NORVAR-rapport - Svenskt Vatten

More documents

Recommendations

Info

6 Desinfeksjonspraksis i andre land sammenlignet med den i Norge Et sentralt element i dette prosjektet har vært å sammenligne norsk desinfeksjonspraksis med den i andre land for å se om norsk praksis skiller seg vesentlig ut, og om det er erfaringer fra andre land som kan være verdt å ta med når en optimal norsk desinfeksjonspraksis skal utmeisles. Det ble derfor helt fra prosjektets start satt i gang en omfattende spørreundersøkelse som ble besvart av eksperter i en rekke land. I tillegg har man gjort bruk av tre andre internasjonale undersøkelser: 1) En studie gjort av EU i 1997 – hovedsakelig rettet mot desinfeksjonsbiprodukter (Premazzi et al, 1997) 2) En nordisk sammenstilling fra 2000 om klorering av drikkevann (Hult et al, 2000) 3) En sammenstilling gjort av IWA Specialist group i 2001 basert på en spørreundersøkelse blant 21 land (Jacangelo and Trussel, 2001) Det vil føre for langt å presentere disse andre undersøkelsene i denne rapporten, men de ble benyttet som grunnlag for den spørreundersøkelsen som vi gjennomførte og erfaringene fra disse tidligere undersøkelsene har påvirket innholdet i denne rapporten. 6.1 Opplegget for spørreundersøkelsen Følgende land ble kontaktet: Sverige, Danmark, Finland, UK, Tyskland, Sveits, USA, Canada (staten Ontario), Japan, Australia. I tillegg fikk vi i etterhånd data fra Litauen. Et sett av spørsmål ble utsendt til sentrale personer (primært akademikere) i de ulike land, som plukket ut spesielt kompetente personer til å svare på spørsmålene. Det var en svært god tilbakerapportering. Danmark mangler imidlertid, men er mindre interessant ettersom landet stort sett bare bruker grunnvann og desinfiserer vannet i liten grad. Det manglet også direkte utfylte svar på spørreundersøkelsen fra Tyskland og Canada, men mye materiale ble oversendt, noe som gjør det mulig å danne seg et bilde av situasjonen i disse landene også. For de øvrige landene var tilbakemeldingen tilnærmet fullstendig. Spørreundersøkelsen inneholdt: 3 spørsmål om utviklingen av desinfeksjonspraksis generelt 4 spørsmål om lover, forskrifter og retningslinjer 2 spørsmål om indikatororganismer og patogener 3 spørsmål om bruken av desinfeksjonsmetoder 4 spørsmål om tilsettingspunkt og doseringsmengde 3 spørsmål om desinfeksjonsrest 3 spørsmål om dimensjoneringskriterier og –metoder (CT) tilleggskommentarer Det var et betydelig datamateriale som kom inn, og det er en utfordring å presentere dette på en oversiktig måte. Vi har funnet at den beste presentasjonsmåten er i form av tabeller. I det følgende skal sammendragene av svarene i undersøkelsen presenteres sammen med kommentarer om situasjonen i Norge. For hvert hovedavsnitt presenteres først en sammendragstabell som gir det generelle inntrykk av dette hovedspørsmålet. Deretter presenteres tabeller som angir svarene for hvert delspørsmål. For hvert hovedavsnitt skal vi diskutere norsk desinfeksjonspraksis opp mot den som er registrert i andre land. NORVAR-rapport 147/2006 59
6.2 Generelt om desinfeksjonspraksis Spørsmålene som ble stilt under dette hovedavsnittet var: a) Hvilke spørsmål innen desinfeksjonspraksis er for tiden de viktigste i ditt land? b) Hva er de største endringene som har funnet sted innen desinfeksjonspraksis i ditt land i løpet av de siste 10 år, og hvilke faktorer er det som har drevet fram disse endringene? c) Hvilke utviklingstrender (vedrørende desinfeksjonspraksis) er de mest typiske i ditt land? Svarene på disse spørsmålene ga det generelle inntrykk som er nedfelt i Tabell 6.1 hvor det også er laget en kolonne for situasjonen i Norge for sammenligningens skyld. Når det gjelder de enkelte lands svar på de enkelte spørsmål under denne overskriften, så kan de sammenfattes som vist i Tabell 6.2 – 6.4.. Tabell 6.1 Sammendrag om desinfeksjonspraksis Svarene gir følgende generelle inntrykk: Flere land (AUS, US, CAN) preges av endringer i lover og regler som innebærer en endring i praksis De fleste land peker på parasitt-problemet som drivende kraft i disse endringene – noen (JP, CH) peker spesielt på virus Mange peker imidlertid også på DBPproblematikken som svært viktig for utviklingen De fleste land peker på at det skjer en reduksjon i bruk av klor og en økning i alternativene; ozon, UV, ClO 2 . De fleste peker også på økningen i bruken av membran filtrering som hygienisk barriere. Varierende fra land til land mht bruk av kloraminering Sammenligning med Norge Som i Norge I Norge er forskriften (m/Veiledning) nok den viktigste drivende kraft for endring selv om parasitt-problematikken er viktig også hos oss DBP-spørsmålet er lite i fokus i Norge sammenlignet med de andre land I Norge skjer også en endring – ikke nødvendigvis en reduksjon i bruken av klor men i hvordan bruken av klor skjer. Det skjer en økning i bruken av UV (og ozon) Tabell 6.2 Generelt om desinfeksjonspraksis – spørsmål a Hva er de mest sentrale spørsmålene knyttet til desinfeksjonspraksis for tiden? N Konsekvensene av formaliseringen av ”to hygieniske barrierer” i drikkevannsforskriften S Prinsippet om ”multiple hygieniske barrierer”. Diskusjon om hvordan ulike metoder påvirker ulike patogener. Klorresistens. Klorsmak og – lukt Fin Om grunnvannsforsyningene trenger desinfeksjon og om UV er den riktige metoden for dette formålet. Overflatevannverk har flere ”barrierer” UK Desinfeksjon er ikke spesielt høyt på agendaen – få problemer, men man er opptatt av DBP og Cryptosporidium. Alle vannkilder må vurderes mht risiko for Cryptosporidium GER Parasittproblemet – som søkes løst ved å forbedre vannbehandlingen forut for en evt desinfeksjon, primært gjennom koag./filtrering eller membranfiltrering CH Diskusjonen rundt viktigheten av virus. Men ingen spesielle tiltak er implementert JP Bruken av UV – om metoden gir tilstrekkelig sikkerhet i vannforsyningen AUS Implementeringen av ”Drinking Water Quality Framework” som vil sikre at desinfeksjonen vil bli optimalisert og drives effektivt US Utarbeidelse av ny forskrift (Long term (2) Enhanced Surface Water Treatment Rule) som vil styrke barrierene mot Cryptosporidium og opprettholde DBP-krav CAN Implementeringen av ”Procedure for disinfection of drinking water in Ontario” (Ont.) LIT Alle byer desinfiserer drikkevannet med klor (klorgass eller hypokloritt). I Sovjettiden ble all desinfeksjon utført ved hjelp av klorgass. Nå skjer det en storstilt omlegging til bruk av hypokloritt NORVAR-rapport 147/2006 60
Page 1 and 2:
Prosjektrapport 147 2006 Optimal de
Page 3 and 4:
NORVAR-rapport AL Norsk vann og avl
Page 5 and 6:
Vi presiserer for ordens skyld at d
Page 7 and 8:
3.5.2 Hydrogenperoksid baserte løs
Page 9 and 10:
9.4.6.1 Dokumentasjon i driftssitua
Page 11 and 12:
derfor ikke være en pålitelig ind
Page 13 and 14: UV-bestråling er effektivt overfor
Page 15 and 16: 2. Å legge opp til et krav til dim
Page 17 and 18: 1 Introduksjon Desinfeksjon av drik
Page 19 and 20: en oversikt over norsk desinfeksjon
Page 21 and 22: og norovirus, kan ikke påvises med
Page 23 and 24: 3 Oversikt over desinfeksjonsmetode
Page 25 and 26: dN t /dt = - ·C n · N t som inte
Page 27 and 28: I reaktorer med ideell blanding vil
Page 29 and 30: Ettersom klor imidlertid er effekti
Page 31 and 32: hensyn til alle andre faktorer som
Page 33 and 34: 3.2.5 Dannelse av desinfeksjonsbipr
Page 35 and 36: Salmonella) er generelt mer sensiti
Page 37 and 38: 3.4.2 UV-dose og dosefordeling Ogs
Page 39 and 40: UV-transmisjonsmålere (UVT-målere
Page 41 and 42: Vi minner om at nødvendig dose få
Page 43 and 44: stedet for virus). I Tabell 3.10 er
Page 45 and 46: lir det avgjørende hvilket virus s
Page 47 and 48: Lengst har man kommet i praksis med
Page 49 and 50: sikkerhetsklorering i tillegg), men
Page 51 and 52: 4 Risiko og sårbarhet 4.1 Problems
Page 53 and 54: vannforsyningssystemet, relatert ti
Page 55 and 56: En HACCP prosess omfatter følgende
Page 57 and 58: eaktiv. Dette vil være en viktig a
Page 59 and 60: hele 86 % som var små ( 10.000 per
Page 61 and 62: Selv om undersøkelsen neppe kan si
Page 63: Problemet her er, slik vi ser det,
Page 67 and 68: En annen forskjell er den domineren
Page 69 and 70: Tabell 6.8 Om lover og forskrifter
Page 71 and 72: Tabell 6.11 Om indikatororganismer
Page 73 and 74: Tabell 6.13 Generelt om desinfeksjo
Page 75 and 76: Svarene på disse spørsmålene ga
Page 77 and 78: Tabell 6.21 Om tilsettingspunkt og
Page 79 and 80: Tabell 6.23 Om desinfeksjonsrest -
Page 81 and 82: Svarene på disse spørsmålene ga
Page 83 and 84: 6.10.3 Bruk av klor som desinfeksjo
Page 85 and 86: 7 Amerikanske regler for dimensjone
Page 87 and 88: Tabell 7.3 USEPA Ct-krav (mg Cl·mi
Page 89 and 90: Tabell 7.9 Ct-krav for inaktivering
Page 91 and 92: fullskalaforsøket og leser av hvil
Page 93 and 94: 8.1.2 ”Sårbarhetssituasjonen”
Page 95 and 96: Når det gjelder parasitter, bør m
Page 97 and 98: kvalitetsnivået vil da bli C eller
Page 99 and 100: nedenfor pretenderer ikke på noen
Page 101 and 102: nedfelt i Tabell 8.6, men skal av g
Page 103 and 104: 9 Beregnings- og testmetoder (”ve
Page 105 and 106: Det har å gjøre med at: konsentr
Page 107 and 108: av et eller flere bassenger (kontak
Page 109 and 110: der k oksid er en faktor som beskri
Page 111 and 112: 1) Velg nedbrytningskonstant, k, ba
Page 113 and 114: C dose C initiell C uk = C ir C ur
Page 115 and 116:
9.4.2 Reaktortyper En rekke forskje
Page 117 and 118:
I tillegg kan kontakttanken og reak
Page 119 and 120:
9.4.5 Nødvendig ozondose På samme
Page 121 and 122:
Bestemme effektiv oppholdstid i hve
Page 123 and 124:
16) Bestemme effektiv konsentrasjon
Page 125 and 126:
Dette gir følgende begreper: Inte
Page 127 and 128:
Figur 9.5 Prinsippskisse for gjenno
Page 129 and 130:
9.6 Dimensjonerende Ct-verdier Dage
Page 131 and 132:
10 Anbefalinger På bakgrunn av den
Page 133 and 134:
Bestemmelse av Ct-verdi Ct-begrepet
Page 135 and 136:
Referanser Andersson Y, deJong B, S
Page 137 and 138:
Hirasaki, T., Yokogi, M., Kono, A.,
Page 139 and 140:
Obiri-Danso, K. og Jones, K. (1999)
Page 141:
USEPA (May 2003): “LT1ESWTR Disin
Page 144:
83. Rørinspeksjon med videokamera.
show all

NORVAR-rapport - Svenskt Vatten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?