12.07.2015 Views

Der ingen skulle tru at Luserne kunne bu

Der ingen skulle tru at Luserne kunne bu

Der ingen skulle tru at Luserne kunne bu

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

tema belgveksterDei sterkaste <strong>Luserne</strong> sortane greier seg også i fjell- og dalbygdene og nordover til Helgeland. Foto: Ievina Sturite<strong>Der</strong> <strong>ingen</strong> <strong>skulle</strong> <strong>tru</strong><strong>at</strong> <strong>Luserne</strong> <strong>kunne</strong> <strong>bu</strong><strong>Luserne</strong> er ein fôrvekst med stortavlingspotensial, og tilpassasortar greier seg godt i låglandeti Sør-Norge. I eit nytt prosjekt blirno luserne prøvd ut i ytterkantaneav aktuelt dyrkingsområde, ogdyrkingsteknikken blir nærmareundersøkt.Tor Lunnan | Bioforsk Aust LøkenIevina Sturite | Bioforsk Nord Tjøtta<strong>Luserne</strong> (Medicago s<strong>at</strong>iva L.)er ein erteplante med biologisknitrogenfiksering på linje med kløverog andre vekstar i erteblomstfamilien.<strong>Luserne</strong> er ein stor fôrvekst iverdsmålestokk, og arten blir mykjedyrka i Nord-Amerika. Spesielt erplanten verdfull under tørre forhold, derhan har evne til å ta opp v<strong>at</strong>n frå djupejordlag, og gje gode avlingar når andreengvekstar lir av tørke.Hos oss blir luserne lite brukt i dag,men frø er å få kjøpt over heile landetog mange har prøvd litt i det små.Frømodninga er sein, og norsk luserneblir derfor frøavla på kontrakt i utlandet.Avlingspotensialet er høgare enn hosraudkløver.Krev god s<strong>tru</strong>ktur og høg pH<strong>Luserne</strong> utmerkar seg med ei djuppålerot, og trivst best på laus jord derrota kan utvikle seg godt. Planten trivstdårleg på tett, pakka jord og på vassjukjord. <strong>Luserne</strong> krev også god kalktilstandi jorda for å trivast, og pH bør liggjeover 6 dersom ein skal s<strong>at</strong>se på arten.På sur jord blir rotutviklinga dårleg, ogluserne tapar i konkurransen med andreartar i enga. <strong>Luserne</strong> trivst best undervarme forhold, men kan også greie seg ikjøligare klima. Veksten er heller sein fråvåren med seinare vekststart, og den hardårlegare utvikling i kalde vårar enn tildømes kløver og timotei. Med litt varmetek veksten seg opp. Etter slåtten ergjenveksten rask, og luserne gror godt påettersommaren.Den mest kritiske faktoren for luserneunder våre forhold er overvintringa.Sørlege sortar greier seg dårleg nårvinterpåkjenninga blir stor. I forhold tilkløver er luserne sterk mot frostskade.Vinteren 1995-1996 var det nærmasttotalutgang for kløver på Løken iValdres etter barfrost, men det mestherdige sortsm<strong>at</strong>erialet av lusernegreidde seg bra. <strong>Luserne</strong> kan bli skadd avtrådkøllesopp under langvarig snødekke,men varigheita er normalt betre enn forraudkløver hos godt etablerte plantar.16 Nr. 12011


Må smittast<strong>Luserne</strong> må smittast med rett sortRhizobium-bakteriar før såing for å bindenitrogen frå lufta. Desse bakteriane finstnormalt ikkje i norsk åkerjord. Utansmitte får ein inga N-binding og bleikeplantar. Smittinga må skje på såingsdagenog frøet må ikkje tørke for mykje ut ettersmitting. Det blir tilrådd smitting ogsåom det har vore dyrka luserne før. Det erlite undersøkt kor lenge bakteriane heldseg i jorda under våre forhold.<strong>Luserne</strong> er følsam for konkurransei <strong>at</strong>tlegget og er enklast å etablere utanbruk av dekkvekst. <strong>Der</strong>som ein vil brukedekkvekst, bør ein gå ned på såmengdaog unngå legde. Mykje frøugras kan ogsågje problem, slik <strong>at</strong> ein tynn dekkvekstsom blir hausta tidleg kan vera eit godtaltern<strong>at</strong>iv. Etter ei avpussing er vekstenav luserne god og plantene konkurrererda normalt godt.Fôrverdi høgast på ungtstadiumMed sein vekststart og dårlegarevekst ved låge temper<strong>at</strong>urar enn gras,blir gjerne luserneinnhaldet høgare igjenveksten enn i førsteslåtten. Spesieltvil luserne auke under tørkeperiodar påsommaren. <strong>Luserne</strong> set stengel både ivårveksten og i gjenveksten.Utviklinga er heller sein frå våren,men i gjenveksten er utviklinga raskareenn hos gras. Fôrkvaliteten er høg påeit ungt stadium, men energiverdien gårraskt ned med aukande stengelutvikling,og er lågare enn for gras og kløver vedblomstring. Gamle råd om <strong>at</strong> luserne måfå blomstre minst ein gong i sesongenfor å greie seg, er sikkert positivt forvarigheita, men høver dårleg medenergikravet til høgtytande mjølkekyr.Proteininnhaldet er høgt, også på eitseint utviklingsstadium (tab1.).Interessant plantem<strong>at</strong>erialeDet meste av utanlandsk sortsm<strong>at</strong>erialeer for lite hardført i Norge.Engvekstforedlaren Petter Marum harh<strong>at</strong>t eit lite program med luserne påLøken frå 1980, og gjennom gjent<strong>at</strong>tseleksjon på overvintrande plantar harein fått fram eit meir hardført og betretilpassa sortsm<strong>at</strong>eriale. Sorten ’Live’ somkom på marknaden i 1993, er eit result<strong>at</strong>av dette arbeidet.I ein sortsprøvingsserie frå 2000-2005 (Lunnan 2006) vart den svenskesorten ’Pondus’ og den kanadiske sorten’Peace’ samanlikna med den norskesorten ’Live’ og norsk foredlingsm<strong>at</strong>eriale(tab.2 ). Avlingsnivået var høgt iserien, rein luserne gav over 1100 kgtørrstoff utan nitrogengjødsling på feltapå Sør-Austlandet. ’Pondus’ greiddeseg godt i Oslofjordområdet på grunnav stor gjenvekst, men gjorde detdårlegare i Mjøsbygdene og i felt utanforfl<strong>at</strong>bygdene på Austlandet. ’Peace’ gavlågare avling enn ’Live’ i alle områda.Tre foredlingslinjer merka seg ut og eraktuelle for sortsgodkjenning. ’LøLu9823’(Ludvig) gav god avling overalt, detgjorde også ’LøLu9822’ (Lucia), medan’LøLu9821’ (Lage) var mest hardførog gjorde det best på felt med storvinterpåkjenning. Tabellen viser <strong>at</strong> deinorske linjene har betre overvintring ogstørre del av avlinga i førsteslåtten ennutanlandske sortar.Nytt prosjektI forskingsrådprosjektet ‘Engbelgvekstar- dyrking - klima’ tek vi opplusernedyrking for å sjå nærmare påaktuelt dyrkingsområde for luserne meddet mest hardføre sortsm<strong>at</strong>erialet. Deter lagt ut fem felt i 2010, og skal leggjastut fem til i 2011 i ein serie der vi testarsortane ’Live’, ’Pondus’, ’LøLu9821’ og’LøLu9823’ saman med raudkløver og itillegg ’Live’ i blanding med gras. Dessefelta blir plasserte i Nord-Norge, påVestlandet og i fjell- og dalbygdene påAustlandet. Felta skal haustast til normaltid i distriktet med avlingsregistrering ogfôrkvalitetsanalysar.I tillegg studerer vi dyrkingsteknikktil luserne på tre felt påBioforskstasjonane Tjøtta, Apelsvollog Løken. Her bruker vi sorten ”Live”og testar ulike blandingsforhold medgras (timotei/engsvingel, bladfaks). Viundersøker også ulike hausteregimefor å sjå korleis fôrkvalitet, botanisksamansetjing og varigheit av luserne blirpåverka.Litter<strong>at</strong>ur- Lunnan 1989. Raudkløver, kvitkløver,luserne og kaukasisk strekbelg iblanding med timotei og i reinbestand.Norsk Landbruksforsking 3: 25-39.- Lunnan 2006. Prøving av lusernesortar.Bioforsk Fokus 1 (18): 1-6.tor.lunnan@bioforsk.no,ievina.sturite@bioforsk.noDen mest kritiske faktoren for luserne undervåre forhold er overvintringa. Sørlege sortargreier seg dårleg når vinterpåkjenninga blirstor. Foto: Ievina SturiteTabell 1. I felt på Ås og Apelsvoll (Lunnan1989) var in vitro fordøyelegheit (% avtørrstoff) av reine artar:1.sl 2.slTimotei 76 79Kvitkløver 81 76Raudkløver 78 75<strong>Luserne</strong> 75 72Tabell 2. Årsavlingar (kg tørrstoff/daa) hos ’Live’ (målestokk = 100), rel<strong>at</strong>iv avling hosulike lusernesortar i tre område og andel av årsavlinga i førsteslåttenOslofjorden Mjøsbygdene Andre % av avling i 1.slLive 1129 1126 815 46,1Pondus 106 94 93 44,5Peace 98 95 96 45,8LøLu9823 100 105 106 47,5LøLu9822 101 104 104 48,4LøLu9821 97 98 104 49,7Nr. 1201117

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!