NORVAR-rapport - Svenskt Vatten
NORVAR-rapport - Svenskt Vatten
NORVAR-rapport - Svenskt Vatten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Det er viktig at en prosedyre for bestemmelse av k, k oksid og k overf er enkel og kan<br />
gjennomføres tilnærmet hvor som helst, samtidig som den gir gode og pålitelige data.<br />
Følgende eksperimentelle prosedyre foreslås derfor for å bestemme k og k oksid for en gitt<br />
vannkvalitet:<br />
1) Det prepareres begerglass med den aktuelle vannkvaliteten.<br />
Viktige vannkvalitetsparametere registreres, som for eksempel temperatur, NOM,<br />
andre reduserte forbindelser, pH osv.<br />
Parameterverdiene må være lik de som anlegget skal dimensjoneres for.<br />
2) Det lages en ozondoseringsløsning med kjent konsentrasjon.<br />
Ozongass løses i rent vann (destillert vann) til en ønsket konsentrasjon i<br />
doseringsløsningen.<br />
Det må benyttes tilstrekkelig lav pH (antagelig ca 3 – 4) i doseringsløsningen til at<br />
ozonkonsentrasjonen forblir konstant.<br />
3) Det doseres en kjent mengde ozon til begerglasset.<br />
Dosen må være i nærheten av de doser man vil bruke på fullskala anlegget.<br />
4) Ozonkonsentrasjonen måles og logges mot tid.<br />
5) Resultatene plottes som ln (C/C 0 ) mot tid.<br />
6) Dataene analyseres hver for seg for tiden t < 1 minutter og t > 1 minutter.<br />
7) Det trekkes en rett linje gjennom dataene for t > 1 minutter.<br />
Helningen på linjen vil være nedbrytningskonstanten, k.<br />
8) Det trekkes en rett linje gjennom dataene for t lik 0 – 1 minutter.<br />
Helningen på kurven måles. I tillegg registreres skjæringspunktet mellom de to<br />
kurvene i forhold til startkonsentrasjonen.<br />
k oksid bestemmes fra disse dataene (fra helningen eller fra delta-C).<br />
9) Forsøket ved en gitt vannkvalitet repeteres så 2 ganger ved bruk av 2 andre ozondoser.<br />
10) Hvis k oksid og k i de tre forsøkene ikke avviker mer enn 20 %, bestemmes k oksid og k som<br />
gjennomsnittet av de tre målingene.<br />
11) Er avviket mer enn 20 %, utføres det minimum 2 nye repetisjoner med de forskjellige<br />
ozondosene. k oksid og k bestemmes så separat for hver av de tre ozondosene.<br />
Gassoverføringskonstanten, k overf , kan ikke bestemmes fra testprosedyren. Man bør derfor<br />
benytte k overf som angitt i Tabell 9.4, eller andre verdier fra litteraturen, avhengig av<br />
doseringsutstyr og reaktorutforming. Man bør imidlertid også sammenligne doser fra fullskala<br />
anlegg med beregnede doser basert på testprosedyren for på denne måten å opparbeide et<br />
bedre datagrunnlag på k overf .<br />
De angitte prosedyrene og fremgangsmåtene må uansett prøves ut i praksis, og etter hvert som<br />
man får mer data og erfaringer med dem, bør de modifiseres og raffineres der det er behov for<br />
dette. Vi anbefaler at konstanter bestemmes og prosedyrene evalueres og eventuelt<br />
modifiseres i en videreføring av dette prosjektet.<br />
9.5 UV-bestråling<br />
UV-desinfeksjon skiller seg fra annen desinfeksjon ved at det ikke doseres kjemikalium eller<br />
gass, og ved at oppholds-/kontakttiden er svært kort. De samme begrepene for konsentrasjon,<br />
kontakttid og Ct-verdi, som blir brukt for klor og ozon, kan også anvendes for UV. Når det<br />
gjelder UV, angis imidlertid konsentrasjon som intensitet (I), kontaktiden som stråletid (t) og<br />
Ct-verdi som UV-dose, som er produktet av intensitet og stråletid.<br />
<strong>NORVAR</strong>-<strong>rapport</strong> 147/2006 119