rapport fra Rådgivende biologer - Bergen kommune
rapport fra Rådgivende biologer - Bergen kommune
rapport fra Rådgivende biologer - Bergen kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Fargetall (mg Pt/l)<br />
80<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
Fargetall råvann<br />
Mulen 2004<br />
21.06.2004<br />
28.06.2004<br />
05.07.2004<br />
12.07.2004<br />
09.08.2004<br />
16.08.2004<br />
23.08.2004<br />
30.08.2004<br />
13.09.2004<br />
20.09.2004<br />
27.09.2004<br />
04.10.2004<br />
11.10.2004<br />
18.10.2004<br />
08.11.2004<br />
22.11.2004<br />
Termostab kolif (ant/100ml)<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
Tarmbakterier råvann<br />
Mulen 2004<br />
14.06.2004<br />
28.06.2004<br />
05.07.2004<br />
12.07.2004<br />
09.08.2004<br />
16.08.2004<br />
23.08.2004<br />
30.08.2004<br />
06.09.2004<br />
13.09.2004<br />
20.09.2004<br />
27.09.2004<br />
04.10.2004<br />
11.10.2004<br />
18.10.2004<br />
26.10.2004<br />
08.11.2004<br />
22.11.2004<br />
Figur 4.11. Fargetall (til venstre) og termostabile koliforme bakterier (til høyre) i råvannet <strong>fra</strong> Mulen<br />
Vannverk i 2004. Prøvene er tatt og analysert av <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
I 2004 var tarmbakterietallet flere ganger svært høyt i råvannet <strong>fra</strong> Mulen vannverk. De to høyeste<br />
konsentrasjonene ble observert i juni og i juli, med over 100 termostabile koliforme bakterier pr 100 ml.<br />
Det var også en måling 23.august med 80 TKB/100 ml, og en ny 13.september med over 40 TKB/100 ml<br />
(figur 4.10). Vanligvis vil både fargetall og innhold av tarmbakterier øke i forbindelse med nedbør, da<br />
vannet vasker ulike stoffer <strong>fra</strong> nedbørfeltet og ut i vassdraget. Råvannet <strong>fra</strong> Mulen Vannverk viste ikke<br />
klare slike sammenhenger i 2004, da både fargetall og tarmbakterieinnhold var høyt etter perioder med<br />
lite og moderat nedbør, mens mye nedbør ikke gav slike resultater.<br />
4.7 Tarlebø Vannverk<br />
Tarlebø vannverk har Tarlebøvatnet som sin vannkilde, og vannverket leverer vann til de høyest<br />
beliggende boligområdene i <strong>Bergen</strong> sentrum. Demningen ved Tarlebøvatnet sto ferdig i 1924 og hever<br />
innsjøen omtrent 15 meter. Det er kun et fåtall hytter i nedbørfeltet, så kilder for tilførsel av tarmbakterier<br />
begrenses til beiting samt generell ferdsel med lufting av hunder.<br />
Figur 4.12. Tarlebøvatnet med den gamle demningen (til venstre) og den nye demningen og 16 meter<br />
høye demningen <strong>fra</strong> 1924 (til høyre).<br />
Det går to tømmeløp gjennom bunnen av demningen, og rørene munner ut i innsjøen omtrent 5 meter øst<br />
for det gamle fyrhuset, som er det dypeste stedet ved demningen. Omtrent 10 meter ute i innsjøen ligger<br />
inntaket, og her er det et silkammer som ligger på en liten steinfylling to meter over innsjøbunnen. Vannet<br />
<strong>fra</strong> Tarlebøvatnet føres videre i ledning til vannbehandlingsanlegget ved Svartediket. Uttak av vann<br />
tilsvarer omtrent halvparten av den årlige tilrenningen på 7,9 millioner m³, og ved overløp på demningen<br />
renner vannet ned elven i Våkendalen og til Svartediket.<br />
<strong>Rådgivende</strong> Biologer AS -30-<br />
Rapport 786
Change language