Belysningsplan - Stavanger kommune
Belysningsplan - Stavanger kommune
Belysningsplan - Stavanger kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Forord<br />
Byens sentrum har i vår tid fått en viktig rolle som samlingssted,<br />
ikke bare på dagtid, men også langt ut i de mørke timene. Viktige<br />
bygninger og uterom i sentrumssonen blir da også underlagt<br />
spesielle krav til kvalitet.<br />
De fleste bygninger og uterom er planlagt for dagslys-situasjoner.<br />
Skal en bykjerne virke tiltrekkende også som møtested på<br />
kveldstid og i vinterhalvåret er det viktig at belysning av de samme<br />
uterom og bygninger blir viet spesiell oppmerksomhet.<br />
Tidligere har belysning av<br />
gater og plasser hatt<br />
trygghet og sikkerhet ved<br />
bevegelse - og da helst<br />
bilens bevegelser - som<br />
viktigste formål. I tillegg har<br />
eiere av private bygninger<br />
lagt vekt på å skape tydelige<br />
atkomstsituasjoner og<br />
tiltrekkende utstillingsvinduer<br />
og reklameskilt. Ut over<br />
dette har en bevisst,<br />
estetiske og spennende<br />
lyssetting i byplansammenheng<br />
vært heller<br />
fraværende.<br />
Flere byer i verden ser nå kveldsbelysningen som et viktig innsatsområde<br />
for å gjøre sentrene trygge å ferdes i, men også som<br />
en mulighet til å beskrive soner i forhold til hverandre og til å<br />
gjøre spesielle bygninger og uterom vakrere eller mer<br />
tiltrekkende. Byene Lyon og Barcelona er i nyere tid kjent for å<br />
ha jobbet bevisst med sentrumsbelysningen. Også i byer som<br />
Jerusalem og Las Vegas har man et bevisst forhold til byens<br />
belysning, men med noe forskjellig utgangspunkt og resultat!<br />
Innenfor belysning er det i de senere årene utviklet spennende<br />
design vedr. belysningsarmaturer og lyskilder med ny teknikk,<br />
bl.a. såkalt fiberlys og diodelys. Elektronisk lyssetting er ellers<br />
ved å inngå i urbane, kunstneriske uttrykksformer. Med elektrisk<br />
lys er det i dag mulig å ”koreografere” det offentlige byrommet<br />
både til hverdag og fest.<br />
Vi ønsker i <strong>Stavanger</strong> å være i teten når det gjelder lyssetting<br />
som virkemiddel i prosessen med å gjøre byens sentrum mer<br />
tiltrekkende, også i forbindelse med byens rolle som Europeisk<br />
Kulturhovedstad i 2008.<br />
<strong>Stavanger</strong> 01.10.2004, sist korrigert 20.06.05<br />
Halvor S. Karlsen<br />
direktør<br />
Anne S. Skare<br />
byplansjef<br />
Turid Haaland<br />
sjefarkitekt/prosjektleder<br />
3