Jeg savner pasientene - Seniorsaken

Gjennom en oldefars briller
Jahn Otto Johansen
Vår tids helsehysteri
Side 40 INNHOLD Kronikk
Min gode venn og kollega, Gøsta Hammarlund,
hadde en gang en tegning
med kommentar i Dagbladet da jeg var
sjefredaktør der. Han sendte den til meg
med en spesiell hilsen da det hendte
at avisens kulturredaksjon reagerte surt
på at han ikke var helt politisk korrekt.
Jeg gjengir hele dialogen mellom en eldre
herre og hans kone.
Han: - Her står`e at der er intet bevis for
at smør er helsefarlig. Og her har jeg nå
vettaskremt år ut og år inn spist vårens
guddommelige milde laks uten sandefjordsmør
som er det mest himmelske
innenfor det kulinariske jeg vet om. Hva
faen er det egentlige denne vitenskapen
vet om smør
Hun: - Men snille velsignede deg. Jeg har
da bare ment det så godt.
Han: - Jadajadajada, jeg snakker ikke om
deg, jeg snakker om denne smørvitenskapen,
dette kolesterolhysteriet. Fem år
igjen, og så kan du lese i dagspressen at
det mest effektive middel mot hjerteinfarkt,
galopperende magesår, hemoroider
og skabb, er tre daglige doser tyvepakninger
toasted uten filter.
Egg igjen tillatt
Denne typiske hammarlundske replikkveksling
stammet fra 1977, men er like
aktuell i dag. Siden jeg var ung fikk jeg
høre at man skulle spise minst mulig egg,
for det høynet angivelig kolesterolen. Nå
er egg forlengst friskmeldt. Det samme er
skjedd med mange andre matvarer. Noen
er blitt tillatt igjen, andre forbud er kommet
til. For normale mennesker er dette
totalt forvirrende, og det går ikke bare
utover matlysten, men livslysten.
Helsefarlig helsejournalistikk
Dagbladet er verst. Der går det knapt en
dag uten at det slås opp at en eller annen
spise eller drikke er helsefarlig. De fleste
ukeblad har utstyrt seg med kostholdsog
helseeksperter som er mer kvalifisert
enn avisjournalistene, men også deres
fy-fy kan man bli mildt forvirret av. Ta
f.eks. salt. Alle innser, også jeg, at man
ikke skal ha et overdrevent saltforbruk.
Men salthysteriet har ført til at selv habile
kokker bruker alt for lite salt når de trekker
torsk med lever og rogn. Fisk krever
i det hele tatt salt, hvis den ikke skal
smake dvorsk og kjedelig.
Det får nå være som det vil. Sykdom og
kosthold er i dag et mer populært samtaleemne
blant mange enn sex, og sex
i pubertets- og russeavisform overfores
vi også med i Dagbladets spalter og på
enkelte nettsider. Men de fleste av oss
er vel så fysisk og psykisk robuste at vi
overlever alt det tøvet.
Medisinsk overforbruk
Verre er det med et fenomen som tyske
medier nå for alvor tar opp. Igjen ser
vi at Tyskland ligger først i Europa, slik
California gjør det i USA, når det gjelder
nyerkjennelse innen livsstil og helse. Det
er tendensen til overbruk av medisiner,
særlig for eldre mennesker. Det er det
slått alarm om også her i Norge. Men
tyske leger og samfunnsforskere kritiserer
også noe annet, nemlig tendensen til flere
dyre og ofte risikofylte undersøkelser enn
strengt tatt nødvendig. Det har sammenheng
med alle de private klinikker som
tjener grovt på dette, og alle offentlige
sykehus og fastleger som vet at sykekassa
dekker det aller meste, selv om
det, medisinsk sett, er unødvendig.
Gode råd av mine leger
Man kan forstå pasienter som ikke
ønsker å leve i uvisshet om lidelser som
kanskje kan være livstruende. Da ber
man gjerne om en ekstra undersøkelse,
selv om man må betale den selv. Usikkerhet
gnager på livslykken. Her er det viktig
at man har ansvarsfulle leger, som det
gang på gang understrekes i den tyske
debatt.
Jeg gjennomgikk for noen år siden koloskopi
(grundig undersøkelse og belysning
av endetarm og tykktarm). Det var
på samme røntgeninstitutt der Berthold
Grünfeld hadde fått sin dødsdom. Jeg
tilbrakte hele denne sommeren sammen
med den døende da vi skrev en bok
sammen (”Ettertanker”). Jeg var selvsagt
usikker og ville ha klar beskjed. Det feilte
meg imidlertid intet annet enn noen ufarlige
polypper. Da jeg i vinter hadde nye
omfattende undersøkelser og også tok
om igjen gastroskopi (mavesekk-, tolvfingertarmundersøkelse)
som jeg synes er
enklere, ba jeg på ny om en koloskopi.
Da sa mine kloke leger på Volvat at det
trengte jeg ikke å gjøre. En ting var at jeg
sparte pengene. Noe annet er at koloskopi
kan gi problematiske sidevirkninger,
sprengt tarm, blødninger etc., og det ville
selvsagt ikke være bra for en pasient som
går på blodfortynnende Marevan. Her
fungerte mine leger slik de skulle gjøre.
”Ta din rødvin og din dram!”
Mine leger på Volvat og spesialistene
som behandlet meg på Aker, sa dessuten
at jeg fortsatt kunne ta min rødvin til middagen
og øl og akevitt til lutefisken, bare
jeg passet på å drikke minst dobbelt så
mye vann. Skål for dem!
Unødvendige
undersøkelser
I den tyske debatten reises det også tvil
om undersøkelser som vi tar for gitt her
i landet og som helsevesenet ikke bare
anbefaler, men nærmest krever. Det gjelder
til og med mammografi som de fleste
ikke stiller noen spørsmål ved. Nyere
forskning viser at mammografien kan
ha sine skyggesider, som feilalarm som
igjen fører til uriktige kirurgiske inngrep.
Tyske leger og forskere mener selvsagt
ikke at mammografi er unødvendig. Det
er et viktig forebyggende helsetiltak. Men
forskerne har altså påvist en feilmargin,
ved at 200 av 2000 undersøkte kvinner
fikk falsk alarm og 10 av 2000 ble unødvendig
operert. Tyske leger kaller dette
for ”overdiagnostisering”, noe som ikke
nødvendigvis har med helsa å gjøre, men
skyldes usikkerhet og angst.
Legene har også begynt å stille spørsmål
ved overdrevne undersøkelser av
andre krefttyper. I Tyskland gjennomføres
fem ganger så mange operasjoner mot u
norgesmester i e-faktura Side 40