Tobias - Byarkivet

TOBIAS 1-2/2005
apparat. Det vil si at det var etablert en
hierarkisk struktur og en utstrakt form
for arbeidsdeling. På denne tida besto
kommunen av sju hundre funksjonærer.
Det som vi i dag tar for gi med hensyn
til kommunal eiendom, kunne den gang
være på private hender. Det gjaldt både
gater og kirker. Fram til da fantes det
ingen kommunal instans som drev samordnet
byplanlegging, og byens første
reguleringsjef ble ansa først i 1897.
Kristiania var i 1905 en by med store
kontraster, og de sosiale forskjeller var
større enn i for eksempel København.
Meningene om byen var delte, og på
tross av moderne trekk mente noen til
og med at byen var ”ubeskrivelig styg,
skidden og kjedsommelig”.
En må huske på at byens kraige vekst
stoppet opp ved krakket i 1899, spesielt
i sentrum og på østkanten. Neste vekstperiode
startet eer 1905 og gikk fram til
1. verdenskrig. Selvstendighetsåret må
derfor betegnes som en mellomperiode.
Hvis en skal prøve å se på byen utenfra
i disse årene eer århundreskiet, må
konklusjonen bli at den var i ferd med
å bli en storby. Dagbladet var vel li
vel forbeholden når de nesten tjue år
seinere skriver at ”Kristiania begynner
saa smaadt aa komme eer aa faa et svakt
preg av storby”.
Kilder
Statistiske årbøker for Kristiania
Kristianias aktstykker: sak nr 20/23-1905
Litteratur
Alsvik, Bård: "Protokoll ved reisens slutt", Tobias
2/2004
Fasting, Kåre: Sporveier i Oslo gjennom 100 år,
Oslo 1975
Oslo bys historie, bd 4, Oslo 1990
Oslo bys historie, bd 3, Oslo 1990
Thingsrud, Leif: "Industribyen Oslo", Tobias
4/2001
Slik kunne det ha blitt – etter planen for Kristianias metro fra 1900 skulle utgangen være mot Fredriks gate.
Akvarellen er fra 1905 og var datidas PR-framstøt. Kunstner: Harald Bødtker
OBA/AS Holmenkolbanen A-40203/Uaa/0002/027
21