Tobias - Byarkivet

TOBIAS 1-2/2005
Elevene hadde sju uker med sommerferie
å glede seg til. Fra og med 1905
startet denne den 1. juli. Skoleloven av
1889 hadde imidlertid åpnet for inntil
tolv ukers ferie fordelt utover året, så det
vanket fridager også ellers i året i tillegg
til en lang juleferie fra den 18. desemforsvunnet.
Men det fantes som nevnt
flere private skoler i byen der bedrestilte
betalte for å la barna sine slippe den
mer simplere folkeskolen. Disse hadde
ha sin blomstringstid i 1890-åra. Eer
krakket i 1899 gikk noen dukken, men
rundt 1905 var det fortsa så mange som
30-40 ulike private skoler. De aller fleste
var nokså små skoler. Enkelte rene pikeskoler
med få elever, andre gueskoler,
og alle innreet som treningsanstalter
for et liv i de øvre samfunnsklasser.
Noen få var riktig store, som Vestheim,
Frogner, Nissen, Aars og Voss og Berle.
Men under og eer første verdenskrig ble
privatskolene nedlagt, mens de største av
dem ble overta av kommunen.
Hovedreglen var rene jenteklasser
og rene gueklasser, men på flere skoler
var det også fellesklasser i 1905. De
proppfulle skolene gjorde det imidlertid
nødvendig å dele undervisningen i to,
slik at noen gikk på skole før tolv og
andre eer tolv. Friminu hadde man
dessuten eer hver time.
Jentefag og guttefag
Læring foregikk best i et sunt legeme.
Gymnastikk var gjort obligatorisk for
begge kjønn fra 1877, mens bare pikene
hadde håndarbeid. Gua tok det imidlertid
igjen på sløydsalen eer at tresløyd
var bli innført i 1890, mens tegning var
felles for både piker og guer. Heimkunnskap,
eller det som i 1905 ble kalt
”forsøkskjøkken”, var også på vei inn i
skolen. ”Forsøket” hadde startet i 1891
under ledelse av Helga Helgesen ved
Kampen skole, som med kommunalt
stipend hadde studert ”skolekjøkkensaken”
i England og Skoland. I løpet av
1890-tallet ble det innført skolekjøkkener
på en rekke andre skoler. Undervisningen
var imidlertid frivillig og skjedde
eer ordinær skoletid. To år eer unionsoppløsningen
ble skolekjøkken gjort
obligatorisk for alle piker i 6. og 7. klasse
innenfor normal skoletid.
Fellesfagene var de tradisjonelle
fagene som norsk, matematikk, historie
og religion. Sistnevnte hadde lagt beslag
på mye av skoletiden fram til 1889, mens
de andre fagene vokste på bekostning av
religionsundervisningen fram mot 1905.
På timeplanen sto også ”Jordbeskrivelse”
og ”Naturkundskap”.
I tillegg til at elevene fikk egne karakterer
i norsk skrilig og norsk muntlig,
var ”skrivning”, i betydning skjønn-
skri, skilt ut som en egen disiplin. Fra
Møllergata skole har Byarkivet bevart
skjønnskrisbøker fra året 1905, både for
jenter og guer. Her er det historien om
Magnus den gode som blir gjenfortalt
av elevenes penn. Sirlig håndskri, som
hvem som helst kan misunne i dag, viser
at både skrien og nasjonens historie var
godt plantet i datidens sjuendeklasser.
Varmmat-måltid på en av byens skoler. Fotograf: ukjent.
Sykdom og død i skolehverdagen
34