Ukerapport – Makro & Renter
Ukerapport – Makro & Renter
Ukerapport – Makro & Renter
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Lav prisvekst og lav rente<br />
Vi venter at Norges Bank vil holde renten uendret på onsdag og nedjustere renteprognosene sine<br />
med 0,25 %-poeng. Det vil si at de varsler at de vil utsette neste renteheving til mai eller juni<br />
neste år og at de kun vil heve renten to ganger med til sammen 0,5 %-poeng neste år. Vi holder<br />
døren åpen for at de vil måtte foreta samme øvelse også i neste pengepolitiske rapport og ser<br />
ikke bort fra at når det kommer til stykke så vil renten bli holdt uendret i hele 2011.<br />
Fortsatt stor usikkerhet rundt valutamarkedet<br />
Helgens G20 møte resulterte som ventet ikke i annet enn en intensjon om at G20 landene ikke vil gjøre<br />
tiltak for å svekke egen valuta. Det mest interessante er at USA og Kina nå diskuterer temaet direkte med<br />
hverandre og at Kina både har hevet renten og latt valutaen styrke seg <strong>–</strong> om enn med kun 2% siden juni.<br />
USA har i brev til de andre G20 medlemmene fremmet forslag om at de land som har overskudd på<br />
driftsbalansen skal begrense dette overskuddet til en bestemt %-andel av BNP, og USAs finansminister<br />
Geithner antydet at 4% var et greit nivå. Dette vil ramme en del store økonomier som Kina, Russland og<br />
Tyskland, samt mange råvareproduserende land som Norge. Tilsvarende vil det da bli krav om at de land<br />
som har store underskudd må gradvis redusere underskuddet. IMF vil få et større ansvar for å overvåke<br />
finanspolitikk, reguleringer og valutamarkeder. IMF skal gi ”early warnings” for problemer som kan skape<br />
nye ubalanser i finans- og valutamarkedene. Utfordringen er at Kina har store valutaoverskudd og at de for<br />
å holde valutakursen stabil mot USD investerer det store valutaoverskuddet i utlandet og dermed<br />
oversvømmer de globale kapitalmarkedene med enorme mengder penger. Når stadig flere land innfører<br />
restriksjoner på kapitalinngang for å hindre at deres egen valuta styrker seg blir det et økende press på de<br />
land som fortsatt har en fritt flytende valuta. Dette presset opplever Norges Bank som i perioder har<br />
opplevd at kronekursen har styrket seg kraftig på selv meget små rentehevinger. For tiden er det ingen<br />
spesiell interesse for norske kroner, men dette kan lett snu om Norges Bank gir klare signaler om at de vil<br />
heve renten tidligere og raskere enn andre land. Vi tror Norges Bank er fornøyd med å være ute av<br />
investorers interessefelt, og at de derfor vil legge seg nært markedets forventninger med hensyn til å<br />
nedjustere rentebanen.<br />
Norges Bank vil nedjustere rentebane<br />
Vi har lenge ventet at Norges Bank vil måtte nedjustere renteprognosene sine som følge av både svak vekst<br />
globalt og lavt inflasjonspress i Norge. Utviklingen de siste måneder har bekreftet dette synet og markedet<br />
har også fulgt etter og tatt bort de rentehevingene som var priset inn før våren 2011. Vi tror Norges Bank<br />
vil legge særlig vekt på de følgende faktorene i den pengepolitiske rapporten som legges frem onsdag:<br />
1) Inflasjonene har blitt betydelig svakere i Norge enn det Norges Bank tidligere så for seg. Dette<br />
skyldes særlig lavere importprisvekst. Som figuren under viser så har importprisene falt kraftig som<br />
følge av sterkere kronekurs målt ved importvektet kurv, I-44. KPI steg kun 1,7% i september,<br />
0,5%-poeng lavere enn Norges Bank ventet i forrige pengepolitiske rapport. KPI-XE steg 1,2% i<br />
september, også det 0,5 %-poeng under Norges Banks anslag.<br />
2) Privatkonsumet har vært langt svakere enn ventet.<br />
3) Kredittpåslaget i pengemarkedet har holdt seg høyere enn ventet, noe som isolert sett reduserer<br />
behovet for å heve renten. Norges Bank anslo i forrige rapport at påslaget skulle falle ned mot 50<br />
bp mot slutten av året. Så langt i oktober har påslaget vært rett under 60bp.<br />
4) Kredittveksten er normalisert. Kredittveksten målt ved K2 var i august 5,1%. Kredittvekst blant<br />
husholdninger var 6,2% og for ikke<strong>–</strong>finansielle foretak 1,3%. I følge Norges Banks egen<br />
låneundersøkelse venter bankene en noe svakere etterspørsel fra husholdningene fremover,<br />
samtidig som effekten av strengere krav til egenkapital og sikkerhet allerede har lagt en begrensing<br />
på bankenes utlånspraksis.<br />
Side 2 av 15 ● 25. oktober 2010