Foredrag NFF 16. jan11.pdf - Norsk Fysioterapeutforbund

Norsk Fysioterapeutforbund 16. jan. 2012
Hva er psykomotorisk fysioterapi
Anvendelsesområder i 1. og 2. linjetjenester
Avgrensning i forhold til andre yrkesgrupper
Førstelektor Anne Gretland
fagansvarlig studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi
Mastergradsprogram i helsefag,
Universitetet i Tromsø.

Psykomotorisk fysioterapi (PMF)
• PMF er en norsk behandlingstradisjon, som omfatter
• en forståelsesform
• en metodisk tilnærming.
• Resultatet av et nært samarbeid mellom en
psykiateren Trygve Braatøy og fysioterapeuten Aadel
Bülow-Hansen i perioden 1947-53
• videreført og utviklet i tiårene som fulgte i direkte
samarbeid mellom pasienter, fysioterapeuter og
leger.
• Private institutter arena for fagutvikling og læring
• Utdanning i PMF
• formalisert av NFF i 1970- årene i form av kursrekker og
veiledningsordninger (kvalifiserte til ny takst A9)
• Fra 1996 videreutdanning i høgskoleregi (HiO).
• Fra 2000: Del av videreutdanning i psykisk helsearbeid
2
17.01.2012

PMF- bakgrunn
Utviklet innen psykiatrien (Ullevål sykehus)
Videreført innenfor private fysioterapi-institutter
”Psykomotorikere” arbeider etter hvert i alle deler av
helsetjenesten
• Kommunehelsetjenesten – ansatt og privat; hovedgrupper:
– Barn og unge
– Eldre
– Tilbud innen psykisk helsearbeid
• Andrelinjetjenesten
– Smerteklinikker
– reumatologiske avdelinger
– Kreftavdelinger
– nevrologiske avdelinger
– psykisk helsevern
– Helsetilbud for rusavhengige
• Erfaring har vist at PMF er egnet for et bredt spekter av lidelser og
funksjonsproblemer.
3
17.01.2012

Noen opplysninger om pasienter som
får psykomotorisk fysioterapi i
kommunehelsetjenesten
Størstedelen av fysioterapeutenes arbeidstid brukes
vanligvis på individuell behandling.
Pasientene selv beskriver gjerne plager som pustebesvær
og anspenthet, kroppslig stivhet, smerter, søvnvansker,
tristhet, engstelse, uro og funksjonsproblemer av ulik art.
(UiT 2009: Studieplan for Masterprogram i helsefag,
studieretning psykiatrisk og psykosmatisk fysioterapi)
4

Hva slags problemer har pasientene
A: Alment og uspesifisert
L: Muskel-skjellett
N: Nervesystemet
P: Psykisk
R: Luftveier
Sum disse 89,7%
Rådata fra HELFO basert på godkjente refusjonskrav for takst A9, de tre første månedene i 2009.
Fysioterapeutenes kontaktårsak, kodet etter ICPC-2. Analysert i SPSS av Gyrd Thrane, UiT.

I diagnostiske termer..
Tre hovedkategorier dominerer bildet av hva fysioterapeuter med
spesialkompetanse i PMF arbeider med i kommunehelsetjenesten
1. 42% av pasientene har en muskel-skjelett-diagnose som
førstediagnose.
• Pasientene innenfor denne gruppen kjennetegnes av å ha langvarige og
omfattende smerteproblemer.
• Mange av disse pasientene har også emosjonelle vansker, men uten å
være diagnostisert med psykisk lidelse.
2. 23% av pasientene har en psykisk diagnose som førstediagnose.
• Hele spekteret av psykiske diagnoser er representert, men de fleste av
pasientene behandles for angst og depresjoner.
3. 13% av pasientene er diagnostisert med nevrologiske lidelser.
• En del har hemiplegi, multippel sclerose og parkinsonisme;
• flesteparten har tensjonshodepine, migrene, svimmelhet, tretthet –
tilstander som også gjerne relateres til angst- og spenningstilstander; i de
senere år også til dissosiative lidelser.
Erfaring og forskning ( Breitve, Kvale og Hynninnen 2008) viser at pasienter
som blir henvist til PMF har hatt plagene sine i mange år, og at de har vært
igjennom mange behandlingsformer før de kommer.
6

Alderssammensetning pasienter i
PMF
Rådata fra HELFO basert på godkjente
refusjonskrav for takst A9, de tre første
månedene i 2009. Fysioterapeutenes
kontaktårsak, kodet etter ICPC-2. Analysert i
SPSS av Gyrd Thrane, UiT.

8
En tradisjonell beskrivelse av PMF (i)
• PMF bygger på en forståelse av kroppen som en
funksjonell og samspillende enhet.
• Både undersøkelse og behandling omfatter hele
kroppen, uansett pasientens symptom og plager.
Lokale problem sees i sammenheng med kroppen
som helhet, og endringer ett sted i kroppen
forventes å sette i gang ringvirkninger i andre
kroppsdeler.
• Omstilling av pasientens respirasjon står sentralt i
behandlingen, og da helst gjennom indirekte
respirasjonspåvirkning; dvs gjennom påvirkning av
kroppsholdning, bevegelse, muskulatur. En spiller
bevisst på gjensidigheten mellom kroppsfunksjoner
og følelser.
• Utgangspunktet for behandling er en grundig
undersøkelse, som samtidig er en prøvebehandling.
Hovedelementene i prøvebehandlingen er en
innledende samtale, klinisk undersøkelse og
avsluttende samtale.
17.01.2012

En tradisjonell beskrivelse av PMF (ii)
• De sentrale element i kroppsundersøkelse er
observasjon av kroppsholdning i stående, sittende og
liggende stilling, undersøkelser av bevegelser og
bevegelighet, palpasjon av muskulatur og hud,
observasjon av respirasjon og observasjon av
eventuelle reaksjoner underveis og umiddelbart etter
undersøkelsen.
• Målet er å få et inntrykk av kroppslige
belastningsforhold, ressurser og omstillingsevne.
Behandlingen er ikke rettet direkte mot symptomer
og diagnoser. Indikasjon for behandling vurderes på
bakgrunn av kroppsundersøkelsen som helhet, og ses
i lys av pasientens egen innsikt og aktuelle
livssituasjon.
• PMF skal gå langsomt frem, ut fra en erkjennelse av
at omstilling og integrering av nye bevegelsesmønstre
og væremåter er prosesser som tar tid.
9
17.01.2012

PMF – for pasienter med kroppslige
problemer i kommunehelsetjenesten
• Ja.
• Og for pasienter i kommunehelsetjenesten med
psykiske lidelser
• Og for pasienter med flere problemer -
• Gjelder de fleste pasienter som går til PMF
• registrering av førstediagnoser forteller lite om
pasientenes sykelighet
• Nye betingelser fra Braatøy og Bülows tid:
• Organisering av helsetjenester endret
• Fysioterapeuter må i større grad stå alene om mange
pasienter med tyngre psykisk problematikk
• Endringer i sykelighet
• Flere med tyngre psykiske lidelser, færre ”nevrotiske
pasienter
10
17.01.2012

Psykiatri og fysioterapi:
• RiTø 1999: Forbereder sammenslåing av RiTø og
psykiatrisk sykehus (Aasgård)
• Oppdager misforhold i fysioterapitjenester:
• 44 fysioterapeuter i somatisk sykehus
• 0 fysioterapeuter i psykiatrisk sykehus

Fysioterapi i psykiatrien
”Kroppen er sterkt tilstede i dagliglivet for psykiatriske
pasienter og deres behandlere. Pasientene har mange
kroppslige plager og væremåter som påkaller
oppmerksomhet – men dette avspeiler seg ikke i
stillingsstruktur og er lite tilstede i behandlingspraksis”.
Styringsgruppe for fusjonsprosessen ved
RiTø 1999 i prosjektbeskrivelse ”Fysioterapi i psykiatrien”

Anne Gretland, prosjekt RiTø 1999:
Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien
Gradvis økende interesse for kroppen i
psykiatrien de senere årene
Bakgrunn:
• Generell tendens i mange fagområder
Eks. samfunnsfag, litteraturvitenskap, filosofi,
utviklingspsykologi
• Generelt økende kroppsopptatthet i kulturen
Eks. prestasjon og presentasjon, framfor produksjon
• Pasienters lidelser kommer med større
tydelighet til uttrykk kroppslig
Eks. adferdsforstyrrelser, spiseforstyrrelser,
tvangshandlinger

PMF representerte et brudd fra medisinsk
tenkning i psykiatri og somatikk -
• Biomedisinsk tenkning preges av:
• Kropp-sjel-dualisme
• reduksjonisme
• Enkeltfaktorer sett som årsak til (psykisk) sykdom
• Praksis basert på biomedisinsk rasjonale:
• Undersøkelse og behandling orientert mot
avgrensede strukturer og prosesser
• Komorbiditet: Et begrep som innebærer at en ser at
pas har flere sykdommer samtidig – uten at disse
ses i sammenheng.
• PMF bygget på erfaringskunnskap - men manglet
en utviklet teori

Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien:
Teoretiske ansatser
Fenomenologisk grunnlagstenkning
Eks. Merleau-Ponty 1994[1948], Leder 1990, Zahavi .
Empirisk, forskningsbasert teori:
• Kommunikasjonsteori
Eks. Watzlawick 1967, Goffman 1967, Thornquist 1998,
Bråten 1998.
• Nyere utviklingspsykologi
Eks. Stern 1986, Trevarthen 1998, Bråten 1998, 200
• Nevrobiologi
Eks. Bremner, Teicher

Anne Gretland, prosjekt RiTø 1999:
Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien
• Nyere kunnskap om omsorgssvikt, voldsog
overgrepsproblematikk
• Aktualiserer kroppslige erfaringer som etiologisk
faktor i somatisk og psykisk sykdomsutvikling
• Spørsmål knyttet til kroppens funksjoner i god
selvutvikling, selvregulering og selvutfoldelse
Problemstilling: Hvordan kan en kroppslig
innfallsvinkel være til hjelp i undersøkelse
og behandling av psykiatriske pasienter

Prosjektplan Fysioterapi i psykiatri,
RiTø 1999
RiTø:
Trengte dokumentasjon om
fysioterapi i psykiatrien (FiP)
Få skriftlige kilder
AG: ønske om å dokumentere
erfaringskunnskap om FiP
Fysioterapeuter
Psykiatere, psykologer,
sykepleiere som har erfaring
med FiP
Strategisk
utvalg av
skandinaviske
institusjoner
Mange
fysioterapeuter
ansatt over
lang tid
Anerkjent i
fagmiljøet
Publisert
faglige
bidrag
Feltarbeid
intervjuer, uformelle
samtaler, filmer, observasjon,
skriftlige kilder
Prosjektrapport :
Kroppens spor – en utfordring i
psykiatrien

Gretland (1999): Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien
Hva sier andre yrkesgrupper om
fysioterapi og pasienter med psykiske
lidelser

Gretland (1999): Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien
Hva sier andre yrkesgrupper

Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien
Hva sier andre yrkesgrupper

Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien
Hva sier andre yrkesgrupper

Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien
Hva sier andre yrkesgrupper
Psykiater R:

Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien
Hva sier andre yrkesgrupper
Psykiater V:

Gretland, RiTø 1999
Hva sier fysioterapeutenes
samarbeidspartnere
Psykiater R:
Intervjuer:
Psykiater R:
Alle vet at pasienter trenger fysioterapi når
de har brukket beinet eller noe sånt. Men ingen
vet hvor mye glede de kan ha av dem i andre
sammenhenger.
Fordi de mangler erfaring
Ja, akkurat!

Er PMF til hjelp i psykisk
helsearbeid (Thornquist 1992, Gretland 1999)
• Ja.
• Undersøkelse og diagnostikk:
• Forståelse av pasienter avhengig av andre kommunikasjonskanaler
enn verbalt språk
• Fysioterapeuters undersøkelse utfyller andre faggruppers
• Behandling:
• PMF til hjelp i behandling av pasienters psykiske lidelser
• Mange pasienter har kroppslige problemer som de trenger hjelp
med
• Antallet fysioterapeuter ansatt i psykiatrien er økende
()
• Forskrift for trygderefusjon: Pasienter har rett til
gratis fysioterapi i 6 mnd etter utskriving fra
psykiatrisk institusjon. Intensjon og realitet
25
17.01.2012

PMF i kommunenes tilbud til
pasienter med psykiske lidelser
• PMF’ere jobber fortrinnsvis i privat praksis:
• Passer godt og faglig godt tilpasset pasienter med
lettere psykiske lidelser
• Pasienter som ikke møter opp til timer skaper
problemer for fysioterapeutens økonomi
• Underdimensjonert faglig tilbud:
• Lang ventetid – 3mnd til 1 år

PMF fra håndverk til akademisk
perspektivering og faglig dokumentasjon
• Som for alle praktiske fag:
• Begrenset akademisk kompetanse i fagområdet
• ”Oversettelsesproblemer” fra praktisk arbeid til
skriftlige framstillinger
• Medio 1970-tallet: Gryende interesse for forskning
og akademisk kompetanse i fagfeltet
• Standardisering og kvantifisering av undersøkelse
GFM -72 (Sundsvold)
ROK (Bunkan)
• PMF’ere søkte seg til akademisk psykologi,
antropologi og allmenmedisin –
• Diskusjoner om hva som er relevante teoretiske
perspektiver for praksis forskning og dokumentasjon
• Økende dokumentasjonskompetanse
27
17.01.2012

Forskningsbasert kunnskap om
undersøkelser med utspring i PMF
Kvantitative undersøkelses- og funksjonsvurderinger:
• Mølstad, Haavik, Nielsen: ”Bergensundersøkelsen.. Publisert 1988-1995. (Sammenlikner funn
fra ROK og MMPI; bruker ROK til evaluering av samtaleterapi)
• Bunkan m.fl: A psychometric evaluation of The Comprehensive Body Examination
(undersøker kroppsfunn knyttet til diagnosegrupper)
• Kvåle m.fl. 2001-2003: Sensitivitets- og reliabilitetstesting av GFM-52, GFM – MMPI-ii,
undersøker kroppsfunn hos pasienter “uten kliniske funn”
• Meurle-Hallberg og Armelius (2006) (kroppsundersøkelse ROBE-ii – psykometriske tester
SCI-90 etc. )
Kvalitative studier som inkluderer PMF-undersøkelser:
• Thornquist (flere) (artikler: beskriver og drøfter funn fra PMF-us., sml PMF-undersøkelser med
“vanlig fysio”, rapport 1992: belyser fysioterapeuters undersøkelser innen psykiatrien)
• Ekerholt og Bergland (2004) (pas. erfaringer fra PMF-undersøkelser)
• Hansen (2011) (bl.a. pas. erfaringer av PMF-undersøkelse av smertepasienter)
28
17.01.2012

Nytte av PMF Empirisk belegg:
Undersøkelse og vurdering av pasienter:
• I psykiatrien: Kroppsundersøkelse viktig
• for å få kontakt med pasienter og
• for å utfylle undersøkelser basert på verbalt språk og
stille riktig diagnose (Thornquist 1992, Gretland 1999)
• Smerteklinikk (Hansen 2011):
• Å få bekreftet og få en forklaring på smertene, å få
fortelle, at noen lytter har betydning for at P føler seg
forstått og tatt på alvor.
• Kunnskap og innsikt skapes gjennom kroppslig erfaring,
oppmerksomhet mot kroppen og gjennom å få fortelle
til noen som lytter.
• Å møte pasientens levde kropp istedenfor den objektive
kroppen fremstår som essensielt.
29
17.01.2012

Nytte av PMF Undersøkelse forts.
Ekerholt K, Bergland A (2004)
AIMS
The intention of this study was to elucidate patients' experiences of the
examination of the body given in Norwegian Psychomotor Physiotherapy.
METHODS
A qualitative approach was used, based on interviews with nine women and
one man aged between 41 and 65 years. The data were analysed with the aid
of grounded theory, using the first two steps: open and axial coding.
RESULTS:
Three categories identified from patients' experiences:
1. "The Situation before Treatment", emerged from the subcategories "Prejudice
concerning the prefix 'psycho"', "Difficulties in recognizing the body's information",
and "The body is ambiguous".
2. "Establishing the Relationship" emerged from the subcategories "Getting to know
the therapist as an empathic person" and "Discovering professional skills".
3. "Examination is Interaction", emerged from the subcategories "Dialogues--room
for reflection", "Undress, the feeling of disclosure", and "Personal boundaries--good to
be seen".
These three categories emphasize the importance of cooperation between the
physiotherapist and the patient in exploring the social and emotional context in
order to understand the meaning of the body's symptoms. There must be no
doubt about the skill and competence of the therapists, including their insight,
personal responsibility, engagement, attentiveness, and awareness.
CONCLUSIONS:
Our material reflects the great impact the body examination had
on the informants. Examination requires mutual interpretation.
The patients' knowledge represents a significant potential for
understanding of their own situation.
30

nPMF – hjelper det
Breitve MH, Hynninen MJ, Kvåle A. (2010):
The effect of psychomotor physical therapy on subjective health
complaints and psychological symptoms.
RESULTATER
• Pasientene hadde hatt langvarige og omfattende klinisk
signifikante helseproblemer – i snitt i 9 år da de begynte i
PMF
• Etter 6 mnd i PMF var alle målte symptomer i beh.gruppen
signifikant redusert.
• Men bare livskvalitet var signifikant redusert i forhold til
kontrollgruppen
• Etter 12 mnd hadde alle pasienter i behandlingsgruppen
fortsatt forbedringen på alle variablene som ble målt.
• Symptomer på angst og depresjon, såvel som livskvaliteten
var forbedret fra klinisk til ikke-klinisk nivå.
31
17.01.2012

Breitve, Hynninen og Kvåle (2010):
Konklusjonen er at norsk psykomotorisk fysioterapi ser ut til å ha potensial når det gjelder å
redusere
• Subjektive helseplager
• Depresjon
• Angst
• Søvnløshet
• Langvarig trøtthet og utmattelse.
• Terapiformen har også potensiale til å bedre livskvalitet. Prosessen kan ta lang tid.
OBS:
• ”Komorbide tilstander” i medisinsk terminologi – symptomer med bakgrunn i samme
underliggende belastninger (Flerfoldig uttrykk for eksistensielle vansker
(Kirkengen 2009))
32

Hjelper det
Alstad, Stiles og Fladmark (2011) : Engruppes oppfølgingsstudie
Hensikt: Fordi over halvparten av pasientene som oppsøker psykomotorisk
fysioterapi rapporterer om lave ryggsmerter (LBP) i betydelig grad,
utforsket vi kvantitative endringer i smerteintensitet, fleksibilitet og
avspenning samt transversus abdominis’ (TrA) funksjon.
Design: En prospektiv engruppes oppfølgingsstudie.
Materiale: Pasienter (n = 12; 10 kvinner og 2 menn) med langvarig
uspesifikk LBP ble rekruttert og inkludert fra venteliste til psykomotorisk
fysioterapi.
Metode: Pasienter ble testet før og etter 12 behandlinger med PMF over fire
måneder. Smerteintensitet (numerisk rating scale, NRS), fleksibilitet og
avspenning (GFM-52) og TrA (UL-avbildning) ble målt. Tohalede
avhengige t-tester ble benyttet for å teste generaliserbarhet av de
avhengige data.
Resultater: Ni av 12 pasienter viste signifikant redusert smerte etter
behandling. Alle hadde redusert GFM-52-skår og UL- avbildning indikerte
økt evne til isolert kontraksjon av TrA hos ti av pasientene. Bedringen i
smerte, fleksibilitet og avspenning var statistisk signifikant, hvilket ikke
var tilfelle for bedringen av TrAs funksjon.
Konklusjon: Etter behandling med PMF kan pasienter med
uspesifikk LBP få målt bedring på smerte og kroppsfunksjon.
33
17.01.2012

Hvordan hjelper det
Kvalitative empiriske studier (ii)
Ekerholt og Bergland (2008).
BACKGROUND AND PURPOSE:
The aim of this study was to clarify patients' experiences of breathing during
therapeutic processes in Norwegian psychomotor physical therapy (NPMP).
SUBJECTS AND METHODS:
A qualitative approach was used based on interviews with 9 women and 1 man aged
between 41 and 65 years. The data were analyzed with the aid of grounded theory.
RESULTS:
(…) Initially, breathing difficulties and bodily pains were described
as physical reactions that seemed utterly incomprehensible to the
participants. Communication, both verbal and nonverbal, between the
patient and the physical therapist was described as vitally important, as
was conscious attention to occurrences during the treatment sessions.
The participants learned to recognize changes in their breathing patterns,
and they became familiar with new bodily sensations. Consequently, they
acquired new understanding of these sensations. The feeling and
understanding of being an entity (ie, "body and soul") emerged
during therapy. The participants increased their understanding of the
interaction between breathing and internal and external influences on
their well-being. Their feelings of mastery over their daily lives were
enhanced. The therapeutic dialogues gave them the chance to explore,
reflect, and become empowered.
34

Hvordan hjelper det
Øien, Iversen og Stensland (2007) Narratives of embodied experiences –
Therapy processes in Norwegian psychomotor physiotherapy. (NPMP)
•
The aim of the study was to explore patients’ narratives of embodied
experiences through treatment courses of NPMP. An NPMP specialist and
two patients with chronic back pain participated in two long-term
treatment courses. Research data were drawn from in-depth interviews
and repeated video recordings with patients and physiotherapist.
Reflective notes were written by patients. In order to study the
relationship between narratives and bodily expressions in succeeding
sessions, a three-step procedure was applied: identification of main types
of narratives, identification of sub-themes and detailed analysis of
selected part-processes.
• Patients gave meaning to back pain as an expression of long-lasting
relational strain.
• Two main narrative patterns were identified: “Being in touch with” and
“Being detached from” the body.
• The patients described the treatment course as “becoming an embodied
subject” changing their experience of back pain, their rhythm of
breathing and sensation of legs.
• Change was based on the therapeutic relationship encouraging
reflection on embodied experiences. The study showed how NPMP
may assist the patient to develop potentially healing narratives
and an improved sensation of their body by integrating a physical
and a verbal therapy approach.
35

Hvordan hjelper det – og hvem
Kvalitative empiriske studier ()
Øien, Råheim, Iversen og Steihaug (2009)
The study's purpose was to explore change and perception of change related
to patients with chronic back and/or neck pain through treatment courses
of Norwegian psychomotor physiotherapy.
A multiple case synthesis of nine cases, nine patients and five
physiotherapists, was based on in-depth interviews and repeated videorecordings.
Patients wrote reflective notes.
In order to study changing processes within and over sessions a two-step
procedure was applied: identifying main changing patterns, and
identifying patient groups concerning similarities and varieties of main
changing patterns.
Five changing patterns were identified: (i) to move restricted and nonrestricted;
(ii) to breathe restricted and non-restricted; (iii) to reflect in a
non-exploring and exploring way; (iv) to not transfer and transfer
experience from treatment to daily life; and (v) to be detached from and
to be in touch with the body.
Two patient groups were identified: the limited and the considerable
change groups.
The process of self-perception seemed to be integrated in all the
changing patterns, and to be a basis for reducing pain, and
changing movement, breath and expression within and outside
therapy. Self-perception appeared as a process of varying acts
and self-knowledge.
36

Avslutning: Hva er PMF
Spørsmålet kan forstås på flere måter, eks.
• Formell metodebetegnelse
• PMF, takst A9, hvordan avgrense metodebegrep
• Kunnskapsfelt med ulike typer kunnskap, eks.
• Artikulert innsikt (praksisteori)
• Praksis: utøverkompetanse, deltakerkompetanse
• Kunnskapsbehov for utvikling av praksis
• Profesjonsutøvelse med mandat fra samfunnet
• Undersøkelses- og behandlingsform som skal løse praktiske
problem
• Hva foregår i PMF-praksis Kunnskapsutvikling, variasjoner
• Hvem oppsøker PMF
• Hva kommer ut av det
• Tidligere: Basert på tillit til profesjonelles vurderinger
• Nå: Økende krav til dokumentasjon av nytte i dagens samfunn
37
17.01.2012

• Her lagt vekt på
• tradisjonell praksisteori
• empiriske studier som dokumenterer
• at PMF kan være til hjelp for å forstå pasienter og deres
problemer
• at pasienter kan ha utbytte av PMF
• hva slags utbytte pasienter kan ha av PMF
• antydet et teoretisk ramme som kan si noe om
hvordan det kan ha seg at pasienter kan ha nytte av
PMF
– Kommunikasjonsdimensjoner ved PMF synes
gjennomgående viktige for meningsdannelse
38
17.01.2012

Kommunikativt perspektiv på kroppen
alltid relevant i PMF
• Standpunkt som henter støtte fra
• Grunnlagstenkning: Kroppsfenomenologi - «kroppen det naturlige «jeg»
• Empirisk forskning, spesielt
• om PMF
• Terapiforskning generelt
• Samfunnsvitenskap - «Vi blir oss selv gjennom de andre»
• - Kroppen primær i interaksjon og sosialisering
• Utviklingspsykologi - -«intersubjektivitet som utviklingsmatrise»
Generelt:
• Vår selvfølelse står på spill i sosiale møter – spesielt viktig i klinisk arbeid
• observasjon av og adekvat respons på kroppslige uttrykk avgjørende
• for trygg kontakt
• for at P blir kjent med seg selv – grenser, meningsdannelse og selvrespekt
• OG: Kommunikativt perspektiv som supplement til perspektiv integrert i PMFtradisjonen;
ikke til erstatning

Noen aktuelle fysioterapikilder :
Her følger et begrenset utvalg av aktuelle kilder. For teoretiske primærkilder henvises til
litteraturen som er oppgitt
Alstad E, Stiles TC, Fladmark AM (2011) Engruppes oppfølgingsstudie: Kvantitativt mindre
ryggsmerter etter psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten 5:24-31
Breitve, M., M. Hynninen, et al. (2008). "Emosjonelle symptomer og helseplager hos
pasienter som oppsøker psykomotorisk fysioterapi." Fysioterapeuten(12): 19-26
Breitve MH, Hynninen MJ, Kvåle A. (2010) The effect of psychomotor physical therapy on
subjective health complaints and psychological symptoms. Physiotherapy Res
Int. 15(4):212-21
Ekerholt K, Bergland A (2004) The first encounter with
norwegian psychomotor physiotherapy: patients' experiences, a basis for knowledge.
Scand J Public Health. 2004;32(6):403-10.
Ekerholt K, Bergland A (2008) Breathing: A sign of life and a unique area for reflection
and action. Phys Ther. 2008 Jul;88(7):832-40.
Gretland A (1999) Kroppens spor – en utfordring I psykiatrien. Prosjektrapport. Tromsø:
Regionsykehuset I Tromsø.
Gretland A (2007) Den relasjonelle kroppen. Fysioterapi I psykisk helsearbeid. Bergen:
Fagbokforlaget.
40
17.01.2012

Noen aktuelle kilder:
Gretland A (1999) Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien. Prosjektrapport. Tromsø:
RiTø.
Hansen T (2011) En appell om hjelp: Tverrfaglig vurdering av langvarige
smertetilstander: en intervjuundersøkelse. Masteroppgave UiT
(http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/3438show=full&locale-attribute=en)
Thornquist E (1992) Fysioterapeuters rolle og funksjon i psykisk helsevern.
Forskningsrapport, UiO.
Thornquist E, Bunkan B (1986) Hva er psykomotorisk fysioterapi. Oslo: Gyldendal.
Øien AM, Iversen S, Stensland P (2007) Narratives of embodied experiences – Therapy
processes in Norwegian psychomotor physiotherapy. Advances in Physiotherapy
(9)1;31-39
Øien AM, Råheim M, Iversen S, Steihaug S (2009) Self-perception as embodied
knowledge – changing processes for patients with chronic pain (11)3;121-129
Øvreberg G, Andersen T (1986) Aadel Bülow-Hansens fysioterapi. Harstad: Eget forlag.
41
17.01.2012