Belysningsplan - Stavanger kommune

Forside: Belysningsmaster ved Norsk Oljemuseum, Kjeringholmen. Foto: Turid Haaland
2

Forord
Byens sentrum har i vår tid fått en viktig rolle som samlingssted,
ikke bare på dagtid, men også langt ut i de mørke timene. Viktige
bygninger og uterom i sentrumssonen blir da også underlagt
spesielle krav til kvalitet.
De fleste bygninger og uterom er planlagt for dagslys-situasjoner.
Skal en bykjerne virke tiltrekkende også som møtested på
kveldstid og i vinterhalvåret er det viktig at belysning av de samme
uterom og bygninger blir viet spesiell oppmerksomhet.
Tidligere har belysning av
gater og plasser hatt
trygghet og sikkerhet ved
bevegelse - og da helst
bilens bevegelser - som
viktigste formål. I tillegg har
eiere av private bygninger
lagt vekt på å skape tydelige
atkomstsituasjoner og
tiltrekkende utstillingsvinduer
og reklameskilt. Ut over
dette har en bevisst,
estetiske og spennende
lyssetting i byplansammenheng
vært heller
fraværende.
Flere byer i verden ser nå kveldsbelysningen som et viktig innsatsområde
for å gjøre sentrene trygge å ferdes i, men også som
en mulighet til å beskrive soner i forhold til hverandre og til å
gjøre spesielle bygninger og uterom vakrere eller mer
tiltrekkende. Byene Lyon og Barcelona er i nyere tid kjent for å
ha jobbet bevisst med sentrumsbelysningen. Også i byer som
Jerusalem og Las Vegas har man et bevisst forhold til byens
belysning, men med noe forskjellig utgangspunkt og resultat!
Innenfor belysning er det i de senere årene utviklet spennende
design vedr. belysningsarmaturer og lyskilder med ny teknikk,
bl.a. såkalt fiberlys og diodelys. Elektronisk lyssetting er ellers
ved å inngå i urbane, kunstneriske uttrykksformer. Med elektrisk
lys er det i dag mulig å ”koreografere” det offentlige byrommet
både til hverdag og fest.
Vi ønsker i Stavanger å være i teten når det gjelder lyssetting
som virkemiddel i prosessen med å gjøre byens sentrum mer
tiltrekkende, også i forbindelse med byens rolle som Europeisk
Kulturhovedstad i 2008.
Stavanger 01.10.2004, sist korrigert 20.06.05
Halvor S. Karlsen
direktør
Anne S. Skare
byplansjef
Turid Haaland
sjefarkitekt/prosjektleder
3

Juridisk bindende retningslinjer for
belysning i Stavanger sentrum iht.
plan- og bygningsloven § 74 nr 2
Vedlegg til retningslinjer refererer til
Vedlegg 1a: Kart 1, datert KB 01.10.2004, sist korrigert/vedtatt 20.06.05
Vedlegg 1b: Kart 2, datert KB 01.10.2004, sist korrigert/vedtatt 20.06.05
Vedlegg 1c: Tekniske spesifikasjoner, datert Teknisk drift/
Lyse Nett AS 20.06.05.
Målsetting og strategi for utendørs belysning
Målsetting
Strategi
• Det skal i tillegg til veileder utformes juridisk bindende
retningslinjer for belysning i sentrumssonen, iht. pbl § 74 nr 2
og bestemmelse § 4, pkt IV i Kommunedelplan Stavanger
Sentrum 1994-2005, vedtatt av bystyret 02.09.1996.
• Retningslinjer skal ikke legge opp til
absolutte standarder eller typer
armaturer (som til enhver tid vil
framgå av et oppdatert teknisk
vedlegg 1c), men gi en avklaring av
overordnede, estetisk vurderte
belysningsstrukturer, faglig
forsvarlige planleggingsprosesser
og klare godkjenningsrutiner.
• Det er et overordnet mål for Stavanger kommune å utvikle og
forbedre sentrumssonen. Funksjonell, estetisk og karakterfull
utforming av byens rom skal være et positivt bidrag i dette
arbeidet.
• Stavanger sentrum skal foruten å være et handelssenter
også utvikles til å fungere som møterom og kulturarena hele
døgnet. Det er derfor viktig at sentrumssonens identitet og
særpreg også kan oppleves i mørket om kvelden og natten.
• Offentlig belysning skal inngå i en overordnet strategi der
brukerens orientering i bybildet, og opplevelse av trygghet,
samordnes med en byarkitektonisk, estetisk og
stemningsskapende utforming av belysningsmiljøet.
Herunder er samordning av lyssetting, fokusering ved bruk av
lys, begrensning mht. diverse lyssetting og
energiøkonomisering av stor betydning.
• Det skal i gatebruksplaner og
opparbeidelsesplaner innarbeides
estetiske vurderinger vedr.
belysning og lyssetting av gater,
strøk/plasser, enkeltbygg,
fasaderekker og landemerker i
sentrumssonen.
• Det skal settes kvalitetskrav/
estetiske krav til det tekniske
utstyret. Det kan også settes
kvalitetskrav/estetiske krav til andre
lyskilder som reklamelys, vinduslys
og privat utendørs belysning som vil
samvirke med den offentlige
belysningen.
”Stærke Louis” - pullert brukt på
deler av Blå Promenade.
5

Sammensatt belysning ved
MagasinBlaa i Stavanger:
- Belysning av gangvei
v/pullertbelysning
- Spotbelysning fra
utbygg/overheng
- Indirekte belysning ut fra
kafé
- Reklamebelysning fra
toalettbygg
Foto: Terje Børsheim
- Belysning fra
juledekorasjon
6

§ 1. Områdeavgrensning, endring av
retningslinjer og utendørs privat belysning
§ 1.01. Områdebegrensning
§ 1.01.01
Retningslinjer med vedleggene 1a, 1b og 1c gjelder innenfor
samme avgrensning som Kommunedelplan Stavanger sentrum
1994-2005, stadfestet 02.09.1996.
§ 1.02. Endring av retningslinjer med vedlegg
§ 1.02.01
Kommunalstyret for byutvikling kan, etter
henvendelser/innstillinger fra Kultur og byutvikling, Teknisk Drift,
Lyse Nett, Rogaland Fylkeskommune v/Kulturavdelingen,
Stavanger Interkommunale Havn, Riksantikvaren, Kystverket
eller Statens vegvesen, vedta endringer i retningslinjer med
vedleggene 1a, 1b og 1c.
§ 1.04. Privat utendørs belysning i samvirke med offentlig
belysning
§ 1.04.01. Private belysningsplaner
Privat, utendørs hovedbelysning skal samordnes med planer for
offentlig utendørs belysning. Behov for eller ønsker om
avvik/endring skal framgå av gatebruksplan eller
opparbeidelsesplan og godkjennes av Kommunalstyret for
byutvikling.
forretningsgater skal vinduslyset i butikkene ikke slukkes før kl
24.00 i vinterhalvåret.
§ 1.04.03 Skilt- og reklamebelysning/logobelysning/annen
kommersiell belysning
Reklamebelysning skal ikke konkurrere med det generelle
belysningsbildet og for øvrig være i samsvar med Vedtekt til pbl.
§107. Skilt og reklame, Stavanger kommune, stadfestet av
departementet 23.02.1998, gjeldende fra 01.04.1998.
§ 1.04.04 Effektbelysning
Spesielle lyseffekter (som reklamebilder på fortau, projisert
laserlys, blinkende lys og lignende) tillates kun i forbindelse med
arrangementer av kortere varighet og skal godkjennes av Kultur
og byutvikling.
Se også § 6.01.01.
§ 1.05 Privat eller offentlig spesialbelysning
§ 1.05.01
Ved spesielle, tidsavgrensede arrangementer i sentrumssonen
(juleutstillinger, høytider, festivaler etc.) skal gjennomgående
lysarrangementer godkjennes av Kommunalstyret for byutvikling.
§ 1.04.02 Inngangsbelysning
Privat belysning ved hovedinnganger, porter, garasjer etc. skal
ikke konkurrere med den generelle belysning i gate/område.
§ 1.04.03 Vindusbelysning/utstillingsbelysning
Vindusbelysning/utstillingsbeslysning i butikker og større kontorer
skal ha en estetisk, ryddig karakter. I kjøpegater/viktige
7

Bevaring av eldre lysarmatur i Barcelona. Foto: Turid Haaland
Ny lysarmatur i Barcelona. Foto: Turid Haaland
8

§ 2. Felles retningslinjer for offentlig belysning
§ 2.01. Ansvar og utførelse, godkjenning, spesielle forhold
§ 2.01.01
Alle offentlige belysningsplaner samt fasadebelysninger mm skal
utarbeides i samarbeid mellom Teknisk drift v/Vei og trafikk, Lyse
Nett og Kultur og byutvikling. Se øvrige etater under de enkelte
§§.
Gatebruksplaner, opparbeidelsesplaner og annet fast
belysningsopplegg skal godkjennes av Kommunalstyret for
byutvikling.
§ 2.01.02
Det må ikke planlegges/etableres lyskilder som vil komme i
konflikt med, eller oppfattes som del av lysmerkingen i
skipsleden eller navigasjons og merkebelysningen i havnen.
Konferer Kystverket v/ Havne- og farvannsavdelingen.
§ 2.01.03
Tiltak som følger av belysningsplanen skal alltid forelegges
Riksantikvaren når det gjelder Byparken og miljøet rundt de
automatisk fredete anleggene Kongsgård skole og Domkirken.
§ 2.01.04
I henhold til kulturminneloven (kml) § 3 første ledd er inngrep i
automatisk fredete kulturminner forbudt med mindre det
foreligger tillatelse etter kml § 8. Riksantikvaren er rette
myndighet til å gi en slik tillatelse, jf. forskrift om faglig
ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven §1 nr. 1. Alle inngrep
i bygrunnen innenfor Middelalderbyen krever godkjenning av
Riksantikvaren før endelig godkjenning i Kommunalstyret for
byutvikling
§ 2.02. Utstyr, krav til utforming, plassering, vedlikehold etc.
§ 2.02.01
Det til enhver tid aktuelle/gjeldende tekniske utstyr og armaturer
framgår av vedlegg 1c.
§ 2.02.02
I sentrum skal lyskilder, armaturer og stolper/oppheng være av
høy kvalitet og gi et bymessig og godt regissert uttrykk.
§ 2.02.03. Generelle regler
1. Armaturer og stolper skal varmgalvaniseres i RAL-farge
7022 - om ikke annet er bestemt/forutsatt.
2. Lys fra armaturer skal ikke virke blendende for biltrafikken,
trafikk i havnen, syklister, fotgjengere og andre som
oppholder seg eller ferdes utendørs, heller ikke for beboere i
omkringliggende bygninger. Uplights må brukes slik at
blendingsreflekser unngås.
3. Høyde på stolper med armatur skal ikke være høyere enn
gjennomsnittet av tilliggende bebyggelse. Avstand mellom
stolper/armaturer skal heller reduseres før høyden økes;
herved signaliseres også lavere hastighet.
4. Stolper for armaturer skal ikke være bærerer av søppelbeholdere,
diverse tavler, reklameskilt etc. Ev. kan kun
mindre sigarett- og tyggegummidunker henges på stolpene.
5. I bestemte situasjoner/områder kan lysstolpene utformes slik
at festival-bannere kan henges opp langs gate/plass.
6. Stolper med armaturer må dimensjoneres/plasseres bevisst i
forhold til trær.
9

7. I trappeanlegg, på parkeringsplasser, bussholdeplasser etc.
kan lysstolper delvis erstattes med innfelt veggbelysning
eller pullerter, dersom dette ikke går ut over sikkerheten.
8. Skjeve stolper skal rettes opp umiddelbart. Knuste armaturer
skal erstattes straks (av hensyn til universell tilgjengelighet).
9. Ved valg av lyskilde skal det legges stor vekt på god
fargegengivelse av bygninger, monumenter og diverse
materialer. Gate og prosjekt skal samordnes mht. design og
farge.
10. Parkområder skal normalt ha noe lavere belysningsnivå enn
byrom, med god fargegjengivelse for ”grønt”.
11. Energieffektive belysningsløsninger skal vektlegges.
§ 2.03. Tidsrom for belysning av offentlige gaterom/uterom/
fasadebelysning/monumenter
§ 2.03.01
Jamfør Belysningsveileder for Stavanger sentrum, Teknisk drift
2004.
§ 3. Soner (se vedlegg 1a og vedlegg 1c)
§ 3.01. Fredet og annen bevaringsverdig bebyggelse/
parkområde/gravlund
§ 3.01.01
Se fellesbestemmelser og § 5.
Planer for teknisk utstyr og armaturer skal utarbeides i samarbeid
med Kultur og byutvikling, Fylkeskommunen v/Kulturavdelingen
og ev. Riksantikvaren.
§ 3.01.02
Lysarmaturer skal etter hvert suppleres med den armaturtype
som i utgangspunktet ble valgt for området.
§ 3.02. Bygningsmasse før 1950
§ 3.02.01
Se fellesbestemmelser.
§ 3.02.02
Master skal normalt plasseres på en side av gaten, med armatur
type H.
§ 3.03. Bygningsmasse etter 1950
§ 3.03.01
Se fellesbestemmelser.
§ 3.03.02
Master skal normalt plasseres på en side av gaten, med armatur
type I.
.
§ 3.04. Boligsone
§ 3.04.01
Se fellesbestemmelser.
§ 3.04.02
Master skal normalt plasseres på en side av gaten, med armatur
type J.
§ 3.05. Havnesone
§ 3.05.01
Se fellesbestemmelser.
Planer for teknisk utstyr og armaturer skal utarbeides sammen
med Stavanger Interkommunale Havn.
10

§ 3.06. Parksone, større grønne områder
§ 3.06.01
Se fellesbestemmelser.
Belysningsplan skal utarbeides sammen med Teknisk drift
v/Park.
§ 3.06.02
Master skal normalt plasseres på en side av gate/vei, med
armatur type K.
§ 3.07. Gravlund og større idrettsområder
§ 3.07.01
Se fellesbestemmelser.
Belysningsplan skal utarbeides sammen med Teknisk drift
v/Park.
§ 3.08. Overordnet uterom/plassrom
§ 3.08.01
Se fellesbestemmelser.
Belysningsplan skal utarbeides sammen med spesialkonsulent -
som del av gatebruksplan eller opparbeidelsesplan.
§ 4. Gater (Se vedlegg 1a og vedlegg 1c)
§ 4.01. Riks- og fylkesveger
§ 4.01.01
Veglysnormalene skal følges (luminansnivå, luminansjevnhet,
krav til begrensning til blending og krav til visuell og optisk
føring). Se ellers § 4.08.
§ 4.01.02
Master med armatur skal normalt plasseres på begge sider av
gate/vei, armatur type A.
I rundkjøringer brukes armatur type B.
§ 4.02. Kjøregater/kollektivgater
§ 4.02.01
Veglysnormalene skal følges (luminansnivå, luminansjevnhet,
krav til begrensning til blending og krav til visuell og optisk
føring). Se ellers § 4.08.
§ 4.02.02
Master med armatur skal normalt plasseres på begge sider av
gate/vei, armatur type C.
I rundkjøringer brukes armatur type D.
§ 4.03. Forretningsgater/kontorgater
§ 4.03.01
Lysarmaturer og mastehøyder skal være i samsvar med vedlagte
spesifikasjoner, se vedlegg 1c.
§ 4.03.02
Master skal plasseres på en side av gaten, med armatur type E.
§ 4.04. Boliggater
§ 4.04.01
Lysarmaturer og mastehøyder skal være i samsvar med vedlagte
spesifikasjoner, se vedlegg 1c.
§ 4.04.02
Master skal plasseres på en side av gaten, med armatur type D.
§ 4.05. Gågater/handlegater
§ 4.05.01
Lysarmaturer og mastehøyder skal være i samsvar med vedlagte
spesifikasjoner, se vedlegg 1c.
§ 4.05.02
Master skal normalt plasseres på en side av gaten, med armatur
type E.
11

§ 4.06. Gangveier, sykkelveier, parkveier
§ 4.06.01
Lysarmaturer og mastehøyder skal være i samsvar med vedlagte
spesifikasjoner, se vedlegg 1c.
§ 4.06.02
Master skal normalt plasseres på en side av gaten, med armatur
type F.
§ 4.07. Streder og smau
§ 4.07.01
Lysarmaturer og mastehøyder skal kunne festes til vegg på
private og offentlige bygninger og ellers være i samsvar med
vedlagte spesifikasjoner, se vedlegg 1c.
§ 4.07.02
Lysarmatur skal være type G.
§ 4.08. Kollektivterminaler, bussholdeplasser, større
rundkjøringer/trafikkmaskiner
§ 4.08.01
Teknisk utstyr m/lysarmaturer og plasseringer av disse i
ovennevnte anlegg skal utarbeides av spesialkonsulent i
samarbeid med Teknisk drift, Lyse Nett AS og Kultur og
byutvikling v/Byplan. Belysningen skal være med på å heve
områdets betydning og historiske og estetiske karakter.
”Nattbyen”, Indiana, Central Canal. Foto: Stephen Graham
§ 4.08.02
Opplegg for belysning skal framkomme i gatebruksplan eller
opparbeidelsesplan.
§ 4.09. Gater med speialbelysning
§ 4.09.01
Teknisk utstyr m/lysarmaturer og plasseringer av disse skal
utarbeides av spesialkonsulent i samarbeid med Teknisk drift,
Ny belysning i Immergade i Århus
12

Lyse Nett AS og Kultur og byutvikling v/Byplan. Belysningen skal
være med på å heve områdets betydning og historiske og
estetiske karakter.
§ 4.09.02
Opplegg for belysning skal framkomme i gatebruksplan eller
opparbeidelsesplan. Lysarmaturer skal etter hvert, så langt
mulig, suppleres med den armaturtype som i utgangspunktet ble
valgt for området.
§ 5. Belysning av byggverk/fasadebelysning
(Se vedlegg 1b)
§ 5.01. Monumentalbygg/historiske bygg, gruppe 1
§ 5.01.01
Det skal - ved spesialkonsulent – utarbeides prinsipper for
nattbelysning av følgende viktige bygninger i Stavanger sentrum:
• Stavanger Domkirke**
• Kongsgård skole m/Bispekapellet**
• Valbergtårnet**
• Kulturhuset på Sølvbergjet
• Norsk Oljemuseum*
• Konserthuset i Bjergsted
• Gamle Toldboden (på Strandkaien)**
• Skagen 18**
• Skagen Brygge Hotell
• Rosenkildehuset*
• Norges Bank-bygget**
* Vernet bygg
** Fredet bygg
§ 5.01.02
For offentlige bygninger i gruppe 1 skal prinsipper for
fasadebelysning utarbeides av spesialkonsulent sammen med
Teknisk drift, Lyse Nett og Kultur og byutvikling og ev. Rogaland
Fylkeskommune v/Kulturavdelingen og ev. Riksantikvaren.
Prinsipper for denne belysning skal vedtas av Kommunalstyret
for byutvikling.
§ 5.01.03
For private bygninger i gruppe 1 skal prinsipper for
fasadebelysning utarbeides av spesialkonsulent sammen med
eiere av byggene, Teknisk drift, Lyse Nett og Kultur og
byutvikling, Rogaland Fylkeskommune v/Kulturavdelingen og ev.
Riksantikvaren. Prinsipper for denne belysning skal vedtas av
Kommunalstyret for byutvikling.
§ 5.02. Andre viktige enkeltbygninger/monumentalbygg,
gruppe 2
§ 5.02.01
Det skal - ved spesialkonsulent - utarbeides prinsipper for
nattbelysning av viktige fasader eller elementer ved følgende
bygninger i Stavanger sentrum:
• Stavanger Kunstforening*
• St. Petri kirke*
• Den katolske kirke
• Gamle Stavanger Sykehus*
• Stavanger Museum*
• Rogaland Teater med den gamle turnhallen*
• Rådhuset i Stavanger
• Tinghuset
• Svømmehall-bygget
• Tollboden med Tollpakkhuset ved Steinkarkaien*
• Victoria Hotell
• Hotell Atlantic
• Smedvig-bygget
13

• Hurigbåtterminalen
* Vernet bygg
** Fredet bygg
§ 5.02.02
For offentlige bygninger i gruppe 2 skal planer/prinsipper for
fasadebelysning utarbeides av spesialkonsulent sammen med
Teknisk drift, Lyse Nett og Kultur og byutvikling og ev. Rogaland
Fylkeskommune v/Kulturavdelingen. Prinsipper for denne
belysning skal vedtas av Kommunalstyret for byutvikling.
§ 5.02.3
For private bygninger i gruppe 2 skal planer/prinsipper for
fasadebelysning utarbeides av spesialkonsulent sammen med
eiere av byggene, Teknisk drift, Lyse Nett og Kultur og
byutvikling og ev. Rogaland Fylkeskommune v/Kulturavdelingen.
Prinsipper for denne belysning skal vedtas av Kommunalstyret
for byutvikling.
§ 5.03. Rekkebelysning
§ 5.03.01
Det skal - ved spesialkonsulent - utarbeides prinsipper for
nattbelysning av følgende bygningsrekker i Stavanger sentrum:
• Sjøhusrekken* og **
• Kirkegata
• Olav Vs gate m/ ”De tre søstre”*
• Bebyggelsen mellom Kongsgata og Breiavatnet *
• Bebyggelsen rundt Torget og Indre Vågen*
(se også § 5.01.01)
• Blå Promenade
§ 5.03.02
Rekkebelysning skal utarbeides av spesialkonsulent sammen
med eiere av byggene, Teknisk drift, Lyse Nett og Kultur og
byutvikling og ev. Rogaland Fylkeskommune v/Kulturavdelingen.
Prinsipper for denne belysning skal vedtas av Kommunalstyret
for byutvikling.
§ 5.04. Landemerker, monumenter og skulpturer
§ 5.04.01
Det skal - ved spesialkonsulent - utarbeides prinsipper for
nattbelysning av følgende landemerker i Stavanger sentrum:
• Bybroen
• Fotgjengerbro på Lagårdsveien
§ 5.04.02
Landemerkebelysning skal utarbeides av spesialkonsulent
sammen med eiere av byggverkene, Teknisk drift, Lyse Nett,
Kultur og byutvikling og Statens vegvesen. Prinsipper for denne
belysning skal vedtas av Kommunalstyret for byutvikling.
§ 5.04.03
Monumenter og skulpturer på offentlig grunn skal vurderes
lyssatt og etter prinsipper som passer/står til den enkelte skulptur
eller monument, i samarbeide mellom aktuell kunstner og Kultur
og byutvikling v/ Byplan og v/Kultur.
* Vernet bygg
** Fredet bygg
14

§ 6. Dekorativ belysning og diverse lyskunst
§ 6.01.01
Dekorativ belysning, lyskunst og eksperimentbelysning av variert
karakter skal, dersom denne belysning i vesentlig grad griper inn
i eller endrer det offentlige belysningsbildet/lyslandskapet,
godkjennes av Kommunalstyret for byutvikling etter offentlig
utlegging/høring.
Annet lovverk vedr. offentlig belysning
• Håndbok 237: ”Veg og gatelys”, veileder fra Statens
vegvesen/Vegdirektoratet, des. 2002, ISBN 82-7207-534-2.
• Vedtekt til pbl. § 107. Skilt og reklame, Stavanger kommune,
stadfestet av departementet 23.02.1998, gjeldende fra
01.04.1998.
Referanser
• Kommunedelplan Stavanger Sentrum 1994-2005, vedtatt
02.09.1996, ISBN 82-91544-03-4.
• Stedsanalyse Stavanger Sentrum, datert KBU 01.02.1995,
sist korrigert 20.12.1996, ISBN 82-91544-09-3.
Stavanger 01.10.2004, sist korrigert og vedtatt av bystyret
20.06.05.
Anne S. Skare
byplansjef
Turid Haaland
sjefarkitekt/saksbehandler
Belysningsplanlegging på bakgrunn av juridisk
bindende retningslinjer iht pbl § 74, pkt 2
Prosessansvarlig Kultur og byutvikling
Nivå 1 - Kommuneplan/kommunedelplan/reguleringsplan
Planer legges ut til offentlig ettersyn, vedtas i bystyret.
Her kan inntas bestemmelser vedr. krav om utarbeidelse av
bebyggelsesplan/gatebruksplan eller opparbeidelsesplan.
Ev. krav til prinsipplasseringer av spesiallys (meget sjelden).
Nivå 2 – Bebyggelsesplan/gatebrulsplan
Saksbehandles av Kultur og byutvikling v/Byplan eller
v/Transportplan, utlegges til offentlig ettersyn, vedtas i
kommunalstyret for byutvikling.
Her vises plankart/gatebruksplan med faglig vurderte prinsippplasseringer
av belysning/lys, bl.a. i forhold til trær, utstyr,
brukssoner, lyse/mørke soner etc. Planen kan følges av
utbyggingsbestemmelser.
Ved denne plantypen må private konsulenter og saksbehandlere
ved Kultur og byutvikling gå ut fra Juridisk bindende
retningslinjer for belysning og ta kontakt med TD v/Vei og
trafikk (ev. også med Lyse Nett AS og TD v/Park).
Nivå 3 – Opparbeidelsesplaner ved offentlige eller priv. bygg
Disse planer vedtas/godkjennes i dag av Kultur og byutvikling
v/Byggesak, ev. v/Byplan eller Transportplan. (Det er viktig at
detaljnivå på slik plan og behandlingsrutiner defineres nærmere
og tydeligere av Kultur og byutvikling.)
15

I denne plantype vises de detaljerte opparbeidelser/plasseringer
og bruk av utstyr, bl.a. for lys/belysning. I denne planen legges
det endelige grunnlaget for teknisk prosjektering samt bygging.
Private konsulenter og saksbehandlere ved Kultur og byutvikling
må gå ut fra Juridisk bindende retningslinjer for belysning og
ta kontakt med Teknisk drift v/Vei og trafikk.
Prosessansvarlig Teknisk drift
Nivå 4 – Detaljprosjektering av kommunale prosjekter som vei,
park, m.m.
Utføres av TD v/Vei og trafikk eller Park.
Nivå 5 – Bygging av kommunale prosjekter som vei, park, m.m.
Utføres av TD v/Vei og trafikk eller Park.
Kommuneplan
Samarbeidsforum
Reguleringsplan
Bebyggelsesplan
Utbyggingsplan
Utbygger
Stavanger komm.
Stavanger
kommune TD
Lyse Nett AS
Utførelse
16

Vedlegg 1c
Teknisk utstyr og definisjoner
(Jamfør belysningsveileder for Stavanger sentrum, fra 2005.)
Pr 20.06.2005 brukes følgende armaturer i Stavanger sentrum:
(Typebetegnelse relaterer til angitt type i retningslinjene.)
Type A:
Type B:
Type C:
Type D:
Type E:
Type F:
Type G:
Type H:
Type I:
Type J:
Type K:
Teknisk drift v/Vei og trafikk 20.06.2005
sign
19

”Det gælder om at finde en balance mellem kosmopolitisk lysfest,
diskret værdighed og stillfærdig ro.”
Svend Kindt
København 2005
Stavanger kommune, Kultur og byutvikling, 2005
Tekst: Turid Haaland, utforming Jorunn Imsland
20