NORVAR-rapport - Svenskt Vatten

Hvis kontakttanken derimot består av flere segment, for eksempel segment 1, 2 og 3, er tenkt
innløpskonsentrasjon til første segment gitt på tilsvarende måte ved:
-k · (tk3 + tk2 + tk1)
C ik-1 = C uk-3 / e
der tk1, tk2 og tk3 er effektiv oppholdstid i henholdsvis segment 1, 2 og 3 av kontakttanken,
mens de øvrige symbolene er som angitt tidligere. Når tenkt innløpskonsentrasjon til
kontakttanken er gitt (dvs tenkt initialkonsentrasjon), er nødvendig ozondose bestemt av det
raske ozonforbruket rett etter dosering, samt effektiviteten på overføringen av ozongass.
Nødvendig ozondose kan da beskrives som:
C dose = C i / (k oksid · k overf )
der C i = C ik = C ik-1 , mens k oksid er en faktor som er avhengig av vannkvaliteten og beskriver
det raske ozonforbruket rett etter dosering, og k overf angir effektiviteten på overføringen av
ozongass til vann og vil i hovedsak være avhengig av reaktorutformingen. Vi har på
nåværende tidspunkt lite grunnlag for å angi verdier på k overf , men basert på noe erfaringer og
et visst skjønn foreslås verdier som angitt i Tabell 9.4 som et utgangspunkt.
Tabell 9.4 Forslag til veiledende verdier for ozonoverføringsgraden til vann, k overf .
Innblanding/reaktor system
k overf
Diffusor/injektor innblanding, pakket bobletank 0.90
Diffusor/injektor innblanding, bobletank uten pakking 0.75
Bestemmelse og bruk av k oksid og k overf , samt beregning av dose, er nærmere beskrevet i kap.
9.4.6.
9.4.6 Beregningsprosedyre og bruk av Ct for ozon
På samme måte som for klor vil beregningsprosedyren med bruk av Ct-verdi være svært
forskjellig i en driftssituasjon, der man har et anlegg og kan gjøre direkte målinger, og i en
dimensjonerings- og planleggingssituasjon. Hensikten med beregningsprosedyren vil også
være forskjellig. Nedenfor har vi derfor skilt mellom dokumentasjon av en driftssituasjon og
en dimensjoneringssituasjon.
9.4.6.1 Dokumentasjon i driftssituasjonen
I en driftssituasjon kan ozonanleggets funksjon dokumenteres ved beregning av Ct-verdi. Det
innebærer imidlertid at man må ha tilstrekkelig med gode, representative prøvepunkt slik at
ozonkonsentrasjonen kan bestemmes gjennom anlegget. For et anlegg bestående av for
eksempel reaksjonstanksegmentene 1, 2 og 3, samt kontakttanksegmentene 1, 2 og 3,
innebærer en slik dokumentasjon følgende:
Måling av utløpskonsentrasjonen fra hvert reaksjonstanksegment (C ur-3 , C ur-2 og C ur-1 ),
samt utløpskonsentrasjonen fra siste kontakttanksegment (C uk-3 ).
Bestemme effektiv konsentrasjon i reaksjonstanksegmentene.
Innløpskonsentrasjonene er lik: C ir-1 = C uk-3 , C ir-2 = C ur-1 og C ir-3 = C ur-2
C eff-1 = [C ir-1 · C ur-1 ] 1/2 , C eff-2 = [C ir-2 · C ur-2 ] 1/2 og C eff-3 = [C ir-3 · C ur-3 ] 1/2
NORVAR-rapport 147/2006 115