02.10.2014 Views

GERIA-tema 4 05.pub - Helseetaten

GERIA-tema 4 05.pub - Helseetaten

GERIA-tema 4 05.pub - Helseetaten

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

og tiltakslyst. Dette er symptomer som jo også er vanlig ved depresjon, men de behøver ikke<br />

være uttrykk for depresjon.<br />

Mange demensrammede lider av angst. Det er et stort spekter av symptomer som spenner<br />

fra følelse av uro/indre spenning til panikkangst. Bekymring er sentralt hos disse pasientene.<br />

De kan bekymre seg for egen helse/somatiske symptomer, for fremtiden, familiemedlemmer<br />

eller økonomien. De har ofte en uttalt angst for å være alene eller å bli etterlatt. Angst kan<br />

sees som eneste ledsagersymptom til demens eller oftere sammen med andre manifestasjoner<br />

(former for) av APSD.<br />

Søvnvansker ledsager ofte demenssykdom. Dette kan arte seg som innsovningsproblemer,<br />

gjerne hos de pasientene som har uroperioder på kveldstid. Andre kan ha en eller flere oppvåkninger<br />

i løpet av natten, være døgnville eventuelt stå opp og vandre.<br />

UTREDNING OG BEHANDLING AV ATFERDSVANSKER HOS PERSONER MED<br />

DEMENS<br />

Det er mange forhold som kan utløse eller forverre atferdsmessige og psykiske symptomer<br />

ved demens. Det kan være miljømessige forhold, psykisk eller fysisk sykdom, eller bivirkninger<br />

av medikamenter. Når det gjelder miljømessige forhold kan uhensiktmessig boform<br />

eller familiære endringer/belastninger være utløsende. For endel sykehjemspasienter vil store<br />

og uoversiktlige poster med mange pasienter være svært uheldig. Sviktende kompetanse<br />

hos pleiepersonalet vil føre til utrygghet og misforståelser, og vil ofte forverre pasientens<br />

situasjon. Alle fysiske sykdommer, både akutte og kroniske vil kunne utløse eller forverre<br />

APSD-symptomer. Psykiske belastninger vil virke negativt og kan utløse eller forsterke plagene.<br />

For mye stimuli er også en vanlig årsak til atferdsavvik. Polyfarmasi (bruk av flere<br />

medisiner samtidig) er vanlig hos disse pasientene. I slike situasjoner er bivirkninger og interaksjoner<br />

(gjensidig påvirkning) vanlige, og blir ofte oversett, bl.a fordi pasientene selv<br />

ikke kan rapportere.<br />

HVA KAN GJØRES FOR Å BEDRE FORHOLDENE FOR DISSE PASIENTENE ?<br />

For hjemmeboende pasienter er det viktig å tilrettelegge situasjonen så godt som mulig.<br />

Mange kan ha glede av dagsenter eller korttidsplass på sykehjem i perioder. Å ivareta familien<br />

til pasienter med APSD-problemer er svært viktig da dette er en betydelig belastning for<br />

pårørende. Informasjon/undervisning er nyttig for å øke forståelsen for problemene. Mange<br />

har glede av gruppetiltak for pårørende. Videre vil det ofte vært nyttig med ansvarsgruppe<br />

rundt disse pasientene med klar fordeling av ansvar og oppgaver.<br />

Det er viktig å utrede og behandle eventuell somatisk sykdom. Adekvat smertebehandling er<br />

spesielt viktig. Videre er det viktig med tilstrekkelig ernæring og drikke samt å la pasienten<br />

få nok fysisk aktivitet. Det er også viktig å forebygge og behandle obstipasjon (forstoppelse)<br />

som en vanlig årsak til forverring av APSD-symptomer. Det kan også bety mye å korrigere<br />

redusert syn og hørsel. Riktige briller og fjerning av eventuell ørevoks samt høreapparat<br />

eller samtaleforsterker kan bety mye. Pasientene i denne gruppen er ofte følsomme for psykiske<br />

belastninger og stimuli. For mange vil det være viktig å oppholde seg i rolige og oversiktlige<br />

omgivelser med lite ytre stimuli. Det vil være viktig å unngå unødige provokasjoner,<br />

og forsøke så godt man kan å ta hensyn til pasientens forutsetninger. Det er svært viktig ikke<br />

å forvente for mye av en pasient med demens. Forutsigbarhet må være et viktig element i alt<br />

man foretar seg sammen med demensrammede.<br />

Mange medikamenter kan forverre tilstanden hos demensrammde. Dette gjelder bl.a medikamenter<br />

med antikolinerg effekt, sederende (søvnfremkallende) effekt eller legemidler som<br />

direkte eller indirekte reduserer blodgjennomstrømningen i hjernen. Antikolinerge (virker<br />

negativt inn på de kolinerge systemer i hjernen) effekter er spesielt uheldig hos demensrammede<br />

i det de kognitive funksjonene blir ytterligere redusert, faren for akutt forvirring øker i<br />

tillegg til at pasientene blir trette. Svært mange medikamenter, både psykofarmaka og medikamenter<br />

ved somatisk sykdom har en viss antikolinerg effekt, og hvis pasienten står på flere<br />

slike medikamenter samtidig kan den antikolinerge belastningen bli stor. Det er viktig at<br />

denne belastningen reduseres så mye som mulig. Benzodiazepiner (beroligende midler som<br />

Vival eller Sobril eller sovemidler som Apodorm eller Imovane) tåles svært dårlig av demensrammede.<br />

Det oppstår raskt toleranseutvikling slik at effekten blir dårligere, dosen må<br />

økes, og bivirkninger oppstår. Ofte har benzodiazepiner motsatt effekt hos demensrammede,<br />

dvs at de blir mer urolige. Enkelte av preparatene har lang halveringstid med fare for opphopning<br />

(f.eks Vival og Valium). Medikamentene gir tretthet/sløvhet som bivirkning i tillegg<br />

til svekket muskelkraft med ustøhet og fallfare til følge.<br />

HVILKE MEDIKAMENTER KAN HAN HA NYTTE AV VED APSD-<br />

SYMPTOMER?<br />

Dette varierer sterkt fra pasient til pasient, og både effekt og bivirkninger er svært vanskelig<br />

å forutsi. Hvis depressive symptomer og/eller angst dominerer, vil antidepressiva være førstevalg.<br />

Aktuelle legemidler er Cipramil/Cipralex, Zoloft, Remeron, Tolvon eller Efexor.<br />

Enkelte ganger kan pasienter med uro og agitasjon også ha effekt av antidepressiva. Ved<br />

psykotiske symptomer vil antipsykotika være førstevalg. Aktuelle medikamenter er for eksempel<br />

Zyprexa, Seroquel, Risperdal, Haldol, Solian eller Truxal. Disse medikamentene er<br />

ofte beheftet med bivirkninger, og må brukes med stor forsiktighet. Enkelte ganger kan antipsykotika<br />

ha effekt ved uro, agitasjon og aggresjon. Det er også holdepunkter for at stabilisatorer<br />

som Orfiril, Tegretol og Litium kan ha<br />

effekt noen ganger ved agitasjon og aggresjon,<br />

men også her er bivirkningene ofte problematiske.<br />

Et nytt legemiddel i denne gruppen, Trileptal, skal<br />

nå prøves ut på denne indikasjon. Kolinesterasehemmerne<br />

(Aricept, Reminyl, Exelon) har i hovedsak<br />

den effekt at de bedrer kognitiv funksjon<br />

hos noen pasienter. Enkelte har også effekt ved<br />

APSD-symptomer, andre pasienter kan bli verre.<br />

For pasienter som er urolige på kvelds/nattetid<br />

kan antihistaminer som Vallergan eller Phenergan<br />

forsøkes som et alternativ til benzodiazepiner.<br />

Små doser av Truxal (5-5mg x 1-2) kan også noen<br />

ganger være et alternativ til benzodiazepiner ved<br />

angst/uro.<br />

Medikamentell behandling av APSD-problemer<br />

er svært vanskelig i det effekten er uforutsigbar<br />

og risiko for bivirkninger svært stor. Det som er<br />

klart viktigst ved APSD-problemer er å tilrettelegge<br />

de miljømessige forhold så godt det lar seg<br />

gjøre, og heller seponere (avslutte) og redusere så<br />

mye medisin som mulig før man som siste utvei<br />

forsøker å introdusere nye legemidler.<br />

Konklusjon<br />

Utredning og behandling av pasienter<br />

med APSD er en stor utfordring for helsepersonell.<br />

Vellykket utredning og behandling<br />

forutsetter kunnskap og interesse hos<br />

behandlings- og omsorgspersonalet Slike<br />

pasienter treffes i førstelinjen som hjemmeboende<br />

eller på sykehjem, og på sykehus<br />

i somatiske og alderspsykiatriske avdelinger.<br />

Pasientene skal i utgangspunktet utredes,<br />

behandles og ivaretas i førstelinjen. Ved å<br />

tilrettelegge de miljømessige forholdene<br />

kan man, ofte med enkle midler, gjøre<br />

svært mye denne pasientgruppen. Sys<strong>tema</strong>tisk<br />

evaluering av problemområder<br />

med tester som for eksempel NPI<br />

(Nevropsychiatric inventory) kan også<br />

være et nyttig hjelpemiddel i både utredningen<br />

og oppfølgingen.<br />

Mange vil finne ut at jo mer man kan om<br />

problemstillingene og jo mer sys<strong>tema</strong>tisk<br />

man er i observasjon og rapportering,<br />

desto mer spennende blir det å jobbe<br />

med disse pasientene. Og man vil kunne<br />

gjøre mer for dem.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!