02.10.2014 Views

GERIA-tema 4 05.pub - Helseetaten

GERIA-tema 4 05.pub - Helseetaten

GERIA-tema 4 05.pub - Helseetaten

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

og tiltakslyst. Dette er symptomer som jo også er vanlig ved depresjon, men de behøver ikke<br />

være uttrykk for depresjon.<br />

Mange demensrammede lider av angst. Det er et stort spekter av symptomer som spenner<br />

fra følelse av uro/indre spenning til panikkangst. Bekymring er sentralt hos disse pasientene.<br />

De kan bekymre seg for egen helse/somatiske symptomer, for fremtiden, familiemedlemmer<br />

eller økonomien. De har ofte en uttalt angst for å være alene eller å bli etterlatt. Angst kan<br />

sees som eneste ledsagersymptom til demens eller oftere sammen med andre manifestasjoner<br />

(former for) av APSD.<br />

Søvnvansker ledsager ofte demenssykdom. Dette kan arte seg som innsovningsproblemer,<br />

gjerne hos de pasientene som har uroperioder på kveldstid. Andre kan ha en eller flere oppvåkninger<br />

i løpet av natten, være døgnville eventuelt stå opp og vandre.<br />

UTREDNING OG BEHANDLING AV ATFERDSVANSKER HOS PERSONER MED<br />

DEMENS<br />

Det er mange forhold som kan utløse eller forverre atferdsmessige og psykiske symptomer<br />

ved demens. Det kan være miljømessige forhold, psykisk eller fysisk sykdom, eller bivirkninger<br />

av medikamenter. Når det gjelder miljømessige forhold kan uhensiktmessig boform<br />

eller familiære endringer/belastninger være utløsende. For endel sykehjemspasienter vil store<br />

og uoversiktlige poster med mange pasienter være svært uheldig. Sviktende kompetanse<br />

hos pleiepersonalet vil føre til utrygghet og misforståelser, og vil ofte forverre pasientens<br />

situasjon. Alle fysiske sykdommer, både akutte og kroniske vil kunne utløse eller forverre<br />

APSD-symptomer. Psykiske belastninger vil virke negativt og kan utløse eller forsterke plagene.<br />

For mye stimuli er også en vanlig årsak til atferdsavvik. Polyfarmasi (bruk av flere<br />

medisiner samtidig) er vanlig hos disse pasientene. I slike situasjoner er bivirkninger og interaksjoner<br />

(gjensidig påvirkning) vanlige, og blir ofte oversett, bl.a fordi pasientene selv<br />

ikke kan rapportere.<br />

HVA KAN GJØRES FOR Å BEDRE FORHOLDENE FOR DISSE PASIENTENE ?<br />

For hjemmeboende pasienter er det viktig å tilrettelegge situasjonen så godt som mulig.<br />

Mange kan ha glede av dagsenter eller korttidsplass på sykehjem i perioder. Å ivareta familien<br />

til pasienter med APSD-problemer er svært viktig da dette er en betydelig belastning for<br />

pårørende. Informasjon/undervisning er nyttig for å øke forståelsen for problemene. Mange<br />

har glede av gruppetiltak for pårørende. Videre vil det ofte vært nyttig med ansvarsgruppe<br />

rundt disse pasientene med klar fordeling av ansvar og oppgaver.<br />

Det er viktig å utrede og behandle eventuell somatisk sykdom. Adekvat smertebehandling er<br />

spesielt viktig. Videre er det viktig med tilstrekkelig ernæring og drikke samt å la pasienten<br />

få nok fysisk aktivitet. Det er også viktig å forebygge og behandle obstipasjon (forstoppelse)<br />

som en vanlig årsak til forverring av APSD-symptomer. Det kan også bety mye å korrigere<br />

redusert syn og hørsel. Riktige briller og fjerning av eventuell ørevoks samt høreapparat<br />

eller samtaleforsterker kan bety mye. Pasientene i denne gruppen er ofte følsomme for psykiske<br />

belastninger og stimuli. For mange vil det være viktig å oppholde seg i rolige og oversiktlige<br />

omgivelser med lite ytre stimuli. Det vil være viktig å unngå unødige provokasjoner,<br />

og forsøke så godt man kan å ta hensyn til pasientens forutsetninger. Det er svært viktig ikke<br />

å forvente for mye av en pasient med demens. Forutsigbarhet må være et viktig element i alt<br />

man foretar seg sammen med demensrammede.<br />

Mange medikamenter kan forverre tilstanden hos demensrammde. Dette gjelder bl.a medikamenter<br />

med antikolinerg effekt, sederende (søvnfremkallende) effekt eller legemidler som<br />

direkte eller indirekte reduserer blodgjennomstrømningen i hjernen. Antikolinerge (virker<br />

negativt inn på de kolinerge systemer i hjernen) effekter er spesielt uheldig hos demensrammede<br />

i det de kognitive funksjonene blir ytterligere redusert, faren for akutt forvirring øker i<br />

tillegg til at pasientene blir trette. Svært mange medikamenter, både psykofarmaka og medikamenter<br />

ved somatisk sykdom har en viss antikolinerg effekt, og hvis pasienten står på flere<br />

slike medikamenter samtidig kan den antikolinerge belastningen bli stor. Det er viktig at<br />

denne belastningen reduseres så mye som mulig. Benzodiazepiner (beroligende midler som<br />

Vival eller Sobril eller sovemidler som Apodorm eller Imovane) tåles svært dårlig av demensrammede.<br />

Det oppstår raskt toleranseutvikling slik at effekten blir dårligere, dosen må<br />

økes, og bivirkninger oppstår. Ofte har benzodiazepiner motsatt effekt hos demensrammede,<br />

dvs at de blir mer urolige. Enkelte av preparatene har lang halveringstid med fare for opphopning<br />

(f.eks Vival og Valium). Medikamentene gir tretthet/sløvhet som bivirkning i tillegg<br />

til svekket muskelkraft med ustøhet og fallfare til følge.<br />

HVILKE MEDIKAMENTER KAN HAN HA NYTTE AV VED APSD-<br />

SYMPTOMER?<br />

Dette varierer sterkt fra pasient til pasient, og både effekt og bivirkninger er svært vanskelig<br />

å forutsi. Hvis depressive symptomer og/eller angst dominerer, vil antidepressiva være førstevalg.<br />

Aktuelle legemidler er Cipramil/Cipralex, Zoloft, Remeron, Tolvon eller Efexor.<br />

Enkelte ganger kan pasienter med uro og agitasjon også ha effekt av antidepressiva. Ved<br />

psykotiske symptomer vil antipsykotika være førstevalg. Aktuelle medikamenter er for eksempel<br />

Zyprexa, Seroquel, Risperdal, Haldol, Solian eller Truxal. Disse medikamentene er<br />

ofte beheftet med bivirkninger, og må brukes med stor forsiktighet. Enkelte ganger kan antipsykotika<br />

ha effekt ved uro, agitasjon og aggresjon. Det er også holdepunkter for at stabilisatorer<br />

som Orfiril, Tegretol og Litium kan ha<br />

effekt noen ganger ved agitasjon og aggresjon,<br />

men også her er bivirkningene ofte problematiske.<br />

Et nytt legemiddel i denne gruppen, Trileptal, skal<br />

nå prøves ut på denne indikasjon. Kolinesterasehemmerne<br />

(Aricept, Reminyl, Exelon) har i hovedsak<br />

den effekt at de bedrer kognitiv funksjon<br />

hos noen pasienter. Enkelte har også effekt ved<br />

APSD-symptomer, andre pasienter kan bli verre.<br />

For pasienter som er urolige på kvelds/nattetid<br />

kan antihistaminer som Vallergan eller Phenergan<br />

forsøkes som et alternativ til benzodiazepiner.<br />

Små doser av Truxal (5-5mg x 1-2) kan også noen<br />

ganger være et alternativ til benzodiazepiner ved<br />

angst/uro.<br />

Medikamentell behandling av APSD-problemer<br />

er svært vanskelig i det effekten er uforutsigbar<br />

og risiko for bivirkninger svært stor. Det som er<br />

klart viktigst ved APSD-problemer er å tilrettelegge<br />

de miljømessige forhold så godt det lar seg<br />

gjøre, og heller seponere (avslutte) og redusere så<br />

mye medisin som mulig før man som siste utvei<br />

forsøker å introdusere nye legemidler.<br />

Konklusjon<br />

Utredning og behandling av pasienter<br />

med APSD er en stor utfordring for helsepersonell.<br />

Vellykket utredning og behandling<br />

forutsetter kunnskap og interesse hos<br />

behandlings- og omsorgspersonalet Slike<br />

pasienter treffes i førstelinjen som hjemmeboende<br />

eller på sykehjem, og på sykehus<br />

i somatiske og alderspsykiatriske avdelinger.<br />

Pasientene skal i utgangspunktet utredes,<br />

behandles og ivaretas i førstelinjen. Ved å<br />

tilrettelegge de miljømessige forholdene<br />

kan man, ofte med enkle midler, gjøre<br />

svært mye denne pasientgruppen. Sys<strong>tema</strong>tisk<br />

evaluering av problemområder<br />

med tester som for eksempel NPI<br />

(Nevropsychiatric inventory) kan også<br />

være et nyttig hjelpemiddel i både utredningen<br />

og oppfølgingen.<br />

Mange vil finne ut at jo mer man kan om<br />

problemstillingene og jo mer sys<strong>tema</strong>tisk<br />

man er i observasjon og rapportering,<br />

desto mer spennende blir det å jobbe<br />

med disse pasientene. Og man vil kunne<br />

gjøre mer for dem.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!