FV 43 Listervegen - Brogata Farsund kommune

FV 43 Listervegen - Brogata 

Farsund kommune 

Reguleringsbestemmelser, retningslinjer og planbeskrivelse 

Høringsutkast 

Region sør 

Arendal, R.vegktr 

Plan og prosjektering Agder 

Revidert dato:27.11.2012

Reguleringsplan planbeskrivelse 

Fv 43 – Listervegen – Brogata i Farsund. 

1


Statens vegvesen region sør 

Fv. 43 Listervegen – Brogata 

gjennom Farsund sentrum. 

Reguleringsplan 


2



3


Forord 

Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region sør. Prosjektleder hos 

Statens vegvesen er Øystein Lien. Ansvarlig for prosjektgjennomføringer har vært Anlaug 

Konnestad Nordal og Øystein Bedford Pedersen. 

Formålet med planarbeidet for Fv. 43 Listervegen - Brogata gjennom Farsund sentrum er å 

bedre fremkommelighet og trafikksikkerheten for gående og syklende, utbedre kurver og 

stigninger, bedre sikt og stigningsforhold i avkjørsler, utforming av ny gate, utrede støy. 

Støytiltak vil bli foreslått i forbindelse med utarbeidelse av byggeplan og i samråd med 

grunneiere. Statens vegvesen har hatt ansvar for det praktiske planarbeidet. 

Statens vegvesen er forslagsstiller for reguleringsplanen. Planen består av følgende 

dokumenter: 

• Planbeskrivelse for reguleringsplan og reguleringsbestemmelser (dette dokument). 

• Reguleringsplankart i målestokk 1: 1000 (vedlegg til dette dokument). 

• Risikovurdering, 2010 (eget vedlegg). 

• Støyrapport, 2012 (eget vedlegg). 

• Barnetråkkundersøkelsen. Kartversjonen. 

• Rapporten fra sivilarkitekt MNAL Hans Olav AAnensen. 

• Tekniske tegninger (tegningshefte). 

Den formelle behandlingen av reguleringsplanforslaget skjer etter plan- og bygningsloven § 

12-10. 

Reguleringsplanen er lagt ut til offentlig ettersyn i Farsund kommune, og på Statens vegvesen 

sitt regionkontor, Harebakken i Arendal. Dette vil kunngjøres i Farsund Avis. Høringsutkastet 

vil også være tilgjengelig på internett: 

www.vegvesen.no/Vegprosjekter/---------og på www.farsund.kommune.no 

Eventuelle merknader og forslag til endringer sendes til: 

Statens vegvesen Region sør 

Serviceboks 723 

4808 Arendal 

E-post: firmapost-sor@vegvesen.no 

Merk. Reguleringsplan fv. 43 Brogata - Listervegen. 

Tidsfrist for innsending av merknader fremgår av annonsering i avis og oversendelsesbrev. 

Høringsperioden er 6 uker. 

Etter at høringsperioden er over vil Statens vegvesen i samarbeid med Farsund kommune 

vurdere innkomne merknader og foreslå eventuelle planendringer. Etter dette tas saken opp til 

ny behandling i utvalget for plansaker i Farsund kommune før planen legges frem for bystyret 

for vedtak. 


4


Kommunestyrets vedtak vil bli annonsert, og berørte parter orienteres skriftlig om vedtaket 

sammen med opplysninger om klageadgang. Fylkeskommunen, fylkesmannen og andre 

statlige fagorganer som har særlige interesser i området kan reise innsigelse mot 

planforslaget. Dersom det fremmes innsigelse og mekling ikke fører frem, sendes planen 

Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. 

Henvendelse om planen kan rettes til: 

Øystein Bedford Pedersen, Statens vegvesen Region sør, tlf. 91 32 00 78 

Øystein Lien, prosjektansvarlig Statens vegvesen Region sør, tlf. 45 49 94 97 

Anlaug Konnestad Nordal, Statens vegvesen Region sør. tlf. 38 12 16 45 

Arendal, Farsund, 01.november 2012. 


5


Innhold 

Forord ................................................................................................................................................. 4 

REGULERINGSBESTEMMELSER ........................................................................................................... 10 

PLANBESKRIVELSE ............................................................................................................................. 16 

1. Sammendrag ..................................................................................................................................... 18 

2. Bakgrunn for planarbeidet ................................................................................................................. 19 

2.1 Grunnlaget fra Transportplanen 1998. ........................................................................................ 19 

2.2 Grunnlag fra veg – og gatenormaler av 2008. ............................................................................. 20 

2.3 Risikoanalyse ............................................................................................................................. 21 

3.2.1 Trafikkgrunnlaget: .......................................................................................................... 21 

3.2.2 Ulykker .......................................................................................................................... 21 

3.2.3 Vurdering av løsninger. .................................................................................................. 22 

3.2.4 Risikoanalyse – vurdering og anbefalinger. ..................................................................... 23 

3. Planprosess og saksbehandling ......................................................................................................... 23 

3.1 Oppstart av planprosess. ............................................................................................................ 23 

3.2 Oppsummering av planprosessen. .............................................................................................. 24 

3.2.1 Bakgrunn for ny oppstart................................................................................................ 24 

3.2.2 Nytt oppstartsmøte november 2008. .............................................................................. 24 

3.2.3 Milepeler etter ny oppstart av reguleringsplanarbeidet. .................................................. 27 

3.2.4 Grunnlaget for prosessen. .............................................................................................. 29 

3.2.5 Barn og unges involvering.............................................................................................. 29 

3.2.6 Gang- og sykkelveg. ...................................................................................................... 29 

3.2.7 Busstopp. ...................................................................................................................... 29 

3.2.8 Fortau - ensidig.............................................................................................................. 30 

3.2.9 Utarbeidelse av et nytt forslag alt. 4. .............................................................................. 30 

3.2.10 Arbeidsgruppa innspill. ................................................................................................ 30 

4. Forholdet til andre planer og retningslinjer. ........................................................................................ 32 

4.1 Sektorplan – Trafikksikkerhetsplan. ............................................................................................. 32 

4.2 Kommunedelplaner .................................................................................................................... 32 

4.2.1 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2007 – 2010 .................................................... 32 

4.2.2 Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer. .............................................................................. 33 

4.2.3 Hensynssone bevaring. .................................................................................................. 34 

4.3 Reguleringsplaner. ..................................................................................................................... 37 

4.3.1 Rv 43. Farsund kommune, reguleringsplan for Listervegen. ............................................. 37 

4.3.2 Rv 43. Farsund kommune, Reguleringsplan Vestersiden alt.2 .......................................... 38 

4.3.3 Farsund kommune, Skråvegen Fv 651. ........................................................................... 38 

4.3.4 Farsund kommune, Reguleringsplan Vesteresiden. .......................................................... 38 

4.3.5 Farsund kommune, Reguleringsplan RV 43 Farøy bro. ..................................................... 38 

4.3.6 Farsund kommune, Gatebruksplan for sentrum utarbeidet i 1997. ................................... 38 

5 Planforslaget ..................................................................................................................................... 39 

5.1 Vegstandard ................................................................................................................................ 39 

5.2 Beskrivelse av tiltaket. ................................................................................................................ 40 

5.3 Virkninger av tiltaket. ................................................................................................................. 41 

5.4 Geometrisk utforming. ................................................................................................................ 43 

5.5 Utforming av skjæringer og fyllinger ............................................................................................ 43 

5.6 Anleggsveger og riggområder. ................................................................................................... 43 

5.7 Kollektivtrafikk. .......................................................................................................................... 44 

5.8 Drenering, overvannshåndtering. ................................................................................................ 44 

5.9 Belysning. .................................................................................................................................. 44 


6


5.10 Skilting og oppmerking. ............................................................................................................. 44 

5.11 Grunnforhold. ............................................................................................................................ 44 

5.12 Byggegrenser. ............................................................................................................................ 44 

6 Konsekvenser av planforslaget ........................................................................................................... 45 

6.1Trafikksikkerhet ............................................................................................................................ 45 

6.1.1Generelt om Nullvisjonen ................................................................................................ 45 

6.1.2 Gang- og sykkelveg ....................................................................................................... 45 

6.2 Nærmiljø og friluftsliv ................................................................................................................. 45 

6.2.1 Barn og unge og universell utforming ............................................................................. 45 

6.3 Kulturmiljø ................................................................................................................................. 46 

6.4 Vegtrafikkstøy ............................................................................................................................ 46 

6.4.1 Generelt ........................................................................................................................ 46 

6.4.2 Støyberegning ............................................................................................................... 47 

6.4.3 Støyretningslinjen T-1442/1200, praktisering i Statens vegvesen. .................................... 47 

6.5 Naturmiljø.................................................................................................................................. 48 

6.5.1 Miljøoppfølging og forholdet til naturmangfoldloven ................................................................. 48 

7 Risiko og sårbarhetsvurdering ............................................................................................................ 49 

8 Grunnerverv ...................................................................................................................................... 51 

8.1 Generelt ........................................................................................................................ 51 

8.2 Innløsning av hus. ......................................................................................................... 52 

8.3 Flytting av hus. .............................................................................................................. 52 

9 Finansiering og framdrift. .................................................................................................................. 52 

9.1 Anleggskostnader, finansiering og framdrift. ............................................................................... 52 

10 Vedlegg til planbeskrivelsen................................................................................................................. 53 

10.1 Innkomne merknader til melding om oppstart i 2004 ...................................................... 53 

10.2 Innkomne merknader til melding om oppstart ved oppmøte. .......................................... 63 

10.3 Innkomne merknader etter oppstart innen frist januar 2009. ........................................... 71 

10.4 Innkomne merknader etter oppstart januar 2009. ........................................................... 71 


7


DEL I 

REGULERINGS- 

BESTEMMELSER 


8



9


Reguleringsbestemmelser og retningslinjer 

FARSUND KOMMUNE / STATENS VEGVESEN 

Reguleringsbestemmelser og retningslinjer for 

REGULERINGSPLAN Fv 43 Listervegen – Brogata, gjennom Farsund sentrum 

Planid: 0321 

Dato for siste revisjon:27.11.2012 

Kommunestyrets godkjenning: 

REGULERINGSBESTEMMELSER 

§ 1 GENERELLE BESTEMMELSER 

1.1 Landskap og estetikk 

Skråninger, voller og andre tiltak i terrenget i tilknytning til veganleggene skal ha en god 

landskapsmessig utforming. Detaljer vedrørende materialvalg og vegetasjonsbruk skal 

avklares gjennom byggeplan med landskapsarkitekt. Murer innenfor planområdet skal 

oppføres primært som tørrmurer i naturstein. 

1.2 Verdifull vegetasjon og uønskede fremmede arter. 

I forbindelse med byggeplan skal området registreres med tanke på å bevare verdifull 

vegetasjon og for å unngå spredning av uønskede fremmede arter. 

1.3 Kulturminner – pålegg om varsling. 

Skulle det under arbeidets gang oppdages gjenstander eller andre spor fra eldre tid, 

skal arbeidet stanses og melding sendes umiddelbart til Vest-Agder fylkeskommune 

v/kulturminnevernseksjonen jfr. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 

(kulturminneloven) § 8 annet ledd. Kulturminnevernseksjonen forutsetter at dette pålegget 

formidles videre til dem som utfører arbeidet i marken. 

1.4 Vegtrafikkstøy 

Krav i retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/1200 vil bli ivaretatt. 

Det er utført støyberegninger basert på trafikkgrunnlag pr.dato og prognosetall i år 2032. 

Trafikkhastigheten er satt til 40 km/t. ÅDT 5555 i 2011 og 7800 i 2032. Dette viser en økning 

i støyen med 1-2 dB (A). Tiltak som er nødvendig må utføres i samråd med den enkelte 

huseier. Ved nybygg skal kommunen påse at gjeldene krav til støy overholdes. 9 

1.5 Konkurransegrunnlag med tekniske tegninger. 

Statens vegvesen utarbeider byggeplan for områdene som er regulert til vegformål, gangog 

sykkelveg, fortau, annen veggrunn og kollektivstopp. Planen skal redegjøre for vegbelegning, 

kantsteinsutforming, beplantning, belysning, støttemurer og rekkverkstyper m.m. 


10


§ 2 BEBYGGELSE OG ANLEGG 

2.1 Bolig 

Generelt 

Arealet avsatt til boligbebyggelse skal benyttes til boligformål og uteområder for 

boligbebyggelsen. 

Ved utbygginger der samlet nytt bruksareal overstiger 1000m 2 , eller der utbyggingen omfatter 

mer enn 2 eiendommer, kan det kreves detaljplan. Planen skal vise nybyggets forhold til 

eksisterende bebyggelse, utvidelsesmuligheter/-planer samt adkomstforhold. 

I forbindelse med alle søknader om byggetillatelse for nybygg samt større påbygg skal det 

fremlegges situasjonsplan i M. 1:500 som blant annet skal vise hvorledes den ubebygde delen 

av tomta tenkes utnyttet, adkomstforhold, tilpassing til terreng, høyde på forstøtningsmurer. 

Bebyggelsens utforming. 

I kvartaler med sammenhengende bebyggelse skal ny bebyggelse ha gesimshøyde som 

harmonerer med eksisterende bebyggelse. 

Ny bebyggelse skal som hovedregel ha saltak. Ved tilbygg og påbygg skal nytt tak ha samme 

form som eksisterende tak. Takvinkel skal harmonere med eksisterende takvinkler som 

naturlig hører til samme byggeområde. 

Bygning som berøres av ny vegtrase. 

Listervegen 8 ligger midt i traseen for den nye veglinjen og forutsettes revet. Resttomten skal 

gi plass til ny trafo som erstatter den nåværende på samme tomt. Restarealet skal slåes 

sammen med tomtene til Brogata 34 og 36. 

Hensynsone B1-B3: Bevaring av bygninger og anlegg. 

I disse områdene skal eksisterende bebyggelse, forstøtningsmurer, trapper, smijernsrekkverk, 

gatebelegg og andre kulturminner av historisk interesse bevares. Der bevaring på stedet er til 

hinder for gjennomføringen av denne reguleringsplan, skal slike anlegg flyttes og 

gjenoppføres innen planområdet, der dette er mulig. 

Støyreduserende tiltak skal, der det er mulig, tilpasses på en slik måte at bygningenes 

kulturhistoriske verdier ikke forringes. 

Område B1. 

Dette området omfatter Brogaten 32, 34 og 36. Bygningenes nåværende eksteriør skal bevares 

med det utseende, tilbygg og materialbruk som de har ved anleggstart. Se også § 8.2 i 

rekkefølgekrav. 

Boligen i Brogaten 32 skal bevares på stedet. 

Boligene i Brogaten 34 og 36 skal flyttes til ny plassering innen samme område. Tomtearealet 

beskjæres av den nye vegtraseen og det forutsettes at det gjennomføres en ny tomteinndeling 


11


slik at flyttingen kan gjennomføres. Restarealet etter Listervegen 8 skal inngå i denne 

sammenheng. Bygningene skal søkes flyttet som hele kjerner, inklusiv panel, vinduer, dører 

og listverk der dette er mulig. Utnyttelsesgraden kan være 80% og maks mønehøyde skal 

være 17.0 m.o.h. (Se skisse til notat fra siv.ark. Aanensen med høydeangivelse.) 

Område B2. 

Dette område omfatter Listervegen 10A, 10B og 12. 

Listervegen 10A og 10B beskjæres i vesentlig grad av den nye vegtraseen og resttomtene gir 

ikke plass til nåværende hus, som forutsettes revet. Men av hensyn til helheten i husrekken 

langs østsiden av Listervegen (som ”vegg” i en bygate), tillates det her at tomtene slåes 

sammen, og at det her oppføres en ny bolig som tilpasses resttomten. Bygningen skal være i 

en etasje mot gaten, og utført med trepanel, vinduer med faste sprosser, saltak med kvist og 

stilpreg som harmonerer med strøkets karakter. Utnyttelsesgraden 90% og maks mønehøyde 

skal være 14.25 m.o.h. (Se skisse til notat fra siv.ark. Aanensen med høydeangivelse.) 

Listervegen 12 skal bevares på stedet. 

Område B3. 

Dette område består av eiendommene Listervegen 18-26 og har miljømessige kvaliteter som 

skal bevares. Det tillates ingen tiltak på disse bygningene. 

Område B4-B5; 

Eiendommene tillates oppført med en maks utnyttelse på 30 % BYA målt utenfor byggelinje 

mot veg. Boligene skal ha en gjennomsnittlig maks mønehøyde på 8 meter målt fra 

gjennomsnittlig planert terreng rundt bygget. 

Fasader. 

Kommunen skal påse at bebyggelsen gis en god form og materialbruk i forhold til seg selv og 

i forhold til omgivelsene. Fasader og takflater skal kles/tekkes med materialer som farge og 

overflate harmonerer med eksisterende bebyggelse i strøket. 

Vinduer og dører skal gis en utforming og oppdeling som harmonerer med eksisterende 

bebyggelse i strøket. 

2.2 Næring/kontor/tjenesteyting 

Området skal kun benyttes til parkering og innkjøring til eksisterende verksted. 

2.3 Energianlegg. 

Arealet skal benyttes til trafostasjon 

2.4 Vann og avløpsanlegg. 

Arealet skal brukes for pumpestasjoner for kommunale vann – og avløpsanlegg. 


12


§3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 

3.1 Veg. 

I offentlige trafikkområder kan det anlegges kjøreveger for fylkes- og kommunale veger. Her 

inngår areal til kjørebane og vegskulder, snuplasser og opphøyd gangfelt. 

Arealer merket veg med hovedinnkjørsel til Farsund senter, gnr/bnr. 1/453, 1/455, 1/658, 

1/461. og Farsund Bilverksted, 1/451, er privat kjøreveg. Kjøreadkomsten til Farsund 

Bilverksteds verkstedinnganger mot syd blir via kjøreadkomsten til Farsund senter og over 

eiendommen 1/453. 

3.2 Kjøremønster - hovedprinsipp 

Listervegen fra vest vil være åpen for innkjøring til Nytorvet. 

Listervegen fra Nytorvet vil være åpen for utkjøring mot vest. 

Brogaten fra øst vil være stengt for innkjøring til Nytorvet, via Listervegen. 

Vestersiden vil være stengt i krysset mot Listervegen. Kjørbosgate og Storgaten vil ha et 

kjøremønster som vist i gatebruksplanen. 

3.3 Annen veggrunn teknisk anlegg 

I området for annen veggrunn inngår skjærings- og fyllingsskråninger, grøntområder, grøfter, 

murer, stabiliserende tiltak, rekkverk og liknende. 

3.4 Annen veggrunn grøntareal. 

Arealet skal benyttes til grøntområder langs vegen og buffersone mellom veg og bebyggelse. 

3.5 Fortau. 

Areal til fortau og fortauskulder for oppsetting av kantstein mellom veg og fortau, rekkverk. 

3.6 Gatetun. 

Areal for å kombinere oppholdsplasser, parkering og annen fellesaktivitet for beboere. Det vil 

bli tillatt å kjøre til eiendommene. 

3.7 Gang- og sykkelveg. 

Arealet skal benyttes som offentlig gang og sykkelveg. I områder inngår areal til gangog 

sykkelveg med skulder. Det vil bli tillatt å kjøre til eiendommene. 

10 

3.8 Busstopplass. 

Prinsippet er bussholdeplass ved kantparkering. Kollektivholdeplassene er offentlige og skal 

være universelt utformet. 

3.9 Parkeringsplasser. 

Det er avsatt arealer til offentlig parkering til erstatning av plasser som saneres langs eller i 

nærheten av vegen i dag. 

3.10 Gangveg/gangvegareal 

Arealene er avsatt til gangveg og gangvegareal. Hejdes gate, nedre del, må stenges for 

gjennomkjøring. 


13


§ 4 GRØNNSTRUKTUR 

4.1 Friluftsområde 

Området skal benyttes til friluftsområde. 

§ 5 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 

5.1 Friluftsområde i sjø og vassdrag. 

Arealet er avsatt til småbåtanlegg. Det kan etableres inntil 6 båtplasser. Det må søkes om 

utbygging og det stilles krav til minst 2 parkeringsplasser er tilgjengelig. 1/3 pr. båtplass. 

5.2 Turveg. 

Arealet skal benyttes til turveg promenade. 

5.3 Utfylling i sjø. 

Planen vil kreve utfylling i sjø. Det er tidligere gitt løyve til utfylling av sprengtstein i sjøen 

ved Sundestranda i forbindelse med utbygging av Skråvegen for et område på 9500m 2 og et 

volum på 75000m 3 . For å gjennomføre prosjektet vil det i forbindelse med byggeplanen bli 

søkt om å fylle ytterligere 635m 2 og 400 m 3 sprengtstein. 

§ 6 REGULERINGSPLANBESTEMMELSE – Grense 

6.1 Midlertidig anleggsområde. 

Området kan i anleggsperioden benyttes til virksomhet som er nødvendig for anleggsdriften, 

til riggplass, mellomlagring av materialer og masser. Midlertidig anleggsområde gjelder også 

murer langs eiendommene på Listervegen som skal saneres og oppsettes igjen i ny posisjon. 

Til dette kreves det et arbeidsrom bak murene. Midlertidig anleggsområde skal så raskt som 

mulig, og senest innen ett år etter at anlegget er ferdig, istandsettes og tilbakeføres til 

underliggende formål. 

§ 7 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 

8.1 Adkomst til Vestersiden. 

Adkomsten til Vestersiden har i dag 3 innkjørsler som blir benyttet. Ingen av avkjørslene kan 

tilpasses den nye geometrien. I Brogata vil veien bli stengt og opparbeidet til gangog 

sykkelveg. Vestersiden vil bli stengt i krysset med Listervegen. Ved Vestersiden 11, 12 og 13 

vil arealene bli omregulert til gatetun. Ny adkomstveg i henhold til reguleringsplanen for 

Vestersiden må opparbeides før gateutformingen opparbeides i Brogata, mellom Brogata 22 

og 30, som da blir gangog sykkelveg. 

8.2 Flytting av hus i Brogaten 34 og 36. 

Bygningene skal være flyttet til ny plassering før veganlegget i dette område kan påbegynnes. 


14


RETNINGSLINJER 

Ytre miljøplan (YM-plan): 

I henhold til Statens vegvesens håndbok 151 skal det utarbeides en ytre miljøplan i 

forbindelse med byggeplan YM-planen skal utarbeides i starten av prosjektfasen og gi en 

oversikt / være en sjekkliste som skal sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir 

ivaretatt på en systematisk måte i den videre detaljering og prosjektering. 

Hensyn som særlig skal ivaretas gjennom planen er: 

• Tiltak mot eventuelle fremmede arter. 

• Støy i anleggsperioden. 

• Sjø og vannforurensning. 

Farsund den ........................... Ordfører …………............................................ 


15


DEL II 

PLANBESKRIVELSE 


16



17


1. Sammendrag 

Hovedmålet med denne reguleringsplanen er å bedre trafikksikkerheten og 

fremkommeligheten, forbedre og sikre tilbudet til gående og syklende på strekningen mellom 

Skråvegen og Farøy bro gjennom Listervegen og Brogata med tilknytning til Nytorvet. 

Tiltaket er planlagt med tilgjengelighet for alle. Strekningen er ca 1,0 km lang. Det er avsatt 

68 mill. kroner til prosjektet Listerpakken. Det er planlagt anleggsstart høsten 2013. 

I forkant av prosjekteringsarbeidet er det gjennomført en risikovurdering til valg av løsning 

for gående og syklende. 

Planen vil gi økt fremkommelighet, og bedre sikkerhet for myke trafikkanter. 

Tegningsheftet som er utarbeidet er å anse som en illustrasjon til reguleringsplanen. 

Flere bygninger har kulturhistorisk verdi. Planene medfører at tre hus må saneres (Listervegen 

8, 10A og 10B). To verneverdige hus skal flyttes ved og trekkes inn fra vegen og settes på nye 

sokkeletasjer (Brogaten 34 og 36). 

Før en total gjennomføring av planen må ny adkomstveg til Vestersiden opparbeides i 

henhold til nåværende reguleringsplan for Vestersiden, da eksisterende adkomster vil bli 

stengt og/eller omregulert til gangog sykkelveg og gatetun. 

I Listervegen og Brogata ligger det mange ulike typer ledninger. Vann- og avløpsledninger 

må omlegges der gata får ny geometri. Planlegging for sanering og rehabilitering av eldre 

V/A ledninger vil bli utført i samarbeid med Farsund kommunes tekniske etat. Det må 

etableres et helt nytt overvannsystem tilpasset den nye gateutformingen. 

Det er utført støyberegning for strekningen Jochum Lunds plass til Skråvegen. Beregningene 

er utført for eksisterende situasjon og en forventet trafikksituasjon i år 2032. Ingen av 

boligene får en endring på mer enn 1-2dB(A) på grunn av ombygging vegen til gate og 

fortau/sykkelveg. 

For miljøtemaene vil det arbeides videre med å minimalisere den negative påvirkningen i 

anleggsfasen. Det skal utarbeides ytre miljøplan (YM-plan) for gjennomføringsfasen. 

Statens vegvesen har som et overordna nasjonalt mål å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert 

og miljøvennlig transportsystem som dekker de behov som samfunnet har for transport og 

som fremmer regional utvikling. 

Hovedmålet med planen er å bedre trafikksikkerheten og bedre tilbudet til gående og 

syklende. Andre viktige intensjoner med prosjektet er å sikre best mulig forhold for 

nærmiljøet og lokalbefolkningen og minst mulig ulemper for naturmiljø, kulturmiljø, 

landskapet og naturressursene. Tiltaket skal planlegges med tilgjengelighet for alle. 


18


2. Bakgrunn for planarbeidet 

2.1 Grunnlaget fra Transportplanen 1998. 

Til grunn for reguleringsplanarbeidet ble det i oktober 1998 ferdigstilt en utredning med 

”Transport plan for det overordnede vegnett for Farsund kommune.” Utredningsarbeidet ble 

den gang inndelt i 4 faser. Det ble utarbeidet en rapport fra hver fase som alle ble behandlet av 

formannskapet. 

Rapport 3 og 4 ble også behandlet av kommunestyret. 

Rapport 4 fokuserer på alternative riksvegtraseer innenfor den nordre øst – vest korridoren i 

Farsundområdet. Rapporten ble behandlet av kommunestyret 30.06.1998 hvor det i samsvar 

med anbefalingen, ble vedtatt at fremtidig riksveg gjennom Farsund sentrum skulle følge 

dagens trase. Farsund bru – Brogata – Listervegen. 

For den videre planlegging av Listervegen gjennom Farsund sentrum skulle opprusting langs 

dagens trase for Rv 43 legges til grunn. 

For å få til den nødvendige økning av kapasiteten og øke trafikksikkerheten var det i 

Transportplanen foreslått følgende: 

• Fjerne avkjørsler og unødvendige kryss 

• Bedre kryssutformingen med kanalisering 

• Separere trafikken med gangog sykkelveg og fortau, og tilrettelegge for bruk av 

gangfelt. 

• Fjerne spesielle hindre for tungtrafikken (For eksempel vanskeliggjøre ulovlig 

kantparkering). 

• Noe utbedring av geometri og stigningsforhold. 

Dimensjoneringsgrunnlaget: 

• Listervegen dimensjoneres for opp til ca. 15000 kj.t/døgn og stor tungbiltrafikk. 

• Av hensyn til tungtrafikken ble det anbefalt 7 m bredde, inkludert 0.25m 

skulderbredde. 

• Fortau skal være 2,5 m brede, gangog sykkelveg 3m pluss minimum 0.5 m 

rekkverksrom mot kjørevegen. 

Beskrivelse. 

• Brogaten, fra Farsund bro til kryss med Listervegen, utformes som en bygate med 

fortau på sydsiden, som forslag til gatebruksplanen. 

• Kryss ved Husan og Kjørboesgaten bør stenges for biltrafikk 

• Venstresving fra Brogaten til Storgaten, Husan, Kjørsbogaten og Listervegen bør ikke 

tillates. 

• Gateparkering tillates ikke. 


19


• Gateparkering nord for Møllehaugen erstattes med oppstillingsplasser for turistbusser. 

• Avkjørslene til bebyggelsen på nordsiden av Brogt/Listervegen stenges og erstattes av 

nytt parallelt vegsystem som tilknyttes Rv 43 i to kryss (Nordkapp, Farsund senter). 

• Behovet for en fotgjengerundergang under Brogata ved Husan vurderes. 

• Det anlegges fortau på sydsiden av Brogata fra Nordkapp til Listervegen, 

• Det anlegges gangog sykkelveg på sydsiden av Listervegen fra Torvgata til 

undergang ved Skråvegen. 

2.2 Grunnlag fra veg – og gatenormaler av 2008. 

Flere av transportplanens grunnlagpunkter er ikke forenlig med grunnlaget i de nye vegog 

gateutforming, normalene, Håndbok 017, av 2008. Kapittel B 2 har et annet 

normalkrav enn det som er satt i Transportanalysen. 

Kjørebanene i gater skal ikke ha stigning større enn 8% 

Fri sikt lags gater skal være minst 45m 

Der stoppsikt skal sikres er følgende krav. 

20 m ved fartsgrense 30 km/t 



Resulterende fall skal være maksimalt 9.5 % og minimum 2% 

Maximal overhøyde skal være 5 % 

T- og X-kryss i plan er hovedregelen for alle trafikantgrupper. 

Standardvalg. 

I henhold vegog gatenormalene håndbok 017 er det gitt følgnede 

standardvalg: 

- Gate 

- 2 kjørefelt 

- ÅDT 4000 – 15000 

- Fartsgrense 30 – 40 km/t 

- Fotau 2.5m (min. 2.0 m) 

- Blandet bil /sykkel i gate ved ÅDT < 8000 og 30 km/t. 

- Holdeplass for buss i 2 feltsgater med ÅDT < 10000: kantstopp i 

kjørefelt. 


20


2.3 Risikoanalyse 

3.2.1 Trafikkgrunnlaget: 

Strekningen hadde i 2009 ÅDT Ca. 5000. Da Skråvegen åpnet og det er innført restriksjoner 

på Fv51 Sundevegen og Fv 687 øst for Farsund hotell (som er en forutsetning i 

transportplanen for Farsund) er det beregnet at ÅDT. i 2010 blir 9300 (åpningsåret for 

Skråvegen). Utgangspunktet for dette tallet er transportplanen, men justert med hensyn til den 

trafikkveksten som var mellom 1998 og 2007. 

3.2.2 Ulykker 

1 Hp2 km 6.560 v/Skråvegen: Enslig kjøretøy kjørt utfor på høyre side i høyrekuve. 

2 Hp2 km 6.700 Enslig kjøretøy veltet i kjørebanene. 

3 Hp2 km 7.000. Fotgjenger: Bil som skulle parkere så ikke moped. Mopedfører falt 

av og skled inn mot fotgjenger (alvorlig skadet). 

4 Hp2 km 7.049: Fotgjenger: Krysset bak parkert søppelbil. (lettere skadet) 

5 Hp2 km 7.052 Bil: Påkjøring bakfra ved venstresving (lettere skadet). 

6 Hp2 km 7.095 Sykkelulykke. Syklist påkjørt bakfra av en bil i motgående kjørefelt 

(lettere skadet). 

7 Hp2 km 7.144: Mc ulykke. Svingte til venstre – ble påkjørt av bil i motgående 

kjørefelt (lettere skadet). 

8 Hp2 km 7.623: Mc ulykke: Moped overholdt ikke vikeplikten. Ble truffet av 

personbil. Mopedfører lettere skadet. 


21


Registrerte personskadeulykker med referanse til parsell og kilometrering i vegdatabanken siste 10 år (1998- 

2007) 

Fig 3 Ulykker vestre del: 

Fig 4 ulykker østre del: 

3.2.3 Vurdering av løsninger. 

Risikoanalysen ble utført for 3 valg av løsninger. 

Alt. 1: 7 hus rives i samt sanere høy mur og sette opp nye murer i terrasser. 

Alt.2: 8 hus rives, flere av husene er på Vestersiden. Disse er på listen av bevaringsverdige 

hus og fylkeskonservatoren er negativ til sanering av bygningene. 


22


Alt.3: 3 hus skal innløses samt flytting av 1. 

Alternativ 3 ble lagt til grunn for Risikovurderinga, da dette alternativet ble vurdert som det 

mest ambisiøse i forhold forventet trafikksituasjonen spesielt for gående og syklende. 

Reguleringsplanens veg– og gatesystem har følgende dimensjoneringsgrunnlag: 

Gate i Listervegen og Brogata. 

2-kjørefelt med breddeutvidelse. 

ÅDT 4000 – 15000 

Fartsgrense 30 – 40 km/t. 40km/t ligger inne i planene. 

10 % tungtrafikk 

Busstopp i gate ved Farsund senter i begge retninger. 

Opphøyd krysningsfelt. 

3.2.4 Risikoanalyse – vurdering og anbefalinger. 

Inndeling av strekninger: 

Vestre del: Rundkjøring v/Skråvegen (profil 0) til Farsund bilverksted (profil 550) 

Østre del: Fra Farsund bilverksted til kryss med Jochum Lunds plass. 

Det er ikke mulig å gi syklistene et separat tilbud. En stor utfordring for syklistene og 

fotgjengere er kryssområdet Brogata – Listervegen. Det anbefalte tiltak er å envegskjøre 

Listervegen inn mot Nytorvet og flytte boligen, Listervegen nr.8. Langs hele strekningen er 

det trangt mellom husrekkene og det er mange avkjørsler. Antall avkjørsler må begrenses, 

spesielt i vestre del. 

Anbefalinger fra risikogruppa: 

Kantparkeringen må ikke plasseres i sikttrekanter. Kantparkeringen foreslått ved vis a vis 

senteret må fjernes da det skjer mye i trafikkbildet ved Farsund senter. Det er viktig å holde 

fartsnivået nede og få gode siktforhold. 

Gruppa anbefaler også for kommunen om å vurdere fylkesvegen uegnet som en del av en 

hovedrute for sykkel. Risikorapporten ligger som et bilag til reguleringsbeskrivelsen. 

3. Planprosess og saksbehandling 

3.1 Oppstart av planprosess. 

Statens vegvesen varslet oppstart av reguleringsplanarbeid for utbedring for ca. 1 km Riksveg 

43 Listervegen og Brogata, gjennom Farsund sentrum. 10.10.2004, i henhold til plan og 

bygningsloven § 27-1.1.(daværende plan- og bygningslov) 

Prosjektet skulle legge opp til sanering av avkjørsler og unødvendige kryss, bygging av ny 

veg, adkomster, støyskjerming og utbedring av kurver og stigninger. 


23


Det ble også lagt opp til et informasjonsmøte hvor grunneiere og andre interesserte kom med 

forslag og mulige innspill til planarbeidet. Informasjonsmøte ble avhold 19.oktober 2004 i 

tiden mellom kl.12.30 – kl.19.00. 

Det ble opptatt et notat fra møte med grunneierne. Merknader og mottatte skriftlige innspill er 

arkivert og kommentert i planprosessen. Aktuelle offentlige etater og grunneiere var 

tilskrevet. Det kom inn mange innspill til oppstarten. Innspill til planen er gjengitt forkortet 

uten at det skal gå ut over innhold og forståelse av merknadene. 

Plangruppa ved Statens vegvesen fikk kort tid etter beskjed av prosjekteier, 

prosjektavdelingen, om å stoppe det videre arbeid med reguleringsplanen. Oppgaven ble å 

utarbeide byggeplaner for prosjektet Hanesund – Ulland med parsell Hanesund – Sande. 

Dette er også et prosjekt i Listerpakka. 

Dette ble begrunnet med kostnadsøkninger på utførte prosjekter og at det ikke var rom for å 

fullføre samtlige prosjekter og tiltak som lå til grunn i Listerpakken. St.prp. nr. 60 (2001 – 

2002). 

3.2 Oppsummering av planprosessen. 

3.2.1 Bakgrunn for ny oppstart. 

Prosjektene i Listerpakken var i 2008 bare delvis gjennomført. For å fullføre de resterende 

prosjektene ble det sendt søknad om utvidelse av den økonomiske rammen for å kunne 

gjennomføre de resterende delprosjekter i Listerpakken. 

Statens vegvesen gikk inn for en utvidelse av innkrevingsordning ved både å justere takstene 

og forlengelse i tid. 

Det ble da lagt opp til at hele Listerpakken skulle gjennomføres og at det skulle skje innenfor 

den samlede økonomiske rammen, og hvert prosjekt skulle tilpasses den finansrammen som 

ble satt for hvert enkelt prosjekt. 

Rv 43 Farsund sentrum fikk da en kostnadsramme 78 mill. kr. Prosjektet er 100 prosent 

bompengefinansiert innenfor denne kostnadsrammen. 9 mill. kroner av dette beløpet var 

allerede disponert til Farøy bru. 

Det er i vedtaket sagt at det er behov for planavklaringer for å avklare realistisk løsning 

innenfor kostnadsrammen. Beløpet kan derfor også brukes til reguleringsplanlegging av 

alternativ løsninger, i den grad denne kan være realistisk innenfor rammene av Listerpakken. 

Derfor ble det vedtatt en ny prosjektebestilling som plangruppa måtte forholde seg til. 

Oppstart av reguleringsarbeidet for Listervegen ble på ny igangsatt høsten 2008. 

3.2.2 Nytt oppstartsmøte november 2008. 

Den 20. november 2008 ble vegvesenet invitert til å orientere om reguleringsplanarbeidet i 

teknisk utvalg i Farsund kommune. Med bakgrunn i et internt vegvesen notat hvor omdanning 

fra veg til gate oppstår, ettersom byene vokser og nye områder innlemmes i byen, ble det 

redegjort for et mulig forslag til en gateløsning i forhold til veg. Vegvesenet hadde tidligere 

på året utgitt nye reviderte vegog gatenormaler hvor gateutformingen var mer påaktet og at 

gater passer best i by. Utfordringene i planarbeidet og mulige løsninger ble vist i møtet. 


24


Det var også nedsatt en styringsgruppe som skulle sikre nødvendige beslutninger og påse at 

fremdriften i prosjektet ble overholdt. Prosjektgruppa besto av følgende: Prosjektleder 

Distriktsvegsjef, Samferdselssjef i Vest- Agder, Ordfører og Rådmann i Farsund. 

Etter møtet ble Vegvesenet bedt av teknisk utvalg om å komme med en løsning hvor en støpt 

miljøkulvert som kunne erstatte krysset Listervegen – Brogata. Forutsetningen var at det 

skulle være forbindelse fra Listervegen/Brogata i Listervegens forlengelse mot Nytorvet. 

Det ble også vedtatt at det skulle annonseres en melding om ny oppstart. 


25



26


3.2.3 Milepeler etter ny oppstart av reguleringsplanarbeidet. 

Ny bestilling 11.november 2008 for planarbeidet med Fv 43 Listervegen, Brogata 

gjennom Farsund sentrum fra utbyggingsavdelingen, Statens vegvesen, Region Sør. 

20. november 2008 ble det holdt et møte i teknisk utvalg, hvor utfordringene vises, og 

forslag til mulige løsninger. Gateelementet og kravene i vegog gatenormalene ble 

vist som forslag til utforming. 

15 - 18. desember 2008, ble det avholdt en idedugnad om hva reguleringsplanen burde 

inneholde og hva som var nødvendig å ta med i den nye planprosess. 

Etter noe vurdering ble det forelagt å avertere i Farsund avis om ny oppstart med 

muligheter for nye innspill, annonsert 15.januar 2009, med svarfrist 15.februar 2009. 

Tidligere merknader fra 2004 som var sendt inn var fremdeles tilgjengelige. Det kom 

inn en merknad fra Farsund byforening. 

Nytt møte i teknisk utvalg 19.mars 2009, hvor 2 alternativer blir vist samt en mindre 

kulvertløsning i krysset Listervegen – Brogata. Vegvesenet viser også forslag til den 

videre prosess og fremdrift for det videre planarbeid. 

Etter møtet i Teknisk utvalg blir statens vegvesen bedt om å komme med flere detaljer 

og et bedre kostnadsoverslag for ekstrakostnadene vedr. tiltaket med kulvert løsning. 

20. mai 2009 blir styringsgruppa orientert om forslag til løsninger, og hva Teknisk 

utvalg ønsket vedr. kulvertløsning. 

Informasjonsmøte 10.september 2009 i teknisk utvalg om kostnader og konsekvenser 

for kulvertløsningen i Listervegen/Brogata. Kulvertløsning som alternativ ble etter 

møtet forkastet. 

Møte med Vest – Agder fylkeskommune om forhold til bygningsvern i Farsund 

kommune m/Aase Bessesen, 19.januar 2010. 

Mottatt informasjon fra Fylkeskommunen om Kulturhistoriske bymiljøer 20.januar 

2010. 

Avertert åpent offentlig møte i Farsund Rådhus med informasjon om 3 løsninger som 

det var valgt å gå videre med, 26.januar 2010. 

Møte med eiere av Farsund bilverksted i Farsund 17.februar 2010. 

Informasjon om utviklingen i prosjektet til styringsgruppa 24.mars 2010. 

Gjennomført risikovurdering av prosjektet 26.april 2010, I Kristiansand. 

Møte med fylkeskommunen Vidar Ose og Frans-Arne Stylegar 28.mai 2010 i 

Kristiansand om prosjektet i forhold til bygningsmessig bevaring og kulturminner. 

Forslag om å engasjere ekstern uavhengig arkitekt, for å få frem forslag til enklere 

løsning. 

Engasjert ekstern arkitekt, siv. ark. Hans Olaf Aanensen, og befaring 10.juni 2010. 

Mottatt forslag for en minimalisert løsning (alt.4) fra arkitekten, 23.juni 2010. 

Forslaget går ut på å stenge Listervegen i forlengelsen mot Nytorvet. Kun 2 hus i 

Brogata/Listervegen må saneres. 

Internt møte, på vegkontoret for drøfting om minimumsløsning er god i forhold til 

drift/vedlikehold av gate 7.juli 2010. 


27


Oppsatt møte med fylkeskommunen 9.sept. 2010, utsatt til 7.oktober. 

Møte med Vegvesenet og Farsund kommune, administrasjon – teknisk, 27.september 

2010 på trafikkstasjonen i Mandal. 

Møte hos fylkeskommunen med vegvesenet og Farsund kommune, 7.okt. 2010. 

Avklare løsninger om valg av løsning sanering av hus. 

Forberedt møte for orientering Teknisk utvalg i Farsund, 14.oktober 

2010.(orienteringen avlyst). Mottatt fra arbeidsgruppa for reguleringsplan Listervegen, 

hvor alternativ 2 er det alternativet som skal legges til grunn for det videre arbeid med 

utarbeidelse av reguleringsplanen. 

Møte i Styringsgruppa 3.des. 2010. Følgende representanter fra vegvesenet: Annette 

Ånesland, Kjell Soltvedt og Johan Mjåland, hvor det bekreftes at alternativ 2 skal 

utarbeides som grunnlag for reguleringsplanen. 

Møte med flere grunneiere 15. og 16. februar 2011 i Farsund for orientering til berørte 

grunneiere om hvilket alternativ som skulle legges til grunn for den annonserte 

løsningen som ble foreslått fra arbeidsutvalget. 

Forslaget til reguleringsplan ble etter behandling i teknisk utvalg 9.juni 2011 og med 

noen justeringer lagt ut til offentlig høring i perioden 1.juli – 30.august 2011. 

Det kom inn mange merknader. 

Fylkeskommunene ønsket en ny behandling av reguleringsplanen, da det ikke var tatt 

nok hensyn til den verneverdige bebyggelsen, Vestersiden, langs Brogata. Bakgrunnen 

var Riksantikvarens beskrivelse og arrondering av nasjonale kulturhistoriske 

bymiljøer. 

Siv.ark. Hans Olav Aanenesen ble engasjert for å utrede muligheter for flytting av 

noen verneverdige boliger. Hans notat med skisser forelå den 18.mai 2012. 


28


3.2.4 Grunnlaget for prosessen. 

Til møte 19.mars 2009 foreslo vegvesenet å gå videre med følgende oppsett. 

Vegen videre 

• Vår anbefaling til utforming for det videre planarbeid. 

• Gateutformingen legges til grunn for planarbeidet. 

• Gaten utformes med tverrprofil 2 x 3.0m+kantsteinsklarering 2x0,25m og 2,5m fortau. 

• Gaten utformes som gate og kantstein på begge sider. 

• Ved kryssing for syklende og gående legges det opp til opphøyd gangfelt med markering. (Ny og bedre løsning 

hvor løse stein etc. unngås.) 

• Vegarm fra Løkkeveien stenges for all biltrafikk. Dette for å hindre gjennomkjøring. 

• Det er ønskelig å bygge et fortau på motsatt side av senteret, for å hindre at folk fra boligene kommer raskt 

rett ut i gata. 

• Steder hvor fortauet er smalere enn de tilsiktede 2,5m forblir som i dag. Andre steder er det mulig a få til en 

utkraging. 

• Krysset Listervegen /Brugata senkes til et nivå som gir tilfredsstillende fremkommelighet for lange kjøretøy. 

Muligheter for å forhindre en større trafikkmengde inn mot Nytorget og Kirkegaten ved stenging. 

• Innkjøring til sentrum kan gjøres gjennom Storgata. 

• I kommunes Gatebruksplan er det kun 73 parkeringsplasser i sentrum. Parkeringsplassen på Nordkapp har 

114. 

• Det skal sees på enkeltavkjørsler og fellesavkjørsler til forbedring med tanke på trafikksikkerhet. 

• Det legges ikke opp til kanalisert kryss for Senteret og Stavebygget. 

• Støyskjerming av boliger i henhold til lovverket. 

• Videre deltagelse fra kommunen. 

• Involvering av fylke og fylkeskommunen. 

3.2.5 Barn og unges involvering. 

I prosessen har det ikke vært kontakt med Barnas representant. I forbindelse med 

”reguleringsplanen Skråvegen.” ble Farsund ungdomsskole, Farsund barneskole og flere 

barnehager invitert til et Samarbeidsprosjekt som ble benevnt Barnetråkk i Farsund. Alle barn 

var med på registrering av gangvegforbindelser og lekeområder både sommer som vinter. 

Ungdomsskoleelevene markerte flere punkter langs Fylkesvei 43, hvor de følte utrygghet som 

ble definert som farlige strekk og krysningspunkt på vegen. Alt er opptegnet og digitalisert. 

Barnetråkkundersøkelse i Farsund. 

3.2.6 Gang- og sykkelveg. 

Med referanse til risikovurderingen ser gruppa risiko for påkjøring av syklist som klart størst. 

Dette skyldes høy fart på syklist, både ned parallelt med Skråvegen og ned Løkkevegen. Inn 

og utkjøring til garasjer og boliger på kombinert g/s-veg/adkomstveg bidrar også til økt risiko. 

Gruppa anbefaler også kommunen å vurdere om fylkesvegen er egnet som en del av 

hovedrute for sykkel. 

3.2.7 Busstopp. 

I Håndbok 017 Veg og gateutforming skal holdeplasser utformes som kantstopp på veger med 

samme funksjon, trafikkmengde og områdetype som Fv43. 


29


Alle nye bussholdeplasser skal være universelt utformet. Kravene gjelder også ved utbedring 

av eksisterende gate. Universell utforming er et hovedmål for transportpolitikken i NTP 2010- 

2019. Kollektivtransporten er et satsingsområde for innføring av universell utforming. 

3.2.8 Fortau - ensidig 

I forslaget er det foreslått ensidig fortau med en fortausbredde på 2,5 m, som dekker minste 

krav til ferdselsareal for gående og muliggjør maskinell rydding av fortauet. Fortau avgrenses 

mot kjørearealet med avvisende kantstein. Fortau er hovedløsning for gående. Fortau er ikke 

et anlegg for syklende, men det er tillatt å sykle på fortau i følge trafikkreglenes § 18 nr. 3. 

«Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og sykling ikke 

medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i 

god avstand og i tilnærmet gangfart.» Det anbefales at et fortau ikke inngår som en del av en 

hovedrute for syklende. 

En fortausløsning vil føre til større sannsynlighet for kollisjon mellom gående og syklende i 

forhold til gangog sykkelveg, og vil føre til flere syklister i vegen. 

3.2.9 Utarbeidelse av et nytt forslag alt. 4. 

Det ble gjennomført et møte 19.januar 2010 hos fylkeskommunen hvor forholdet til 

bygningsvern var tema. I møtet ble vegvesenet bedt om å engasjere en ekstern arkitekt 

sammen med arkitekt Aase Bessesen for å se på en løsning hvor en kunne minimere antall hus 

som måtte saneres. 

Siv.ark. Hans Olaf Aanensen fra Arendal ble engasjert. Han har arbeidet med tilsvarende 

problemstillinger andre steder i landet. Han utformet en minimumsløsning hvor to hus måtte 

saneres. Forslaget hadde også den konsekvens at Listervegen måtte stenges i forlengelsen inn 

til Nytorvet. Forslaget ble diskutert internt på vegkontoret med hensyn på drift og 

vedlikehold. Vegvesenet aksepterte løsningen basert på det fremlagte forslaget. 

I møte med Farsund kommune den 27.september 2010 i Mandal med administrasjon – teknisk 

og vegkontoret ble de forskjellige alternativene diskutert. 

I et utsatt møte 7.okt. 2010 hos fylkeskommunen ble konsekvensene ved de ulike 

alternativene belyst. 

Til møte i teknisk utvalg i Farsund kommune ble alle alternativene oversendt for en endelig 

avgjørelse om hvilket alternativ skulle legges til grunn for den videre planlegging og 

utforming av ny reguleringsplan. 

3.2.10 Arbeidsgruppa innspill. 

Farsunds kommunes arbeidsgruppe for reguleringsplan Listervegen besluttet å legge 

Vegvesenets ALT.2 til grunn for det videre arbeid i møte den 16.oktober 2010. 


30



31


4. Forholdet til andre planer og 

retningslinjer. 

4.1 Sektorplan – Trafikksikkerhetsplan. 

Farsund kommune er 0-visjon kommune. De har utarbeidet en Trafikksikkerhetsplan fra 

2005. Hovedmålene er trygge bomiljø, trygg skoleveg, trygge sentra og trygge forbindelser, 

Skoleveg har det vært størst fokus på og hvor det har vært gjennomført flest tiltak. 

Det generelle trekk i trafikkbildet i Farsund er. 

• Økende trafikk 

• Økende tungtrafikk 

• Mange unge mopedførere er utsatt i trafikken 

• Økt hastighet – mindre respekt 

• Lite kollektivtilbud 

• Manglende gangog sykkelvegnett. 

• Listerpakka er referert med sine tiltak og prioriteringer. 

4.2 Kommunedelplaner 

4.2.1 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2007 – 2010 

For nærmiljøet og delområde sentrum er det i planene nevnt følgende delmål/strategier: 

1. Parker. Parkene i sentrum skal bevares som grønne lunger, og viderutvikles til 

attraktive områder for lek, opphold og rekreasjon. 

2. Lekeplasser. Områder i sentrum med boliger skal ha lekeplass i nær tilknytning. 

3. Sjø og vann. Sentrumsnære sjøområder og vassdrag skal tilrettelegges for allmen 

opphold og rekreasjon 

4. Møteplassen. I sentrum skal det tilrettelegges for attraktive offentlige møteplasser der 

folk ferdes. 

5. Natur i sentrum. Naturen i sentrum (grønne områder, trær, beplantning, rennende 

vann m.v.) er viktig element som skal tas vare på og videreutvikles. 


32


4.2.2 Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer. 

Farsund var i eldre tider kjent for sin gode havn, strategisk beliggende på den værhårde 

strekningen rundt Listalandet. I andre del av 1700-tallet vokste stedet fram som et betydelig 

kjøps- og ladested i regionen. Napoleonskrigen og tiden etter (1800-1835) ble derimot en 

nedgangstid og veksten stagnerte. I forbindelse med den nye formannskapsloven ble Farsund 

bykommune i 1837. Og de gode tidene innen seilskutefart og handel gjorde at byen igjen 

vokste raskt fram mot århundreskiftet. 

I 1901 ble byen herjet av en av de mest omfattende bybrannene i nyere tid, kirken og 250 hus 

brant ned. De nedbrente strøk fikk en ”moderne” reguleringsplan der gatene ble rettet ut, gjort 

bredere og sentrumsbebyggelsen ble seksjonert med ”branngater” i en helt ny kvartalsstruktur. 

Murtvang ble ikke innført da planen ble godkjent, men en rekke sentrale bygårder i nedre del 

av byen ble likevel oppført i mur, mens øvrige kvartaler som i hovedsak består av 

boligbebyggelse ble oppført i tre. Mesteparten av byen ble gjenoppbygd i løpet av tre år. En 

mindre brann i 1904 førte til at murtvang nå ble innført. Fra å være en lite strukturert og 

”selvgrodd” byplan med til dels frittliggende hus og uthus i ulik størrelse, fikk byen nå sitt 

preg av stramme, rette husfasader oppført helt opp til de gesimshøydene som 

reguleringsplanen tillot. 

Fra de eldste tider har sjøveien vært den viktigste trafikkåren, enten en skulle reise til de indre 

bygder, andre norske byer eller utenlands. Beskjedne kjerreveier forbant byen med 

Listalandet, men ellers var kystbåtene hovedforbindelsen til Stavanger og Kristiania. Da 

vegnettet ble utbygd i første del av 1900-tallet og bilene gjorde sitt inntog, førte de 

topografiske forholdene til at hovedveien den gang som i dag måtte ledes gjennom sentrum. I 

sin tid en beskjeden trafikk som ble hilst velkommen, med et gatenett som hadde kapasitet i 

mange år framover. Hovedtrafikkåren, Listervegen, førte trafikken over Nytorvet og videre 

gjennom sentrum, slik tilfellet var i de fleste norske byer på den tiden. 

Gjenreisningen etter bybrannen i 1901 førte til et forholdsvis helhetlig preg i sveitserstil 

tilpasset byens tette fasaderekker. Sveitserstilen dominerer bebyggelsen i den øvre delen av 

byen, men murbebyggelsen i de nedre delene av byen domineres av Jugendstilen. 

Murbygningene til tross fremstår Farsund som en treby også etter bybrannen. Helt nord i 

delområde sentrum ligger et gateløp langs Vestersiden der den tidligere selvgrodde 

bystrukturen fra før bybrannen er bevart, innimellom nyere industribebyggelse. Vedlagt 

utsnitt av forslaget til arrondering av nasjonale kulturhistoriske bymiljøer 

Velstandsøkningen og biltettheten etter 1960-årene økte presset på gatenettet og tungtrafikken 

gjorde seg merkbart gjeldende, også som følge av sterk industriutbygging i regionen. Ny bro 

og forbindelsen gjennom Brogaten ble en avlastning for sentrumsgatene, men byens kuperte 

topografi gjorde at den vegmessig sett ble en bratt og uoversiktlig løsning i det stadig mer 

belastede krysset til Listervegen. Flere utredninger er utført med siktemål å lede trafikken helt 

utenom sentrum, uten at en har klart å finne en ny realiserbar veglinje. Over en strekning på 

ca. 1 km må derfor fylkesvegen tilpasses Farsunds historiske og bygningsmessige bystruktur. 

Konfliktene som oppstår mellom verneinteresser, utbyggingsinteresser og vegtekniske forhold 

må avveies særdeles nøye, og i mange tilfeller løses med avbøtende tiltak. Slik som: flytting 

av hus, støydempende tiltak, nedsatt hastighet, reduserte siktsoner, regulerte og tilpassede 

kjøremønster, markerte fotgjengeroverganger, avlastningsveger osv, selv om dette ikke er 

optimalt for standarden på en fylkesveg. 

I Farsunds kulturhistoriske bymiljø blir selve gateløpet og gateløpets vegger, markert av 

husfasadene på dels en, dels begge sider, et viktig vernehensyn. Trefasader, murfasader og 


33


deres materialbruk og stilpreg er en viktig del av byens identitet som bør videreføres. Andre 

forhold som kan nevnes er forstøtningsmurer, smijernsrekkverk, gatebelegg og kantstein som 

er en viktig del av bydelenes ”historiefortellende” karakter. 

4.2.3 Hensynssone bevaring. 

Reguleringsplanen har tre områder (B1-B3) som foreslås regulert til ”Boligbebyggelse/ 

Hensynssone bevaring”. 

Område B1. 

Dette området omfatter Brogaten 32, 34 og 36. To hus kommer i konflikt med ny vegtrase og 

forutsettes flyttet bakover på samme tomt. 

Område B2. 

Dette område omfatter Listervegen 10A, 10B og 12. Listervegen 10A og 10B kommer i 

konflikt med ny vegtrase og forutsettes revet. 

Område B3. 

Dette område består av eiendommene Listervegen 18-26. Ingen hus kommer i konflikt med 

ny vegtrase. 

Konsekvenser og tiltak. 

Aktuelle problemstillinger i denne sammenheng er: 

a) Resttomtens brukbarhet 

b) Rehabilitering av fasadelivet langs gaten 

c) Bygningens egnethet for flytting 

d) Verneverdi/ tilbakeføring 

Registrering av byggemåte og teknisk tilstand. 

Det har vært gjennomført en befaring av eksteriør og interiør, samt samtale med eier om 

erfaringer fra tidligere bygningsmessige arbeider på huset. Hensikten har vært fokusert på om 

byggemåten har vært: 

• reisverk/ eller bindingsverk (eventuelt utmurt bindingsverk) som er krevende å flytte, 

og forutsetter demontering eller andre spesielle tiltak 

• eller laftekonstruksjon som med sin stive kjerne er mer egnet for flytting i ”hel” 

tilstand 

I Brogaten 36 er lafteveggene synlige i interiøret, og viser at huset er oppført i 3” 

maskinhøvlet plankelaft, mye brukt for eksempel ved prefabrikert laftehus. Gavlvegger og 

midtbærevegg i loftsetasjen er i samme utførelse, også dette en stor fordel ved en flytting. 

Denne byggemåte, maskinhøvlet eller håndteljet, er svært vanlig langs kysten fra Kristiansand 

og vestover, materialbesparende og med kort byggetid. Samsvarer også med den travle 

byggeperioden i årene etter bybrannen i 1901. Maskinhøvlede laftestokker gir en slett 

overflate ute og inne, velegnet for utlektet panel og dekor. 

Det anses for sannsynlig at denne byggemåten er benyttet for alle de aktuelle husene i denne 

rapporten. For den praktiske gjennomføringen av en eventuell flytting forutsettes en grundig 

teknisk undersøkelse der kritiske konstruksjonsdetaljer avdekkes og kartlegges. 


34


Høyder på nye grunnmurer. 

Vegprofilen løftes noe nederst i Brogata, og senkes litt på toppen i krysset mot Listervegen. 

Vegbanen får et ensidig fall i retning mot sjøsiden, mens fortauet får en oppkant + motfall 

mot ytre fortauskant. Endringer i terrenghøyde langs de aktuelle husene er dermed i praksis 

neppe stor. Høyden på ny sokkeletasje tilpasses den nye vegprofilen langs indre fortauskant. 

Forstøtningsmurer langs Vestersiden. 

Langs Vestersiden har tomtene en betydelig høydeforskjell, som i dag opptas av en ca. 3 m 

høy forstøtningsmur med terrasse inn til sokkeletasjen, derover en ca. 2,5 meter høy murt 

sokkeletasje. 

Langs Listervegen 8 er det en tørrmurt natursteinsmur som stort sett er rast ut. 

Langs Brogaten 36 er det en solid tørrmurt natursteinsmur som er noenlunde intakt. 

Langs Brogaten 34 er den en støpt betongmur som er intakt. 

Det er påpekt en mulighet for å flytte disse forstøtningsmurene ca. 1,5 m lenger ut. Dette 

anses for å være avgjørende for å skaffe stor nok tomt til flytting av husene. Absolutt hele 

arealet mellom Brogaten/ Listervegen og Vestersiden blir dermed berørt av 

refundamenteringsarbeidene og fylkesvegens forstøtningsmurer. 

Brogaten 34. 

a) Resttomtens brukbarhet. 

Resttomten anses tilstrekkelig for å flytte huset bakover, men det forutsetter at en del av 

resttomten til Listervegen 8 tillegges denne eiendommen og naboeiendommen (Brogata 36). 

Ny sokkeletasje i pusset utførelse oppføres under hele huset, fysisk adskilt fra fylkesvegens 

forstøtningsmur. 

b) Rehabilitering av fasadelivet langs gaten. 

For å opprettholde fasadelivet må bygningen dreies og tilpasses ny veglinje. 

c) Bygningens egnethet for flytting. 

Oppført tett inntil og på samme tid som nabohuset, men ifølge eier skal det være et 

mellomrom mellom husene. Antas oppført i plankelaft og kan i så fall være egnet for flytting i 

”hel” tilstand. 

d) Verneverdi/ tilbakeføring. 

Huset er i dag kledt med eternitt, men under en løs plate kan en se at det gamle panelet er 

intakt (gavlvegg mot øst). For øvrig preges eksteriøret av moderniseringer de siste 50 årene. 

Innvendig er det opprinnelige huset helt ombygd. Eventuell tilbakeføring av fasader må 

vurderes nærmere av vernemyndighet. 


35


Brogaten 36. 


Som vist på skissen blir resttomten tilstrekkelig for å flytte huset bakover, men det forutsetter 

at en del av resttomten til Listerveien 8 tillegges denne og naboeiendommen (Brogata34). Ny 

sokkeletasje i pusset utførelse oppføres under hele huset, fysisk adskilt fra fylkesvegens 

forstøtningsmur. 

b) Rehabilitering av fasadelivet langs gaten. 

For å opprettholde fasadelivet må bygningen dreies og tilpasses ny veglinje. 

c) Bygningens egnethet for flytting. 

Huset er oppført i 3” maskinhøvlet plankelaft som kan sees innvendig i de fleste rom, og 

anses egnet for flytting i ”hel” tilstand. 

d) Verneverdi/ tilbakeføring. 

Huset fremhever seg i gatebildet som særdeles godt bevart i eksteriør og interiør, og har høy 

verneverdi. 

Listerveien 8. 


Huset ligger i sin helhet innenfor ny veibane og fortau. Resttomten er minimal og 

utilstrekkelig for ny bebyggelse. 

b) Bygningens egnethet for flytting. 

Huset er forfallent etter mange års usikkerhet og avventende vedlikehold. Teknisk tilstand 

uviss. Huset forutsettes revet. 

Listerveien 10A og 10B. 

Opprinnelig ett hus, i dag delt i to eierforhold/ bruksnummer. Huset må være oppført rundt 

midten av 1800-tallet, og kan ha fått arkoppbygg i loftsetasjen mot slutten av århundret, en 

vanlig utvikling for enetasjes hus av denne alder. Med kun 1,9 m under takbjelkene er det 

mindre egnet for rehabilitering enn de andre husene i denne rapporten. 


Resttomten er svært begrenset etter at nødvendig areal er lagt til veg og fortau. Det nåværende 

huset får ikke plass på resttomten. 

b) Bygningens egnethet for flytting. 

Tynne yttervegger tyder på at det også her er brukt plankelaft, muligens oppført som to 

tømmerkjerner. Takbjelkene har svært beskjedne dimensjoner. Teoretisk kan det være mulig å 

flytte huset i to adskilte seksjoner til en helt annen lokalisering, men det har grunnleggende 

mangler som utgangspunkt for ny bolig. 

c) Verneverdi/ tilbakeføring. 

Behovet for tilbakeføring av fasadene er omfattende. Autensiteten som museumsbygg eller 

lignende formål på en annen lokalisering anses ikke tilstrekkelig for å forsvare kostnadene det 

vil medføre. Bygningen forutsettes revet. 


36


d) Rehabilitering av fasadelivet langs gaten. 

For å opprettholde fasadelivet kan det vurderes å oppføre et nytt hus, for èn eier, der 

hovedformen med ark beholdes og fasadedetaljene gis et tradisjonelt utseende (stilkopi). 

Konsekvenser for rekkefølgekrav ved gjennomføring. 

Tomtene til Brogaten 34 og 36 må ”evakueres” for å gjennomføre de omfattende 

grunnarbeidene for nye kjeller- og sokkeletasjer. Men skal husene beholde mest mulig av sin 

autensitet må en tilstrebe å flytte bygningene ”hele”. Eneste mulighet er da å lage en 

midlertidig ”tomt” når Listerveien 8 er revet. 

Riksantikvarens arrondering av 

nasjonale kulturhistoriske bymiljøer. 

4.3 Reguleringsplaner. 

4.3.1 Rv 43. Farsund kommune, reguleringsplan for Listervegen. 

Det ble i 1988 utarbeidet en reguleringsplan som omfatter en 450 lang strekning av 

Listervegen i Farsund kommune. Deler av reguleringsplanene ble gjennomført ved at den 

høye muren nedenfor boligene Listervegen 17.19,21,23 ble bygget for å gi plass til et 2m 

bredt fortau mellom Brogata og Farsund senter. I reguleringplanforslaget ble 2 bygninger 

berørt av planen. Listervegen 15 og Listervegen 40. Listervegen 15 ble ervervet og bolighuset 

fjernet. Deler av tilbygget til Fargesenteret Listervegen 40 skulle vært innløst til 1.0m fra 

fortauskant. Dette ble ikke gjort. Det nye reguleringsforslaget vil i alt vesentlig dekke 

tidligere reguleringsplan. 


37


4.3.2 Rv 43. Farsund kommune, Reguleringsplan Vestersiden alt.2 

Reguleringsplanen ble godkjent 30.01.96. Planen viser arealer til kombinert byggeområder 

bolig/forretning og spesialområder med bevaringsverdig bebyggelse og anlegg, samt 

kommunal tekniske anlegg. Områdene S2 er identisk med BF2 i ny reguleringsplan for 

Vestersiden av 2010 som ble tatt ut av planen. I forhold til reguleringsplanen av 30.01.1996 

må arealene BF2 og BF3 justeres noe mot Fv 43 i den nye reguleringsplanen. Arealet 

Spesialområde S2 var bygninger som på grunn av kulturhistorisk verdi skulle bevares. Disse 

er ikke registrert i SEFRAK. Trehusbebyggelsen er i hovedsakelig oppført før bybrannen som 

er stor verdi for byens identitet og historiske utvikling. Ingen av bygningene Gnr.1 bnr 212, 

213 eller 214 (Brogata 32,34 og 36) er registrert i SEFRAK. Det er mulig disse er satt opp 

etter bybrannen. 

4.3.3 Farsund kommune, Skråvegen fv. 651. 

I den nye reguleringsplanen som ble utarbeidet i 2003 og 2004 vil det bli en mindre endring, 

da Listervegen 61 og 63 ikke var inntatt i reguleringsplanen for Skråvegen. Det vil også bli en 

liten endring med forskyvning av vegbanen, men innenfor tidligere regulert areal. 

4.3.4 Farsund kommune, Reguleringsplan Vesteresiden. 

Planen ble vedtatt i 2010. Område ble B/F2 tatt ut av planen etter innsigelse fra vegvesenet, 

som var regulert til bolig/forretning med bevaring av bygninger og anlegg. Gsv2 på 

Vestersiden vil bli foreslått omregulert til gatetun som ved bestemmelse kan bli angitt med 

formål parkering gangog sykkelveg og møbelsoner. Deler av Gsv3 vil bli foreslått til gate og 

skillet mellom fv 43 og Gsv3 må eventuelt bli satt opp med mur og rekkverk på topp. 

4.3.5 Farsund kommune, Reguleringsplan RV 43 Farøy bro. 

Planen ble vedtatt i kommunestyret 17.06 2003. Listervegen. Vegen er regulert som gate med 

fortau. Og annen veggrunn. Noe av annen veggrunn er omdisponert og behandlet i planen for 

Vestersiden. Det nye reguleringsforslaget er koplet til reguleringsplanen for Farøy bru, 

4.3.6 Farsund kommune, Gatebruksplan for sentrum utarbeidet i 

1997. 

Planen ble utarbeidet i 1997 og innarbeidet med noen mindre endringer i 2000. Planen er en 

detaljplan som viser kjøreveg, gangog sykkelveg, fortau (kombinert). 

Gang- og sykkelvegen er inntegnet over husene Brogata 32, 34 og 36. 


38


5 Planforslaget 

5.1 Vegstandard 

Det er valgt profil med gateutforming i.h.h.t Statens vegvesen Håndbok 017 Veg - 

gateutforming. Gate med 2 kjørefelt skal benyttes. 

Etter bruksområde og definert fartsgrense 30-40 km/t, ÅDT 4000-15000, følger tverrprofilet. 

Gatetraseen følger stort sett eksisterende veg og defineres som et miljø- og 

trafikksikkerhetstiltak. 

Normalprofil. 

Gate med fortau. ( Alle mål i meter). 

FV 43 


39


5.2 Beskrivelse av tiltaket. 

Profil 80 – 210 (Lengst vest.) 

Eksisterende gangog sykkelveg forlenges fra Skråvegen og over på fortau langs fv. på 

sydsiden av Listervegen. Ved profil 210 skal de krysse i et opphøyd krysningsfelt. Boligene 

på sørsiden vil få en veg til sine eiendommer. Det legges til rette for biloppstillingsplasser på 

nordsiden av fv. og kontakt med fortau og gangog sykkelvegnettet. Noe av den kommunale 

eiendommen på odden er regulert til Grønnstruktur som for eks. fiske. Det er også avsatt et 

område til småbåtanlegg. Småbåtanlegget er ikke tenkt utvidet, da det er 

parkeringsmulighetene som er dimensjonerende for anlegget. Promenaden mot sjøsiden vil bli 

videreført mot Farsund sentrum. 

Profil 210 – 350. 

Langs boligrekka skal det opparbeides et enkelt fortau for at beboere ikke får direkte adkomst 

til fylkesevegen, men blir fanget opp på fortauet. Eiendommen, Listervegen 49 er forslått 

sanert, da boligen står veldig nært vegen. Det er foreslått parkeringsplasser på nevnte 

eiendom. Den resterende del av tomten er foreslått til grøntareal. Brattbakken vil kun bli 

benyttet som gangog sykkelveg. Det vil bli etablert et opphøyd krysningsfelt til overgang av 

fylkesvegen. Mot næringsarealene og kontorbygget vil arealenes som i dag delvis benyttes til 

parkering bli benyttet til fortau og regulerte innkjørsler til eiendommene 50, 52 og 54. 

Profil 350 - 550. 

Langs boligrekka vil det også her bli etablert et smalt fortau frem til den høye muren. 

Parkering til frisørsalongen vil dermed bli vanskeliggjort. Bilverkstedet som disponerer 

eiendommene Listervegen 31 og 33 er avsatt til parkering, med en regulert avkjørsel. På 

sjøsiden er det ikke noen forandringer mot Farsund senter. For Listervegen 40, ønsker vi å 

erverve bygningen som ikke ble ervervet ved den siste reguleringsplan. Innganger er etablert i 

enden av bygget, og ny innkjørsel er foreslått fra hovedavkjørselen til senteret. Dette betinger 

ferre biloppstillingsplasser med rygging ut og inn langs fortauet. Vegvesenets har tidligere 

ervervet eiendom, Listervegen 39, som vil bli regulert til formål Grønnstruktur. 

Profil 550 - 720. 

Fra profil 550 er det muren som er dominerende. Denne skal opprettholdes. Vegkant er lagt 

litt fra muren, med muligheter for å beplante eller utforme veggen på en annen måte enn i dag. 

På toppen av muren er det i dag etablert en 2 m bred asfaltert adkomst. Arealet er regulert til 

gs- veg – langs eiendommene. Adkomsten vil bli som i dag. Vegvesenet har tidligere ervervet 

Listervegen 15 som delvis ble benyttet til ny adkomst/avkjørsel til boligene på topp av mur. 

Avkjørsel vil bedre sikten i påkoblingspunktet og tilfredsstille siktkravene. 

Adkomsten til Kommunal pumpestasjon mellom boligene til Listervegen 34 og 36 er regulert 

for Vann og avløpsanlegg. Det har dukket opp forslag at vegen til pumpestasjonen kunne vært 

formet vinkelrett ut fra Fv 43 og i samme høyde. Dett er en mulig som bør undersøkes, med 

hensyn til behovet for adkomstvegen ned til vannkant. 

Adkomsten til arealene på sjøsiden til nærings- og boligområdet ved KOMET er omformet, 

som dermed gir den større lengde med dertil slakere stigning. Det blir bare en adkomst til 

arealene på nordsiden av vegen for disse områdene. Det er regulert inn en snuplass ved siden 

av pumpestasjonen. Området som tidligere var regulert til kombinasjon bolig/ næring er 

regulert kun til bolig. 


40


Adkomsten til området fra øst er stengt og vil kun være en fotgjenger tilkopling definert som 

fortau. Bolig Listervegen 25 er regulert til bolig. Bolig Listerveien 10 A og B vil bli innløst 

og midlertidig benyttet som anleggsområde. Det er gitt mulighet for reetablere en ny bolig på 

gjenværende areal. I krysningspunktet Vestersiden /fv. 43 vil høydeforskjellen bli så stor at 

det kreves mur. Dermed vil adkomsten bli stengt. Det må etableres en ny gangadkomst. 

Denne delen av reguleringsplanen for Vestersiden som var regulert til gangog sykkelveg 

Gsv2 er omregulert til gatetun for å sikre beboerne muligheter til annen aktivitet i gata – også 

mulighet for å parkere. 

Profil 720 – 1050. 

Det er avsatt areal til en trafostasjon i området. Det vil også her bli benyttet et opphøyd 

gangfelt. Boligen Listervegen 32 er forslått opprettholdt. Boligene Listervegen 34 og 36 skal 

bevares ved å flyttes tilbake fra vegkanten til ny plassering på samme tomt. Tomtearealet er 

noe utvidet mot Vestersiden. Boligene er ikke SEFRAK registrerte, da de er oppbygd etter 

bybrannen. De er i en tidligere reguleringsplan, Vestersiden, Alternativ 2, godkjent 30.01 

1996, definert som Spesialområde og vist på plankartet med formålsfarger med skravur. 

Området var da beskrevet som bygninger og bygningsgrupper som på grunn av kulturhistorisk 

verdi skulle bevares. Trehusbebyggelsen er hovedsakelig oppført før bybrannen som er av 

stor verdi for byens identitet og historiske utvikling. Adkomstene fra Brogata til Kjørboes 

gate og Storgaten er i henhold til gatebruksplanen for Farsund. Den tidligere adkomsten er 

delt ved at vestre del er foreslått til GS- veg og østre del fortau. Det må settes opp mur med 

rekkverk på topp som skille mellom vegområdet og gangog sykkelvegen /fortau. 

5.3 Virkninger av tiltaket. 

Profil 80 -210. 

Adkomst til eiendommene på sydsiden av dagens vegtrase vil bli justert og redusert i bredde 

for å få plass til gangog sykkelveg/fortau. 

Det blir anledning til å opprettholde båtplassene på eiendommen 1/851. Eiendommen har 

ingen bygninger, men drives som småbåtanlegg. Anlegget kan ikke utvides da det kreves 

biloppstillingsplasser på egen grund og avkjørselstillatelse. 

Profil 210 – 350. 

For boligene 1/462,1/464,og 1/466, Listervegen 51, 53, 55 må murene mot veg fjernes og 

settes opp nye. Det skal etableres et smalt fortau langs vegen. Trappeoppgangene må vendes 

til parallelt med fortau slik at folk unngår å komme rett ned i gaten. Nye murer settes opp i 

naturstein. 

Bolig 1/460 Listervegen 49, skal saneres. Boligen står meget nær vegen. På noe av arealet er 

det foreslått parkering langs fortauskanten. 

For Næringseiendommene 1/461, 1/463, 1/465, og 1/863 vil fortauet langs Listervegen hindre 

muligheter for parkering, slik det praktiseres i dag. Avkjørsler er regulert inn for 

næringseiendommene. For næringseiendommen /461, Listervegen 50 må det bli en justering 

av inngangspartiet, eller at inngangen kan flyttes til annen side av huset. 

Brattbakken mot Løkkevegen vil bli stengt og definert som G/S veg. 


41


Profil 350 – 550. 

For Farsund senter vil adkomsten bli som i dag, men med en liten sideforskyving tilpasset 

adkomsten ned mot parkering i første nivå. 

For Farsund Bilverksted Gnr.1,bnr. 451 er det foreslått å sanere en del av bygningen mot vest. 

Denne var også foreslått sanert ved reguleringsplanen i 1988. Det er foreslått å regulere inn ny 

avkjørsel til verkstedet, ved at innkjørselen blir fra hovedavkjørselen til senteret, langs 

fortauet. Langs verkstedbygningen vil fortauet bli redusert i bredde (0.25m), for å unngå 

innhogg i bygg. 

For boligene på sydsiden vil boligen Listervegen 47 forbli uendret. 

Boligene Listervegen 35, 37, 41, 43 og 45 er det forslag på å etablere et enkelt fortau mot 

kjørarealet på fv. 43. Trappene til og fra boligene vil bli vendt og gå parallelt med 

kjørebanen/fortau. Byggegrensen for boligene er satt slik at de kan oppbygges uten å måtte 

flyttes ved sanering/brann eller lignende. Fortauet er forlenget frem til eiendommen 1/658, da 

det kommer en sti eller snarveg fra Løkkevegen som er ofte benyttet. Eiendommene 

Listervegen 31 og 33 er i reguleringsplanen foreslått som privat parkering. Det er gitt en felles 

avkjørsel. Parkeringsplassen er en del av virksomheten til Farsund Bilverksted. Vegvesenets 

tidligere ervervede eiendom Listervegen 29 saneres og blir regulert til grønnstruktur. 

Profil 550 – 720. 

Farsund kommune har en spillvann pumpestasjon ved havna. Arealet er regulert til vann og 

avløpsanlegg. Adkomsten er i dag vanskelig, som også betjener en dobbel garasje ved 

vannkanten. Den høye muren må bestå. Vegkanten blir forskjøvet litt ut fra bunn mur. På 

toppen av muren er adkomsten til boligene definert som gs- veg. Adkomsten til boligene på 

topp av mur Listervegen 17, 19, 21 og 23 vil få en bedre og oversiktlig adkomst ved at vegen 

er foreslått lagt lenger mot nord. For vegen på nordsiden som betjener boligene og service 

firmaene, samt pumpestasjonen, blir endel omlagt. Primært for å få vegen lengre og dermed 

slakere stigning/helning. Det blir ut inn kjøring på et sted. Eksisterende fortau vil bli utvidet 

mot boligene nord for vegen. I reguleringsforslaget er B3 regulert boliger. Boligene 

Listervegen 10A og 10B vil bli sanert, med mulighet for å sette opp en ny bolig. Listervegen 

12 er foreslått beholdt. Fortauet vil gå nært til boligen. 

Profil 720 – 1050. 

Mellom profil 720 – 750 er vegen lagt ut i forhold til dagens situasjon. Listervegen 8 saneres. 

Listervegen 10A og 10 B saneres. Noe av gateløpet på Vestersiden som var regulert til gangog 

sykkelveg i Vestersideplanen (Gsv2) er omregulert til gatetun. Primært for at det skal 

være mulighet til å parkere, etablere sitteplasser med benker o. l, slik at arealet kan fungere 

som en samlingsplass. Listervegen i forlengelsen mot Nytorvet senkes i krysset. Krysset vil 

fungere med trafikk til og fra Vest, men vil ikke fungere fra Brogata. Hejdes gate som er en 

branngate fra gammelt av kan fungere som en enveiskjørt gate for nødkjøring. Boligene 

Brogata 34 og 36 må flyttes og settes opp etter en ny arrondering av tomtegrensene. 

Avkjørslene i Brogata til garasjene vil bli opprettholdt som i dag. Koblingene mellom 

Kjørboes gate og Storgata vil fungere som definert i Gatebruksplanen. Skillet mellom Brogata 

og gangog sykkelvegen langs Brogata ned til Vestersiden kan ikke bli etablert før en ny 

adkomst til Vestersiden er bygget. Det følger rekkefølge krav til endelig ferdigstillelse av 

prosjektet. Ved Møllehaugen er det i reguleringsplanen foreslått fortau langs fylkesvegen, 

areal som i dag er benyttet til parkeringsplasser. På sydsiden langs Brogata vil fortauet bli mer 

markert og bredere. 


42


5.4 Geometrisk utforming. 

Listervegen som gate vil følge dagens trase på det meste av strekningen. Stigning og fall i 

krysset ved Listervegen/Brogata vil bli 8% og 5% som er innenfor kravet som blir satt til 

denne type gate. Maksimal stigning har vegen i forlengelsen av Listervegen inn til Nytorvet 

på 10 %.på en kort strekning. Stoppsikt er satt til 30m. Tverrfall er maks. 3 %. 

5.5 Utforming av skjæringer og fyllinger 

Utfyllinga i sjøen er utført ved bygging av Skråvegen. Utfyllinga i sjøen mellom profil 160 og 

200 er gitt en skråningshelning 1:2. Langs husrekka mellom Listervegen 35- 37 og 

Listervegen 51 – 57, vil eksisterende natursteinsmurer bli erstattet av nye. 

Forslag til mur av naturstein med nødvendig bredde og høgd, og helning. ( Alle mål i meter). 

5.6 Anleggsveger og riggområder. 

Riggområdet kan bli arealene til erverva eiendom Listervegen 13 og Listervegen 49. I 

anleggsfasen vil gata stenges i perioder med omkjøringsmuligheter. Dette vil være en stor 

utfordring for næringsvirksomheten og beboere i området. 


43


5.7 Kollektivtrafikk. 

Det er ikke planlagt endringer av kollektivtrafikken. Det vil bli skiltet busstopp med 

kantparkering. Alle nye bussholdeplasser skal være universelt utformet. Kravene gjelder også 

ved utbedring av eksisterende veg. Dette innebærer bl.a. at oppstillingsplassene bør ligge på 

rettstrekning. 

5.8 Drenering, overvannshåndtering. 

Store deler av parsellen har i dag et overvannsystem som er håndtert langs gata og ført ut til 

sjø. Inntakssluk og kummer må renoveres og eventuelt bygges opp på nytt. Detaljering vil bli 

utført i byggeplanlegginga. 

5.9 Belysning. 

Plan for belysning vil bli utarbeidet i forbindelse med byggeplan. 

5.10 Skilting og oppmerking. 

Skiltplan vil bli utarbeidet i forbindelse med byggeplan 

5.11 Grunnforhold. 

Det er ikke utført grunnundersøkelser spesielt, men det foreligger resultater fra tidligere 

undersøkelser, slik som fylling i vann. 

5.12 Byggegrenser. 

På tilgrensede områder, som ikke er regulert i annen reguleringsplan, vil byggegrensa være i 

hht. vegloven § 29 annet ledd. 

Generell byggegrense langs fylkesveg og gangog sykkelveg er i dag 15m fra senterlinjen. 

For å sikre at planen gir full fortaubredde langs fylkesvegen ved ombygging/nybygg er det 

inntegnet 9m byggegrense, hvor det i dag er innsnevret fortau p.g.a. bygg med formål 

næring/kontor/tjenesteyting. 


44


6 Konsekvenser av planforslaget 

6.1Trafikksikkerhet 

6.1.1Generelt om Nullvisjonen 

Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. 

Nullvisjonen er forankret i Nasjonal transportplan og innebærer en ambisjon om en markant 

og varig reduksjon av antall drepte og livsvarige skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at 

trafikksikkerheten er en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og 

velfungerende transportsystem. 

6.1.2 Gang- og sykkelveg 

Bygging av gangog sykkelveg er et viktig bidrag for å bedre trafikksikkerheten og 

fremkommeligheten for gående og syklende i området. Siden området er definert som 

byområde har det vært vurdert gater med eget sykkelfelt og fortau. Med referanse til 

transportplanen av 1998 vil det måtte saneres 12 boliger, da også boligene over den høye 

muren må saneres. Totalt for gatemiljøet vil dette gi en negativ effekt. Det er derfor lagt opp i 

henhold til gatenormalene med kjørebane og fortau. Muligheten for et gjennomgående 

sykkelvegnett bør vurderes på nytt. 

6.2 Nærmiljø og friluftsliv 

6.2.1 Barn og unge og universell utforming 

Nærmiljø er et begrep som brukes om menneskers daglige livsmiljø, herunder området rundt 

boligen, sosiale møteplasser og grøntområder mellom boligene. Friluftsliv er opphold og 

fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge begrepene er 

knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. Barna 

har i dag tilknytning til Farsund barne- og ungdomsskole. Alle barna var med i 

barnetråkkundersøkelse som viser hva barn bruker av arealer til lek og friluftsliv og på veger 

og gater de føles er trafikkfarlige. 

Situasjonsbeskrivelse: 

Listervegen/Brogata har noen arealer med verdi for friluftsliv og rekreasjon. Disse arealene er 

ubebodd, men er med på sikre strandbasert aktiviteter som båtutfart og fiske. For barn og 

unge er det ikke funnet muligheter for kryssing av Listerveien/Brogata annet sted enn som 

kryssing i plan. Over eller underganger er vurdert, men funnet vanskelig å gjennomføre, da 

det krever universell utforming av tiltaket. Det må bygges lange ramper for å komme opp og 

ned ved kryssing av gata med maksimal stigning for rullestolbrukere. 


45


Konsekvenser og avbøtende tiltak: 

For barn og unge vil et fortau/ med muligheter for sykkeltrafikk være et bedre alternativ til 

fremkommelighet enn å måtte bevege seg på en trafikkert veg. 

Anleggsfasen: 

Under anleggsperioden vil det være mye anleggstrafikk, støy og støv på strekningen. 

Tilgjengeligheten til enkelte områder kan bli dårligere i deler av byggeperioden. Disse 

forholdene vil være til ulempe for nærmiljøet, handel og servicenæringen på strekningen. Det 

er viktig at alternative ruter / transport ivaretar sikkerheten og fremkommeligheten for myke 

trafikanter under anleggsperioden, slik at det fortsatt blir mulig å benytte strekningen som 

skoleveg. Tilgjengelighet for alle skal ha fokus under hele anleggsperioden. 

6.3 Kulturmiljø 

Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en større helhet eller sammenheng. 

Med kulturmiljø menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, 

herunder lokaliteter som knytter seg til historiske hendelser eller tro. 

Situasjonsbeskrivelse: 

Automatisk fredet kulturminner: 

Vest- Agder fylkeskommune mener det kan være et potensiale for funn av automatisk fredete 

kulturminner i området i det ved det viste planområde i annonsen for oppstart. Nå er 

plangrensen satt. Anleggsområdet vil alt vesentlig grad være innenfor registrert gateareal. 

6.4 Vegtrafikkstøy 

6.4.1 Generelt 

Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012) er lagt til grunn ved 

planleggingen, og det er foretatt støyberegninger for hele strekningen for dagens situasjon 

(2011) og for 2032. Retningslinjen skal legges til grunn ved planlegging og behandling av 

enkeltsaker. Retningslinjen er veiledende og ikke juridisk bindende, og målene skal så langt 

som mulig søkes tilfredsstilt gjennom planleggingen og gjennomføring. Vesentlige avvik fra 

retningslinjen kan danne grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. 

Fylkesmannen. Retningslinjen gjelder utendørs støyforhold ved planlegging av de viktigste 

støykildene i ytre miljø, og arealbruken i støyutsatte områder. Den er utarbeidet i tråd med 

EU-regelverkets metoder og enheter, og er koordinert med regelverket om lydforhold i 

bygninger, som er gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende standard 

NS 8175 klasse C. Se Tabell 6.4-1. 


46


Tabell 6.4-1 Grenseverdier støy fra veg 

Det følger av kap. 3.3, 3. avsnitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 

1442) at: 

”Miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende 

virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av 

støyforholdene, herunder for eksempel bygging av gangog sykkelvei.” 

Dette er en videreføring av tidligere praksis nedfelt i retningslinjer om Fylkesmannens rolle i 

plansaker som omhandler støy (T-1/86). 

6.4.2 Støyberegning 

Støyberegningene er dokumentert i en egen rapport 1 . Programmet Cadna/A ver 3.72.129 er 

benyttet i beregningene. Programmet beregner i henhold til Nordisk beregningsmetode 2 . 

Støysonekart med beregnet ekvivalent lydnivå L den viser at 40 bygninger (støyfølsomme) har 

flere fasader som overskrider grenseverdien for rød sone (L den = 65 dBA) dersom hastigheten 

er 40 km/t. Beregningene er utført for en forventet trafikksituasjon i år 2032. Ingen av 

boligene vil får en endring på mer enn 1-2 dB(A) på grunn av endringer av vegen. 

6.4.3 Støyretningslinjen T-1442/1200, praktisering i Statens 

vegvesen. 

Vegdirektoratet har gitt anbefalinger for hvordan retningslinjen bør praktiseres i Statens 

vegvesen. Anbefalingen gjelder for riksveger. Det er opp til den enkelte fylkeskommune å 

beslutte om anbefalingene også skal legges til grunn for fylkesveger. Vest-Agder 

Fylkeskommune vedtok i møte den 18.05.2011 å benytte den samme praktisering av 

støyretningslinjene som Statens vegvesen. Men forutsetter at det nye regelverket er 

retningsgivende og at Statens vegvesen rapporterer om støykostnader før vegprosjektet 

igangsettes. Dette er foreløpig ikke utført for prosjektet. 

Med erfaring fra andre prosjekter kan en gjennomsnittlig utgift pr. boenhet ligge mellom kr 

250.000 – 300.000. Totalt representerer dette en kostnad på 10-15 mill. kr. for 

reguleringsplanen Brogata/Listervegen. Det er ikke tatt stilling til hvert enkelt tiltak. Tiltaka 

vil bli gjenstand for byggemelding samlet eller individuelt. Tiltaka kan være fasade eller 

støyskjerm. 

1 Rapport 312014-19, datert 26. januar 2011. 

2 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Miljøverndepartementet / Vegdirektoratet 1979 


47


Oppsummering av Vegdirektoratets notat Støyretningslinjen T-1442, praktisering i Statens 

vegvesen. 

6.5 Naturmiljø 

6.5.1 Miljøoppfølging og forholdet til naturmangfoldloven 

• Naturmiljø 

Planen omfatter et byområde med svært lite potensial for kravfulle arter eller andre viktige 

naturmiljøforekomster. En utsjekk mot miljøforvaltningens innsynsløsninger (naturbase og 

artskart) viser at ingen kjente prioriterte naturtypelokaliteter eller kravfulle/rødlistede 

artsforekomster berøres av planen. Det er derimot registrert to fremmede skadelige arter 

(høyrisikoartene parkslirekne og rynkerose) innenfor området, se punkt om miljøoppfølging 

og ytre miljøplan. 

• Naturmangfoldloven 

Naturmangfoldloven (nml.) trådte i kraft 01.07.2009, og er en lov om bærekraftig bruk og 

forvaltning av naturmangfoldet. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i nml. 

§§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og 

vurderingene skal fremgå av beslutningen. Under gis en gjennomgang av disse forholdene: 

§ 8: Kunnskapsgrunnlaget: Siden planen berører byområder med lite naturlike arealer og 

tilsvarende lite potensial for konflikter med verdifulle naturmiljøer, ansees tilgjengelig 


48


informasjon som tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Vurdering av effekten av påvirkning har 

liten relevans siden det ikke er nærføring med viktige forekomster. 

§ 9: Føre-var-prinsippet: Ikke relevant, da kunnskapsgrunnlaget er vurdert som tilstrekkelig. 

§ 10: Økosystemtilnærming og samlet belastning: Ikke relevant, ingen økosystemer belastes i 

nevneverdig grad. 

§ 11: Kostnaden ved miljøforringelse: Ikke relevant siden planen ikke fører til 

miljøforringelse. 

§ 12: Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Konkrete vurderinger av utstyr og 

teknikker ved anlegg kan ikke gjøres på dette plannivået. Ad. ”prinsippet om best mulig 

lokalisering”: Andre tenkelige løsninger ville sannsynligvis berørt naturmiljøet i større grad. 

Forskrift om rammer for vannforvaltningen 

Forvaltning av vann etter bestemmelsene i vannforskriften innebærer fullkarakterisering, 

vurdering av risikoen for at direktivets miljømål ikke oppfylles og videre arbeidet med 

forvaltningsplaner og tiltaksprogram. 

Planen medfører en liten fylling i en forekomst av kystvann som ikke er karakterisert i h.h.t. 

forskriften. Fylkesmannens miljøvernavdeling, som forvalter forskriften, har ikke påpekt 

forhold knyttet til forskriften i sin uttalelse til melding av planoppstart. 

Miljøoppfølging 

Miljøoppfølging i Statens vegvesens prosjekter defineres av håndbok 151 styring av 

utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter. Miljøoppfølging berører flere av temaene 

nevnt i kapittel 6. For naturmiljø er risikovurdering av eventuelle fremmede skadelige arter og 

tiltak mot spredning av slike bl.a. et viktig moment. Tiltak i forbindelse med ytre miljø utgjør 

en del av kvalitetsplanen. Det skal utarbeides ytre miljøplan (YM-plan) for 

gjennomføringsfasen. Jf. også reguleringsbestemmelsene. 

7 Risiko og sårbarhetsvurdering 

I forbindelse med utarbeidelse av planer for utbygging skal det gjennomføres analyse av 

samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhet, jfr. plan- og bygningsloven § 4-3. 

Risiko- og sårbarhetsvurderingen er vist i tabell 

Tabell 7-1 nedenfor. Sjekklista er hentet fra nettsida til Fylkesmannen i Aust-Agder. I 

risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. 


49


Tabell 7-1Risiko- og sårbarhetsvurdering 

Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering 

Nei Merknad 

Naturgitte forhold Er området utsatt for snø-eller steinskred X 

Er det fare for utglidning(er området geoteknisk stabilt) X Nødvendige 

hensyn tas 

under dim. og 

bygging. 

Er området utsatt for springflo/flom 

X 

Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk X Forutsetter 

nødvendig dim. 

Under 

byggeplanlegging 

Er det radon i grunnen 

Ikke relevant 

Annet(angi) 

Infrastruktur Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på 

nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området 

- hendelser på veg X Se planbeskrivelse 

- hendelser på jernbane X 

- hendelser på sjø/vann X 

- hendelser i luften(flyaktivitet) X 

Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende 

X 

områder 

Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser i nærliggende 

virksomheter(industriforetak etc.) utgjøre risiko for området 

- utslipp av giftige gasser/væsker X 

- utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker X 

Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle 

ulemper for området 

- elektrisitet (kraftlinjer) X Rundkjøring blir 

mørklagt. 

- teletjenester X 

- vannforsyning X 

- renovasjon/spillvann X 

Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området 

- påvirkes området av magnetisk felt fra linjer Ikke relevant 

- er det spesiell klatrefare i forbindelse med linjer Ikke relevant 

Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett 

for gående, syklende og kjørende innenfor området 

- til skole/barnehage X 

- til nærmiljøanlegg(idrett etc.) X 

- til forretning etc. X 

- til busstopp X 

Brannberedskap: 

- omfatter området spesielt farlige anlegg X 

- har området utilstrekkelig brannvannsforsyning(mengde og trykk) X 

- har området bare en mulig atkomstrute for brannbil X 

Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet 


50


Omgivelser 

Ulovlig virksomhet 

Annet 

- gruver: åpne sjakter, steintipper etc. X 

- militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. X 

- industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering X 

- annet(angi) 

Er det regulert vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker X 

is 

Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare(stup) X 

Annet(angi) 

Sabotasje og terrorhandlinger: 

- er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål X 

- finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten X Ingen kjente 

- annet (angi) 

8 Grunnerverv 

8.1 Generelt 

Hjemmelsgrunnlaget for grunnerverv er vedtatt reguleringsplan. Områder regulert til følgende 

arealformål erverves (se Figur ): 

Figur 8.1.1: Arealformål som skal erverves 

Grunnervervet søkes løst ved minnelig overenskomst med forhandlinger, eventuelt ved skjønn 

dersom dette ikke fører fram. 


51


8.2 Innløsning av hus. 

Det er behov for å innløse 5 bolighus og flytte 2. Vegvesenet er eier av en bolig. 

Følgende boliger skal saneres.: 

Listervegen 49, Gnr 1. bnr.460. Eier: Minito Da, Kirkeveien 44, 4580 Lyngdal. 

Listervegen 29, Gnr 1. bnr.441. Eier: Statens vegvesen, Langsæveien 1, 4846 Arendal. 

Listervegen 10A, Gnr 1. bnr. 422. Eier: Per Mørkesdal, Listervegen 10 A, 4550 Farsund. 

Listervegen 10 B, Gnr 1. bnr. 423. Eier: Einar Gabrielsen, Listervegen 10 B, 4550 Farsund. 

Listervegen 8, Gnr 1. bnr. 420. Eier: Judith Hansen, Løkkeveien 39, 4550 Farsund. 

8.3 Flytting av hus. 

Brogata 34. Gnr.1 bnr.213. Eier: Sigurd Abrahamsen, Brogaten 34, 4550 Farsund. 

Brogata 36. Gnr.1 bnr.214. Eier: Else Marie Køhn.v/ Tor Helge Køhn, Boganesgeielen 21, 

4032 Stavanger. 

9 Finansiering og framdrift. 

9.1 Anleggskostnader, finansiering og framdrift. 

Byggeplanleggingen starter 2013, og planlagt anleggsstart er høsten 2013. Det er avsatt 69 

mill. kroner til dette prosjektet. Prosjektet fremgår av stortingsproposisjon nr.60 av ”001 – 

2002). Oversikten på side 20 er i samsvar med søknaden om utvidelse av den økonomiske 

rammen for å kunne gjennomføre Listerpakken. Anleggskostnadene er et anslag med 

oppjustert kroneverdi til dagens verdi. Ved reguleringsplanens vedtak vil det foreligge et 

kostnadsanslag som skal ligge i det forventede nivå av 2008. Hvis kostnadene overstiger det 

tidligere estimerte vil det bli satt opp kuttliste i samarbeid med oppdragsgiver. 


52


10 Vedlegg til planbeskrivelsen 

10.1 Innkomne merknader til melding om oppstart i 2004 

Innkomne merknader er registrer i Sveis. (Arkivsystem for Statens vegvesen.) 

Telenor. På mail 15.oktober 2004 fra Serevicenter-for-nettutbygging@telenor.com . Telenor 

skriver at de har sjøkabler og landtak for disse i begge ender av reguleringsplanen. 

Opplysninger om disse kabeltraseene fås ved henvendelse. 

Referanse Sveis 200458219-3 

Kommentar fra statens vegvesen: 

Telenor vil bli kontaktet ved utarbeidelse ved byggeplan. 

Gunnar Kasin for Kvavik Eiendom A/S Elveveien 30 4880 Kvinesdal. 

Listerveien 40 er Farsund Bilverksted A/S sin eiendom. Hver minste inngripen vil få negative 

konsekvenser for virksomheten. De ønsker et separat møte når alternative inngripen er 

klarlagt. 



Farsund Bilverksted vil bli kontaktet slik at deres ønsker kan bli klarlagt. Det har vært 2 møter 

i februar 2010 og februar 2011. 

Kystverket Sørøst har ingen merknader i forbindelse med oppstart av planarbeidet. 


53




Ingen kommentarer. 

Kjell Otto Stave Eier av Listerveien 43 

Ønsker innløsning av eiendommen. Hvis ikke vil han kreve kontrollmålinger av støy ute og 

inne. Det beste kunne være innløsning og lage innkjørsel parkering til Listerveien 45. 



I forbindelse med reguleringsplanarbeidet vil det bli utarbeidet en støyrapport som danner 

grunnlag for tiltak i henhold til retningslinjene til plan- og bygningsloven av støy i 

arealplanlegging, T-1442. 

Fylkesmannen i Vest-Agder. 

Minner om Vurderinger/beskrivelser som skal følge planen etter PBL 

• Barn og unge samt for funksjonshemmede Rundskriv T-4/98 barn og planlegging samt 

rundskriv T-5899B om tilgjengelighet for alle. 

• Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter fra barn som berørt part kommer 

fram og at ulike grupper barn og unge, samt funksjonshemmede selv gis anledning til 

å delta. 

• Støyskjerming er ett av formålene med planarbeidet. Det forutsettes at dokumentasjon 

frembringes, og at gjeldene forskrift og tetningslinjer følges. T-8/79 og T.1/86. 

Minner også om at det utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse. 

Sikkerhets- og beredskapsmessige tema som må tas, skal innarbeides i 

reguleringsbestemmelsene. 



Barn og unge ble fulgt opp under reguleringsplanen for Skråvegen med en 

barnetråkkundersøkelse. Denne inkluderer barn og unge langs Listervegen og Brogata. 

I reguleringsplanarbeidet vil det bli utarbeidet en støyrapport som skal danne grunnlag for 

tiltak i henhold til retningslinjene gitt støyretningslinjen T-1442. 

Statens vegvesen vil gjennomføre en ROS-analyse. Analysen skal gjennomføres med 

utgangspunkt i relevante kravdokumenter. 

Sofie Krosli Hansen Eier av Listervegen 51. 

Forventer skjerming av bolig og vindu isolasjon og ny kloakk og inngang til huset. Parkering 

er også viktig. 

Foreslår ny adkomst fra Løkkeveien til Listerveien 51 og Jåtog, Listervegen 53. 

Og eventuelt trapper ned til husa. (Åpen for salg ved en senere anledning.) 

Referanse 200458219-8 


I forbindelse med reguleringsplanarbeidet vil det bli utarbeidet en støyrapport som danner 

grunnlag for tiltak i henhold til retningslinjene til plan- og bygningsloven av støy i 


Adkomst fra Løkkevegen vil bli utredet og vurdert. Andre tiltak vil bli vurdert fortløpende. 

Mardon Bjørndal Vestersiden 13. 

Bjørndal peker på flere ting. 

• Adkomst til hovedveg og parkering for 2 biler er essensielt 


54


• Vestersiden er forstått slik at den blir en blindgate. 

• Store muligheter for parkering i Bakken. 

• Adkomst til hovedveg ved den gamle Brannstasjonen eller ved Husan. Blir det ved 

Husan bør hovedveien senkes slik at bakken ikke blir som nå. 

• Sikten må bedres. 

• De 2 gangfeltene over Rv 43 er livsfarlige. 



Farsund kommune har utarbeidet en reguleringsplan for Vestersiden. Adkomsten fra 

bebyggelsen vil bli rettet mot Nordkapp, men gangadkomsten er knyttet til vegsystemet flere 

steder. 

Gangfeltene vil bli vurdert i detaljplanen. 

Paul Arnt Stave, Listervegen 52, 4550 Farsund. Eier av Listerveien 50,52 og 54. 

• Listerveien 50 ble renovert og opparbeidet fortau på utsiden langs listerveien og 

direkte innkjøring til parkeringsplass. 

• 10 parkeringsplasser. Eiendommen inneholder også garasje – lagerbygg båthus med 

tre båtplasser og parkeringsplass med ytterligere 10 oppstillingsplasser. Disse har 

adkomst på Listerveien 52`s nordre ende. 

• Parkeringsplassene er fundamentale for at eiendommens drift kan opprettholdes. 

• Listerveien 52 og 54 ble opparbeidet ved fyllmasse i sjøen. 

• Etablert bygget Listerveien 52. Et bygg på 3 etasjer pluss kjeller og loft. 

• Bygget en dypvannskai 40m lang og 10 m bred, og ble renovert i 1998. 

• Langs eiendommens front mot Listerveien er det opparbeidet parkeringsplasser med 

12 oppstillingsplasser. 

• Mur og Miljø A/S disponerer tomta 

• Bygget har vært benyttet til butikk kontor og bolig. 

• For Listerveien 54 er også basert på utfylling. 

• Avgrensningen er svært viktig for innseilingsforholdene til kaien. 

• En utvidelse av stein settinga vil være ødeleggende for framtidig bruk av kaien ved 

Listerveien 52. Godkjent etablering av 3 meter høyt gjerde 

• Området mellom gjerde og vegkant har vært benyttet som parkeringsplass i mangel av 

egne oppstillingsplasser. 



Paul Arnt Stave peker på mange ting som må vurderes kontinuerlig gjennom 

reguleringsplanarbeidet. Hver enkelt sak må vurderes med hensyn på parkering og 

biloppstillingsplasser. 

Ernst Harbakk, kjørbosgt 6, 4550 Farsund. v/Advokat Ragnar Heidel, 0369 Oslo. 

Harbakks hus har vært i familiens eie siden ca.1914. Langsiden vender mot Brogaten. Ber om 

at det tas tilbørlig hensyn til at støynivået utenfor huset vil bli høyere. Han antar at veien foran 

huset vil bli hevet, noe som medfører sjenerende innsikt i stueetasjen. Vedlagt tegning /skisse 

viser forholdene som peker på at det vil oppstå betydelige adkomstproblemer både når det 

gjelder underetasje og trapp opp til platå for hovedinngang. 

De går ut fra at de får tilbud om bedre isolering i vegger samt isolerglass. 

Det kan muligens bli aktuelt å søke om bruksendring til for eksempel næringsvirksomhet. 


55




Brogatens nivå på dette stedet vil bli forsøkt ivaretatt. 

En liten justering vil nok komme uten store konsekvenser for husets inngangspartier. 

Fra tidligere er boligen i komunedelplanen avsatt som bolig/forretning. 

Også her vil det i forbindelse med reguleringsplanarbeidet bli utarbeidet en støyrapport som 

danner grunnlag for tiltak i henhold til retningslinjene til plan- og bygningsloven av støy i 


Hans Tore Smith-Danielsen 6 Brogaten 20, 4550 Farsund. 

Han har forstått det slik at arealet til 2 parkeringsplasser fremfor boligen vil bli fjernet. Han 

lurer også på om han kan få kompensasjon eller om det kan løses ved at det legges 2 

parkeringsplasser på den andre siden. Han lurer også hva som vil skje med de 

parkeringsplassene som ligger på framsiden av huset, som er privat eiendom. 

Referanse Sveis 200458219-12. 


En arrondering av tomtearealene med oppmåling vil vise hva som er privat og offentlig areal. 

I området er det et stort behov for parkering. 

Gabriel M. Gabrielsen,viken 4550 Farsund og Svein-Arne Slettum, Mosvoldveien 32, 4550 

Farsund. Eier av Listerveien 61, gnr. 1 bnr. 471. 

Eiendommen ble kjøpt av Farsund kommune med formål utleie og mulig utleieboliger. 

Verifiserer historikk og ønsker omkring boligen og garasjen. De håper fortsatt å beholde 

garasjen og at utkjørselen ikke blir stengt Uten garasje eller parkering og lett tilgang til sjøen 

forsvinner næringsgrunnlaget. De kunne tenke seg et gangfelt enten fra garasjen eller trappa 

til huset slik at de fortsatt fikk lett og sikker adkomst og til sjøen. 

Vedlagt tegning av biloppstillingsplasser og garasje for eiendommen. 



Gabrielsen har planer for eiendommen med bygging av 2 eneboliger/utleieboliger med forslag 

til biloppstillingsplasser. Dette må sees på i sammenheng med plassering av 

gang/sykkelvegen. Et gangfelt i området vil bli foreslått, da sykkel og gangtrafikken ellers må 

krysse gata. 

Ivar Østtorp, Listerveien 23, 4550 Farsund. Eier av Listerveien 23. 

• Det må kunne finnes en måte å komme fram med bil til eiendommen hans. 

• Da den høye muren ble bygget ble han kjent med at huset sto på fast morenemasse. På 

grunn av fare for utglidning ble det gjort tiltak for å holde grunnen i ro. 

• Siden tungtrafikken vil øke betydelig vil han gjerne ha garanti for at massen vil holde 

seg stabil slik at huset ikke faller ned på Listerveien. 

• Referanse Sveis 200458219-14. 


Det er i dag et 2 m bred gangveg til eiendommene. Det vil under reguleringsplanarbeidet bli 

vurdert om det kan etableres parkeringsplasser i bunnen av bakken, ved oppkjørselen, men 

avhengig av utformingen av Listervegen og dens kurvatur. 

Massene i bakken vil bli vurdert av en geotekniker. 


56


Anne –Bente Aunevik, Lilletjern terr. 36, 4550 Farsund. På vegne av sin far Knut Olsen, 

eier av Brogata 28. 

• Hvis Rv 43 blir utvidet som tidligere vist vil de påstå at Brogaten og Vestersiden 

nærmest vil bli rasert, og ødelagt for all fremtid. 

• De som bor der i samarbeid med Farsund kommune har klart å få opp standarden. 

Vestersiden er nå et attraktivt og urbant strøk å bo i. 

• De krever at det legges frem nye beregninger over øking av trafikkvolumet når den 

nye vegstrekningen Brogata og Listerveien veien over Herad, samt Skråvegen tas i 

bruk. 

• Det bør også legges frem beregninger over langsiktige virkninger og konsekvenser det 

vil ha for miljøet i området langs veien. Hvordan dette området vil se ut om 10 år etter 

at veien er ferdig utbygd. 

• De mener det bør være en ny gjennomgang av vedtaket som ligger til grunn for 

utbyggingsplanene. 



Det ligger til grunn en Transportanalyse fra 1999, som er grunnlaget for at dette alternativet er 

valgt. De langsiktige konsekvensene for miljøet i området er også vurdert i den samme 

rapporten. Ny gjennomgang for mulig endring av vedtaket er det Farsund kommune sine 

politikere som må gjøre. 

Tor Helge Køhn. Boganesgeilen 21, 4032 Stavanger. Eier av Brogata 36. 

• Ber om at all henvendelse går til undertegnede. 

• Referer til tidligere samtaler med kommunen. Ønsket er å flytte noen hus langs 

Listerveien, samt flytte den husrekken Brogata 36 er en del av. 

• Med bakgrunn i dagens reguleringsplan for området (vedtatt 30.01.96), hvor 

eiendommen Brogata 36 tilhører spesialområde 2; bevaringsverdig 

bebyggelse/bygningsmiljø, skal ikke huset bli revet. 

• Eiendommen blir minst mulig berørt, også etter vegutbedring. 

• Dersom huset skulle flyttes, forventes det at tomten utvides tilsvarende mot 

Vestersiden. 

• Siste rest av den gamle gatestrukturen fra før bybrannen – fra Vestersiden til kirken, er 

de eksisterende steintrappene som det forventes å bli tatt vare på og restaurert. 

• Dersom nabohuset blir revet kan de tenke seg og overta overskytende tomteareal etter 

vegutbyggingen. 

• De ønsker ikke at det bygges støyskjerm utenfor deres eiendom, da dette vil føre til at 

huset blir innestengt og dermed mindre utsikt. 

• De regner med å bli orientert om planer og framdrift i det videre arbeid. 



Eiendommen ligger innenfor en reguleringsplan med spesialområde – bevaring. Ved 

omregulering er det mulig å justere/korrigere formålet ved å få vedtatt en ny reguleringsplan. 

Det er nytt forslag til at Brogaten 34 og 36 saneres, med mulighet for oppføring med en ny 

posisjon innenfor resterende areal mellom Vestersiden og Brogata. 

Vegvesenet vil forsøke å holde beboerne orientert om saken. 


57


Arne Jåtog, Listerveien 53, 4550 Farsund. Eier av Listerveien 53. 

• På generelt grunnlag protesteres det mot at Listerveien blir utvidet gjennom den 

nåværende bebyggelse. Sjøen ligger rett utenfor og gir en unik mulighet til å legge 

veien utenfor hele bebyggelsen. 

• De vil protestere på det sterkeste mot at det skjæres innover i hagen. Trappa vil i så 

fall bli brattere og trappa vil bli enda brattere da høydeforskjellen fra hus til vei er 

meget stor. 

• Utvidelse mot sjøen vil uansett være en mer akseptabel løsning, ingen hus vil bli 

berørt .Ulempen er lagerplassen til Byggforetningen til Edmund Stave. 

• Støyen vil bli så stor at det må store støydempende tiltak for hus. 

• Dersom veibanen blir utvidet mot sjøen er det flere naboen som mister 

parkeringsplassene. Eneste parkeringsmulighet er på sjøsiden av vegen. De har parkert 

i ca. 40 år og har nærmest en hevdbunden rett til parkeringsplassen. 

• Han foreslår derfor at Listerveien 49 blir brukt til felles gasjeanlegg. Huset til 

Listerveien 49 brukes kun i perioder til flyktninger. 

• Hvis denne tomta kan bli brukt til garasjeanlegg og vegvesenet dekker utgiftene til 

opparbeidelse, samt at veibanen utvides, så kan de heller tolerere økt trafikkstøy og 

forurensning. 



De ønsker ingen utvidelse innover på sin eiendom . De har i dag ingen parkering, men bruker 

arealene på motsatt side av eiendommen og mot Byggforretningen til Stave. 

Eventuelle støytiltak er man pålagt av myndigheten etter en utredning til å gjøre avbøtende 

tiltak. Det er tanke at det opparbeides et smalt fortau, for å unngå å komme rett fra trappene 

og ut i veien. Det vil bli vurdert om det kan opparbeides kantparkering på eiendommen til 

Listervegen 49. 

Eiendommen til Jåtog ligger nær gata og vil bli vurdert for støytiltak . 

Asle Ek og Gerd Ek, Vestsiden 14, 4550 Farsund. Gnr 1, bnr. 800. Eier av Vestersiden 14 

• Deres adkomst er gangvei mellom Listerveien 12 og 11. 

• Dersom Listerveien 10 må rives eier de et areal på nedsiden av Listervegen 10, som de 

vil bruke til parkeringsplass. 

• De vurderer en framtidig vegløsning ved at Listerveien 10 må være en 

kork/trafikknutepunkt som det er vanskelig å komme uten at den må saneres. 

• Ser helst at hus ikke blir revet, Vestersiden er byens eldste bevarte boligområde. 

• Hvis det skulle fjernes hus vil det bli økt støy og innsyn som det må vurderes tiltak 

mot. Støyskjerm og nye vinduer mot vei. 

• Hastetiltak. Fotgjengerfelt. 

• 1. Ved bygging av mur på Listervegen fikk gangfelt I redusert sikt mot vest fra 60 til 

mindre enn 20m 

• 2. Felt 2 er nesten enda verre. Ved passering av dette feltet fra vest mot øst får vi 

trafikk inn i ryggen på fotgjengeren. Felt 3 er også meget farlig. Står en på nordsida av 

feltet og skal over, er gangfeltet mellom vei og hus ca. 50m. Bilene kutter normalt inn 

på gangfeltet. 


58


• De viser til vedlagte kart og skisser som viser eksisterende situasjon og forslag til 

løsninger. 

• I huset er det et barn med Down syndrom som bruker denne veg til skolen. 



Deres vurdering av kork/trafikknutepunkt er overdrevet, men vil bli vurdert som en del av 

veg-gate føring og helt avhengig av Listervegens fremføring mot Nytorvet. 

Hvis det blir mer støy ved at noen hus må saneres vil det måtte kompenseres med støytiltak. 

Fotgjengerfeltene må vurderes ved valg av løsning i krysset Listervegen/Brogata. 

I dag har vi krav til universell utforming. Det er dessverre ikke alle steder vi kan få dette til i 

Norge p.g.a. topografi. Men alt vil bli vurdert. 

Anne-K. Thisland, Granli 5, 4550 Farsund. Eier av Listerveien 63. 

• Fikk opplysninger om at vegen vil bli forskjøvet 4-5m mot nord fra hennes eiendom, 

Listerveien 63, og at det jobbes med at den blir lagt enda lenger ut. 

• Fikk lovnad at kopi av reguleringsplanen Skråvegen som i dag er ved hennes eiendom 

skulle bli oversendt. 

• Ved spørsmål eller forandringer av planen, forventer hun å bli holdt underrettet. 



Vegtraseen er vist på reguleringsplanen for Skråvegen, hvor veg/gata er forskjøvet i forhold 

til dagens trase, for å få plass til gangog sykkelveg. 

Gudmund Larsen, Mosvoldveien 35, 4550 Farsund.For eierne av Vestersiden 8 og 9. 

• Som eier av Vestersiden 8 og 9 vil de påpeke at man uansett i forbindelse med 

sanering av adkomstveier til Vestersiden, kan de ikke bli stående igjen med kun en 

adkomstveg. Begrunner dette med at ikke tilfredsstillende løsning i forbindelse med 

brann. 

• Vestersiden 8 har 2 ganger tidligere blitt fratatt arealer fra det sjølrelaterte området. 

Eiendommene er små og de bruker den sjørelaterte delen med boder til bortsetting av 

utstyr eller parkeringsplass og brygge. 

• Foreslår å trekke Rv 43 noe inn i Møllerhaugen, hvor det kan gjøres plass for en 

nedsenket ny avkjørsel fra Vestersiden. 

• Foreslår også parkeringsplasser for Vestersiden, samt snuplass som kan anlegges på 

kommunal grunn mellom Hagestad og West – Side. Arealet kan også økes ved 

utfylling i sjø. 



Ny avkjørsel vil bli etablert i henhold til reguleringsplanen for Vestersiden. Adkomsten til 

Vestersiden vil bli fra Nordkapp. Ellers er det i reguleringsplanen for Vestersiden foreslått 

etablering av snuplass og biloppstillingsplass nær pollen med utfylling. 

Norsk Sjøfartsmuseum, 

• Sjøfartsmuseet referer til at det ikke kommer fram om tiltak som skal gjennomføres vil 

føre til inngrep i sjøbunnen. 


59


• De gjør oppmerksom på at dersom det skal gjøres inngrep i sjøbunnen vil NSM 

gjennomføre en marinarkeologisk befaring. 

• De ber om å få oversendt 1 utkast til reguleringsplan til uttalelse når denne foreligger. 



Forslag til reguleringsplan vil bli oversendt når den er ferdig. 

Jan og Henny Pedersen, Kjørbosgt 5, 4550 Farsund. Eier av eiendom gnr. 1 bnr.331. 

• Eiendommen har hovedinngangen, garasjeinnkjøring, kjellerinngang og kjellervinduer 

som vender ut mot Brogata. Huset er ferdigrestaurert for 1.mill kr. 

• Grunnet uføre-tilstand er huset bygd om med tanke på dette: Trappeheis med lett 

adgang til garasjen. Avhengig av bil for å gjøre ærender i byen. 

• De er bekymret for innskrenkelser i bruken av oppvarmet garasje og bil. Vil også 

påpeke at garasjeutkjørsler på Farøy neppe er mindre farlig. 

• Vibrasjoner i grunnen dersom farten på tunge kjøretøy øker. 

• Økning av støynivået ved økt fart og trafikk. 

• Begrenset tilgang til kjeller. 

De mener at Farsund kommune ikke er tjent med denne løsningen, som kun er flikking på 

eksisterende veinett og forringing av bomiljøet på Vestersiden. 

De mener at andre løsninger er mer fremtidsrettet for utvikling av industri og handel uten å 

belaste miljøet så sterkt som dette forslaget. 



Høydeavviket på ny veg vil aldri bli så stort i forhold til eksisterende veg at de nødvendige 

avkjørsler og innganger til boligene ikke blir tilgjengelige. 

Det vil bli utredet støy og foreslått eventuelle tiltak. 

Løsningen er forankret politisk i en Transportplanutredning fra 1999. 

Vest-Agder fylkeskommune, Serviceboks 517, 4605 Kristiansand. 

Fylkeskommunenes interesser i planarbeidet vil i hovedsak være knyttet til ivaretakelse: 

• Barn og unges interesser T-4/98 

• Tilgjengelighet for alle T-5/99 

• Gode boligområder tilrettelagt for ulike brukergrupper. 

• Etablering av hensiktsmessige og trygge traseer for gangog sykkelveier. 

• Kollektivtrafikk 

• Forhold til kulturminneloven 

• Sikring av høy bruks- og kvalitetsmessig utforming av det offentlige rom. 

Alle reguleringsplaner skal ha vurderinger og beskrivelser knyttet til barn og unges interesser, 

samt tilgjengelighet for funksjonshemmede. Det må i planarbeidet gjøres rede for disse 

forholdene og hvilke tiltak som er nødvendig for å ivareta barn, unges og funksjonshemmedes 

interesser. 

Forhold til samferdsel 

Farsund er 0-visjonskommune i trafikksikkerhet og det er således naturlig muligheten for å 

innføre 30-sone i en del av Farsund sentrum. 

Forhold til kulturminner 


60


Det kan være potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner i området. Når endelig 

plangrense er satt ber de vegvesenet å kontakte Snorre Haukalid. Tlf. dir. 38 07 47 19) 

Forhold til bygningsvern 

Deler av planområdet er allerede registrert til bevaringsverdig bebyggelse. 

Det bør foretas en vurdering av bebyggelsen på begge sider av veien for å vurdere ytterligere 

enkelte bygg som bør vurderes til bevaring. 

Vedlagt er en oversikt over SEFRAK registrerte bygninger i planområdet. Arkitekt Aase 

Bessesen kontaktes vedr. bygninger (tlf. 38 07 45 78) 

Fra oppstart av reguleringsplanarbeidet hadde vegvesenet mottatt informasjon fra Vest-Agder 

Fylkeskommune om forhold til bygningsvern, hvor deler av planområdet allerede var 

registrert til bevaringsverdig bebyggelse, med referanse til reguleringsplanen for Vestersiden. 

Det blir kommentert at det bør foretas en videre vurdering av bebyggelsen på begge sider av 

veien innenfor planområdet for å vurdere ytterligere områder eller enkeltbygg, plasser eller 

objekter som bør vurderes til bevaring. En oversikt over SEFRAK registrerte bygninger i det 

foreslåtte planområdet var vedlagt. 

Øvrige momenter 

Samspillet mellom myke trafikkanter, biler og transport er en utfordring og den nye planen 

må ta høyde for å redusere konflikten mellom disse partene. 

Det bør undersøke muligheten for å legge til rette for sykkelsti og fotgjengerfelt langs sjøen, 

slik at det skapes mer plass langs Listerveien for biltrafikk. 

Det bør vises spesiell oppmerksomhet mot den høye markante muren langs Listerveien. 

Det er flere små grønne lunger som bør vurderes beholdt eller erstattet i det nye 

reguleringsforslaget. 



Barn og unges interesser i reguleringsplanen er tatt opp i forbindelse med Barnetråkk 

undersøkelsen for Skråvegen. 

Tilgjengelighet for alle er vel forankret i Vegvesenet sin målsetting i universell utforming. 

Farsunds topografi kan være svært utfordrende, men mulighetene vil bli undersøkt. 

Alle boligene vil bli gjenstand for vurdering og sikker adkomst fra nytt gatemiljø. 

Det vil bli vurdert ulike løsninger for fortau gangog sykkelveger, for å sikre de myke 

trafikkantene. 

Vegen vil bli definert som gate i plansammenheng og muligheter for buss stopp i gata som i 

dag vil bli vurdert. 

Forslag til reguleringsplanen vil bli utarbeidet i samråd med fylkets kulturmyndigheter og 

Farsund kommune. 

Grønne lunger og høye murer vil bli gjenstand for vurdering i reguleringsarbeidet. 

Johnny H. Tønnessen, Omland, 4560 Vanse. Eier av Brogaten 11. 

• I perioden 1985 -1990 ble huset totalt renovert utvendig. 

• På begynnelsen av 1990 ble eiendommen ombygget/renovert innvendig – Både kjeller 

og hovedetasjen. 

• Eiendommen har i dag 2 parkeringsplasser samt garasje. 


61


• De er bekymret for fremtidig garasjebruk og parkering inne på eiendommen i 

fremtida. 

• Hva med kjellerleiligheten som i dag nesten i sin helhet ligger over bakkenivå med 

alle vinduene mot veien. 

• Planen var som pensjonist å flytte til barndomshjemmet i Brogaten. 

• Vegplanen vil forringe både eiendommens verdi og livskvaliteten ved å bo der. 



Adkomsten til garasje og biloppstillingsplasser vil bli forsøkt opprettholdt. 

Det vil bli utredet for støy og foreslått eventuelle tiltak. 

Ester Tove Abrahamsen, 4550 Farsund. Eier av Brogata 32. 

• Hun henviser til tidligere korrespondanse Farsund kommune, teknisk etat og 

Fylkesmannen i Vest – Agder og Advokat Gerhard Holm., og vegvesenet kjenner også 

til saken. 

• Hun peker på at det er vanskelig å kommentere saken på det nåværende tidspunkt 

• Det som imidlertid synes er at eiendom Brogata 32 vil bli sterkt berørt av planene. 

• Ber om å bli holdt løpende orientert om utviklingen i håp om en god dialog i det 

videre arbeid. 



Eier av Brogata 32 vil bli løpende orientert om reguleringsplanarbeidet. 

Anne Bente Aunevik, 4550 Farsund. På vegne av far eier av Brogaten 28. 

Dette er den samme registrerte saken som med referanse i Sveis 200458219-15., men som E- 

mail. 



62


10.2 Innkomne merknader til melding om oppstart ved oppmøte. 


63



64


Kommentarer til innspill og kommentarer innledningsvis i planprosessen. 

1/423 Gabrielsen, Listervegen 10 B 

Det gjelder primært parkering, da de parkerer i Brogata. 

Vegvesenets kommentar:. 

Det er viktig å finne arealer til parkeringsplasser. 

1/429 Mørkestad, Listervegen 10 A. 

Brukt betydelige ressurser på oppussing og restaurering 

Vegvesenets kommentar. 

Boligen vil bli innløst til takstverdi, hvis innløsning skal bli aktuelt. 

1/210 Olsen, Knut Aunevik, Brogata 28. 

Parkerer i dag utenfor huset. 

Vegvesenets kommentar: 

Parkering er en utfordring. 

1/436 Østtorp, Listervegen 23. 


65


Engstelig for grunnforholdene. Det er kun gangadkomst til boligene på topp av muren. 

Parkering er ikke aktuelt for de fire boligene på topp av muren. Han peker også på 

grunnforholdene i området og at boligen er skredsikret. 


Også her er parkering en utfordring. 

1/874 Egeland, Listervegen 37. 

Driver frisørsalong i bygningen. Parkerer på utsiden av bygget. Har muligheter til å parkere 

på vegen over, Løkkevegen, men uhensiktsmessig. 


Parkeringsmuligheter er også her den store utfordringen. 

1/851 Sandnes. 

Arealet er en strandeiendom. Det er ikke oppført noen bolig, kun en brygge. Ønsker å legge ut 

ny brygge og leie ut bryggeplasser. Det pekes på at det er parkeringsmuligheter for flere biler 

langs vegen i dag. 


Det er aktivitet med brygger, utleie og parkering i dag. Det må vurderes om aktiviteten kan 

opprettholdes spesielt med behov for parkeringsplasser på det arealet som benyttes i dag. 

1/471, Gabrielsen, Slettum, Listervegen 61. 

Har garasje på eiendommen i dag, men benyttes kun til lagerplass. Bygget benyttes som 

utleie. Benyttes motsatt side ev veien til parkering. Uthuset er et gammelt skomakerverksted 

og benyttes som lagerplass i dag. 


Det er aktuelt å videreføre gang/sykkelvegen fra Skråvegen. Dette vil føre til at noe areal går 

med til gangog sykkelveg av tomten. Hvor mye og hvordan vil bli utredet gjennom 

planfasen. 

1/800, Ek, Vestersiden 14. 

Vestersiden 14 er enebolig, med gangadkomst opp smuget. Parkerer på Vestersiden. Ikke 

mulig å komme frem med utrykningskjøretøy. Han ønsker å kople Vestersiden og den gamle 

veien ned til Vestersiden sammen, på et lavere nivå enn i dag (senkes). 


I ettertid er det kommet forslag som er modifisert av vegvesenet, men har ikke fått 

gjennomslag for løsningen hos fylkeskonservatoren. Det er også her utfordringer med hensyn 

på parkering. 


66


1/434 Gilje, Stordahl, Listervegen 21. På gangvegen opp mot huset må hun rygge. Har garasje 

i parkeringsanlegget på Sundeveien. Merker lite til støy fra Listervegen. 


Husrekka vil bli vurdert i en løsning. Ellers er veien opp kun en adkomst til boligene. 

Utkjøring fra eksisterende avkjørsel er også forbundet med stor risiko. Er egentlig ikke lovlig. 

1/464 Jåtog, Listervegen 53. 

Har ikke garasje, men parkerer på motsatt side av vegen. Gangadkomst opp til huset via trapp. 

Kan tenke seg et felles parkeringsanlegg. Mye støy fra Listervegen. 


Det er vanskelig å finne areal som kan benyttes som felles parkeringsanlegg. Støyen fra 

Listervegen vil bli beregnet og tiltak mot støy vil bli utført i henhold til støyretningslimjen 

T-1442. 

1/212 Ester Abrahamsen, Brogata 32. 

Har mulighet for innkjøring og parkering på eiendommen, men litt provisorisk ved et 

pumpehus. Ønsker at parkeringen blir værende eller tilsvarende løsning. Støyproblemer da 

senga ligger kun noen får meter fra vegen. Ønsker ikke huset innløst. 


Litt vanskelig å finne løsning på parkeringa. Støyproblema vil også her bli beregnet og tiltak 

vil bli utført i henhold til T-1442. 

1/412, 426. Marit Andersen, Listervegen 9 og 13. Vil gjerne bli kvitt Listervegen 13. 

parkering på gata, ikke på eiendommen. Listervegen 9 vil sannsynlig bli benyttet til 

forretningsdrift. 


Det vil bli vurdert flere løsninger for hva som skal skje med husrekka 9,11og 13. Uavhengig 

av løsning man kommer frem til vil parkeringen bli en utfordring. 

1/203.787og789 Brogata 1, 3og 12. 1og 3 Eiendommene er næring og har behov for 

traileradkomst. 


Eiendommene er i ettertid regulert i forbindelse med kommunens Vestersideplan. 

Eiendommene er innløst. 

1/202 Tønnesen, Brogata 11, Har 2 parkeringer og garasje i dag. Utleiebolig. 



67


Boligen ligger som et hus i gatemiljøet. Vertikaltraseen vil bli noe justert, men ikke 

nevneverdig i gatelegemet for Brogata 11. 

1/331 Pedersen, Brogata 5. Har parkering med garasje i kjeller og inngang fra Brogata. Mye 

støy. Har investert store summer i huset p.g.a. invaliditet. 

Huset vil antagelig bli lite berørt, da boligen ligger i fasadelinja til resten av Brogata. Støyen 

vil også her bli beregnet og tiltak vil bli utført i henhold til T-1442. 

1/445 Albriktsen, Listervegen 34. Ønsker å opprettholde boligen. Tåpelig plass å utvide 

vegen. Grav den ned. Viktig at avkjørselen opprettholdes. 


Vegens kostnad vil bli meget høy hvis vegen skal legges i kulvert. Avkjørselen vil bli 

opprettholt, da det er vegen ned til en pumpetasjon. 

1/443 Sjøgren, Listervegen 18. Har parkering ved eiendommen på kommunenes grunn. De er 

vant til støyen og synes ikke de bråker så mye. Utsikt til veien er viktig for å se hvem som 

brukes den, eller hva som skjer. 


Det er meget vanskelig å få til en adkomst som kan fungere for ned og oppkjøring i alle 

årstider. At ikke støyen er til hinder, er muligens at boligen ligger på nedsiden av vegen. Hva 

som skjer på veien er også viktig. Hvis det blir støyskjerm kan denne muligens kombineres 

med gjennomsiktig skjerm. 

1/209 Listermuseet, Brogata 26. Huset står tomt i dag. Det er ikke vann. Verna utvendig, men 

muligheter for endring innvendig. Det er ikke besluttet hva det skal anvendes til. 


Gjennom prosessen vil det bli vurdert hva som kan gjøre for huset. 

1/486 Klaus Petter Muller, Listervegen 57. Leier ut til turister. Har dobbel garasje. Garasjen 

blir brukt til fryser og lagring. Parkeringsplass på motsatt side av vegen. 


I området er det behov for parkeringsplasser da det sjøorienterte ubebygde arealet gjenstand 

for stor aktivitet. Det er behov for å legalisere dette. Kommunen bør se hva de mener bør 

utvikles av næring i dette i dette området. 

1/840 Kjell Otto Stave, Listervegen 43. Ønsker å selge eiendommen. Kulturminne i kjelleren. 

Reiser bort på jordomseiling. 



68


Siden Kjell Otto Stave har reist på jordomseiling er eiendommen solgt til Farsund kommune. 

Det er uvisst hva kommunen skal benytte eiendommen til. 

1/456 Kjetil Norvik, Listervegen 45. Ønsker ikke å selge. Kan parkere i Løkkevegen. 

Eiendommen grenser til Løkkevegen. Ønsker biloppstillingsplass på eiendommen ved 

Listervegen. Parkerer på KIWI i dag. 


Også her er det behov for parkeringsplass. 

1/446 Hemingsen, Listervegen 35. Har kjøpt huset i 1999. Tidligere eier hadde en avtale med 

vegvesenet fra 1992 angående eiendommen utenfor mot Listervegen. Ønsker å bo i huset og 

til en biloppstillingsplass. Parkerer på KIWI i dag. 


Arealet mot Listervegen eies i dag av Hemingsen. Parkeringsplass er ikke opparbeidet. 

1/455, 457. Husarkitekt for Listervegen 46 Adkomsten til Listervegen er veldig viktig. Nye 

butikklokaler på 2500 m 2 . 


Adkomsten til parkering og forretning vil bli utført som planlagt. 

1/532 Bentsen, Nytorvet 2. Leier ut 1.etasje. Tenk på støyen for de som bor i området. 


Ingen kommentar. 

1/327, Kjørboesgate 1, Sverre Gumpen, det er viktig med parkeringsplasser til eiendommene. 


Parkeringsmuligheter er et tema for veldig mange. 

1/906 Larsen, Vestersiden 8 og 9. Utleiebolig. Eldste hus i Farsund. Har sjøboder som er 

veldig viktige. 


Det er mest sannsynlig at ingen blir direkte berørt i reguleringsplanen. 

1/466 Mathiassen, Listervegen 55. fyll ut plassen på motsatt side og benytt dette til veg, og 

legg g/s vegen der dagens veg er. Lag båtplass som kompensasjon for arealer brukt. Bruk 

beplantet arealer langs rådhuset til Fortau. 

Steng Listerveien mot Nytorvet og fiks krysset Listervegen – Brogata. 


69



Flere av disse momentene vil bli vurdert i planfasen. 

1/221 Ebersten, Brogata 30, gammelt bakeri. Parkerer rundt forbi. Regulert i 1996 som 

verneverdig bebyggelse. Støy sol og adkomst er viktige elementer. 


Parkeringsmuligheter er også her en utfordring. 

1/205,206, Brogata 16, 18, og 20, Smith-Danielsen. Bolig og forretningsbygg. Dør rett fra 

Brogata og inn. Har 2 parkeringsplasser framfor huset på tegning hos kommunen. Parkerer 

rundt forbi. Er det mulig parkering på 1/204 en løsning. Innløsning av bolig ikke aktuelt. 

Adkomsten mot Brogata vil antagelig bli noe justert, og parkeringsmuligheter utenfor husa vil 

bli vanskelig. 

1/465, 465 med flere. Tinsland og Arnt Paulsen, Listervegen 63. Samlevei bak eiendommene, 

eventuelt samlevei foran husene. Har dobbel garasje i dag. 


En samleveg bak eller foran husene vil bli vurdert i planfasen. 

1/463,465 m.m Listervegen 50.52 og 54, Edwin Stave leier og faren eier. Leca blokker, 

administrasjonsbygg. Store semitrailere må stå på veien og losse der. Utfylling i havet er ikke 

enkelt, da stor båter trenger det havet som er utenfor eiendommen. Bedriften har vært der i 40 

år. 


Inn ut kjøring må reguleres. Parkering langs bygget foregår dels på Listervegens arealer. Det 

vil bli arbeidet en løsning som skal sikre at fortauet ikke blir hevet i forhold til dagens 

vegnivå. 

1/462, Sofie Krosli Hansen, Listervegen 51. Mye støy. Huset kan innløses, men må kunne 

kjøpe et tilsvarende for den erstatningssummen. Har ikke parkering. 


Støy vil bli vurdert. Parkering for boligen bør vurderes sammen med alle andre i tilsvarende 

situasjon. 

1/478 Anne Sissel Nilsen, Løkkeveien 3. Er eier av grunnen under Listervegen 29. Gjør opp 

når anlegget er ferdig. 


70



Eiendomsgrenser og eiere vil bli registrert på forhånd, slik at alle er klar over eierforholdene. 

1/452. Nye avtagere av eiendommen. Anne Sissel Nilsen, Listervegen 41. Har ikke 

parkeringsplass. Ønsker å parkere og inngang fra 1/450. Det må tas hensyn til smal 

kjellernedgang på framsiden av huset. Denne kan snus. Ukjent alder, men det ryktes at det er 

det eldste i gata. 


Huset står nær vegen. Det vil bli vurdert om inngang og kjellernedgang kan snus. Gjerne at 

det blir etablert et smalt fortau slik at folk ikke får direkte utgang på riksvegen. 

10.3 Innkomne merknader etter oppstart innen frist januar 2009. 

Farsund Byforening, Pb. 189, 4553 Farsund Byforening referer innspil til reguleringsplanen 

for Vestersiden. Et av punktene var at de går inn for å lage tunnel gjennom Møllehaugen til 

Fjellestad. 

Hvis ikke det lages tunnel, mener de at dagens vegtrace bør følges, men at veien legges i 

kulvert gjennom bakken i Brogata opp til Listervegen Sonjabakken og litt utpå Listervegen. 

Da blir også minst mulig bebyggelse ødelagt. 



Tunnel har vært vurdert, men forkastet med bakgrunn i kostnadsanslag fremlagt på møte i 

teknisk utvalg. 

10.4 Innkomne merknader etter oppstart januar 2009. 

Fra Asle Ek, Vestersiden 14, 4550 Farsund. Innspill til planarbeidet 18.november 2009. 

Løsningen er å trekke vegsystemet mot sør, d.v.s. rive hus B.nr. 421, 424, og 426. dette vil gi 

plass for å koble veiene på Vestersiden sammen. LØSNINGEN VIL OGSÅ FÅ EN 

LINJEFØRING AV Brogata/Listervegen uten stikkveger. Alle hus på oversiden mur på 

Listervegen får ny veg liggende parallelt med Listervegen med adkomst mot Nytorvet. Ved 

fjerning av nevnte hus får en også store parkeringsarealer. 

Omlandsbakken kan nu kobles mot gamle vei på Vestersiden. Dette er også i henhold til plan 

for Vestersiden. Listervegen 10A og 10B må da rives. 

Det er lagt ved skisser og tverrsnitt av vegsystemet for hvorledes dette kan løses. 



Forslaget til løsning hadde så mye i seg at vegvesenet bearbeidet det i henhold til Statens 

vegvesen sine normaler og retningslinjer og lanserte det som et nytt alternativ til sine 

fremlagte 2 alternativ og benevnte det som alternativ 3. Dette alternativ har imidletid 

samme forutsetning som vegvesenets alternativ1. Listervegen i forlengelsen inn til 

Nytorvet må stenges. 


71


Fra eierne av Listervegen 17,19,21 og 23. Innspill til planarbeidet 27.april 2009. 

De hadde fått en kopi av kartinformasjonen som ble gitt i orienteringsmøte 19.mars 2009. 

Grunneierne vil gjerne at det videre arbeid må ta hensyn til avkjørsel/innkjørsel til 

eiendommene på topp av mur. Det er spesielt med tanke på utrykningstrafikk (ambulanser og 

brannbiler), og få inn tyngre varer. 


Kommentar fra Statens vegvesen. 

Det er vurdert om det kan utføres en parkeringsplass for personbiler som kan anvendes for 

beboerne i Listervegen 17,19, 21 og 23, samt Listervegen 9 og 11. 

Brev fra Sigurd Abrahamsen, Brogaten 34, 4550 Farsund. 

Han referer til brev av 09.12.2010 ref. 2010/009984 – 28. Han ønsker at huset skal bestå slik 

som det er i dag og at annen permanent løsning på vegproblemet kunne velges. Han har lagt 

ned veldig mye arbeid ved å utarbeide tegninger og planer for rehabilitering av huset. Dette 

arbeidet har han gjort ut fra den forutsetning at huset er regulert som bevaringsverdig. 

Spesialområde S2, og viser til vedtatt reguleringsplan av 30.01.96. Han har studert det 

tilsendte kartet som viser sanering av huset og forslag til ny vegtrase. Han har i den 

forbindelse utarbeidet en skisse for løsning å beholde bosetting på den delen av tomten som 

ikke vil bli berørt sv den foreslåtte vegtraseen. 

Løsningen innebærer blant annet en vurdering hvorvidt husene skal flyttes eller rives og 

bygges nytt. Brogaten 36 kunne blitt flyttet og satt opp nytt lengre mot vest, inn på resttomten 

til Listervegen 8. Eventuelle ønsker og kommentarer fra Brogaten 36 og Listervegen 8, samt 

Brogaten 32 må selvfølgelig tas hensyn til. Viser også til brev fra Vesterdien vel 24.10.2010 

som er sendt. Selv om de 3 husene blir revet, så skal det likevel stå 3 hus på tomtene, enten 

nye eller flytting. Det er tross alt tomt igjen på framsiden hvor husene kan enten flyttes eller 

bygges nytt. Vestersiden vel vil opprettholde bomiljøet på Vestersiden. 



Vegvesenet har ut fra forslaget sett på muligheten for å sette opp husene igjen. I forslaget til 

reguleringsplan har vi anvendt de resterende arealer av Listervegen 8 og Listervegen 34 og 36 

til oppsetting av nye boliger. Dette vil også kunne hindre utbredelse av støy til hele 

Vestersiden. Naturlig vil boligene være orientert mot Vestersiden, men på grunn av 

høydeforskjellen bør det være inngang fra det enkle fortauet fra Brogata. 

Mail fra Tor Helge Køhn 16.februar 2011. 

Han har fått tilsendt materialet som Abrahamsen i Brogata 34, med muligheter for 

nyetablering av bolig. Han spør da om størrelse på huset, hvordan plassere huset på høydenivå 

i forhold til vegen. Hva betyr dette reelt for dem 



Dette er et forslag fra Vegvesenet etter en enkel vurdering. Arealet er vurdert sammen med 

høyder og tverrsnitt. Skulle kommunen komme til et annet resultat vil de gi uttrykk for det. 

Asplan viak A/S . Det vises til brev fra Paul Arnt Stave. De har betydelige innvendinger mot 

det foreliggende planforslaget. Innvendingene er sammenfattet i 4 punkter. 


72


• Det er i dag rundkjøring for trailere rundt bygget. Ny veg med fortau bør ikke ligge 

høyere en dagens veg det forutsettes at fortau senkes i avkjørselen slik at stigningen til 

fv 43 blir som i dag. Hump i vegen ved profil 375 bør senkes. Denne brukes som hopp 

av ungdommen i dag. 

• Fotgjengerovergangen ved profil 210 gir dårlig løsning. Det er ikke behov for fortau 

forbi lagerområdet ved Listervegen 54 og 52. Brattbakken skal stenges for biltrafikk, 

men være åpen for fotgjengere og syklister. Det kreves krysningspunkt ved 

Listervegen 50, i tillegg til den som er foreslått ved profil 210. 

• Opprettelse av langsgående parkeringsplasser på sørsiden av Listervegen 52 vil 

medføre farlig kryss av fotgjengere. 

• For Listervegen 50, medfører løsningen at nivå på fortau blir 25 cm over dagens nivå. 

Fortauet går inn i husveggen og inngangspartiet må bygges om. Parkeringsplassene 9 

stk. tilhørende eiendommen vil reduseres til 3stk langsgående. I praksis medfører dette 

riving av bygget og erstatning av grunn og parkeringsplasser i forhold til slik de er 

anlagt i dag. 

ALTERNATIV LØSNING 

1. På vedlagte tegning har de skissert et løsningsforslag som vil gi en bedre 

tilpasning til lokale forhold og ivareta næringsinteressene knyttet til 

eiendommen Listervegen 50,52,64. Inngrepet i murene på Listervegen 

51,53,55 som alle skal rives, økes til 2,5m og gir plass til gang og- sykkelveg 

med bredde 3.0m. Fv flyttes noe mot nord som vist på skissen. 

2. Fortau på nordsiden av Fv 43 forbi Listervegen 50,53,54 sløyfes. Det kan 

etableres parkeringsplasser for Listervegen 51 og 52 tilsvarende som i 

vegvesenets forslag. 

3. Inngrep i eiendommene Listervegen 50 unngås med dertil betydelige 

kostnadsbesparelser. 

4. Adkomst og parkering knyttet til Listervegen 52 blir vesentlig forbedret og kan 

i prinsippet beholdes uendret som i dag selv om fv 43 flyttes 1m innover. Paul 

Stave er i den forbindelse interessert i å kjøpe grunn mellom fv 43 og dagens 

grense. 

5. Sikrer adkomst for Listervegen 51,53 og 55 der G/S vegen vil gå rett forbi 

eiendommene og kryssing av Fv34 for å komme til G/S vegen unngås. 

De ber vegvesenet seriøst å vurdere deres alternative forslag, korrigere planen før den legges 

fram for 1. gangs behandling. 


Paul Stave Listervegn 52. i brev 7.mars 2011. Han referer til møte og brev. Av yrke er han 

lastebil/trailersjåfør. Han har kjørt i sammenhengende i 62 år. 

1. Han mener gang- g sykkelstien som kommer ned fra Skråvegen må forlenges på 

samme side av veien frem til Brattbakken. Videre børe det legges fotgjengerfelt til et 

punkt mellom Listervegen 50 og Farsund senter. Hvis gangog sykkelsti legges på 

nordsiden, vil dette medføre farlig kryssing av veien på hele strekningen fra 

Skråvegen – Farsund senter. 

2. Fortau på nordsiden av fv 43og Listervegen 50/52/og 54 er det ikke behov for. Etter 

lagertomt 54 kommer man ut i åpen sjø uten bebyggelse. 

3. Fv 43 gjennom Farsund by har to punkter med parkering ut og inn. Det ene punkt er 

nordvest for Møllehaugen, det andre er ved Listervegen 50 og 52. Åpning mellom veg 


73


og parkerte biler har fortaubredde, men det har ikke vært markert som fortau. Dette 

har fungert greit i 40 år uten en eneste trafikkulykke. Ber om at nåværende 

parkeringsplasser blir opprettholdt. 

4. Eiendommene er kontor og forretningsbygg, og representerer verdi på ca 35 mill. 

5. Kaianlegget på nord av Listervegen er avhengig av at trailere kan kjøre rundt bygget. 

6. Kul i fv 43 mellom Farsund senter og Listervegen bør senkes, dermed unngår man 

heving av veien ved Listervegen 50 

Paul Stave håper at Vegvesenet vektlegger innspillene. 

Referanse Sveis 2010009984-43 


Paul Stave og hans konsulent peker på flere ting som er mulig å ta med i reguleringsplanen. 

Det har vært en vurdering på hvilken side av vegen gangog sykkelveien burde gå. Nå er det 

fortau på vegens sydside og en veg mot boligene med garasjer sør for denne slik at ikke innog 

utkjøring til eiendommene skal komme i konflikt med gangog sykkeltrafikken. 


74

Region sør 

serviceboks 723, Harebakken, 

Postnummer 4808. 

firmapost-sor@vegvesen.no 

ISSN nummer

FV 43 Listervegen - Brogata Farsund kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?