05.02.2015 Views

Jeg savner pasientene - Seniorsaken

Jeg savner pasientene - Seniorsaken

Jeg savner pasientene - Seniorsaken

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

På valglista til Rød har Jon Michelet denne gangen valgt å stå<br />

sånn midt på. Organisert politisk arbeid har han trappet ned,<br />

men deltar aktivt i forbindelse med ulike lokale miljøspørsmål.<br />

- <strong>Jeg</strong> er politisk aktiv i dag på den måten at jeg engasjerer meg<br />

når det er noe spesielt og kommer på banen som meningsytrer<br />

i mediadebatter. Det er fortsatt slik at jeg blir spurt om å delta i<br />

mange ulike sammenhenger, og tar stadig oppdrag rundt om i<br />

Norge, men det er ikke alt jeg svarer ja til lenger. Et nei kan det<br />

f.eks. bli til å dekke VM-fotball i Sør-Afrika i 2010 for TV 2.<br />

Selv om Jon Michelet betegner den rødgrønne regjeringen<br />

som til tider skuffende prinsippløs, tror han likevel ut fra nylige<br />

galluptall at den får gjenvalg til høsten. Med SV i regjering hadde<br />

han og Rød et lønnlig håp om at ville skaffe et større spillerom<br />

for partiet, men nei. Nå krysser Jon Michelet fingre for at høstens<br />

valg vil resultere i at det også kommer en representasjon til<br />

venstre for SV på Stortinget.<br />

- Det mener jeg at vi virkelig trenger nå, og de to kandidatene<br />

våre er godt voksne folk.<br />

En svakhet hos den rødgrønne regjeringa, har forresten vært<br />

mangelen på representasjon av folk på over seksti helt til Tora<br />

Aasland kom inn. Det blir jo jævla skjevt.<br />

Jon Michelet tar en tankefull pause før han fortsetter, og denne<br />

gangen med uventet ros til USA.<br />

- Det er jo merkelig at i USA som er en ungdommelig og dynamisk<br />

nasjon, stilte med en presidentkandidat som var godt over<br />

sytti år Mens slik som det tenkes her i Norge, ikke er mulig å<br />

ha en statsministerkandidat som har fylt sytti!<br />

Det var Jon Michelet som skapte ordet Obamia i forbindelse<br />

med den veldige begeistringsbølgen rundt den nye presidenten<br />

i USA som han ikke greide å dele.<br />

- Nei, når Obama veldig klart sa fra i valgkampen at han ville<br />

øke US Marines med 65 000 soldater og forsterke innsatsen i<br />

Afghanistan, så gjorde det meg betenkt. For dette er et eksempel<br />

på klassisk amerikansk imperialistisk politikk som jeg mener<br />

er helt feilslått, og da måtte jeg bare si fra om det. Begeistringa<br />

mi for Obama som leder for supermakten USA uteble, fordi jeg<br />

mener at han varslet grep som ligner svært mye på forgjengerens.<br />

Et glimt av Jon Michelets velkjent politiske kampånd har blusset<br />

opp over kaffekoppen, og når han først er i gang suger jeg<br />

gjerne til meg en politisk dissonans til, for intensiteten i den<br />

dype og varme stemmen er både sterkt smittende og tankevekkende.<br />

Han kjenner også godt til den pågående diskrimineringen av<br />

eldre arbeidstakere, og har opplevd at svært mange av sine<br />

jevnaldrende kolleger i media, frivillig eller ufrivillig har gått av<br />

med AFP- pensjon eller sluttpakker. Selv blir han 65 til sommeren,<br />

og misunner noen ganger alle som har en god AFP- pensjon.<br />

- Men samtidig ser jeg at noen av dem går litt i frø. De kommer<br />

fra et hardt journalistisk arbeid uten å ha noe fast å gå til<br />

lenger. Mitt privilegium er jo at det er ikke noen aldersgrense for<br />

forfattere. Samtidig har jeg ingen gylne pensjonsordninger, så<br />

jeg strever for å få det til å gå rundt. Det gjør jeg virkelig for det<br />

er tøft i bokbransjen. Men jeg har noe som er bra, et såkalt et<br />

seniorstipend fra Forfatterforeningens eget Solidaritetsfond. Det<br />

utgjør rundt 11.000 kroner i måneden som er en fin planke å ha<br />

i bånn.<br />

Jon Michelet selv har hatt døden på nærvisitt to ganger i løpet<br />

av de siste årene. Først var det en hjerteklaffoperasjon i 2002<br />

og prostatakreft i 2007.<br />

- Men jeg har kommet meg på beina igjen og er nå heldigvis<br />

helt friskmeldt fra kreften, utbryter han lettet.<br />

- Har du klart å gi opp nikotin og alkohol<br />

- Ikke helt, jeg bruker snus, men har vært sju år uten røyk. Også<br />

tar jeg meg gjerne en drink om kvelden, men jeg går ikke på<br />

fylla lenger!<br />

Jon Michelet føler også at det å ha trosset døden to ganger har<br />

gjort ham klokere, og at det har åpnet for en ny dimensjon.<br />

- <strong>Jeg</strong> fører en slags dagbok her ute nå, som også er vinklet mye<br />

opp mot tro og tvil og de store spørsmål. Kosmos. Universet.<br />

<strong>Jeg</strong> vet ikke om dette blir noe som kan publiseres, men det er<br />

noe jeg gjør også for å holde skrivinga i gang.<br />

- Den siste boka di ”Brev til de troende” satte i gang en omfattende<br />

debatt som kanskje fortsatt pågår<br />

- Ja, fremdeles får jeg flere henvendelser hver uke med leseres<br />

reaksjoner på boka. Svært mange av dem kommer fra den<br />

kristne grasrota i Norge. Dette er noe nytt som jeg tar på største<br />

alvor. Selv om jeg har beholdt mitt ateistiske syn, så forsøker å<br />

svare, i hvert fall til dem som sender meg e-post. <strong>Jeg</strong> har holdt<br />

flere foredrag om boka, og forespørsler fortsetter å komme fra<br />

kirker og menigheter rundt om i landet som er interesserte i å<br />

høre hva ateisten har å si. <strong>Jeg</strong> våget ganske mye med denne<br />

boka, og har blitt mer tolerant enn jeg var. <strong>Jeg</strong> mener nå å<br />

skjønne mer av hva grasrota i Norge egentlig er. Gjennom å<br />

skrive om tro og tvil har jeg åpnet for et nytt felt i forfatterskapet<br />

mitt, og responsen på dette har vært svært lærerik.<br />

- Men hvem kan favne hele verden i sin sjel Den godeste Jon<br />

Michelet har gjort et imponerende forsøk, åpnet favnen vidt i<br />

solidaritet med verdens fattige, favnet og formidlet mesterlig alt<br />

fra krim til fotball og nå til livets store spørsmål om tvil og tro.<br />

- Det har aldri vært noe mål for meg å være en enkel sjel, svarer<br />

en fortsatt søkende og velreflektert Jon Michelet som i disse<br />

dager følger spent med på romskipet Keplers ferd ute i verdensrommet<br />

på leting etter andre jordlignende planeter utenfor<br />

solsystemet vårt. Vekselvis tror og tviler han på om det i så fall<br />

virkelig eksisterer intelligent liv på dem.<br />

- Vi tilhører begge den kommende eldrebølgen, har du risset<br />

opp noen planer ennå for din egen alderdom<br />

- Nei, ikke annet enn jeg har tenkt å bli her, være oppegående<br />

og produktiv så lenge jeg bare kan. Gjennom media er jeg jo<br />

også kjent med mange grelle eksempler på eldreomsorg, men<br />

jeg har ikke orientert meg i detalj om hva som kan vente meg.<br />

Det ligger på en måte bak min tidshorisont. Nå har jeg hatt to<br />

perioder med tøff sjukdom og det får være nok, selv om vi i den<br />

kommende eldrebølgen sikkert burde tenke mer på dette og<br />

engasjere oss!<br />

Intervju med Jon Michelet Side 33

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!