GERIA-tema 4 05.pub - Helseetaten
GERIA-tema 4 05.pub - Helseetaten
GERIA-tema 4 05.pub - Helseetaten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
og tiltakslyst. Dette er symptomer som jo også er vanlig ved depresjon, men de behøver ikke<br />
være uttrykk for depresjon.<br />
Mange demensrammede lider av angst. Det er et stort spekter av symptomer som spenner<br />
fra følelse av uro/indre spenning til panikkangst. Bekymring er sentralt hos disse pasientene.<br />
De kan bekymre seg for egen helse/somatiske symptomer, for fremtiden, familiemedlemmer<br />
eller økonomien. De har ofte en uttalt angst for å være alene eller å bli etterlatt. Angst kan<br />
sees som eneste ledsagersymptom til demens eller oftere sammen med andre manifestasjoner<br />
(former for) av APSD.<br />
Søvnvansker ledsager ofte demenssykdom. Dette kan arte seg som innsovningsproblemer,<br />
gjerne hos de pasientene som har uroperioder på kveldstid. Andre kan ha en eller flere oppvåkninger<br />
i løpet av natten, være døgnville eventuelt stå opp og vandre.<br />
UTREDNING OG BEHANDLING AV ATFERDSVANSKER HOS PERSONER MED<br />
DEMENS<br />
Det er mange forhold som kan utløse eller forverre atferdsmessige og psykiske symptomer<br />
ved demens. Det kan være miljømessige forhold, psykisk eller fysisk sykdom, eller bivirkninger<br />
av medikamenter. Når det gjelder miljømessige forhold kan uhensiktmessig boform<br />
eller familiære endringer/belastninger være utløsende. For endel sykehjemspasienter vil store<br />
og uoversiktlige poster med mange pasienter være svært uheldig. Sviktende kompetanse<br />
hos pleiepersonalet vil føre til utrygghet og misforståelser, og vil ofte forverre pasientens<br />
situasjon. Alle fysiske sykdommer, både akutte og kroniske vil kunne utløse eller forverre<br />
APSD-symptomer. Psykiske belastninger vil virke negativt og kan utløse eller forsterke plagene.<br />
For mye stimuli er også en vanlig årsak til atferdsavvik. Polyfarmasi (bruk av flere<br />
medisiner samtidig) er vanlig hos disse pasientene. I slike situasjoner er bivirkninger og interaksjoner<br />
(gjensidig påvirkning) vanlige, og blir ofte oversett, bl.a fordi pasientene selv<br />
ikke kan rapportere.<br />
HVA KAN GJØRES FOR Å BEDRE FORHOLDENE FOR DISSE PASIENTENE ?<br />
For hjemmeboende pasienter er det viktig å tilrettelegge situasjonen så godt som mulig.<br />
Mange kan ha glede av dagsenter eller korttidsplass på sykehjem i perioder. Å ivareta familien<br />
til pasienter med APSD-problemer er svært viktig da dette er en betydelig belastning for<br />
pårørende. Informasjon/undervisning er nyttig for å øke forståelsen for problemene. Mange<br />
har glede av gruppetiltak for pårørende. Videre vil det ofte vært nyttig med ansvarsgruppe<br />
rundt disse pasientene med klar fordeling av ansvar og oppgaver.<br />
Det er viktig å utrede og behandle eventuell somatisk sykdom. Adekvat smertebehandling er<br />
spesielt viktig. Videre er det viktig med tilstrekkelig ernæring og drikke samt å la pasienten<br />
få nok fysisk aktivitet. Det er også viktig å forebygge og behandle obstipasjon (forstoppelse)<br />
som en vanlig årsak til forverring av APSD-symptomer. Det kan også bety mye å korrigere<br />
redusert syn og hørsel. Riktige briller og fjerning av eventuell ørevoks samt høreapparat<br />
eller samtaleforsterker kan bety mye. Pasientene i denne gruppen er ofte følsomme for psykiske<br />
belastninger og stimuli. For mange vil det være viktig å oppholde seg i rolige og oversiktlige<br />
omgivelser med lite ytre stimuli. Det vil være viktig å unngå unødige provokasjoner,<br />
og forsøke så godt man kan å ta hensyn til pasientens forutsetninger. Det er svært viktig ikke<br />
å forvente for mye av en pasient med demens. Forutsigbarhet må være et viktig element i alt<br />
man foretar seg sammen med demensrammede.<br />
Mange medikamenter kan forverre tilstanden hos demensrammde. Dette gjelder bl.a medikamenter<br />
med antikolinerg effekt, sederende (søvnfremkallende) effekt eller legemidler som<br />
direkte eller indirekte reduserer blodgjennomstrømningen i hjernen. Antikolinerge (virker<br />
negativt inn på de kolinerge systemer i hjernen) effekter er spesielt uheldig hos demensrammede<br />
i det de kognitive funksjonene blir ytterligere redusert, faren for akutt forvirring øker i<br />
tillegg til at pasientene blir trette. Svært mange medikamenter, både psykofarmaka og medikamenter<br />
ved somatisk sykdom har en viss antikolinerg effekt, og hvis pasienten står på flere<br />
slike medikamenter samtidig kan den antikolinerge belastningen bli stor. Det er viktig at<br />
denne belastningen reduseres så mye som mulig. Benzodiazepiner (beroligende midler som<br />
Vival eller Sobril eller sovemidler som Apodorm eller Imovane) tåles svært dårlig av demensrammede.<br />
Det oppstår raskt toleranseutvikling slik at effekten blir dårligere, dosen må<br />
økes, og bivirkninger oppstår. Ofte har benzodiazepiner motsatt effekt hos demensrammede,<br />
dvs at de blir mer urolige. Enkelte av preparatene har lang halveringstid med fare for opphopning<br />
(f.eks Vival og Valium). Medikamentene gir tretthet/sløvhet som bivirkning i tillegg<br />
til svekket muskelkraft med ustøhet og fallfare til følge.<br />
HVILKE MEDIKAMENTER KAN HAN HA NYTTE AV VED APSD-<br />
SYMPTOMER?<br />
Dette varierer sterkt fra pasient til pasient, og både effekt og bivirkninger er svært vanskelig<br />
å forutsi. Hvis depressive symptomer og/eller angst dominerer, vil antidepressiva være førstevalg.<br />
Aktuelle legemidler er Cipramil/Cipralex, Zoloft, Remeron, Tolvon eller Efexor.<br />
Enkelte ganger kan pasienter med uro og agitasjon også ha effekt av antidepressiva. Ved<br />
psykotiske symptomer vil antipsykotika være førstevalg. Aktuelle medikamenter er for eksempel<br />
Zyprexa, Seroquel, Risperdal, Haldol, Solian eller Truxal. Disse medikamentene er<br />
ofte beheftet med bivirkninger, og må brukes med stor forsiktighet. Enkelte ganger kan antipsykotika<br />
ha effekt ved uro, agitasjon og aggresjon. Det er også holdepunkter for at stabilisatorer<br />
som Orfiril, Tegretol og Litium kan ha<br />
effekt noen ganger ved agitasjon og aggresjon,<br />
men også her er bivirkningene ofte problematiske.<br />
Et nytt legemiddel i denne gruppen, Trileptal, skal<br />
nå prøves ut på denne indikasjon. Kolinesterasehemmerne<br />
(Aricept, Reminyl, Exelon) har i hovedsak<br />
den effekt at de bedrer kognitiv funksjon<br />
hos noen pasienter. Enkelte har også effekt ved<br />
APSD-symptomer, andre pasienter kan bli verre.<br />
For pasienter som er urolige på kvelds/nattetid<br />
kan antihistaminer som Vallergan eller Phenergan<br />
forsøkes som et alternativ til benzodiazepiner.<br />
Små doser av Truxal (5-5mg x 1-2) kan også noen<br />
ganger være et alternativ til benzodiazepiner ved<br />
angst/uro.<br />
Medikamentell behandling av APSD-problemer<br />
er svært vanskelig i det effekten er uforutsigbar<br />
og risiko for bivirkninger svært stor. Det som er<br />
klart viktigst ved APSD-problemer er å tilrettelegge<br />
de miljømessige forhold så godt det lar seg<br />
gjøre, og heller seponere (avslutte) og redusere så<br />
mye medisin som mulig før man som siste utvei<br />
forsøker å introdusere nye legemidler.<br />
Konklusjon<br />
Utredning og behandling av pasienter<br />
med APSD er en stor utfordring for helsepersonell.<br />
Vellykket utredning og behandling<br />
forutsetter kunnskap og interesse hos<br />
behandlings- og omsorgspersonalet Slike<br />
pasienter treffes i førstelinjen som hjemmeboende<br />
eller på sykehjem, og på sykehus<br />
i somatiske og alderspsykiatriske avdelinger.<br />
Pasientene skal i utgangspunktet utredes,<br />
behandles og ivaretas i førstelinjen. Ved å<br />
tilrettelegge de miljømessige forholdene<br />
kan man, ofte med enkle midler, gjøre<br />
svært mye denne pasientgruppen. Sys<strong>tema</strong>tisk<br />
evaluering av problemområder<br />
med tester som for eksempel NPI<br />
(Nevropsychiatric inventory) kan også<br />
være et nyttig hjelpemiddel i både utredningen<br />
og oppfølgingen.<br />
Mange vil finne ut at jo mer man kan om<br />
problemstillingene og jo mer sys<strong>tema</strong>tisk<br />
man er i observasjon og rapportering,<br />
desto mer spennende blir det å jobbe<br />
med disse pasientene. Og man vil kunne<br />
gjøre mer for dem.