- kommunedelplan for energi, klima og ureining ... - Luster Energiverk

Miljøplan for Luster kommune
A.2.2 Distribusjonsnett
I Luster kommune er det meste av stasjonær energibruk dekka av elektrisitet.
Luster Energiverk AS har områdekonsesjon for Luster kommune. Luster Energiverk AS eig og
driv det meste av distribusjonsnettet og linja over til Årdal. Statnett eig og driv sentralnettet
mellom Fortun og Årøy.
Luster kommune har tre innmatingspunkt frå overliggande nett. Dette er frå Årøy kraftstasjon
som forsyner Hafslo-området, Veitastrond, Solvorn og ytste delen av sørsida av Lustrafjorden.
Vidare forsyner Leirdøla kraftstasjon Jostedal, Indre Hafslo, Gaupne og Luster. I Dalsdalen går
Sage kraftverk i samkøyring med Leirdøla. Lengst inne i fjorden ligg Fortun kraftverk som
forsyner strekninga Luster – Skjolden, inste delen av Lustrafjorden, Fortun og Turtagrø.
Med dei forventa endringane i elektrisk energibruk vil det ikkje vera trong for dei store
forsterkningane i nettet dei komande åra. Hovudutfordringane i kraftsystemet i Luster vil heller
vera knytt til kapasiteten på lokalt nett som fylgje av realisering av dei planlagde
småkraftverka.
A.2.3 Lokal produksjon
Vasskraft
Det vert i dag produsert nesten 3 TWh (3 000 GWh) elektrisk energi. Om lag 70 GWh av dette
vert nytta i kommunen. Statkraft, som er eigar av Jostedal kraftverk (874 GWh) og Leirdøla
kraftverk (451 GWh) er den største aktøren saman med Norsk Hydro som eig Fortun kraftverk
(1 364 GWh). Luster Energiverk er eigar av Sage kraftverk (36 GWh).
Dei siste åra har det i tillegg vorte utbygd fleire mindre kraftverk i kommunen i grunneigarane
sin regi. Nedbørfeltet og magasinet for Årøy kraftverk ligg også i Luster kommune.
Luster har stort potensiale for utbygging av små kraftverk. NVE si ressurskartlegging viser
utbyggingsprosjekt med samla potensiale på om lag 609 GWh mini- og småkraftverk (0,1 – 1
og 1 – 10 MW) med ein utbyggingspris på under 3 kr/ kWh. Det reelle potensialet er vanskeleg
å vurdera. Det er stor interesse for utbygging av mindre kraftverk i Luster. Produksjonen i dei
anlegga som er omsøkt eller i gong med utarbeiding av søknader, er på kring 465 GWh.
Det er lang tradisjon for kraftutbygging i Luster kommune. Generelt er det ei utfordring med
forsterking av linjenettet som følgje av ny kraftproduksjon.
Statkraft er i gang med planlegging av to nye større kraftanlegg i kommunen. Vestsideelvane i
Jostedalen (ca. 120 GWh) og Vigdøla (ca. 60 GWh). Konsesjonssøknad er venta ferdig i 2009.
Hydro planlegg også ei tilleggsutbygging i Fortunsvassdraget, med Illvatnet pumpekraftverk og
Øyane kraftverk. Samla vil desse to kunne gje om lag 215 GWh. Konsesjonssøknad er planlagt
sendt i løpet av 2009.
Ofte vil det vera slik at kvart prosjekt i seg sjølv kan synast relativt ukomplisert, men summen
av alle utbyggingane i eit område kan likevel verta uheldig. For å sikra at dei ulike prosjekta får
ei lik handsaming, må det difor vera klare reglar og føringar for sakshandsaming ved
konsesjons- og byggjesøknadar for kraftproduksjon, jf. kommunedelplan for små kraftverk.
I utbyggingssaker er det viktig at det vert teke omsyn til fleirbruksverdien til vassdraga. Ein må
vurdera konsekvensane for rekreasjon, friluftsliv, biologisk mangfald, vassforsyning,
energiproduksjon og næringsutvikling opp mot kvarandre. Dette skal i utgangspunktet vera
sikra gjennom NVE si sakshandsaming, men det er viktig at kommunen også har ein medviten
Side 19