Plan- og bygningsetatens - Fjordbyen

omgivelsene og interiør gir stor verdi. Biblioteksbyggets noe generelle utforming
signaliserer ikke byggets funksjon.
Hovedinngangen mot Operaallmenningen er for dårlig artikulert og bidrar verken til å
styrke bibliotekets identitet eller å invitere forbipasserende inn. Takterrassen på den
lave delen av bebyggelsen vil gi et flott utsyn til operaen og Operaallmenningen.
Intermezzo
Forslaget har en inviterende åpenhet mot Operaallmenningen Bruken av glass og
rampe signaliserer inngangspartiet og skaper en god kontakt mellom ute og inne. Den
store glassflaten mangler imidlertid på mellomdetaljering og skaper en lite
menneskelig skala i sin overmonumentalitet.. Innføring av stort nytt naturelement i
byen er interessant.. Fasadebehandlingen er banebrytende og spennende med de store
beplantede flatene. Etaten stiller seg skeptisk til om dette vil være attraktivt hele året
samt at dette vil kreve et spesielt vedlikehold.
Etaten har vanskelig for å se at dagslysforholdene er tilfredsstillende ivaretatt for hele
biblioteksdelen.
De lange sidefasadene er monotone og barriereskapende i sydnord retning.
Bygningstypen gir assosiasjoner til en hangar som ikke passer i denne tette bymessige
situasjonen med behov for tverrforbindelser og snarveier. Biblioteket synes vel
retningsdominert. Store deler av gangtrafikken er løftet opp fra bakkeplan og har
dermed lite kontakt med omgivelsene som kan styrke gatelivet. Forslaget om nye
kommersielle høyhus sør for Dronning Eufemias gate som vil skape skyggeproblemer
i Dronning Eufemias gate og Akerselvallmenningen er ikke ønskelig.
Munch området
Lambda
Forslaget har en klar og utfordrende form. Bygget er bevisst utformet for å kunne la
publikum oppleve kunst. Museet vil ikke være en konkurrent i opplevelsen av
kunsten, og museets karakter av et lette og enkle karakter danner en kontrast som ville
kunne utdype kunstens budskap.
Museet har gode proporsjoner. Museet hever seg høydemessig over tilliggende
bebyggelse i området. Dette bygget tilbyr publikum et fabelaktig utsiktssted i høyden
over fjorden og Oslo sentrum. Bygget har en tydelig horisontal sokkeldel som ivaretar
det menneskelig skala på bakkeplan, og en høyreist lamelldel på denne sokkelen.
Lamellen oppfattes som tynn og vertikal fra nord og sør, og som et liggende rektangel
fra øst og vest. Etaten tolker at juryens beskrivelse ”svak vertikalitet” viser til at
bygget ikke er et vertikalt tårn, men derimot en lamell, dvs. begrepet går på forholdet
mellom byggets høyde og bredde.
Museet består av et hovedvolum med en høyde på 56,8 m over bakkeplan, som er
plassert på en toetasjers sokkel. Denne høyden bryter med vedtatt reguleringsplan.
Etaten anser imidlertid høyden, ut fra den samlede arkitektoniske utformingen, som
riktig. Skalaen på landskapet mellom Ekeberg og festningen vil, som Rådhuset i
Pipervika, tåle denne høyden godt. Lamellens lengde bør imidlertid vurderes redusert.
48