Fylkesdelplan Ny giv for arealbruk og transport i ...

More documents

Recommendations

Info

8 Ny giv for Trondheimsregionen 2002-2011 (2030): Fylkesdelplan for arealbruk og transport 2. Arealpolitikk og arealbruksmønster 2.1 Fylkesdelplanen som styringsinstrument Intensjonen med fylkesdelplanen for utbyggingsmønsteret er å bidra til å avklare arealproblemstillinger av felles interesse i Trondheimsregionen. Her må en både ivareta nasjonale interesser og sikre felles rammebetingelser for arealbruksmønsteret i regionen. Felles forutsigbare rammebetingelser Utbyggingsmulighetene i Trondheimsregionen styres av en rekke nasjonale retningslinjer, bestemmelser og lover: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Rikspolitiske bestemmelser om midlertidig etableringsstopp for kjøpesenter Byggeforbud i 100 metersbeltet (PBL, § 17.2). Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Jordloven (jordvern). Det er vanskelig å finne byggeområder som ikke i større eller mindre grad strir mot en eller flere av disse kravene. Arealkonfliktene må behandles av fylkeskommunen og fylkesmannen, og i mange tilfeller også oversendes fagdepartementene for avgjørelse. Slik blir utbyggingsprosjektene gjenstand for en omstendelig planprosess som kan ta mange år, og det blir vanskelig å praktisere en forutsigbar arealpolitikk på lokalt hold. Regional strukturplan og områdeplan Fylkesdelplanen er i seg selv ikke juridisk bindende, og er i så måte alene intet forpliktende styringsinstrument. Det er først når retningslinjer og bestemmelser vedtas i kommunenes arealplaner at de får juridisk virkning. Fylkesdelplanens autoritet framtrer gjennom at den gir føringer for den kommunale planleggingen og grunnlag for innsigelse når disse føringene fravikes. Både fylkeskommunen, fylkesmannen, andre statsetater og nabokommunene kan fremme innsigelse til planer som er i strid med fylkesdelplanens retningslinjer. Med dette utgangspunktet legges det til rette for en forutsigbar og mer forpliktende fylkesdelplan gjennom tre trinn: 1. En regional strukturplan som konkretiserer og kartfester nasjonale retningslinjer og verdier (landbruk, natur/friluftsliv, utbyggingsmønster og infrastruktur). 2. En regional områdeplan som synliggjør bruksmuligheter og interessekonflikter og hvilke krav som bør ivaretas gjennom kommunal planlegging og avveining i ulike områder. 3. En kommunal forankring av fylkeskommunale retningslinjer og bestemmelser om planløsning og planprosesser i kommuneplanenes arealdel. Forankring i kommuneplanens arealdel I den grad kommunene ivaretar pålagte hensyn i egne arealplaner, har kommunene en forutsigbar plansituasjon hvor regionale myndigheter ikke fremmer innsigelser i ettertid. Utbyggere har sikkerhet for at prosjekter som innordner seg disse retningslinjene, lar seg realisere innenfor avklart tidshorisont. Samtidig vet de også at prosjekter som bryter med planforutsetningene blir underlagt en tidskrevende planprosess med uvisst resultat. Sør-Trøndelag Fylkeskommune Asplan Viak Trondheim
Ny giv for Trondheimsregionen 2002-2011 (2030): Fylkesdelplan for arealbruk og transport 9 2.2 Utbyggingsbehov og planberedskap De vedtatte prinsippene om en desentralisert konsentrasjon av utbyggingsmønsteret innebærer at en primært tilrettelegger for fortetting og bedre utnyttelse av eksisterende by- og tettstedsstruktur. Likevel vil en ha behov for noen nye utbyggingsområder. Det er vanskelig å gi eksakte tall for arealbehovet til utbyggingsformål i en så lang planperiode som 30 år. Behovene vil avhenge av både etterspørsel og arealbrukspolitikk. Det viktigste er å ha en formening om hvilke behov en vil møte, og en beredskap for å kunne tilrettelegge noe mer enn dette. Befolkningsvekst og boligbehov Sannsynligvis blir vi 30 - 35 000 flere mennesker i regionen i 30 årsperioden. De høyeste prognosealternativene viser sterkere vekst, nærmere 60 000, og derfor tas det i planarbeidet høyde for å kunne tilrettelegge for en vekst på 45 000 mennesker. For å møte denne befolkningsveksten, trenger en å bygge i underkant av 30 000 nye boliger. Det er omtrent samme utbyggingstakt som en har hatt i 90-årene. Arealer til boligformål Behovet for nytt utbyggingsareal avhenger sterkt av mulighetene for fortetting og av boligtettheten der det bygges nytt. Utbyggingsprinsippet ”desentralisert konsentrasjon” innebærer både mer fortetting og høyere botetthet enn det en har vært vant med tidligere, men en ser mange slike eksempel de seneste år. 60 % fortetting og 2,5 bolig/dekar gir behov for om lag 5000 dekar nytt utbyggingsareal. Med 20 % fortetting og 1,25 bolig/dekar øker behovet til om lag 18 000 dekar. Arealer til næringsformål Arealforbruket til næringsformål i nye felt er anslått til om lag 100 dekar per år tilsvarende 3000 dekar i perioden. Her er det ikke tatt høyde for eventuelle behov knyttet til større industrietableringer (f.eks. olje og gass), men disse blir uansett så spesielle at de må vurderes særskilt. Planberedskap Konklusjonen er at en totalt sett må være forberedt på å kunne tilrettelegge 10 – 20 000 dekar nytt utbyggingsareal i perioden. Dette krever en planberedskap for ca. 500 dekar årlig, tilsvarende 15 000 dekar i hele perioden. I tillegg kommer tilrettelegging for fortetting og gjenbruk av areal innenfor eksisterende tettstedsgrenser. 2.3 Regional senterstruktur og transporttilbud Senterstruktur Trondheim med Midtbyen og avlastningssentrene Tillerbyen og Lade/Leangen har status som overordnet senter i regionen. Internt i kommunene har kommune-, bydelsog lokalsenter også en viktig funksjon. I strategien ”desentralisert konsentrasjon” legges det opp til styrking av alle disse sentrene. I alle sentrene er det behov for å avgrense og utvikle en konsentrert sentrumskjerne, vanligvis innenfor en utstrekning på opptil 500 meter 1 . 1 Større avstand aksepteres for Midtbyen, Tillerbyen og Lade/Leangen. Sør-Trøndelag Fylkeskommune Asplan Viak Trondheim
Page 1 and 2: Ny giv for Trondheimsregionen 2002-
Page 7: Ny giv for Trondheimsregionen 2002-
Page 35: Ny giv for Trondheimsregionen 2002-

Fylkesdelplan Ny giv for arealbruk og transport i ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?