Regulering av kjølmark i potet - Fagbladet Økologisk Landbruk

tema vekstskifte
Regulering av kjølmark
i potet
Kort engomløp, tidlig høsting og
pløying i august for å ødelegge
puppene, er kjente tiltak for å
redusere kjølmarkskadene i potet.
Det nye er at fangst av kjølmark
med lokkefeller kan si noe om type
kjølmakk og potensialet for skade.
Georg Smedsland | NLR Agder
Kjølmark i potet er et økende problem,
også internasjonalt. Det finnes i dag
ingen effektive tiltak for raskt å redusere
populasjonen av kjølmark, heller ikke i
konvensjonell produksjon. Kjølmark eller
Aurmakk er larvestadiet til smellerbillene,
Elateridae. Det er larvestadiet som
forårsaker skade. I Norge er det cirka
60 ulike arter av smellere, bare noen er
registrert som skadegjørere. Problemer
med kjølmark oppstår hovedsakelig der
gras inngår i vekstskiftet og øker dess
lengre engomløpet er.
De eldste larvene verst
Smellerbilla legger egg i jordoverflata i
Her er en av lokkefellene til inspeksjon. I enkelte av lokalitetene hvor NLR Agder kartla
arter og antall kjølmarklarver er det ikke tilrådelig med potetdyrking før tiltak er iverksatt.
Foto: Georg Smedsland
juni. I grasmark ligger eggene spesielt
godt beskytta mot uttørking. Eggene
klekker omlag en måned seinere, da
er larvene avhengige av fukt og friskt
plantemateriale. Etter dette lever larvene
et svært beskytta liv under jorda og
ernærer seg på planterøtter og knoller.
Det er de eldste larvene som forårsaker
størst skade. Skadene på potet sees som
sylindriske ganger innover i potetknollen
der kjølmarken har ernært seg. Spesielt
til skrelleindustri er dette en alvorlig
kvalitetsfeil. Kjølmarken lever fra 2-
6 år nede i jorda, avhengig av art, før
den igjen forpupper seg og forvandles til
smellerbille.
Ved å grave ned lokkefeller i åkeren kan vi beregne omfanget av smellerlarver og finne ut om
mengden er over økonomisk skadeterskel for potetdyrking. Foto: Georg Smedsland.
Gras øker bestanden
I mange jordbruksdistrikter og spesielt i
økologisk landbruk er det ønskelig å ha
gras i vekstskiftet. Skal det da være potet
eller andre åkervekster i vekstskiftet,
trengs det derfor en langsiktig strategi
for å redusere populasjonen av kjølmark
i jorda, samt gjøre vilkårene for ny
egglegging dårligere.
Riktig artsidentifisering og
kvantifisering av populasjonstettheten er
viktige redskaper for å håndtere kjølmark.
Det ble derfor samla inn kjølmark med
hjelp av lokkefelle fra 11 lokaliteter på
Agder høsten 2011. Bioforsk plantehelse
stod for artsidentifiseringa. Vi fant arter av
kornsmellere, Agriotes lineatus og Agriotes
12 Nr. 2
2012

Tabell 1. Resultater fra fangst av kjølmark med lokkefeller høsten 2011.
Lokalitet
Gjennomsnittlig
antall kjølmark
fanget pr. lokkefelle
Kornsmellere
Metallsmellere
Vågsholt, Grimstad 0
Amtedal, Grimstad 2,5 X
Engenes, Åmli 0,5 X
Heggland, Bygland 20,5 X
Austad, Bygland 17,5 X
Valle sentrum, Valle 0
Øyesletta, Kvinesdal
X
Usland sør, Marnardal 2,5 X
Usland nord, Marnardal 3 X
Aukland, Kristiansand 0,75 X
Smedsland, Audnedal 1,5 X X
Tabell 2. Tabellen er fritt oversatt etter Bechinski et al., 1994 og viser Nord Amerikansk
Integrated pest management, IPM, tilrådninger etter lokkefellefangst. Kanskje kan vi utforme
en tilsvarende nøkkel for økologisk produksjon
Gjennomsnittlig
antall kjølmark
fanget pr.
lokkefelle
Risiko for økonomisk skade
(3 % potet skadet)
IPM anbefalinger
0 Liten 4 Ekstrem Ikke dyrk potet
Aktuelle tiltak
Overvåke populasjonstettheten
Kontroller populasjonstettheten av
kjølmark ved hjelp av lokkefeller
før en avgjør om de bør settes potet.
Fangst med lokkefeller kan gjøres
hele året når jordtemperaturen er
over 10 o C i de øvre jordlaget.
Vekstskifte
Kort omløp på enga. Kjølmark
kan ernære seg på de fleste
vekster. Flere forsøk viser
likevel at få av kjølmarkartene
klarer å ernære seg på luserne i
reinbestand. Det jobbes også med
andre spesialvekster for å sanere
kjølmark i jorda. Åkerkulturer
med godt ugrasrenhold er alltid
bedre enn grasmark da vilkårene
for egglegging og nyklekte egg blir
dårligere.
Sortsvalg
Det er forskjeller mellom ulike
potetsorters resistens mot kjølmark.
I Nord-Amerika har de utarbeida
lister over potetsortenes resistens
mot kjølmark, dessverre inngår
ingen av våre dyrkede sorter på
disse listene. Ut fra observasjoner
de siste årene på Agder kan det se
ut som kjølmarken finner Saturna
lite smakelig, mens Folva ser ut til
og være veldig utsatt for skade.
obscurus, og Metallsmeller, Selatosomus
aeneus.
Korn og metallsmellere
Et vesentlig resultat av artsidentifiseringa
er at vi nå vet hvilke arter som forårsaker
skade i potet på Agder. Kornsmellere
bruker 4-5 år på larvestadiet, mens
metallsmellere bruker kun to år. Det går
derfor raskere å redusere populasjonen
av metallsmellere i jorda i forhold til
kornsmellere.
Mange av de norske kjølmarkartene
er identiske med de artene som
forekommer i Nord-Amerika. Bechinski
sine tilrådninger i tabell 2 kan etter all
sannsynlighet brukes som en rettesnor
også her. Som det fremkommer i tabell
1 så har mange av våre fangstlokaliteter
store forekomster av kjølmark.
georg.smedsland@lr.no
Kilder
- Andrews N., Ambrosino M.,
Fisher G., og Rondon S.I. (2008).
Wireworm, biology and nonchemical
management in potatoes in the
pacific Northwest. EXT PNW 607
http://extension.oregonstate.edu/
catalog/pdf/pnw/pnw607.pdf
- Bechinski, E.J., L.E. Sandvol,
G.P. Carpenter, and H.W. Homan
(1994). Integrated Pest Management
Guide to Wireworm in potatoes.
Publication EXT 760, university
of Idaho Cooperative Extension
System.
- leksikon.bioforsk.no
- Møller Lars. Kartoffel nytt 48, 2003.
www.kartoffelafgiftsfonden.dk/
kartoffelnyt/2003Nr1/smaelder.pdf
- Vernon, B. (2009) Preparing for
wireworms in potato in 2009. Fruit
and vegetable magazine march
2009.
Jordarbeiding
Larvene og billene blir i liten grad
skada av jordarbeiding. Men de
blir eksponerte for fugl som spiser
larvene. Puppene er derimot skjøre
og blir skadd av jordarbeiding.
Puppestadiet varer i cirka 4 uker og
forekommer i august måned. Forsøk
har vist at opptil 90 prosent av
puppene dør ved pløying i perioden
med forpupping.
Tidlig høsting
Kjølmarkskaden øker på utover i
sesongen. Tidlig høsting vil derfor
være et tiltak for og redusere
skadeomfanget.
Biologisk bekjemping
Insektspatogene sopper, nematoder
og feromonfeller er andre tiltak som
foreløpig bare er på forsøksstadiet.
Nr. 2
2012
13