NORVAR-rapport - Svenskt Vatten
NORVAR-rapport - Svenskt Vatten
NORVAR-rapport - Svenskt Vatten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Svarene på disse spørsmålene ga det generelle inntrykk som er nedfelt i Tabell 6.17. Når det<br />
gjelder de enkelte lands svar på de enkelte spørsmål under denne overskriften, så kan de<br />
sammenfattes som vist i Tabell 6.18 – 6.21.<br />
Tabell 6.17 Generelt inntrykk om tilsettingspunkt og doseringsmengde<br />
Svarene gir følgende generelle inntrykk:<br />
Klor tilsettes vanligvis som siste<br />
behandlingssteg (påbudt i GER)<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Enkelte land (USA, AUS, JP) tillater<br />
forklorering<br />
Ozon og ClO 2 tilsettes i prosessen – også for<br />
foroksidasjon (CH)<br />
Vanlige doseringsmengder<br />
- Klor (mg/l) : 0,1 (GER) – 16 (USA)<br />
- Ozon (mg/l): 1 (CH) – 10 (GER)<br />
- ClO 2 (mg/l): 0,05 (GER) – 3 (USA)<br />
- UV (mWs/cm 2 ); 25 (Fin) – 40 (CH)<br />
Kontakttider<br />
- Klor: 30–60 min<br />
- Ozon: 2 – 20 min<br />
- UV: Ukjent for de fleste<br />
Desinfeksjonssteget i flerstegsprosess:<br />
- Ozon/ClO 2 brukes inne i prosessen<br />
- Klor/ClO 2 ikke tillatt inne i prosessen (GER)<br />
Sammenligning med Norge<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
I Norge brukes klor normalt som siste<br />
behandlingssteg bortsett fra i de tilfellene der<br />
pH korreksjon pga korrosjonskontroll finner<br />
sted etter kloreringen<br />
Ikke brukt i Norge så vidt oss bekjent<br />
Ozon tilsettes i Norge både som forozonering<br />
og etterozonering<br />
Vanlige doseringsmengder i Norge<br />
- Klor (mg/l) : 0,2 – 0,6<br />
- Ozon (mg/l): 3-5 (1 gO 3 /gTOC)<br />
- ClO 2 (mg/l): ikke tillatt<br />
- UV (mWs/cm 2 ); 30 – 40<br />
Typiske kontakttider i Norge<br />
- Klor: 30 min<br />
- Ozon: 10<br />
- UV: Ukjent<br />
Ikke brukt mye i Norge bortsett fra ved<br />
ozonering/biofiltrering hvor ozon nærmest er<br />
forbehandling<br />
Tabell 6.18 Om tilsettingspunkt og doseringsmengder – Spørsmål a<br />
Hva er de vanligste doseringspunktene i vannbehandlingsanlegget? Har tilsettingspunktene endret seg de<br />
siste 10 år?<br />
N Vanligvis som siste behandlingssteg. Når pH korrigeres for korrosjonskontroll, skjer imidlertid dette vanligvis<br />
etter kloreringen. Enkelte anleggstyper (for eksempel Moldeprosessen) umuliggjør dette. Ingen endring de<br />
siste 10 år<br />
S Vanligvis som siste behandlingssteg. Når kalk tilsettes, tilsettes kalken som oftest etter kloreringen. Ingen<br />
endring de siste 10 år<br />
Fin Alltid som siste behandlingssteg etter NOM-fjerning. I noen tilfeller tilsettes ClO 2 midt i prosessen for å<br />
oksidere mangan. Forklorering ble avsluttet ca 1980<br />
UK Vanligvis som siste behandlingssteg. Når kalk tilsettes, tilsettes kalken som oftest etter kloreringen. Ved<br />
manganfjerning i filtre, doseres klor ofte før filteret. Endring: Redusert bruk av forklorering<br />
GER Klor og klordioksid tilsettes kun til slutt i totalprosessen i motsetning til ozon som oftest brukes også som<br />
oksidasjonsmiddel og som sjelden brukes til slutt<br />
CH Ozon brukes (overflatevann) både som forozonering og intermediær ozonering.<br />
Sluttdesinfeksjon for nettet brukes ikke. Mange vannverk desinfiserer ikke<br />
JP Vanligvis som siste behandlingssteg, men når algevekst forventes, tilsettes klor eller klordioksid som<br />
forbehandling. Ingen endring siste 10 år<br />
AUS Vanligvis som siste behandlingssteg. Forklorering praktiseres også for å kontrollere algevekst i anlegget.<br />
Ingen endring siste 10 år<br />
US Tilsetting av desinfeksjonsmiddelet brukes både som forbehandling, som intermediær prosess og som<br />
sluttprosess<br />
CAN Det skilles klart mellom ”primærdesinfeksjon” og ”sekundærdesinfeksjon”. Forskrift regulerer om både<br />
(Ont.) primær- og sekundærdesinfeksjon kreves (normalt)<br />
LIT Kloreringen benyttes bare som sluttdesinfeksjon. Det har ikke vært noen endring i dette i det siste<br />
<strong>NORVAR</strong>-<strong>rapport</strong> 147/2006 70