Last ned hele bladet - Caspar Forlag AS

mer spennende.
Ved å bruke spill som en del av matematikkundervisningen,
vil elevene samtidig få øvelse i å
samarbeide. Noen ganger kan det være fint å la
elevene eksperimentere med å endre reglene. Det
ligger mye fin trening i å tenke ut hvilke konsekvenser
det får for spillet dersom reglene endres.
For at læreren skal kunne få innblikk i hva de
ulike elevene og gruppene får ut av spillene, kan
det være fint å samle inn det skriftlige materialet
som produseres i løpet av spillet. Det kan være
spilleplanet, poengberegninger eller andre ting som
viser hva elevene har tenkt. Som lærer kan en legge
inn ulike krav om beregninger og dokumentasjon,
muntlig eller skriftlig, slik at fokuseringen på faglige
mål blir ennå mer skjerpet. Elevene behøver ikke å
få presentert hva de skal lære eller øve på mens de
spiller, men det er viktig at du som lærer har tenkt
igjennom dette.
For elevenes læring, er det avgjørende at de blir
oppmuntret til å reflektere over dette mot slutten
av arbeidsøkta. Det betyr noe å sitte sammen og
diskutere hva slags matematikk dere har hatt bruk
for, om dere har lært eller oppdaget nye matematiske
sammenhenger, noen problemer som oppsto,
eller noe dere ikke forsto. Samtalen bør være naturlig
avslutning på enhver arbeidsøkt.
Terningspill og spinnere
Har du terninger i klasserommet, er det nesten
ubegrensede muligheter for spill med matematisk
innhold. Hvis du ikke har terninger, kan elevene
lage sine egne spinnere. En spinner fungerer på
samme måte som en terning, men kan lettere tilpasses
behovet og er mye billigere. Dessuten er det
gøy! Her ser du eksempel på en spinner og hvordan
den brukes.
For å lage en spinner, må du ha litt papp, linjal,
blyant, passer (eller en tråd), og gjerne en transportør.
For å bruke den, trenger du i tillegg en binders.
1. Tegn en sirkel, enten med passer eller en tråd
bundet fast i en blyant. (Det er enklere for
elevene å forstå hva en sirkel er når de tegner
den med blyant i tråd. Da SER de virkelig at
4
det er samlingen av alle punkter som har
avstand lik lengden av tråden fra et fast punkt,
som vi kaller sentrum av sirkelen.)
2. Bestem hvor mange felt det skal være på
spinneren. Hvis den skal brukes til å lage store
tall, kan det være lurt med 10 felt, fra 0 til 9.
Hvis vi skal ha et tall mellom 0 og 100, kan vi
snurre spinneren to ganger. Første gang gir
den tierne og andre gang enerne. Hvis elevene
går i ungdomsskolen, vil du kanskje fokusere
på hvilke vinkler vi kan konstruere med passer
og linjal. Da kan elevene få i oppdrag å lage
ulike spinnere, for eksempel med 4, 6, 8 og 12
felt. Eller dere kan fokusere på at gradetallet
rundt hele sirkelen er 360, og regne ut hvor
mange grader hvert felt skal ha. Deretter
bruker dere transportøren til å tegne sektorene
i riktig størrelse og antall.
Hvis dere skal lage en spinner som skal vise de
fire regningsartene, er det kanskje best med 4
eller 8 felt. Skal det bare være + og –, kan det
være greit med 6 felt.
3. Skriv de ønskede tallene eller symbolene inn i
sektorene.
2/2001 tangenten