Les hele forslaget til handlingsprogram og budsjett - Arendal ...

─── HANDLINGSPROGRAM 2012-2015, BUDSJETT 2012 ─── 

1. INNLEDNING 

2. Økonomiske premisser for handlingsprogrammet 

2.1 Føringer fra kommuneproposisjon og statsbudsjett 2012 

2.2 Hovedføringer i forslag til driftsbudsjett 

2.3 Driftsrammer 

2.4 Rammer til enhetene 

2.5 Samhandlingsreformen 

2.6 Finans 

2.7 Hovedgrep i forslaget til investeringsprogram 

2.8 Justeringer i forhold til Arendal Eiendom KF 

2.9 Betalingssatser tjenester 

2.10 Fondsreserver 

2.11 Saldering driftsbudsjettet 2011 og handlingsprogramperioden 

3. Arbeidsgiverstrategi 

3.1 Arbeidsgiverstrategi 

3.2 Kraftsenter for læring i Sørlandet kunnskapshavn 

3.3 Organisasjonsutvikling og IKT 

3.4 Organisatoriske endringer og effektivisering 

4. Kunnskapssamfunnet 

4.1 Kultur for læring 

4.2 Arendalsmodellen 

4.3 Livslang læring 

4.4 Økt læringsutbytte 

4.5 Gode barnehage- og skolebygg 

4.6 Foreldreengasjement 

4.7 Nytt valgfag på ungdomstrinnet 

4.8 Barnehageøkonomi og barnehageplasser 

4.9 Strategisk kart 

5. Mestring 

5.1 Demografisk utvikling i Arendal kommune 


5.3 Utfordringer innenfor tjenesteområdet i dag 

5.4 Effektivisering, strukturendring og inntekter 

5.5 Føringer gitt av bystyret for budsjettåret 2012 og handlingsprogramperioden 

5.6 Mestring i fokus 

3 

6 

6 

7 

7 

12 

13 

13 

16 

19 

20 

22 

22 

24 

24 

28 

29 

31 

33 

34 

35 

35 

36 

38 

38 

39 

39 

41 

44 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

1 av 87


6. Kultur og samfunnsutvikling 

6.1 Kultur og identitet 

6.2 Vekst og verdiskaping 

6.3 Vitensenteret 

6.4 Internasjonalisering 

6.5 Samferdsel og infrastruktur 

6.6 Klima, energi og miljø 

6.7 Samfunnssikkerhet 

6.8 Arealpolitikken 

7. Vedlegg: 

Vedlegg 1: Obligatoriske oversikter 

Vedlegg 2: Brutto investeringer Arendal Eiendom KF 

Vedlegg 3: Priser 

Vedlegg 4: Tilskudd til andre 

53 

53 

56 

59 

60 

61 

62 

64 

65 

69 

69 

76 

77 

87 

2 av 87


1. INNLEDNING 

Hovedstrategi 

Arbeidet med rulleringen av handlingsprogrammet 

avdekker at vi står foran en svært krevende økonomisk 

situasjon fremover. Første året i handlingsprogrammet 

balanseres ved enkelte kutt og reduksjoner, men for hele 

perioden vil det være nødvendig med større endringer i 

driften. 

Det framlagte opplegg for handlingsplanen 2012 – 2015 

bygger på videreføring av dagens kommunale driftsnivå så 

langt det har vært mulig, dog med en forutsetning om 

reduksjon av brutto budsjettramme for resultatenhetene på 

1 %. 

Det er i utgangspunktet forsøkt å legge inn mest mulig av 

de investeringer bystyret tidligere har fattet vedtak om. 

Samtidig viser alle analyser og oppstillinger av den 4 – 

årige handlingsplanen at gjennomføring av igangsatte og planlagte investeringer ikke er mulig 

uten at driftsnivået reduseres. Enkelte prosjekter skyves derfor noe ut i tid i forhold til 

tidligere planer. 

Den 28. oktober sendte finansministeren brev til Stortinget om oppjustering av 

skatteinntektene for 2011. Oppjustert nivå kan gi Arendal kommune mellom 15 og 18 mill 

mer i frie inntekter i 2011. Finansministeren justerer ikke opp inntektsanslagene for 2012 i 

denne omgang, men viser til at dette vil bli sett nærmere på i forbindelse med revidert 

nasjonalbudsjett våren 2012. 

Rådmannens vurdering er at oppjusteringen av inntektsanslaget bør benyttes til styrking av 

budsjetteringen på pensjons- og renteutgifter i 2012. Usikkerheten i hele den økonomske 

situasjonen er slik at uten litt å gå på innenfor disse to områdene vil faren for problemer 

gjennom budsjettåret være overhengende. Det er også slik at i perioden framover må 

driftsutgiftene ned. Denne prosessen må etter rådmannens vurdering komme i gang allerede i 

2012. 

Samfunnsfokus 

Så sent som i juni inneværende år vedtok Arendal bystyre kommuneplan for kommende 10 – 

årsperiode. Kommuneplanen gir en rekke føringer for kommunens arbeid og satsinger 

framover og for arbeidet med budsjett for 2012 samt handlingsplan for 2012 – 2015. 

Fortsatt vekst i folketallet minst på nivå med landsgjennomsnittet er kommuneplanens 

hovedmål. For at dette skal være mulig vil kontinuitet og volum på boligbygging være en 

avgjørende forutsetning. 

Gitt at boligbyggingen gjennomføres på målsatt nivå mellom 250 og 300 boliger pr. år, er det 

nødvendig at etterspørselen etter boliger ligger tilstrekkelig høyt til at boligene lar seg omsette 

i markedet. 

3 av 87


Interessen for å bygge og bo i Arendal påvirkes av en rekke faktorer. Et vekstkraftig 

næringsliv som grunnlag for variert tilbud av arbeidsplasser, gode barnehager og skoler, aktivt 

og stimulerende kulturliv, gode helse- og omsorgstjenester, godt og variert boligtilbud, gode 

servicetilbud og en attraktiv by er alle faktorer som vi vet har betydning. 

Fokus på kompetanse og mestring 

Handlingsplanen for 2012 – 2015 legger grunnlaget for å fylle kompetansestrategien i 

kommuneplanen med innhold. For å kunne forbedre tjenestekvaliteten med lavere samlede 

kostnader vil kompetansen i lokalsamfunnet og hos de kommuneansatte være av avgjørende 

betydning. 

Kommunens kompetansestrategi har vært tydelig kommunisert over flere år, er tydelig nedfelt 

i kommuneplanen og er nå i ferd med å materialisere seg på Tollbodkaia. 

Eureka-bygget vil stå ferdig i løpet av 2012. Her vil kommunen flytte inn med 

voksenopplæringen, vitensenter og etter- og videreutdanningsvirksomheten i Eureka 

kompetanse. 

2012 er første året med iverksetting av samhandlingsreformen. Arendal kommune arbeider 

med denne reformen med hovedvekt på reformens ide om forebyggende helsearbeid generelt 

og forebygging av behov for sykehusinnleggelser spesielt. Samhandlingsreformen handler om 

at innbyggerne mestrer livet og at de som blir kronisk syke er i stand til å mestre sin sykdom. 

Mestringsstrategier i så vel oppvekst som helse- og omsorgsektoren skal bidra til at 

innbyggerne i alle aldre og livssituasjoner først og fremst skal få bistand til å klare seg selv. 

Oppbygging av dokumentet 

Slik forslaget til budsjett / handlingsplanarbeidet er bygd opp for 2012 – 2015 foretas først en 

gjennomgang av ressurstilgangen knyttet til økonomi og personalet. Arbeidsgiverstrategien 

som beskrives tar sikte på å legge grunnlaget for den praktiske utøvelsen av kommunens 

arbeidsgiverrolle. Deretter følger en beskrivelse av hvordan rådmannen tar sikte på å følge 

opp vedtatt kommuneplan i praktisk handling på de ulike tjeneste – og politikkområdene. 

Bystyret inviteres gjennom det framlagte forslag til saldert budsjett / handlingsplan til å vedta 

• Økonomisk ramme for kommunens drift 2012 – 15 

• Investeringsramme og konkrete investeringsprosjekter 

• Arbeidsgiverstrategi 

• Tjenestenivå 

• Spesielle satsinger 

• Netto budsjettramme for kommunens ulike resultatenheter og foretak 

• Betalingssatser for kommunale tjenester 

I februarmøtene vil det bli lagt fram virksomhetsplaner for hver enkelt resultatenhet med 

utgangspunkt i den vedtatte netto ressursrammen som bystyret fastsetter 8. desember. 

4 av 87


Målet er å få et fokus i budsjettdebatten på prioritering og satsinger i et helhetlig perspektiv 

og med utgangspunkt i den kommuneplan som i det alt vesentlige ble enstemmig vedtatt 

tidligere i år. 

Harald Danielsen 

rådmann 

5 av 87


2. Økonomiske premisser for handlingsprogrammet 

Ved oppstart av årets budsjettprosess ble det vurdert ulike tilnærminger for rulleringen av 

handlingsprogrammet. Det ble tidlig i prosessen klart at det ville bli vanskelig å videreføre 

dagens drift. Rådmannen har i grove trekk vurdert tre ulike alternativer for budsjettopplegget. 

Det ene var å utnytte maksimalt de muligheter kommunen har til å øke egne inntekter. Det 

andre alternativet var å se på strukturendinger og endringer i tjenestene. Det siste var å legge 

et flatt kutt på alle tjenestene og beholde dagens struktur og inntekter for 2012. Rådmannen 

har over flere år foreslått både inntektsøkninger høyere enn dagens nivå samt effektiviserende 

strukturendringer. Bystyret har tydelig og med store flertall avvist slike forslag. For 2012 

fremmes ikke denne type forslag. Det legges derfor frem et budsjett saldert med kutt og 

sparing fordelt på alle tjenestene i kommunen samt en del forslag til prisendringer ut over 

generell prisstigning. 

For perioden 2013-15 er det helt klart at det må omfattende tiltak til for å få balanse i 

driftsbudsjettet. Balansen kan ikke oppnås med flere generelle %-kutt, uten vesentlig fall i 

tjenestekvalitet. Det må derfor arbeides med effektivisering gjennom strukturendringer, 

organisasjonsendringer, endringer i arbeidsmetoder og andre typer tiltak. 

2.1 Føringer fra kommuneproposisjon og statsbudsjett 

2012 

Regjeringen legger opp til at det samlede budsjettopplegget for 2012 skal gi en balansert 

økonomisk utvikling for landet. For kommunene vil inntektsveksten fortsette i 2012 i tråd med 

føringene i kommuneproposisjonen, men er lagt på det laveste anslaget fra mai måned. 

6 av 87


Regjeringen legger fortsatt opp til et høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Det foreslås 

særskilte satsinger innen oppvekst, skole, helse og omsorg. Dette er satsinger som bare delvis er 

finansiert fra statlig hold. 

Samhandlingsreformen iverksettes i 2012. Regjeringen vil i denne bygge videre på kommunens 

rolle som lokal utvikler og tilbyder av velferdstjenester. Innlemming av midler til 

samhandlingsreformen har medført en justering i kostnadsnøkkelen som fordeler inntektene til 

kommunene. Midler til reformen fordeles gjennom alderskriterier alene og disse har fått økt vekt i 

forhold til tidligere år. 

2.2 Hovedføringer i forslag til driftsbudsjett 

Rådmannens strategi for 2012 har i stor grad vært å videreføre driftsrammene fra 2011. 

Regnskapsrapporten pr 2. tertial viser imidlertid et økt negativt netto driftsresultat som 

salderes ved bruk av fondsmidler. Nye avtaler, statlige føringer og helårseffekt av tiltak 

medfører at tjenestene må ”tas ned” til et bærekraftig nivå. 

Prognoser viser en betydelig forverring i det økonomiske handlingsrommet fra 2013. 

Utfordringene vil øke i perioden og varige endringer er absolutt nødvendig. Rådmannen vil 

fremme forslag om at igangsetting av prosess for å møte dette starter umiddelbart etter vedtak 

av handlingsprogram 2012-15. 

Det er foretatt store og nødvendige investeringer siste to perioder. Det er likevel fortsatt flere 

store prosjekter på prioriteringslisten. Rådmannen legger til grunn tidligere vedtatte føringer 

fra bystyret om at lån til nye prosjekter ikke skal overstige avdragene på etablert lånegjeld. 

Et relativt høyt investeringsnivå og forventet stigende rentenivå bidrar til at netto rente- og 

avdragsutgifter stiger i perioden, selv med lave renteanslag. Sammen med omlegging av 

momskompensasjonsordningen og økt pensjonskostnad medfører dette sterkt press på driften. 

Forventet vekst i frie inntekter finansierer kun deler av disse utfordringene.. 

2.3 Driftsrammer 

Oversikten under viser en vekst i inntektene som skal finansiere tjenestene fra 2011. Når en 

ser bort fra justeringene som er foretatt ift Arendal Eiendom KF med hensyn til renter og 

avdrag, kommer veksten i hovedsak som følge av økte frie inntekter (81 mill. kroner). 

Veksten i frie inntekter er likevel ikke tilstrekkelig til å dekke økte kostnader utover 

forventede økte lønns- og pensjonskostnader. Det betyr at endringer i tjenestene i stor grad må 

dekkes ved tilsvarende reduksjoner på andre områder. 

(1000 kr) oppr. 2011 2012 2013 2014 2015 

Skatt og rammetilskudd -1 638,40 -1797,3 -1801 -1802 -1806 

Eiendomsskatt -84,2 -84,9 -87 -90 -92 

Momskompensasjon -36,3 -60 -57 -58 -48 

Andre komp. ordninger -65,1 -56 -55,8 -55,4 -54,7 

Utbytte og renteinntekter -68,2 -68 -68 -68 -68 

Utgifter renter og avdrag 195 193 197,9 201,8 204,1 

Netto renter og avdrag fra AEKF -129,7 -127,4 -125,1 -122,9 

Netto Premieaavik 0 -1,7 10,3 10,3 10,3 

Overføring til inv.regnskapet 14,7 8,5 8,9 12 2 

Netto avsetninger -32,6 

Sum fordelt til drift -1715,1 -1996,1 -1979,1 -1974,4 -1975,2 

Figur 1: 

Prognose for fellesinntekter og –utgifter 

7 av 87


For perioden 2013-15 vil økte rente- og avdragsutgifter redusere handlingsrommet ytterligere. 

Frie inntekter - skatt og rammetilskudd 

Frie inntekter består av tre hovedelementer; rammetilskudd (inkl. skjønnsmidler), 

skatteinntekter og inntektsutjevnende tilskudd. Elementene henger sammen, slik at det blir feil 

kun å se på skatteinntektene uten samtidig å vurdere inntektsutjevningen. Med utgangspunkt i 

Kommunenes Sentralfobunds (KS) sin prognosemodell for beregning av frie inntekter er 

følgende prognose lagt til grunn: 

(1000 kr) 2011 2012 2013 2014 2015 

Innbyggertilskudd 800,8 890,4 891,8 893,2 896,6 

Utgiftsutjevning -57,4 -60,7 -60,7 -60,8 -60,8 

IS garantien -6,2 -2,9 0 0 0 

Saker med særskilt fordeling 13,9 12,5 12,5 12,5 12,5 

Komp. samhandlingsreformen 2,9 2,9 2,9 2,9 

Ordinært skjønn 6 6,3 6,3 6,3 6,3 

Div. distriktstiltak 0,9 0 0 0 0 

Sum rammetilskudd 758,1 849,3 853,5 854,5 858,5 

Inntektsutjevning 65,1 70 70 70 70 

Skatteinntekter 830,2 868 867,5 867,5 867,5 

Økte skatteinntekter * 10 10 10 10 

SUM FRIE INNTEKTER 1653 1797,3 1801 1802 1806 

* anslag utover prognose basert på siste informasjon fra Finansdepartementet 

Figur 2: 

Prognose frie inntekter 

Rammetilskudd 

Andelen frie inntekter fra skatt reduseres til 40 %. Det vil si at kommunene får en større andel 

av frie inntekter fra rammetilskuddet. Rammetilskuddet har et element av både fordeling og 

omfordeling av inntekter til kommunene. Dette slår positivt ut for Arendal kommune. 

Innbyggertilskuddet er et likt tilskudd pr. innbygger for alle landets kommuner. For 2012 er 

dette på 20.887 kroner før omfordeling. Inkludert i rammetilskuddet ligger også midler til 

samhandlingsreformen, fordelt etter alderskriterier. Dette utgjør for Arendal kommune i 

underkant av 45 mill. kroner. 

(mill kroner) 201|2 2011 

Alderskriterier -2 492 -8 348 

Sosiale kriterier -3 083 2 314 

Areal -15 113 -15 025 

Basis -30 168 -28 812 

Sum trekk kriterier -50 855 -49 871 

Netto justering priv. Skoler -9 501 -7 491 

Sum trekk rammetilskudd -60 356 -57 362 

Sum utgiftsbehov % 0,9720312 0,9705734 

Figur 3: 

Kriterier rammetilskudd 

I 2012 som tidligere år gjøres det endringer i fordelingsnøklene knyttet til utgiftsutjevningen i 

rammetilskuddet. Arendal får et større trekk i sitt tilskudd (3 mill. kr) med bakgrunn i et 

beregnet objektivt nivå for kostnadsdrivere i kommunen. Samlet trekk utgjør ca 60 mill. 

kroner, eller 1437 kroner pr innbygger. Utgiftsutjevningen består av svært mange indikatorer, 

8 av 87


men disse kan samles i fire hovedgrupper. Det er særlig endring i justering for 

alderssammensetning i kommunen, samt de sosiale kriteriene. Ny kostnadsnøkkel i 

forbindelse med samhandlingsreformen slår ut ift alder, mens antall innbyggere med diagnose 

psykisk utviklingshemming (over 16 år) står for mesteparten av endringene i de sosiale 

kriteriene.. 

Arendal kommune har blitt tildelt 6,3 mill. kroner i ordinære skjønnsmidler for 2012. Disse 

midlene inngår i de frie inntektene. Arendal kommune vil også søke på skjønnsmidler til 

prosjekter for 2012. 

Inntektsutjevning 

Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i 

skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner. Kommuner som har lavere 

skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, mottar en andel av differansen mellom eget nivå og 

referansenivået gjennom inntektsutjevningen. Ordningen er selvfinansierende ved at 

skattesterke kommuner trekkes tilsvarende. 

Arendal er en skattesvak kommune. Arendal kommune har en skatteinntekt pr innbygger som 

kun er på 87,5 % av landssnittet. Inntektsutjevningen innebærer at Arendals inntekt justeres 

opp til 94-95 % av landssnittet. Grunnlaget for dette kan ligge i forhold som lavere 

yrkesdeltakelse enn landssnittet og større andel deltidsjobbende. Også næringsforhold og 

lønnsnivå generelt påvirker utviklingen. Dette reduserer inntektsnivået og dermed skattenivået 

til kommunen. 

Skatteinntekter 

Skatt fra inntekt og formue er fortsatt kommunens største inntektskilde. I statsbudsjettet er det 

kommunale skattøret for 2012 foreslått økt til 11,6 % – en økning på 0,3 %-poeng fra 2011. 

Rådmannen har i utgangspunktet basert anslagene for skatt og rammetilskudd på framlagt 

forslag til statsbudsjett 6. oktober 2011. Etter dette har Finansdepartementet lagt nye 

prognoser som antyder et høyere nivå på skatter i 2011, som også delvis vil få overslag til 

2012. Departementet legger imidlertid ingen endringer i prognosen for 2012 før eventuelt i 

revidert nasjonalbudsjett i mai måned 2012. Rådmannen vurderer det likevel som realistisk å 

legge til grunn en netto vekst i frie inntekter basert på skattevekst. Det er derfor lagt til grunn 

10 mill. kroner høyere inntekt fra skatt i 2012-15 enn prognosematerialet i statsbudsjettet 

tilsier. 

Eiendomsskatt 

Eiendomskatt inngår ikke i de frie inntektene og er en frivillig skatt den enkelte kommune kan 

velge å nytte seg av. Nivået på eiendomskatten fastsettes hvert år av bystyret og kan 

maksimalt være på 7 ‰ av takstgrunnlaget. 

Bystyret la ved forrige rullering føringer på at inntekten fra eiendomsskatt ikke skulle være 

høyere enn 80 mill. kroner. Med økt antall eiendommer ser det ut til at inntekten med en sats 

på 5,6 ‰ på boliger og fritidseiendommer ligger noe over. For 2012 budsjetteres det med en 

inntekt på 84,9 mill. kroner basert på samme skattegrunnlag og skattesats som i 2011. 

Med eiendomsskattegrunnlaget fra 2010 har bystyret mulighet til å øke skattesatsen til 

maksimal sats på 7 ‰. Det ville da gi i overkant av 101 mill. kroner for 2011. I figur 4 er vist 

budsjettert nivå for 2011 med vedtatte satser. Videre er vist hva budsjettert nivå ville vært 

9 av 87


med samme skattesats (5,6 eller 7 ‰) i 2011. I siste kolonne er vist budsjettert nivå med 

dagens satser, men med en antatt effekt av økt eiendomsmasse. 

inntekt 2011 

Ved 5,6 

promille Ved 7 promille Forslag 2012 

Bolig/fritid 67,7 67,7 84,7 68,2 

Næring 10,5 8,4 10,5 10,5 

Verker og bruk 6,2 5,0 6,2 6,2 

SUM 84,4 81,1 101,4 84,9 

Figur 4: 

Prognose eiendomsskatt 

Momskompensasjon 

Kommunen mottar kompensasjon for betalt merverdiavgift på varer og tjenester kjøpt inn 

over drifts- eller investeringsregnskapet. Fram til 2009 ble all kompensasjon budsjettert som 

driftsinntekt. Med virkning fra 2010 ble det besluttet at deler av kompensasjon for 

investeringsmoms i kommunene skulle overføres til investeringsbudsjettet. For 2010 skulle 

minst 20 % av kompensasjonen overføres. I løpet av de neste årene skal satsen økes med 

minst 20 % hvert år. Med virkning fra 2014 skal all investeringskompensasjon inntektsføres i 

investeringsbudsjettet.. Budsjettert overføring til investeringsbudsjettet er ført opp i samsvar 

med disse minimumskravene. 

Når en større del av investeringene i 2012 blir ivaretatt av Arendal Eiendom KF, innebærer 

det at kommunen mister en del av sin momskompensasjon. Denne kompensasjonen blir i 

stedet inntektsført i foretakets driftsbudsjett. Endringen innebærer en netto økning av 

driftsinntektene i foretaket på vel 10 mill. kroner på bekostning av kommunens inntekter. 

Rådmannen forslår at foretaket får beholde denne merinntekten med sikte på forsterket 

vedlikehold. 

Toppfinansieringstilskudd 

Det gis et tilskudd fra staten til ressurskrevende tjenester. Dette gjelder tjenester til personer 

under 67 år som mottar omfattende tjenester innen områdene helse, sosial, pleie og omsorg fra 

kommunen. Dette kan blant annet gjelde utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, 

rusmiddelmisbrukere og personer med psykiske lidelser. Kompensasjonsgraden for 

kommunenes netto utgifter for 2012 er på 80 % av kostnader over innslagspunktet (kr 

865.000). For 2012 er det budsjettert med et samlet tilskudd på 39 mill. kroner, en økning på 

5 mill. kroner fra 2011. Inntekten budsjetteres sentralt i kommunebudsjettet, men utgiften 

knyttes til enhetenes budsjettrammer. 

Andre tilskudd fra staten 

Kommunen mottar kompensasjonstilskudd for renter i forbindelse med eldresatsingen, 

opptrappingsplanen psykisk helse og skolebygg. Rentekompensasjonen tilsvarer renteutgifter 

på et serielån med løpetid 20-30 år avhengig av type bygg, med rente tilsvarende løpende 

rente i husbanken. I sum utgjør disse tilskuddene om lag 17 mill. kroner for 2012. 

Ordningen med rentekompensasjon for skolebygg og svømmeanlegg har vært gitt i to 

omganger. Første tilsagn ble i 2004 gitt for en investeringsramme på 98,4 mill. kroner. Siste 

tilsagn ble i 2009 gitt med en ramme på 94,3 mill. kroner hvor Arendal har fått godkjent et 

investeringsnivå på 93,3 mill. kroner. Rammen er ikke utvidet i 2012. Den resterende 

millionen fra siste tilsagn kan hentes ut i forhold til vedtatte prosjekter, og vil gi en årlig 

10 av 87


rentekompensasjon på ca 30.000 kroner. Det er i den siste ordningen også åpnet opp for at 

kommunene kan søke på vegne av private skoler innenfor egen kommuneramme. 

Alle kommuner som mottar flyktninger får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Satsene 

økes noe i nivå fra 2011 til 2012, men justert for deflator på 3,25 % er det en reell nedgang i 

tilskuddet pr mottaker. 

Pensjonspremie 

Kommunene opplever en kraftig vekst i pensjonspremiene til de ulike pensjonskassene. Det er 

meldt om kraftig økning i satsene fra både Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens 

Pensjonskasse (SPK), samt at Arendal sin egen pensjonskasse varsler høyere 

premieinnbetalinger (AKP). Dette har i første rekke sammenheng med lav avkastning på 

aksjer, lave langsiktige renter og en relativt høy prognose for lønnsvekst neste år. 

For 2012 er det budsjettert med følgende arbeidsgiverpremie for de ulike pensjonskassene 

kommunen har avtale med: AKP 14,7 %, KLP 17,0 % og Statens Pensjonskasse 11,2 %.. 

Arendal kommune har de siste år solgt eiendommer til AKP. Eiendommene leies tilbake av 

kommunen og dette er med på å stabilisere avkastningen for pensjonskassa i kommende år. 

Med en sikret avkastning på denne eiendomsmassen på 8 % veier dette i noen grad opp for 

midreavkastning på andre områder. 

Det er avsatt nærmere 10 mill. kroner til å dekke opp event. justeringer i premiesatsene til de 

ulike pensjonskassene. Det endelige premienivået avhenger av lønns- og trygdeoppgjøret i 

2012. Det er ikke avsatt midler til å dekke ekstra pensjonskostnader knyttet til lønnsoppgjøret 

dersom disse ikke kan dekkes innenfor pensjonskassenes premiefond (gjelder KLP og AKP). 

Premieavvik 

Selv om premieinnbetalingene øker kraftig er effekten på kommuneregnskapet knyttet til 

beregnet pensjonskostnad. Denne størrelsen beregnes etter at budsjettåret er avsluttet og er 

vanskelig å forutsi. De siste årene har Arendal kommune hatt en betydelig lavere beregnet 

pensjonskostnad enn de faktisk innbetalte premiene. Det betyr at det inntektsføres et avvik 

som igjen skal nedskrives (amortiseres) over 15 år. Dette er grunnlaget for at Arendal har en 

netto fordring i balansen på 106,8 mill kroner som skal nedskrives over driftsregnskapet. 

Fra 2012 regnskapet skal premieavviket amortiseres over 10 år. Dette påvirker driftsresultatet 

men vil samtidig redusere oppbyggingen av det akkumulerte premieavviket. Arendal 

kommune har for øvrig ikke avsatte fondsmidler til å dekke amortiseringen av disse 

kostnadene over tid. 

Etter signaler fra aktuar legges det til grunn et positivt premieavvik også for 2012-budsjettet. 

Det er lagt inn en budsjettforventning på 12 mill. kroner for første år i perioden. Sett sammen 

med akkumulert premieavvik er nettobeløpet budsjettert til 1,3 mill. kroner. Det er vanskelig å 

legge til grunn annet enn historiske tall, men dersom avkastning og renter stiger kraftig kan vi 

få et negativt premieavvik. På sikt må denne forventningen legges mot null, da det kan være 

like stort grunnlag for et negativt avvik som for et positivt avvik. Det er derfor ikke tatt med 

inntekter fra premieavvik i perioden 2013-15. 

Amortiseringen (tilbakebetalingen) av premieavviket budsjetteres på nivå med 2011, det vil si 

vel 10 mill. kroner. Ved et større positivt premieavvik i 2011 vil denne budsjettposten måtte 

justeres ved første tertial. 

11 av 87


2.4 Rammer til enhetene 

Enhetenes netto budsjettrammer tar utgangspunkt i 2011-fordelingen. Enkelte justeringer er 

det tatt hensyn til, jf. listen under. Etter hvert som anslag på driftsresultat for 2011 blir 

tydeligere er det klart at driftsnivået ikke kan videreføres uten tiltak som demper veksten. 

I melding fra enhetene om konsekvensjustert budsjett (kostnader ved videreføring av dagens 

driftsnivå og nye vedtak i 2011) ble det meldt inn et behov for økte ressurser på over 100 mill. 

kroner samlet. Dette har det ikke vært mulig å imøtekomme, slik at i sum vil enhetene ikke 

kunne videreføre alle tjenester på samme nivå i 2012 slik tjenestene ble vurdert pr juni måned. 

Bystyret vedtok i handlingsprogram 2011-14 føringer knyttet til tjenestene. Dette gjelder 

effektivisering strøm (1 mill), effektivisering skole (2,5 mill), effektivisering omsorg (3 mill) 

samt effektivisering administrasjon (1 mill.) Disse er tatt med i grunnlaget for rulleringen. Det 

er i tillegg tatt inn enkelte justeringer som følge av helårseffekt av nye politiske vedtak i 2012, 

samt enkelte korreksjoner av tidligere feil. I tillegg er det foretatt enkelte justeringer mellom 

enheter som følge av mindre organisatoriske justeringer. 

Det vil bli gitt kompensasjon for lønnsvekst basert på helårseffekten av 2011-oppgjøret samt 

2012-oppgjøret når dette er ferdig beregnet. På samme måte kompenseres det for økt sats for 

pensjonstrekket. Det er avsatt en reserve (enhet 88) for å møte den forventede lønnsveksten i 

2012. Det er videre satt av midler til forventede økninger i pensjonsinnbetalingen. Disse 

avsetningene vil danne grunnlag for overføringer til enhetene når lønnsoppgjørene er kjent og 

når premiesatsene er endelig fastsatt. 

Det er ikke lagt inn kompensasjon for prisvekst for kjøp av varer og tjenester. Dette er i 

realiteten en skjult innsparing. Det er også trukket 1 % av brutto driftsramme for alle enheter 

flatt for å saldere årets budsjett, og dette er videreført for årene 2013-15. De enheter som har 

en vertskommunefunksjon eller stor andel selvkost-utgifter er vurdert særskilt. 

Følgende områder er styrket i forhold til 2011-nivået: 

• Vekst i ressurskrevende tjenester (15,9 mill) 

• Barnehager, likebehandling (13,9 mill) 

• Midler innenfor kulturfeltet, inkl. tilskudd til andre (1,8 mill) 

• Lærlinger og tillitsvalgte (1,8 mill) 

• Kvalifiseringsprogrammet (1,5 mill) 

• Vitensenter, Eureka, kunnskapshavna og idrettsparken (4,2 mill) 

For å saldere budsjettet i samsvar med kommunelovens krav om balanse for hvert av årene i 

handlingsprogramperioden har rådmannen funnet det nødvendig å foreslå endringer i 

budsjettmidler på sentrale tjenesteområder: 

• SFO satsene øker med 5 % (tilsvarende 924.000) 

• Barnehagene reduseres med 1 mill. kroner utover 1 % kuttet 

• Sosialhjelpssatsen holdes på samme nivå 

• Økningen i barnevernsbudsjettet imøtekommes ikke 

• Redusert antall stillinger rådhuset (naturlig avgang) (2 mill) 

12 av 87


I tillegg er det foretatt mindre endringer på andre poster. Tiltak for å møte disse endringene vil 

bli drøftet videre i kommuneplan/tjeneste kapitlene, samt i enhetenes virksomhetsplaner som 

utarbeides i etterkant av vedtatt handlingsprogram. 

Enhetenes husleie ligger foreløpig på 2011-nivå, men vil bli justert på nyåret etter at rente- og 

avdragsutgifter er ferdig beregnet. Enhetene vil samtidig bli kompensert for endringene. 

Enhetenes nettorammer vises i skjema 1 B i vedlegg 1. 


Det er i rammetilskuddet lagt inn midler til finansiering av samhandlingsreformen. For 

Arendal kommune er dette 44,9 mill. kroner. De økonomiske virkemidlene i 

samhandlingsreformen trer i kraft 1.1. 2012. Da det er vanskelig å budsjettere konkrete poster 

knyttet opp mot reformen, er det i stab for pleie og omsorgstjenester under enhet 88 lagt inn et 

utgiftsnivå som er tilsvarende inntektsnivået til reformen. 

2.6 Finans 

Renter og avdrag 

Kommunen sitter med en betydelig og økende lånegjeld. Kommuneloven stiller krav til 

hvordan gjelden skal avdras. Kommunens avdrag på gjelden har alltid vært innenfor 

kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag. 

Hovedmålsettingen for kommunens gjeldsforvaltning er å oppnå stabile og lavest mulig 

finansieringsutgifter innenfor en akseptabel (lav) risiko. Kommunen har en begrenset 

bæreevne til å håndtere høyere renteutgifter, slik at i en periode med relativt lave renter vil en 

i større grad benytte fastrenteavtaler og andre ordninger. 

Det siste året har innlånsrenten til kommunen vært lav og rådmannen har inngått 

rentebytteavtaler på noen av kommunens lån. Disse avtalene vil bli omtalt senere. Som følge 

av disse nye og tidligere inngåtte rentebytteavtalene er kommunen eksponert med rundt en 

milliard kroner mot flytende rente. Kommunens rentestrategi er nedfelt i finansreglementet. 

I figuren nedenfor er vist vedtatt rentestrategi for gjeldsporteføljen. 

Vedtatt strategi renter Tidsperiode Mål Avvik +/- 

Flytende/kort rentebinding 0-1 år 50,0 % 25,0 % 

Mellomlang rentebinding 1-5 år 25,0 % 15,0 % 

Lang rentebinding 5-10 år 25,0 % 15,0 % 

Figur 5: 

Rentestrategi i henhold til vedtatt finansreglement 

Denne strategien er vedtatt av bystyret i egen sak om finansreglementet. Reglementet rulleres 

minst en gang pr periode. 

13 av 87


Pr 31.12.2011 vil kommunens gjeldsportefølje ha følgende struktur: 

Periode rentebinding Tidsperiode Andel binding Avvik +/- 

Flytende/kort rentebinding 0-1 år 36,0 % -14,0 % 

Mellomlang rentebinding 1-5 år 31,0 % 6,0 % 

Lang rentebinding 5-10 år 32,0 % 7,0 % 

Figur 6: Renteavtaler pr 31.12.2011 

Kommunen budsjetterer gjennomsnittlig rente for samlet gjeldsportefølje i 2012 med 3,8 %. 

Dette inkluderer fastrente- og rentebytteavtaler kommunen har inngått. For den flytende 

porteføljen regner kommunen rente på 3,4 % (20 punkter over dagens flytende rente). 

Rådmannen bruker 5års swaprente som grunnlag for anslag på den flytende renten i perioden. 

Med tanke på et svært usikkert finansmarked, er det svært vanskelig å anslå renten i perioden 

framover, og de større bankene spår både renteoppgang og rentenedgang i perioden. I figuren 

under er renteforutsetningene for perioden 2012 til 2015 vist. Dette er svært usikre anslag med 

tanke på uroen i finansmarkedet for tiden. 

ÅR 2012 2013 2014 2015 

Samlet portefølje 3,80 % 3,90 % 4 % 4 % 

Rente på portefølje/m fastrente 4 % 4,20 % 4,30 % 4,40 % 

Rente på portefølje/m flytende rente 3,40 % 3,40 % 3,40 % 3,40 % 

Figur 7: 

Renteprognose 

I 2011 inngikk kommunen to nye rentebytteavtaler. Dette er ikke ordinære rentebytteavtaler 

med en fastrente, men avtaler med en fastlagt stigende rente over en tiårs periode. 

Gjennomsnittlig rente for disse avtalene er på henholdsvis 3,52 % og 3,32 % over perioden. 

For perioden 2012 fram til 2015 vil snittrenten på disse avtalene være på henholdsvis 3,51 og 

3,23 %. Disse avtalene er kansellerbare for utsteder med 3 måneders varsel. 

Finansinntekter 

Kommunens likviditet er tilfredsstillende. Basert på forventet rentenivå, gjeldende 

hovedbankavtale og gjennomsnittlig bankinnskudd er det budsjettert med renteinntekter på 14 

mill. kroner i 2012. 

Utbytte fra eierforhold i selskaper varierer noe over tid. Det alt vesentligste av utbytte 

kommer fra Agder Energi AS. For 2012 legges det til grunn tilsvarende resultatet som for 

2011, dvs. ca 54 mill. kroner som driftsinntekt og 4 mill kroner som investeringsinntekt. Etter 

varsel fra selskapet kan det se ut til at nivået på driftsinntektene må justeres. Når resultatet for 

selskapet og utbyttet er klart, vil budsjettet evt bli justert i første tertialrapport. 

Finansielle utfordringer 

Arendal kommune står overfor betydelige finansielle utfordringer framover. 

Investeringsgjelden til kommunen har økt fra 2,233 mrd. i 2008 til 2,760 mrd. ved utgangen 

av 2011, og vil ytterligere øke med 48 mill. i 2012. Dette er en økning på 25 %. 

Kommunen betalte 84 mill. kroner i avdrag i 2008. For 2012 er det budsjettert med avdrag på 

82 mill. kroner. Dette er i henhold til bystyrets budsjettsaldering for 2011 hvor 

kommunelovens minimumsavdrag ble lagt til grunn. Selv om gjelden har økt med 575 mill 

14 av 87


kroner på fire år, budsjetterer rådmannen med 2 mill kroner mindre i avdrag enn det vi betalte 

i 2008. Dette er en konsekvens av at vi får inn nye lån med lang avdragstid. 

Siden finanskrisen i 2008 har rentene over hele verden vært lave. Dette har vært gunstig for 

Arendal kommune og på mange måter skjermet kommunen for kostnadene ved låneopptakene 

de siste årene. Vi må ta inn over oss er at den lave renten ikke vil vare evig, men ingen vet i 

dag når en vesentlig renteoppgang kommer. Med dagens låneportefølje vil en renteøkning på 

1 % medføre at renteutgiftene til kommunen årlig vil stige med 11 mill. kroner. 

Det er de siste år tatt opp lån i sertifikatmarkedet med korte løpetider. Dette har vært med på å 

redusere finanskostnadene i perioden. Ved å låne penger i sertifikatmarkedet er det bestandig 

en liten refinansieringsrisiko, men kommunen er i tett dialog med bankene og holder seg 

løpende oppdatert på likviditeten i sertifikatmarkedet og hos Kommunalbanken. 

3400 

3200 

3000 

2800 

2600 

2400 

2200 

2000 

1800 

1600 

1400 

1200 

1000 

800 

600 

400 

200 

0 

20 

05 

20 

06 

20 

07 

20 

08 

Sum investeringslån 1464 1529 1814 2028 2233 2497 2658 2760 2808 2844 2974 2981 

Lån med ekstern finansiering 637 557 533 520 527 607 694 593 670 664 658 652 

Lån dekket over driften 828 972 1281 1508 1706 1890 1964 2167 2137 2180 2316 2329 

20 

09 

20 

10 

20 

11 

20 

12 

20 

13 

20 

14 

20 

15 

Figur 8: Utvikling investeringsgjeld 2005 - 2015 

Figur 8 viser hvordan total investeringsgjeld har utviklet seg siden 2008 og hvordan den vil 

vokse videre i planperioden. Figuren viser også at den delen av gjelden som belastes 

driftsbudsjettet direkte vokser i perioden. Andelen gjeld der kommunen får dekket renter og 

avdrag via huseiergebyr (VA-gebyrer) eller tilskudd ligger relativt stabilt på om lag 600 mill 

kroner hvert år. 

Byggelånsrenter 

Kommunens investeringer finansieres i stor grad ved bruk av lån. Låneopptak skjer på basis 

av de årlige budsjettvedtakene og gjennomføres ved opptak av samlelån som skal dekke alle 

prosjektene. Ved utbetaling av lånet, blir dette ført i balanse som ubrukte lånemidler. Etter 

hvert som anlegg/bygg ferdigstilles, inntektsføres lånemidler i investeringsregnskapet. 

15 av 87


Rente på det aktuelle lånet blir håndtert på samme måte som faste lån, dvs. det føres som 

utgift i driftsregnskapet. Regnskapsforskriften gir rom for at renter på lån til prosjekter under 

utførelse, kan føres som utgift i investeringsregnskapet. Vi har hittil ikke ført regnskapet på 

denne måten. Med et etablert eiendomsforetak som skal gjennomføre større og mindre 

investeringsprosjekter etter bestilling fra kommunen, bør rutinen endres til også å beregne og 

føre byggelånsrenter. 

Den direkte effekten av dette vil være at renteutgiftene i kommunen blir redusert. Videre vil 

renteutgiften bli en del av totale byggekostnader. Disse vil medregnes i totalt 

finansieringsbehov og finansieres med økt låneopptak. Dette medfører at samlede 

byggekostnader øker noe. 

Startlån 

Kommunen låner hvert år inn midler fra Husbanken for videre utlån til boligkjøpere i 

kommunen. Ordningen er en del av tiltakene knyttet til den nasjonale boligpolitikken. Det ble 

i 2011 budsjettert med en innlånsramme på 65 mill kroner. Endelig innlån vil bli nærmere 

vurdert, men det har vært en tendens til mindre utlån i 2011 enn tidligere. Rådmannen foreslår 

likevel at rammen for 2012 også settes til 65 mill kroner. Endelig lånebeløp avklares etter at 

utviklingen mht etterspørsel/faktiske utlån for 2012 er mer kjent. 

2.7 Hovedgrep i forslaget til investeringsprogram 

Forslag til investeringsprogram for kommende planperiode er bygget opp på en litt annen 

måte enn tidligere. Dette har sammenheng med etablering av Arendal Eiendom KF. 

Utgangspunktet er at det er bystyret som vedtar totalt investeringsprogram. Det er også 

kommunen som er ansvarlig for alle lån som skal tas opp for finansiering av vedtatte 

investeringer, inkl de som ivaretas av de kommunale foretakene. 

Arendal kommune har nådd et nivå på lånegjeld som ligger helt i overkant av hva vi kan 

betjene uten vesentlig fall i tjenestekvalitet. Samtidig er det slik at for å få effektiv og 

økonomisk bærekraftig drift i årene som kommer vil det være nødvendig med ytterligere 

investeringer. På denne bakgrunn vil rådmannen foreslå at bystyret stiller følgende krav til 

investeringer som øker lånegjelda ut over 2012 – nivået: 

Før det fattes vedtak om å gjennomføre investeringer som øker kommunens lånegjeld ut over 

nivået ved utgangen av 2012 skal det foreligge dokumentasjon på at investeringen i seg selv 

eller inkludert tilhørende driftsendringer, bidrar til at kommunens driftsutgifter reduseres 

tilsvarende summen av renter og avdrag på det lån som investeringen betinger. 

De siste årene har det vært en målsetting at nye låneopptak ikke overstiger budsjetterte avdrag 

finansiert over driftsbudsjettet. Dette har vært utgangspunkt også for foreliggende planforslag. 

Når rente- og avdragsbelastningen totalt vil være en vesentlig størrelse i kommunens budsjett, 

er det viktig at bystyret får en samlet framstilling av forslag til investeringsprogram med 

tilhørende låneopptak. 

I dette handlingsprogrammet har vi lagt til grunn at kommunens og eiendomsforetakets 

investeringsprogram presenteres og drøftes i kommunens handlingsprogram. På denne måten 

kan bystyret – som er bestiller av investeringsoppdrag i eiendomsforetaket – vurdere 

investeringsaktiviteten som et hele. Det vil imidlertid være slik at det konkrete 

investeringsprogrammet som skal ivaretas av eiendomsforetaket, inngår i foretakets budsjett. 

16 av 87


I sitt budsjettvedtak/HP-vedtak i desember 2010 vedtok bystyret et brutto 

investeringsprogram som vist under: 

År 2011 2012 2013 2014 

Mill kroner 260,6 290,1 236 228 

Figur 9: 

Brutto investeringer 2010-2014 (mill kroner) 

De største prosjektene som var med i vedtaket var idrettshall Myra, Stuenes skole, Roligheten 

skole, brannstasjon, sykehjemsplasser (mellombygg mellom Margarethastiftelsen og Solhaug, 

samt renovering Solhaug). 

Status for disse prosjektene høsten 2011 er slik: 

• Idrettshallen på Myra er under bygging og vil bli ferdigstilt i samsvar med de 

opprinnelige planene til skolestart høsten 2012. 

• For Stuenes skole foreligger det et anbefalt forslag til løsning fra styret for Arendal 

Eiendom KF. I dette forslaget er inkludert bygging av 25 m svømmehall med 

konkurransemål. I forhold til anslaget i 2011-budsjettet – 147 mill kroner – øker det 

nye forslaget med 153 mill kroner til 300 mill kroner. I rådmannens forlag til 

handlingsprogram er bygging av ny skole forskjøvet slik at bygging starter i 2013 med 

innflytting i 2015. Med slik utsatt oppstart vil bystyret få tid til å vurdere Stuenes 

skole som en del av den strukturdiskusjonen som er forutsatt mht drift av skoler i 

kommunen. Samtidig synes planprosessen fram til byggestart å trenge det alt 

vesentlige av 2012 uansett.. 

• For Roligheten skole foreslår rådmannen at skolen legges inn i 

investeringsprogrammet når det er økonomisk handlingsrom for å gjøre dette. 

• Bystyret har i august 2011 vedtatt bygging av ny brannstasjon i Arendal som et OPSprosjekt. 

Kommunen vil ikke bli belastet med investeringsutgiftene i sitt regnskap. Det 

er i driftsbudsjettet tatt lagt til grunn at vi skal betale husleie for brannstasjonen. 

Husleieøkningen beløper seg til om lag 11 mill kroner. I tillegg til selve bygget, må 

det anskaffes nytt inventar og utstyr til ny stasjon. Iflg. bystyrets tidligere vedtak skal 

det settes av 5,5 mill kroner i 2013-budsjettet til dette formålet. Avtalen angående 

bygging er ennå ikke endelig avklart. Dersom avtalen må defineres som finansiell 

leasing, medfører det at verdien av bygget må føres i kommunens balanseregnskap 

(aktiva eiendeler og passiva gjeld). Dessuten må deler av husleia føres som rente- og 

avdragsutgifter i stedet for husleie. 

• Bystyret har nylig vedtatt å innstille planene for tilbygg/ombygg ved Solhaug. I stedet 

er det fattet vedtak om planlegging av nye sykehjemsplasser ved Arendal Bo- og 

omsorgssenter Myra. Det vil måtte vurderes når det er handlingsrom for 

gjennomføring. Prosjektet er ikke lagt inn i denne planperioden. 

Øvrige forslag til investeringstiltak i regi av Arendal Eiendom KF 

Forslaget til investeringsprogram for eiendomsforetaket er en videreføring av tiltak fra HP 

2011-2014. Videre er innarbeidet tiltak som ivaretar myndighetskrav til aktuelle bygg. 

I tillegg foreslås følgende prosjekter: 

• Nytt bygg for krisesenteret er prioritert fram med ferdigstillelse i løpet av 2013. 

• Det er avsatt noen midler (4,5 mill. kroner) til dagtilbud for mennesker med demens. 

17 av 87


• Midler til opparbeiding av kommunale tomtefelt er foreslått ført opp med 10 mill 

kroner pr år. Tidligere har vi operert med et anslag på 15 mill kroner pr år, men det 

kan se ut som det reduserte nivået vil være tilstrekklig inntil videre. 

• Eiendomsforetaket hadde foreslått avsatt 4 mill kroner pr år til ENØK-tiltak. I 

rådmannens forslag til budsjett er dette redusert til 04, mill. kroner pr år. 

• Utskifting av kommunale oljefyranlegg er ført opp med 3 mill kroner pr år (2012- 

2014). 

• For lovpålagte tiltak kommunale skoler er det ført opp 6 mill kroner pr år (2012- 

2014). Eiendomsforetaket hadde foreslått 10 mill kroner pr år. 

• Til Arendal Idrettspark er det avsatt 70 mill kroner. Dette dekker resterende behov 

fram til ferdigstillelse sommeren 2012. 

• Til diverse tiltak vedrørende ulike kommunale formålsbygg er det foreslått avsatt om 

lag 15 mill kroner i 2012. 

Renovering av P-hus Torvet var med i investeringsprogrammet 2011-2014. Dette er videreført 

i investeringsprogrammet 2012-2015. I samsvar med Finanstilsynets krav er kommunens 

avtale med AKP vedrørende overføring av kommunale eiendommer endret. Overføring av 

aktuelle eiendommer er nå gjennomført som ordinære salg. Det er ikke endelig avklart 

hvordan dette skiftet vil innvirke på de planlagte investeringsarbeidene. 

Detaljert forslag til investeringsprogram for Arendal Eiendom KF er vist i vedlegg 2. 

Forslag til investeringstiltak i regi av Arendal kommune 

Forslaget til investeringsprogram for prosjekter kommunen skal ivareta i egen regi, er mindre 

enn for eiendomsforetaket. I hovedsak dreier det seg her om tiltak innenfor VA, vei/ 

infrastruktur og kultur. 

• Til utstyr/biler brann er det foreslått avsatt 6 mill kr pr år 2012 og 2013. Deretter er det 

foreslått avsatt 3,5 mill kroner pr år. Midlene skal dekke behovet for alle 

deltakerkommunene og inngår i kostnadsfordelingen. 

• Det er videre avsatt 5,5 mill kroner i 2013 til inventar/utstyr til ny brannstasjon. Dette 

samsvarer med bystyrets tidligere vedtak. 

• Det er foreslått midler til en rekke tiltak knyttet til kunnskapshavna i Barbu. Det 

gjelder dels utstyr til kommunale aktiviteter i bygg som nå er under oppføring. Dels 

gjelder det infrastrukturtiltak i området. Det er inngått avtaler som sikrer at det meste 

av investeringene i dette området blir dekket av utbyggerne, jfr. kommentarene under 

vedrørende finansiering. 

• Til diverse tiltak innenfor kultur/idrettsfeltet er det foreslått avsatt en del mindre beløp. 

Det er også foreslått avsatt 3,5 mill kroner til Kunstarena Torbjørnsbu Gruver i 

perioden. Kulturrådet går her inn med 1,5 mill kroner. Det resterende må dekkes av 

kommunen ved lån. 

• Til kirker/kirkegårder er det foreslått bevilget i alt 17,7 mill kroner over 4-årsperiden. 

Av dette går nesten 8 mill kroner til kirkegårdsformål. 

• Til infrastruktur (i hovedsak vei) er det foreslått bevilget 41,9 mill kroner. Av dette er 

24 mill kroner til opprusting av veilysanlegg. Tiltaket her innebærer at 

kvikksølvlamper (som vil bli tatt ut av produksjon i løpet av få år) vil bli erstattet av 

LED-lamper med tilhørende styringssystemer. Dette vil gi et mindre strømkrevende 

system. 

• Det er foreslått avsatt om lag 10 mill kroner til diverse tiltak innenfor IKT-feltet. Den 

største enkeltposten her er 4,2 mill kroner til IKT i skolen (2013). 

18 av 87


• Endelig er det foreslått avsatt 40 mill kroner pr år til VA-investeringer. Bevilgningene 

til dette formål har vært betydelige gjennom de siste åra. Imidlertid er det også slik at 

det har vært problemer med å klare gjennomføring av så omfattende arbeider som det 

har vært bevilget til. Rådmannen anbefaler at det for kommende planperiode i stedet 

budsjetteres i samsvar med det som synes å være et håndterlig nivå. 

Detaljert forslag til investeringsprogram i kommunal regi er vist i skjema 2 B i vedlegg 1. 

Finansieringsplan 

I hovedsak vil de investeringene som er fremmet forslag om i dette handlingsprogrammet bli 

finansiert ved bruk av lån. I det investeringsforslaget som her foreligger, er det tale om brutto 

investeringer på i alt 854,1 mill kroner. Det er forutsatt at det er kommunen som opptrer som 

låntaker for det totale lånebeløpet. Foretaket, som står for den største delen av investeringene, 

vil bli belastet sin del av renter og avdrag i forhold til den delen av lånene som er knyttet til 

foretakets investeringsprogram. 

2012 2013 2014 2015 

Arendal Eiendom KF 

Tilskudd 71 200 0 0 10 000 

Mva kompensasjon 15 709 13 619 39 740 16 080 

Lån 44 001 71 501 158 960 54 320 

Sum finansiering 130 910 85 120 198 700 80 400 

Arendal kommune 

Tilskudd 17 000 35 500 30 300 0 


Lån 84 970 51 044 59 820 48 360 


Sum foretaket – kommunen 

Tilskudd 88 200 35 500 30 300 10 000 


Lån 128 971 122 545 218 780 102 680 


Figur 10: 

Finansieringsplan investeringer 2012-2015 (1000 kr) 

I figur 10 er vist finansieringsplanen for planlagte investeringer i planperioden. Det vil bli tatt 

opp lån på 573 mill. kroner. Av disse er 160 mill. kroner knyttet til VA-investeringer. Nye lån 

til øvrige formål beløpet seg da til 477 mill. kroner. Det er budsjettert med totale avdrag på i 

alt 353 mill. kroner. Dette innebærer da at gjelden øker med 60 mill. kroner ut over den 

begrensningen som er norm for nye låneopptak til investeringsformål. 

2.8 Justeringer i forhold til Arendal Eiendom KF 

Eiendomsforetaket har etablert sin balanse pr 1. januar 2011. I dette inngår en andel av 

kommunens gjeld i samsvar med den andelen av eiendelene foretaket overtar. Foretaket vil bli 

belastet renter og avdrag for sin del av kommunens totale gjeld. For 2012 er det budsjettert 

med samlede finanskostnader for foretaket på 129,7 mill. kroner. Av dette er 111,3 mill. 

kroner knyttet til bygninger som leies av kommunale enheter. Det innebærer at disse enhetene 

19 av 87


med virkning fra 2012 vil bli fakturert denne husleien. Enhetene må da få styrket sine 

budsjetter tilsvarende. Endelig fordeling er ikke klar. Beløpet på 111,3 mill kroner er derfor 

lagt til enhet 88 i utgangspunktet. Beløpet vil tidlig i 2012 bli fordelt på enhetenes budsjetter. 

Denne budsjetteringen innebærer i utgangspunktet en betydelig økning av brutto driftsutgifter 

- og dermed også brutto driftsresultat - for kommunen sammenlignet med 2011. 

Videre er eiendomsforetaket med virkning fra 2011 belastet for sin del av kommunens 

avskrivningsutgifter. Dette var ikke med i opprinnelig budsjett 2011, men er medtatt i 

handlingsprogram 2012-2015. Dette gir en reduksjon i kommunens driftsutgifter og 

medvirker sammen med økte husleier for enhetene til at brutto driftsresultat blir svekket med 

om lag 76 mill kroner fra 2012. 

Når kommunen fakturerer foretaket for renter og avdrag for foretakets gjeld, vil disse 

finansinntektene (sammen med motpost avskrivninger) medvirke til at netto driftsresultat blir 

sammenlignbart med nivået fra 2011. Det er bekymringsfullt at netto driftsresultat fortsatt er 

negativt. 

For 2012 er det beregnet et beløp på 10,4 mill. kroner fra momskompensasjon på 

investeringer som kan nyttes til driftsformål. Både bystyret og rådmannen har signalisert et 

sterkt ønske om å legge til rette for økt vedlikehold på kommunale bygg. Når disse midlene 

blir tilgjengelige for foretaket forutsettes det at de nyttes fullt ut til vedlikehold, og at det ikke 

legges opp til en økning i kommunens husleie til vedlikeholdsformål. 

I tillegg til momskompensasjonsmidler er det lagt til grunn at foretaket baserer sitt 

budsjettforslag på følgende poster: 

• Justering strømkostnader formålsbygg: 4,8 mill. kr 

• Indeksregulering foretaket (inkl. lønnsoppgjør): 2 mill. kr 

• Husleiekostnader pensjonskassen 0,6 mill. kr 

2.9 Betalingssatser tjenester 

Rådmannen har hatt fokus på å sikre inntekter til kommunen for å kunne opprettholde 

tjenestenivået på tilnærmet 2011-nivå. Enkelte inntektsposter er låst ift statlige satser eller 

selvkost. Disse er ikke endret utover tillatte grenser. For andre satser er det generelt vurdert 

en økning på 5 %. 

På grunnlag av justeringene er enhetene justert slik: 

• Satser SFO økes med 5 % - dvs. fra kr 2250 til kr 2360 for hel plass. Beregnet effekt 

for 10 av 11 måneder i 2012 er på kr 840.000. Enhetenes nettorammer er justert ned 

tilsvarende. 

• Parkeringssatser på gateplan justeres med følgende tiltak: 

o 1 times parkering øker fra 25 til 30 kr pr time (effekt kr 300.000) 

o 2 times parkeringsplasser øker fra 15 til 16 kr pr time (effekt kr 270.000) 

o Det innføres parkeringsavgift på gateplan frem til kl. 20.00 alle dager unntatt 

søndager og helligdager (effekt ca 3 mill. kroner) 

o Tjenestens nettoramme justeres med 3 mill. kroner etter en vurdering av 

mindreinntekt i parkeringshuset. 

20 av 87


• Eiendomsgebyrene er underlagt et selvkostprinsipp. Med utviklingen i renter og 

aktivitet er det mindre endringer i sum gebyrer som er foreslått for 2012. For vann 

øker samlet årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) med 31,9 % (middels 

bolig). For avløp er det forslag om en reduksjon for samlet årsgebyr på 5,4 %, mens 

det for standard renovasjonsgebyr er forslag om en reduksjon på 5,4 %. Feiegebyret er 

foreslått uendret. For en bolig av middels størrelse vil samlede huseiergebyr øke med 

2,8 %. Det tilsvarer en økning på kr 262,-. 

I figur 11 er vist kommunale eiendomsgebyrer for ulike boligstørrelser for 2011 og 2012. 

For de øvrige tekniske tjenestene vil det bli tatt initiativ til en gjennomgang av prisnivået 

blant annet i forhold til selvkost. 

KOMMUNALE EIENDOMSGEBYRER 2011 OG 2012 

Alle beløp er inkl 25% mva 

Middels bolig 140m2 Liten bolig 100m2 Stor bolig 200m2 

Beskrivelse 2011 2012 %endr 2011 2012 %endr 2011 2012 %endr 

Vann 

Abonnementsgebyr 769 908 769 908 769 908 

Forbruksgebyr 1 059 1 503 756 1073 1 513 2 147 

Sum årsgebyr vann 1 827 2 411 31,90 % 1 525 1 982 29,90 % 2 281 3 055 33,90 % 

Avløp 

Abonnementsgebyr 1 962 1 843 1 962 1 843 1 962 1 843 

Forbruksgebyr 2 113 2 013 1 509 1 438 3 019 2 875 

Sum årsgebyr avløp 4 075 3 856 -5,40 % 3 471 3 281 -5,50 % 4 981 4 718 -5,30 % 

Standard renovasjonsgebyr 3 059 2 956 -3,40 % 3 059 2 956 -3,40 % 3 059 2 956 -3,40 % 

Feiegebyr (v/feiing hvert 2.år) 225 225 0,00 % 225 225 0,00 % 225 225 0,00 % 

SAMLEDE 

EIENDOMSGEBYRER 9 186 9 448 2,80 % 8 280 8 443 2,00 % 10 546 10 954 3,90 % 

Gebyret for slamtømming foreslås økt med 20,5% fra kr 1.205 inkl mva i 2011 til kr 1.452 inkl mva i 2012 

Figur 11: Kommunale eiendomsgebyrer 2011 – forslag 2012 

Rådmannen foreslår følgende samlede tilskuddssatser fra 1.1 for de ikke-kommunale 

barnehagene: 

Ordinære ikke-kommunale barnehager 

Samlet drifts- og kapitaltilskudd pr. heltidsplass for små barn 185 068 

Samlet drifts- og kapitaltilskudd pr. heltidsplass for store barn 94 802 

Iikke-kommunale familiebarnehager 

Samlet drifts- og kapitaltilskudd pr. heltidsplass for små barn 150 000 

Samlet drifts- og kapitaltilskudd pr. heltidsplass for store barn 117 300 

Figur 12: 

Tilskuddsatser private barnehager 

Tjenester innenfor andre områder foreslås justert i tråd med vedlegg 3 

21 av 87


2.10 Fondsreserver 

Kommunen har over tid hatt varierende nivå på sine avsatte midler gjennom bundne og 

ubundne driftsfond og investeringsfond. Ubundne driftsfond (disposisjonsfond) kan nyttes til 

planlagt disponering i fremtidige budsjetter eller dekke inn uforutsette engangskostnader som 

dukker opp gjennom budsjettåret. Etter regnskap for 2010 var saldoen på disposisjonsfondene 

i sum vel 70 mill. kroner. Foruten enhetenes fond (35 mill. kroner) har kommunen svært lavt 

nivå på disponible reserver og det advares mot å planlegge ordinær drift med bruk av disse. 

Gjennom 2011 (pr tertial 2) er vel 30 mill. kroner tatt inn i driften for å balansere løpende 

inntekter og utgifter. 

I 2010 avsatte bystyret ca 20 mill. kroner til et disposisjonsfond på grunnlag av merinntekt fra 

eiendomsskatt. Dette fondet har siden vært nyttet i finansiering av ulike tiltak vedtatt av 

bystyret, også med tanke på å unngå tjenestekutt. Pr oktober 2011 er saldoen på dette fondet 

10,2 mill. kroner. 

2.11 Saldering driftsbudsjettet 2011 og handlingsprogramperioden 

Tabellen under viser saldert budsjett i hvert av årene i handlingsprogramperioden. 

Salderingen fremkommer etter tiltak knyttet både til driftstiltak og et redusert 

investeringsnivå. Tiltakene er i noen grad utdypet under tjenestekapitlene, men vil først og 

fremt bli vurdert i arbeidet med virksomhetsplaner. 

Hovedsaldering for 2012 har følgende elementer for tjenestenivået: 

Saldering 2012-2015 2012 2013 2014 2015 

Budsjetterte fellesinntekter / utgifter -1985,2 -1979,1 -1974,4 -1975,2 

Budsjetterte nettorammer enhetene 1996,1 2010,3 2016,3 2026,3 

Nye tiltak, effektivisering 0,0 -31,2 -41,9 -51,1 

Netto driftsresultat 10,9 0,0 0,0 0,0 

Netto bruk av disposisjonsfond -10,9 0,0 0,0 0,0 

Saldering 2009-2012 (mill. kr) 0,0 0,0 0,0 0,0 

Figur 13: Saldering 2012-2015 

For å imøtekomme minimumskravet til saldering av handlingsplanperioden er tiltakene 

fordelt på tjenesteområdene. 

Tiltak saldering 2012 2013 2014 2015 

Strukturendringer oppvekstenhetene 0,0 -9,0 -10,0 -15,0 

Strukturendringer omsorgsenhetene 0,0 -9,0 -10,0 -15,0 

Tiltak administrasjon, forvaltning -8,0 -10,0 -10,0 

Merinntekter kommunen 0,0 -5,2 -11,9 -11,1 

Sum tiltak -31,2 -41,9 -51,1 

Figur 14: 

Tiltak saldering 

Det vil bli igangsatt en prosess straks eter bystyrets budsjettmøte 8 desember 2011 for å 

konkretisere tiltakene. Frem mot neste rullering av handlingsprogrammet vil disse bearbeides 

og vurderes i forhold til økonomisk effekt med videre, og løpende bli lagt frem for bystyret til 

vurdering og eventuelt vedtak. 

22 av 87


Risiko 

Økonomisk risiko er et uttrykk for mulige tap som virksomheten kan bli utsatt for. 

Risikobegrepet består av to elementer - sannsynligheten for at noe uønsket kan skje og 

konsekvensene dersom det skjer. Kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens gir et mål 

for risiko. Kommunene er i stor grad ramme- og skattefinansiert, men også innenfor de 

selvstyrte inntektene er det en viss grad av risiko for at prognosene ikke skal slå til. De største 

risikoområdene/usikkerhetsområdene ligger innenfor: 

• Pensjonsutvikling, premieavvik 

• Renteendringer samt finansiering av låneopptak 

• Rekruttering og medarbeiderressurser 

• Effektiv drift på enhetene, økonomistyring 

• Nærings/sysselsettingsutvikling i kommunen. 

23 av 87


3. Arbeidsgiverstrategi 

Kommuneplanens mål er tjenestekvalitet med høy kvalitet. Denne målsettingen styrer også alt 

arbeidet med arbeidsgiverstrategien. 

3.1 Arbeidsgiverstrategi 

Kommunesektoren står overfor store utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde godt 

kvalifisert arbeidskraft. I den sammenheng skal Arendal kommune fremstå som en god og 

profesjonell arbeidsgiver slik at de best kvalifiserte medarbeiderne velger oss. 

Arbeidsgiverstrategien forutsettes jevnlig satt på dagsorden i medarbeidersammenheng. For å 

sikre dette er det utarbeidet et eget dialoghefte vedtatt i bystyret i 2007. I 2011 er dette 

bearbeidet til en kortversjon, utlagt på nett og distribuert i en egen folder for å utøve et 

ytterligere påtrykk til at dette fortsatt jobbes aktivt med i hele organisasjonen. 

Det fokus som det på denne bakgrunn skal jobbes med i 2012, kan vi hente direkte fra 

kortversjonen: 

• ”DU ER VIKTIG som medarbeider og kollega. 

• Det stilles krav både til ledere og ansatte, om å skape en god arbeidsplass. 

I Arendal kommune forventes det at du som myndig medarbeider: 

• Bidrar til egen og andres trivsel på arbeidsplassen 

• Tar ansvar for god kommunikasjon og samhandling med kolleger 

• Er lojal mot politiske og administrative beslutninger, lover 

og avtaler som gjelder i arbeidet ditt 

• Tar riktige valg i forhold til kommunens målsettinger 

• Skaffer deg nok informasjon til å arbeide selvstendig og løse oppgaver i samspill med 

andre 

24 av 87


• Bidrar med egne meninger og medvirker i beslutningsprosesser 

• Er fleksibel og løsningsorientert 

• Holder deg faglig oppdatert 

• Bidrar til å finne hensiktsmessige tiltak for tilrettelegging av arbeidet hvis du blir syk 

TRIVSEL på jobben er vesentlig for opplevelsen av å ha et godt liv. I Arendal kommune er 

rådmannen og politisk ledelse opptatt av at du som medarbeider skal ha en god 

arbeidssituasjon. Medarbeidere som blir sett og hørt trives og yter gode tjenester. 

Det er et lederansvar å se til at medarbeiderne får brukt sine evner og faglige kunnskaper. 

Ledere skal også gi den ansatte tilbakemeldinger på arbeidet for å skape arbeidslyst og 

arbeidsglede. 

Det forventes at ledere: 

• har tillit til at medarbeiderne utfører jobben til det beste for arbeidsgiver og 

fellesskapet. Det betyr at medarbeiderne gis tillit, får utfordringer og stilles krav til i 

utførelsen av eget arbeid. Det betyr også at medarbeiderne gis anledning til å skaffe 

seg tilstrekkelig informasjon til å utføre arbeidet. 

• bidrar til at medarbeiderne bruker energien på rett måte. Dette skal skje gjennom 

tydeliggjøring av verdier og mål, gjennom å inspirere og skape entusiasme samt ved å 

sørge for at medarbeiderne har rett kompetanse. 

• ivaretar alle medarbeiderne for å bidra til et godt arbeidsmiljø. Det betyr at 

medarbeiderne gis samme muligheter uavhengig av livssituasjon, kjønn, etnisk 

tilhørighet eller funksjonshemming 

• har etisk bevissthet og gir rom for refleksjon blant medarbeiderne. Det betyr at 

medarbeiderne gjøres kjent med de etiske retningslinjene. Det må settes av tid til 

refleksjon og samspill, slik at den enkelte kan håndtere etiske dilemmaer i hverdagen.” 

Ledelsesutvikling 

God ledelse er en forutsetning for utvikling av organisasjonen. Kommunens 

ledelsesutviklingsprogram tar sikte på å stimulere til en utviklingsorientert kultur. Målet er å 

sikre sammenhengen mellom ambisjonen om å være en innovativ og lærende organisasjon og 

samtidig ha fokus på de daglige lederoppgaver. 

I 2012 vil kommunen fortsette ledelsesutviklingsprogrammet og ha et særlig fokus på 

lederutvikling av mellomnivået for å sikre at alle ansatte har dyktige ledere, samt en 

forankring av ledelsesperspektiv ut til alle i organisasjonen. Ledelsesutvikling er også med på 

å danne grunnlag for en målrettet rekruttering av søkere til enhetslederstillinger. 

Kompetente medarbeidere - Medarbeidertilfredshet 

Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen gjennomført november 2011 vil være et av 

virkemidlene som danner grunnlag for konkret oppfølging i den enkelte enhet med sikte på 

forbedring og utvikling av arbeidsmiljø i 2012. Enhetenes HMS-utvalg vil ha en sentral rolle i 

å legge til rette for oppfølging av disse resultatene. 

Et godt og trivelig arbeidsmiljø er viktig for å skape en kultur med vilje og forutsetning for å 

kunne lære av hverandre og ha trygghet til å tåle endringer og omstillinger i en travel hverdag. 

25 av 87


Nye krav til, og knapphet på, kompetanse stiller høye krav til fremtidig rekruttering og til 

utvikling av ledere og medarbeidere. Kompetanse handler om kunnskap, ferdigheter og 

holdninger. Kompetanseutvikling er et strategisk virkemiddel for å oppnå sentrale mål for god 

ledelse, kvalitetsutvikling samt innovasjon og nytenkning. 

Siktemålet med virksomheten er gode tjenester i møte med brukeren ved optimal bruk av 

ressurser, samt gjennom en effektiv tjenesteproduksjon. 

Kunnskapsdeling og kunnskapsspredning i praktisk arbeid er avgjørende for implementering 

av endring og innovasjon. Forskning viser at 70 – 90 % av all læring skjer gjennom praksis. 

Derfor blir det særdeles viktig å utnytte arbeidsplassen som læringsarena. 

Vi vil i årene som kommer ha kontinuerlig fokus på læring og kunnskapsutvikling med 

forankring hos ledere på alle nivåer. 

Dette oppnår vi gjennom: 

• Ledere som tilretteleggere og veiledere 

• Tilrettelegging for og tilgang på de gode læringsarenaer 

o Tilrettelegge for formell læring, trening og opplæring 

o Bevisstgjøre, støtte og anerkjenne uformell læring på arbeidsplassen 

• Tillit og mål for kunnskapsutvikling blant kollegaer 

• Felles ansvar for læring og kunnskapsutvikling 

• Autonomi og kunnskapsmål forankret i overordnede mål 

• Møteplasser med tid til refleksjon 

• God infrastruktur og hensiktsmessig organisering 

Dette er bakgrunnen for at det fra 2012 foreslås å bruke en av rådhusets ledige stillingshjemler 

til å opprette en stilling som kompetansemegler (arbeid med å skaffe lærerkrefter til opplæring 

i henhold til organisasjonens behov) i Eureka. Stillingen skal ha fokus på kommunesektoren 

og være en medspiller og tilrettelegger for kompetanseutvikling internt i egen organisasjon og 

innenfor alle våre virksomhetsområder. Nabokommuner vil bli invitert til å bruke våre 

kompetansetiltak og det forutsettes at tiltaket finansieres ved at alle betaler for tjenestene. 

Derved synliggjør vi vår kompetansesatsning. Det er på den bakgrunn det i 

handlingsprogrammet er foreslått avsatt 3 mill. kroner til kompetansetiltak for kommunes 

bruk. 

Rekruttere og beholde 

Nyrekruttering er et viktig tema i årene fremover. Kommunen vil få et økende behov for 

nyansettelse og må videreutvikle seg som en konkurransedyktig organisasjon. Arbeids-, 

lønns- og utviklingsmuligheter blir viktige fokusområder i arbeidet med å videreutvikle en 

livsfasepolitikk. 

26 av 87


Aldersfordeling alle ansatte i kommunen 

1200 

1000 

941 

945 

1052 

1000 

800 

754 

789 

600 

400 

375 

377 

483 

409 

200 

14 45 

6 6 

0 

-20 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70- 

2010 14 375 754 941 1052 483 6 

2011 45 377 789 945 1000 409 6 

2010 2011 

Figur 15: 

Aldersfordeling alle ansatte i kommunen 

Kommunen deltar i KS’ trainee-program og vi vil bruke erfaringer herfra i utviklingen av en 

rekrutteringsstrategi. 

Systematisk bruk av lærlinger i kommunens virksomhet skal bidra til å sikre tilgang til 

kompetent arbeidskraft. I 2012 er det lagt opp til å videreføre nivået på antall lærlinger fra 

2011. 

De seniorpolitiske tiltak som har vært i gang siden 2001 har hatt som siktemål å beholde 

ansatte med høy kompetanse og god relevant erfaring og samtidig redusere andelen AFPpensjonister 

som er relativt kostbare for kommunen. Det er ønskelig å foreta en ny evaluering 

av de seniorpolitiske tiltak både i sammenheng med den iverksatte pensjonsreform, men også 

med bakgrunn i den kommende vekst i aldersgruppen 60-69 år, jfr søylediagrammet over. 

Rådmannen vil nedsette en partssammensatt gruppe til å se på dette i 2012. 

Nærvær – sykefravær 

Fokus på nærvær skal opprettholdes og nærværsprogrammet er en viktig del av kommunens 

arbeidsgiverstrategi. 

Med bakgrunn i den nye IA-avtalen av 01.07.11 vil det være viktig å få på plass systemer som 

kan lette arbeidet for lederne. Gjennom ferdigstillelsen av en ny IKT-basert 

selvbetjeningsordning vil ledere få et støtteverktøy som gjør det enklere å følge opp 

sykmeldte. Dette gjelder både arbeidet knyttet til oppfølgingsplaner og hjelp til å overholde 

oppfølgingspunktene mot den sykmeldte i tråd med IA-avtalen. 

Det vil også i 2012 gjennomføres kurs i ”Den nødvendige samtalen” der siktemålet er å 

videreutvikle en kultur som raskere tar initiativ til samtaler for å bedre arbeidsmiljø og øke 

kvaliteten på tjenestene. 

27 av 87


Nærværsprogrammets langsiktige mål om å redusere fraværet med minimum 2 prosentpoeng 

til 7,3 % innen 2014, opprettholdes i 2012. 

Nærværsprogrammet skal fra 2012 delta i det statlig initierte programmet ” Saman for ein 

betre kommune”. Målet er at kommunen skal sikres tilgang på kompetanse og utvikle ny 

kunnskap. Det gis økonomisk støtte, og kommunen blir del av et faglig fellesskap med andre 

kommuner. Programmet er en videreføring av Kvalitetskommuneprogrammet. 

Likestilling 

Arendal kommune skal føre en arbeidsgiverpolitikk som gir kvinner og menn likeverdige 

arbeids-, lønns – og utviklingsmuligheter. Likestillingsloven og kommuneplanen setter 

overordnede rammer for likestillingsarbeidet i kommunen. 

Kommuneplanen 2011 – 2021 har følgende mål: 

Kommunen vil i planperioden 2012 – 2015 tilstrebe en god kjønnsfordeling av ansatte i 

barnehager og skoler og helse- og omsorgssektoren. 

Dette må følges opp aktivt ettersom kjønnsbalansen i de nevnte virksomheter er svært skjev i 

dag. Det er i tillegg et mål å øke andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn. 

Det må arbeides videre med å redusere bruk av uønsket deltid samt å øke antallet hele 

stillinger. 

Arendal kommune vil også i 2012 delta i prosjektet ”Fritt valg 10-årssatsingen for 

likestilling på Sørlandet”. Målet med prosjektet er å bidra til god kjønnsbalanse i yrkeslivet på 

Agder. Myra skole er prosjektdeltaker fra Arendal. 

HMS-arbeidet 

Arbeidsmiljøutvalget omstruktureres i 2012 ved at arbeidsgiverrepresentantene er fra den 

administrative ledelsen. 

Oppgaver i handlingsplanperioden: 

• Videreutvikling av en overordnet nettbasert HMS-håndbok, rutiner og systemer for 

internkontroll, styringsdokumenter, avviksbehandling og risikoanalyser. 

• Oppfølging av pålegg knyttet til skolene. Ny handlingsplan for renovering og 

utbygging av skolebygg 2010 – 2013 ble ferdigstilt høsten 2009. 

• Fokus på risikovurdering knyttet til ansattes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø 

gjennom å etablere gode internkontrollsystem i enhetene med årshjul for rapportering 

av avvik og systemforbedringer. 

• Risikovurdering arbeidsmiljø 

3.2 Kraftsenter for læring i Sørlandet kunnskapshavn 

Høsten 2012 blir det etablert et nytt regionalt kompetansesenter i Sørlandet Kunnskapshavn i 

Arendal. Kunnskapsinstitusjoner på ulike nivå og med ulike målgrupper blir samlokalisert i et 

nytt læringsmiljø for voksne i Eureka-bygget som vil stå ferdig 1.12. 2012. Målet er å skape 

et regionalt kraftsenter for voksnes læring og utvikling. Med denne etableringen styrker 

Arendal kommune sin satsing på voksnes læring og kvalifisering for å bedre den enkeltes 

livsvilkår og sikre arbeidslivet relevant kompetanse. Slik ønsker kommunen å ivareta kvalitet, 

utvikling og omstilling, samt styrke tilveksten i regionen. Arendal voksenopplæring vil 

28 av 87


sammen med Eureka kompetanse være sentrale kommunale aktører i det nye læringsmiljøet 

for voksne. 

Fremtidens arbeidsmarked stiller høye krav til kvalifisert arbeidskraft og kontinuerlig 

kompetanseheving for arbeidstakere. Samtidig viser nasjonale og internasjonale undersøkelser 

at en stor andel av den voksne befolkningen i Norge har for svake grunnleggende 

leseferdigheter til at de klarer å mestre egen jobb og eget liv, samt å delta aktivt i 

samfunnslivet. Voksne med lavere utdanningsbakgrunn enn videregående skole har størst 

risiko for å falle ut av arbeidslivet fordi de ikke mestrer nye arbeidsoppgaver. Samtidig 

representerer de den gruppen som i lavest grad benytter seg av eksisterende etter- og 

videreutdanningstilbud. En annen utsatt målgruppe er nyankomne voksne innvandrere med 

manglende norskkunnskaper og begrenset erfaring fra norsk arbeidsliv. En betydelig fremtidig 

utfordring vil derfor være å nå ut til de befolkningsgruppene som har størst behov for etter- og 

videreutdanning, og som i liten grad benytter seg av eksisterende, tradisjonelle 

opplæringstilbud. Det er viktig å styrke disse gruppenes basiskompetanse for slik å legge til 

rette for videre utdanning og kvalifisering. Satsingen er et sentralt element i kommunens 

strategi for bedring av levekår og fattigdom. 

Det er behov for å opprette samordnede, fleksible og skreddersydde videre- og 

etterutdanningstilbud som er tilpasset voksnes livssituasjon. Dette innebærer at etterutdanning 

for voksne også må bli et ledd i en langsiktig, strategisk planlegging som tar utgangspunkt i 

behovene til kommunen og næringslivet i regionen. Arendal voksenopplæring (AVO) og 

Eureka kompetanse vil være Arendal kommunes virkemidler i dette arbeidet. 

Et læringssenter for voksne har som hovedoppgaver å være megler, møteplass og motor. Med 

dette menes at det ikke tilbys permanente studietilbud, men kortere og lengre utdanninger som 

til enhver tid er i samsvar med regionens behov. Dette forutsetter tett dialog med kommunen 

og næringslivet for å avdekke behov for kompetanseheving, sette virksomhetene i kontakt 

med relevante opplæringstilbydere som skreddersyr individuelt tilpassede kurs. Universitetet i 

Agder vil være en viktig samarbeidspartner. 

Motorfunksjonen handler for en stor del om å nå ut til grupper som vanligvis ikke tar etter- og 

videreutdanning. For at læringssenteret skal fungere som møteplass for kursdeltakere, må det 

legges til rette for selvstudier. AVO har sammen med Arendal bibliotek og Eureka 

kompetanse søkt om prosjektmidler fra Aust-Agder kompetanse- og utviklingsfond for å 

etablere et betjent studieverksted/digitalt ressurssenter som er tenkt å være et knutepunkt for 

kursdeltakere og ansatte i Eureka-bygget. 

3.3 Organisasjonsutvikling og IKT 

I perioden 2012-2015 vil det være høy aktivitet i forhold til å videreutvikle Arendal 

kommunes IKT plattform. 

Kommunen vil i årene fremover stå overfor store utfordringer med hensyn på å drive en 

effektiv administrasjon. Kommunen har de siste årene investert betydelig i IKT systemer for å 

effektivisere kommunens prosesser. For å realisere de langsiktige gevinstene i denne 

satsningen ønsker rådmannen å fortsette satsningen på organisasjonsutviklende tiltak blant 

annet gjennom ytterligere bruk av IKT. Kommunen vil i fremtiden være avhengig av at ”færre 

hoder gjør mer jobb”. Ett av virkemidlene for å få til dette er å implementere IKT systemer 

som understøtter og distribuerer oppgaver, og skaper flyt i prosesser og oppgaver som 

tradisjonelt krever mer omstendelige manuelle rutiner. Mer smidige og til dels automatiserte 

29 av 87


arbeidsprosesser innen de fleste administrative områder vil på sikt kunne medføre et redusert 

antall årsverk. Rådmannen foreslår 3 årsverk i reduksjon hvert år i handlingsplanperioden. 

Også innbyggerdialogen bør videreutvikles. Kommunens tilstedeværelse på blant annet 

facebook gir allerede muligheter for bedre innbyggerdialog uten økt antall ansatte. Man ser 

videre for seg å implementere tjenester på nett som gir en langt enklere og raskere 

saksbehandling. Innbyggerne bør kunne skrive og sende søknader direkte på web samt der 

følge saksbehandlingen og kommunisere direkte med kommunen. En meldingstjeneste der 

publikum kan melde inn om ulike forhold, vannlekkasje, manglende brøyting, veglys ute av 

drift, farlige hull i kommunal veg med videre, lanseres i januar 2012. 

IKT administrative systemer 

IKT samarbeidet har over en tid planlagt implementering av et IAM-system (Identity Access 

Management) som forenkler administrasjonen og sikrer at rett person til enhver tid har tilgang 

til rette systemer og områder i kommunens IKT system. Systemet vil forenkle inn- og 

utmelding av personer på alle nivåer. Dette gjelder nødvendige persondata samt tilgangsnivå 

til de nødvendige fagprogrammer. Systemet vil også understøtte innføringen av en ekstern 

distribusjon på internett av interne tjenester. Det er videre behov for å forenkle og forbedre 

tilgangsstyringen til eksterne kilder som for eksempel folkeregisteret. 

Det vil gjennom dette bli en knytning til det overordnede statlige ”MinID” som benyttes ved 

identifisering av personer ved for eksempel levering av selvangivelse, bytte av fastlege og 

andre offentlige tjenester. Dette vil innebære at de som på ulike måter forholder seg til 

kommunen, alle kategorier ansatte, godtgjørelsesmottakere og også innbyggere, får en ”min 

side” også for sine kommunale gjøremål. Mulighetene vil kun begrenses av hva som er 

hensiktsmessig og i forhold til lovverket. 

Andre IKT systemer av betydning for organisasjonsutviklingen 

I ”Agresso selvbetjening” vil brukerne foruten å motta elektronisk lønnsslipp og årsoppgave 

på en sikker, enkel og portofri måte kunne levere reiseregning, registrere fravær og holde sine 

egne persondata oppdatert. Dette vil foruten å spare porto til utsendelser, effektivisere 

vedlikehold av data og føre til økt nøyaktighet ved utregning av lønn, fleksitid med videre. 

Når det gjelder ansettelser og prosesser som følger av ansettelsen, skal det jobbes med 

integrasjoner slik at når en person ansettes, vil CV og annen dokumentasjon fra 

rekrutteringssystemet automatisk overføres til kommunens system for medarbeideroppfølging 

og kompetanseutvikling. Dette igjen vil være integrert med kommunens identitetssystem og 

saksbehandlingssystem (personalmappe). Dette vil effektivisere rekrutteringsarbeidet i 

kommunen og vil videre føre til en systematisk og god oppfølging av medarbeiderne. 

Det arbeides med et system for skoleskyss som avlaster det manuelle arbeid i denne 

sammenheng. 

Generell eiendomsinformasjon, info om kommunale gebyrer, dokumenter fra eiendomsarkiv 

osv. vil bli tilgjengelig på en tjeneste kalt ”Min Eiendom.” 

Det arbeides med å igangsette en web-kartløsning der det vil være spesielt fokus på 

tilrettelegging av planinformasjon. 

Elektronisk meldingsutveksling skal bidra til høy kvalitet i informasjonsutvekslingen slik at 

brukerne/pasientene opplever bedre og mer helhetlige tjenester. Prosjektet ”Meldingsløftet i 

30 av 87


kommunene” (MiK) skal sørge for utvikling av elektroniske meldingstjenester mellom pleieog 

omsorgstjenesten, legekontor, helseforetak og helsestasjoner i kommunene og 

helseforetakene. Samhandlingsreformen er avhengig av god kommunikasjon mellom de 

involverte instanser og meldingsutvekslingen vil være sentral for å oppnå en vellykket 

endring i hvordan de enkelte aktører kommuniserer. Arendal kommune er en drivkraft i 

prosjektet og har prosjektledelsen også for MiK for kommunene i Østre Agder. Per dags dato 

mottar helsestasjonene epikriser fra Sørlandet Sykehus. Øvrig meldingsutveksling er for tiden 

forsinket fra leverandør, men vil være på plass i 2012. 

Bruk av velferdsteknologi 

Det er videre behov for å tenke nytt og se på bruk av IKT som kan øke trygghet og velferd for 

brukere av omsorgstjenester. Begrepet velferdsteknologi anvendes svært bredt. For Arendal 

kommunes del vil det for eksempel være aktuelt å vurdere bruk av teknologi som avhjelper 

pleietrengende i hjemmet. Dette kan være snakk om ulike former for forenkling av 

kommunikasjon, overvåking i forhold til uhell eller uheldig adferd. 

Kommunikasjon 

God informasjon og kommunikasjon med kommunens brukere er en forutsetning for god 

tjenesteproduksjon. God dialog med kommunens innbyggere er en forutsetning for forankring 

og engasjement knyttet til kommuneplanens mål og tiltak. 

Teknologien gir oss et stort effektiviseringspotensial knyttet til kommunikasjonsmåter og – 

metoder. Det jobbes aktivt med innbyggerportal og sosiale medier. I 2012 vil det også settes 

fokus på effektiviserings- og forbedringsmuligheter knyttet til informasjonsvirksomheten ved 

Servicesenteret og Turistkontoret. 

For å sikre riktig fokus og riktige prioriteringer vil det i løpet av 2012 utarbeides en 

kommunikasjonsstrategi. Strategien skal bidra til effektivisering i kommunikasjonsarbeidet, 

etablere et kvalitativt mål for kommunens kommunikasjon, og skape et grunnlag for god 

kommunikasjon og dialog om mål og tiltak i kommuneplanen. 

3.4 Organisatoriske endringer og effektivisering 

En forutsetning for en god kvalitet i tjenesteproduksjonen er at ansatte i kommunen besitter en 

bred kompetanse og at denne kompetansen videreutvikles og stimuleres. Dette er viktig for at 

ansatte som yter tjenestene til befolkningen trives i sitt arbeid og utvikler kommunen videre. 

Med knappe rammer og store forventninger er organisasjonsutvikling og ledelse viktig. 

Dette er hovedårsaken til at rådmannen foreslår å dele enhet 09 - Organsiasjon og IKT i 2 

enheter der den ene har fokus på organisasjonens utvikling og effektivisering ved bruk av IKT 

både internt og utad ved digitale tjenester overfor innbyggere. Det sees som viktig at enheten 

har et målrettet fokus på tilrettelegging og bruk av IKT-tjenester med sikte på enda bedre og 

mer effektive tjenester samt en tilhørende organisasjonsutvikling som følge av dette. 

Den andre enheten får sitt fokus rettet mot menneskene i organisasjonen. Å realisere visjonen 

om et kraftsenter for læring for voksne i Sørlandets kunnskapshavn vil kreve et sterkt 

ledelsesfokus og bevisst jobbing over tid. Det er viktig å gi dette et sterkt nok ledelsestrykk 

også overfor kommunens egne ansatte. Å styrke Arendals kommunes satsing på 

kompetanseheving internt i organisasjonen ved å legge Eureka kompetanse inn under enhet 

for organisasjon og personal, er et viktig element i videre utvikling av vår 

arbeidsgiverstrategi. Kompetanseutvikling, høyt nærvær, et sterkt arbeidsmiljø- og 

31 av 87


medarbeiderfokus blir viktige oppgaver for enheten. Det lyses ut en stilling som enhetsleder 

for organisasjon og personal samt en stilling som kompetansemegler i Eureka. Vakante 

stillinger i personalnettverket trekkes inn slik at de to nye stillingene ikke øker antall ansatte. 

Det foreslås videre at resultatenhet Arendal Voksenopplæring flyttes fra kommunalsjef 

oppvekst til kommunalsjef HR. Dette forsterker mulighetene for samarbeid og koordinering 

av kompetansetilbudet overfor voksne, internt overfor kommunens egne ansatte gjennom 

Eureka kompetanse og eksternt til Voksenopplæringens målgruppe. 

Som følge av vedvarende investeringer i IKT-løsninger legges til grunn at bemanningen i de 

administrativt orienterte virksomheter kan reduseres med 3 årsverk pr år hvert år i 

handlingsprogramperioden. Dette gir en årlig innsparing på ca 2 million kroner pr år og vil 

totalt redusere nivået med ca 8 million kroner i handlingsprogramperiodens siste år. 

32 av 87


4. Kunnskapssamfunnet 

Vi har betydelige levekårutfordringer i Arendal, større i noen deler av kommunen enn i andre. 

Utdanning og kompetanseheving er et sentralt virkemiddel for å forbedre levekår og utjevne 

sosiale ulikheter. Tall for Aust – Agder viser at det er en nær sammenheng mellom 

foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skoleprestasjoner. Men vi vil at gode barnehager, 

gode skoler og gode hjelpetjenester skal utjevne forskjeller og utgjøre et viktig bidrag til å gi 

alle barn og unge i Arendal like muligheter til et godt liv. 

Vi har i Arendal et ”Strategisk kart for barnehagene” og et ”Strategisk kart for 

grunnskoleopplæringen”. Disse to strategiske kartene revideres jevnlig i tråd med faglige 

resultater, brukerundersøkelser og ny kommuneplan. 

For at vi skal oppnå kommunale mål, må hver enkelt barnehage og skole utarbeide sine mål 

og sine tiltak. Dette arbeidet pågår kontinuerlig i enhetene og i møter mellom enhetene og 

kommunalsjef/Barnehage- og skolekontoret. Brukerne involveres i dette arbeidet. 

De strategiske kartene nedenfor er derfor to svært viktige dokument for kvalitetsutvikling i 

Arendalsbarnehagene og i Arendalsskolen. 

Oppvekstsektoren tar i handlingsprogramperioden i stor grad utgangspunkt i Kommuneplan 

2011 – 2021, kap. 5 ”Kunnskapssamfunnet”. 

Hovedmål og delmål nedenfor samsvarer med målene i kommuneplanen. 

33 av 87


4.1 Kultur for læring 

Hovedmål: Sterk kultur for læring 

Ett av satsingsområdene i Arendalsskolen er ”Vurdering for læring”. Å jobbe med vurdering 

som et virkemiddel for å fremme læring, handler om at vurdering sees som en integrert del av 

det kontinuerlige læringsarbeidet. Dette krever en lærings- og vurderingskultur som har 

læring som mål. Trygghet i klasserommet er viktig for å fremme gode læringsprosesser. 

For at vurdering skal kunne fremme læring, er det viktig at elevene opplever det som trygt å 

prøve og feile. I all vurdering som gjøres underveis i opplæringen er det viktig at elevene kan 

føle seg trygge på at hensikten med vurdering er videre læring, og at det er mulig å forbedre 

seg. 

I Arendalsskolen jobber vi for en kultur for måloppnåelse mer enn en kultur for belønning. 

Når klasseromskulturen er preget av belønning som stjerner, smilefjes, karakterer og 

rangering, kan fokuset på resultater og karakterer noen ganger overskygge fokuset på elevenes 

læringsbehov. I en slik kultur vil de flinke elevene gjøre det bra, mens antallet elever med 

dårlige resultater kan øke. En kultur for måloppnåelse kjennetegnes ved at lærer og elever har 

tro på at elevene kan oppnå målene. Vurdering skal være et viktig virkemiddel for læring. 

Vurderingsinformasjon brukes til å hjelpe alle elever til å lære bedre. Dette vil spesielt hjelpe 

elever med spesielle utfordringer. Ved hjelp av blant annet tydelige mål og egenvurdering vil 

både elever og lærer få bedre forståelse av hvilke utfordringer eleven har og hvilke nye mål 

som må settes for forbedring. Faglige relevante tilbakemeldinger som gis til elevene 

underveis, vil gi elevene informasjon som de kan bruke til å styre egen læring. 

Det er påvist en tydelig sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen 

og elevenes læringsresultater. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, trivsel med medelever, 

fravær av mobbing, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer bedre. 

På skoler hvor det er god struktur på undervisningen, ro og lite adferdsproblemer, har elevene 

stort læringsutbytte. 

En sterk og god kultur for læring kan altså bidra til å styrke klassens læringsmiljø. 

Indikator i elevundersøkelsen Mål 2012 Siste resultat 

Faglig veiledning 7. trinn 3,5 3,3 

Faglig veiledning 10. trinn 3,3 3,1 

Mobbing på skolen 7. trinn 1,4 1,5 

Mobbing på skolen 10. trinn 1,5 1,6 

Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav 

verdi liten forekomst av mobbing 

Figur 16: 

Resultat elevundersøkelse 

Kvaliteten i det daglige samspillet mellom menneskene i barnehagen er en av de viktigste 

forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnehagene skal normalt ikke vurdere 

måloppnåelse hos det enkelte barn, men det skal gjøres en vurdering av barnehagens mål, 

innhold, oppgaver og kvalitet som skal danne grunnlaget for et best mulig læringsmiljø for 

barnet. Barnehagene utarbeider planer, dokumentere og vurderer, basert på kunnskap om 

barns utvikling og læring individuelt og i gruppe. 

34 av 87


4.2 Arendalsmodellen 

Delmål: Videreutvikle Arendalsmodellen 

Arendalsmodellen har som mål at vi skal ha synlige og lett tilgjengelige tjenester for å gi barn 

og ungdom hjelp på et tidligst mulig tidspunkt. Ansatte i barnehage, skole, barnevern, PPT, 

skolehelsetjeneste/helsestasjon, oppvekstmedarbeidere, ungdomsteam, fritidsmedarbeidere og 

andre skal samhandle for å utfylle hverandres kompetanse og skape et helhetlig og godt tilbud 

i nærmiljøet. 

Det er i Arendal som i landet for øvrig, en del utfordringer selv om vi lever i et av verdens 

rikeste land. Dette utfordrer den enkeltes gode liv, og det utfordrer kommunen. 

• Mange barn og unge og deres familier har en hverdag som er preget av store og 

sammensatte problemer. 

• Antallet barn og unge som mottar tiltak fra barnevernet har økt drastisk det siste tiår. 

• En stor del av barne- og ungdomsgruppa har behov for hjelp fra 

spesialisthelsetjenesten. 

• En stadig økende andel elever mottar spesialpedagogiske tiltak. 

• Vi har et stort frafall i videregående skole 

Vi har gode barnehager, skoler og hjelpetjenester i Arendal. Men med de uløste oppgavene vi 

ser, må vi alltid være på jakt etter å gjøre tjenestene enda bedre. Vi er derfor i gang med å 

videreutvikle vår modell for forebyggende arbeid.. Dette arbeidet vil fortsette i 2012. Gode 

resultater er tuftet på gode strukturer og gode prosesser. Strukturgrep vil bli vurdert, og gode 

prosesser er viktig for nødvendig forankring og implementering av en videreutviklet 

Arendalsmodell. 

I løpet av januar 2012 vil alle 12 stillinger i PPT være besatt. Nytilsatt PPT-leder vil lede 

tjenesten med nødvendige fagsamlinger/-diskusjoner, utarbeiding av felles prosedyrer og 

rutiner for tjenesten. Det er et mål å få større fokus på tjenestens systemiske arbeid gjennom 

et godt samarbeid med enheter, samarbeidspartnere og brukere. 

4.3 Livslang læring 

Delmål: Utdanningsnivået i befolkningen heves 

Alle samfunn har på ulikt vis vært basert på kunnskap. Men når vi i dag snakker om 

”kunnskapssamfunnet”, er det fordi kunnskap og kreativitet står frem som de viktigste 

drivkreftene for verdiskaping i samfunnet, og som stadig mer avgjørende for 

enkeltmenneskers mulighet til å realisere seg selv. De viktigste innsatsfaktorene i arbeidslivet 

er ikke lenger naturressurser, kapital, bygninger eller utstyr, men menneskene selv. Våre 

innbyggeres kunnskap, kompetanse og holdninger er helt avgjørende for både for samfunnet 

og for innbyggerne selv. 

Kunnskap skiller seg fra andre ressurser ved at den ikke er en knapp ressurs. Tvert imot vil 

kunnskapen øke i verdi jo mer den deles og brukes. Kunnskapsutviklingen innebærer også at 

den enkelte får et kontinuerlig behov for å oppdatere seg og tilegne seg ny kunnskap. En er 

aldri ferdig utlært, selv etter et langt utdanningsløp. 

Evnen til livslang læring blir derfor svært viktig for den enkeltes livskvalitet og muligheter til 

å delta i kunnskapssamfunnet. 

35 av 87


Samtidig øker anerkjennelsen av den læring som foregår utenfor de formelle læringsarenaene. 

Dette betyr ikke nødvendigvis at den formelle kompetansen får mindre betydning. 

Resultatindikator Mål 2012 Siste resultat 

Overgang fra grunnskole til videregående opplæring 98,0 % 97,5 % 

Figur 17: 

Mål overgang grunnskole – videregående skole 

Barnehagen er barnas start på den livslange læringen. Barnehagen har og skal fortsatt ha sin 

egenart, basert på lek, omsorg og læring. Men omfattende reformer, nye brukergrupper og mål 

om kvalitet og mangfold krever økt satsing på kompetanseutvikling i sektoren. Det å sette inn 

tiltak tidlig i førskolealder, gir et godt grunnlag for en positiv utvikling i skolen. Økt fokus og 

satsing på barns språkutvikling i barnehagene vil kunne gi avgjørende resultater for å kunne 

delta aktivt i fellesskapet og lykkes i utdanning og arbeidsliv. 

4.4 Økt læringsutbytte 

Delmål: Ivareta høye læringsmål 

Skape godt læringsresultat gjennom engasjerte og faglig dyktige 

medarbeidere 

I 2012 vil barnehagene jobbe særlig med grunnleggende språk og tallforståelse. 

Småbarnsalderen er en grunnleggende periode for utvikling av språk. For å ivareta dette, skal 

personalet i barnehagen blant annet skape et språkstimulerende miljø for barn ved å la barna 

møte symboler som bokstaver og tall i daglige sammenhenger, og støtte barnas initiativ når 

det gjelder å telle, sortere, lese, ”leseskrive” og diktere tekst. 

I skolene vil det fortsatt være særlig fokus på: Lesing, Regning, Vurdering for læring og 

Sosial kompetanse. 

I kommunens styringssystem SAS er følgende mål satt: 

36 av 87


Resultatindikator Mål 2012 Resultat 2011 

Leseferdighet 1. trinn (gj.snitt) 96 95,89 

Leseferdighet 2. trinn (gj.snitt) 95 93,98 

Regneferdighet 2. trinn (gj.snitt) 58 58,3 

Regneferdighet 2. trinn (kritisk grense) under 15.0% 13,1 % 

Leseferdighet 3.trinn (gj.snitt) 60 52,13 

Regneferdighet 3.trinn (gj.snitt) 65 62,5 

Regneferdighet 3. trinn (kritisk grense) under 20.0% 20,4 % 

Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 2 2 

Nasjonale prøver 5. trinn - regning 2 1,9* 

Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2 1,9* 

Nasjonale prøver 5 trinn engelsk: Andel elever på mestringsnivå 1 under 25.0% 28,7%* 

Nasjonale prøver 5 trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 under 25.0% 0,247 

Nasjonale prøver 5 trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 under 25.0% 32,4%* 

Nasjonale prøver 8. trinn - lesing 3,1 3,2 

Nasjonale prøver 8. trinn - regning 3,1 3* 

Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 3 2,9* 

Nasjonale prøver 8 trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 26.0% 0,269 

Nasjonale prøver 8 trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 25.0% 29,3* 

Nasjonale prøver 8 trinn engelsk: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 30.0% 32,4* 

Nasjonale prøver 9. trinn - lesing 3,5 3,4 

Nasjonale prøver 9. trinn - regning 3,4 3,3* 

Nasjonale prøver 9. trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 20.0% 19,9 

Nasjonale prøver 9. trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under20.0% 20,5* 

Eksamenskarakter skr. hovedmål norsk 3,6 3,6 

Eksamenskarakter skr. sidemål norsk 3,4 3 

Eksamenskarakter skr. engelsk 3,6 3,7 

Eksamenskarakter skr. matematikk 3,2 3,2 

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,5 39,8 

* 2010 

Figur 18: 

Resultatmål 

Vitensenteret Sørlandet vil, under forutsetning av fortsatt finansiering gjennom skjønnsmidler 

fra Fylkesmannen, fortsette ”Regneprosjektet” for elever og lærere i Arendal og resten av 

kommunene i fylket. Under Vitensenterets ledelse er 4 matematikklærere i Arendalsskolen 

skolert til å holde 73 kurs for elever og lærere høsten 2011, og vi regner med at 

fylkesmannens satsing på prosjektet ”Økt læringsutbytte” vil fortsette i 2012. 

Barnehage- og skolekontoret vil i samarbeid med Eureka kompetanse og Vitensenteret 

Sørlandet arrangere etterutdanningstilbud til ansatte i barnehager og skoler i Arendal i tråd 

med vedtatte satsingsområder. 

Vi vil i 2012 også ha fokus på ”Pedagogisk ledelse – på alle nivå”. Her vil vi jobbe med tiltak 

for god pedagogisk skoleledelse, god klasseledelse, gode tilbakemeldinger i forhold til sosial 

og faglig utvikling. 

37 av 87


4.5 Gode barnehage- og skolebygg 

Delmål: Tilby egnede lokaler for den pedagogiske virksomheten i skoler og 

barnehager 

I perioden 2012-2015 skal Arendal kommune systematisk arbeide for å heve den 

bygningsmessige standard ved barnehager og skoler. I handlingsplanperioden ferdigstilles 

utbyggingen ved Stuenes skole. 

Planarbeidet for nye Stuens skole pågår og det vurderes som realistisk med byggestart 

vinteren 2012-13. En beregner ca 18 mnd. byggetid, slik at en tar sikte på skolestart i nye 

skolelokaler august 2014, eventuelt ved årsskiftet 2014/15. Ett år senere tar en sikte på å ta i 

bruk nytt basseng. 

Bystyret ba i sak 70/11 om en sak hvor kommunens strategi som barnehageeier klargjøres. 

Naturlige temaer er: pedagogiske prinsipper, funksjonelle bygg og eventuelle 

utvidelser. Rådmannen tar sikte på å legge fram slik sak våren 2012. 

Indikator i foreldreundersøkelsen Mål 2012 Siste resultat 

Fysisk læringsmiljø 7. Trinn 3,1 3 

Fysisk læringsmiljø 10. Trinn 2,6 2,5 

Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. 

Figur 19: 

Resultat foreldreundersøkelse 

4.6 Foreldreengasjement 

Delmål: Involvere foreldre/foresatte for å forbedre læringsresultatet i barnehage 

og skole 

Et godt og nært barnehage-/skole-hjemsamarbeid er av avgjørende betydning for god 

utvikling og læring. Forskningsbasert kunnskap om foreldrenes betydning for 

skoleprestasjoner gir gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med 

foreldrene i grunnopplæringen. Prof. Nordahl understreker at samarbeidsforholdet skole-hjem 

er et vesentlig bidrag til skolens læringsmiljø. Videre sier prof. John Hattie ved Auckland 

universitet i New Zealand at det er foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner som har 

sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats. Dernest følger foreldrenes interesse 

for skolearbeid hjemme og på skolen, leksehjelp og dialog om skoleframgang. Dette betyr 

mye mer enn andre faktorer i familien, slik som sosioøkonomisk status. 

Hattie trekker også frem at mange foreldre er fremmedgjorte ovenfor skolen fordi de ikke 

forstår skolens språk. Derfor må skolen og hjemmene kommunisere, de må snakke samme 

språk og formidle de samme forventningene. Slik slipper elevene å leve i to verdener. 

Engelske studier knyttet til elevenes prestasjoner i skolen viser at for barn i 7-årsalderen er det 

som foreldrene gjør hjemme 6 ganger viktigere enn det som skjer på skolen. Ved 16- 

årsalderen ser det ut til at skolen er mer betydningsfull for læringsutbyttet enn foreldrene, men 

også i de senere tenårene er foreldrenes engasjement viktig. Foreldrenes oppfølging utgjør en 

forskjell for barn og unge sin skolegang, og foreldrene må derfor oppmuntres til engasjement 

og støtte overfor skolen. 

Skolen må ha et særskilt fokus på oppfølging der hvor hjemmet har særlige utfordringer, slik 

at skole/hjem-samarbeidet bidrar til utjevning i stedet for økte forskjeller. 

38 av 87


Indikator i foreldreundersøkelsen Mål 2012 Siste resultat 

Kommunikasjonen mellom hjem og skole. 4,3 4,2 

Jeg/vi hjelper mitt/vårt barn flere ganger ukentlig med skolearbeidet 4,5 4,4 

Måten du/dere blir tatt i mot på dersom du/dere har behov for kontakt med 

skolen. 

Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat 

Figur 20: 

Resultat foreldreundersøkelse 

4,5 4,1 

I barnehagene legges det vekt på respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver 

i forhold til barnet. Det er regelmessig kontakt der informasjon utveksles, og det samarbeides 

om barnets trivsel og utvikling. 

I brukerundersøkelsen for barnehagene etterspørres opplevelse av brukermedvirkning. For 

2011 var Arendal kommunes mål for følgende indikatorer i forhold til brukermedvirkning: 

Navn på indikator i brukerundersøkelsen Mål 2012 Resultat 2010 

Brukertilfredshet 4,9 4,8 

Opplevelse av respektfull behandling 5,4 5,3 

Åpningstider 5 5 

Opplevelse av brukermedvirkning 4,8 4,5 

Skala: 1-6. Høy verdi betyr positivt resultat 

Figur 21: 

Resultat brukerundersøkelse (kommunale barnehager) 

4.7 Nytt valgfag på ungdomstrinnet 

Fra og med skoleåret 2012 vil valgfag være tilbake på ungdomstrinnet. Med det nye 

valgfaget vil de ulike skolene kunne velge eller forsterke en faglig profil. 8. trinn starter 

høsten 2012. Høsten 2013 vil elever på både 8. og 9. trinn tilby valgfagene, og alle trinn i 

2014. 

Skolene kan ta i bruk de åtte første læreplanene skoleåret 2012-2013. Valgfagene skal ha et 

totalt omfang på 171 timer over tre år, som betyr 57 timer per trinn og gjennomsnittlig 1,5 

klokketime i uken eller 2 timer/uke á 45 minutter. Læreplanene skal kunne brukes av 

aldersblandede elevgrupper. 

Tidsplan for første runde med utvikling av læreplaner i valgfag: 

• Rundt 1. november 2011: Endelig forslag til læreplaner fra læreplangruppene legges 

ut. 

• Rundt 1. desember 2011: Forslag til læreplaner, og endrede forskrifter knyttet til 

valgfagene, på høring. 

• Rundt 1. mars 2012: Høringsfrist og frist for å foreslå nye valgfag. 

• Skolestart 2012: Fastsatte læreplaner er klare. 

4.8 Barnehageøkonomi og barnehageplasser 

1.januar 2011 overtok kommunen finansieringsansvaret for hele barnehagesektoren, både de 

kommunale og de private barnehagene. Kommunen betaler ut tilskudd til de private 

barnehagene etter reglene i barnehageloven og forskrift om likeverdig behandling. 

Kommunen starter nå opp et strategisk arbeid for å avklare etterspørselen etter 

barnehageplasser fremover, blant annet med utgangspunkt i fødselstall og inn/utflytting. 

39 av 87


Budsjettet for 2012 er utarbeidet ut fra samme antall barn pr måned som i 2011, både i de 

kommunale og private barnehagene. Det er selvsagt noe usikkerhet rundt om dette vil slå til. 

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2012 å avvikle kontantstøtten for toåringer fra 1.8.12. 

For barn i alderen 13-18 måneder foreslår regjeringen å øke satsen til kr 5.000 pr måned. Barn 

i alderen 19-23 måneder får samme sats som i dag - kr 3 303 pr måned. Dette vil kunne 

påvirke etterspørselen etter barnehageplasser for 1 og 2-åringer, men rådmannens 

budsjettforslag for 2012 tar ikke høyde for evt. endret forespørsel som følge av dette da 

usikkerheten knyttet til etterspørselen er stor. 

Tilskudd til private barnehager 

I perioden 2011-2015 legger regjeringen opp til en årlig opptrapping av minimumssatsen (den 

laveste % -andelen av full kommunal sats som private barnehager har krav på). Målet er full 

likebehandling (100 % dekning) i 2015. I 2011 økte minimumssatsen med 3 % fra 88 % for 

perioden 1.1 til 31.7 til 91% for perioden fra 1.8 til 31.12. I statsbudsjettet for 2012 foreslår 

regjeringen en opptrapping fra 91 % for perioden 1.1 til 31.7 og 92 % for perioden fra 1.8 til 

31.12. Disse minimumssatsene ligger også inne i rådmannens forslag til budsjett for 2012. 

Budsjettet for tilskudd til private barnehager tar høyde for samme gjennomsnittlige antall hele 

plasser pr måned som hittil i 2011, dvs et gjennomsnittlig antall plasser på 663 hele plasser 

for små barn og 808 hele plasser for store barn pr måned. 

Rådmannen foreslår følgende endringer i kommunale tilskuddsatser til private barnehager fra 

2011 til 2012 (100 %-satser): 


Kommunal 

sats 2012 

Kommunal 

sats 2011 

Endring i % 

Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn 185 068 181 655 1,88 % 

Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn 94 802 92 995 1,94 % 

Ikke-kommunale familiebarnehager 



Figur 22: 

Tilskuddsatser privatebarnehager 

Tilskuddsatsene er beregnet ut fra budsjetterte kostnader til kommunale barnehager i 

rådmannens forslag til budsjett for 2012 og forventet antall små og store barn i kommunale 

barnehager pr 15.12.2011. Endelige tilskuddsatser skal beregnes ut fra bystyrets vedtatte 

budsjett og endelige antall små og store barn i henhold til årsmelding for barnehagene pr 

15.12.2011. Etter forskrift om likeverdig behandling har kommunen har plikt til innen 

1.februar 2012 å underrette de private barnehagene om endelige tilskuddsatser 2012. 

40 av 87


Sammenligning mellom kommunal og nasjonal sats for 2012: 


Kommunal 

sats 2012 

Nasjonal sats 

2012 

Differanse i 

% 



Ikke-kommunale familiebarnehager 



Figur 23: 

Sammenligning kommunale / nasjonale satser 

4.9 Strategisk kart 

De strategiske kartene for barnehager og for grunnskoleopplæringen i Arendal, er ”levende” 

kart som det arbeides aktivt med på flere nivå i organisasjonen. 

De private barnehagene er trukket med i arbeidet med en felles plattform/felles strategisk kart 

for barnehagene i Arendal. Dette arbeidet vil fortsette i 2012. Forankring og implementering 

er hardt arbeid som krever mange kompetanser, bl.a. organisasjonskompetanse, 

organiseringskompetanse, relasjonskompetanse og kommunikasjonskompetanse. 

De kommunale strategiske kart danner utgangspunkt for hver barnehages og hver skoles eget 

strategiske kart med deres lokale mål og tiltak. Enheter som har resultat over kommunale 

mål, må fortsette med det for å utligne for enheter som ikke klarer å oppnå kommunalt mål. 

Organisasjonen finner det svært meningsfullt å arbeide med lokale kart, mål og tiltak. For: 

Uten mål er det vanskelig å evaluere. Evaluering vil for enhetene og for politisk og 

administrativ ledelse være en vurdering av grad av måloppnåelse. 

41 av 87


STRATEGISK KART FOR SKOLESEKTOREN 

Lærings- og oppvekstmiljø 

Overordnet mål: 

• vi skal ha et faglig utfordrende læringsmiljø med høyt kvalifisert personale der elevene opplever mestring 

• alle elever skal settes i stand til å fullføre grunnopplæringen (det 13-årige skoleløpet) 

• skolen skal oppleves som en profesjonell arena 

Tiltak: 

• rutiner for alle overganger og skifte av lærere (ansvar: 

skolene) 

• rutiner for arbeid med skolemiljø (kap. 9a – 

opplæringsloven) (ansvar: skolekontoret og skolene) 

• nytilsettinger på grunnlag av kompetansekartlegging 

(ansvar skolene) 

• system for etter- og videreutdanning (ansvar: 

skolekontoret og skolene) 

• rutiner for erfaringsdeling på alle nivå (ansvar: 


• sikre lik praksis på skolen (ansvar: 


Faglig utvikling 

Mål: 

• andelen på mestringsnivå 1 på 

nasjonale prøver skal reduseres 

betydelig i forhold til 2010-nivået 

• andelen elever under kritisk grense på 

obligatoriske kartleggingsprøver 

reduseres betydelig i forhold til 2010- 

nivået 

• andelen på høyeste mestringsnivå er 

høyere enn andelen på laveste 

mestringsnivå 

Sosial kompetanse 

Mål: 

• elever skal oppleve et trygt, 

utviklende og inkluderende 

fellesskap 

• elever skal vise omsorg og 

respekt for andre 

• elever skal være gode til å 

samspille med andre i ulike 

situasjoner 

Medvirkning 

Mål: 

• elever skal være med på å sette 

egne læringsmål og evaluere 

egne prestasjoner 

• elever og foresatte skal være 

aktivt involvert i læringsarbeidet 

• skolens rådsorganer skal være 

aktive og oppleves som 

meningsfulle 

• arendalsskolens grunnskolepoeng skal minst 

ligge på landsgjennomsnittet 

Tiltak: 

• leseprosjekt på alle skoler – leseplaner 

skal utarbeides (Ansvar: skolene) 

• etterutdanningskurs i lesing og regning 

med fokus på de grunnleggende 

ferdighetene og vurdering (Ansvar: 

skolekontoret) 

• utvikle og videreutvikle gode rutiner for 

elevvurdering (Ansvar: skolekontoret og 

skolene) 

• samlinger med tilbakemelding og analyse 

etter nasjonale prøver og 

kartleggingsprøver (Ansvar: 

skolekontoret) 

Tiltak: 

• alle skoler skal arbeide 

systematisk med elevenes sosiale 

kompetanse 

• alle skoler skal gjennomføre 

elevundersøkelsen på 5. til 10. 

trinn 

Tiltak: 

• det skal på hver skole være en 

skriftlig standard for et aktivt 

skole- hjem samarbeid (ansvar: 

skolekontor og skolene) 

• åpen dialog om gjensidige 

forventninger mellom skole og 

hjem (ansvar: skolene) 

• utvikle og videreutvikle gode 

rutiner for elevvurdering (Ansvar: 


• det skal være gode rutiner for 

erfaringsdeling på alle nivå 

• det skal settes i gang tiltak for elever under 

kritisk grense og for elever på mestringsnivå 

42 av 87


STRATEGISK KART FOR BARNEHAGENE 

Lærings- og oppvekstmiljø 

Overordnet mål: 

• Barnehagen skal gi muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge – og samtidig utfordrende 

omgivelser 

• Barnehage og skole skal utvikle gode rutiner og godt samarbeid ved overgang barnehage - skole 

Tiltak: 

• Utarbeide felles skjema for overgang barnehage/ skole 

• Fagdag for ledere i kommunale og private barnehager 2-4 

ganger i året 

• Kompetanseheving innenfor kommunens satsingsområder: 

språkutvikling og assistentopplæring 

• Tilsyn på det pedagogiske arbeidet i barnehagene 

Faglig utvikling 

Mål: 

• Barnehagen skal gi barn 

grunnleggende kunnskap om 

sentrale og aktuelle områder i 

rammeplanen 

• Barnehagen skal støtte barns 

nysgjerrighet, kreativitet og 

vitebegjær og gi utfordringer 

med utgangspunkt i barnets 

interesser, kunnskaper og 

ferdigheter 

Sosial kompetanse 

Mål: 

• Barnehagen skal formidle 

verdier og kultur, gi rom for 

barns egen kulturskapning 

og bidra til at alle barn får 

oppleve glede og mestring i 

et sosialt og kulturelt 

fellesskap 

Medvirkning 

Mål: 

• Barnehagen skal la barna få 

oppleve å ha medvirkning til 

egen hverdag ved å ta del i 

barnehagens planlegging og 

vurdering av innhold 

• Foresatte skal være aktivt 

involvert i samarbeidet i 

barnehagen 

Kommunalt tiltak: 

• Barnehagen skal bidra med at 

personalet i den enkelte 

barnehage har tilstrekkelig 

kunnskap og kompetanse om 

Rammeplanens fagområder 

• Rammeplanen skal brukes 

aktivt 


• Alle barnehagene skal ha en 

plan for hvordan en utvikler 

barns ferdigheter i sosial 

kompetanse 

• Voksne og barn skal vise 

respekt for hverandre 


• Kompetanseheving av 

personalet innenfor 

medvirkning 

• Brukerundersøkelser 

Lokale tiltak: 



43 av 87


5. Mestring 

Siden bystyrets budsjettbehandling for 2011 har Hagen-utvalget lagt fram NOU 2011:11 - 

”Innovasjon i omsorg”. Bakgrunnen for meldingen er krevende omsorgsutfordringer de neste 

tiårene blant annet grunnet i demografiske endringer i alderssammensetning, nye yngre 

brukergrupper samt knapphet på helse og sosialpersonell. Arbeidet med å utrede nye grep og 

løsninger har tatt utgangspunkt i de vanligste problemene omsorgstjenestene møter. Dette er 

blant annet fallskader, kognitiv svikt og ensomhet. Utvalget har forslag innenfor områdene 

næromsorg, teknologi, boligløsninger, kommunal innovasjon i omsorg og omsorgsfeltet som 

næring. 

Mestring, deltagelse i samfunnet og lengst mulig til stede i eget liv er utgangspunktet for de 

løsninger som skisseres på morgendagens utfordringer. Dette løses bl.a. gjennom nye 

arbeidsmetoder og faglige tilnærminger med større vekt på aktiv omsorg, 

hverdagsrehabilitering, gruppemetodikk, kultur og trivsel. En ny og moderne 

pårørendepolitikk. En omsorgstjeneste som organiserer seg inn mot familie og nærmiljø med 

satsning på hjemmetjenester, åpne institusjoner, nettverksarbeid og teknologiske løsninger, og 

som er helt i tråd med nylig vedtatt kommuneplan og helse og omsorgsplan. 

5.1 Demografisk utvikling i Arendal kommune 

Utvikling i de eldste aldersgruppene fra 2011 til 2012 (middels vekst): 

67-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år eller eldre Sum 

2011 3724 909 655 330 5618 

2012 3882 910 629 350 5771 

Figur 24: 

Aldersutvikling 

Dersom en legger til grunn middels vekst vil utvikling i de eldste aldersgruppene fra 2011 til 

2012 gi kraftig vekst i gruppen 67 – 79 år. Aldersgruppen 80 – 84 holder seg stabil mens 

44 av 87


aldersgruppe 85 – 89 år reduseres. Aldersgruppen over 90 år øker. Dette vil samlet sett 

sannsynligvis ikke påvirke tjenestebehovet og tjenesteproduksjonen i 2012 i vesentlig grad. 

Kombinerer en tallene fra 2011 til 2012 med KOSTRA tall (brukerfrekvenser) vil en 

mekanisk og høyst teoretisk utregning gi anslagsvis 650 nye brukere av hjemmetjenester og 

200 nye brukere med behov for sykehjemsplass i 2030. Nettokostnader pr. institusjonsplass i 

2010 er beregnet til kr 527 000 og i 2030 vil en med 2010 nivå lagt til grunn anslagsvis trenge 

en budsjettstyrking bare på institusjon på kr 105 millioner. I tillegg kommer 

investeringskostnader. Anslått vekst i hjemmebaserte tjenester fram mot 2030 vil også 

innebære en kraftig utgiftsvekst på lønn og drift omtrent på samme nivå som for institusjon. I 

dette regnestykket vises ikke økningen til nye og yngre brukergrupper med behov for 

tjenester. 

Det er grunn til å minne på om at veksten i hjemmebaserte tjenester de siste årene 

hovedsakelig har kommet overfor brukere under 67 år. Dette er ikke spesielt for Arendal, men 

gjelder hele landet. I 2011 er så langt 1321 brukere under 67 år mens 1782 brukere er over 67 

år i Arendal kommune. Dette skyldes flere forhold, men det er grunn til å se nærmere på 

levekår som er beskrevet innledningsvis i kapittel 4. 

Helse og omsorgsplanen legger til grunn høy nasjonal vekst. Framskrivninger fra Statistisk 

sentralbyrå viser at vi fra rundt 2020 må forvente en kraftig vekst i antall innbyggere over 80 

år. For gruppen 90 år og eldre skjer det allerede de nærmeste årene en betydelig vekst. 

Gruppen 80-89 år vil synke litt frem til 2016 for så å øke kraftig. 

I ”Glemsk, men ikke glemt” framkommer det at forekomsten av demens i aldersgruppen 65- 

69 år er 0,9 % og stiger til 17,6 % i aldersgruppen 80-84 år og fra 90 år og oppover har 

40,7 % utviklet en demenssykdom. Demens er den største diagnosegruppen i 

omsorgstjenesten. I overkant av 80 % av beboerne i sykehjem har en demenssykdom. I 

Arendal kommune har vi nå ca 600 personer med en demenssykdom hvorav om lag 300 er 

hjemmeboende. 


I 2009 la regjeringen fram forslag om en samhandlingsreform. Rammene for reformen ble 

vedtatt av Stortinget i april 2010. Ny lov om folkehelse og kommunale helse – og 

omsorgstjenester iverksettes 01.01. 2012. Formålet med lovendringene er å tydeliggjøre 

ansvaret for forebyggende arbeid samt styrke kommunenes rolle ved å gi kommunene ansvar 

for større deler av behandlingsforløpet for flere pasientgrupper. 

Kommunene får medfinansieringsansvar for medisinsk opphold og konsultasjoner i 

spesialisthelsetjenesten og betalingsansvar fra dag 1 for utskrivningsklare pasienter som blir 

liggende på sykehus. Arendal kommune får overført 42 millioner, men har et avvik mellom 

historisk sykehusforbruk (dvs. en tenkt regning om kommunen hadde hatt ansvaret de siste 

årene) og fordelingen etter kostnadsnøkkelen. Avviket er på ca 5, 5 millioner, og kompenseres 

med 2, 8 millioner i en overgangsperiode. Dette kommer i tillegg til nevnte 42 millioner og vil 

ligge fast de neste 3 årene. 

Kommunene får plikt til å etablere tilbud med kommunal øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for 

pasienter som har behov for behandling eller observasjon. Plikten fases inn i perioden 2012- 

2015, og skal være fullfinansiert. 

45 av 87


Samhandlingsreformen vil kreve en ny og annen tilnærming med tanke på hvordan vi skal 

løse de utfordringer som denne gir oss på system, fag og økonomi. Forebygging og fokus på 

hovedpasientstrømmer og behandlingslinjer blir sentralt i årene som kommer samt 

systematisk arbeid på kompetanse og forebyggende tiltak for å utsette og/eller redusere 

behovet for kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. 

For å møte samhandlingsreformen i 2012 samt styrke lavterskeltiltak trekkes det ut midler 

tilsvarende kr. 4 395 000 fra overføringer til følgende tiltak: 

• Medisinsk utstyr ved institusjonene. 

• Inntil to årsverk for å følge opp rådmannens investeringsforslag på kr. 1 million til 

dagsenter demente. 

• Styrke brukerstyrt senter. 

Samfunnsmedisiner i Østre-Agder er nå lyst ut og finansieringen for 2012 er ivaretatt av 

Østre-Agder samarbeidet. For 2013 må denne stillingen finansieres av de samarbeidende 

kommuner gjennom vedtatt fordelingsnøkkel. Det arbeides i tillegg i egen organisasjon med å 

se på om en kan lyse ut 2 100 % stillinger som sykehjemsleger. Dette tenkes gjennomført 

innenfor gjeldende ramme ved å avvikle dagens prosentstillinger slik at en får 2 100 % 

stillinger. Rådmannen er av den mening at dette både vil styrke tilbudet til de som har 

langtidsplass i institusjon og bedre kontinuitet og kompetanse på legesiden med tanke på nye 

oppgaver som følge av samhandlingsreformen. 

5.3 Utfordringer innenfor tjenesteområdet i dag 

Utviklingen fra 1995 og fram til nå viser vekst i aldersgruppen over 90 samt en forskyving 

mot høyere aldersklasser. Dette er trolig noe av forklaringen på at det rapporteres økt press i 

omsorgstjenestene både i estimerte timer og antall brukere. I tillegg kan det se ut som om flere 

brukere har langvarige og sammensatte problemstillinger som fordrer forsterket 

ressursinnsats, og dette gjelder særlig de under 67 år. 

Alle omsorgsenhetene melder inn behov for ressurser ut over foreløpig tildelt ramme. Dette er 

i hovedsak knyttet til ressurskrevende brukere, nye oppgaver, lønnskompensasjon, 

seniortiltak, inntektstap kost, forflytningshjelpemidler, medisinsk utstyr og nye senger. Hvor 

stort behov den enkelte enhet har i fht tildelt budsjettramme er noe ulikt, og kommer i tillegg 

til krav om reduksjon på 1 % av brutto budsjettramme. Dette gjelder også for Nav, Legevakta 

og Østre – Agder krisesenter. Konsekvensene vil være redusert aktivitetsnivå i 2012. 

Enhetene vil komme tilbake til hvor og hvordan aktivitetsnivået kan tilpasses inntektene i sine 

virksomhetsplaner. 

Det har vært jobbet i 2011 med å skaffe en oversikt over behov for bolig og tjenester blant 

utviklingshemmede. Det vil bli jobbet videre med dette, og det foreslås allerede på 

investeringsbudsjett 2012 satt av kr. 4 300 000 til boliger for utviklingshemmede. Det vil bli 

lagt fram egen plan for dette arbeidet til bystyret. 

Nav 

Nav melder om et behov for å styrke budsjettrammen i 2012 med kr. 4, 1 millioner. 

Rådmannen har lagt inn kr. 1, 560 millioner til Kvalifiseringsprogrammet som samsvarer med 

økning i statsbudsjettet. Rådmannen har ikke funnet dekning for resterende kr. 2,5 millioner. 

Dette innebærer at sosialhjelpssatsene ikke økes tilsvarende statens veiledende satser, noe 

som gir en besparelse på kr. 600 000. Kommunen har fått henvendelse om å motta 65 

46 av 87


flyktninger og 10 enslige mindreårige i 2012. Dette er 10 flere enn det flyktningeplanen 

legger opp til, og vil gi netto inntekter på kr. 430 000. 

Resterende utfordring på kr. 1 500 million må løses gjennom redusert aktivitetsnivå på andre 

områder i Nav evt. bruk av fond. 

Legevakten 

Budsjett 2012 har vært satt på dagsorden i rådmannsmøte for samarbeidende 

legevaktskommuner. Det legges opp til noe økning for å imøtekomme sentrale avtaler på 

skiftordning og beredskapsgodtgjørelser for leger. Enhetsleder melder om behov for å styrke 

bemanning på dagtid. Dette har en ikke funnet rom for, og eventuell økning bør sees i 

sammenheng med etablering av kommunalt øyeblikkelig-hjelpstilbud i regi av 

samhandlingsreformen. 

Østre Agder krisesenter 

Videreføres i hovedsak med samme driftsnivå som for 2011, men har fått styrket midler til 

ekstravakt grunnet at de er spredd på flere boenheter. 

Det legges opp til bygging av nytt krisesenter, og rådmannen har lagt dette inn i 

investeringsbudsjettet fra 2012. 

5.4 Effektivisering, strukturendring og inntekter 

Bystyret vedtok i sin budsjettbehandling i desember 2010 effektivisering/strukturendring i 

omsorg tilsvarende kr. 3 millioner i årene 2012 – 2014. Dette er løst gjennom merinntekt 

2011 og 2012 på vederlag institusjon. Det vil iverksettes omfattende prosesser både på 

struktur og effektivisering i løpet av 2012. Bystyret forutsatte i samme sak økt brukerbetaling 

på kost som ikke har vært mulig å innfri på grunn av noe redusert omsetning. En foreslår å 

holde samme prisnivå i 2012 som en har i 2011. 

Det foreslås en økning i egenandeler på praktisk bistand, og det vises til vedlegg 3. Dette 

innebærer at en vil ta egenandel for flere tjenester enn renhold i eget hjem. Dette har ikke 

vært gjort tidligere. Eksempel på tjenester en vil fakturere er rydding, oppvask, klesvask etc. 

Budsjettåret 2012 må brukes til å se om dette gir utilsiktede konsekvenser. 

Betaling for trygghetsalarm foreslås endret slik at en i 2012 vil ha to satser for betaling, og 

målet er en sats for alle fra 2013. Trygghetsalarm bør være et nullsumspill hvor kommunens 

utgifter dekkes av inntektene. Dette vil også frigjøre ressurser for tjenestekontoret som i dag 

må bruke tid på å fastsette sats ut fra inntekt hos den som søker. 

Rutinene for vedtak om multidose legges om. Vedtak om bringetjeneste fra 

hjemmesykepleien opphører der bruker selv administrerer sine medikamenter. Det er i dag 

apotek i Arendal som kan levere multidose hjem til bruker. Dette vil gi en kostnad for bruker, 

men vil frigjøre ressurser for hjemmesykepleien. 

Det foreslås ingen økning av egenandeler vedr. transport fra 2011 til 2012. Det innføres 

abonnementsordning for kjøring til og fra dagsenter, arbeidstilbud og annen kjøring hvor 

kommunen har ansvaret for transport. Bruker faktureres for turer ut fra vedtak om avtalt 

transport. Det kan gjøres unntak fra denne ordningen i de tilfeller der fleksibel benyttelse av 

vedtak om transport er et ledd i å mestre offentlig transportmiddel, og her kan bruker 

faktureres for enkeltturer. Abonnementsordningen tar utgangspunkt i honnørpriser på buss for 

enkeltturer. 

47 av 87


His senter 

I forbindelse med ledig lederstilling ved His senter ønsket rådmannen en gjennomgang av 

dette tiltaket i fht aktivitet, målgruppe, og resultat. His Senter tilbyr arbeidsrettede aktiviteter 

for inntil 20 deltagere på bestilling fra NAV. ProFlex AS har siden august forestått den 

praktiske driften av His Senter, mens Arendal kommune fremdeles har hatt 

arbeidsgiveransvar for ansatt personale. 

Det har høsten 2011 vært jobbet med evaluering sammen med Nav (som bestiller) i fht hvilke 

behov en ser framover, og om dette dekkes slik His senter driftes i dag. Det er i skrivende 

stund ikke tatt beslutning på endelig organisering av arbeidsrettede aktiviteter, og en må en 

komme tilbake til dette enten i egen sak eller i enhetens virksomhetsplan for 2012. 

5.5 Føringer gitt av bystyret for budsjettåret 2012 og 

handlingsprogramperioden 

Brukerstyrt senter 

Bystyret vedtok i sak 11/5 å videreføre Brukerstyrt senter, heretter BSS, gjennom å bevilge kr 

300 000. Fortsatt drift skulle vurderes i forbindelse med budsjett 2012, og i den forbindelse 

skulle det skisseres forslag til brukerstyrt drift. 

BSS har ca 40 brukere i uka, og antall timer aktiviteter er fordoblet. Verkstedene har vært 

aktivt annonsert. Det har vært jobbet med å få inn nye brukergrupper, for eksempel unge 

asylsøkere. Noen av aktivitetene er også spesielt rettet mot menn. ABUP har tatt kontakt for et 

mulig samarbeid omkring barn. 

Rådmannens inntrykk etter evaluering er at BSS har drevet godt i 2011. Aktiviteten har økt og 

de har klart å skape en positiv atmosfære. Det er etablert nye verksteder og det er fokus på å 

nå nye brukergrupper. 

BSS ønsker å videreføre den organisatoriske ordningen som ble etablert for 2011 hvor de har 

vært satellitt til Tredje Etasje samt hatt kontaktperson fra enhet psykisk helse og rus. En 

ønsker mer erfaring på slik det jobbes i dag før det blir foretatt endelig evaluering i 2012. 

Rådmannen legger til grunn ønske fra BSS og viderefører dagens organisering i 2012. 

Senteret bør fra 2013 bli helt brukerstyrt. Styret har bedt om kr. 695 000 til videre drift. 

Økning på kr. 395 000 har rådmannen funnet dekning for. 

Torbjørnsbu 

Bystyret vedtok i sak 11/25 bygging og drift av boliger til vanskeligstilte på Torbjørnsbu i 

regi av Blå Kors rehabilitering sør AS. Kostnadene skulle innarbeides i kommunens 

driftsbudsjett fra 2012. Fra 1.9.2012 skal etter planen 20 boliger for bostedsløse stå ferdig på 

Torbjørnsbu. Kostnaden for 2012 er beregnet til kr. 2,4 millioner. I 2013 vil total kostnad 

være ca kr. 5,7 millioner. 

I sak 146/09 forutsatte bystyret at det etter 2011 skulle videreføres et akuttmottak. Det har 

vært jobbet godt med boligsosialt arbeid i 2011, og dette har gitt redusert behov for 

midlertidige plasser/akuttplasser. Rådmannen forventer at behovet for denne typen plasser 

reduseres ytterligere når Torbjørnsbu er ferdig, men uten at en helt vet hvilket behov 

kommunen vil ha. SOS Natthjemmet A/S har stilt som betingelse for fortsatt driftsavtale med 

kommunen etter at gjeldende avtale går ut 31.12.2011 at vilkårene (pris m.v.) blir som i dag. I 

lys av så vel redusert behov samt hensynet til offentlige innkjøpsregler har rådmannen ikke 

kunnet akseptere en slik betingelse. I stedet for å foreta anbudsutlysing for 2012 vil 

48 av 87


Rådmannen legge til rette et tilbud til brukergruppen i egen regi fra 1.1.2012 til en vet det 

reelle behovet for midlertidig bolig/akuttplass. Konkret opplegg for egendrift behandles i 

bystyret som egen sak. 

5.6 Mestring i fokus 

I kommuneplanen og helse og omsorgsplanen gis omsorgstrappa en vesentlig plass. I årene 

som kommer vil vi være nødt til å styrke innsatsen i nedre del av trappa for å sette 

innbyggerne i stand til å mestre eget liv og utsette behovet for kommunale tjenester – fra 

omsorgstrapp til mestringstrapp. 

Arendals Omsorgstrapp 

TRYGGHET 

GJENNOM TILPASSET OMSORG 

TIL ULIKE BEHOV 

For innbyggere: 

Helsedirektoratets 

håndbok om 

helse- og 

sosialtjenesten i 

kommunen 

Forebyg 

gende 

tiltak 

Støttekontakt 

Praktisk 

bistand 

Omsorgslønn 

Informasjon 

Dagog 

aktivitets 

tilbud 

Hjemmehjelp: 

praktisk 

bistand 

Tjenestekontoret 

Rehabili 

-terings 

tjenester 

Avlastnin 

g utenfor 

institusjon 

Brukerstyrt 

personlig 

assistan 

se 

Boveiledertjenester 

(praktisk 

bistand - 

opplæring: 

daglige 

gjøremål) 

Læring og 

mestring, 

hvordan 

leve godt 

med endret 

helse 

Hjemme 

sykepleie 

Arbeidsrettet 

rehabilitering 

His 

senter 

Dagopphold 

( i aldershjem 

eller 

sykehjem) 

Hjemmesykepleie 

Rehabiliter 

ing 

dagtilbud 

Bo-og 

aktivitetstil 

bud for 

mennesker 

med 

psykiske 

lidelser 

Boveileder 

-tjeneste 

og botilbud 

til personer 

med 

psykiske 

lidelser 

og rus 

Avlastning 

i institusjon 

Heldøgnsomsorg 

Spesialtilbud 


Langtidstilbud 


i 

omsorgsbolig 

med 

base 

Heldøgsomsorg 

Korttidstilbud 

Trygghetshybler 

Alders 

psykiatrisk 

avdeling 

Heldøgns 

omsorg i 

sykehjem 

eller 

aldershjem 

Korttid 

og 

avlastning 

– 

tidsbegrenset 

opphold 

Ergoterapi Fysioterapi Individuell 

plan 

Lavterskel 

tilbud 

psykiske 

lidelser 

Hjelpemidler Tilrettelagt 

bolig - 

boformer 

Dagtilbud 

for 

mennesker 

med 

utviklingshemming, 

psykiske 

lidelser, 

hukommel 

sesproblem 

Miljøarbeidertjenesten 

Forebygge 

nde og 

oppsøkende 

tjenester 

for 

rusmiddelbrukere 

Transport 

tjeneste 

for funksjonshe 

mmede 

TT 

Kultur 


sosiale 

møteplasser 

Trygghetsalarm 

Matombringing 

Fallforebygging 

Rehabilitering/Ko 

rttidsopphold 

Basseng 

– 

Bjorbekk 

Skjermet 

avdeling 

– 

langtidsopphold 

Forsterket 

skjermet 

avdeling 

Mat, 

måltider 


kafeer 

Lindrende 

avdeling 

Bokollektiv 

Figur 25: 

Arendals omsorgstrapp 

49 av 87


Det har i 2011 vært jobbet med hvordan en skal møte utfordringer en ser framover. I løpet av 

høsten 2011 starter et arbeid som vil vare hele 2012 hvor en skal jobbe på flere områder. 

Arbeidet prosjektorganiseres og forankres i organisasjonen. Hovedtillitsvalgte er involvert i 

alle fasene av prosjektet. De ulike delprosjektene vil vises under mål i kommuneplanen. 

Nærmere om kommuneplanens mål 

Hovedmål: Stimulere innbyggerne til å ta ansvar for egen helse, og legge til rette for 

sunne valg. Innbyggere skal på egne premisser settes i stand til å mestre 

eget liv, til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Innbyggere som 

trenger hjelp og har behov for bistand skal erfare at kommunen gir 

omsorgstjenester som er tilpasset den enkeltes behov 

Det vil ikke være mulig å møte utfordringene i årene som kommer ved å fortsette å gjøre mer 

av det vi har gjort fram til nå, og morgendagens utfordringer ligger ikke mange år fram i tid. 

Når en ser veksten i de eldste brukergruppene framover sier det seg selv at skal Arendal 

kommune gjøre mer enn eldreomsorg må det jobbes annerledes. 

Sammenhengende tjenestekjede skal sikre innbyggerne i Arendal kommune faglig forsvarlige 

tjenester når de trenger det. Dette innebærer livsløpsperspektiv på kommunale tjenester – 

tidlig og riktig innsats som også forebygger behovet for kommunale tjenester. 

Helse og omsorgsplanen har blant annet som uttalt mål at folk skal kunne bo lengst mulig i 

egen bolig, og som hovedregel bør alle kunne få nødvendig pleie og omsorg i sine vante 

omgivelser. Dersom vi med annen faglig tilnærming oppnår å redusere nye innleggelser i 

institusjon med for eksempel 10 plasser i året gir dette en effektivisering på ca. kr. 5, 3 

millioner. Dette kan omprioriteres til lavterskeltiltak som trygghetspakke, dagsenter, 

hjemmesykepleie, tverrfaglige innsatsteam etc. 

I 2012 vil en arbeide med: 

• Ny struktur og organisering av tjenestene, som legger til rette for at det arbeides faglig 

godt og effektivt med de oppgavene og utfordringene som skal løses. 

• Aktivere brukernes egne ressurser gjennom tverrfaglig og forebyggende innsats. 

• Å planlegge boliger med heldøgns omsorg på Myra gjennom å spille på lag med 

arkitektur, teknologi, brukere, pårørende, nærmiljø og fagpersonell. 

Kommuneplanens utviklingsstrategi har som ett av sine delmål en tjenesteproduksjon med 

høy kvalitet. Dette skal en oppnå gjennom å skape en innovasjonskultur som bidrar til valg av 

gode løsninger og til høy kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Innsatsen i årene framover må 

være rettet mot å jobbe med rehabiliteringspotensialet hos den enkelte bruker i den hensikt å 

utsette eller redusere behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester, m.a.o. styrke 

innsatsen i nedre del av mestringstrappa. 

Bystyret har vedtatt i sak 11/100 at rådmannen skal starte arbeidet med å planlegge nye 

boliger med heldøgns omsorg på Myra. Investering og driftskostnader vil bli betydelig, og 

prinsippet om at investeringens totale kostnader dekkes inn ved en mer effektiv drift bør 

legges til grunn for videre planlegging. Rådmannen vil vurdere hvorvidt nytt senter kan 

erstatte en eller flere av de institusjonene vi har i dag fordi flere av disse blant annet ikke er 

egnet for dementes behov. Nye boligløsninger og velferdsteknologi kan gi gevinst i forhold til 

mer rasjonell drift som igjen kan gi mulighet for å yte tjenester til flere med samme 

50 av 87


bemanning. Samme prinsipp legges til grunn ved planlegging av nye boliger for andre 

målgrupper. 

Delmålene: 

Virksomheten i helse- og omsorgssektoren skal være kunnskapsbasert 

Rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere i helse- og 

omsorgssektoren 

Samhandlingsreformen innebærer nye oppgaver for kommunen, som vil fordre ny og annen 

kompetanse både hos medarbeidere og ledere. Rehabilitering som innfallsvinkel i møte med 

bruker vil kreve mer kompetanse på dette fagområdet. 

• Utarbeide strategisk kompetanseplan og videreføre kompetanseprogrammet for ledere 

i omsorgssektoren. 

• Revidere strategisk kompetanseplan for omsorgssektoren. 

• Stimulere ressurser og evner beboere i kommunens omsorgsinstitusjoner har som 

grunnlag for egenmestring og opplevelse av mening. Pårørende og omgivelser skal 

være våre partnere. Igangsatt etterutdanningsprogram for medarbeidere i Arendal 

kommune ønskes videreutviklet, og det er søkt prosjektmidler i samarbeid med 

utviklingssentret for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. 

• Systematisk rekruttering av lærlinger og studenter. 

• Sikre kontinuitet i tjenestene gjennom å arbeide for å redusere uønsket deltid. 

Delmål: Forebygge og utsette behovet for kommunale tjenester 

Det er et mål å jobbe fram en ny struktur og organisering av tjenestene i 2012, som legger til 

rette for at det arbeides faglig godt og effektivt med de oppgavene og utfordringene som skal 

løses. Videre skal brukernes egne ressurser aktiveres gjennom tverrfaglig og forebyggende 

innsats. Disse prosessene må også sees opp mot delmål over. I tillegg skal det også jobbes 

med: 

• Tjenestekonsesjon, følge opp bystyrets vedtak i sak 11/99 hvor private tilbydere 

inviteres inn som partnere i tjenesten Praktisk bistand i hjemmet gjennom tildeling av 

tjenestekonsesjon. Dette iverksettes i løpet av 2012. 

• Vurdere om oppgaver løst av Arendal kommune i dag kan utføres av ideelle 

organisasjoner i nær fremtid. Sees i sammenheng med prosessene en skal ha i 2012. 

• Videreutvikle Frisklivssentralen i Arendal kommune med fokus på tidlig 

intervenering. Bruke samt videreføre erfaringene fra prosjekt ”Arendal helsehus”. 

• Høyt trykk på kvalifiseringsprogrammet i Nav for å oppnå sosial inkludering av 

utsatte grupper. 

• Videreføre BASIS (boligsosialt arbeid satsning i sør) med mål om økt forebygging og 

bekjempelse av bostedsløshet, økt boligsosial aktivitet i kommunene og økt 

boligsosial kompetanse i kommunene. 

• Videreføre samarbeidet med Grimstad kommune og DPS Aust-Agder om ACT-team, 

Dette er et aktivt oppsøkende behandlingsteam og oppfølgingen foregår i hovedsak på 

brukers egen arena. Målgruppen er voksne personer med diagnostisert eller mistanke 

om alvorlig psykisk lidelse, bosatt i Arendal eller Grimstad kommune. Teamets 

kapasitet er ca. 60 brukere. Finansiering i 2012 forutsetter fortsatt tilskudd til 

kommunalt rusarbeid i Arendal kommune. 

• Det er søkt prosjektmidler til forebyggende hjemmebesøk til eldre over 75 år som ikke 

allerede har tjenester i samarbeid med utviklingssenteret for sykehjem og 

hjemmetjenester i Aust-Agder. Prosjektet skal ha fokus på aktivitet og mestring og det 

51 av 87


skal etableres forebyggende team med ”Frisklivskonsulenter” i Arendal og 

Lillesand/Grimstad. 

Delmålene: 

Brukermedvirkning på individ og systemnivå skal bidra til aktiv deltakelse 

og gi innbyggerne innflytelse på tjenestetilbudet 

Skape aktiv omsorg gjennom samarbeid med pårørende og frivillige 

Samarbeid med ideelle organisasjoner framover kan gi synergieffekter som bidrar til et 

meningsfylt liv, og her kan en tenke flere områder som forebyggende aktivitet, lavterskeltiltak 

(dagsenter), kultur og aktivitet, bygge og drifte nye omsorgstilbud etc. Åpne prosesser 

gjennom kommunikasjon, involvering og engasjement blant brukere og pårørende er sentralt 

for å lykkes med de prosessene en skal i gang med i 2012. 

• Målrettet arbeid med intensjonsavtalen mellom Arendal kommune, KS Agder, 

Nasjonalforeningen for folkehelsen, Blå Kors, Røde Kors, Kirkens Bymisjon og 

Frelsesarmeen på mulig samarbeid om velferdsløsninger. 

• Utvikle metodikk på hvordan skape og få til dialog med innbyggerne. 

• ”Livsglede for eldre” videreføres og forsøkes etablert på flere institusjoner. 

• Gjennomføre brukerundersøkelser og systematisk bruk av resultatene fra disse til 

forbedringer. 

Delmål: Velferdsteknologi og IKT skal benyttes for å kunne tilby kvalitet, 

effektivitet og verdighet i helse- og omsorgssektoren 

• Arendal kommune er en av 11 hovedsamarbeidskommuner for Helsedirektoratet i 

Meldingsløftet i kommunene. Målet er utbredelse av effektiv og helhetlig elektronisk 

informasjonsutveksling mellom kommunehelsetjenesten og deres samarbeidsaktører. I 

dette inngår legekontor, pleieog omsorgstjenesten, helseforetak og helsestasjoner. 

• Ta i bruk velferdsteknologi som understøtter og forsterker brukernes trygghet og 

sikkerhet. Her vurderes individuelt låsesystem på flere av våre institusjoner. 

Delmål: Gjennom samhandlingsreformen skal Arendal jobbe for redusert 

sykelighet og økt egenmestring hos innbyggerne, og for å dempe veksten i 

forbruk av helse og omsorgstjenester 

• Den samfunnsmedisinske kompetanse styrkes gjennom å tilsette felles 

samfunnsmedisiner i Østre-Agder. Hovedfokus er helseovervåking. 

• Videreføre samarbeidet med Østre-Agder, og legge til rette for dette gjennom å tilsette 

samhandlingskoordinator i 100 % stilling. 

• Kartlegge hovedpasientstrømmer og behandlingslinjer. 

Delmål: Forhindre vold i lokalsamfunnet 

• Følge opp handlingsplan ”Alternativ til vold” med vekt på kompetanseheving. 

• Starte planleggingen av nytt krisesenter for kvinner, menn og barn. 

52 av 87


6. Kultur og samfunnsutvikling 

6.1 Kultur og identitet 

Arendal kommune har inntatt en sentral posisjon i landsdelens kulturliv. Fra og med høsten 

2012 vil kommunens innbyggere høste fruktene av de tunge investeringer som er gjort i 

Arendal Idrettspark, Sør Amfi. I løpet av handlingsprogramperioden vil også et nytt 

tyngdepunkt i landsdelens kompetansemiljø innenfor kulturminnevern og arkiv stå ferdig; 

Aust-Agder Kulturhistoriske Senter. Rådmannen har store forventninger til at dette ytterligere 

skal styrke Arendals posisjon i Sørlandets kulturliv. 

Samtidig vil kommunens posisjon som arrangørsted bli endret fra 2012. Norwegian Grand 

Prix flytter fra byen med de konsekvenser det vil få for byens reiseliv. Samtidig vil 

Arendalsuka kunne sette byen på kartet på en helt ny og annerledes måte. De etablerte 

festivalene erfaringsmessig vil fornye og videreutvikle sine profiler. 

Arendals brede og vitale kultur- og foreningsliv er et solid fundament i mange innbyggeres liv 

og dermed en viktig positiv folkehelsefaktor som er nødvendig for å lykkes med 

Samhandlingsreformens forebyggende ide. 

Mangel på øvingslokaler for musikklivet og innendørs tilbud til kommunens 200-300 skatere 

er kanskje den største infrastrukturelle utfordringen på kultursektoren i øyeblikket. Det ligger 

ikke inne midler til dette i 4-årsperioden. 

I januar 2012 samles alle ansatte i kulturenheten for å starte opp en prosess med å utarbeide 

en ny Kommunedelplan for kultur- og idrett. Dette arbeidet vil bli koplet inn mot bystyrets 

komité for kultur, miljø og næring. En egen sak om planarbeidets innhold, prosess og 

fremdrift fremmes i løpet av 2011. 

53 av 87


I budsjett for 2012 er det funnet dekning for bindende avtaler med eksterne 

samarbeidspartnere og de fleste tidligere bystyrevedtak er lagt inn i rammen. Imidlertid er det 

ikke funnet rom for følgende: 

• Arendal by- og regionshistorie 2023 har fått halvert sitt beløp i forhold til tidligere 

vedtak i bystyret; fra kr 1,2 mill til kr 600.000. Prosjektets styringsgruppe må 

revurdere fremdriften, men fortsatt vurderes det som mulig å nå målet dersom foreslått 

reduksjon for 2012 blir hentet inn ved en senere anledning 

• Parkavdelingen får fra 2012 ansvar for drift av de nye uteområdene til idrettsparken og 

kunnskapshavna samt for fontenene i sentrum. Avsatt beløp er kr 175.000 som er 

halvparten av behovet. Hvilke konsekvenser dette får for driften av parkavdelingen må 

vi komme tilbake til. 

• Eydehavn museet er konsolidert med Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAKS). 

AAKS ønsker å reforhandle avtalen med indeksregulering og en økning i stilling fra 

20 til 30 %. Noen økning her er ikke innarbeidet i rammen. 

• For øvrig er det heller ikke funnet rom for å kunne avsette noe beløp til byggetilskudd 

til foreningseide bygg/anlegg eller videreføring av stipend/sponsoravtaler til 

lag/idrettsutøvere (eller andre). Det er også behov for økte tilskudd til 

samarbeidspartnere som Aust-Agder musikkråd, Sørnorsk Jazzsenter og Sørnorsk 

Filmsenter. Dette er det ikke funnet rom for. 

Utfordringer utover dette er det generelle kuttet på 1 % som enda ikke er innarbeidet. Dette 

utgjør ca kr 700.000 på enheten samlet. 


Hovedmål: 

Kultur for alle - hele året 

Delmålene: Alle barn skal kunne delta i et kulturtilbud og friluftsaktiviteter 

Friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet for alle 

Barn og unge bor i oppvekstområdene. Kommunens satsing på fritidstilbud gjennom 

fritidsmedarbeidere, lag og foreninger er viktig å videreføre. 

Gjennom modellforsøk vil vi i 2012 også utvikle kulturskolen som lokalt ressurssenter ved to 

av kommunens skoler – Stinta og Eydehavn. Dette skal baseres på samarbeid med 

skolemusikkorps, Arendals Dramatiske Selskab, skole, SFO og vil inngå i et 

heldagsskoleperspektiv. 

Kulturskolen vil også ha fokus på talentutvikling nasjonalt, regionalt og lokalt og 

videreutvikle ” Lørdagsskolen i Aust-Agder” med Arendal som vertskommune. 

Det er viktig med rusfrie møteplasser for ungdom, slik fritidsklubbene ute i 

oppvekstområdene er og i sentrum, Kilden kulturhus for barn og unge. På Kilden får mange 

unge utvikle sitt talent innen musikk, dans og media i tillegg til å møte trygge voksne. 

Kilden har de siste årene jobbet med utjevningstiltak innen ferie og fritidstilbud for familier 

berørt av barnefattigdom. Videreføring avhenger av eksterne midler. 

I et folkehelse og nærmiljøperspektiv er det et mål å starte Marka Fritidsklubb. Klubben skal 

ikke være lokalisert på en bestemt plass, men lage aktivitetsdager for familien på ulike steder i 

hele kommunen. Planen er også å gjennomføre noen utfordrende turer for mellomtrinnet og 

54 av 87


kurse ungdom i ulike temaer som f.eks. jakt og motorsag. Et tett samarbeid med frivillige 

organisasjoner vil være en nøkkel og det arbeides med ekstern finansiering. 

Ny flerbrukshall vil være den største nysatsingen i 2012. Anlegget blir til bruk og glede for en 

stor del av Arendals befolkning. Anlegget vil huse store brukergrupper, men kan også bli et 

kompetansesenter for idrett. Utfordringen videre blir å knytte det unike anlegget som 

idrettsparken samlet blir, med mulighetene naturen rundt gir i form av sommer- og 

vinterløyper, tilknytning til eksisterende løypenett m.v. 

Videre vil ny skole og svømmehall på Stuenes bli en flott tilvekst. Oppvekstområdet får et 

flott anlegg som gir muligheter for mange aktiviteter. Utfordringen de neste årene blir å fylle 

anlegget med innhold også etter skoletid. Samarbeid mellom lokale lag og foreninger og 

kommunen må etableres. 

Kulturenheten har ansvar for fritidstilbud for funksjonshemmede, herunder 

støttekontakttjenesten etter lov om sosiale tjenester. Enheten vil fortsatt ha fokus på at 

tilrettelagte aktiviteter skal ha mestring, sosial inkludering og etablering av nettverk som 

målsetting. 

Delmål: Støtte opp om lag og foreninger og annet frivillig arbeid, samt samarbeide 

med dem på best mulig måte 

Tilskudd til lag og foreninger og gratisprinsippet holdes uendret i 4-årsperioden. Gode 

rammebetingelser for lag og foreninger er viktig for aktivitet og tilbud i nærmiljøene hele året 

og for sammen med kommunale tjenester sikre allsidighet i tilbud til kommunens innbyggere. 

Tilskuddsportalen er en portal med informasjon om mange ulike støtteordninger som lag og 

foreninger og kommunen kan søke på. Lag og foreninger vil følges opp med kurs i 

søknadsskriving og motivasjon for å bruke portalen. Om satsingen videreføres avhenger av 

resultatene i 2012. 

En ytterligere satsing for å ta ut uutnyttet frivillighet er etablering av Frivillighetsbanken. 

Frivillighetsbanken er en Webportal og driftes av Røde Kors. Fokus i perioden vil være å 

innarbeide denne i folks bevissthet slik at behov meldes inn og frivillige melder seg til 

”tjeneste”. Frivillighetsbanken vil særlig være et instrument for ”den nye frivilligheten”, der 

utviklingen i frivillighet går mot tidsavgrensede engasjement. 

Drift av Eydehavn bibliotek filial er for 2012 overtatt av frivillige tilknyttet Eydehavn 

frivillighetssentral. Dette tiltaket vil bli fulgt nøye opp, særlig i forhold til hva dette vil få av 

betydning for lokalmiljøet på Eydehavn. Kan det være mulig å bygge videre på denne 

modellen, og har den overføringsverdi til andre deler av kommunen 

Delmålene: 

Kunst- og kulturinstitusjonene skal medvirke til at Arendal blir en synlig 

kulturby 

Bruke kunst- og kultur som virkemiddel i byutviklingen 

Biblioteket vil med sin aktive bruk av webportal forsterke sin posisjon som døgnåpen 

kunnskaps- og kulturarena i kommende handlingsprogramperiode. Befolkning og brukere kan 

gjennom portalen bruke en rekke tjenester utenfor bibliotekets åpningstider. I åpningstiden 

har biblioteket utviklet seg til å bli en av de største sosiale møteplassene for byens 

innbyggere. Biblioteket er også et populært møtested for de internasjonale miljøene. Her 

gjennomføres mange arrangement, spesielt for barn. Reduserte overføringer til drift av 

Fylkesbiblioteksamlingen presser økonomien i biblioteket. Et bemanningskrevende bygg 

55 av 87


utfordrer effektive løsninger som for eksempel automatisering av manuelle arbeidsoppgaver. 

Tilknyttet prosessen med ny kommunedelplan for kultur- og idrett vil rådmannen ta initiativ 

til en bygningsmessig- og organisatorisk gjennomgang av bibliotekdriften med tanke på å 

videreutvikle et fremtidsrettet og effektivt bibliotek. 

Det er ikke lagt inn noen direkte økning i økonomisk støtte til Arendal kulturhus, men vi må 

ha fokus på å videreføre lokal bruk av huset. Dette er viktig for husets profil og innbyggernes 

eierskap til huset, men ikke minst fordi lokale arrangement, revyer og konferanser er med på å 

sikre det økonomiske fundamentet. 

Munkehaugen Kultursenter er blitt et viktig lavterskel åpent møtested for mange ulike 

grupper. For Arendal som musikk- og kulturby er senteret sentralt, med egen scene og 

prosjektet rytmisk fabrikk som arbeider for å ivareta unge talenter. 

Bomuldsfabriken Kunsthall fikk høsten 2011 et statstilskudd på 1,5 millioner kroner til å 

utvikle Kunstarena Torbjørnsbu Gruver. Prosjektet igangsettes sent høsten 2011. 

Egenandelen på 1,7 millioner kroner er lagt inn i investeringsbudsjettet for 2012. 

Kommunens engasjement i Canal Street, arrangementsvirksomhet i Bakgården og på 

Munkehaugen, fortsetter. Det arbeides i tillegg med en ny Vinterfestival i februar 2012 i regi 

av prosjektet Arendal Live (et samarbeidsprosjekt mellom de store festivalene, kommunen, 

Arendal by AS, Arendal kulturhus. m.fl.) 

BYNATT er en organisasjon med fokus på utvikling av levende og bærekraftig sentrum. 

Arrangementet Bynatt planlegges å bli en årlig ”happening” hvor byen iscenesettes med 

midlertidige installasjoner og funksjoner, tar i bruk byens rom, bakgårder og tomme 

butikklokaler og bortgjemte smett og smau i samarbeid med lokale aktører, Arendal By, 

kulturliv, næringsdrivende, kommunen med flere. Organisasjonen vil bli trukket inn som 

samarbeidspartner i utarbeidelsen av Områdeplan for Arendal Sentrum som settes i gang 

tidlig i 2012. 

Delmål: Fra kulturminner til levende historie 

Vi vil fortsette med å gjøre vår kulturarv og historie levende og tilgjengelig gjennom støtte og 

samarbeid med museene; Aust-Agder Kulturhistoriske Senter, Eydehavn-museet, 

Bomsholmen fløtingsmuseum og Kløckers Hus/Arendal Bymuseum. Gjennomføre arbeidet 

med et felles sted for ”Flaskeskutesamlingen” i sentrum (Kløckers Hus) slik at den kan bli en 

attraksjon tilgjengelig for alle (Bystyrevedtak 2006). 

Fortsette arbeidet med Kulturløyper. I sammenheng med reguleringsplan for Barbu utarbeide 

kulturløype i Barbudalen. Arbeidet med Arendal by- og regionshistorie 2023 videreføres på et 

noe redusert nivå. 

6.2 Vekst og verdiskaping 

Offensiv arealtilrettelegging, rask byggesaksbehandling og tilrettelegging av teknisk 

infrastruktur er, sammen med et rikt kultur- og idrettstilbud og generelt gode offentlige 

tjenester, de viktigste offentlige virkemidlene for å legge til rette for privat investeringsvilje. 

Arendals sterke vekst de siste år bygger på et initiativrikt næringsliv som oppnår gode 

resultater og en kommune som har hatt fokus på offentlig tilrettelegging for vekst. 

56 av 87


Også i kommende år legger administrasjonen opp til å møte næringslivets behov på en åpen 

og offensiv måte, med vekt på dialog og effektiv saksbehandling. 

Rådmannens ambisjon er, i løpet av handlingsprogramperioden, å kunne tilby en 

saksbehandlingstid på arealplan- og byggesaker på linje med de beste sammenliknbare byene 

i landet. 


Hovedmål: 

Vilje til vekst, miljø og verdiskaping – Arendal blant Norges beste 

næringslivskommuner 

Delmål: Fremstå som en forutsigbar og effektiv samarbeidspartner for 

næringslivet 

I 2011 er det etablert faste møtepunkt mellom Arendal Næringsforening og kommunes 

politiske ledelse. Tilvarende regelmessige møtepunkt er også etablert med kommunens 

fagadministrasjon. I tillegg til å videreføre dette legges det i 2012 også opp til regelmessige 

bedriftsbesøk for bystyrets kultur-, miljø og næringskomité. 

Delmål: Tilby konkurransedyktige næringsarealer for eksisterende næringsliv og 

for tilflytting av nye bedrifter 

Planlegging og tilrettelegging av nye næringsarealer i Stoa/Bråstadområdet prioriteres 

gjennom ferdigstillelse av Kommunedelplan for Agderparken Nord (Stoa – Bråstad) våren 

2012. Dette følges opp med en parallell detaljregulering av et første utbyggingsområde. 

Videreutvikling av Eydehavn havn/næringsområde prioriteres også tilrettelagt for utbygging i 

2012. Her er det særlig forurenset grunn i Bukkevika og på Elektrodetomta som utfordrer rask 

utbygging. Tiltak i Bukkevika er finansiert og igangsatt i 2011. Tiltak på Elektrodetomta må 

vurderes. 

Arealer i tilknytning til framtidig E18 og nye kryssløsninger utredes med sikte på 

planavklaring og tilrettelegging av arealer for næringsutvikling. Det er særlig 

Heftingsdalområdet som utpeker seg i denne sammenheng. 

For øvrig jobbes det med områderegulering på Strømsbusletta/Myrene i forhold til 

transformasjon til kombinert formål kontor/handel og boligfortetting. 

Delmål: Utvikle konkurransefortrinn innenfor bærekraftig næringsutvikling 

I Sørlandet Kunnskapshavn sine midlertidige lokaler i FN-huset er det i samarbeid med 

Etablerersenteret IKS bygget opp et vekstmiljø bestående av små bærekraftige bedrifter og 

kompetansemiljøer under vignetten ”Going for the Green New Deal”. I 2012 blir dette miljøet 

flyttet, videreutviklet og utvidet til omkring 40 arbeidsplasser i Eureka-bygget i Sørlandet 

Kunnskapshavn. En målsetting er at dette vekstmiljøet av kunnskapsbedrifter gjennom 

samarbeidsavtaler med regional forvaltning og aktuelle innovasjonsaktører kan bidra til å 

styrke en regionalisert og helhetlig innovasjonspolitikk på Sørlandet. Etablerersenteret flytter 

sin virksomhet til Eureka-bygget og vil sammen med Arendal kommune drifte Vekstmiljøet 

som blant annet vil tilby fremleie av kontorlokaler. Dette er innarbeidet i budsjettet for 

Sørlandets Kunnskapshavn. 

Arendal kommune er også initiativtager og partner i ”Klimapartner”, som er et 

nettverksprosjekt hvor offentlige og næringslivspartnerne forplikter seg til å kartlegge/måle 

sine klimautslipp og til utarbeide plan for reduksjon av disse klimautslippene. Formålet med 

Klimapartner er å støtte og stimulere til miljøsatsing hos sentrale og utviklingsdrivende 

57 av 87


næringslivsaktører på Agder. Partnerne ønsker å utvikle produkter og tjenester som bidrar til å 

redusere utslipp av klimagasser. Nettverkets bedrifter fokuserer på å formidle og dele ny 

kunnskap gjennom egne Kunnskapsnotater. Per juni 2011 besto nettverket av 27 partnere 

med til sammen 17 000 ansatte og ca 15 milliarder i omsetning. Kommunens partnerskap 

videreføres i 2012. 

Delmål: Styrke offentlige og private virksomheter i Arendalsregionen 

Det vil i handlingsprogramperioden bli jobbet både administrativt og politisk for å beholde 

Sørlandets Sykehus HF Arendal som et fullverdig akuttsykehus. 

Delmål: Styrke Arendal posisjon som etableringssted for kompetansebasert 

næringsliv 

Gjennom realisering av Sørlandet Kunnskapshavn i 2012-2013 vil det sentralt i Arendal 

dannes et sterkt cluster innenfor bygg- og anleggsteknisk rådgivning og utførelse.. 

Kjernebedriftene her vil bestå av Asplan Viak, Rambøll, Veidekke, Skanska, Husbanken, 

m.fl.. Administrasjonen vil gjennom deltagelse i arbeidsgruppen for utvikling av 

Universitetsbyen Grimstad jobbe for godt samarbeid mellom dette clusteret og universitetets 

ingeniør- og sivilingeniørutdanning. 

Kommunen vil i 2012 jobbe videre med å utrede utbyggingsområder i Dauholla- 

Skytebaneområdet og vest i Barbubukt med tanke på kompetansebasert næringsliv og boliger. 

Gjennom medlemskap i Agdering vil administrasjonen utveksle erfaringer med andre større 

offentlige og private virksomheter i Arendal-Grimstadregionen og ellers på Sørlandet. 

Agdering sitt formål er å fremme samarbeid om behovsstyrt kompetanseheving og 

kompetanseutvikling i medlemsorganisasjonene. Virksomhetsområdet omfatter 5 ulike 

fagforum; Innovasjon, Lederutvikling, Økonomi, Merkevare og HR/Personal. 

Delmål: Styrke Arendal som opplevelsesby og reisemål 

Den viktigste arenaen for produktutvikling for byens reiselivs- og opplevelsesnæringen er 

forskningsprosjektet Arena Usus, hvor lokale selskap som Canal Street, Hove Republic, 

Bjellandstrand Gård, Thon hotell og Hove Drifts- og utviklingsselskap sammen med 41 andre 

Agderbedrifter samarbeider om kompetanseutvikling og driver erfaringsdeling. Arena Usus er 

en del av det nasjonale Arena-programmet i regi av Innovasjon Norge, SIVA og 

Forskningsrådet. Fokusområdet er gjenkjøp og eksisterende kunder. Landsdelsselskapet Visit 

Sørlandet er kontraktspartner for Arena Usus inn mot Arena-programmet. Kommunal innsats 

i Arena Usus vil foregå gjennom de selskapene vi har eierinteresser i (Canal Street/Hove 

Utviklingsselskap) og fra Turistkontoret. 

I tillegg vil det, sammen med Visit Sørlandet, Color Line og fylkeskommunen, bli jobbet 

med å utvikle et opplevelsesprodukt med arbeidstittel Perleraden; et sykkel og 

opplevelsesprodukt som inkluderer de fem kystbyene i Aust Agder (a la Cinque Terre i Italia). 

Sørlandet Vitensenter er i ferd med å innarbeide seg som reisemål og opplevelsesbedrift i 

byen. I midlertidige lokaler har senteret i 2011 hatt et årsbesøk på 5 000. For 2013 (første 

fulle driftsår i Eurekabygget) er det budsjettert med et årsbesøk på 15 000. 

Markedsføring av Arendal vil i 2012 foregå gjennom Visit Sørlandet, Arendal.com, 

Arendal.kommune.no og Turistkontoret, samt ved bruk av sosiale medier som Facebook og 

Twitter og nye applikasjoner til Smart-telefoner. Et prosjekt igangsettes vinteren 2011/2012 

58 av 87


vedr. samordning av skrankefunksjonene ved Arendal Turistkontor og kommunens 

Servicesenter. 

Delmål: Videreutvikle handelsbyen Arendal 

Videreutvikling av handelsbyen Arendal vil foregå på 3 supplerende arenaer: 

1. Arendal sentrum inklusive Strømsbusletta og Ormetjern – Arbeidet her vil foregå i tett 

samarbeid med Arendal By AS 

2. Agderparken Stoa med fokus på fortetting i gamle Stoa og Stoa Vest. 

3. Handels- og servicetilbud i boområdene med fokus på styrking av bydels- og 

lokalsenterne Nedenes, Hiis, Ormetjern, Myrene, Harebakken, Krøgenes, 

Tromøytunet, Saltrød, Eydehavn og Kilsund. 

Delmål: Sikre og videreutvikle landbruksnæringen 

Oppfølging av landbruksplanen ved gjennomføring av vedtatt prosjektplan i 

handlingsprogramperioden. 

6.3 Vitensenteret 

Målsettingen med vitensenteret er å bidra til at barn og unge i vår region kan oppnå bedre 

skoleresultater, hvor lærelyst og forskertrang står i fokus. I et vitensenter lærer man kjemi, 

fysikk, matematikk, teknologi eller biologi gjennom å gjøre. 

Vitensenteret Sørlandet er lagt inn med en bemanning på 7 årsverk, herav 4 pedagoger fra 

1.1.2012. Virksomheten startet opp i FN-huset i mars 2010, og flytter senhøsten 2012 inn i 

Eurekabygget i kunnskapshavna. Det er allerede utviklet og igangsatt ca. 15 

undervisningsopplegg, med tilbud fra barnehage til videregående skole. I løpet av 2011 vil ca. 

5000 barn og unge ha tatt del i de ulike tilbud. Fullt utbygd vil vitensenteret årlig ta imot 

50.000 besøkende, herav 15.000 skoleelever. 

Arbeidet vil i 2012 fokusere på formidling av de ulike undervisningsopplegg, inngåelse av 

avtaler med andre kommuner, planlegging og utvikling av utstillingen, markedsføring og 

arbeid mot befolkning, andre offentlige instanser og næringslivet, samt en bred innsats for å 

oppnå regional status. Dette vil bety 2-3 millioner i statstilskudd. 2012 er budsjettert uten 

statlige midler. For å intensivere arbeidet for å få regional status fra 2014/15 vil det bli nedsatt 

en egen ressursgruppe med ledende politikere og næringslivsrepresentanter. 

Vitensenteret vil i førstebyggetrinn disponere ca. 700m2, hvorav noe er sambruk med andre. 

Fullt utbygd i 2014 vil dette øke til inntil 2000m2. Det er lagt inn investeringsmidler til et 

utstillingsfond for begge byggetrinn som vil øke til kr. 20 millioner frem til 2015, hvorav 18 

millioner skal hentes inn fra eksterne samarbeidspartnere. Foreløpig har Skeie Group, Gard og 

Agder Energi gått inn som hovedsamarbeidspartnere med til sammen kr. 4.750.000. I tillegg 

er Agder Renovasjon blitt partner med kr. 250.000. Med 2 millioner fra Arendal kommune er 

investeringen for byggetrinn I sikret. Det forventes 2 mill fra Aust-Agder fylkeskommune. 

Det arbeides videre med andre partnere og det søkes kontinuerlig om prosjektmidler. 

Vitensenteret har bl.a. fått innvilget kr. 400.000 i PROREAL midler fra Forskningsrådet for 

utvikling av en fast utstilling i Eureka-bygget. Utdanningsdirektoratet har tildelt kr.140 000 

for utvikling av fritidskurs sammen med Kulturskolen. 

Husleie og felleskostnader for alle de kommunale arealene i Eurekabygget vil utgjøre ca. kr. 

9,4 millioner pr. år eks. mva. I budsjettet for 2012 legges det inn 4,7 mill i driftsutgift og 2 

mill i driftsinntekt fra Arendal kommune. Av dette vil ca. kr. 2.7 millioner gå til husleie. 

59 av 87


Inntektene består av billettinntekter samt ulike tilskudd som for eksempel fra Fylkesmannen 

til drift av undervisningsopplegg og kurs for lærere i matematikksatsningen Økt 

læringsutbytte i regning for kommunene i Aust-Agder. Dette er vitensenteret leverandør av fra 

2011. Det er utviklet en rekke samarbeidsprosjekter med Universitetet i Agder. 

Vitensentersatsingen må allerede nå kunne sies å ha blitt svært godt mottatt i regionen. 

6.4 Internasjonalisering 

Kravet til omstilling og evne til å tilpasse seg samfunnets internasjonalisering blir større. Vårt 

næringsliv blir i økende grad internasjonalisert og vår befolkning blir mer og mer sammensatt, 

med erfaring og kunnskap fra liv over store deler av kloden. Det gir utfordringer, men også 

gode muligheter for å videreutvikle Arendal som en moderne og utadvent by. 

Administrasjonen har utarbeidet en oversikt over Arendal kommunes internasjonale 

engasjement. Kristiansand kommune har gjort tilsvarende, men har også fastlagt videre 

satsing gjennom en Internasjonal Strategi. Med dette som utgangspunkt er tanken å sette 

begge byenes strategiske tilnærming på dagsorden i et felles politisk møte vinteren 2012. 


Hovedmål: 

Arendal er en moderne og framtidsrettet kommune i en verden i endring. 

Delmål: Styrke Arendals posisjon som Norges FN-by 

Kommunens markante satsing på reduksjon av klimagassutslipp, klimanøytral 

kommunevirksomhet og utvikling av Lavutslippsamfunnet har høstet anerkjennelse, både 

nasjonalt og i FN-systemet, og har bidratt til å forsterke Arendals posisjon som Norges FNby. 

Det legges opp til å fortsette denne satsingen med kommunens Miljøambassadør og 

politisk ledelse som spydspiss. FN-by prosjektet videreføres med fokus på å samle FNaktiviteter 

som foregår i Norge til Arendal. Prosjektet er videreført med en uendret årlig 

ramme. 

Delmål: Regionen er attraktiv for internasjonal arbeidskraft med høy kompetanse 

Det er forutsatt videre drift av Arendal Internasjonale Skole som grunnskole i privat regi fra 

og med august 2012. Et interimsstyre bestående av sentrale bedrifter i Arendal vil stå forfor 

forberedelsene og sørge for videre drift. Budsjettet for AIS er på bakgrunn av dette mer enn 

halvert for 2012 og nullet fra 2013 og videre. 

Delmål: Være i landstoppen i forhold til innvandrere og flyktninger i arbeid 

Arendal Voksenopplæring vil, med ny lokalisering i Sørlandet Kunnskapshavn fra høsten 

2012, få en mer fremskutt rolle i kommunens satsning på regional kompetanseutvikling. Vi 

har forventninger om at samlokalisering av Voksenopplæring og ulike kompetansebedrifter 

skal gi positive synergieffekter slik at vi i større grad evner å utnytte de betydelige ressursene 

innvandrere og flyktninger representerer. Økt husleie for Voksenopplæringen er innarbeidet 

med halvårseffekt i 2012 og helårseffekt fra 2013. 

I 2011 er det utarbeidet revidert Flyktningplan for Arendal kommune. Denne kommer til 

politisk behandling høsten /vinteren 2011/2012. 

Delmål: Drive utviklingsarbeid med sikte på effektivisering av offentlig sektor, 

kunnskapsheving og bærekraftig utvikling 

Kommunen vil også i kommende handlingsprogramperiode engasjere seg i utviklingsarbeid i 

Mwanza i Tanzania og Rezekne i Latvia. 

60 av 87


6.5 Samferdsel og infrastruktur 

De to største utfordringene på dette feltet er trafikksikkerheten på den gamle E18 mellom 

Tvedestrand og Arendal og de tiltagende kapasitetsproblemene på Kystveien øst for sentrum. 

Fortsatt vekst og utvikling forsterker utfordringene og behovet for bedre løsninger øker. 1 til 

1½ % folketallsvekst pr.år gir 4.000-6.000 nye innbyggere på ti år med det økte transport- og 

tjenestebehov dette genererer. 

Planlegging av ny E18-tracè er kommet godt i gang og forslag til kommunedelplan forventes 

til førstegangsbehandling i kommunene tidlig i 2012. Vegevesenet har under utredning 3 

alternative traséer som alle vil bli grundig konsekvensutredet som en del av 

kommunedelplanprosessen. Målet er å ha en ferdig vedtatt kommunedelplan sommeren 2012 

med tanke på å posisjonere vegprosjektet optimalt inn mot departementenes arbeid med 

Nasjonal Transportplan 2014-2023. Dette er avgjørende for å sikre byggestart i 

transportplanens første fireårsperiode. 

Parallelt med kommunedelplanarbeidet har Aust-Agder fylkeskommune og Arendal 

kommune sammen igangsatt et supplerende forprosjekt tilknyttet lokalvegnettet. 

Prosjektarbeidet har som formål å avklare de mest relevante alternative transportsystemene 

som kan løse kapasitetsutfordringene og å se nærmere på hvordan disse kan knyttes opp mot 

ny E18. Dette arbeidet skal også foreligge til politisk behandling samtidig med 

kommunedelplanen. 


Hovedmål: 

Ha en fremtidsrettet infrastruktur i Arendalsregionen basert på effektive 

kommunikasjons- og kollektivløsninger og et velfungerende 

transportsystem 

Delmål: Kollektivtilbud i Arendals-området skal være tilgjengelig og ha høy 

frekvens 

Som en del av Områdeplan for Arendal sentrum vil administrasjonen forsette å bidra til 

planlegging av nye busstopp med universell utforming. Samtidig vil det også bli prioritert 

kollektivframkommelighet ved vurdering av planforslag i andre områder. Det er ikke avsatt 

særskilte investeringsmidler til utbygging i kommende fireårsperiode. 

Delmål: I fremtiden erstatter sykkelbruk bilen på korte transportetapper 

Kommunedelplan for sykkel er nylig vedtatt. Oppfølging av planen vil skje ved 

gjennomføring av konkrete utbyggingsprosjekter først og fremst i regi av Aust-Agder 

fylkeskommune og Vegvesenet. Konkret vil prosjektetne Færvig-Flageborg og Tromøybrua 

bli gjennomført i 2012, Flageborg-Sandum i 2013 og Kilsund-Vatnebu i 2015. Ut over dette 

er dette vil fylkeskommunen avsatte en million kroner pr. år i perioden 2012-2015 for å 

ivareta Sykkelbyprosjektet i Arendal og Grimstad. 

Også tiltak foreslått i Kommunedelplan for trafikksikkerhet vil kunne bidra til økt sykkelbruk. 

Disse prosjektene gjennomføres av kommunen selv med statlige tilskuddsmidler. Prosjektet 

Gang – og sykkelvei Kilsund–Vatnebu parsell Flosta bo- og omsorgssenter–Skolekrysset er 

prioritert i kommunens investeringsprogram for Trafikksikkerhetstiltak. 

61 av 87


Delmål: Lokalveinettet skal være sikkert, velfungerende og ha tilstrekkelig 

kapasitet. E18 skal ha 4 felt gjennom hele kommunen 

Administrasjon og politisk ledelse vil, sammen med Arendal Næringsforening, fortsatt bidra 

aktivt i kommunedelplanarbeidet knyttet til ny firefelts E18 Tvedstrand-Arendal og 

forprosjekt-arbeidet vedrørende lokalvegnettet rundt byen. 

Delmål: Arendal Lufthavn Gullknapp skal være en tidsmessig flyplass for 

næringslivets behov. Landsdelens flyplass Kristiansand Lufthavn Kjevik 

videreutvikles 

Kommunen støtter aktivt opp under landsdelens innsats for videre utvikling av rutetilbudet 

ved Kjevik. Dette vil fortsatt bli ivaretatt gjennom administrativ deltagelse i Kjevikrådet . 

Videre utbyggingen av Arendal Lufthavn Gullknapper er avhengig av godkjent 

reguleringsplan og ny konsesjon. Vi regner med at reguleringsplanen er endelig godkjent fra 

Arendal sin side før jul 2011 og eventuell klagebehandling i løpet av februar 2012. 

Reguleringsplanen er allerede vedtatt i Froland. Utbyggingen ivaretas av Gullknapp AS uten 

ytterligere kommunale tilskudd. 

Delmål: Jernbanen skal ha en sentral rolle i fremtidens transportsystem i 

Arendalsregionen 

Jernbanetilbudet har begrensede utviklingsmuligheter innenfor rammen av eksisterende 

infrastruktur. Kommunen støtter derfor opp under det nasjonale arbeidet som er igangsatt med 

utredning av en kystnær høyhastighetsbane på Sørlandet. Utredningsarbeidet så langt peker på 

en fremtidig jernbanestasjon i Stoa-området. Det er viktig at kommunen gjennom det 

pågående arealplanarbeidet i området tar hensyn til dette. 

Delmål: Videre utvikling av Eydehavn og næringsområdet skal bidra til økt vekst i 

kommunen 

Utvikling av Eydehavn havn er avhengig av etablering av planlagt veiforbindelse til Neskilen 

og arealtilrettelegging. Det er ikke avsatt investeringsmidler til vegbygging i 4-årsperioden. 

Kommende år vil det vil bli jobbet med å finne alternative finansieringsmåter. 

Delmål: Regionen skal ha konkurransedyktig teknisk infrastruktur 

Drift av de kommunale vegene er holdt på samme nivå som 2011 etter justeringen i 2. tertial. 

Dette innebærer et samlet vedlikeholdsbudsjett på ca. 19 mill. kroner. 

Det er forslått å øke inntektene fra parkering i sentrum med til sammen kr. 3 millioner. 

Innføre parkeringsavgift ute i sentrum fra kl. 16.00 til kl. 20.00, samt å øke parkeringsavgiften 

på gateparkering med kr. 1 pr. time for timeplasser og med kr. 2 pr. time for totimers plasser. 

Hovedplan for VA følges opp som forutsatt, men med justerte investeringsrammer. 

6.6 Klima, energi og miljø 

Klimautfordringene er store og økende. Av den grunn er handling lokalt og globalt nødvendig 

for å skape en utvikling som kan tilpasse ressursbruk til klodens bærekraft. Arbeidet med å 

redusere klimagassutslippende forgår på kort sikt ved å fase ut og erstatte fossile energikilder 

med klimanøytrale løsninger. På lengre sikt arbeides det gjennom arealplanlegging med å 

legge til rette for et Lavutslippsamfunn, hvor transportbehovet er minimert, og hvor det er lagt 

godt til rette for kollektive transportløsninger. 

Kommunen utarbeider årlig klimaregnskap for kommuneorganisasjonens virksomhet. For å 

kompensere for kommunens klimautslipp vil det i planperioden bli kjøpt klimakvoter 

62 av 87


tilsvarende utslippene. Dette er innarbeidet i budsjettet. Rullering av kommunens Klima- og 

energiplan vil bli fullført i løpet av 2012. 

Kommunens ansvar for den nye Biomangfoldloven er betydelig. Det vil kommende år 

gjennomføres administrativ og politisk kompetanseoppbygging knyttet til plan- og 

byggesaksbehandlingen. 

Kommunen har som grunneier i Eydehavn Næringsområde ansvar for å håndtere forurenset 

grunn før/parallelt med videre utvikling av området. Konkrete prosjekt det jobbes med i 

øyeblikket er Bukkevika og Elektrodetomta. I Bukkevika videreføres tildekkingen av den 

forurensede massen i bukta samtidig som det anlegges transportveg for Havnevesenets kran. 

Totale kostnader til dette arbeidet kan vise seg å være større enn tidligere forutsatt. Evt økt 

bevilgning er ikke tatt med i investeringsbudsjettet. På Elektrodetomta gjennomføres det 

oppryddingstiltak i 2012 for å muliggjøre utbygging i regi av PA. Olsen. Omfang og 

kostnader vedr. oppryddingsarbeidene er ikke klarlagt. 


Hovedmål: 

Klima og miljøperspektivet ligger til grunn for kommunens politikk for å 

skape lavutslippssamfunnet, sikre biologisk mangfold og ivareta jordvern 

Delmål: Som samfunnsutvikler er kommunen partner, eier eller 

informasjonsformidler i miljøarbeidet. Kommunikasjon og 

kunnskapsformidling om mer bærekraftig utvikling og de valgmuligheter 

næringsliv, organisasjoner og innbyggerne har, skal være sentralt for å nå 

klima, energi og miljømål 

Innenfor rammen av egen arbeidsinnsats og tilskuddsmidler vil administrasjonen videreføre 

arbeid med ulike prosjekter med på fokus på klima, energi og miljø. Det legges også opp til å 

videreføre deltagelse i Klimapartnere, UNEP’s Climate Neutral Network og 

Miljøverndepartementets nye Nettverk for små og mellomstore byer. Det vil også bli lagt vekt 

på videreutvikle nettbasert klima- og miljø informasjon via kommunens hjemmeside og 

Facebook. 

Arbeidet med å få kommunens Enheter Miljøfyrtårnsertifisert vil fortsette i planperioden. 

Delmål: Som forvaltningsmyndighet skal kommunen bidra som beslutningstager 

gjennom aktivt bruk av lovverk, forskrifter, planer og retningslinjer til en 

samfunnsutvikling som ivaretar klima, energi og miljøhensyn 

Kommunen vil bruke myndighet etter plan- og bygningsloven for å bidra til redusere 

energibruk og utslipp av klimagasser ved å tilrettelegge for Lavutslippsamfunnet. For øvrig 

legges det opp til videre oppfølging av kommunens klimahandlingsplan og strategier gjennom 

den løpende saksbehandlingen. 

Delmål: Som tjenesteleverandør skal Arendal kommune lede an og legge grunnlag 

for et samfunn der innbyggerne kan gjøre gode klima, energi og miljøvalg. 

I egen virksomhet skal kommunen gå foran i valg av bærekraftige 

løsninger 

Det er fortsatt store muligheter for å redusere energiforbruket knyttet til kommunens 

bygningsmasse. På sikt bidrar tiltak vedr. energiøkonomisering og utfasing av oljekjeler til 

bedre driftsøkonomi og dermed til å utvikle kommunen i retning av Lavutslippsamfunnet. 

Eiendomsforetaket vil følge opp dette i samråd med kommunens klima- og miljøkompetanse. 

63 av 87


Arendalssamfunnet har høy grad av resirkulering av avfall. Kommunen vil i økende grad 

benytte livsløpsanalyser og klimaperspektiv som grunnlag for egne anskaffelser. 

6.7 Samfunnssikkerhet 

For et snaut år siden la det regjeringsoppnevnte Klimatilpasningsutvalget frem sin rapport: 

NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring - Samfunnet si sårbarheit og behov for 

tilpassing. Utvalget slår fast at klimaet er i endring og at vi må tilpasse oss disse endringene. 

Forventet årlig middeltemperatur i Norge forventes å øke mellom 2,3 og 4,6 grader. Utvalget 

mener landet må håndtere større usikkerhet og prioritere vedlikehold, flom- og ras-sikring 

for å opprettholde samfunnssikkerheten. 

Med dette som utgangspunkt har administrasjonen igangsatt arbeid med en ROS-analyse for å 

kartlegge de mest sannsynlige uventede hendelsene Arendalssamfunnet vil kunne oppleve i 

årene fremover. Dette er i tråd med oppfordringer gitt fra Fylkesmannens 

Beredskapsavdeling. Analysens konklusjoner vil gi viktig input til kommunens 

beredskapsplan som skal revideres i 2012. I den forbindelse vil det også bli oppnevnt et eget 

kommunalt Beredskapsråd hvor alle sentrale aktører tilknyttet beredskap og 

samfunnssikkerhet møtes regelmessig. 


Hovedmål: 

I Arendal er det trygt å være 

Delmål: Gjennom aktiv samfunnsplanlegging skal Arendal kommune forebygge at 

uønskede hendelser inntreffer 

Kartlegging av flomsoner langs vassdrag og sjø, av rasfarlige områder og av områder med 

særlig stor eksplosjonsfare vil kommende år bli prioritert i det løpende utviklingsarbeidet 

knyttet til kommunens temakartbaserte saksbehandlingsverktøy. Dette vil forhindre at det 

planlegges nye tiltak i risikoutsatte områder. Laveste tillatte kotehøyde for nye bygg i Arendal 

er fra 2011 satt til kote +2,5. 

Ut over dette vil det i handlingsprogramperioden bli lagt ekstra vekt på å sikre at det i alle nye 

arealplaner er avsatt tilstrekkelig kapasitet i flomvannløp og fordrøyningsmagasin i utsatte 

nedslagsfelt. 

Delmål: Som samfunnsaktør skal Arendal kommune være i beredskap og kunne 

håndtere konsekvenser av uønskede hendelser i samfunnet 

Det største tiltaket i handlingsprogramperioden, med tanke på å opprettholde høy 

beredskapsevne, er å få flyttet Østre Agder Brannvesen inn i tidsmessige og effektive lokaler. 

Fra og med 2013 legges det opp til å langtidsleie ny brannstasjon på Stoa. Disse utgiftene må 

Arendal kommune dekke i sin helhet da avtalen med de andre kommunene i ØABV har lagt 

til grunn at hver kommune skal stille brannstasjon til disposisjon for brannvesenet. De 

økonomiske forhold er kommentert tidligere. 

Kommunens Kriseteam er en annen sentral virksomhet med stor betydning for kommunens 

beredskapsevne. 23. juli 2011 lanserte Helsedirektoratet en ny Veileder for psykososiale tiltak 

ved kriser, ulykker og katastrofer . Veilederen slår bl.a. fast at: 

”Kriser, ulykker og katastrofer er ulike typer hendelser som har det til felles at de kan være 

potensielt traumatiserende for enkeltpersoner, familier og lokalsamfunn. De fleste mennesker 

vil mestre krisesituasjoner som oppstår i dagliglivet uten behov for hjelp av lege, psykolog 

64 av 87


eller andre fagfolk. Ved enkelte kriser, ulykker og katastrofer kan det imidlertid være behov 

for å iverksette psykososiale tiltak som en del kommunens øvrige helsemessige og sosiale 

beredskapsarbeid. ” 

”Psykososiale kriseteam bør forankres i kommunenes beredskapsarbeid og bør medvirke til at 

enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunnet får tilbud om forsvarlig psykososial oppfølging 

og støtte fra det ordinære tjenesteapparatet. Det psykososiale kriseteamet kan ha en viktig 

rolle i å opprettholde, eller så godt som mulig bistå med en normalisering av dagliglivet for 

den/de kriserammede.” 

Det er ikke lagt opp til økte rammer med bakgrunn i veilederen da Kriseteamets virksomhet 

stort sett er i tråd med denne. Budsjettramme for kriseteamets virksomhet foreslås økt kun 

basert på høyere aktivitet. Kriseteamets leder vil inngå i kommunens beredskapsråd. 

Delmål: Arendal kommune skal ha et praktisk, oppdatert og godt planverk for å 

håndtere konsekvenser av uønskede hendelser i samfunnet 

Med tanke på å kunne håndtere kriser som oppstår på best mulig måte gjennomfører 

kommunen årlige beredskapsøvelser. Sentrale hjelpemiddel under slike øvelser er kommunen 

kriseberedskapsplan med tilhørende rutinebeskrivelser og tiltakskort. Disse er utarbeidet på 

grunnlag av kommunens beredskapsplan. Øvelsene har vist at det er behov for å oppdatere 

kommunens planverk. Beredskapsplan vil bli revidert i 2012 på bakgrunn av nevnte ROSanalyse. 

Delmål: Arendal kommune skal tilrettelegge for produksjon av trygge tjenester til 

innbyggere, besøkende og næringsliv 

De siste vintrenes snøfall, til tider med ekstrem intensitet, har avdekket behov for bedre 

brøyteberedskap og biler med firhjulstrekk i hjemmetjenestene. Det ligger ingen spesielle 

midler til i 2012 handlingsprogrammet da dette er håndtert i 2011. 

Delmål: Tilstrekkelig og korrekt informasjon skal formidles til innbyggere, presse 

og andre om forebyggende arbeid for økt samfunnssikkerhet, når det 

oppstår fare for uønskede hendelser eller når en krisesituasjon er oppstått 

Behov for forbedringer innen dette temaet vurderes fortløpende, men vil bli vurdert særskilt i 

forbindelse med revisjon beredskapsplanen. 

6.8 Arealpolitikken 

Kommunal planstrategi 

Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Den kommunale 

planstrategien er et hjelpemiddel for det nye bystyret til å avklare hvilke planoppgaver 

kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er 

å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arbeidet med 

kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens 

planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene. 

Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye bystyret ta stilling til om 

kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å 

vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden 

knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer. Kommunal planstrategi 

skal utarbeides og vedtas senest ett år etter at kommunestyret er konstituert. 

65 av 87


Kommunal planstrategi er en viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal 

planlegging. Dette kan gjelde både innenfor arealplanlegging og tjenesteyting. 

Administrasjonen har startet opp forberedelser til dette arbeidet. Kommuneplanutvalget vil i 

løpet av februar 2012 fremme sak til bystyret med forslag til Kommunalt Planstrategi for 

Arendal kommune. 

Arealplanarbeid i 2012 

Kommunen vil i 2012 ha følgende arealplaner under arbeid egen regi 

• Kommunedelplan for Agderparken nord som forventes vedtatt juni 2012 

• Områderegulering for Kolbjørnsvik som forventes vedtatt juni 2012 

• Områderegulering for Strømsbusletta-Myrene som forventes vedtatt november 2012 

• Områderegulering for Nedre del av Barbubudalen som forventes vedtatt november 

2012 

• Områderegulering for Arendal Sentrum med forventet oppstart januar 2012. 

Budsjettramme for denne planprosessen er ikke med i handlingsprogrammet. Dette må 

håndteres i tertial 1 i 2012 på bakgrunn av egen bystyresak. 

I tilegg er det planlagt igangsatt revisjon av kommuneplanens arealdel. Nærmere 50 private 

arealplaninnspill venter på avklaring. Det er dessuten et stort behov for å innarbeide 

byggegrenser i 100-metes beltet mot sjø. 


Hovedmål: 

Med perspektiv på klimautfordringer og folkehelse er utvikling av 

Lavutslippsamfunnet et mål for arealplanleggingen, i samsvar med 

nasjonale og regionale føringer 

Arendal kommune ønsker vekst i folketall og arbeidsplasser gjennom å 

satse på attraktive boligområder og boliger, en offensiv næringspolitikk og 

en bred kultursatsning 

Dette skal i et arealperspektiv gjøres i balanse mellom utvikling og vern. 

Det må settes av tilstrekkelig med areal til næringsformål, boligformål og 

tjenesteytende formål, samtidig som en sikrer naturgrunnlaget, 

kulturmiljø, idretts- og friluftsområder 

Utvikle Lavutslippsamfunnet med fokus på klima og helseforebygging 

I arealplansammenheng handler tilrettelegging for Lavutslippsamfunnet om å redusere 

samfunnets transportbehov, om arealeffektivitet og om å tilrettelegge for utvikling av 

kollektivakser og økt bruk av sykkel som transportmiddel. Helseforebygging handler om god 

arealplanlegging dvs. å planlegge for trivsel, som for eksempel å legge til rette for gode 

møteplasser, for god estetikk, for grønne lunger, for idrett og friluftsliv, for tilpassede boliger 

med livsløpsstandard, for flere leiligheter for husholdninger bestående av enslige og par, for 

universell utforming, m.m.. 

Kommunens planadministrasjon vil 2012 delta i Miljøverndepartementets nye nettverk for 

små og mellomstore byer med tanke på å videreutvikle vår kompetanse i samspill med de 

andre nettverkskommunene. Nettverket er faglig sett basert på erfaringene fra Fremtidens 

Byer. 

66 av 87


Fortette med kvalitet 

For å sikre at fortetting og arealeffektivisering faktisk opprettholder og øker kvaliteten i 

boområdene er det avgjørende å involvere innbyggere, organisasjoner og næringsliv tidlig i 

arealplanprosessene. I handlingsprogramperioden vil administrasjonen legge til grunn 

dialogbaserte planprosesser for alle arealplaner som utarbeides i egen regi. 

Innføre planprinsippet Liv-Rom-Hus 

Prinsippet ble for første gang brukt i Arendal ved utarbeidelsen av reguleringsplan for 

Barbubukt. Gjennom først å fastlegge størrelsen og plasseringen av de grønne fellesområdene 

ble byggeområdene konkretisert i neste omgang. Prinsippet vil også bli lagt til grunn for 

områderegulering for sentrum i 2012. Her foreslår vi å starte planarbeidet med en analyse av 

byen offentlige rom og fastlegge en strategi for videre bruk av disse før det jobbes videre med 

byens utbyggingspotensial. 

Utvikle det historiske bysentrum 

Høsten 2011 er det startet opp et felles faglig utviklingsprogram sammen med 

planadministrasjonene i byene Risør, Tvedestrand, Grimstad og Lillesand og Aust-Agder 

Fylkeskommune. Gjennom fagsamlinger og workshops skal kommunene kommende år 

sammen finne frem til gode grep for utvikling av de historiske bykjernene. I Arendal er to 

konkrete mulighetsstudier er igangsatt sammen med Arendal by; Flere boliger i 

Friholmskvartalet og Tiltak for vitalisering av Torvgaten. Begge vil videreføres i 2012. 

I handlingsprogramperioden vil det bli jobbet med å utrede mulighetene for videre fornying 

av Kanalplassen, ny sceneløsning i Pollen, transformasjon av den ytre delen av Langbryggen 

og vitalisering av Torvet. Områderegulering for sentrum vil fastlegge rammene for den 

fysiske utviklingen. 

Bruke kulturarven som en ressurs for steds- og byutviklingen 

Store deler av Arendal sentrum er registrert i Riksantikvarens NB-register over særlig 

bevaringsverdige bymiljø. I forkant av planprosessen vedr. områderegulering Sentrum vil 

administrasjonen foreslå utarbeidet en kulturhistorisk stedsanalyse. Dette er helt i tråd med 

hva riksantikvaren anbefaler for slike byområder. Kommunen har tilknyttet Områderegulering 

for Kolbjørnsvik gjennomført en tilsvarende kulturhistorisk stedsanalyse med god erfaring. I 

Kolbjørnsvik dannet analysen et godt grunnlag for utarbeidelse av områdetilpassede 

reguleringsbestemmelser. 

Reguleringsplan for Rådhusgaten som forventes vedtatt tidlig i 2012 er et godt eksempel på 

hvordan kulturarves kan forsterkes gjennom arealplanlegging. Gjennomføring av planen vil 

medføre flytting av gjestehavn og parkeringsplasser foran byens viktigste historiske bygg. 

Dette for å forsterke opplevelsen av Rådhuset fra sjøsiden og dermed en viktig del av byens 

identitet. 

Innføre byggegrenser i strandsonen 

Langs sjøen i 100-meters-beltet er det etter plan og bygningslovens § 1 – 8 et bygge- og 

deleforbud. Når hensynet bak bestemmelsen og lovens formål ikke blir vesentlig tilsidesatt, 

og fordelene med dispensasjonen er større enn ulempene, skal det kunne dispenseres fra 

forbudet. 

For å unngå et stort antall dispensasjonssaker har bystyret gjennom kommuneplanen vedtatt at 

byggeforbudet i 100-meters-beltet snarest skal erstattes av arealplaner med byggegrenser og 

tilhørende planbestemmelser. Dette arbeidet vil bli satt i gang tidlig i 2012. 

67 av 87


Bevare store sammenhengende skog- og jordbruksområder 

I handlingsprogramperioden vil særlig Ny E18 gjennom Moland, boligutbyggingen på 

Nedenes og reiselivsutviklingen på Tromøy innebære de største utfordringene i forhold til 

store sammenhengende skog- og jordbruksområder. Dette vil fra administrasjonens side få et 

særskilt fokus i kommende arealplanprosesser. 

68 av 87


7. Vedlegg: 

Vedlegg 1: Obligatoriske oversikter 

Skjema 1 A 

Konto Tekst 

Forslag 

budsjett 2012 

Budsjett 2011 Regnskap 2010 

LN01 Skatt på inntekt og formue -878 000 000 -827 900 000 -871 635 948 

LN02 Ordinært rammetilskudd -919 300 000 -810 500 000 -483 543 621 

LN03 Skatt på eiendom -84 900 000 -84 200 000 -99 778 138 

LN04 Andre direkte eller indirekte skatter -337 092 

LN05 Andre generelle statstilskudd -66 859 000 -65 074 000 -218 158 300 

LN06 Sum frie disponible inntekter -1 949 059 000 -1 787 674 000 -1 673 453 099 

LN07 Renteinntekter og utbytte -144 208 710 -68 193 000 -67 789 168 

LN08 Renteutg, provisjoner og finansutg 117 000 000 108 000 000 90 233 533 

LN09 Avdrag på lån 82 000 000 87 000 000 88 827 737 

LN10 Netto finansinntekter/-utgifter 54 791 290 126 807 000 111 272 102 

LN12 Til ubundne avsetninger 650 000 2 501 396 66 569 424 

LN13 Til bundne avsetninger 50 000 1 032 000 30 665 312 

LN14 

Bruk av tidligere års regnskapsmessige 

mindreforbr 

0 0 0 

LN15 Bruk av ubundne avsetninger -1 106 000 -13 996 000 -17 675 979 

LN16 Bruk av bundne avsetninger -18 937 000 -22 208 676 -43 432 783 

LN17 Netto avsetninger -19 343 000 -32 671 280 36 125 974 

LN18 Overført til investeringsbudsjettet 8 450 000 14 700 000 7 453 453 

Korreksjon for gen. statstilskudd, mvakompensasjon, 

interne finanstransaksjoner 

-90 960 290 -36 346 324 31 387 725 

LN19 Til fordeling drift -1 996 121 000 -1 715 184 604 -1 487 213 844 

LN20 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 996 121 000 1 715 183 604 1 481 140 301 

LN21 Merforbruk/mindreforbruk = 0 0 0 -6 073 543 

69 av 87


Skjema 1 B 

Konto 

Konto(T) 

Forslag budsjett 

2012 


1 Administrasjonsenheten 97 956 666 94 527 000 110 105 664 

2 Informasjon og service 23 769 672 30 148 000 71 872 459 

3 Infrastruktur og geodata -31 400 000 -35 258 000 9 896 433 

4 Helse,barn og unge 17 870 000 17 348 000 15 674 850 

5 Barnevern 48 566 000 46 750 000 47 981 958 

6 Kulturenheten 73 350 000 66 838 000 53 960 677 

9 Organisasjon og IKT 78 045 062 70 702 400 

10 Østre Agder Brannvesen 21 011 000 18 586 000 20 004 045 

23 Arendal voksenopplæring 8 771 915 7 068 000 7 792 230 

25 Birkenlund skole 32 240 636 31 013 000 29 525 298 

26 Arendal International School 5 963 532 10 180 000 8 846 243 

27 Asdal skole 49 529 485 45 573 000 44 029 560 

28 Stuenes skole 36 277 188 33 722 000 31 611 535 

29 Nedenes skole 27 949 691 26 580 000 25 320 043 

30 Stinta skole 36 830 063 36 039 000 33 778 657 

31 Sandum skole 3 590 000 3 437 000 3 328 551 

32 Roligheden skole 33 361 559 32 334 000 31 021 065 

36 Eydehavn skole 9 345 017 9 438 000 8 824 014 

37 Flosta skole 9 853 351 10 397 000 7 999 761 

40 Løddesøl oppvekstsenter 7 427 000 7 233 000 6 402 266 

41 Moltemyr skole 33 577 845 32 151 000 31 121 962 

42 Myra skole 14 964 264 13 939 000 13 673 176 

44 Nesheim skole 7 439 632 7 325 000 6 551 029 

46 Rykene Skole 7 167 445 7 093 000 6 583 185 

47 Sandnes skole 12 096 295 11 397 000 13 261 076 

50 Strømmen oppvekstssenter 17 903 762 17 325 000 12 092 395 

53 Tromøy barnehagene 10 718 000 10 300 001 4 121 190 

54 Hisøy barnehageenhet 10 314 000 9 599 000 5 377 001 

55 Barnehager Sentrum Øst 11 183 000 10 556 000 3 664 336 

56 Stinta barnehageenhet 11 537 000 11 222 000 3 795 126 

57 Jovannslia/Lia barnehage 13 368 000 12 649 000 5 464 000 

63 Øyestad barnehageenhet 8 202 000 7 871 000 1 433 230 

64 Omsorg Vest 156 096 000 155 559 000 141 610 552 

65 Omsorg Øst 150 055 000 141 321 000 144 221 974 

66 Psykisk helse og rus 61 328 000 51 135 000 47 741 525 

67 Mestring og Rehabilitering 154 909 000 144 658 000 143 652 972 

68 Aktivitet og Service 45 083 000 59 840 000 56 704 978 

75 Nav-Arendal 67 148 000 66 311 000 47 638 609 

76 Østre Agder Krisesenter 3 330 863 3 233 863 

80 Legevakten 8 382 000 7 927 000 7 285 194 

82 Hisøy skole 32 426 888 31 434 000 30 611 584 

88 Rådmannen m/stab 568 583 169 339 682 340 89 101 496 

89 Arendal eiendom foretak 0 0 97 458 402 

1 996 121 000 1 715 183 604 1 481 140 301 

70 av 87


Skjema 2 A 

Konto 

Tekst 

Forslag budsjett 

2012 


LN01 Investeringer i anleggsmidler 110 920 000 261 075 000 232 474 871 

LN02 Utlån og forskutteringer 109 001 000 65 000 000 96 501 806 

LN03 Avdrag på lån 5 500 000 5 500 000 27 366 570 

LN04 Avsetninger 0 0 35 198 472 

LN05 Årets finansieringsbehov 225 421 000 331 575 000 391 541 718 

LN07 Bruk av lånemidler -193 971 000 -281 075 000 -227 524 905 

LN08 Inntekter fra salg av anleggsmidler -22 800 000 -87 375 372 

LN09 Tilskudd til investeringer -1 500 000 0 -4 920 784 

LN10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -21 500 000 -13 000 000 -42 512 746 

LN11 Andre inntekter -7 000 000 -1 933 038 

LN12 Sum ekstern finansiering -216 971 000 -316 875 000 -364 266 846 

LN13 Overført fra driftsbudsjettet -8 450 000 -14 700 000 -7 453 453 

LN14 Bruk av avsetninger 0 -19 821 419 

LN15 Sum finansiering -225 421 000 -331 575 000 -391 541 718 

LN16 Udekket/udisponert = 0 0 0 0 

71 av 87


Skjema 2 B 

Brutto investeringer Arendal kommune - 1.000 kr 2012 2013 2014 2015 

ØSTRE AGDER BRANNVESEN - OBS 6 000 6 000 3 500 3 500 

Inventar, utstyr ny brannstasjon 5 500 

Vitensenteret Sørlandet 5 500 5 000 5 250 

Inventar og utstyr, data og telefoni Eurekabygget 5 000 

Uteområder Kunnskapshavna (infrastrukturtiltak) 15 500 5 000 7 800 

Infrastrukturtiltak Barbu bukt, forprosjekt 500 

Infrastrukturtilak Langbrygga og Kanalplassen- forprosjekt 500 

Opparbeidelse utomhusarealer Barbubukt 17 500 17 500 

Opparbeidelse Langbrygga og Kanalplassen 5 000 5 000 

Maskinkjøp park/idrett 300 0 300 0 

Lekeplassutstyr 500 0 500 0 

Tilrettelegging av friområder 1 000 0 1 000 0 

Kunstarena Torbjørnsbu gruver 3 200 

Ny ismaskin Arendal og omegn kunstisbane 1 000 

Kulturskolen - utskifting pianoparken 200 0 200 0 

Innleveringsautomat Arendal bibliotek – utvidet bruksområde og øker 

funksjonalitet 

Bomuldsfabriken - oppgradering sikkerhet 110 

Plan miljøtiltak-Eydehavn industriomr./Bukkevika 1 000 

Overvåkningsprogram Steikeritomta og Heggedalstippen 100 100 

Kirkegårder 1 150 2 200 2 200 2 200 

Kirker 3 450 2 100 2 200 2 200 

Solborg driftssasjon, biler/maskiner 1 000 0 1 000 0 

Biler/maskiner 0 1 000 0 1 000 

Asfaltering/veisikringsarb 1 500 0 1 500 0 

Veidatabase 300 200 

Asfaltering grusveier 0 500 0 500 

Trafikksikkerhet kommunale veier 1 500 0 1 500 

Utskifting brøyteutstyr 0 500 0 550 

GPS-/landmålingsutstyr 200 0 200 0 

Massivadressering, tilhørende skilting 0 100 0 100 

Solborg driftsstasjon, takreparasjon 700 

Nytt adressekart 200 

Torvet P-Hus, betalingsautomater 450 

Vei og gatelys, sammenkobling av lyskretser 0 400 0 400 

Vei og gatelys, etablering av styringssystem 400 100 

Anskaffelse av trafikkteller 100 

Opprusting av broer 1 000 0 1 000 0 

Opprusting av veilysanlegg 12 000 0 12 000 

IKT i skolen 0 4 210 0 0 

Kabling og PC'er krisesenteret 120 

Tolkeprogram 350 

Tynne klienter uteenheten 1 200 

Skrivere og kopimaskiner 1 350 

300 

72 av 87


Brutto investeringer Arendal kommune - 1.000 kr 2012 2013 2014 2015 

Nye bærbare PC'er 800 

Nye kurs PC'er 100 

Tilpassing av Agresso og self service (konsulentbruk) 850 

Utvikling av portal mot mobile løsninger og utvikling av ansattportal 440 

Gerica lisenser LAB modul og nye meldinger og nye moduler Gerica 250 

Rehab tjenesten individuell plan 300 

VA maskiner 1 000 1 000 1 000 1 000 

VA anlegg 6 000 6 000 6 000 6 000 

VA ledningsnett 33 000 33 000 33 000 33 000 

SUM BRUTTO INVESTERINGER 110 420 95 410 102 650 50 450 

73 av 87


Økonomisk oversikt drift 

Konto 

Konto(T) 

Forslag til 

budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 

LN03 Brukerbetaling -81 805 500 -75 580 000 -77 942 931 

LN04 Andre salgs- og leieinntekter -223 682 460 -211 685 200 -244 713 268 

LN05 Overføringer med krav til motytelser -275 248 098 -279 484 349 -358 376 568 

LN06 Rammetilskudd fra staten -919 300 000 -810 500 000 -483 543 621 

LN07 Andre statlige overføringer -66 859 000 -65 074 000 -218 158 300 

LN08 Andre overføringer -3 521 000 -2 675 000 -34 651 198 

LN09 Skatt på inntekt og formue -878 000 000 -827 900 000 -871 635 948 

LN10 Eiendomsskatt -84 900 000 -84 200 000 -99 778 138 

LN11 Andre direkte og indirekte skatter -337 092 

LN12 Sum driftsinntekter -2 533 316 058 -2 357 098 549 -2 389 137 063 

LN14 Lønnsutgifter 1 302 383 317 1 186 841 078 1 159 822 873 

LN15 Sosiale utgifter 330 086 043 304 141 190 279 191 135 

LN16 Kjøp som inngår i kommunal prod. 251 325 069 260 286 361 297 191 870 

LN17 Kjøp som erstatter egen prod. 549 000 787 397 837 000 217 271 633 

LN18 Overføringer 127 484 842 110 279 200 299 541 778 

LN19 Avskrivninger 40 000 000 76 500 000 76 548 901 

LN20 Fordelte utgifter -11 229 000 -11 122 000 -24 723 824 

LN21 Sum driftsutgifter 2 589 051 058 2 324 762 829 2 304 844 365 

LN23 Brutto driftsresultat 55 735 000 -32 335 720 -84 292 698 

LN25 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -144 208 710 -68 193 000 -67 789 168 

LN26 Mottatte avdrag på lån -59 733 290 -100 000 -151 074 

LN27 Sum eksterne finansinntekter -203 942 000 -68 293 000 -67 940 242 

LN29 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 117 000 000 108 000 000 90 233 533 

LN30 Avdragsutgifter 82 000 000 87 000 000 88 827 737 

LN31 Utlån 100 000 100 000 67 600 

LN32 Sum eksterne finansutgifter 199 100 000 195 100 000 179 128 870 

LN34 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner -4 842 000 126 807 000 111 188 628 

LN35 Motpost avskrivninger -40 000 000 -76 500 000 -76 548 901 

LN36 Netto driftsresultat 10 893 000 17 971 280 -49 652 971 

LN39 Bruk av disposisjonsfond -1 106 000 -13 996 000 -17 675 979 

LN40 Bruk av bundne fond -18 937 000 -22 208 676 -43 432 783 

LN42 Sum bruk av avsetninger -20 043 000 -36 204 676 -61 108 762 

LN44 Overført til investeringsregnskapet 8 450 000 14 700 000 7 453 453 

LN46 Avsetninger til disposisjonsfond 650 000 2 501 396 66 569 424 

LN47 Avsetninger til bundne fond 50 000 1 032 000 30 665 312 

LN49 Sum avsetninger 9 150 000 18 233 396 104 688 190 

LN51 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 0 -6 073 543 

74 av 87


Økonomisk oversikt investering 

Konto 

Tekst 

Forslag 

budsjett 

2012 

Budsjett 

2011 

Regnskap 

2010 

LN03 Salg av driftsmidler og fast eiendom 0 -80 956 125 

LN04 Andre salgsinntekter 0 -8 322 816 

LN05 Overføringer med krav til motytelse -15 500 000 0 -14 239 079 

LN06 Statlige overføringer -1 500 000 -1 000 000 -4 783 784 

LN07 Andre overføringer 0 -137 000 

LN09 Sum inntekter -17 000 000 -1 000 000 -108 438 803 

LN11 Lønnsutgifter 0 5 646 777 

LN12 Sosiale utgifter 0 52 777 785 

LN13 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal e 105 820 000 216 080 000 121 136 823 

LN15 Overføringer 5 100 000 7 500 000 32 019 230 

LN16 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 0 0 

LN18 Sum utgifter 110 920 000 223 580 000 211 580 616 

LN20 Avdragsutgifter 5 500 000 5 000 000 27 366 570 

LN21 Utlån 109 001 000 45 000 000 96 501 806 

LN22 Kjøp av aksjer og andeler 0 20 894 255 

LN23 Avsatt til ubundne investeringsfond 0 34 373 344 

LN24 Avsetninger til bundne fond 0 825 128 

LN26 Sum finansieringstransaksjoner 114 501 000 50 000 000 179 961 102 

LN27 Finansieringsbehov 208 421 000 272 580 000 283 102 915 

LN29 Bruk av lån -193 971 000 -251 130 000 -227 524 905 

LN30 Mottatte avdrag på utlån -6 000 000 -4 500 000 -28 273 668 

LN31 Salg av aksjer og andeler 0 -29 470 

LN32 Overføringer fra driftsregnskapet -8 450 000 -6 950 000 -7 453 453 

LN33 Bruk av disposisjonsfond 0 0 

LN34 Bruk av ubundne investeringsfond -10 000 000 -19 400 605 

LN35 Bruk av bundne fond 0 -420 814 

LN37 Sum finansiering -208 421 000 -272 580 000 -283 102 915 

LN38 Udekket/udisponert 0 0 0 

75 av 87


Vedlegg 2: Brutto investeringer Arendal Eiendom KF 

Brutto investeringer Arendal Eiendom KF 

Boliger utviklingshemmede 4 300 

2012 2013 2014 2015 

Dagtilbud for mennesker med demens 1 000 1 500 2 000 

Krisesenter 6 000 11 000 

Tomtefelt: 10 000 10 000 10 000 10 000 

ENØK-tiltak 400 400 400 400 

Utfasing av kommunale oljekjelanlegg 3 000 3 000 3 000 

Stuenes skole inkl basseng 40 000 170 000 70 000 

Lovpålagte tiltak komm bygg - alle bygg 6 000 6 000 6 000 

Arendal idrettspark - totalentreprise 70 750 

Parkeringshus Torvet, rehab. av dekker, nødlys m.m. 9 000 9 000 

Kjøkken /vaskerier 1 000 1 000 1 000 

P06008: skoleenhet 7 830 600 110 

P06009: Myndighetskrav kommunale bygg 2 000 2 000 2 380 

P06010: Tiltak barnehager samlet 1 330 120 510 

P06011: Tiltak omsorgsenheten 900 2 800 

P06020: Fjellsikring 500 500 500 

Erik Munchs vei Mellombygg 1 200 

Komplett renovering, ungdomsskolens rom 321, 322, 323, 324 og 

325 

I seksjon A er deler av sanitæranlegget dårlig, ikke skiftet 

elevtoaletter 

4 800 

Elkraft. Deler av anlegget er ikke oppdatert 350 

SUM BRUTTO INVESTERINGER 130 910 85 120 198 700 80 400 

550 

76 av 87


Vedlegg 3: Priser 

Betalingssatser på kommunale parkeringsplasser og i Torvet P-Hus. 

Priser inkludert MVA 

Parkeringssted Type parkering 2011 2012 Økning 

Barbubukt Timesparkering Kr. 7 pr time Kr. 8 pr Time 14 % 

Barbubukt Heldagsparkering Kr. 50 pr dag kr. 53 pr dag 5 % 

Jernbanestasjonen Timesparkering Kr. 10 pr time Kr. 11 pr time 10 % 

Jernbanestasjonen Heldagsparkering Kr. 70 pr dag Kr. 74 pr dag 5 % 

Bendiksklev, Torvet øst, 

Torvgaten, Strandgaten, Peder 

Thomassons gate, Østregate 

(nederste kvartal) 

Kittelsbukt, Tyholmen, 

Langbryggen fortau, 

Nesbakken, Kløckers plass, 

Kirkeplassen, Kittelsbukt, 

Nygaten, Østregate 2. og 3. 

kvartal, Hylleveien 

Hotellbryggen, Langbryggen 

kaikant, Teaterplassen, 

Rådhusgaten, Fergekaien, 

Munkegaten, Østregate 

(toppen), Klevgaten 

Timeparkering, maks 1 

time. 


timer. 


timer. 

Kr. 25 pr time Kr. 30 pr time 20 % 



P-Hus Torvet kl 07 - 19 Timesparkering Kr. 12 pr time Kr. 13 pr time 8,3 % 

P-Hus Torvet kl 19 - 07 Timesparkering Kr. 8 pr time Kr. 9 pr time 12 % 

P-Hus Torvet Leieplass inne Kr. 13200 pr år Kr. 13860 pr år 5 % 

P-Hus Torvet Leieplass taket Kr. 6500 pr år Kr. 6825 pr år 5 % 

Parkulator/ Smart Park Kjøp av parkulator Kr. 1187,50 Kr. 1247 5 % 

Parkulator/ Smart Park Timepris Kr. 25 pr time Kr. 26 pr time 5 % 

Sentrum; Tyholmen, 

Kastellveien, Gml. 

Kittelsbuktvei 

Leieplass Kr. 5500 pr år Kr. 5775 pr år 5 % 

Sentrumsnære plasser; 

Skytebanen, Høyveien, 

Munkejordet, Strømsbuneset, 

Fløyveien, Hansnesveien og 

Vrengen 

Leieplass Kr. 3600 pr år Kr. 3780 pr år 5 % 

Barbubukt og NSB (tidl 

fraktgodsen) 

Leieplass Kr 5700 pr år Kr 5985 pr år 5 % 

77 av 87


Vann, avløp, renovasjon og slam 

2011 2012 Økning/reduksjon 

Vann 

Abonnementsgebyr pr abonnent 769 908 18,08 % 

Forbruksgebyr pr m3 6,05 8,59 41,98 % 

Avløp 

Abonnementsgebyr pr abonnent 1 962 1 843 -6,07 % 

Forbruksgebyr pr m3 12,08 11,50 -4,80 % 

Renovasjon (standardabonnement) 3 059 2 956 -3,37 % 

Gebyr for slamtømming 1 205 1 452 20,50 % 

Administrasjonsenheten 

Fakturagebyr 


Gebyr på papirfakturaer 25 26,25 5 % 

Kulturskolen 


Vokal/instrumental underv. pr. semester 1 600 1680 5 % 

Billedkunst underv. pr. semester 1 600 1680 5 % 

Scenekunst/Drama underv. pr. semester 1 600 1680 5 % 

Leie av instrument underv. pr. semester 400 420 5 % 

Baby-rytmikk underv. pr. semester 1000 1050 5 % 

Dirigenttjenester 

Dirigenttjenester voksenaktiviteter fom. 1.8.09 

75% av reelle lønnsutgifter 

90% av reelle lønnsutgifter 

Det gis 25% moderasjon for søsken og ved deltakelse 

på flere aktiviteter 

78 av 87


Tolketjenester 

Satser som brukes ved Arendal tolketjeneste ved muntlig tolking, skriftlige oversettelse, telefon tolking og skjerm 

tolking 

2011 2012 Økning 

Muntlig oppdrag 360,00 kr. pr. time (fremmøte tolk) 370 380 5 % 

Pr time (fremmøte tolk) 

Minstesats er 2 timer 740 760 5 % 

I tillegg kommer reisetid, km-godtgjørelse, bompenger 

og parkering 

Telefon tolking 

1/2 time 329 345 5 % 

1 time 535 562 5 % 

Kr 220 pr påfølgende time 

Skjerm tolking 

1 time 565 593 5 % 

Førerprøve med biltilsynet 514 540 5 % 

Minstesats er 2 timer = kr 1000 

Satser for skriftlig arbeid gruppe A,B,C og D 

Gruppe A 

617 648 5 % 

Gjelder attester på inntil 200 ord. Omfatter: førerkort, 

vigselsattest , identitets kort, fødselsattest, dødsattest, 

arbeidsattest, bostedsattest osv. 

Gruppe B 

Gjelder A 4 ark med tekster på 250 ord .Omfater 

Vitnemål, karakter utskrift, grunnskole og 

videregående utdanning, høgskole /universitet. For 

tekster med utover 250 ord regnes med 2kr. i tillegg 

pr. ord. 

Gruppe C 

Pr. A4 ark inntil 250 ord og 470,00 kr. pr.1/2 side. 

Omfater dokumenter som krever mer arbeid enn de 

øvrige som for eksempel: Juridiske dok. , dokumenter 

fra påtalemyndighet, rettsdokumenter, 

informasjonsdokumenter om det norske samfunnet, 

administrative vedtak, forelegg, ekteskapsattest, 

forsikrings dok. osv. 

Gruppe D 

720 756 5 % 

977 1026 5 % 

360 380 5,60 % 

Pr.1/2 A4 ark på inntil 50 ord. 250,00 kr. Inntil 25 ord 

som er minste pris pr. dokument. 

Omfatter enkelt skriftlig arbeid på norsk eller fremmed 

språk 

79 av 87


Omsorg 

Praktisk bistand (pr time) 2011 2012 Økning Tak 

Under 2G (pr mnd) 165 170 3,03 % 170 

2-3G 130 150 15,38 % 1 050 

3-5G 266 275 3,5 % 1 925 

Over 5G 315 350 11,11 % 3 500 

Vask av tøy (pr.mnd) 

Vask av tøy eksklusiv sengetøy 280 300 7,14 % 

Vask av privat tøy og lånt institusjonstøy 380 400 5,26 % 

Vask av privat tøy inklusive sengetøy 450 470 4,44 % 

Enkeltoppdrag kun vasks 

30kr / kg + 

moms 

Enkeltoppdrag inkl stryking/rulling 

50kr / kg + 

moms 

Mat 

Middag (pr stk) 68 68 0 % 

Frokost/ kveld (pr stk) 30 30 0 % 

Alle måltider (pr måned) 3 200 3200 0 % 

Dagopphold psykiatri (pr gang) 50 52,5 5 % 

Dag/natt-opphold sykehjem (pr døgn) 68 70 3 % 

Døgnopphold korttid sykehjem (pr døgn) 129 133 3 % 

Leie basseng bjorbekktunet 

Fylkeskommunen og Staten (pr gang) 575 600 4,35 % 

Grupper Funksjonshemmede (pr gang) 305 305 0 % 

Andre (pr person) 55 55 0 % 

Ansatte (pr person) 25 

Trygghetsalarmene 

Under 2G (pr mnd) 100 200 100 % 

Over 2G (pr mnd) 300 400 0 - 33 % 

ss 

80 av 87


Barnehagene 

Oppholdsbetaling barnehager pr måned i forhold til 

inntektsgrunnlag – full plass ≥ 41 timer pr. uke 2011 2012 Økning 

Fra og med 250.001 2 330 2 330 0 % 

130.000 – 250.000 1 800 1 800 0 % 

Under 130.000 1 300 1 300 0 % 

Det er gitt anledning til å søke redusert oppholdsavgift hvis husstandens samlede brutto årsinntekt er lavere enn 

kr. 250 001,- 

Søskenmoderasjon: 30% for barn nr. 2. 

Søskenmoderasjon: 50% for barn nr. 3 eller flere. 

Skolene 

Arendal International School 2011 2012 Økning 

Betaling for ett skoleår pr elev fra annen kommune 100 000 105000 5 % 

Foreldrebetaling SFO pr måned 

Full plass (15 timer pr uke eller mer) 2 250 2360 5 % 

Redusert plass 60 % (fra 10 til og med 14 timer per 

uke) 1800 1890 5 % 

Redusert plass 40 % (fra 1 til og med 9 timer per 

uke) 1400 1470 5 % 

Satser for ekstra tid i skolens ferier: 

Kr 105,- pr dag de ukedager barnet har SFO-tid. 

Kr 210,- pr dag for ukedager barnet ikke ellers går i SFO. 

Søskenmoderasjon 30 % for barn nr. 2, 3 og så videre. Dersom søsken har ulik oppholdstid, er det barnet med 

lengst oppholdstid som betaler full sats. Barnet med lavest oppholdstid får søskenmoderasjon. 

Oppsigelsestiden er 1 måned regnet fra den 1. I hver måned. Dersom barn slutter etter 01.04 medfører dette 

betaling for april, mai og juni. 

81 av 87


Transport 

Sats 1 (Ellengård, Proflex og annen kjøring hvor 

kommunen har ansvaret for transport) 

* Inntil 30 km. Deretter 1 kr pr km 

2011 2012 Økning 

Abonnementsordning pr mnd 

1 dag pr uke: kr 175 

22 

2.dager pr uke: kr 350 

3 dager pr uke: kr 525 



Sats 2 (Sosial-og miljøturer) 

*Inntil 30 km. Deretter kr 1,50 pr km. Over 200 

km: etter avtale med transporttjenesten 40 40 0 % 

Transport til/fra Bo-og aktivitetssenter Bjorbekk 

og Psykiatriske dagsentre 

22 22 0 % 

Tak pr. måned kjøring korte turer med 

kommunale tjenestebiler 1000 1000 0 % 

Trygghetshybel inkl mat 190 pr døgn 190 pr døgn 0 % 

Husleie ink alarm v/boliggjøring 5700 pr mnd 5985 pr mnd 5 % 

Husleie v/ boliggjøring ellers 5600 pr mnd 5880 pr mnd 5 % 

Servicepakke v/ boliggjøring 100 pr mnd 105 pr mnd 5 % 

82 av 87


Østre Agder Brannvesen 

2011 2012 Økning 

Feiergebyrer , Arendal 275 300 9,09 % 

Alarmavgift til brannvesen ved direkte alarmtilknytting 

Med sprinkelanlegg 6250 6250 0,00 % 

Andre alarmanlegg 6250 6250 0,00 % 

Tilknyttningsavgift alle anlegg 2000 2000 0,00 % 

Utrykking til unødige alarmer 

Bedrifter, institusjoner og andre med overføring av 

alarm tilknyttet 110-sentralen. Fakturering finner sted 

etter andre unødvendige utrykking 5625 5625 0 % 

Utrykking til helårsboliger med automatisk brannalarm 

der ØABV har tegnet avtale om utrykking med 

vaktselskap. 3,26 x RI 3437,5 3437,5 0 % 

Utrykking til helårsboliger med automatisk brannalarm 

der ØABV har tegnet avtale om utrykking med 

vaktselskap 5625 5625 0 % 

Utrykking til støtte for hjemmesykepleietjenesten, 

helsetjenesten eller annen kommunal omsorgsetat 

samt andre tjenester som ikke anses som akutt og 

livstruende. 5625 5625 0 % 

Utføring av tjenester/oppgaver som ikke er lovpålagt 0 % 

Ansatt/mannskap pr anvendt time (min 1 time) inkl. 

kjøring 786 786 0 % 

Utrykkingskjøretøy pr time. (Min 1 time) 568 568 0 % 

Båt pr anvendt time. (Min 1 time) 579 579 0 % 

Småutstyr/verktøy pr anvendt time. (Min1 time) 125 125 0 % 

Bark pr. sekk 94 94 0 % 

Feiertjenester som ikke er lovpålagt 

Arbeid på fyrkjele i boligenhet 563 563 0 % 

Kamerakontroll på skorstein/pipe pr kontroll 688 688 0 % 

Fresing av skorstein/pipe pr time pr mann 563 563 0 % 

Opplysninger til eiendomsmegler 250 250 0 % 

Kontroll av nyinstallert illsted i eksisterende bolig 688 688 0 % 

Saksbehandling pipe/illdsted eksisterende bolig 250 250 0 % 

Hyttefeiing godtgjøres etter medgått tid pluss 

kjøregodtgjørelse 3,5 kr pr time 

563 563 0 % 

Utleie av materiell og utstyr 

Motorsprøyt pr time 413 413 0 % 

Lensepumpe pr time 413 413 0 % 

Brannslange pr lengde ( 25m ) pr døgnn 63 63 0 % 

Leie av Bronto skylift pr time 3750 3750 0 % 

Vannstøvsuger pr døgn. (Drivstoff kommer i tillegg) 413 413 0 % 

Undervisning, kurs og øvelser som ikke er lovpålagt 

Undervisningsrom pr time (min 1 time) 313 313 0 % 

83 av 87


2011 2012 Økning 

Undervisningsrom pr dag 1563 1563 0 % 

Instruktør pr time (ikke mva pliktig) 780 780 0 % 

Undervisning for grupper over 7 stk. pris pr elev 100 100 0 % 

Undervisning for grupper over 30 stk. avtales 

fastpris 

Håndslokkere 

Service/fylling kontroll, plombering og attestasjon 

6 og 12 kg ABC/BC-apparat 250 250 0 % 

Mindre apparater ABC og BC 125 125 0 % 

6 og 9 liters skumapparat 94 94 0 % 

Periodisk trykktesting 400 400 0 % 

Ren kontroll - sjekk av manometer og pulver, med 

attestasjon 

Alle apparattyper 125 125 0 % 

Kommunale bygg 75 75 0 % 

Periodisk trykktesting 400 400 0 % 

Nedbrenning av hus i forbindelse med egen øvelse for 

ØABV 25000 25000 0 % 

84 av 87


Arendal vaksinasjonskontor 

Prisene er pr. dose hvis ikke annet er nevnt 

2011 2012 Økning 

Gruppekonsultasjon ( 2 eller flere , pris pr person) 105 110 5 % 

Konsultasjon voksen 160 168 5 % 

Konsultasjon barn 0 - 16 år 80 84 5 % 

Oppfølgende konsultasjon 80 84 5 % 

Difteri/stivkrampe/kikhoste Boostrix Revaksinasjon 265 278 5 % 

Difteri Tetanus DT Revaksinasjon > 5 år 190 200 5 % 

Polio/ Imovax Polio 190 200 5 % 

Difteri/tet/pol/kikhoste Tetravac Grunnimmunisering 190 200 5 % 

Difteri/Tetanus/kikhoste/Polio : Boostrix Polio 

Revaksinasjon 

320 336 5 % 

Tetanus/ Tetavax ( Stivkrampe ) 140 147 5 % 

Difteri 255 268 5 % 

Hep. A / Epaxal Barn og Voksne 340 357 5 % 

Hep. B / Engerix Voksne 300 315 5 % 

Hep. B / Engerix Barn 260 273 5 % 

Hep. A / Havrix Voksne 425 446 5 % 

Hep. A / Havrix Barn 320 336 5 % 

Hepatitt A+B / Twinrix Voksne 470 494 5 % 

Hepatitt A+B / Twinrix Barn 350 368 5 % 

Tyfoid / Vivotiv "Hepatitt B Berna" 3 kapsler 255 268 5 % 

Tyfoid / Typherix 245 257 5 % 

Gulfeber Stamaril 320 336 5 % 

Jap. Encefalit ( mulig prisvariasjon) 970 1019 5 % 

Dukoral turistdiare / kolera Drikkevaksine En dose 255 268 5 % 

Dukoral turistdiare / kolera Drikkevaksine To doser 460 483 5 % 

Meningokokk / Mencevax A,C,W,Y 320 336 5 % 

Meningokokk / Menveo A,C,W,Y 640 672 5 % 

Meningokokk / NeisVac- C 415 436 5 % 

Pneumokokk 265 278 5 % 

Influensa 160 168 5 % 

MMR, meslinger,kusma,røde hunder 170 179 5 % 

Rabies / Verorab kr 560 Imovax kr 510 595 625 5 % 

Ticovac en dose Voksne TBE Skogflått 360 378 5 % 

Ticovac en dose Barn TBE Skogflått 330 347 5 % 

Gulfeber -attest/resept/vaksinekort/tuberkuloseattest 75 79 5 % 

Ekspedisjonsgebyr for regning 27 28 5 % 

Impregnert myggnett Perma Net 370 389 5 % 

Impregnert myggnett Travel light 265 278 5 % 

Flått / mygg / knott - middel for klær 150 ml ( 0,5 % 

Permetrin ) 

195 205 5 % 

85 av 87


2011 2012 Økning 

Myggmiddel hud ( 17,5 % D.E.E.T ) 175 184 5 % 

Myggmiddel hud ( 20 % D.E.E.T ) 200 210 5 % 

Desinfeksjon skum 55 58 5 % 

1.hjelp - sårpakke 200 210 5 % 

86 av 87


Vedlegg 4: Tilskudd til andre 

Beskrivelse tilskudd/ overføring 

Tilskuddsmottaker 

Beløp pr år 

2011 2012 

Beløp pr år 

Arendals andel av syns- og 

audiopedagogtjenesten Husebye 

kompetansesenter Husebye kompetansesenter 668 000 668 000 

Kontingent KS Kommunenes Sentralforbund 1 210 000 1 444 000 

Tilskudd Merdøferga Olaf Knudsen AS 85 000 85 000 

Tilskudd Merdøferga Olaf Knudsen AS 80 000 80 000 

Tilskudd T5-senteret (sosial) T5-senteret/ Rusfri Arendal 782 000 857 000 

Tilskudd Karjolen Nettbuss Sør AS 110 000 0 

Tilskudd billettsalg Arendal Stasjon NSB AS 50 000 0 

Tilskudd Frivillighetssentral Diverse frivillighetssentraler 500 000 500 000 

Tilskudd Frivillighet Diverse eldresentre 778 400 968 600 

Tilskudd Lia Boligstiftelse Lia Boligstiftelse 350 000 300 000 

Tilskudd VTA (Varig Tilrettelagte 

Arbeisplasser) 

ProFlex, Kafe Munken, Durapart, 

Torbjørnsbu verksted, Froland 

Kommune og Lisand industrier 2 769 000 2 860 000 

Kjøp av timer i Granehallen Granehallen AS 170 000 170 000 

Tilskudd Myra Grendehus Myra ungdoms- og idrettslag 199 000 199 000 

Driftstilskudd turløype friområder Diverse lag og foreninger 446 000 446 000 

Tilskudd Alternativ til Vold Alternativ til Vold i Aust-Agder 1 000 000 1 000 000 

Tilskudd Kirkelig Fellesråd* Arendal Kirkelige Fellesråd 18 470 000 19 268 000 

Tilskudd Kirkens SOS Kirkens SOS Aust-Agder 100 000 100 000 

Tilskudd Trossamfunn Diverse menigheter/ trossamfunn 2 010 000 2 010 000 

Sum tilskudd 29 777 400 30 955 600 

Overføringer til IKS der kommunen er medeier 

2011 2012 

Beskrivelse tilskudd/ 

overføring 

Tilskuddsmottaker 

Beløp pr år Beløp pr år 

Overføring til distriksrevisjonen Arendal Revisjonsdistrikt IKS 2 780 000 2 935 000 

Aust-Agder Kulturhistoriske 

Senter 


Senter 2 075 000 900 000 


Senter 120 000 120 000 

AAKS - leie arkviplass 

Overføring Agder Arbeidsmiljø 

IKS Agder Arbeidsmiljø IKS 2 515 000 2 515 000 

Tilskudd Etablerersenteret Arendal Næringsråd 450 000 650 000 

IKT Agder IKS - driftstilskudd IKT Agder IKS 23 448 000 27 948 000 

IKT Agder IKS - prosjektmidler IKT Agder IKS 3 700 000 4 184 000 

Sum overføringer 35 088 000 39 252 000 

Sum tilskudd og overføringer 64 865 400 70 207 600 

87 av 87

Les hele forslaget til handlingsprogram og budsjett - Arendal ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?