Tobias - Byarkivet

TOBIAS 1-2/2005
populære Frimurer logens Café & restaurant
i Nedre Voldgate 19.
Kino og teater
I Stortingsgata 12 holdt Kinematograf-
Theatret til. Det åpnet 1. november 1904
og var Norges første selvstendige
kino. I filmens spede begynnelse
hadde den først inngå
i varietéprogram og bli vist i
store og fasjonable lokaler. Fra
1904 ble filmen vist i relativt små
og enkle lokaler med plass til opptil
ca 100 publikummere. Bak denne nye
etableringen og revolusjonen i fornøyelseslivet
stod kontorist Hugo Hermansen.
Og nå dukket de opp flere steder slik
at det i 1906 fantes syv kinematografer
i byen. Nationaltheateret stod ferdig i
1899. I 1905 var det fremdeles ny og
står omtalt i den generelle rubrikk: D.
Offentl. Bygninger, Museer og Theatre
med diverse opplysninger som at arkitekten
var Henrik Bull, Teaterchef: Bjørn
Bjørnson og Kapellmester: Johan Halvorsen.
Teatret hadde den
største annonsen
i adresseboka;
et dobbeltoppslag på blå kartong, tydelig
sponset av O.M Halvorsen Vine & Spiritiuosa
med adresse Carl Johans gd. 5, telefon
1290. I gateoversikten står teatret oppført
som Stortingsgaten 15 og var bebodd av
vagtmester Jul. Larsen. I Theatre-rubrikken
står kun to andre teater oppført: Fahlstrøms
theater i Torve Gd. 9 og Kristiania
Central-Teater, Akers Gd. 38. Koncertlokaler
fantes det i Kristiania Festivitetslokale
på Grev Wedels pl. 2, i Turnhallen i St.
Olavs gate 25 og hos Brødrene Hals i
Stortingsgaten 24/26. Hos sistnevnte var
det plass til 700 publikummere. En annen
glede fantes det i å oppsøke Koncerthaller
og Varietè-Theatre som lå i Bazarhallen,
Nytrv. 3 B., Dovrehallen i Storgata 22 eller
Tivoli i Stortingsgata 20.
Kristiania Tivoli
Et område beryktet, beskrevet og berømt
– var Kristiania Tivoli, i 1905 omtalt som:
”det tidligere ”Klingenberg er det ældste af
Kristiania Forlystelsessteder og nævnes allerede
Aar 1700.” Området lå mellom fire
gater: Filosofgangen, Bakke-, Klingenberg-
og Stortingsgaten, og bestod av,
i følge adresseboka: ”en stilfuld Restaurantbygning,
et Frilustheater, endvidere:
Cirkus, der bortleies dels til Varieté, dels til
Circusselskaber, samt en Theaterbygning.”
Sirkusbygningen kunne på 1890-tallet
skilte med 2600 sieplasser pluss kongelosje!
Forlystelsestedet hadde stor hage
og frilusteater, og som beskrivelsen
sier en variert underholdning.
Stedet kunne by
på presentasjoner av de
siste innovasjoner
enten det var fonografen (1877),
Kinetoskopet (1888) eller røntgenstrålerne
oppfunnet i 1895 – omtalt som
”Professor Røntgens X-Straaler, Videnskabens
nyeste Triumf”. Disse ble vist som
forestilling samme dag som den første
offentlige filmvisning i Norge forgikk
på Circus Varieté i Christiania Tivoli.
Like ved, på ”Bestefarstomta” med
adresse Stortingsgata 28, skjedde det
noe helt ny dee året da sirkusteltet
til sirkuskongen Karl Norbeck ble slå
opp på tomta. I hele 25 år kom han hver
vår og bød på forestillinger og eermiddagsmatineer.
I skjønn forening lå de der – fristelser
og fornøyelser for alle og enhver.
På 1930-tallet var det imidlertid slu for
de mer folkelige fornøyelsesstedene. De
kondisjonerte klasser nøt ikke sirkusog
tivolitilbudene. Noe som kanskje
kan forklare saneringen av hele Tivoliområdet
på 1930-tallet Karl Johan og
promenaden der har bestå, og er til for
alle fremdeles. Men det skal mye til for
å nå opp på 1905-nivået i hyggelige og
storstilte fornøyelsestilbud.
Kilder
Adressebog for Kristiania 1905
Litteratur
Braaten, Lars Thomas og Rita Lindanger: Filmen
kommer til Norge. Filmens 100-årsjubileum i Norge.
Utgitt av Oslo Kinematografer, 1996
Oslo Byleksikon, Oslo 2000
Kristiania-Ciceronen 1905
Cirkus Verdensteater. Utsnitt av
illustrasjon i Folkebladet, 1890.
27