TOBIAS 1-2/2005 gier strakk seg til nesten treitre tusen. Hele beløpet ble ført over Statsarkitektens budsje. Moakelsen kongeparet fikk var overveldende, men det fantes dem som også stilte seg kritisk til det hele. Sogneprest Alfred Eriksen sa det slik: ”Stortingsbygningen er bli utstaset verre enn noen av de offentlige bygninger, og utpyntingen er utført på en så smakløs måte at hele huset ligner en stor markedsbod.” Andre var skeptisk til selve kongen. Noen dager eer kongeinntoget ble samtlige medlemmer av kommunestyret oppfordret til å delta i takkegudstjenesten i Vor Frelsers kirke. Alle stilte så nær som en – Arbeiderpartiets representant G. Lindahl, som i si brev til ordføreren skrev: ”… min samviighed forbyder mig at takke gud for en konge, førend jeg faar se om han er til nogen virkelig nye for land og folk”. Men kongen var kommet for å bli, og historien har vel vist at han ble til både glede og nye for landet og folket. Kilder Byarkitekten, Boks De-0010, ”Fester og mottakelser 1903-1915” Formannskapet, Boks 25 – Diverse, ”Kongeinntoget 1905” Litteratur Norge under Haakon VII, Oslo 1945 Hansen, Ole Myhre: ”Byen pynter seg – Kongens inntog i 1905”, <strong>Tobias</strong> 1/2002 Folket feirer! TEKST Gro Røde Var Kristianiaborgerne engasjerte i begivenhetene rundt 1905 Det ser ut til at de rikspolitiske hendelser engasjerte folk flest. En rekke memoarpublikasjoner og samtidige beskrivelser understreker temperaturen i Kristiania og Norge. Det blir fortalt at 17. mai i 1905 ble feiret behørig, og at dagen var nærmest som en politisk demonstrasjon å regne. Aldri hadde toget vært så stort, hele 117 foreninger var representert, og alle flaggene i toget var kun i rødt, hvi og blå. Etter Stortingets 7. juni-vedtak, bølget Karl Johan som et hav av glade mennesker. 9. juni var det samlet store folkemengder ved Akershus for å feire flaggskiet med militærparade, kanonsalu og fædrelandssang. Selve dagen for folkeavstemningen for unionens oppløsning bydde på strålende forhold; sol, varme og mennesker med vaiende flagg. Også utenfor begivenhetenes sentrum, som oppe på Sagene, ble beslutningen om unionsoppløsningen feiret. Hedvig Camilla Vassel var daer av dem som drev festlokalet Kaysalen, også omtalt som Folkvang. En liten del av bygningskomplekset er i dag bedre kjent som Sagene lunsjbar. I 1905 var hun 15 år. I sin memoarbok skriver hun at i foreldrenes tid ble det danset én gang i Kaysalen: Eer folkeavstemningen 13. august leide Arbeiderpartiet hele huset. Folk strømmet til, det ble påstå at det var solgt 1500 billeer til 50 øre stykket! Folk sto som sild i tønne og de måe leie ølglass. Fire disker var betjent, de brukte salen, galleriet, haven og kafeen på hjørnet. Klokka åe var det tomt for øl: ”Det ble telefonert til bryggeriet, og enda det var søndag, kom de med to full-lastede vogner der ølkurvene sto oppå hverandre i flere etasjer. –To orkestre spilte nasjonalmusikk og folk sang. Å høre noe av talene var umulig. Og eerpå var det dans. Støvskyene lå så tee at man ikke kunne skimte gasslampene i salen – enda så skjærende hvi lys disse sterke lampene ga. Og ingen misstemning, bare glede og omfavnelser. Det var moro, men veldig slitsomt for en femtenåring som måe fly i fraktfart mellom alle diskene.” Litteratur Vassel, Hedvig Camilla: - slik var det den gang, Oslo 1974 Boye, Else: Christiania 1814 - 1905, Oslo 1976 Steen, Trygve: Det var en annen tid, Oslo 1943 Æresportalen i Karl Johans gate, brukt under kongeinntoget 25. november 1905. Fotograf: ukjent. 10
OBA/Byarkitekten A-20031/U/0014/059 TOBIAS 1-2/2005 11
Change language