolig føre til at det blir flere
som vil kunne håndtere et lån, og dermed flere
som vil få mulighet for å skaffe seg sin egen bolig.
Stavanger kommune har også en kommunal bostøtteordning
som kan søkes av personer som
er bosatt i Stavanger. Når Husbanken åpner for
at flere kvalifiserer for deres ordning, vil trolig
behovet for den kommunale bostøtten minke for
flere brukere. Samtidig er det viktig å målrette
denne mot de med det største behovet.
I årene fremover må Stavanger kommune se på
mulighetene for å bruke de ulike virkemidlene
bedre sammen. To særlig viktige innsatsområder
vil være å se på hvordan virkemidlene best kan
brukes i forhold til prosjektet ”Fra leie til eie” og
hvordan boligtilskudd i større grad kan brukes til
å hjelpe vanskeligstilte inn i egen bolig.
25

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
Mål
Tiltak
De ulike boligvirkemidlene skal brukes på
en måte som gjør flere i stand til å leve i
egen bolig
- Stavanger kommune vil drive et aktivt
informasjonsarbeid når det gjelder de
ulike boligvirkemidlene slik at flere
vil være i stand til å leve i egen bolig.
Målsettingen er å
o øke andelen bostøtte mottakere
med 50 % i forhold til antallet i
2008
o videreformidle startlån fra
Husbanken på i gjennomsnitt 175
mill kr pr år.
o tildele hele kommunens ramme
til boligtilskudd, og søke å utvide
denne rammen.
- Stavanger kommune vil bruke bolig virkemidlene
aktivt i prosjekter som har som
mål å få beboerne over fra å leie til å eie
sin egen bolig.
F.1.4 Selvbyggerprosjekter som en viktig del av
det boligsosiale arbeidet
Boligpolitisk strategiplan 2005–2010 hadde som
mål at selvbyggervirksomheten skulle opp rettholdes
og at i gjennomsnitt 100 selvbyg ger boliger
skulle ferdigstilles hvert år. Virk som heten har vært
opprettholdt, men på et lavere nivå, 40–50 boliger
har blitt ferdigstilt pr år. Selv om selv byggerprosjektene
er tilrettelagt for at kostnadene skal
kunne reduseres, blir også selv byg ger boligene
relativt dyre. Tiltaket treffer derfor i liten grad de
som er vanskeligstilte på bolig markedet.
Andre kommuner har gode erfaringer med å målrette
deler av selvbyggervirksomheten mot særlig
vanskelige grupper. Gjennom å kombi nere selvbyggerprosjekter
med aktiv bruk av bolig virkemidler,
arbeidstreningstiltak og andre tiltak, har
en lykkes i å gi flere grupper tilgang på boligmarkedet.
Stavanger kommune ønsker å utvikle et prosjekt
hvor en bruker selvbyggervirksomhet til å gi
vanskeligstilte arbeidstrening og andre hjelpetiltak
for å hjelpe dem både til bolig og til å håndtere livet
på en bedre måte. Prosjektet utvikles i samarbeid
med Husbanken og blir delvis finansiert gjennom
midler fra samarbeidsavtalen. I et slikt prosjekt vil
det være aktuelt med boenheter av ulik størrelse,
og både nybygg og rehabilitering av eldre boliger
må vurderes.
26

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
Mål
Tiltak
Selvbyggervirksomheten videre føres
for å gi flere mulighet til å skaffe seg
egen bolig. En del av virksomheten
målstyres mot særlig vanskeligstilte
grupper
- Selvbyggervirksomheten videreføres
slik at det ferdig stilles
minimum 50 boenheter pr år
- Det utvikles et prosjekt hvor særlig
vanskeligstilte gis mulig het til
å bidra til egen bolig gjennom
selvbygger virksomhet. Prosjektet
innebærer:
o Tilsetting av prosjektleder
med midler fra Husbanken
o Arbeidstrening og sosial
trening for deltakerne
o Nybygg og rehabilitering av
eldre kommunale boliger
o Boenheter av ulike
størrelser; fra enebolig til
hybelleiligheter
o Finansiering hvor
ulike virkemidler sees i
sammenheng og kombineres
o Tett samarbeid med
Husbanken
F.1.5 Oppfølging av særlig vanskeligstilte
Det finnes mange innbyggere i Stavanger som
av ulike årsaker har behov for et tilrettelagt tjenestetilbud
i boligen. De mest vanskeligstilte på
boligmarkedet er ofte personer som har vanskeligheter
med rus og/eller psykiske helse problemer
og bor i hospitslignende tilbud eller helt uten
ordnet bolig. For denne målgruppen er det satt
i verk et statlig prosjekt ”Fra midlertidig til varig
bolig.” Prosjektet har hatt som hensikt å bidra til
at færre vanskeligstilte på boligmarkede tilbys og
bor i midlertidig bolig.
Stavanger har valgt å innrette prosjektet mot
personer som er definert som bostedløse med
rus prob lem, personer som oppholder seg i midler
tidige botilbud og som ikke kan tilbys et kommu
nalt botilbud uten at det tilknyttes opp følgings
tjeneste i boligen. Oppfølgings tjenesten
bør ivareta et helhetlig perspektiv på det å bo
og leve og fokusere på at den enkelte trives
med seg selv og opplever mestring i hverdagen.
Aspekter som nettverk, sysselsetting, fritid, helse
og trivsel, i tillegg til praktiske gjøremål i boligen
er viktige områder i arbeidet. Sentralt i prosjektet
har vært å gjennomføre en brukerundersøkelse.
Undersøkelsen hadde som hensikt å avdekke
om tjenestetilbudet som tilbys målgruppen er
tilfredsstillende.
For å lykkes med arbeidet overfor personer med
store, gjerne sammensatte problemer, er det viktig
at en har et bredt register å handle på bakgrunn
av. Graden av og formen for hjelp vil variere fra
person til person og det er derfor viktig å ha
både varierte boliger og tilpassede tjenester.
Indivi duell plan og/eller oppfølgingsavtale er
viktige verktøy i arbeidet. Særlige viktig blir det
å skaffe seg kunnskap om situasjonen til de unge
vanskeligstilte, slik at tilbud som ivaretar dem
spesielt kan bli etablert.
Et problem for enkelte grupper er mangel på
erfaring med det å leve i egen bolig. Det blir derfor
viktig å gi trening i enkle dagligdagse gjøremål og
andre ting som følger med det å bo i en bolig i et
boområde sammen med andre.
Når Stavanger kommune bygger eller kjøper
boliger for utleie til mennesker som ikke selv klarer
å skaffe seg bolig, kommer det erfaringsmessig
protester fra nabolaget. Dersom en legger denne
type boliger i områder hvor en tidligere ikke er vant
til å ha dette, vil behovet trolig bli enda større. Det
blir derfor viktig å utvikle en strategi på hvordan vi
informerer naboer på generelt grunnlag.
Mål
Tiltak
Vanskeligstilte skal tilbys varige boliger
med tilpassede oppfølgingstjenester
- Ingen skal bo lenger på hospits eller
hotell enn 3 uker. Hospits og hotell skal
kun brukes i akutte situasjoner.
- Hospits skal ikke være et tilbud til barn
og unge
- Oppfølging av vanskeligstilte skal ivareta
et helhetlig perspektiv på det å bo og
leve og fokusere på at den enkelte trives
med seg selv og opplever mestring i
hverdagen.
- Følgende tiltak prioriteres for
målgruppen
o Botilbud som ivaretar de yngste
o Småhus for personer med dobbel/
trippel diagnose
o Rusfrie treningsboliger/hybelhus
- Det igangsettes en boligskole for
personer med lav boevne.
- Det søkes å få etablert et eget
kommunalt botilbud med skranke
og dørvakt og en viss oppfølging av
beboerne.
- Det utarbeides en informasjonsstrategi
for kommunal boligetablering. Strategien
ferdig stilles i løpet av våren 2010.
27

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
F 1.6 Tilrettelagte boliger – boliger med
universell utforming
Behovene for tilrettelegging for den funksjonshemmede
varierer fra de helt enkle tiltak til tiltak
av betydelig omfang. Kommunen har fokus på
universell utforming generelt ved all planlegging.
Boligsosial handlingsplan rettes inn mot tiltak
som omfatter muligheten til å etablere seg i en
tilrettelagt bolig tilpasset den funksjonshemmedes
behov.
Kartlegging av den kommunale boligmassen viser
at kommunen allerede har et stort antall boliger
som er tilgjengelige og tilrettelagt for ulike
grupper funksjonshemmede. Stavanger kommune
har også planlagt for etablering av ytterligere
bofellesskap i kommende år:
Bofellesskap eldre
Antall plasser
Vålandstunet 24
St.Petri 24
Krosshaug 16
Bofelleskap PUH
Antall plasser
Husabøryggen 16
Søra Bråde 16
Tastarustå 8
Bofellesskap psykiatri
Antall plasser
Husabøryggen 8
Tastarustå 8
Andre
Antall plasser
Oddahagen 8
Haugåsveien 15
Lervig 8
Ikke alle med fysisk funksjonshemming har behov
for kommunal bolig, men kommunen må legge
til rette for at flest mulig kan leve og bo i egen
eid bolig. Mange funksjonshemmede vil kunne
fungere i boligen de allerede disponerer kun
med mindre tilpasninger. Andre kan selv klare å
finansiere et boligkjøp som er egnet og tilpasset
situasjon.
Enkelte har ikke mulighet å finne alternativ til oppføring
av ny, tilrettelagt bolig. Stavanger kommune
har i flere år tildelt tomter på sosial medisinsk
grunnlag. Et mindre antall tomter til dette formål
reguleres inn i hoved utbyg gings områdene.
Pårørende til psykisk utviklingshemmede unge
har etterspurt muligheten for selv å bygge og eie
bolig. Dette er funksjonshemmede som har behov
for døgnkontinuerlig tilsyn og som kommunen er
forpliktet å yte tjernester til. Kommune har vært
tilbakeholden til igangsetting av slike prosjekt, en
har først og fremst ønsket å tilby brukergruppen
et kommunalt alternativ, privat utbygging har
blitt vurdert som krevende samarbeidsprosjekt.
Imidlertid er det nå gjort erfaringer i andre
kommuner som har etablert slike prosjekt. Erfarings
materiale og veileder er utarbeidet og gjort
til gjengelige for andre som ønsker å etablere slike
tiltak. Det foreslås at det utredes en slik mulighet
også i Stavanger.
Startlån til kjøp eller utbedring, boligtilskudd til
kjøp eller tilpasning samt bostøtte er virkemidler
som er tilgjengelige også for funksjonshemmede.
Omfanget av ordningene og hvordan de kan
rettes inn mot spesielle behov kan være vanskelig
å orientere seg i. Det anbefales derfor at rådgivingstjenesten
mot disse grupper som fungerte
for flere år siden igjen gis prioritet. En slik tjeneste
må ha kompetanse knyttet til boligutforming,
tekniske løsninger, økonomi og boligvirkemidler.
Andre grupper av funksjonshemmede har behov
for tilrettelagt bolig samlokalisert med andre slik
at beboer blir del av et naturlig fellesskap med
oppfølging i tilknytning til boligen. I tilknytning
til tilrettelagte bofellesskap søkes etablert flere
satellitt boliger hvor beboer kan leve selvstendig,
men søke tjenester og fellesskap i bofellesskapet
etter behov.
28

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
Mål
Tiltak
Kommunen skal bidra til at funksjonshemmede
som ønsker å bo i egen bolig i
størst mulig grad skal gis mulighet til dette.
- Det fremlegges en egen sak som vurderer
behovet for egne trenings bofellesskap
for ulike mål grupper for å lette
overgangen til egen bolig.
- Kommunen må ha et til strek kelig antall
utleie boliger som er tilrette lagt for
brukere med særskilte behov.
- Planene for videre utbygging av
bofellesskap for ulike grupper
gjennomføres
- Kommunen ønsker å opp rett holde
ordningen med at enkelte tomter tilbys
brukere på sosiale/medi sinske vilkår.
Regler og rutiner knyttet til tildelingen
gjennomgås.
- Rådgiving om statlige låne- og
støtteordninger med sikte på tilpasning
i egen bolig eller kjøp av ny egnet bolig
vektlegges overfor funksjonshemmede.
- Det skal legges vekt på rådgiving og
finansierings bistand i forbindelse med tilrette
legging av boliger for familier med
funksjons hemmede barn.
- Det søkes å etablere samarbeid med
bolig bygge lagene for å få bygd et
antall boliger spesielt tilrettelagt for
funksjonshemmede.
- Kommunen vil utrede mulig heten for at
familier med psykisk utvik lings hem mede
unge skal kunne bygge og eie bolig i
samarbeid med kommunen.
F.1.7 Fra institusjon tilbake til samfunnet
Stavanger kommune har samarbeid og forpliktelser
på en rekke områder når det gjelder tilbakeføring
fra institusjonsopphold til kommunen. Dels er forplik
telsene et resultat av samarbeidsavtaler, dels
er forpliktelsene hjemlet i lov.
Kommunen samarbeider med kriminalomsorgen i
forbindelse med tilbakeføring av løslatte til kommunen.
Bosetting fra fengsel kan være krevende.
Enkelte kan være farlige for seg selv og om givelsene
og krever av denne grunn tett oppfølging. Andre
er sårbare for tilbakefall og krever tett oppfølging
for å finne seg tilrette i sam funnet. Når det gjelder
den første gruppen vil Stavanger kommune
sammen med Sandnes kommune delta i et prosjekt
som bygger på KrAmi-prosjektet fra Sverige,
et prosjekt hvor mål set tingen er tilbakeføring
gjennom utdanning og arbeid, men hvor boligen
også står sentralt.
Barnevernsloven hjemler kommunens forpliktelse
til å ivareta ungdom som fyller 18 år som blir
utskrevet fra barnevernsinstitusjon. Mange ungdom
mer har betydelige behov i tilegg til selve
boligen. Flere vil ha behov for boligtilbud med
opp følging på dagtid, men også med døgn bemanning.
Stavanger har etablert gode tiltak i form
av Ungbo som bosetter og følger opp ungdom fra
barneverninstitusjon. Målgruppen her er ungdom
som har behov for oppfølging men i mindre grad.
Det igangsettes høsten 2009 et prosjekt som er
forankret i Ungdom og fritid. Husbanken har
bevilget midler til et prosjekt som har til hensikt
å bosette og følge opp ungdom som kommer fra
barnevernstiltak.
Også innenfor psykiatriområdet er det inngått
formell samarbeidsavtale mellom psykiatrisk klinikk
og Stavanger kommune om inn- og ut skriving
av psykisk syke. Også her er det avgjørende at
Stavanger kommune kan stille med bolig slik at den
utskrivingsklare får et verdig tilbud etter institusjons
opphold. Det forventes også at personer som
har opphold i rusinstitusjon innenfor spesialisthelsetjenesten
skal få tilbud om bolig etter endt
opphold og ferdigbehandling, et helhetlig tilbud
er nødvendig for å unngå tilbakefall.
Innenfor grupper av vanskeligstilte boligsøkere er
det mange som har opphold i institusjon av ulik
karak ter. Felles for disse gruppene er at mange må
ha tilbud om bolig hvor det er tilrettelagte tjenester
knyttet til. Etablering av boligløsninger som er
tilfredsstillende for beboer og ansatte kan være
en til dels krevende prosess og krever en grundig
planlegging med mange involverte parter.
Mål
Tiltak
Det skal skapes trygge og gode boforhold
med tilpasset oppfølging for personer
som kommer tilbake til kommunen etter
opphold i institusjon.
- Det skal utvikles et system for planlegging
av tilbakeføring fra institusjon
til bolig som bidrar til at tilbakeførte blir
gitt mulighet for å starte et nytt liv.
- Kommunen skal tilrettelegge for botilbud
med oppfølgingsgrad tilpasset den
enkelte bruker.
- Stavanger deltar i samarbeidsprosjekt
kriminalomsorgen, NAV-arbeid og
Sandnes kommune for å gi innsatte
et helhetlig tilbud basert på arbeid/
utdanning, fritid og bolig.
29

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
F.2 Å fremme mangfold i hele byen
I planprogrammet for ny kommuneplan 2010–2025
står det blant annet:
Utgangspunktet for utviklingen av Stavanger
er at alle skal gis likeverdige muligheter til å
leve et godt liv. Geografisk opphoping av
levekårsproblemer skal reduseres, og en
balansert boligstruktur og gode bomiljøer i
alle bydeler skal bidra til det.
F.2.1 Levekårsutjevning
Rapport nr 3 om Levekår i Stavanger, datert 17.
januar 2008, viser hvordan levekårene geografisk
fordeler seg i kommunen. Selv om Stavanger
har færre problemer enn andre norske storbyer,
og levekårene totalt sett er bedret, viser også
undersøkelsen at forskjellene har økt, og at det
er soner i byen som kommer mindre gunstig ut når
det gjelder levekår. Dette gjelder sentrumsnære
soner, samt enkeltsoner i bydeler som Storhaug,
Hillevåg, Hundvåg og Kvernevik.
I innledningen til rapport nr 3, skriver rådmannen
blant annet:
Undersøkelsen utpeker områder hvor positive
tiltak skal kanaliseres og negative tiltak skal
unngås på grunn av levekårsproblemer.
Fokus på dette området er det også i sam arbeidsavtalen
som er inngått mellom Hus banken og
Stavanger kommune. Her er følgende opp ført som
et av de prioriterte samarbeids om rådene i avtaleperioden:
• Bidra til levekårsutjevning for prioriterte
grupper gjennom helhetlige områdeløft i
de områder hvor levekårsanalyser viser det
er behov for målretta og planmessige tiltak.
I flere av levekårsonene med lav score, er det en
relativt stor konsentrasjon av kommunale boliger.
Å arbeide for en utjevning av levekårene må
dermed bety at å ruste opp områder med stor
konsen tra sjon av kommunale boliger, mens en
ved anskaffelse av nye kommunale boliger søker
å ikke få for store konsentrasjoner samtidig som en
forsøker å få disse plassert i områder av byen med
høyere levekårsindeks.
Så har Stavanger kommune noen boligområder
med en opphoping av kommunale boliger. I noen
av disse er det mange leietakere med relativt store
30
problemer, og mange av områdene bærer preg av
dette. For enkelte områder har dette igjen ført
til at enkelte som får tilbud om kommunal bolig i
disse områdene kvier seg for å flytte inn.
Det blir viktig for å skape en god by å bo i å iverksette
bomiljøtiltak som bidrar til de gode bomiljøene.
Et tiltak i denne sammenhengen kan
være oppretting av en miljøvaktmestertjeneste.
Denne innebærer en kommunal miljøarbeider/
vakt mester som reiser i disse områdene og holder
området i orden sammen med de som bor der. Et
annet tiltak kan være utsalg av noen av boligene
i disse områdene, et tredje kan være å endre
sammen setting av beboerne i området. Ingen
områder bør være for ensidig sammensatt.
Mål
Tiltak
Det boligsosiale arbeidet i Stavanger skal
bidra til å utjevne forskjellene mellom
levekårsonene og utvikle attraktive og
gode boområder.
- Boligene fordeles i bydelene slik at
det ikke blir uforholdsmessig mange
kommunale utleieboliger i noen områder
- Boliger som har behov for oppussing skal
istandsettes så snart som mulig
- Alle utveier og hjelpetiltak må prøves før
kommunen går til utkastelse av bolig
- I løpet av 2010 utarbeides det en plan for
opprustning og vedlikehold av områder
med særlig mange kommunale boliger. I
planen inngår blant annet:
o Vurdering av salg av kommunale
boliger
o Miljøvaktmestertjeneste – finansiert
gjennom kompetanse midler
fra Husbanken
o Samarbeid med andre aktører som
kan bidra med å heve kvaliteten i
bomiljøet
- I arbeidet med å fremskaffe flere
kommunalt disponerte utleieboliger
skal hensynet til utjevning mellom
levekårsonene vektlegges særlig.
- Løfte områder med mange kommu nale
boliger slik at de frem står som attraktive
og gode bo områder for familier med
barn. I dette arbeidet vektlegges istandsetting/oppussing,
beboer sammen setting
og miljø vakt mester tjeneste.
F.2.2 Mottak og bosetting av flyktninger
Stavanger kommune har gjort et vedtak om å bosette
440 personer, inkludert 26 enslige mindre -
årige, i fireårsperioden 2008–2011, familie gjenfore
ninger kommer i tillegg. I 2008 bosatte en 99
flykt ninger hvorav 5 var enslige mindreårige. Det

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
lave tallet bosatte skyldes et stramt boligmarked
og mangel på boliger, særlig at det periodevis er
et mis forhold mellom type disponible leiligheter
og boset tings klare personer. På grunn av den store
asyl strømmen, ikke minst øker antall mindreårige
asyl søkere, har Stavanger i 2009 fått anmodning
om å øke antallet utover vedtaket. Formannskapet
har vedtatt å forsøke å øke antall bosettinger.
Samtidig er det viktig for kommunen å utvikle en
helhetlig oppfølging av flyktningene for å øke
gjennomstrømningen i den kommunale boligmassen.
Den enkelte leietakers økonomiske mulighet
for å skaffe seg egen bolig må vurderes, og
det må gis nødvendig veiledning og informasjon
om kjøp av egen bolig. Bistand i forbindelse med
søknad om lån og andre boligvirkemidler vil også
være et viktig tiltak. Det blir også viktig at flyktning
ene får ta del i de generelle boligsosiale virkemidlene,
som for eksempel muligheten for å kjøpe
egen leiebolig.
Det er viktig med et godt samarbeid med IMDI for
å nå det oppsatte mål på antall bosatte samt målet
om å bosette enslige og familier innen 6 mndr etter
at vedtak er fattet, enslige mindreårige 3 måneder
etter at vedtak er fattet. Et slikt samarbeid vil
gjøre det lettere å legge til rette for den riktige
boligtypen og ikke minst utnytte den tilgjengelige
boligmassen.
Enslige mindreårige trenger særskilt tilrettelagte
boliger. I dag driver flyktningseksjonen en barnevernsinstitusjon
med to avdelinger med 5 plasser i
hver, totalt 10 plasser, mens barna ellers er plassert
i ulike tiltak som fosterhjem, forsterket institusjon
eller hybel med tilsyn. Det må til enhver tid vurderes
om det er samsvar mellom tilgjengelige boliger og
behov.
Mål
Tiltak
Stavanger kommune skal ha
tilstrekkelig antall tilgjengelige
boliger for flyktninger til å kunne
bosette enslige og familier innen
6 mndr etter at vedtak er fattet,
enslige mindreårige 3 måneder etter
at vedtak er fattet.
- Fortsette og videreutvikle et godt
samarbeid med IMDI om bosetting
av flyktninger
- Utvikle en tiltakskjede for oppfølging
av flyktninger som bl.a.
innebærer
o Bosetting
o Boveiledning
o Informasjon og veiledning
om kjøp og finansiering i
forbindelse med anskaffelse
av egen bolig
o Deltakelse i kommunens
generelle programmer for å
leve i egen bolig
- Vurdere behov for særlige tiltak for
enslige mindreårige flyktninger

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
F.3 Å skape helhet i det
boligsosiale arbeidet
Husbanken har påpekt at det boligsosiale arbeidet
i de fleste kommuner, også Stavanger kommune,
er for fragmentert. Fragmentering kan medføre
en forvitring av området, det kan medføre at
en ikke klarer å se sakene i sammenheng og det
kan medføre at en ikke klarer å finne de beste
løsningene.
F.3.1 Organisering av det boligsosiale arbeidet i
Stavanger kommune
Evaluering av de siste års boligsosiale arbeid og
inn spill som fremkommer i møte med ansatte som
arbeider på det boligsosiale feltet, kan tyde på at
det er mulig å koordinere det boligsosiale arbeidet
bedre. Hvilke endringer som eventuelt skal gjøres
må utredes nærmere, i den forbindelse blir det
ikke minst viktig å se på hvilke erfaringer en har
gjort i andre kommuner. I en slik utredningsprosess
blir det viktig å ha fokus på bl.a.
- Brukernes behov
- Sikre en god faglig forankring av det boligsosiale
arbeidet
- Sikre gode og smidige samarbeidsordninger
internt i kommunen
- Legge til rette for gode samarbeidsordninger
med eksterne samarbeidspartnere
- Mulighet for å holde fokus på et helhetlig
bolig sosial arbeid og få oppnådd mål
og gjen nomført tiltak i den boligsosiale
handlingsplanen
F.3.2 Samarbeid med Husbanken
Høsten 2009 ble det inngått en 3-årig samarbeidsavtale
mellom Husbanken og Stavanger kommune.
Formålet med avtalen er å styrke samarbeidet
mellom Husbanken og Stavanger kommune på
områder hvor en har felles målsettinger. Avtalen har
særlig fokus på at en gjensidig kan bidra til høyere
måloppnåelse knyttet til fremskaffelse av egnede
boliger for vanskeligstilte boligsøkere basert på
en helhetlig virkemiddelbruk hvor tilskudd til
utleieboliger, bostøtte, startlån og grunnlån sees i
sammenheng. I tillegg får kommunen mulighet for
å søke kompetansetilskudd til utviklingsprosjekter
innenfor det boligsosiale området.
Samarbeidsområdene i samarbeidsavtalen med
Husbanken vil naturlig nok være en sentral del av
det boligsosiale arbeidet i kommunen i perioden.
Et tett samarbeid med Husbanken vil dermed i seg
selv være et viktig boligsosialt tiltak.
Mål
Tiltak
Stavanger kommune vil fortsette og
videreutvikle det gode samarbeidet med
Husbanken
- Husbanken og kommunens ledelse
møtes to ganger i året, for oppfølging
og rapportering innenfor aktuelle
samarbeidsområder.
- Saksbehandlere i kommunen og i
Husbanken vil ha god løpende kontakt
og arbeide for å videreutvikle det
boligsosiale arbeidet i Stavanger
kommune
- Stavanger kommune vil arbeide for å
videreutvikle samarbeidsavtalen med
Husbanken, og har som mål å forlenge
avtalen utover de 3 årene.
Mål
Tiltak
Det boligsosiale arbeidet i Stavanger
kommune organiseres slik at det skapes et
helhetlig boligsosialt arbeid.
- Egen sak fremlegges så snart
som mulig
- Eksisterende organisering av det boligsosiale
arbeidet evalueres. På bakgrunn
av evalueringen, og erfaringer fra
andre kommuner, utarbeides forslag til
organisering av det bolig sosiale arbeidet.
Forslaget ferdig stilles innen 1. september
2010. Eventuell ny organisering
iverksettes fra 1. januar 2011
- Det gjennomføres kompetanseheving
i boligsosiale spørsmål for ansatte i
Stavanger kommune.
F.3.3 Samarbeid med andre aktører
Stavanger har et utstrakt og viktig samarbeid med
ulike aktører i spørsmål relatert til boligsosiale
spørsmål. I tillegg til Husbanken er de lokale
bolig byggelagene viktige samarbeidspartnere
når det gjelder integrering av vanskeligstilte på
bolig markedet. 35 % av kommunens ordinære
leiligheter er borettslagsleiligheter forvaltet av
Stavanger og Hetland boligbyggelag. Det er viktig
å ta vare på og videreutvikle dette samarbeidet i
forhold til å utvikle ulike typer av boliger og sikre en
fornuftig spredning av boliger for vanskeligstilte.
Kommunen har dessuten et viktig samarbeid med
ulike institusjoner i forhold til tilbakeføring av
32

Boligsosial handlingsplan 2010–2015
klienter til kommunen, det handler blant annet
om samarbeid med spesialisthelsetjenesten, med
BUF-etat og kriminalomsorgen for å tilrettelegge
for en best mulig tilbakeføring til samfunnet,
Kommunen samarbeider dessuten med bankene
i forhold til finansiering av boliger til nyetablere,
og vi deltar i et boligsosialt nettverk sammen med
fylkesmannen, Husbanken og utvalg av Rogalandskommuner.
I tillegg til å opprettholde disse samarbeids rela sjonene,
blir det viktig å se på muligheten for å finne
andre nyttige samarbeidspartnere. Det kan være
aktuelt å samarbeide med andre kommuner for å
tilstrebe en balansert boligstruktur i regionen, og
kanskje også samarbeide med andre kommuner
for å bygge opp tilbud for helt spesielle grupper,
og i den sammenhenger kan det også være aktuelt
å samarbeide med frivillige organisasjoner eller
andre aktører på boligmarkedet.
Det vil ellers være viktig å ta utgangspunkt i brukernes
behov når det gjelder planlegging og utbyg
ging/videreutvikling innenfor det bolig sosi ale
feltet. I den sammenheng er det viktig å ha en tett
og god dialog med representanter for brukerne.
Hvordan dette samarbeidet best mulig kan organiseres
vil bli vurdert i løpet av perioden.
Mål
Tiltak
Stavanger kommune vil samarbeid med
ulike aktører for å bidra til å styrke det
boligsosiale arbeidet i kommunen.
- Stavanger kommune vil videreføre
og styrke samarbeidet med de lokale
byggelagene og eventuelt andre aktører
på boligmarkedet for å sikre et fornuftig
tilfang av kommunale leiligheter av
ulike størrelser i ulike borettslag. I dette
arbeidet vil hensynet til utjevning mellom
levekårsonene vektlegges.
- Stavanger kommune vil fortsette
samarbeidet med ulike institusjoner om
en god tilbakeføring til samfunnet.
- Stavanger kommune vil videreutvikle
samarbeidet med nabokommuner på det
boligsosiale feltet.

Layout/trykk: impressmedia.no. Foto: Siv Egeli, Elisabeth Tønnessen, Egil Bowitz og Knud H. Robberstad.
Oppvekst og levekår
Ny Olavskleiv 6, 4008 Stavanger
Telefon 04005. Faks 51 50 85 55
www.stavanger.kommune.no