25583 Luftkrigsskolen vol 26 - HÃ¸gskolene i Forsvaret

More documents

Recommendations

Info

Luftmaktstenkningens «enfant terrible» Argumenter om at Luftforsvaret hadde mange dyktige medarbeidere som hadde klart seg bra uten spesiell lang utdanning, avfeide Naastad retorisk: «Hvor godt ville de ikke ha klart seg med! Hos de blinde blir jo den enøyde konge». 23 Uten solid utdanning ville man ikke være i stand til å utvikle Luftforsvarets analytiske, og i neste omgang argumentative, kraft overfor politikere og de andre forsvarsgrenene om luftmaktens potensial, muligheter og begrensinger. Ettersom krigshistorien var krigslaboratoriets erstatning, var naturligvis bøkene fundamentet. De nitti innkjøpte bøkene fra USA-turen representerte mer enn en fordobling av bibliotekets beholdning av luftmaktlitteratur og var starten på en systematisk oppbygging av faglitteratur innenfor militærteori og krigshistorie – vesentlig etter Naastads anbefalinger og i tett samarbeid med bibliotekar Nina Beck Andersen, som har ført dette arbeidet videre. Gjennom kontakt med Air University ved Maxwell fikk <strong>Luftkrigsskolen</strong> tilgang til den mest relevante litteraturen og de nyeste forskningsresultatene fra USAs ledende FoUmiljø innenfor luftmakt. Det ga startskuddet for en systematisk oppbygging av <strong>Luftkrigsskolen</strong>s bibliotek som det fremste biblioteket innen militærvitenskap i Norge. En planlagt krig? Norges første doktorgradsstudium i luftmakt Parallelt med utviklingen og etableringen av det nye faget startet Naastad prosessen med sin egen kompetanseheving. Det ble tidlig gitt klarsignal fra Luftforsvarsstaben om at Naastad burde gis støtte til å gjennomføre et doktorgradsstudium i luftmakt, i så fall det første i norgeshistorien. Naastad hadde i utgangspunktet sett for seg et arbeid om den amerikaniseringen av det norske Luftforsvaret som fant sted på begynnelsen av 1950-tallet som følge av våpenhjelpprogrammet. Hvilke vurderinger lå bak de flyene giveren, USA, tilbød, og betød også det at vi 23 Naastad, N. (2000). Utdannelse i Luftforsvaret. LuftLed, (2). 28
Øistein Espenes fikk amerikanske doktriner, operasjonskonsepter og tanker om luftmakt med på kjøpet? Problemstillingen vitner om Naastads tidlige interesse for sammenhengen mellom teknologiutvikling, organisasjoner og samfunn. Denne interessen var til stor inspirasjon for kadetter som senere publiserte arbeider om luftmakt og det norske Luftforsvaret, og det ble en grunnstein i det faglige fundamentet i luftmaktutdanningen på Kuhaugen. Organisasjonshistorie var kjernen i Naastads hovedoppgave i historie om reguleringen av sildeomsetningen i Norge i mellomkrigstiden. Interessen for hvordan organisasjoner utvikles i pakt med sine egeninteresser, kombinert med teknologi- og samfunnsperspektivet, resulterte imidlertid i et forskningsprosjekt som søkte å finne svar på hvorfor RAF endte opp med å føre en massiv bombekrig mot tysk industri og den tyske sivilbefolkningen. Et sentralt forskningsspørsmål i avhandlingen var hvorfor britene endte opp med en flyteknologi som var designet til å bombe store områder fra stor høyde og med lav presisjon. Svaret finner vi i doktoravhandlingens tittel: En planlagt krig. 24 Teknologien, i betydningen valg av flytyper, determinerte RAFs måte å føre luftkrigen på. Og den teknologien man skaffet seg var et resultat av bevisste valg. RAF planla for den krigen man så for seg ville komme, men som man samtidig helst ville unngå. Som Naastad utrykker det: «RAF utviklet sin flypark og planla sine operasjoner i skyggen av den krig hvis natur man trodde man kjente.» 25 Her lå erfaringen fra første verdenskrig til grunn, som andre historikere tidligere hadde påvist. Men Naastad viste også at RAFs erfaringer fra imperiekrigene, der obsternasige innfødte ble bombet til underkastelse, må tillegges avgjørende betydning. Dette hadde en rekke andre historikere tidligere oppfattet som irrelevant. Troen på, og frykten for, at bombing som rammet sivilbefolkningens liv og livsgrunnlag kunne føre til opprør og politisk sammenbrudd var det 24 Naastad, N. (2002). En planlagt krig: RAF og den britiske opprustningen på 1930-tallet, Dr. art. – avhandling. NTNU. Det historisk-filosofiske fakultet. Historisk institutt. 25 Ibid., s. 230. 29
Page 1 and 2: Luftmaktstenkningens «enfant terri
Page 5: «Det blir ikke mindre svada av at
Page 15: «Dette er vansken for den som skri
Page 47 and 48: «De av oss som har fulgt Sverre Di
Page 49 and 50: Karl Erik Haug tære utdanningen og
Page 51 and 52: Karl Erik Haug motestrømninger. Ek
Page 53 and 54: Karl Erik Haug offiseren og derigje
Page 55: Karl Erik Haug ny omstilling à la
Page 59 and 60: «Skal man lære om ledelse i krig,
Page 61 and 62: Harald Høiback felttog på egen jo
Page 63 and 64: Harald Høiback footing in Normandy
Page 65 and 66: Harald Høiback Men det er først n
Page 67 and 68: Harald Høiback [General Buell] was
Page 69 and 70: Harald Høiback Så, til slutt, har
Page 71: «Det er problematisk dette, at vi
Page 78 and 79:
Luftmaktstenkningens «enfant terri
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 85 and 86:
«Den som ikke har lest og studert
Page 87 and 88:
Geir Olav Kjøsnes lese og studere
Page 89 and 90:
Geir Olav Kjøsnes Noen av oss lese
Page 91 and 92:
Geir Olav Kjøsnes Uansett, lupen k
Page 93:
Geir Olav Kjøsnes Så, etter en ti
Page 97 and 98:
«Så kan man jo si at det har jeg
Page 99 and 100:
Einar Tore Larsen og med hevde at d
Page 101 and 102:
Einar Tore Larsen også delegere en
Page 103 and 104:
Einar Tore Larsen derav fulgte, kan
Page 105 and 106:
Einar Tore Larsen synspunkter med k
Page 107 and 108:
Einar Tore Larsen Om pedagoger og f
Page 109 and 110:
Einar Tore Larsen første stund hol
Page 111:
«I tråd med våre tradisjoner for
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 121:
«Vi er jo i mangt ikke bare et siv
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 137 and 138:
«Svært mange militære nederlag k
Page 139 and 140:
Tom Kristiansen ganske enkelt fast
Page 141 and 142:
Tom Kristiansen Men så begynte de
Page 143 and 144:
Tom Kristiansen føler seg som Mor
Page 145 and 146:
Tom Kristiansen nemlig at offiseren
Page 147:
«Så får vi samtidig uttrykke vå
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 167 and 168:
«Vi er nå vitne til hvordan den p
Page 169 and 170:
Jacob Børresen råde under amerika
Page 171 and 172:
Jacob Børresen Omstruktureringen a
Page 173 and 174:
Jacob Børresen Ryggmargsrefleksen
Page 175 and 176:
Jacob Børresen slike behov og krav
Page 177 and 178:
Jacob Børresen lagret i Trøndelag
Page 179 and 180:
Jacob Børresen tingsposisjon. Med
Page 181 and 182:
Jacob Børresen regjeringen i 2003.
Page 183:
Jacob Børresen operasjonsbaser (FO
Page 187 and 188:
«Air Forces seem to have remarkabl
Page 189 and 190:
Hew Strachan arguing that Italian m
Page 191 and 192:
Hew Strachan a British weapon of ch
Page 193 and 194:
Hew Strachan Much of Douhet’s enc
Page 195 and 196:
Hew Strachan But what it also revea
Page 197:
«Om Forsvaret nå er blitt så lit
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 207 and 208:
Den gode læreren Arve Hepsø Han k
Page 209:
«Gleden over en god fornærmelse s
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 221 and 222:
Om forfatterne Arent Arntzen Arent
Page 223:
Om forfatterne Karl Rommetveit Karl
show all

25583 Luftkrigsskolen vol 26 - HÃ¸gskolene i Forsvaret

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?