Tobias - Byarkivet

TOBIAS 1-2/2005
OBA/Vestheim skole A-40034//U001/017
Skolen for hundre år siden var en skole i sterk forandring. Skoleloven
av 1889 hadde gjort slutt på betalingsklasser og fattigklasser, og
skolen var blitt allemannseie. Gjør vi et tverrsnitt i byens skolevesen
i 1905, fi nner likevel en skole vi kan være glad for at vi slipper å
sende våre egne barn til.
En myndig lærer og hans elever på Vestheim
skole ca 1905. Fotograf: ukjent.
35 000 skolebarn troppet opp første
skoledag i 1905. Vel 29 000 av dem for
å begynne ved byens 18 folkeskoler,
seks tusen ved de private skolene. Aldri
hadde så mange banket på skoleporten
som dee året. Dårlige økonomiske tider,
blant annet som en følge av Kristianiakrakket
i 1899, hadde redusert søkingen
til de private skolene, som tradisjonelt
rekruerte barn fra bedrestilte familier.
Flere valgte derfor folkeskolen. Men også
generell vekst i befolkningen og stadig
flere som nådde skolemoden alder, ga
større elevkull i den kommunale folkeskolen.
Eksempelvis fantes det 58 000
barn i byen i 1895. I 1905 var tallet økt
til 74 000.
Stor pågang til folkeskolen
For å lee den store pågangen til folkeskolen,
vedtok skolestyret 1. september
1905 at elevtallet per klasse kunne økes
fra 33.9 (sni 1903) og opp imot lovens
maksimumsgrense rundt 37-38 elever.
Siden 1886 hadde kommunen dessuten
bygget åe nye folkeskoler, samt bygget
ut flere av de eksisterende med nye
etasjer og annekser. 30. november 1905
sae bystyret den foreløpige kronen på
verket, og vedtok byggingen av Majorstua
skole på kommunens eiendom
Frogner.
I 1905 var ikke skolegangen bare en
reighet for alle barn, den var også gratis.
Folkeskolen skulle være en skole for alle
samfunnslag, og fra 1889 hadde de såkalte
betalingsklassene i ”almueskolerne”,
som folkeskolen til da hadde bli kalt,
33