Tobias - Byarkivet

TOBIAS 1-2/2005
"Utenfor Universitetet folkeavstemningsdagen
13. august 1905". Fotografi fra Kristianias historie
bd. V 1878-1924 av S.C. Hammer. Utgitt til 300-
årsjubileet i 1924 av Kristiania kommune.
ning av 28. juli lest opp, og ”Man skred
derpaa til Afstemming, der med Arydelse
mellem kl. 10 og 12 afsluedes Kl 9 Aen."
Alle innkomne sedler, forhåndsstemmer,
det brukte manntallsmaterialet og
valgboken fra Fæstningen ble forseglet
og ”bragt ned til Logebygningen til videre
Behandling af det sedvanlige Valgstyre.”
Til Urnene! I broderlig Enighed!
Protokollen fulgte med på lasset, og i
denne ble det også ført referater fra møtene
i hovedvalgstyret. I Protokollen ble
det også ført referatet fra Valgstyrets arbeid
utover kvelden, naa og morgenen.
Referentens håndskri er usedvanlig le
å lese, og tilhørte en av de få kvinnene, en
som signerer som ”Fr. Gabrielsen”. Valgstyrets
gjennomgang av stemmesedlene
viste 6476 innkomne forhåndsstemmer.
5161 av disse ble godkjent og blandet
med stemmesedlene fra ”de personlig
mødende”. 1315 forhåndstemmer ble
forkastet.
Hovedgruppen av forkastede forhåndsstemmer
var fra 1207 personer som
ikke stod oppført i manntallet. Andre
ble forkastet fordi de ikke hadde brukt
særskilt konvolu, noen hadde stemt
telegrafisk og fra to personer inneholdt
skrivelsen ”uvedkommede ting”. Aen
stemmer ble avvist fordi det var fra
personer som hadde stemt to ganger
skrilig. Stemmer fra førti personer ble
avvist fordi de også møe personlig til
valg. Aer 29 sedler ble forkastet fordi
de viste seg å være innlevert av personer
som hadde få ”sleet” eller ”suspendert”
stemmereen sin.
For 88 av de personlig frammøe
ble det kanskje både pinlig og sjokkerende
at de ikke lenger var stemmebereiget
fordi: ”Undersøgelser viste
sig, at disse Personer i det sidste forløbne
Aar havde modtaget Understøelse af
Faigvæsenet”! Det var de med orden
på privatlivet si, og aller viktigst; med
ordnet økonomi, som hadde stemmere.
Det å være i ei økonomisk knipe en liten
periode og dermed søke og moa hjelp
fra faigkassa, var nok til å miste stemmereen
ved neste valg.
Valgstyret avsluet sin ”forretning”
med å oppsummere at det samlede antall
godkjente stemmesedler utgjorde ”31
137, hvoraf 31 097 lød på ”ja” og 40 paa
”nei”. Forretningen sluedes dereer
den 14. August Kl. 7.15.” Eer ei lang
na kunne Valgstyret tre av og unne seg
noen timer søvn. Kanskje undret de seg
over det klare resultatet: I hele Kristiania
var det bare førti menn med stemmere
som fortsa ønsket union med Sverige.
Kanskje valgstyrets medlemmer sendte
en tanke til alle dem i byen med svenske
aner 4000 svensker hadde stemmere
i Norge, men ikke engang denne gruppen
stemte nei til unionsoppløsning.
Avstemningsresultatet i Kristiania skilte
seg imidlertid ikke vesentlig fra resten
av landet.
Et rungende JA!
Tallenes tale var klar! Folkeavstemningen
ga et rungende ja til unionsoppløsning
– 368 208 menn stemte for. På landsbasis
stemte kun 184 nei til unionsoppløsning,
og førti av disse bodde altså i Kristiania.
77% stemte ved første folkeavstemning,
på landsbasis var oppmøteprosenten
på 85,4%. Kristianiaborgerne var altså
ikke så ivrige i denne unionssaken som
velgerne i landet for øvrig. Imidlertid
mobiliserte saken velgermassen til en
langt høyere valgdeltakelse enn ved
stortingsvalget to år før, da deltakelsen
var 66%.
Neste referat i protokollen er datert
12. november. Det var klart for nok en
folkeavstemning. Det norske Storting
ville nå ha det norske folks mening om
det å velge prins Carl av Danmark til
Norges konge. Referenten var aer en
kvinne: Elise Heyerdahl. I Kristiania
var valglokalene åpne mellom klokka
e og sju på kvelden. Stemmesedlene
ble så fraktet til losjebygningen ”for at
opbevares under politivagt til næste
dag.” Den 12. november hadde kun
kretsen som sognet til Fæstningen avgi
sine stemmer.
Neste dag fortsae avstemningen
for de andre valgkretsene. Tilsammen
stemte 30 069 personer, ca 75% av de
stemmebereigede. Oppmøteprosenten
var identisk med landet for øvrig. Utfallet
av denne avstemningen gav et
ikke så tydelig resultat som den første.
24 027 personer, ca 80%, sa ja til prins
Carl som Norges konge, mens 5960 sa
nei. Det er naturlig å tolke de 20% ”Nei
til prins Carl” til hovedsakelig å være
representanter for kreer som ønsket
at Norge skulle innføre et republikansk
styringssystem. Nok en gang var resultatet
i hovedstaden på linje med landet
for øvrig der 79% av stemmene støet
valget av prins Carl som konge. De
øvrige ønsket i realiteten at Norge ble
en republikk.
Kilder
Magistratens arkiv: "Forhandlinger for
valgforsamlingen i Christiania 02.11.1829–
13.11.1903[sic]"
Litteratur
Helland, Amund: Norges land og Folk, Kristiania
1918
Biografisk leksikon, Oslo 1999
Oslo bys historie, bd. 4, Oslo 1990
Levende Historie, nr. 1 2005
www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/
www.nb.no/baser/1905/
13