Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling Vest

Oslo kommune
Plan- og bygningsetaten
Avdeling Vest
UTDYPENDE SAKSFREMSTILLING
INNHOLD
KAPITTEL 1: PLANFORSLAGET.......................................................................................................1
1.1 BAKGRUNN............................................................................................................................1
1.2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET....................................................................................2
1.3 EIERFORHOLD.......................................................................................................................8
1.4 PLANSTATUS .........................................................................................................................8
1.5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET...............................................................................11
1.6 FORSLAGSSTILLERS INTENSJONER MED PLANFORSLAGETS UTFORMING............13
1.7 ILLUSTRASJONSPLAN........................................................................................................13
1.8 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET..........................................................................15
KAPITTEL 2: FORHÅNDSUTTALELSER.........................................................................................16
2.1 LISTE OVER INNKOMNE FORHÅNDSUTTALELSER ......................................................16
2.2 TEMAVIS SAMMENDRAG AV FORHÅNDSUTTALELSENE ...........................................16
2.3 FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL FORHÅNDSUTTALELSENE.....................16
2.4 PLAN- OG BYGNINGSETATENS KOMMENTARER TIL FORHÅNDSUTTALELSENE ..17
2.5 NEDFOTOGRAFERTE FORHÅNDSUTALELSER.............. Feil! Bokmerke er ikke definert.
KAPITTEL 3: PLAN- OG BYGNINGSETATENS FORELØPIGE VURDERING OG KONKLUSJON.18
KAPITTEL 4: TIDLIGERE POLITISKE VEDTAK.............................................................................20
KAPITTEL 1: PLANFORSLAGET
Sakens bakgrunn, beskrivelse av planområdet, eierforhold, planstatus, planforslaget, og
konsekvenser av planforslaget.
1.1 BAKGRUNN
Bystyret vedtok den 15.02.95, i forbindelse med behandlingen av Oslo kommunes strategi for å stimulere
til fortetting i småhusområdene, at det videre arbeidet med fortettingsområdene skal følge et opplegg der
områdene er differensiert i fire kategorier. Det aktuelle planområdet ligger innenfor kategori 3, dvs.
boligområder med bevaringsverdi. Kategori 3-områdene er delt i tre gruppe med ulik grad av strenghet i
forhold til mulig fortetting.
Det aktuelle området på Vinderen ligger innenfor gruppe B (småhusområde med verneverdi), som
forutsettes regulert med formål byggeområde for bolig og med muligheter for fortetting gitt i
differensierte bestemmelser og med grenser for bebyggelse.
Reguleringsplanen skal erstatte de midlertidige reguleringsbestemmelsene, S-2864.
Skisse til reguleringsplan for området Vinderen I, datert 16.08.1993, ble høsten 1993 oversendt Plan- og
bygningsetaten til behandling. Etter at det ble fattet politisk vedtak som skal muliggjøre en viss fortetting
av det aktuelle området, og etter anmodning fra Plan- og bygningsetaten, har Byantikvaren utarbeidet
nytt forslag til reguleringsplan som søker å sikrer de viktigste bevaringsinteressene i området, samtidig
som intensjonene i bystyrets vedtak av 15.02.1995 ivaretas.
Plan- og bygningsetaten
Avdeling Vest
Seksjon innsendte planer
Postadresse:
Trondheimsveien 5
0560 OSLO
Telefon:
Telefaks:
22 66 22 66
22 66 20 20
22 66 25 65
Bankgiro:
Org.nr.:
6003.05.58920
971 040 823
epost: postmottak@pbe.oslo.kommune.no

Saksnr: 199304206-13 Side 2 av 20
I den nå fremlagte reviderte planforslaget vil det meste av bebyggelsen bli regulert til byggeområde for
boliger, med reguleringsbestemmelser som til en viss grad ivaretar de antikvariske interessene.
De mest verdifulle miljøene og enkeltbygningene vil bli foreslått regulert til spesialområde bevaringbolig.
Reguleringsbestemmelsene vil her være noe strengere enn for de resterende områdene, og sikre at
de antikvariske interesser ivaretas.
Målsettingen med reguleringsforslaget er på den ene siden sikre de mest verdifulle miljøer og
enkeltbygninger, samt muliggjøre en viss grad av fortetting, samtidig som bevaringsverdiene blir
ivaretatt.
Nybygg og tilbygg på eksisterende bygninger skal skje i tråd med områdets opprinnelige ideer og
kvaliteter.
1.2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET
Reguleringsplanforslaget omfatter nærmere 150 boliger beliggende øst for Vinderen ”sentrum”. Området
som søkes omregulert er om lag 185 mål stort. Det avgrenses i sørvest og nordvest av Slemdalsveien. I
Øst avgrenses området av Aasmund Vinjes vei, Sognsvannsbekken, bebyggelsen i Tunfaret 6-12,
Tunfaret, Ivar Aasens bei og Hafslundsveien.
Trafikkforhold, adkomst
Slemdalsveien er definert som hovedvei. Den er gjennomfartsåren for trafikken i området. Haakon den
godes vei og Ivar Aasens vei som går parallelt med Slemdalsveien, har toveis gjennomkjørsel, bortsett
fra øverste del av Ivar Aasens vei som er enveiskjørt i retning syd mot nord. Haakon den godes vei, Ivar
Aasens vei, Aasmund Vinjes vei, Hafslundsveien, Blindernveien og Tunfaret er tilkomstveier for
beboerne i strøket. Blindernveien er stengt med bom ved Sognsvannsbanen i forbindelse med bomringen
rundt Oslo, og derfor ikke lenger så trafikkert.
Etter opprettelsen av bomringen har trafikken på Slemdalsveien økt. Dette har ført til større belastning på
Vinderenkrysset, slik at mange bilister velger snarveier gjennom det ellers rolige boligområdet som ikke
er tilpasset stor trafikk. Gjennomgangstrafikk er blitt et problem for strøkets beboere.
Spesielle miljøforhold
Slemdalsveien er en sterkt trafikkert vei, med kapasitet for å ta hovedtrafikken. Denne forårsaker støy og
forurensningsproblemer i den vestre del av området.
Skoler og barnehager
Vinderen skole er omkranset av planområdet. Skolen er en grunnskole med ca 330 elever fordelt på 15
klasser. I Ivar Aasens vei 10 ligger Hvitveisen barnehage med 24 barn.
Privat service
Området ligger inntil forretnings- og sørvisfasiliteter i Vinderen sentrum.
Tilstøtende arealers bebyggelse og bruk
Området karakteriseres i all hovedsak av boligbebyggelse, foruten enkelte større bedrifter og veier.
Slemdalsveien/Holmenkollbanen danner en barriere mot Vinderen kjøpesenter, Vinderen eldresenter og
Diakonhjemmet i vest. I nordøst ligger Sentralinstituttet for industriell forskning tett opp mot boligene i
Aasmund Vinjes vei. I øst ligger Gaustad psykiatriske klinikk og i sør-øst Hafslund Nycomed. Lenger øst
og nordøst ligger Universitetet i Oslo og Rikshospitalet. Grensende til planområdet i øst ligger

Saksnr: 199304206-13 Side 3 av 20
bebyggelse med høy verneverdi som det vurderes utarbeidet en egen reguleringsplan for.
Topografi, vegetasjon, solforhold
Området ligger i skrånende terreng mot sør og vest, med markante høydedrag ved Ivar Aasens veien 14
og 32. Disse kollene med bebyggelse er svært viktige landemerker for hele strøket.
Frodig vegetasjon i store hager og trær mot gateløpene preger området. Gatebildet i reguleringsområdet
har opp gjennom tiden bevart et grønt særpreg.. Store trær og til dels alléer ble plantet langs veiene.
Vegetasjonen avslutter gatelivet. En allé øverst i Haakon den godes vei, hvor området er forholdsvis
plant, representerer et markant trekk i områdets vegetasjon. Sognsvannsbekken danner den østlige
avgrensingen av området nord for Blindernveien. Langs denne er det et flatt område med rik vegetasjon.
Overordnete strukturerende forhold
Allétrær i hagene øverst i Haakon den godes vei skriver seg fra områdets tidligste veinett. Opprinnelig
har veiene vært smalere. Slemdalsveien var i 1918 fremdeles en smal anleggsvei for Holmenkollbanen.
En bjørkeallé markerer den tidligere anleggsveien Slemdalsveien.
Planområdet er et eldre villastrøk med store hus tilbaketrukket fra gatelivet i store hager med rik
vegetasjon. Huskroppene har ligget avskjermet og dypt i hagene, med lik avstand til gaten og med
samme vinkel på huskroppen i forhold til gatens retning. Store tomter var en bevisst kommunal
regulerings- og tomtepolitikk også på Vinderen. Byggeforskrifter fra 1905 bestemte for eksempel at det
på Bygdøy skulle være minst 10 meter mellom husene, mens de i Østre Aker kunne de ligge med 6
meters avstand.
Den mest markante bebyggelsen fra århundreskiftet er bygget i sveitserstil øverst i Haakon den godes vei
og Ivar Aasens vei. Sveitserhusene ligger på områdets høydedrag. Det sammenhengende
sveitserhusmiljøet øverst i Haakon den godes vei er et dominant trekk i strøket.
Sør for Blindernveien befinner deler av "den hvite byen", eller også kalt "Hansenbyen" seg. Området
ligger sør for Sverrestien samt Ivar Aasens vei 11 til 17 og er et større ensartet område, tegnet av arkitekt
Birger Hansen i perioden 1911 til 1923. Disse husene er bygget over et felles tema, men med stor
innbyrdes variasjon.
Områdets øvrige bebyggelse er i hovedtrekk fra 1910-1930. Vinderen skole og Vinderen apotek som har
eksistert sammen med områdets tidligste villabebyggelse, fungerer også i dag som viktige
primærelementer.
Langs Aasmund Vinjes vei ligger et sammenhengende funksjonalistisk boligområde med et unikt
samspill mellom topografi, arkitektur og vegetasjon. Husene er tegnet av forskjellige arkitekter men har
likevel et enhetlig preg. Bebyggelsen langs vestsiden av veien ligger i en skråning har bratte valmtak,
mens bebyggelsen på østsiden på sletta mot Sognsvannsbekken har flate tak. Bebyggelsen på østsiden tar
opp Sognsvannsbanens retning.
Bebyggelsen fra de seinere årene er i hovedsak ferdighus som er bygget i hagene til den eldre
villabebyggelsen. I Haakon den godes vei 14 står et nyere kontorbygg og i 16 finnes et Selvaag bolighus
av større dimensjoner. Bensinstasjonen i Slemdalsveien 65 er også markant i forhold til den eldre

Saksnr: 199304206-13 Side 4 av 20
bebyggelsen.
Historisk beskrivelse
Fra 2. halvdel av 1800 tallet flyttet mange velstående Oslo-borgere ut av den tette byen til villastrøk. Ved
å flytte til villa fjernet man seg fra byens fellesskap og funksjonsmylder. Hver familie fikk sitt eget hus
og sin egen hage, avskjermet fra omverdenen. Samtidig var det et mål å gjøre villaene så forskjellige at
de kunne uttrykke eierens individualitet og sikre villaområdene den nødvendige variasjon, noe som var
en del av det landlige og suburbane miljøideal.
I slutten av 1800- tallet var Vestre Aker fremdeles en bonde-bygd, men det er fra denne tiden de store
forandringene i form av villa og baneutbebygging begynner. Fra århundreskiftet ble forstadsbanene
anlagt for å gjøre nye områder tilgjengelig for villautbygging.
Holmenkollbanen er den eldste forstadsbanen. Baneselskapet, stiftet 1896, hadde som formål "Anlæg og
Drift af elektrisk Bane til Foden af Holmenkol og Frognersæterskoven". Selskapet finansierte
baneutbygging ved å kjøpe opp eiendommer langs den påtenkte traséen. Eiendommer ble solgt etter at
banen hadde skapt en verdistigning. Første etappe, fra Majorstua til Slemdal, åpnet 1898. Samme år ble
banen forlenget til Besserud, til Frognerseteren i 1916, og til Nationalteateret i 1928.
Områdets eldste bebyggelse og struktur, 1898-1903:
Øverst i Haakon den godes vei og Ivar Aasens vei ligger områdets tidligste bebyggelse i form av
sveitservillaer. De er bygd fra 1898 til 1903,og representerer varianter av den seine sveitserstilen.
Sveitserhuset finnes over hele landet, fra de første byg-ningene ble oppført i 1840-årene til et godt
stykke inn i vårt århundre. Sveitserstilen endret landskaps- og bybildet i Norge med sine høye halvannen
eller toetasjers trehus med langt utstikkende tak, høye to- eller trefags vinduer, glass-verandaer, altaner
og gavlkvister,og ikke minst det rike ut-vendige dekorative utstyr i listverk, vindusomramning, altaner,
bislag, gavler og spir. Stilen ble skapt på tegnebrettet av arkitekter ved de moderne tyske høyskolene. I
kjølvannet av arkitektenes skreddersydde modeller i sveitserstil, kom byggmestrenes konfeksjon og
snekkerglede tilpasset gjennomsnittet.
Med utviklingen av sveitserstilen ble takutstikkene større og takvinklene krappere. Detaljene på de
seinere sveitserstil-villaene fikk dessuten etter hvert innflytelse av jugendstil og dragestil. Arkitektene er
ved den seinere fasen av sveitserstilen, ofte flinke byggmestere som det i dag er vanskelig å spore opp
navnet på. De velholdte sveitservillaene i Haakon den godes vei og Ivar Aasens vei er viktige
bygningshistoriske dokumenter fra hovedstadens eksplosive utvikling.
De byggmestere og arkitektnavn som kan knyttes til denne eldste bebyggelsen er; Haakon den godes vei
11 av Herman Olsson, 12 av Oscar Dehkes, 13 av brødrene Hoff, byggmestre, 17 av ark. Harald W.
Bødtker, 19 av Edu. Carlén, 23 av Carl A. Aaman, Ivar Aasens vei 23 av Henrik Biørn, 31,33,35 av H.
Mathisen, byggmester, Slemdalsveien 55 av Andersen, 57b og 59b av malermester J. E. Dalin.
Haakon den godes vei 19 er tegnet av Eduard Carlén fra Värmland, som hadde egen arkitektpraksis i
Oslo fra 1890- årene. Foruten et par hundre villaer, leiegårder og industribygg i Oslo, hadde han
omfattende praksis i Ålesund etter bybrannen i 1904. I Slemdalsveien 39 tegnet han også Villa Grey, som
i dag er revet.

Saksnr: 199304206-13 Side 5 av 20
Områdets oppfølgende strukturer, ca. 1910-30:
Utbyggingen av boliger i området rundt sveitserhusene foregikk i hovedsak i årene 1910 til 1930.
Stilarten går her over fra sveitserstil til jugendstil og nybarokk, for deretter å ta opp i seg internasjonale
nyklassisistiske tendenser etter ca. 1920. Imidlertid finnes også eksempler på mørkbeisete hus preget av
de nasjonalromantiske strømningene. Foruten byggmester Torleif Rud som oppførte villaene i
Slemdalsveien 69, 71, 73,75, Ivar Aasens vei 24b og 28, satte mange kjente arkitekter sitt preg på
villabebyggelsen:
Arkitekt Erling Nilsen (1877-1943) fra Lyngør tegnet Slemdalsveien 61, 63 (Vinderen apotek), 67,
Haakon den godes vei 18b og 20 i 1912 og 1915-16. I denne perioden deltok han forøvrig hyppig i
arkitektkonkurranser før han i begynnelsen av 1920 årene tiltrådte som Stadsarkitekt i Stavanger.
Slemdalsveien 81a og Ivar Aasens vei 21b er tegnet av Borthen og Brantzeg, kjent for representative
eneboliger influert av nyklassisisme og nybarokk.
Haakon den godes vei 12b ble tegnet av Georges Heinecke som i 1890 årene var en av Kristianias mest
benyttede leiegårdsarkitekter, og Haakon den godes vei 22 og 24 av Heinrich Jürgensen som hadde rik
erfaring fra Tyskland.
Ivar Aasens vei 19b fra 1929 ble tegnet av arkitekt Hans Backer Fürst. Hans bygninger fra 1920 tallet,
som Ivar Aasens vei 19b, er preget av nyklassisismen. Backer Fürst tegnet en rekke leiegårder, villaer og
fabrikkanlegg fra århundreskiftets historisme til 1930 tallets funksjonalisme.
Slemdalsveien 81b, også fra 1929, er i likhet med Ivar Aasens vei 19b preget av nyklassisismen. Arkitekt
for huset var Frithjof Reppen som kort tid etter slo over til den funksjonalistiske stil. Hans boligblokker i
Professor Dahls gate 31-33 regnes som et av de beste eksempler på funksjonalistisk boligarkitektur i
Oslo.
Aasmund Vinjes vei 26 fra 1929 er tegnet av arkitekt Kirsten Sand. Sand var den første kvinne med full
arkitektutdannelse fra NTH. Hun hadde fra 1928-38 egen arkitektpraksis i Oslo. Etter 2. verdenskrig var
Sand en drivende kraft i gjenreisningsarbeidet i Nord-Norge. Huset i Aasmund Vinjes vei 26 domineres
av nyklassisistiske detaljer.
I Ivar Aasens vei 32 ligger en nasjonalromantisk villa tegnet av Magnus Poulsson i 1918, på et av de
høyeste og mest karakteristiske punkt i gatebildet. Poulsson var en av Norges fremste arkitekter i første
halvdel av 1900-tallet. Han regnes som en av skaperne av den nye nasjonale arkitektur og som en av
brobyggerne over funksjonalismen til etterkrigstidens mer nasjonale arkitekturstrømninger.
Bebyggelsen lengst sør i reguleringsområdet ble tegnet av arkitekt Birger Hanssen. Det er
reguleringsplanforslagets største homogene villaområde og ligger sør for Blindernveien, som del av den
såkalte "Hansenbyen". Arkitekt Birger Hansen tegnet 28 boliger i planområdet som hans far, byggmester
Hans Jacob Hansen, bygde ut.
Det finnes ikke skriftig materiale om arkitekt Birger Hansen (1892-1967) som tegnet størstedelen av de
374 boligene som Hans Jacob Hansen bygde ut på Vinderen i perioden 1910-30. Familien var adventister
og opprinnelig fra Tørteberg gård. Da familien ved århundreskiftet flyttet til store Borgen gård byttet de
navn fra Tørteberg til Hansen. Birger Hansen var nest yngst av 9 brødre som for en stor del utdannet seg
innenfor byggebransjen, som murer, byggmester, takstmann osv.
Etter endt arkitektutdannelse på Kunst og Håndverkskolen giftet Birger Hansen seg med Gullborg Gran

Saksnr: 199304206-13 Side 6 av 20
og fikk 3 sønner. Han arbeidet i familiens byggebransjedynasti i ca. 20 år, inntil han ble syk i 1930.
Bebyggelsen i Borgenveien, Jacob Hansens vei, Haakon den Godes vei og Ivar Aasens vei ser relativt
ensartet ut: store hvitmalte villaer med valmet tak og jugendinspirerte detaljer i dører og listverk.
Detaljene og innvendig planløsning er rikt variert over samme tema. Planene er som regel svært enkle
med en stor trappehall som dekker 1/4 av grunnflaten, med peis i 1. etasje.
Bebyggelse i den funksjonalistiske stil, 1930-40:
Flere markante funksjonalistiske byggverk fra 1930-tallet inngår også i reguleringsomådet. Et tidlig
eksempel på funksjonalistisk arkitektur er Slemdalsveien 81d fra 1931 av arkitekt Eyvind Moestue. Han
tegnet sammen med Ole Lind Schistad noen av hovedverkene i tidlig norsk funksjonalisme som
Ingeniørenes Hus (1928-32) og Ingierstrand bad og restaurant (1933-34). Villaen i Slemdalsveien har et
arkitektonisk uttrykk som gjenspeiler byggherren Chr. Grøners yrke som damingeniør. Fasaden mot
Aasmund Vinjes vei er preget av høye betongmurer og har en markert vertikalitet.
Arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas tegnet Slemdalsveien 49 i 1941. Blakstad og
Munthe-Kaas sto bak noen av nyklassisismens fremste arkitekturverk i Norge, som Haugesund Rådhus
og utviklet seg til bli to av landets fremste funksjonalister med arbeider som Kunstnernes Hus og Odd
Fellow-gården.
I Ivar Aasens vei 19 ligger en villa tegnet av arkitekt Oddmund Eindride Slaatto fra 1932. Slaatto tegnet
en rekke funksjonalistiske bygninger blant annet flere villaer av høy arkitektonisk kvalitet. Ivar Aasens
vei 19 regnes som Oddmund Eindride Slattos beste enebolig. Villaen hadde unike veggmalerier i
stuetasjen av Slaatto som også var maler. Disse er i dag dessverre overmalt.
Tunfaret 2 fra 1934 ble tegnet av arkitekt Sverre Aasland, en av funksjonalismens fremste arkitekter i
Norge. Han tegnet sammen med Arne Korsmo flere av husene i Havna Allé, Slemdalsveien og Apalveien
som regnes blant de beste fra denne perioden. Nabohuset Tunfaret 4 av arkitekt Einar Gundersen er fra
1935. Han tegnet også de fine funksjonalistiske villaene i Aasmund Vinjes vei 31-33.
Slemdalsveien 57 fra 1938 ble tegnet av arkitektene Klingenberg og Klingenberg. Brødrene
Klingenbergs arbeider er preget av en enkel funksjonalisme.
De tre husene i Ivar Aasens vei 25 danner sammen med bebyggelsen på vestsiden av Aasmund Vinjes
vei en sammenhengende husrekke i funksjonalistisk stil. Husenes dimensjoner, materialbruk, detaljering
og takform bidrar til å gi bebyggelsen et enhetlig preg.
Ivar Aasens vei 25b fra 1930 av arkitekt Kirsten Sand er fra 1930. Bygningen har i likhet med de andre
villaene i husrekken valmtak.
I samme funksjonalistiske husgruppe ligger Ivar Aasens vei 25 c og 27, begge fra 1932. Disse ble tegnet
av arkitekt Einar Foss som sto bak flere fine funksjonalistiske eneboliger.
Det tredje huset i Ivar Aasens vei 25, nr. 25d ble tegnet av arkitekt Oddmund Eindride Slaatto 25d for
ing. Aamund Enger.
Aasmund Vinjes vei 28 fra 1939 er tegnet av arkitekt Finn Wollebæk. Wollebæk er mest kjent for sitt
eget hus på Slemdal fra 1911.

Saksnr: 199304206-13 Side 7 av 20
De to villaene Aasmund Vinjes vei 34 og 36 ble tegnet av arkitekt Kristoffer Lange i 1932. Lange var en
av landets fremste reguleringsarkiteker som blant annet sto bak Sinsenbyen. Han tegnet en rekke leie- og
forretningsgårder i Oslo og ellers i landet. Av hans mest kjente arbeider er Majorstuhuset fra 1928-32.
Aasmund Vinjes vei 38 av arkitektene Essendrop & Resvoll er fra 1931. Av Wilhelm Essendrops mest
kjente arbeider er den nyklassisistiske Norske Studenters roklubb. Essendrop & Resvolls arbeider fra
1930- tallet som Aasmund Vinjes vei 38 skiller seg lite fra nabobebyggelsen med sin enkle
funksjonalisme.
Villaene på østsiden av Ivar Aasens vei, nr. 29-41, er alle i et mer avantgardistisk formspråk enn villaene
på vestsiden av veien. Nr. 29 ble bygget så seint som i 1953 med F. Bjærgsrud som arkitekt. Aasmund
Vinjes vei 31 og 33 av arkitekt Einar Gundersen, er fra 1939 og 1938 og 35, 37 og 41 av arkitektene
Piene og Zahl og 39 av arkitekt Einar Nielsen.
Arkitektene Piene og Zahl tegnet en rekke villaer og rekkehus i Vinderenområdet i perioden ca. 1930-60.
Svært mange av disse prosjektene ble bygget av entreprenørene Johnsson og Thorenfeldt. Einar Piene og
Hugo Friis Zahl tegnet på 1930- tallet flere markante villaer i et funksjonalistisk formspråk med smalt
liggende panel og flatt tak eller pulttak. Gode eksempler på dette er villaene i Aasmund Vinjes Vei 41 fra
1934, 37 fra 1935 og 35 fra 1941.
Nyere tids arkitektur 1950-90:
Ivar Aasens vei 37 fra 1951 av arkitektene Piene & Zahl er preget av 1940- og 50- tallets nasjonale
arkitekturstrømninger med saltak og trepanel.
Bolig og forretningsbygget i Aasmund Vinjes vei 24 fra 1956 ble tegnet av arkitekt Hjalmar Bakstad.
Bakstad tegnet en rekke funksjonalistiske leiegårder både før og etter 2. verdenskrig. Aasmund Vinjes
vei 24 er typisk for arkitekten, og perioden for øvrig med sine pussede fasader, saltak og to-fagsvinduer.
Av villaene fra 1960-tallet må Håkon den Godes vei 9 fra 1960 framheves med sin omsorgsfulle
detaljering og fine material-bruk. Huset ble tegnet av arkitekt Jan Inge Hovig i samarbeid med arkitekt
Christian Norberg-Schulz. Byggherre var maleren Jacob Weidemann. Hovig var en av etterkrigstidens
fremste arkitekter i Norge med markante arbeider som Ishavskatedralen i Tromsø. Jan Inge Hovig tegnet
foruten Håkon den Godes vei 9 også Ivar Aasens vei 24 i 1965 på Vinderen. Begge villaene er preget av
1960 tallets senfunksjonalistiske stil med sine flate markerte tak og store glassflater.
Bygningen i Haakon den Godes vei 9b, tegnet av Espen Poulsen skal også fremheves som et
fremragende eksempel på etterkrigsmodernismen.
Flere av de nyere eneboligene på Vindern ble tegnet av arkitekter, men det er her som i villaområdene
ellers i landet et høyt innslag av ferdighus.
Sammendrag og konklusjon verneverdi
Områdets tidligste bebyggelse kom som et resultat av Oslos aller første forstadsbanebaneutbygging,
Holmenkollbanen, i 1896. Langs nettopp denne banen finner vi fremragende eksempler på norsk
panelarkitektur fra perioden rundt århundreskiftet. De ca. 20 sveitserhusene i Haakon den godes vei, Ivar
Aasens vei og Slemdalsveieen er i god stand og glimrende eksempler på snekkerglede rundt
århundreskiftet. De er forskjellige i utformingen, men sammen utgjør de et homogent sveiterstilområde
representativt for den aller første villabebyggelsen langs Holmenkollbanen.
Bebyggelsen fra perioden 1910 til 1940 ga området dets endelige struktur og karakter. Villaområdet ble

Saksnr: 199304206-13 Side 8 av 20
bygget ut i forhold til den utnyttelsesgrad kommunale og politiske myndigheter med sine
reguleringsbestemmelser fastla for villaområdet. I dag har området en intakt og autentisk
bebyggelsesstruktur fra 1900 til 1940 med forholdsvis lav utnyttelsesgrad, til tross for eksempler på
nyere utbygging i hagene.
Mange arkitekter og velrenommerte snekkere og byggmestere har satt sitt preg på området. Arkitekt
Birger Hansen står i en særklasse, fordi han tegnet en stor del av de 374 villaene som hans far Hans
Jacob Hansen bygde ut på Vinderen i tidsrommet 1910 til 1930. 27 villaer av Birger Hansen inngår i
dette forslaget til reguleringsplan. I dag utgjør disse et autentisk bygningsmiljø i et sammenhengende
område. Bygningene er like i utformingen, men samtidig varierte i detaljene. Husene er en del av ”den
hvite byen" eller "Hansenhusene", som er et viktig karakteristisk trekk ved bydelen Vinderen.
Den funksjonalistiske bebyggelsen langs østsiden av Ivar Aasens vei og Aasmund Vinjes vei avslutter
området i øst. Bebyggelsen i Aasmund Vinjes vei utgjør et sjeldent enhetlig eksempel på velbevart
boligområde i funksjonalisme som i stor grad har beholdt den opprinnelige farge- og materialbruk.
Også andre deler av området har funksjonalistisk bebyggelse av høy arkitektonisk verdi, blant annet Ivar
Aasens vei 19 av Oddmund Eindride Slatto og Slemdalsveien 81d av Eyvind Moestue.
Det foreslåtte bevaringsområde representerer et boligområde med et unikt samspill mellom arkitektur,
topografi og vegatasjon. Området viser utviklingen av forstadsvillaene for det velstående borgerskap fra
århundreskiftet og fram til i dag. Bebyggelsen er for det meste svært velbevart og området har vært
forskånet for større utbygginger i hagene.
Området som helhet, er et eksempel på villabebebyggelse med store grønne arealer imellom husene til
tross for sin nærhet til Oslo sentrum. Området er en del av grøntbeltet som danner en sammenhengende
struktur fra Bygdøy til Sogn.
1.3 EIERFORHOLD
De fleste bygninger i området eies av beboerne. Kun et fåtall eies av personer som ikke er beboer i
området. Det forekommer enkelte tilfeller av aksjeselskap. Det er innenfor reguleringsområdet kun en
mindre utskilt, ubebygd tomt. Denne eies av Oslo kommune, Bolig og eiendomsetaten.
Følgende er pr. 04.08.00 oppført som hjemmelshavere av bygninger og tomter i området:
GNR BNR ADRESSE Eier Adresse
39 115 HAFSLUNDVEIEN 2 Per Lie
39 426 HAFSLUNDVEIEN 4 A Kirsten Madsen Bjørnhus
39 127 HAFSLUNDVEIEN 4 B Bjørn Madsen
39 129 HAFSLUNDVEIEN 6 Siri Aabel
39 360 HAFSLUNDVEIEN 8 Nina Aabel
39 128 HAAKON DEN GODES VEI 1 Christen Hallesby
39 124 HAAKON DEN GODES VEI 10 Kari L. Gaukstad
39 361 HAAKON DEN GODES VEI 10 B Ane-Grete Owesen
39 391 HAAKON DEN GODES VEI 10 C Amund Gulsvik
39 385 HAAKON DEN GODES VEI 10 D Alette Grüner-Hegge
39 55 HAAKON DEN GODES VEI 11 A St. Stuler & Knut Nes
39 407 HAAKON DEN GODES VEI 11 B Otto Nes
39 49 HAAKON DEN GODES VEI 12 Gerd Bugge
39 33 HAAKON DEN GODES VEI 13 Finn Øien
39 384 HAAKON DEN GODES VEI 13 B Øyvind Havig
39 91 HAAKON DEN GODES VEI 14 Nina E. B. Graving
39 364 HAAKON DEN GODES VEI 18 Mikkel Berg
39 160 HAAKON DEN GODES VEI 18 B Knut Berg
39 58 HAAKON DEN GODES VEI 19 Svein Borud, Heidi Borud, Sverre
Strandhagen

Saksnr: 199304206-13 Side 9 av 20
39 58 HAAKON DEN GODES VEI 19 Gro Jane Borud adr. Ukjent
39 117 HAAKON DEN GODES VEI 2 Arent De Besche
39 158 HAAKON DEN GODES VEI 20 S. Houge & B. Borgen
39 378 HAAKON DEN GODES VEI 20 B Kari & Kaare Hagness
39 50 HAAKON DEN GODES VEI 21 Finn & Vig. Hagstrøm
39 64 HAAKON DEN GODES VEI 22 Kjersti Stang & Arne Stang
39 67 HAAKON DEN GODES VEI 23 Fredensborg A/S
39 63 HAAKON DEN GODES VEI 24 Karin Aall Schaubert
39 66 HAAKON DEN GODES VEI 25 Sek 1:Kristian Qvigstad & Ida Elisabeth
Hald
39 66 HAAKON DEN GODES VEI 25 Sek 2: Espen Grepperud & Ingvild
Hanssen - Bauer
39 429 HAAKON DEN GODES VEI 26 A Steinar Sollie
39 62 HAAKON DEN GODES VEI 26 B Steinar Sollie
39 65 HAAKON DEN GODES VEI 27 H. P. Lund & H. Dørum
39 161 HAAKON DEN GODES VEI 28 Anne Carling
39 86 HAAKON DEN GODES VEI 29 Haakon den godes vei 29 A/S
39 418 HAAKON DEN GODES VEI 3 A Gudrun E. Midtsem
39 131 HAAKON DEN GODES VEI 3 B Ole & Liv Skoglund
39 163 HAAKON DEN GODES VEI 30 Kjetil Haimdal & Ragnhild Beate
Gundersen
39 175 HAAKON DEN GODES VEI 31 Pål Kraby
39 177 HAAKON DEN GODES VEI 33 Elisabeth Bassøe og Elisabeth Fearnley
39 390 HAAKON DEN GODES VEI 35 Bjørn Setsaas
39 116 HAAKON DEN GODES VEI 4 Thomas Lund-Iversen
39 136 HAAKON DEN GODES VEI 5 Anne Ektevedt
39 118 HAAKON DEN GODES VEI 6 Per Olav Karlsen
39 135 HAAKON DEN GODES VEI 7 Thor Gundersen
39 134 HAAKON DEN GODES VEI 7 B Per Christian Alpers
39 125 HAAKON DEN GODES VEI 8 Kristine L. Zeiner
39 104 HAAKON DEN GODES VEI 9 Anne M. Weidermann
39 350 HAAKON DEN GODES VEI 9 B Vallgjerd Gangeskar
39 132 IVAR AASENS VEI 10 N. Dias & K. Skjetne
39 406 IVAR AASENS VEI 10 B Jo & Anne Skjetne
39 174 IVAR AASENS VEI 11 Reidar Lorentzen
39 107 IVAR AASENS VEI 12 A Hilde Elisabeth Kaada & Geir Kaada
39 353 IVAR AASENS VEI 12 B Rikke Fleischer
39 413 IVAR AASENS VEI 12 C Anne Marie Rasmussen
39 181 IVAR AASENS VEI 13 Christian Fosse
39 32 IVAR AASENS VEI 14 Finn Øien
39 388 IVAR AASENS VEI 14 B Sameiet Ivar Aasens vei 14b
39 180 IVAR AASENS VEI 15 Einar Tangeraas
39 383 IVAR AASENS VEI 15 B Kim Wilkens
39 347 IVAR AASENS VEI 16 Eva Ørebech
39 179 IVAR AASENS VEI 17 Eva & Inge Bryni
39 193 IVAR AASENS VEI 19 Sandnes & Johnsen
39 196 IVAR AASENS VEI 19 B Anton Hoem
39 157 IVAR AASENS VEI 21 A Fridolf Carling
39 167 IVAR AASENS VEI 21 B Fridolf Carling
39 103 IVAR AASENS VEI 21 C Petter Øren
39 68 IVAR AASENS VEI 22 Sameiet Ivar Aasens vei 22
39 56 IVAR AASENS VEI 23 Jon L. Mjøen
39 363 IVAR AASENS VEI 24 Gunnar B. Lavold
39 169 IVAR AASENS VEI 24 B Anette Lowzow
39 203 IVAR AASENS VEI 25 B Carl Johan Rønning

Saksnr: 199304206-13 Side 10 av 20
39 207 IVAR AASENS VEI 25 C Halldis von der Fehr
39 210 IVAR AASENS VEI 25 D Vidar Sydnes
39 357 IVAR AASENS VEI 26 Lars Weisæth & Brit Farsnes Weisæth
39 168 IVAR AASENS VEI 26 B Brit & Lars Weisæth
39 214 IVAR AASENS VEI 27 Bengt Bjarne Andersson
39 214 IVAR AASENS VEI 27 Nicole Heather adr. Ukjent
39 171 IVAR AASENS VEI 28 Tora Dybwad-Olsen
39 206 IVAR AASENS VEI 29 Jarand Rystad & Bettina Kinge
39 57 IVAR AASENS VEI 30 Erik Dons
39 98 IVAR AASENS VEI 31 Eivind Solberg
39 173 IVAR AASENS VEI 32 Ivar A. Paulsen
39 97 IVAR AASENS VEI 33 Sølvi Storjordet
39 96 IVAR AASENS VEI 35 A Unni Høidal Strøm & Ole Johan Strøm
39 412 IVAR AASENS VEI 35 B Jan Trygve Stensaker
39 95 IVAR AASENS VEI 37 Sameiet Ivar Aasens vei 37
39 130 IVAR AASENS VEI 6 Ingrid Kjelland
39 133 IVAR AASENS VEI 8 Leif Eriksen
39 408 IVAR AASENS VEI 8 B Einar Førde
39 338 RASMUS WINDERENS VEI 39 Hans Thomas Sundby
39 338 RASMUS WINDERENS VEI 41 Sek 1: Hans Thomas Sundby Gregers
Gramsv. 14 A,
0382 Oslo
338 RASMUS WINDERENS VEI 41 Sek 2: Gullborg Marie Jensen Nils Collet vogts
vei 41, 0765 Oslo
338 RASMUS WINDERENS VEI 41 Sek 2: Erik Arne Lier adr. ukjent
39 338 RASMUS WINDERENS VEI 41 Sek 2: Terje Gundersen adr. ukjent
39 405 RASMUS WINDERENS VEI 44 Solfrid Kristin Steinsvold
39 30 RASMUS WINDERENS VEI 45 Ole Theodor Mortensen & Ase Ingeborg
Ryvarden
39 30 RASMUS WINDERENS VEI 45 Harald Mørk
39 178 RASMUS WINDERENS VEI 46 Lisa Øverås, Silje Øverås, Henning
Carlsen & Runar Thomassen
39 112 SLEMDALSVEIEN 41 Arne R. Johansen
39 113 SLEMDALSVEIEN 43 A. & C. Pettersen
39 114 SLEMDALSVEIEN 45 A Knut Nicolaysen
39 411 SLEMDALSVEIEN 45 B Christen Sohlberg
39 119 SLEMDALSVEIEN 47 E. & L. Jerkø
39 356 SLEMDALSVEIEN 47 B Eskild Jensen
39 122 SLEMDALSVEIEN 49 Jens Gerhard Heiberg
39 123 SLEMDALSVEIEN 51 Tom Vidar Rygh
39 393 SLEMDALSVEIEN 53 A Trivsel Bygg AS, 0275 Oslo
39 21 SLEMDALSVEIEN 53 B Arnold Årnes
39 22 SLEMDALSVEIEN 55 Jon Harsem
39 23 SLEMDALSVEIEN 57 Else & Ole Rudi
39 245 SLEMDALSVEIEN 57 B Bergljot Hansen
39 352 SLEMDALSVEIEN 59 Helene Koppang
39 24 SLEMDALSVEIEN 59 B Anne Bruton
39 419 SLEMDALSVEIEN 61 A Aase Johs
39 25 SLEMDALSVEIEN 61 B Lise Bjercke, Ole Marius Bakke & Lars
Bjærtnes
39 28 SLEMDALSVEIEN 67 T. Baskerud & I. Ingerø
39 381 SLEMDALSVEIEN 67 B Helge Grønningsæter
39 159 SLEMDALSVEIEN 69 Johan Hjort
39 404 SLEMDALSVEIEN 71 A Tron Solløst
39 61 SLEMDALSVEIEN 71 B Erik Magellsen
39 60 SLEMDALSVEIEN 73 Carl W. Carlberg
39 59 SLEMDALSVEIEN 75 Inga Frisch

Saksnr: 199304206-13 Side 11 av 20
39 162 SLEMDALSVEIEN 77 A Inger-Johanne Strand
39 423 SLEMDALSVEIEN 77 B Toivo Møller Pettersen & Stine S. M.
Pettersen
39 201 SLEMDALSVEIEN 81 A Hans & Astrid Thue
39 197 SLEMDALSVEIEN 81 B Harald Schjelderup - Lund
39 192 SLEMDALSVEIEN 81 C Ivar Foss
39 170 SLEMDALSVEIEN 81 D Chr. F. Grøner
39 396 SLEMDALSVEIEN 81 E Hans P. Grøner
39 387 SLEMDALSVEIEN 81 F Herbjørn Christensen
39 221 TUNFARET 2 Lise Aarflot
39 248 TUNFARET 4 Harald Bjerke Hille
39 331 AASMUND VINJES VEI 25 John Henry Vihovde
39 195 AASMUND VINJES VEI 26 Anne Kristine Holmeseland
42 158 AASMUND VINJES VEI 27 Oslo Kommune, Bolig og Eiendom.
39 257 AASMUND VINJES VEI 28 Per Martin Tvengsberg
39 271 AASMUND VINJES VEI 29 Anne Marie Morgersrud v/ Mette
Borgersrud
39 319 AASMUND VINJES VEI 30 Berit Blom Smedsgaard & Bertha Mellbye
39 377 AASMUND VINJES VEI 30 B Berit Blom Smedsgaard & Bertha Mellbye
39 258 AASMUND VINJES VEI 31 Per Lysaker
39 172 AASMUND VINJES VEI 32 Christian A. Kruse-Jensen
39 244 AASMUND VINJES VEI 33 A Rolf Erik Hansson & Sissel Brusnes
Hansson
39 425 AASMUND VINJES VEI 33 B Jon Erik Simonsen
39 213 AASMUND VINJES VEI 34 Atle Vereide
39 236 AASMUND VINJES VEI 35 Kari Kiil & Øystein Røed
39 215 AASMUND VINJES VEI 36 Inger C. V. Qvale
39 225 AASMUND VINJES VEI 37 Unni Sand
39 205 AASMUND VINJES VEI 38 Ellen Lane
39 222 AASMUND VINJES VEI 39 Gunhild Myhre
39 272 AASMUND VINJES VEI 40 Carsten Bugge
39 223 AASMUND VINJES VEI 41 A K. og S. Høberg & A. von der Lippe
39 223 AASMUND VINJES VEI 41 B K. og S. Høberg & A. von der Lippe
1.4 PLANSTATUS
Viktigste gjeldende planvedtak for området er S-2864, midlertidige reguleringsbestemmelser for Oslo
ytre sone, vedtatt av Oslo bystyre den 14. mai 1986 med seinere endring av 22. okt. 1986 og 26. aug.
1987.
Det foreligger også en godkjent reguleringsplan for et mindre areal av Vindernveien området datert
25.06.97 S-3591.
Veiene i området omfattes av en rekke veireguleringer fra tidsrommet 1940 og frem til 1968.
S-216, 25.04.40, 314/42, S. 490, 18.07.53, 733/58, S. 10111, 16.12.62 og S. 1457, 18.03.68.
Alle de omtalte reguleringene ligger i det som er dagens veiløp, men de fleste omfatter også muligheter
for utvidelse i nåværende bebygde områder og etablerte hager.
1.5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
Reguleringsforslaget omfatter om lag 185 mål stort område og 153 boliger.
Området vil i sin helhet bli regulert til byggeområde for boliger med tilhørende reguleringsbestemmelser.
Reguleringsbestemmelsene kjennetegnes ved at nybygg og tilbygg skal harmonere med eksisterende
bebyggelse og områdets karakter. Reguleringen åpner for en viss grad av fortetting. Minste areal for tomt
(del av eiendom regulert til boligformål) som kan godkjennes uten at det foreligger godkjent søknad om

Saksnr: 199304206-13 Side 12 av 20
byggetillatelse, er 600 kvadratmeter.
Ved fortetting forutsettes det at ny bebyggelse plasseres slik at det oppnås en god funksjonell og
arkitektonisk helhetsvirkning i forhold til eksisterende omgivelser og eksisterende bebyggelse.
Videre foreslås 44 bygninger, og tilhørende hageanlegg regulert til spesialområde med formål bevaring,
med underformål byggeområde for boliger.
Dette utgjør 28 % av bygningene i området. For bygninger og området som foreslås regulert til
spesialområde med formål bevaring foreslås reguleringsbestemmelser som ivaretar de antikvariske
interesser. Eksisterende bygninger og andre anlegg tillates ikke revet eller fjernet , med mindre fraværet
av verneverdier kan dokumenteres av Byantikvaren.. Fasader skal bevares med eksisterende utrykk og
materialbruk, eller gjenskapes i dokumentert eldre utseende.
På og tilbygg kan godkjennes når tilføyelsen ikke i vesentlig grad vil endre bygningens hovedfasader
eller hovedform.
Innenfor bevaringsområdet kan også nybygg (fortetting) tillates dersom det er forenlig med de verdier
som planen skal sikre. Ny bebyggelse skal plasseres slik at det oppnås en god funksjonell og
arkitektonisk helhetsvirkning i forhold til eksisterende omgivelser, hageanlegg og bebyggelse.
Innenfor bevaringsområdet forutsetts det at det kan skilles ut en funksjonell tomt som er minimum 600
kvadratmeter stor.
I områder regulert til byggeområde for boliger og spesialområde med formål bevaring med underformål
byggeområde for boliger, er utnyttelsesgraden satt til BYA = 18 %.
Gesims-/mønehøyde er fastlagt å forholde seg til tilstøtende bebyggelse.
Reguleringsgrensen settes i eksisterende formålsgrense. Dette betyr at veireguleringene i området
opprettholdes med unntak av Sverrestien og felles avkjørsel til eiendommene 39/170, /201, /396, /197,
/389, /192 og /387, som integreres i planen.

Saksnr: 199304206-13 Side 13 av 20
1.6 FORSLAGSSTILLERS HENSIKT MED PLANFORSLAGETS UTFORMING
Hensikten med planforslaget er å sikre de antikvariske interesser som knytter seg til bebyggelsen og
bebyggelsesstrukturen i området Vinderen I.
De bygninger og bygningsmiljøer som innehar størst verneverdi, foreslås regulert til spesialområde med
formål bevaring og underformål byggeområde for boliger. For det resterende områder søkes
bevaringsinteressene ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene og byggelinjene på plankartet.
Reguleringsplanforslaget muliggjør en begrenset fortetting i enkelte deler av planområdet.
1.7 ILLUSTRASJONSPLAN
Vedlagte illustrasjoner, som ikke er gjenstand for vedtak og derfor ikke juridisk bindende, viser to gode
forslag til utbygging (fortetting) på to forskjellige tomter innenfor reguleringsområdet.
Begge forslagene er i henhold til reguleringsbestemmelsene for områdene som er foreslått regulert til
bevaring.
Eksempel på god fortetting. Siv. Ark MNAL Unn Piene

Saksnr: 199304206-13 Side 14 av 20
Eksempel på god fortetting. Siv. ark MNAL Eli Tufto

Saksnr: 199304206-13 Side 15 av 20
1.8 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET
Konsekvenser ifht. overordnede planer og mål:
Planforslaget vil ikke medføre vesentlige endringer i forhold til nåværende bruk av området.
Planforslaget vil muliggjøre en viss grad av fortetting og tilbygg til eksisterende bebyggelse.
Konsekvenser for natur og miljø:
Planforslaget vil ikke medføre negative konsekvenser for natur og miljø. Nåværende grøntstruktur i
området beholdes og sikres gjennom reguleringsbestemmelsene.
Samfunnsmessige konsekvenser:
Planforslaget vil ikke medføre vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Forsalget vil til en viss grad
redusere muligheten for fortetting og nybygg på enkelte tomter.
Økonomiske konsekvenser:
Ingen samfunnsøkonomiske konsekvenser. For enkelte tomteeiere vil planforslaget redusere muligheter
for nybygg og dermed en økonomisk gevinst.
Konsekvenser for barn og unge:
Planforslaget vil ikke medføre negative konsekvenser for barn og unge.
Konsekvenser for funksjonshemmede:
Planforslaget vil ikke medføre endrede betingelser for bevegelses- og orienteringshemmede.

Saksnr: 199304206-13 Side 16 av 20
KAPITTEL 2: FORHÅNDSUTTALELSER
Innkomne forhåndsuttalelser er listet opp nedenfor, referert, kommentert og gjengitt i forminsket kopi.
2.1 LISTE OVER INNKOMNE FORHÅNDSUTTALELSER
Odd Carling og Anne Alfsen, brev datert 17.08.2000
Ole-Andre Krohn, brev datert 06.08.2000
Oslo kommune, Bolig- og eiendomsetaten (Eiendoms- og byfornyelsesetaten), brev datert 16.08.2002
Henning Carlsen, brev datert 28.08.2000
TEMAVIS SAMMENDRAG AV FORHÅNDSUTTALELSENE
Områdets avgrensing. Det er påpekt at en rekke adresser som er med i byrådets vedtak om fortetting i
småhusområder, kat. 3, boligområder med bevaringsverdi ”Den hvite by”, ikke er med i planen. Dette
gjelder bl.a Slemdalsveien 50,52 og 54a, området omkring Borgen gård og bebyggelsen i Jacob Hansens
vei. Også Hafslundveien 5 og 7, Ivar Aasens vei 2 og 4 og Slemdalsveien 31, 33 og 35 er foreslått
inlemmet i reguleringsplanen.
Bolig- og eiendomsetaten påpeker at det foreligger et byggeprosjekt med rammetilatlese for
omsorgsboliger i Aasmund Vinjes vei 27.
Det er påpekt at Gnr. 39, bnr, 178 er en ny bygning satt opp på en utseksjonert tomt med adresse Rasmus
Winderens vei 44, og at bygningen ikke innehar verneverdi.
Det ble også påpekt at adkomst til bruk nr 405 skjer over bruk nr 178, uten at dette er en tinglyst rett. Av
hensyn til barn i området ble det anmodet om at det ble sikret annen adkomst til bruk nr. 405.
Det ble også anmodet om at verneplanen ikke ville være til hinder for bygging av garasje på bruk nr 178.
FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL FORHÅNDSUTTALELSENE
Området som foreslås regulert er karakterisert ved utbygging i flere perioder, fra slutten av 1800-tallet og
frem til vår tid. De tre viktigste faser er imidlertid sveitserstilsbebyggelse, ”den hvite by” fra tiden
omkring 1. verdenskrigen og funkisbebyggelsen. Bygninger i disse stilartene finnes i et stort område
omkring den foreslåtte planavgrensning, og en rekke bygninger er således kvalifisert for å omfattes av
planen. Det er derfor foretatt et bevisst valg av hvilke bygninger og hvilke områder som innehar størst
verdi. At bebyggelsen vest for Slemdalsveien er tatt ut av planen, på tross av at denne er avmerket i
planen for fortetting av småhusområder, skyldes at det enda ikke er foretatt en grundig vurdering av
hvilke hus og hvilke områder, på denne siden av Slemdalsveien, som skal søkes bevart for ettertiden.
Flere av de adresser som påpekes utelatt i planforslaget er ei heller innenfor det området som er avsatt i
planen for fortetting.
Byantikvaren vil derfor varsle oppstart av eget planarbeid for dette området, Vinderen III.
Når det gjelder bebyggelsen øst for Hafslundveien er denne utelatt både fordi den strukturelt ikke er en
del av det ellers relativt ensartede området og fordi den ikke omfattes av planområdet i fortetting i
småhusområder.
Det fremlagte planforslaget vil ikke være til hinder for gjennomførelsen av Bolig- og eiendomsetatens
byggeprosjekt i Aasmund Vinjes vei 27.

Saksnr: 199304206-13 Side 17 av 20
Når det gjelder bygningen i Rasmus Winderens vei 44, bruks nr. 178 så er denne i reguleringsforslaget
ikke foreslått regulert til spesialområde bevaring, nettopp for de det er en nyere bygning uten vesentlig
bevaringsverdi.
Når det gjelder oppføring av dobbeltgarasje mellom bygningen og veien så vil dette stride mot de
foreslåtte reguleringsbestemmelsene i § 3.1. Mellom eksisterende bebyggelse og offentlig vei skal det
være et grønt belte, som reguleres av de foreslåtte byggegrenser.
Adkomst til bruk 405 går i dag over tomten til bruk nr 178. Dette er bemerket som uheldig og det er
anmodet om at det sikres egen adkomst til bruk 405.
Etter Byantikvarens vurdering skulle det ikke være noe til hinder for en ny adkomst ut mot Rasmus
Winderens vei. Det er derfor på det foreslåtte reguleringskartet inntegnet adkomst til bruk 405 direkte fra
veien, og ikke over nabotomten.
2.4 PLAN- OG BYGNINGSETATENS KOMMENTARER TIL FORHÅNDSUTTALELSENE
Plan- og bygningsetaten har ingen kommentarer til forhåndsuttalelsene utover de kommentarer
Byantikvaren har gitt.
Det vises forøvrig til Plan- og bygningsetatens vurdering og konklusjon.

Saksnr: 199304206-13 Side 18 av 20
KAPITTEL 3: PLAN- OG BYGNINGSETATENS FORELØPIGE VURDERING OG
KONKLUSJON
Overordnede mål
Som konsekvens av vedtak om å skjerme Oslomarka mot utbygging, vedtok Oslo bystyre 15.02.1995 at
det videre arbeidet med planmessig behandling av fortettingsområdene (for å erstatte midlertidige
reguleringsbestemmesler S-2864) skulle følge arbeidsopplegg hvor områdene ble differensiert i fire
kategorier.
Reguleringsforslaget Vinderen I faller inn under katetgori 3; boligområder med bevaringsverdi.
Byantikvaren i Oslo har foreslått området regulert til byggeområde for bolig og spesialområde bevaring
med underformål bolig. Plan- og bygningsetaten vurderer forslaget å ivareta de intensjoner som Bystyret
har vedtatt.
Byantikvarens opprinnelige forslag inkluderte også eiendommene Haakon den godes vei 12a og 12b.
Disse er i samråd med Plan- og bygningsetaten tatt ut av planen, begrunnet med at deres beliggenhet i
forhold til Vinderen sentrum og at de dermed kan vurderes å få en høyere grad av utnytting.
Utforming og kvaliteter
Plan- og bygningsetaten vil understreke at reguleringsforslaget er en bevaringsplan med mulighet for
bare mindre fortetting. Reguleringsplanen med tilhørende reguleringsbestemmelser, sikrer kommunen et
verktøy for at vurdering av fremtidige tiltak i området ivaretar bevaringshensynene. Det er videre verdt å
merke seg at det i planen ikke er ønskelig at nye tiltak skal være kopier av gammel byggestil, men den
skal være tilpasset. Med andre ord gir planen også mulighet for å tillate bygg med vår egen samtids
uttrykk, dersom dette dokumenteres er i henhold til planen for øvrig.
Foreslåtte byggegrenser er det som sammen med lav utnyttelsesgrad vil styre videre utbygging i
området. Plan- og bygningsetaten vurderer dette som et bra styringsverktøy da et av formålene i planen
er å ha tilbaketrukket villabebyggelse med forhager. Reguleringsbestemmelsene gir også føringer for å
bevare øvrig grøntstruktur, slik at etablering av nye tiltak på havesiden av eiendommene må vurderes opp
mot dette.
Utnyttelse
I samsvar med bevaringsformålet, legger planen opp til en moderat utnyttelse av tomtene (=areal av
eiendom som er avsatt til byggeområde) på 18%-BYA. Sammen med byggegrenser, krav om
parkeringsplasser på egen grunn og bestemmelsenes krav om tilpasning til eksisterende bygningsstruktur
og volumoppbygging, gir planen rom for kun mindre utbygging. Om lag halvparten av de eiendommene
planen omfatter har allerede en utnyttelse på 18%-BYA eller mer. Av de resterende eiendommene gir
planen mulighet for mindre tilbygg og for noen få, mulighet for eiendomsdeling og nybygg. Plan- og
bygningsetaten mener at foreslåtte utnyttelse ivaretar intensjonene i planen.
Trafikk
Full utbygging i forhold til foreslåtte regulering, vil ikke medføre trafikkøkning av vesentlig betydning.
Parkering
Ved nybygg og tilbygg skal det dokumenteres at krav stilt i den til enhver tid gjeldene parkeringsnorm
for Oslo, følges. I tillegg til krav til opparbeidelse av parkeringsplasser på egen grunn, vil det som i dag
også være gateparkering. Parkeringsforholdene vurderes ikke å bli forverret som konsekvens av
reguleringen. Snuplass utenfor offentlig regulert veigrunn kan kreves der hensynet til trafikksikkerheten
tilsier det.

Saksnr: 199304206-13 Side 19 av 20
Grøntplanen
Kommunedelplanen for grøntstruktur i byggesonen (grøntplanen) vedtatt av bystyret 15.12.1993, har i
sine retningslinjer for planbehandling anbefalt at det ikke oppføres tiltak nærmere enn 20 meter fra
bekkebredd.
Bebyggelsen på østsiden av Aasmund Vinjes vei ligger delvis innenfor den ønskede 20 meterssonen til
Sognsvannsbekken.. Da bebyggelsen samtidig ønskes bevart har Plan- og bygningsetaten lagt inn
byggegrense mot bekk som følger bygningenes husliv. Utenfor byggegrensen skal det ikke oppføres ny
bebyggelse, anlegg eller gjøres terrenginngrep eller andre tiltak eller arbeid som er søknads- eller
meldepliktige etter plan- og bygningsloven.
Plan- og bygningsetaten vurderer med dette planforslaget til å være i samsvar med grøntplanen.
Forurensning
Planforslaget legger ikke opp til nye potensielle forurensningskilder.
Plan- og bygningsetaten anbefaler planforslaget.

Saksnr: 199304206-13 Side 20 av 20
KAPITTEL 4: TIDLIGERE POLITISKE VEDTAK
Oslo kommune har vedtatt at Oslomarka skal skjermes mot utbygging at det skal stimuleres til økt
fortetting i småhusområdene (kommuneplanens arealdel 1991). 15.02.1995 vedtok Oslo bystyre at det
videre arbeidet med planmessig behandling av fortettingsområdene (for å erstatte midlertidige
reguleringsbestemmelser S-2864) skal følge et arbeidsopplegg hvor områdene er differensiert i følgende
fire kategorier:
Kat.1 Områder egnet for bymessig fortetting
Kat.2 Delområder underlag særlige hensyn til landskaps- og vegetasjonsvern
Kat.3 Boligområder med bevaringsverdi
Kat.4 Generelle fortettingsområder.
Som resultat av dette vedtaket har Plan- og bygningsetaten i samarbeid med Byantikvaren, utarbeidet
områdekatalog for boligområder med bevaringsverdi, datert mai 1996. Reguleringsforslaget for Vinderen
I er et resultat av dette.
Grøntplan:
Kommunedelplanen for grøntstruktur i byggesonen (grøntplanen) vedtatt av bystyret 15.12.1993, gjelder
for eiendommene langs Sognsvannsbekken.