Vi sløser med nitrogen - Fagbladet Økologisk Landbruk

klima
Vi sløser med nitrogen
og næringa har derfor et ekstra
stort ansvar for å bidra med gode
forebyggende tiltak på dette området.
På gårdsnivå er det vanlig å kjøpe inn
store mengder nitrogen - det meste i
form av kunstgjødsel og som kraftfôr.
På den annen side eksporteres det også
en del nitrogen, i hovedsak som solgte
landbruksprodukter. Allikevel viser
beregninger at netto tilførsel er stor, og
det er naturlig å stille spørsmål om hvor
det blir av nitrogenet som vi ikke finner
igjen i produktene som gården selger.
Spredeteknikk og tidspunkt er faktorer som påvirker utnyttelsesgraden av nitrogen. Foto:
Landbruk Nordvest
N- beregninger på 50 gårder
I forbindelse med et klimaprosjekt i
regi av Kommunenes Sentralforbund
i 5 kommuner på Nordmøre og
i Romsdal, ble det gjennomført
nitrogenbalanseberegninger på til
sammen 50 gårder. Av disse er det 46
melkeproduksjonsbruk, mens 4 bruk
driver med økologisk villsauproduksjon.
En viktig klimahandling på
gårdsnivå vil være å øke
utnyttelsesgraden av nitrogen.
Bedre drenering og mindre
jordpakking vil redusere
lystgassutslippene betydelig.
Mye husdyrgjødsel blir spredt
om høsten. Viss bøndene
greier å spre gjødsla tidligere
i vekstsesongen vil det også
redusere lystgassutslippene.
Arnar Lyche | Landbruk Nordvest
I følge Stortingsmelding 39
”Klimautfordringene – landbruket en del
av løsningen” står landbruket for ca 9
prosent av Norges utslipp av klimagasser.
Av dette utgjør utslipp av karbondioksid
ca 10 prosent, mens metan og lystgass
står for ca 45 prosent hver, omregnet i
CO 2
- ekvivalenter. Beregningene som
er gjort for å estimere størrelsen på
utslippene baserer seg på mange usikre
parametre. Derfor knytter det seg stor
usikkerhet til de offisielle utslippstallene
for klimagasser.
Klimautfordringene i landbruket har i
all hovedsak tre årsaker:
• Metan fra drøvtyggere og
husdyrgjødsel
• Karbondioksid fra myr og åkerdyrking
• Lystgass som følge av bruk av
nitrogen i gjødsel og fôr
Mer CO 2
fra biler enn kyr
De to første problemstillingene knytter
seg til karbonets kretsløp i naturen,
mens den siste har direkte kobling til
nitrogenets kretsløp. Hovedårsaken
til ubalanse i karbonkretsløpet skyldes
forbrenning av store mengder fossilt
brensel over et lite tidsrom. Landbruket
spiller ingen sentral rolle i denne
sammenhengen. Som eksempel nevnes
at teoretiske beregninger viser at årlig
slipper ei ku ut omtrent like mange CO 2
-
ekvivalenter i form av metangass som en
personbil som kjører ca 18 000 km per år.
Det er ca 3,5 millioner biler i Norge, og
ca 240 000 kyr. Antallet biler øker, mens
det stadig blir færre kyr.
Lystgass er landbrukets ansvar
Derimot skyldes ubalanse i
nitrogenkretsløpet i stor grad landbrukets
bruk av store mengder kunstgjødsel,
Stort nitrogentap
På samtlige melkeproduksjonsbruk i
undersøkelsen ble det kjøpt inn langt
mer nitrogen enn hva som ble solgt
ut igjen, slik at gårdene hadde en stor
nettotilførsel av næringsstoffer. Det er en
betydelig variasjon mellom enkeltbruk,
men i gjennomsnitt er overforbruket
av nitrogen per dekar på 16,7 kg, samt
at det går med ca 5 kg nitrogen per
kg nitrogen i produsert melk og kjøtt.
Nitrogenbalanseberegningene for de 4
sauebrukene med økologisk drift viser at
det også her er overskudd på nitrogen.
Importen er basert på fiksert nitrogen
fra lufta og beregningstallene er derfor
usikre, og det er små mengder per
dekar det er snakk om sammenlignet
med melkeproduksjonsbrukene. Fordi
produksjonen er veldig ekstensiv
er beregnet forbruk av nitrogen per
produsert kg kjøtt høyt.
Kraftfôret tilfører gårdsenheten
mye nitrogen
Beregningene viser at på de aller
fleste melkeproduksjonsbrukene i
undersøkelsen (med unntak av 4)
oversteg næringstilførselen som skjedde
via kraftfôret det som ble eksportert ut.
Nitrogenmengden som ble eksportert
utgjorde i gjennomsnitt ca 75 prosent
32 Nr. 2
2011

av nitrogenet som ble importert via
kraftfôret. Teoretisk sett blir derfor
tilførselen av kunstgjødsel helt overflødig,
og dette skjer til tross for at bøndene
baserer gjødslingen på gjødslingsplaner
utarbeidet av rådgivingstjenesten.
Næringsstoffer på avveie
Dette er teori. I praksis er det slik at
mange av næringsstoffene som tilføres
aldri kommer fram til planterøttene.
De tapes til luft og vann, eller bindes i
jord. Hva som er riktig gjødselmengde
med tanke på optimal avling, er det
ingen fasitsvar på. Uansett fører dagens
gjødslingspraksis til stor ”lekkasje” av
næringsstoffer, som i neste omgang fører
til store utslipp av lystgass og til annen
forurensning.
Må tømme gjødsellagrene på
høsten
En viktig forklaring på det store
tapet av nitrogen er husdyrgjødsel
som spres om høsten utenom selve
vekstsesongen. Høstspredt husdyrgjødsel
gir redusert gjødselvirkning og
derfor økt forurensning. Dette er en
innarbeidet praksis som blant annet
skyldes store husdyrgjødselmengder
kombinert med for små gjødsellager,
samt stadig knappere tidsmarginer. Et
stort flertall av melkeprodusentene er
på grunn av lagerkapasiteten avhengig
av å tømme gjødsellageret i løpet av
september. Dersom en ønsker å øke
nitrogeneffektiviteten og redusere
lystgassutslippene ved å endre denne
praksisen, er det er helt nødvendig
å utvide gjødsellagerkapasiteten og
effektivisere spredearbeidet vesentlig.
Dårlig jordstruktur gir lystgass
Dårlig drenert jord kombinert med
bruk av tungt ustyr som pakker jorda,
er en annen viktig årsak til overforbruk
av nitrogen. Det gir liten lufttilgang
til planterøttene og veksten blir
hemmet. Økt tilførsel av lettløselig
kunstgjødselnitrogen kompenserer for
dette. De siste årene har det generelt
blitt brukt lite ressurser på grøfting og
andre dreneringstiltak, samtidig som
maskinene stadig blir større og tyngre.
Ved å prioritere dreneringstiltak, vil en
øke utnyttelsesgraden av nitrogenet og
redusere utslippene av lystgass. Utvidet
bruk av slepeslangeutstyr i stedet for
tunge gjødselvogner, vil på grunn av
mindre jordpakking og mer effektiv
utspredning av gjødsla også forbedre
gjødselvirkningen og redusere behovet
for tilført nitrogen.
Vil undersøke N-balansen på
økogårder
Med bakgrunn i grunnprinsippene for
økologisk landbruk er det naturlig å
tenke at økologiske bønder utnytter
nitrogenet langt mer effektivt enn sine
konvensjonelle yrkesbrødre, men dette
er ikke tilstrekkelig dokumentert. Derfor
er det interessant å gjennomføre en
tilsvarende undersøkelse på økologisk
drevne bruk, og resultatet er ikke gitt.
Debioreglene gir rom for å importere
mye nitrogen i form av husdyrgjødsel
og kraftfôr. Vi i Landbruk Nordvest
planlegger å tilrettelegge regnemodellene
for å beregne nitrogenbalansen slik at
bøndene kan legge inn egne tall fra
egen gard for import av gjødsel og fôr,
samt for solgte produkter, og beregne
nitrogenbalansen.
arnar.lyche@lr.no
Slik finner vi nitrogenbalansen
Mengde nitrogen innkjøpt i form av fôr til dyra og gjødsel.
+ Mengde nitrogen som bindes direkte fra lufta
– Mengde nitrogen solgt i form av melk og kjøtt
– Mengde nitrogen eventuelt solgt som dyrefôr
= Nitrogenbalansen
Melkeproduksjonsgårdene som var med i undersøkelsen hadde i gjennomsnitt et overforbruk av nitrogen på 16,7 kg/dekar. Foto: Arnar Lyche
Nr. 2
2011
33