Gardisten? - Hans Majestet Kongens Garde

Hva har skjedd med
Gardisten
Fortvil ikke, Gardisten er den samme enn så lenge. Det du
har mellom hendene nå er en nyhet - et "grønt nummer"!
Som alle gardister vet, og som Gardisten ønsker å fokusere
på, er Garden mye mer enn vakt og parade. For å rette
søkelyset mot den grønne tjenesten kommer vi nå med en
ekstrautgave, en utgave som kun omfatter felttjeneste.
I samtaler med sentrale personer i Garden, deriblant på
oppfordring av Gardesjef Ob.Lt. Raabye, fattet vi en
beslutning om å gi ut et dedikert "Grønt nummer". I dette
grønne nummeret skal vi vise så mange sider som mulig av
gardens feltrelaterte oppgaver. Disse feltrelaterte oppgavene
blir sett på som et lite kapittel blant folk flest, som jo tross alt
forbinder oss kun med vakt og parade.
Så fullstendig feil kan de ta. Kapittelet var mer enn stort nok,
nesten så stort at det ble vanskelig å avgjøre hva som skulle få
plass i denne utgaven. Men valgene ble til slutt tatt, og vi her i
redaksjonen håper at dere som leser bladet, finner noe av det interessant,
og til slutt sitter igjen med et forsterket inntrykk av at Garden ER mer enn bare vakt
og parade!
Grønt nummer er utarbeidet av den nye og større redaksjonen:
Christian Stenbakken, Mats Austad, Øyvind Hellebergshaugen, Marius Olsen, John-Arne Hørløck, Eivind Nikolaysen
Lagførerøvelse
av:
Hørløck
Lagførere utgjør en del av gardens hierarki, og er viktig
i så måte at de videreformidler informasjon og ordrer til
soldatene. Garden bruker lagførere på noen områder
hvor andre deler av hæren bruker sersjanter. Det sier
seg selv at lagførerne da sitter med mye ansvar.
Dette ansvaret forplikter og Garden er avhengig
av å ha personer som tåler og vil klare jobben som
lagfører. For å finne disse personene arrangeres det en
lagførerøvelse hvor fokus er å slite soldaten mest mulig
ut. Slik vil befalet kunne måle hans evne til å lede under
så vel fysiske som psykiske påkjenninger. Den psykiske
delen består for det meste i at soldaten ikke vet hva
som kommer til å skje, når han får hvile eller når øvelsen
i sin helhet er over. Usikkerheten soldaten føler, vil normalt
påføre han tilstrekkelig stress slik at man kan skille
ut hvem som egner seg eller ikke i slike situasjoner. Den
fysiske delen går hånd i hånd med den psykiske delen.
Det innebærer oppdrag med relativ kort varighet (1-5
timer), men hvor målet ikke er konkretisert og hvor nye
oppdrag følger fortløpende etter at soldaten øyner enden
på oppgaven. Mangel på mat og søvn vil som oftest
også være en sentral del av øvelsen.
En slik øvelse vil gjøre soldaten kjent med sin
egen kapasitet, under relativt tunge og utholdende oppdrag.
Samtidig vil soldaten lære å kunne tilpasse seg
ulike forhold å evne og motivere seg for nye oppdrag,
selv når kroppen virker utmattet. Dette forutsetter
naturligvis faglig dyktighet, og befalet vil med alt dette
som grunnlag kunne skille ut de som egner seg for
ledelse under krevende forhold og evner å ta vare på
sine lags medlemmer, samt seg selv.
3