Juristkontakt 6 - 2003

juristkontakt.no

Juristkontakt 6 - 2003

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 6 – 2003 37. ÅRGANG

uristkontakt

Dørum inviterer juristene:

– Hvor er dere i samfunnsdebatten?

Prostituerte for retten:

Fra antikkens Hellas til Skiippagurra camping

Snikbygging i strandsonen:

Nå river

kommunen selv

SLIK VIRKER DE NYE BOKSTAVKARAKTERENE


Skattebetalerforeningen

Ønsker du å oppdatere deg innen skatt og avgift i høst?

Da har vi kursene for deg. Vi har satt opp en variert kursmeny.

Mer informasjon og påmelding på www.skatt.no

Høstens kurstilbud

Kun for

medlemmer

Medlemsrådgiveren er et helt nytt

betjeningskonsept fra DnB-konsernet,

spesielt utviklet for å ivareta dine

finansielle interesser som foreningsmedlem.

Medlemsrådgiveren er en del

av samarbeidsavtalen mellom din

forening og DnB-konsernet, med sine

leverandører:

Den norske Bank, Postbanken,

Vital Skade og Vital Forsikring.

Her får du alle bank- og forsikringstjenestene

samlet på ett sted. Medlemsrådgiveren

tilbyr faglig kompetanse på

de produkter og tjenester avtalen

omfatter og kjennskap til dine gunstige

betingelser som medlem.

Avtalen gir deg et langt bedre tilbud

enn om du skulle forhandlet på

egenhånd.

Kurs:

Dato:

● Valg av selskapsform – Enkeltmannsforetak el. AS? 16.09.03

● Arveavgift og generasjonsskifte 24.09.03

● Skattespørsmål ved arv og gave, herunder gen.skifte 25.09.03

● Reiseregninger 14.10.03

● Naturalytelser (frynsegoder) 15.10.03

● Skattespørsmål v. flytting til utlandet og ved kjøp

av eiendom i utlandet 28.10.03

● Lønnshåndtering – utland 29.10.03

● Bilbeskatning fra A til Å 05.11.03

● Bokettersyn 27.11.03

● Merverdiavgift – nyheter og aktuelle 02.12.03

problemstillinger 04.12.03

● Praktisk skatte- og regnskapskurs Desember ’03

Skattebetalerforeningen

Post boks 213 Sentrum, 0103 OSLO

Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80

ADVOKATFELLESSKAP

Lavt kostnadsnivå. For ytterligere

informasjon, kontakt Tore Hessen,

tlf. 24 14 64 06, mobil 926 25 983

Vi har 4 ledige kontorplasser i

Storgt. 10 A, (Naf-hus kvartalet).

Gangavstand til tinghuset og sentralbanestasjonen.

Representative og lyse lokaler i 6 etg.

Hyggelig og uformelt miljø.

Vi kan tilby møblert kontorplass

med innlagt data og telefoni.

Forskjellige tilknytningsformer kan

diskuteres. Vi søker etter advokater,

rettshjelpere, revisorer el.

Ring 04700

– så vet du mer

Medlemsrådgiveren – Bank- og forsikringstjenester

levert av DnB-konsernet.

4 Juristkontakt 6 • 2002


Juristkontakt 6/03

6

Strandadel

– kalles gjerne de som tar seg

til rette i strandkanten – i strid

med allmennhetens rett til fri

ferdsel. Nå går kommunene til

motangrep.

4

5

6

Juristkalenderen 2004 for bestilling

Leder:

Høstlig lønnsmessig ettertanke

Snikbygging i strandsonen:

Allmennhetens forsvarere slår tilbake

16

Smålåtne

Justisministeren velger

en overraskende

karakteristikk av juristene

når han inviterer

dem til større

engasjement i samfunnsdebatten,

ikke

minst om etikk.

10

16

18

20

24

Siden sist

Odd Einar Dørum inviterer til konferanse:

Justisministeren ønsker bred samfunnsdebatt

Fagbokprisvinneren 2003:

– Språket er juristens viktigste verktøy

Sivilombudsmannen:

Vurdering av rettslig klageinteresse

Ny studieordning i Tromsø:

De første masterjuristene underveis

27

Innføring av bokstavkarakterer:

Slik vurderes jusstudentene

28

Bokhyllen

29

Sensommertilbud fra Juristforbundets Forlag

18

24

I kjeften

– Språket er juristens viktigste

verktøy, sier fagbokprisvinneren

som skriver om språk og argumentasjonsteori

spesielt for jusstudenter.

Masterjurister

De første studentene

er i gang etter

ny studieordning ved

Det juridiske fakultet

i Tromsø og vil gå

ut som master i

rettsvitenskap om

fem år.

30

42

Meninger

• Statssekretær Jørn Holme:

«Riksadvokaten advarer mot mer politimakt»

• Lagdommer Hans Kristian Bjerke:

Forslaget om utvidelse av politijuristenes

påtalekompetanse

• Advokat Knut Ove Soltvedt:

Domstol – og ankeinstans

• Politisk rådgiver Nils-Ola Widme:

Flytteplikt

• Adv fullm Berhard Halvorsen jr:

Mobbesaker i skolen er politisaker

• Advokat Ola Fæhn:

Boligkjøperne vinner i to av tre rettssaker

• Advokat Kyrre Eggen:

Danielsens uetterrettelighet

• Advokat Stein Kleven:

Ansvarsbegrensningen i NS 8401, pkt. 13.3, 3. ledd

Blå faglige sider:

Skatte- og avgiftsmessige virkninger av

alternative gjeldsordninger

52

Klart svar:

Lovendring sikrer oppfølging av sykemeldte

64

Horeri

Utøverne av verdens eldste yrke

har figurert i rettsvesenet til alle

tider. Har samfunnet følt seg

mest truet av disse kvinnenes

moral eller deres makt?

54

56

58

60

61

Forhandlingslederne svarer

Midlertidig ansettelse til tilsettingsrådet?

Rettigheter ved endret kommuneinndeling?

Kurs for tillitsvalgte

Forum

Karriereseminar og jobbsøkerkurs i Bergen

Jurister

64

Prostituerte for domstolen:

Fra antikkens Hellas til Skiippagurra camping


På tide å bestille

JURISTKALENDEREN

2004

Mange av Norges Juristforbunds medlemmer kan nesten ikke leve

uten den årvisse Juristkalenderen, skal vi tro vårens medlemsundersøkelse.

Men en stor andel av medlemmene foretrekker

heller andre tidsplanleggere. Derfor vil neste års kalender ikke bli

distribuert automatisk til alle. Den må forhåndsbestilles!

Medlemmer som har arbeidsadresse i Oslo, vil få kalenderen sin

utdelt i Juristenes Hus (vi melder fra når den er klar).

Andre medlemmer får den tilsendt. Men den må forhåndsbestilles.

Juristkalenderen 2004 bestilles:

E-post med tittelen «Kalender» til medlemsarkiv@jus.no.

Som brev til Medlemsarkiv/Kalender, Norges Juristforbund,

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo.

Bestillingsfrist: 17. september 2003.


LEDEREN

Høstlig lønnsmessig

ettertanke

Etter en fin sommer er høsten et faktum, som vanlig en travel tid

for organisasjoner som Norges Juristforbund. Normalt ville de

lokale lønnsforhandlingene preget årstiden. Slik blir det bare delvis

i år fordi lønnsoppgjøret i staten ble betydelig enklere enn vanlig.

Overhenget fra 2003 var det vi fikk, og noe justeringsoppgjør eller

lokal forhandlingsrunde med avsatt pott ble det ikke.

Det hører heldigvis med til historien at det fortsatt kan forhandles

lokalt i statlig sektor, f.eks. ved organisasjonsendring, endret

stilling, effektiviseringstiltak osv. De mulighetene skal vi benytte

maksimalt.

I kommunal sektor blir det desto mer spennende å følge utviklingen.

Som kjent er tariffsystemet for våre medlemsgrupper lagt

om, og all lønnsutvikling skjer nå som et resultat av lokale forhandlinger.

Erfaringene fra det første året var stort sett positive, dessverre

med noen klare unntak. Vi vil følge utviklingen nøye.

Kommunenes økonomiske situasjon er et kjent tema, og den pågående

valgkampen gir stadig nye påminnelser om dette. Den nye

tariffmodellen er helt avhengig av at kommunene tar arbeidsgiveransvaret

på alvor og sørger for en målrettet og positiv lønnspolitikk.

I iveren etter å utvikle skole, eldreomsorg og andre kommunale

tjenester må man huske på det apparatet som skal iverksette tiltakene

og som skal sørge for kvalitet og likebehandling. Kommunene

er helt avhengig av kompetanse og dyktighet. Sentrale medarbeidere

må ha tro på kommunene som et interessant sted å vie sin karriere.

En mindre lønnsutvikling i kommunal sektor som kan føres tilbake

til dårlig kommuneøkonomi og liten vilje til å prioritere egne

ansatte, vil være meget uheldig. Dette vil kunne bidra til gjeninnføring

av sentraliserte lønnsoppgjør også for akademikerne i kommunene.

Verken Norges Juristforbund, Akademikerne eller kommunene

selv ønsker en slik utvikling.

Hovedoppgjøret i 2004 på statlig område blir avgjort en

stor begivenhet. Det er grunn til å forvente systemendringer

i den statlige lønnsdannelsen. Statlige etater og

virksomheter bør få den samme muligheten som kommunene

til å føre en tilpasset, målrettet lønnspolitikk,

og de bør få mulighet til å forhandle lønn direkte med

sine egne ansatte.

Administrasjonsministeren har markert seg som

en tilhenger av slike prinsipper, så det er

grunn til å være optimist.

Juristkontakt

Medlemsblad for Norges Juristforbund

Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no

Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no

Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no

Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as

Teknisk produksjon:

PDC Tangen as, Aurskog

Annonsekontakt:

Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no

MediaFokus AS

Telefon: 64 95 29 11 – Telefaks: 64 95 34 50

Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser)

Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter.

Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller

forkorte innlegg.

Redaksjonen avsluttet 15. august 2003

Forsidefoto: Jan Tomas Espedal/Aftenposten

Norges Juristforbund

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo

Internett: www.juristforbundet.no

E-post: njpost@jus.no

Telefon: 22 03 50 50

Telefaks: 22 03 50 30

Bankgiro: 6058 05 04291

Postgiro: 0801 2034874

NJ-akutten:

Telefon: 22 03 50 27

E-post: NJ-akutten@jus.no

Bank/forsikring:

Medlemsrådgiveren

Telefon: 04700

Adresse- og stillingsendringer:

E-post: medlemsarkiv@jus.no

Hovedstyret:

Leif Lie (leder)

Kari Østerud (nestleder)

Nina Sandborg Stephensen

Ansten Klev (NJ-S)

Karl Marthinussen (NJ-A/DNA)

Jan Erling Berg (NJ-P)

Per Ragnar Bronken (NJ-Stud)

Liselotte Aune Lee (NJ-K)

Svein Kristensen (NJ-D/DnD)

Generalsekretær: Erik Graff

Erik Graff er generalsekretær

i Norges Juristforbund.


Kommunen slo tilbake i Son:

Krigen i

Av Ole-Martin Gangnes

Det er en vanlig sommerdag i den norske skjærgården. Sola skinner, og måkene skriker.

Unger bader og fanger krabber fra svabergene. Ved en hytte hamres og bankes det.

Men det dreier seg ikke om koselig feriesnekring denne gangen. Det er kommunen

som river en ulovlig oppsatt sjøbod – med politivakt.

Politibåten har kjørt helt opp til brygga

ved en idyllisk øy ved Son i Vestby kommune.

Et noe uvanlig oppdrag venter politifolkene

denne junidagen. De skal

påse at rivningsarbeiderne ikke blir jaget

eller sjikanert under arbeidet med å

fjerne en ulovlig oppsatt bygning.

– Riv hele dritten

Dagen før har bygningsarbeiderne fra

Veidekke blitt jaget av hytteeieren. Eieren

er i harnisk.

– Jeg gir meg ikke, men nå kan de

like gjerne rive hele dritten. Stedet har jo

ingen verdi lenger, klager han til fremmøtte

pressefolk.

Rivingen blir noen dager etter fulgt

opp med riving av en ulovlig brygge på

samme sted. Rivearbeidet er siste kapittel

i en årelang strid hytteeier har hatt med

kommunen om bygging i strandsonen.

Saken har gått flere runder i rettsapparatet,

men kommunen gikk til sist seirende

ut av den foreløpig siste saken.

Hytteeieren fikk en frist til å starte rivingen

selv. Den holdt han ikke, og nå

får han regningen for dette i posten.

Det foregår en krig i strandsonen i

enkelte områder. Men det er langt fra alle

steder kommune og politi kaster seg ut i

de store slagene. Vestby kommune ser

ikke ut til å være representativ. Tall fra

Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det

meste får passere. Rundt 70 prosent av

alle dispensasjonssøknadene om tiltak i

100 meters sonen ble innvilget i fjor.

Naturvernforbundet har tatt til orde

for at disse avgjørelsene må løftes opp

fra kommunalt til fylkeskommunalt

nivå.

Bruker en million i året

Vestby kommune er en av de kommunene

som har tatt arbeidet med å sikre

allmennhetens interesser alvorlig. I likhet

med mange andre kommuner rundt Oslofjorden

har de sett seg lei av hytteeiere

som tar seg til rette i strandsonen.

Kommunen har rundt 35 kilometer

kystlinje og har brukt mye ressurser på å

gjøre naturperlene tilgjengelig for allmennheten.

– Vi har brukt opp mot en million

kroner i året de siste ti årene på tvister

som denne, sier rådgiver Roald Haugberg

i Vestby kommune til Juristkontakt.

I løpet av denne tiden har kommunen

vært gjennom fire ressurskrevende

rivningssaker. Kommunen har erfart at

det er de sakene som berører plan- og

bygningsloven som er tyngst og koster

mest.

Allmennheten skal også sikres

gjennom friluftsloven som f.eks. forbyr

stengsler i utmark. Fjerning av ulovlige

gjerder har vært et annet satsningsområde

for Vestby kommune. Det er et tiltak

som har kostet mindre ressurser.

Utmattelseskampanjer

– I fjor fikk vi fjernet 20 slike gjerder for

å sikre en friere ferdsel i strandsonen. 19

av grunneierne inngikk vi minnelige avtaler

med, forteller Haugberg.

Kommunen foretok en systematisk

kartlegging av gjerder, for deretter å analysere

hvilke som måtte defineres som

ulovlig gjerde i utmark.

– Deretter inntok vi en pragmatisk og

forhandlingsvillig holdning overfor

grunneierne. Det var noe som førte frem,

og prosjektet må sies å ha vært veldig

vellykket, sier Haugberg.

Selv om mange grunneiere viser forståelse

for henholdsvis bygnings- og friluftsloven,

er det nok av andre som ikke

vil samarbeide.

– Mange kjører rene utmattelseskampanjer.

Det signalet vi ønsker å sende, er

at den taktikken ikke skal lykkes, sier

han.

Haugberg understreker nødvendigheten

av å ha politikerne i ryggen.

6 Juristkontakt 6 • 2003


skjærgården

Ved denne øya i Son rev kommunen et ulovlig

bygg for eiers regning. – Mange utbyggere

kjører rene utmattelseskampanjer mot kommunen,

sier rådgiver Roald Haugberg i

Vestby kommune (foto: Jan Tomas

Espedal/Aftenposten).

Sperrer folk ute: Rundt om i landet finnes det en

rekke eksempler på klare brudd på friluftsloven

(foto: Ole-Martin Gangnes).

I mange kommuner er alt som berører

privat eiendom og strandsoner hett politisk

stoff, til tross for lovverket.

– Vi har hatt en bevisst holdning til

dette i mange år, men det hadde ikke

vært mulig uten en sterk politisk plattform.

Det tror jeg ikke det er alle steder,

sier han.

Roald Haugberg peker også på at det

dreier seg om penger.

– Vi i kystkommunene får strenge pålegg

om å forholde oss til regelverket i

strandsonen. Men fra statlig hold bevilges

det ikke særlig med penger til dette

formålet, forteller han.

Kommunen har bare fått 120.000 kroner,

penger som ble brukt på gjerdeprosjektet.

Når det gjelder økonomisk hjelp til

juridisk bistand, har 17 kommuner de

siste årene deltatt i et prosjekt der de ble

tilbudt hjelp til dette. Men dette prosjektet

er nå avsluttet. Direktoratet for naturforvaltning

(DN) fikk ikke bevilget

penger til dette på årets statsbudsjett.

– Handler ikke om smutthull

Mange steder i landet lykkes utbyggere

med å drive med utmattelsestaktikk og

skremsler. Penger og tålmodighet kan

som kjent få deg langt.

Høyesterettsadvokat Ove Christian

Lyngholt har representert det offentlige i

flere byggesaker. I et intervju med Dagens

Næringsliv beskriver han metodene

som benyttes for å få bygge i strandsonen:

De som har «noe» fra før, som kan

endres, klarer å få bygge.

De lar velrenommerte arkitekter argumentere

for at «endringer er til det

bedre».

De har andre tomter og kan kjøpslå

med kommunen om å frigi «friarealer».

Der det er planer om næringsliv og

turisme, blir det ofte gitt omfattende dispensasjoner.

– Det handler ikke først og fremst om

smutthull i loven, men om å ha penger

og tålmodighet til å holde på. Det er

skjønnsmessige vurderinger som avgjør

hvem som får bygge. De som ikke tar nei

for et nei, har størst sjanse for å nå frem,

sier Lyngholt til DN.

Noen truer også med økonomiske

konsekvenser for kommunen.

– Det er en del utbyggere som får nei

og så truer kommunene med erstatningskrav.

De kan ofte være ubegrunnede

eller uholdbare, men utbyggerne

lykkes i å hausse opp sakene og får tillatelse,

forteller Lyngholt.

I følge statistikken fra SSB, er det i

Hordaland det blir gitt flest dispensasjoner

fra byggeforbudet i strandsonen. I Os

kommune ble 14 av 15 dispensasjonssøknader

innvilget. Ordfører Terje Søviknes

i Os vil likevel ikke løfte avgjørelsene

til et høyere nivå.

– Hver enkelt kommune har oversikt

til å vurdere dette, sier han til Kommunal

Rapport.

I flere kommuner med attraktive kysteiendommer

bygges og stenges det som

aldri før, til tross for politiske signaler

om det motsatte.

Juristkontakt 6 • 2003 7


Økokrims miljøteam:

– Kan virke som

klassejustis

Det har vært en sommer fylt med krangler på strender, innleide Securitas-vektere mot

badende og protester mot kyststier. I Vestfold ønsket en mekler å holde folk unna et par

skjær han har eiendomsrett til ved å sette opp «privat» skilt. Rådmannen i Sandefjord ville

ikke la ham få lov, og han truet selvfølgelig med rettssak.

I Økokrims miljøteam sitter førstestatsadvokat Rune B. Hansen og gjør seg sine tanker om

håndhevelse av friluftsloven. Han kan faktisk dokumentere at politiet knapt nok har straffeforfulgt

noen for å hindre fri ferdsel og opphold i utmark.

– Det har aldri blitt reagert med straff.

Selv ikke der det har blitt satt opp helt

åpenbart ulovlige stengsler. Jeg spør

hvorfor verken politi eller kommuner

anmelder slikt, dette kan oppfattes som

klassejustis, sier Rune B. Hansen til

Juristkontakt.

Han gjør følgende sammenlikning:

– En ungdom som tagger på en vegg

på impuls eller ved et uhell havner i et

slagsmål blir straffet. Man risikerer å

havne i strafferegisteret med de konsekvensene

det kan få. Men samtidig kommer

mennesker, ofte ressurssterke, unna

med grove brudd på friluftsloven. Det er

rettspolitisk betenkelig, sier Rune B.

Hansen.

Førstestatsadvokat

Rune B. Hansen i Økokrims

miljøteam kaller dagens håndheving

av friluftsloven for klassejustis

(foto: Ole-Martin Gangnes).

Privatgraffiti og utmarksflaggstenger

Førstestatsadvokaten mener politiet må

få bedre instruksjoner.

– Det finnes nesten ikke rettspraksis

på dette området. Grensegangene er ikke

gått, og jeg ser frem til en eventuell sak

i rettsapparatet, sier han.

Hansen understreker samtidig at veldig

mye kan oppnås ved sunn fornuft på

begge sider.

– En del slår seg demonstrativt ned

rett utenfor husdøren hos folk. Det er det

selvfølgelig ikke anledning til. Bading

skal skje i rimelig avstand fra bebodd

hus eller hytte. Her gjelder det å bruke

fornuft. Men det holder ikke når grunneiere

jager bort folk bare fordi de føler

irritasjon over at noen bader på deres

grunn, sier han.

Hansen ser en del av særlig to metoder

grunneiere bruker for å hindre ferdsel

og «privatisere» utmark.

– Det ene er det jeg kaller utmarksflaggstang.

Man kan spørre seg hvorfor

enkelte hytte- og huseiere føler behov

for å gå 400 meter for å heise flagget sitt,

sier Rune B. Hansen.

– Det andre er privatgraffiti. Her maler

folk ordet «privat» med store boksta-

8 Juristkontakt 6 • 2003


ver utover svaberg. Det er jo for øvrig

helt uinteressant om området er privat

eller ikke; det er om det er utmark eller

innmark som teller.

Han slår fast at kampen mot ulovlige

gjerder, stengsler og kunngjøringer ikke

har blitt prioritert av mange kommuner

og politidistrikt.

Bygges, sprenges og graves

Når det dreier seg om de klare bruddene

på plan- og bygningsloven, mener førstestatsadvokaten

at det også her er mye å

ta tak i. Det dreier seg nemlig om alvorlig

miljøkriminalitet.

– Det bygges, sprenges og graves i

strid med lovverket. Konsekvensene blir

en nedbygging av kysten bit for bit, tap

av biologisk mangfold og friluftsområder

for befolkningen, sier han.

Hansen etterlyser et bedre samarbeid

mellom politiet og kommunene når det

gjelder grove brudd på plan- og bygningsloven.

– Klare brudd bør anmeldes til politiet,

og sakene bør prioriteres av politiet.

Riksadvokaten har sagt at alvorlig miljøkriminalitet

skal prioriteres. Den sittende

regjering har gitt politiske styringssignaler

som tilsier at det må tas på alvor.

Derfor er kunnskap om hvordan man

skal forholde seg, helt avgjørende.

Slår alarm

Politidirektoratet la nylig frem en rapport

som har kartlagt kriminalitetsbekjempelse

på miljøområdet. Også her slås det

fast at strandsonen er dårlig beskyttet:

«Politiet vil ofte ikke prioritere slike

saker uten anmeldelse fra kommunen.

Svært mange kommuner anmelder selv

ikke grove overtredelser begått i vinnings

hensikt, noe som medfører at en

rekke utbyggere slipper unna straffeansvar

og oppnår betydelig verdiøkning

på sine eiendommer», heter det.

Når det gjelder friluftsloven, peker

rapporten på at kommuner og politi skyver

ansvaret over på hverandre, slik at lite

eller ikke noe blir gjort:

«Friluftsloven er nærmest skreddersydd

for ansvarspulverisering», i følge

rapporten.

– Folk med

barnevogn ikke

positivt

I en del Oslofjord-kommuner forsøker man å legge

til rette for allmennheten ved å anlegge kyststier.

Reaksjonene uteblir ikke.

– Det er steder det går folk med barnevogn på kyststiene. Det er ikke positivt.

Da mener jeg vi snakker om en halvering av eiendomsverdien, sier eiendomsmegler

Finn Caspersen i M2 eiendomsmegling til Dagens Næringsliv

(DN).

– Det er privatlivets fred disse folkene kjøper, sier han.

I følge flere meglere er det ikke tvil om at de som er i markedet for store

eiendommer, ikke vil se andre mennesker på eiendommen, selv om det er

langt unna.

– Prismessig har dette mye å si, og så kommer følelsen i tillegg,

sier Unn Cecilie Raastad hos Krogsveen i Asker til DN.

Eiendomsmegler Camilla Sem i Johansen og Sem eiendomsmegling

følger opp:

– For eiendommer som er lett tilgjengelige, er dette katastrofalt.

Fra å være ganske alene får du plutselig folk løpende frem og tilbake,

sier hun.

Utvalget som har levert rapporten,

der Rune B. Hansen har sittet, slår alarm

om tilstanden på området:

«Samlet innebærer de forhold som er

beskrevet at viktige miljøverdier i deler

av landet nær sagt er uten den strafferettslige

beskyttelsen som er forutsatt av

lovgiver».


Siden sist

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30

PwC ut av jus – Simonsen Føyen overtar

PricewaterhouseCoopers skal i fremtiden holde på med revisjon og rådgivning knyttet til dette.

Det blir dermed slutt på den omdiskuterte sammenblandingen av jus og revisjon. «Dette er en

konsekvens av de endringer som har skjedd som følge av regulatoriske forhold og den skjerpelse

som er foretatt vedrørende de lovregulerte uavhengighetsregler for revisorer i de ulike

land, herunder Norge», heter det i en pressemelding.

Simonsen Føyen Advokatfirma overtar den forretningsjuridiske virksomheten i PwC fra august.

Dermed blir selskapet blant landets fem største advokatkontor. – Simonsen Føyen søker

ekspansjon på flere forretningsjuridiske områder hvor Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers

i dag besitter markedsledende kompetanse, samtidig som PwC har besluttet å avvikle

denne satsingen, sier styreleder Per Kyllingstad i Simonsen Føyen.

Navnga fyllekjørere

på nettet

123 svensker som er dømt for fyllekjøring,

ble hengt ut med navn, adresse og

personnummer på en hjemmeside på

Internett. Personene hadde blitt dømt i

Linköpings tingsrätt i 2001 og 2002.

Mannen som står bak siden, skriver at

det er i allmennhetens interesse at navnene

blir offentliggjort. Han mener

straffene for fyllekjøring er for lave. Saken

er politianmeldt, skriver Aftonbladet.

Skremmende konkursrekord

– Konkursrekorden i første halvår er skremmende. Ikke siden tidlig på 90-tallet er så mange

bedrifter slått konkurs her i landet, sier Bedriftsforbundets administrerende direktør Tom Bolstad

i en pressemelding. Tall fra Brønnøysundregistrene viser en økning i konkurser på 23 prosent

sammenlignet med første halvår i fjor. Den største andelen bedrifter som går konkurs, er

to til fem år gamle. – De fleste av disse har små økonomiske ressurser og forholdsvis høye lån.

Ressursene blir dermed fort oppbrukt ved konjunkturnedgang. Men også mange veletablerte

bedrifter må pakke sammen, sier Bolstad.

Flere kvinner bak

dommerbordet

For første gang vil det i år bli rekruttert like

mange kvinner som menn til norske domstoler,

melder domstolsadministrasjonen. Men

totalt sett er fremdeles tallene skjeve. I 2002

var det bare 27 prosent av dommerne som

var kvinner. I følge Innstillingsrådet for dommere

bør kvinnelige søkere prioriteres «når

søkerne er relativt likestilt».

Trøndere trikser mest

Ingen er mer positive til forsikringssvindel enn innbyggerne i Sør-Trøndelag. Det er konklusjonen

i en undersøkelse utført av Sentio på oppdrag fra Gjensidige NOR. 19 prosent av

de spurte i fylket mener det er forståelig at forsikringskunder «plusser på litt ekstra» når

det skal sendes inn krav etter en skade. – At vi rangeres som de største svindlerne i landet,

er ikke bare nedslående; det undergraver hele vårt selvbilde, sier tidligere Trondheimsordfører

Marwin Wiseth til Nationen.

Lokalpatrioten synes det er ekstra ille at fylkesnaboen i nord kommer ut blant de beste

i undersøkelsen. I Nord-Trøndelag svarer 12,6 prosent at svindel er greit. – At nord-trønderne

tilkjennegir en slik moral ser jeg som en botsøvelse for at de drepte Olav den Hellige

ved Slaget på Stiklestad. Den gang lærte de at det er lite å profittere på overgrep og

svik mot samfunnsinstitusjonene. Dessverre ser det ikke ut som vi har lært den samme

leksa her i sør, sier Wiseth.

Lobbyisme kan være korrupsjon

Utilbørlig lobbyvirksomhet eller påvirkning ble nylig straffbart med en øvre strafferamme på

tre år. Loven setter «utilbørlig påvirkningsvirksomhet» i en direkte sammenheng med korrupsjon

eller «en form for korrupt handling». Bestemmelsen gjelder påvirkningsvirksomhet både

i offentlig og privat sektor. Loven er særlig streng i de tilfeller hvor virksomheten har skjult avsender.

– Det vil kunne ramme lobbyvirksomhet der lobbyisten skjuler hvem oppdragsgiver er.

Utilbørlig påvirkningshandel vil særlig være aktuelt der mellommannen får penger for å påvirke

en politiker eller annen beslutningstaker og han skjuler hvem oppdragsgiver er, sier

statssekretær Jørn Holme til Dagsavisen.

Akademikere røyker hasj

72 prosent av britiske akademikere

mellom 18-35 år røyker hasj. Av disse

jobber 48 prosent i IT-industrien.

Det hevdes i en undersøkelse utført av

programvareleverandøren TongueWag.

Det skal nevnes at samme selskap

også er cannabis-aktivister. – Innslaget

av cannabis-brukere er høyere enn

ventet, sier TongueWags direktør

James Malach til Vnunet.com i følge

IT Avisen. Ingenting i undersøkelsen

tyder på at de som ikke røyker hasj er

mer produktive og stabile i jobbene

sine enn de som gjør det. – Resultatene

indikerer at våre forestillinger om

cannabisbrukere kan være forutinntatt,

sier Malach.

10 Juristkontakt 6 • 2003


Tre selvmordsforsøk på

tre måneder

Bare tre måneder etter at den nye varetektsavdelingen

ved Ullersmo fengsel

åpnet, forsøkte tre innsatte å ta sitt eget

liv. Den ene døde. 75 prosent av dem

som begår selvmord i norske fengsler,

er varetektsfengslet og dermed underlagt

isolasjon. – Vi må hele tiden debattere

problemene knyttet til bruk av isolasjon,

sier forsker Yngve Hammerlin i

fengselsadministrasjonen til Dagsavisen.

– Betjenter får opplæring i å håndtere

og gjenkjenne psykiske problemer,

det jobbes med å tilby bedre omsorgsarbeid,

og mykere isolasjon som ikke

varer hele dagen, sier Hammerlin.

Norge har fått hard kritikk for sin utstrakte

bruk av isolasjon av varetektsfanger,

både fra Amnesty og Europarådets

torturkommisjon.

164 ran i døgnet i London

Tenkt deg til London i høst? Legg igjen verdisakene

på hotellrommet hvis du rusler i bydeler

som Brixton, Streatham, Clapham,

Norwood og Waterloo. Her er det nemlig

størst fare for å bli overfalt og ranet i byen,

viser statistikk fra London-politiet. Hvert

eneste døgn finner det sted 164 overfall og

ran på åpen gate i London, til tross for at

politiet det siste året har gjennomført en

massiv kampanje for å bekjempe denne typen

kriminaliteten, skriver Evening Standard i

følge Vårt Land. Richmond i Nord-London er

det tryggeste området å oppholde seg i viser

statistikken.

Kan ikke nekte øldrikking

Til tross for at det er forbud mot å nyte øl på danske byggeplasser, har bygningsarbeiderne fått

rettens medhold i at de har lov til å ta en enkelt øl i matpausen. Tvisten oppsto da et murmesterfirma

prøvde å forby alkohol på jobben for å skape et sikkert arbeidsmiljø, effektiv produksjon

og godt image, melder danske Ingeniøren i følge Teknisk Ukeblad. Så lenge medarbeiderne

holder seg til en enkelt øl i selvbetalt matpause, kan ikke arbeidsgiver legge seg bort i

dette, heter det i en voldgiftsdom.

Taper bonus ved permisjon

Mange kvinner mister lønnsbonus når de er i fødselspermisjon. Det

kan være i strid med likestillingsloven, melder Likestillingsombudet.

Ansatte har minimum krav på bonus i de lovpålagte delene av permisjonen,

uttaler ombudet. For kvinner utgjør dette ni uker, for menn

fire. Hvis bonusutbetalingen er å anse som generelle tillegg som ikke

relateres til resultatet i noe bestemt år, skal ansatte i fødselspermisjon

behandles likt med andre ansatte. I slike tilfeller skal det ikke

foretas noen avkorting for permisjonen.

Lite inkluderende

Arbeidet med et inkluderende arbeidsliv fungerer dårlig, konkluderer

en rapport laget på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

«Noen av virksomhetene i utvalget er eller har nylig vært i en

nedbemanningssituasjon. I slike tilfeller legger de ikke skjul på at de

benytter AFP som oppfattes som en mer sosialt akseptert ordning enn

å si opp yngre ansatte», heter det blant annet i undersøkelsen som er

utført av ECON.

Belgia presset til å fjerne lov

Den belgiske regjeringen har besluttet å fjerne en lov som

gjorde det mulig å stille krigsforbrytere fra alle land for belgisk

domstol. Belgias statsminister Guy Verhofstadt sier loven blir

avskaffet for å hindre at den blir misbrukt. USA har vært sterkt

kritisk til loven, og forsvarsminister Donald Rumsfeld truet i

juni med å flytte NATO-hovedkvarteret ut av Belgia dersom ikke

loven ble fjernet. Han sa det kunne bli «umulig for amerikanske

tjenestemenn og politikere å reise til landet» uten å få trøbbel

med belgisk rettsvesen.

Juristkontakt 6 • 2003 11


Siden sist

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30

Dørum inviterer til

etikkdebatt

Er du interessert i temaet advokatroller og

advokatetikk, bør du sette av datoen 17. september.

Da inviterer Justisdepartementet til

debatt om dette. Konferansen er i følge en

pressemelding den første i det som skal bli

en årlig konferanse om «utviklingstrekk og

etiske problemstillinger i justis- og politisektoren».

Det hele er gratis, og flere opplysninger

finnes på http://odin.dep.no/jd.

På skraphaugen ved 35 år

Feit, ferdig og femti. Eller var det førti?

Nei, det er verre enn som så. Forskning

fra det britiske rekrutteringsselskapet

MaturityWorks viser at aldersdiskriminering

på arbeidsmarkedet påvirker

deg allerede fra du er 35 år. Aldersfaktoren

var tidligere ikke noe som var relevant

før rundt de seksti, men rammer

nå altså langt yngre arbeidstakere. 13

prosent av de spurte opplevde alder

som en hindring da de var under førti år,

og 61 prosent før de nådde femti. Det

gjør seg gjeldende ved forfremmelser,

opplæring og hvem som må gå ved nedskjæringer.

En Cafe Latte og en lovendring, takk

Nye lover kunngjøres vanligvis bare i Norsk Lovtidend eller på nettet. Men ikke når Patentstyret

vil markedsføre en ny lov – og seg selv. Det dreier seg om postkort. Via gratis

postkort lagt ut på 430 kaffebarer og restauranter, informerte de tidligere i år om den nye

designloven. Loven utvider for øvrig hvilke produktet som kan designbeskyttes, blant annet

kan man nå beskytte nettopp kafeinteriører.

Politiet flinkest til å avhøre

barn

Politiet får dobbelt så mange riktige svar i

avhør av barn som det barnepsykologer gjør

med sin metode, viser ny forskning. I en kontrollert

studie ble et utvalg psykologer og politifolk

bedt om å anvende sine metoder på

71 fireåringer. I gjennomsnitt brukte ekspertene

35 minutter på avhøret av hvert barn.

Men psykologene brukte langt mer av denne

tiden på utenomsnakk og avsporinger enn

hva politiet gjorde. Politiet fikk nesten dobbelt

så mye korrekt informasjon av barna,

skriver Aftenposten.

Barnepsykolog og forsker Annika Melinder

mener ingen av metodene som brukes

under vitneintervjuer med barn er gode nok

og betegner situasjonen som urovekkende.

Melander mener det er viktig å kvalitetssikre

de metoder som er i bruk, enten det dreier

seg om strafferettslige saker eller sivile tvister

der barn er involvert.

Stram slipsknute

kan gjøre deg blind

Slips kan være farlig. Menn som strammer

slipsknuten for hardt, risikerer nemlig å bli

blinde. Væsketrykket i øyet stiger faretruende

når knuten trekkes til, viser en undersøkelse

blant slipsbrukere i USA. Langvarig

trykkstigning knyttes til en tilstand som kalles

glaukom, der nervefibrene i netthinnen

skades av det høye trykket. På verdensbasis

er glaukom den vanligste årsaken til uhelbredelig

blindhet, skriver BBC på sine nettsider

i følge forskning.no.

Flere får samfunnsstraff

Tall fra Kriminalomsorgen viser at dommere

og påtalemyndighet stadig oftere benytter

seg av muligheten til å idømme samfunnsstraff

istedenfor fengsel, skriver Nationen.

Hittil i år er 725 personer dømt til samfunnsstraff,

mot 425 totalt i fjor. Samfunnsstraff

ble innført 1. mars i fjor for å erstatte straffereaksjoner

som samfunnstjeneste og betinget

dom med tilsyn.

Riksrett på vei ut

Et tverrpolitisk utvalg på Stortinget foreslår endring av Grunnloven slik at statsråder,

stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere skal stå ansvarlig etter den ordinære

straffeloven. I så fall forsvinner ordningen med riksrett. Nylig har Stortingets presidentskap

bestemt seg for å følge opp utvalgets anbefalinger. Et nytt utvalg bestående av stortingspresident

Jørgen Kosmo (A), parlamentarisk leder Carl i. Hagen (Frp), to juridiske og

en statsvitenskaplig ekspert har nå fått i oppdrag å utrede alternativer til riksrettsordningen,

melder Aftenposten.

12 Juristkontakt 6 • 2003


Levende skjold nekter bot

En pensjonert amerikansk lærer som dro til

Irak som såkalt levende skjold i forkant av

krigen, blir nå møtt med en stor bot. Amerikanske

myndigheter mener hun brøt landets

boikott av Irak ved å reise dit. I følge CNN er

boten på minst 10 000 dollar, noe hun nekter

å betale. Myndighetene truer med å trekke

pengene fra pensjonen hennes. Alternativet

er fengsel, og siktelsen har en strafferamme

på 12 års fengsel. 62 år gamle Faith Fippinger

var en av rundt tjue amerikanere som

dro til Irak for å være levende skjold.

Skreddersydd juristtur til

Sør-Afrika

Vil du kombinere ferie og opplevelser med

påfyll av kunnskap? Reisebyrået Temareiser

i Fredrikstad lager spesielle reiseopplegg for

ulike grupper og interessefelt. Nå har de

sydd sammen en studietur for jurister. Turen

går til Cape Town i Sør-Afrika, ti dager midt

i november. Her skal deltakerne få innblikk i

landets historie og Nelson Mandelas liv. Ikke

minst på den beryktede fangeøya Robben

Island, der den lokale guiden er en av

Mandelas tidligere medfanger.

Det faglige programmet gir også en innføring

i Sør-Afrikas rettssystem gjennom

tidene, besøk i domstoler og møte med medlemmer

av Sannhetskommisjonen som ble

ledet av tidligere biskop Desmond Tutu.

Med på turen er NRKs korrespondent Tomm

Kristiansen. Program og mer informasjon

finnes på www.temafredrikstad.no.

Naturistleir anmeldt

for blotting

En naturistleir i Lillesand ble i sommer

anmeldt for blotting. Bak anmeldelsen

står en nabo. – Dette må være første

gang i historien at en naturistleir blir

anmeldt for blotting. Slikt må jo nesten

komme i Guinness rekordbok, sier sjefsnaturist

Magne Nodeland til Fædrelandsvennen.

Anmelderen, som i fjor anmeldte

Nodeland personlig for blotting uten å

komme noen vei, står på sitt – Jeg er

slett ikke fornøyd med de skjermbrettene

de har satt opp. Som eiere er de jo

ansvarlige for sine gjester. Jeg har ikke

gitt tillatelse til at de kan gå rundt

nakne. Det gjør de jo hele tiden. Jeg vil

ha 100 prosent skjerming, sier en forarget

nabo til avisen.

«Niggerdritt» fikk passere

Østerrikere som kaller andre mennesker «en niggerdritt», krenker ikke dermed vedkommendes

menneskeverd. Det mener en domstol i østerrikske Linz, som har frikjent en politimann

for rasistisk hets. Politimannen, som gjorde trafikktjenestene, ble stevnet for retten

av afrikaneren han hadde skjelt ut, skriver Aftenposten. Ifølge det østerrikske nyhetsbyrået

APA var uttrykket politimannen brukte, ifølge retten klart belastende for mannens

personlige ære. Men i strid med hans grunnleggende menneskeverd var det ikke, slik

f.eks. «avskum» eller «undermenneske» ville vært.

Nekter å betale TV-lisens

En britisk journalist fra avisen Sunday Times mener tvungen tv-lisens er krenkende. Saken

kan ende i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Jonathan Miller har holdt leserne

sine jevnlig underrettet om hva som skjedde etter at han for en tid tilbake nektet å betale

kringkastingsavgiften. Han mener at å kreve lisens krenker hans rett til å motta nyheter uten

myndighetenes innblanding og utfordrer BBC til å argumentere for lisensen, skriver Politiken i

følge NRK. Saken endte i retten, og der tapte Miller. Han fører saken videre til Høyesterett og

om nødvendig videre til menneskerettsdomstolen.

EØS-seminar 4. september

Justivalen, jusstudentens store studentfestival i

Oslo, inneholder en faglig del som kalles Aulaforum.

I år avholdes Aulaforum 4. september

og retter seg mot både studenter og ferdige jurister.

Hovedtema i år er håndheving av EØSavtalen

på nasjonalt plan. Bidrag kommer fra

regjeringsadvokat Sven Ola Fagernæs, statssekretær

Hilde Hammer, jusprofessorene Erling Hjelmeng og Ola Mestad, samt advokatene

Frode Elgesem, Stein Erik Stinessen og Arnhild Dordi Gjønnes. Seminaret

er godkjent som etterutdanning for jurister av Den Norske Advokatforening.

Forumet avsluttes med en EU-debatt, der politikere fra både ja- og nei-siden

kommer. Se www.justivalen.com/aula.

NY VERSJON

BIBJURE ® 3

Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst.

BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk

informasjonshåndtering som omfatter

publisert og internt materiale. Informasjon

katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel.

Database i BIBJURE 3:

• Nyere norsk juridisk litteratur.

• Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++).

• Nordiske festskriftsartikler.

Arkiv som etableres av bruker:

• Kartotek over eget bibliotek.

• Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter.

BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske

registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG.

Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset

innsyn er tilgjengelig.

PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet

lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet

skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser.

Oppdatering: Ta kontakt.

BibJure Tel: 2292-4000

Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009

0378 Oslo www.bibjure.com

Juristkontakt 6 • 2003 13


Siden sist

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30

Jespersen og Valebrokk

slapp tiltale

Politijuristen som ville tiltale Otto Jespersen

og Kåre Valebrokk etter flaggbrenning på

TV2, fikk saken i retur fra Oslo Statsadvokatembete.

Ifølge Dagbladet fikk juristen ordre

om å gjøre om innstillingen til påtaleunnlatelse

– lovens mildeste straff. Politiadvokaten

nektet og ble dermed fjernet fra saken.

– Enhver politijurist som blir tatt av en sak,

oppfatter det som faglig ydmykende. Men

ledelsen har jo anledning til å gjøre det, sier

juristen til Dagbladet.

Jus for Jens

Jens Stoltenberg kunne tenke seg å studere

jus hvis han skulle sette seg på skolebenken

igjen. Dagbladets utdanningsbilag spør kjendiser

hva de kunne tenkt seg å studere, og

Stoltenberg svarer: – Historie og jus. Også

stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen

og baker Eddi Eidsvåg kunne tenke seg å

studert jus.

Juristene døde tidlig

En britisk legegruppe har undersøkt helseregistreringer på menn som studerte ved

Glasgow University på 50- og 60 tallet. Resultatet er urovekkende for jurister, melder

forskning.no. De hadde nemlig den nest laveste gjennomsnittlige

levealderen, bare så vidt «slått» av dem som hadde studert

kunstneriske fag. Jurister og kunstutdannede var storrøykere

under studietiden og fortsatte senere. Mange

av dem var døde av lungekreft. Mennesker som

hadde studert medisin, hadde høyest levealder av

alle. Og selv om mange medisinstudenter røykte

som skorsteiner i studietida, sluttet de fleste etter

hvert. Derimot så det ut til at medisinstudentene

var i risikogruppa når det gjaldt alkoholrelaterte

dødsfall. Undersøkelsen viste også at teologistudentene

hadde lavest blodtrykk.

En halvliter kan styrke karrieren

En tur på puben kan styrke karrieren. Forutsetningen er at det skjer etter arbeidstid og at

halvliterne nytes sammen med gode kolleger, mener skotske forskere i følge Aftenposten.

De har tatt for seg lønnsstatistikken og sammenholdt den med lønnstakernes drikkevaner.

Konklusjonen er klar: Folk som drikker moderate mengder alkohol, tjener i gjennomsnitt mer

enn avholdsfolk. – Det skyldes at fellesskapet over seidlene fostrer tillit og kameratskap.

Og dette er egenskaper som på lenger sikt fremmer karrieren, heter det i studien.

Ny stilling eller adresse?

Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund.

Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt):

Navn:

Juridisk embetseksamen år/semester:

Tlf. arbeid (direkte):

E-post:

Mobil tlf:

Gammelt arbeidssted:

Travel høst for arbeidsrett

Juristene i de store arbeidstakerorganisasjonene

forventer økt arbeidsmengde utover

høsten som følge av oppsigelser i norsk næringsliv.

Det er spesielt nedbemanning i

store konsern som DnB, Gjensidige Nor,

Nordlandsbanken, NSB og Avinor som er årsaken

til dette, skriver Dagens Næringsliv.

Norske Siviløkonomers Forening (NSF) registrerte

291 juridiske saker i fjor, noe som

utgjør en økning på 20 prosent fra året før.

Også i år ligger det an til en økning på 20

prosent, i følge jurist Åse Marie Eliassen i

NSF.

Nytt arbeidssted:

Ny tittel:

Fra dato:

Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei

Ny privat adresse:

Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt/på nettstedet: Ja Nei

Betaling av medlemskontingent: Avtalegiro Giroblankett

Norges Juristforbund

Kristian Augusts gate 9 – 0164 Oslo • Faks 22 11 51 18

E-post: medlemsarkiv@jus.no – Elektronisk skjema på www.juristforbundet.no

14 Juristkontakt 6 • 2003


Kom å se Storebror

abdisere

Den 11. oktober avholder Juristforeningen

ved Universitetet i Oslo sitt Staldthing

kl18.00 i den Gamle Logen. Dette er et

tradisjonsrikt ball som avholdes hvert

tredje år. Ballet er ikke bare for studenter;

foreningen ønsker også kandidater hjertelig

velkommen. I følge arrangøren blir årets

ball spesielt: Juristforeningens Storebror,

Peter Lødrup, abdiserer, og en ny Storebror

utnevnes. Påmelding innen 26 september

på staldthinget2003@hotmail.com eller til

Staldthingsjef Bodil Kristine Høstmælingen

på tlf 98 05 99 02.

Utleiers verste mareritt

Høsten er toppsesong for utleie av hybler,

og Bergens Tidende har fått leserne til å

komme med de verste utleiehistoriene. Mye

av det involverer vann. En leietaker hadde

satt opp et plaskebasseng i plast – i stuen.

Vannet fra bassenget sildret ut og ødela

taket i etasjen under. Likevel sendte han

brev via en advokat med krav om å få

utbetalt depositumet.

En huseier som leier ut hybler til studenter

ved Handelshøyskolen har også en våt

historie. Han rykket ut etter at vann sildret

fra taket. – Jeg gikk inn i leiligheten over.

Her strømmet vannet ut fra badet. Det viste

seg at paret som bor der hadde stappet en

truse i sluket i badekaret og fylt opp både

karet og badegulvet. Midt i alt vannet lå de

to og elsket så det sprutet, sier huseieren

til BT. En annen gang var hele huset krigssone

i en soft-gun-krig.

Rus i 40% av bilulykkene

Veivesenets Region Øst har tatt for seg

samtlige trafikkulykker med personskader

i Hedmark fylke gjennom et helt

år. Undersøkelsen viser at rus var medvirkende

årsak i nesten 40 prosent av

ulykkene med førere i alderen 18-25 år,

skriver VG. Tilsvarende tall for alle

aldersgrupper er 20 prosent, viste en

annen ulykkesanalyse fra januar i år.

Undersøkelsen viser også at 75 prosent

av ulykkene skjedde i høy fart, og at

bare en tredel av ungdommene bruker

bilbelte. Tellinger fra Statens vegvesen

viser at 90 prosent av de øvrige

trafikantene bruker bilbelte.

Ser på de friske

Det er for mye fokus på de langtidssykemeldte. I stedet burde man se nærmere på dem

som er langtidsfriske. Det mener de svenske sosiologene Eva Fjärstedt og Tove Sundgren.

De har studert helsefremmende prosesser i svensk arbeidsliv og funnet en del fellestrekk

hos dem som er sjelden syke.

– De har et aktivt liv, klarer å koble ut jobben når de har fri, har sterk støtte av familien

og kan påvirke sin egen arbeidssituasjon, sier Sundgren til Jusektidningen. Forskerne har

funnet at det rådende helsebegrepet er for snevert og altfor tett knyttet til fysisk helse.

Italia bøtelegger «respektløse» turister

De italienske byene Firenze og Venezia har innført bøter på 50 euro for turister som setter seg

på trappene til byenes kirker. Bakgrunnen er stigende misnøye med hvordan turister oppfører

seg rundt historiske og religiøse bygninger, og skilt har kommet opp som advarer mot å sitte

eller ligge på trappene inn til kirkene, melder BBC. Mennesker som ville inn i kirkene for å be,

har enkelte steder måttet brøyte seg vei mellom liggende turister og souvenirselgere, sier kirkerepresentanter.

Nordmenn vil jobbe i USA

Flere enn hver femte jobbsøker som søker på stillinger

også utenfor Norge, kan tenke seg å arbeide i USA. I overkant

av 12 prosent synes Storbritannia er attraktivt, mens

rundt seks prosent vil til Danmark og Sverige. Australia,

Canada, Spania og Frankrike er de neste landene på

nordmenns ønskeliste på jobbland. – Språket spiller en

stor rolle for ønske om å komme til de engelskspråklige

landene, men også kultur, levestandard og lønnsnivå er

viktige faktorer. Til tross for det frie europeiske arbeidsmarkedet

som Norge er en del av gjennom EØS, er det størst interesse for arbeidsmarkedet

på den andre siden av Atlanteren, sier Stein-Erik Myhre, direktør

for karrièreportalen Monster i en pressemelding i følge Ukeavisen Ledelse.

Refser superselgere

Kjente eiendomsmeglere har for mange oppdrag.

Det sier eiendomsinvestor Odd Henning

Hjellegjerde til Dagens Næringsliv. – En

slik megler gir ofte blaffen i om han får fem

eller 5,5 millioner kroner for en tomt. Forskjellen

i provisjonen utgjør bare noen tusenlapper.

De er ute etter å få lukket oppdraget

og ta fatt på et annet. Jeg oppfatter det

som galskap at man i Norge ser ut til å måle

hvor flinke meglere er ut fra hvilken omsetning

de har, sier Hjellegjerde.

Vil sende fartsbøller på kurs

Unge som begår grove fartsovertredelser,

bør i fremtiden bli dømt til forbedringskurs i

stedet for fengsel. Det foreslår en tverrfaglig

arbeidsgruppe bestående av representanter

fra politiet, Trygg Trafikk, Statens vegvesen

og Kriminalomsorgen i Finmark. Gruppen

mener kurset skal få fartsbøllene til å endre

adferd, blant annet ved hjelp av samtaler og

gruppearbeid.

Tvunget til nytt ekteskapsmønster

Danske innstramninger i utlendingslovgivningen har ført til at antallet ekteskap mellom danske-

og ikke-danske statsborgere har stupt. I første halvår av 2002 ble det viet 3524 par der en

av partene var utenlandsk statsborger. I annet halvår falt tallet til 1853, melder Politiken. Et alternativ

for barn av innvandrere har blitt å hente ektefellen fra et annet EU-land, eller fra Danmark.

Mange velger også å vente til partneren har fått dansk statsborgerskap.

Juristkontakt 6 • 2003 15


Odd Einar Dørum inviterer til konferanse:

Justisministeren ønsker

bred samfunnsdebatt

Ordet «smålåten» er kanskje ikke det man forbinder med jurister

og advokater. Men det er dette utrykket Odd Einar Dørum bruker

når han beskriver juristenes stemme i den bredere delen av

samfunnsdebatten.

Av Ole-Martin Gangnes

– Ja, jeg synes juristene ofte er litt smålåtne

i samfunnsdebatten. Kanskje ikke

når det gjelder en del rettspolitiske

spørsmål eller i mer interne debatter.

Men jus griper inn i veldig mange samfunnsforhold,

sier Odd Einar Dørum til

Juristkontakt.

Nå vil han ha flere på banen. Ikke

minst i spørsmål som dreier seg om hva

man vil med juridiske tjenester her i

landet. 17. september arrangerer Justisdepartementet

en konferanse om utviklingstrekk

og etiske problemstillinger i justissektoren.

Nytt landskap

Strukturer, yrkesutøvelse og etikk i advokatbransjen

er ett av temaene for konferansen.

Ikke akkurat overraskende med

tanke på fokuset som har vært på advokater

i det siste.

– Advokatbransjen har i stor grad regulert

seg selv. Det er et regime som kan

ha fordeler. Men nå har vi kommet til et

punkt hvor vi må reise en del spørsmål i

tilknytning til dette. Vi har kanskje kommet

til et nytt landskap vi må forholde

oss til. Det kan blant annet dreie seg om

det som har med konkurranse å gjøre,

sier Dørum.

Konklusjoner vil han ikke komme

med.

– Jeg trekker ingen slutninger rundt

noe av dette nå, men ønsker en åpen debatt,

sier justisministeren.

Han håper konferansen kan bidra til å

kartlegge situasjonen.

– Jeg vil gå inn i dette med et åpent

sinn, og det håper jeg det er flere som

gjør.

Dørum forventer at alt kommer på

bordet.

– Det er viktig at vi får ærlighet i

denne debatten, sier han.

Konferansen som arrangeres i september,

er den første av det Justisdepartementet

tar sikte på skal bli en årlig

konferanse om «utviklingstrekk og etiske

problemstillinger i justis- og politisektoren».

– Justisdepartementet har et selvstendig

ansvar for å sette fokus på disse

spørsmålene, og dette blir en del av det.

Jeg ønsker derfor at dette skal være en

åpen arena, understreker Dørum.

Advokaters uavhengighet

Store sammenslutninger i advokatbransjen

har medført en ny struktur i hele

bransjen. Konferansen ønsker å sette

fokus på hva dette har gjort for yrkesutøvelsen

og hva forandringene har ført

til.

Det skal også debatteres om den enkeltes

utøvelse av advokatrollen. Hvordan

arbeider advokaten best for klientens

interesser, og arbeider advokatene i

tråd med sitt løfte om å aldri vike fra rett

og rettferdighet, er blant spørsmålene

som stilles.

Dermed er man rett inne i debatten

om blant annet uavhengighet og politisk

styring.

– Hva tenker du om advokaters uavhengighet?

– Uavhengighet er selvfølgelig viktig,

og det er en del av debatten. Det er

mange vesentlige prinsipper vi må tenke

på rundt dette, sier Dørum.

Han vil likevel ikke la argumentet om

uavhengighet legge debatten død.

– Vi må finne ut hvilket landskap vi

befinner oss i og forholde oss til det, sier

Dørum.

Bråk i utvalg

Utvalget som så på mulighetene for

større konkurranse i advokatbransjen,

opplevde en massiv motstand fra advokathold.

Ikke minst innad i utvalget.

16 Juristkontakt 6 • 2003


Justisministeren ønsker

juristene mer tydelige

i den brede samfunnsdebatten,

ikke minst

når den dreier seg om

etikkspørsmål

(foto: Bo-Aje Mellin).

Det var i fjor Dørum fikk innstillingen

«Rett til rett. En vurdering av konkurranseforholdene

i markedet for juridiske

tjenester» på sitt bord fra utvalgsformann

Einar Hope.

Innstillingen utmerket seg ved at et

mindretall bestående av advokat Kirsti

Høegh Bjørneset og høyesterettsadvokat

Helge Jakob Kolrud, samt revisor Kirsten

Lucie Jacobsen, ikke bare tok dissens på

en rekke punkter, men også på mandatet

og arbeidsmåten i utvalget.

«Et hovedproblem med utvalgsarbeidet

har vært at sekretariatet under ledelse

av formannen har insistert på å ta

utgangspunkt i en teoretisk konkurranseøkonomisk

modell», het det i protesten.

Utvalgsmindretallet hadde «forventet

en sterkere grad av kritisk analyse» av

modellens relevans. Hope på sin side

syntes det var påfallende at noen lot seg

oppnevne til et utvalg der man i utgangspunktet

er uenig med mandatet.

Det kan med andre ord bli livlig

under den delen av debatten som går på

konkurranse.

– Debatten om konkurranse er viktig.

Det var jo derfor utvalget ble nedsatt,

sier Dørum.

Makt og demokrati

Også et annet utvalgs arbeid danner

grunnlag for debatt, nemlig makt- og demokratiutredningen.

Et av hovedfunnene herfra er at det

har blitt flyttet makt fra politikk og forvaltning

til jus og domstoler. På konferansen

ønsker Justisministeren å diskutere

hvilke krefter som driver denne utviklingen

fremover. Hvem vinner og

hvem taper på denne utviklingen?

Maktutredningen mener det har foregått

en individualisering av makt.

Domstolene, tilsynene og individene

er i ferd med å overta politikkens makt i

Norge, skriver bladet Forskning.

Men for å nå fram i retten, kreves ekspertise.

Kostbar kunnskap blir dermed

det nye maktelementet. Kun de som har

råd til advokat eller får oppnevnt advokat

av det offentlige, kan kontakte advokat.

Advokatbransjen selger nå tjenester

for mellom fem og sju milliarder kroner i

året, ifølge Forskning.

Store aktører favoriseres

Og Dørum har nok merket seg konklusjonene

fra lederen for Maktutredningen,

professor Øyvind Østerud.

– Jeg er blitt slått av hvor utrolig mye

politisk makt som er blitt overført til

rettsinstitusjoner og domstoler. Veldig

mye av rettsutviklingen og lovutviklingen

drives ikke lenger av lovgivende

myndigheter. I stedet drives den

gjennom domstolene, voldgifter på advokatkontorer

og annen form for regelutvikling

unndratt folkestyret, sier Østerud

til Forskning.

Østerud peker på at denne holdningen

favoriserer de store aktørene. Et

eksempel kan være forsikringsselskaper

som avviser klager fordi kun de færreste

har tid, krefter og ressurser til å prøve saken

for rettsvesenet.

Dersom dette er virkeligheten, er det

en utvikling Dørum liker dårlig.

– Jeg er opptatt av det sosiale aspektet

ved justispolitikken. Det betyr at de som

skal få hjelp, må få det, sier han.

Nå håper Dørum juristene melder seg

på debatten.

– Juristene hører hjemme i den bredere

delen av samfunnsdebatten, sier

han.

Konferansen, som arrangeres av Justisdepartementet,

foregår i Regjeringskvartalet

17.september. Det er ingen påmeldingsavgift,

og påmeldingsfristen er

5. september.

Juristkontakt 6 • 2003 17


Fagbokprisvinneren 2003:

– Språket er juristens

viktigste verktøy

– Det var litt frustrerende å forelese for jusstudenter som skulle gjennom Examen Philosophicum når

pensum er så generelt, forteller filosof Eivind Kolflaath.

Derfor gjorde han noe med det. For første gang kommer det nå en lærebok i språk og argumentasjonsteori

beregnet på jurister.

Av Ole-Martin Gangnes

Eivind Kolflaath fikk årets

Fagbokpris for boken «Språk og

argumentasjonsteori – med

eksempler fra jus».

– For mange jurister og jusstudenter har

det nok ikke vært så lett å få øye på den

relevansen språkfilosofi og allmenn argumentasjonsteori

har for deres fagfelt.

Men når det allmenne pensumet på

ex.phil. konkretiseres til fagområdet deres,

er det mange som får åpnet øynene.

Boken gir denne koblingen til jus, sier

førstelektor Eivind Kolflaath ved Filosofisk

institutt ved Universitetet i Bergen.

Kolflaath er vinner av årets Fagbokpris.

Bokprosjektet «Språk og argumentasjonsteori

– med eksempler fra jus» blir

den første norske læreboken som knytter

allmenne temaer i argumentasjonsteori

til et bestemt fagområde.

Abstrakte rettsregler

Boken henter eksempler fra lovtekster,

lovforarbeider, dommer og juridiske lærebøker.

Målgruppen er først og fremst

jusstudenter som tar ex.phil. eller ex.fac,

men forfatteren mener at også mer

drevne jurister kan ha noe å hente.

– En bevisst holdning til språk og argumentasjonsteori

gjør studentene raskere

fortrolig med tekster som er rettskildemateriale.

Det gjelder både den analytiske

tilnærmingen, den språklige

presisjonen og strukturen i en argumentasjon.

Språket er juristens viktigste

verktøy, sier Kolflaath.

De juridiske fagene befatter seg med

«gjeldende rett». Men rettsregler er abstrakte,

og kan bare formidles gjennom

språket. Selve lovtekstene er bare én av

mange rettskilder som benyttes for å avgjøre

hva som er gjeldende rett. Og ofte

er det uenighet om hva rettsreglene helt

presist går på.

– Uansett om striden gjelder rettsregler

eller fakta, må partene fremføre argumenter.

Og akkurat som med regler,

kan argumentene bare formidles

gjennom språket, sier Kolflaath.

Oversikt og språklig presisjon er viktig

i argumentasjon, men det er selvfølgelig

ikke nok. En jurist må også vite

hvilke argumenter som er relevante. For

å finne ut dette, er det ikke tilstrekkelig

med juridiske kunnskaper i snever forstand.

– Også her må man ha allmenne ferdigheter

i språk og argumentasjon, legger

han til.

Rom for fleksibilitet

Forholdet mellom flertydighet og vaghet

er et av temaene i boka.

– Flertydighet skal helst ikke forekomme

i en tekst og må ses på som en

arbeidsulykke, sier Kolflaath.

Da er det noe annet med vaghet eller

ufullstendighet.

– Dette finner vi mange eksempler

på, og slik må det nødvendigvis være i

f.eks. lovtekster. Ufullstendighet betyr at

teksten er taus om en del spørsmål. Vag-

18 Juristkontakt 6 • 2003


– Jus er

manipulering

av ord

Høyesterettsdommer

Kirsti Coward har tilnavnet

«komma-damen».

Det var i Justisdepartementets lovavdeling

Kirsti Coward ble tildelt sitt kallenavn.

– Flinke jurister skriver stort sett ganske

korrekt, men de kan ikke kommaregler, og

det kan altså jeg. Så da setter jeg en rekke

kommaer, slik jeg gjorde da jeg var i lovavdelingen,

forteller hun i et intervju med Dagbladet.

– Man setter for få kommaer, stort sett.

Og man glemmer komma etter innskutte relativsetninger:

«Den damen som kom gående

komma bar på en kurv.» Slikt kan de ikke. Så

kan man kanskje si at dette er noe formalistisk.

Men du har tilfeller hvor det betyr noe

for setningens meningsinnhold.

Hun vil ikke henge ut andre dommere.

– Det ville være urettferdig å henge ut

noen spesielle, for de er like dårlige alle

sammen. Bortsett fra Gunnar Aasland. Han

er god, sier hun.

– En bevisst holdning til språk og argumentasjonsteori gjør studenter raskere

fortrolig med tekster som er rettskildemateriale, sier Eivind Kolflaath.

het betyr at grensene er diffuse. Begge

deler gir rom for fleksibilitet i rettsanvendelsen.

Kolflaath ser også på hvordan språket

tolkes og foregår i ulike kontekster. Også

her bruker han autentiske tekster fra juridisk

litteratur.

Bergen og Tromsø i høst

Det er ikke få juridiske tekster lektoren

ved Filosofisk institutt har lest under arbeidet

med å skrive bok, samt å tilrettelegge

undervisningen for jusstudenter.

Bokteksten er utviklet i samarbeid med

Det juridiske fakultet ved Universitetet i

Bergen.

– Hva kan du si om jusspråket generelt?

– Det er jo en terminologi som er veldig

nedarvet, med en del talemåter som

nok kan virke litt fremmed for utenforstående.

Men i lovtekster søker man å uttrykke

seg mest mulig i tråd med vanlig

språkbruk, sier han.

Den foreløpige versjonen av bokteksten

blir pensum for jusstudenter som tar

ex.phil. ved universitetene i Bergen og

Tromsø fra i høst. For publikum ellers

kommer boken i butikkene sommeren

2004.

De små ordene

Coward er opptatt av språk generelt.

– Juss er veldig mye manipulering av ord.

Men det er ordentlig interessant, dette med

språk.

Hun bruker de små ordene bevisst.

– Jeg synes det er viktig å bruke småord,

disse logiske småordene, når jeg skriver

dommer. På den ene siden, på den annen

side, altså, dermed, riktig nok. Ord som forklarer

logisk sammenheng. Det synes jeg er

viktig, forutsatt da at man bruker dem riktig,

sier hun.

Kirsti Coward har ført flere lover i pennen.

– Barneloven syntes jeg vi fikk til ganske

bra, hvis vi ser på det rent språklige. Problemet

med den var at den ble oversatt til nynorsk.

Nei, den var nok bedre før den ble

oversatt. Jeg tror jeg tar det tilbake, sier hun

til Dagbladet.

Det er ett utrykk hun er lei av:

– Jurister er ganske glad i «imidlertid»,

men det brukes ofte på en forvirrende måte,

hvor det egentlig ikke er noe imidlertid. Imidlertid

er jo et men, og av og til legger man det

bare til.

Juristkontakt 6 • 2003 19


SIVILOMBUDSMANNEN

Klage fra naboer på konsesjonsvedtak:

Vurdering av rettslig

Sivilombudsmann

ARNE FLIFLET

klageinteresse

Statens landbruksforvaltning hadde avvist en klage over en konsesjonstildeling

vedrørende en landbrukseiendom under henvisning til at klagerne ikke hadde

rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Klagerne var naboer til eiendommen,

og for to av dem hadde konsesjonseiendommen i lengre tid utgjort en

betydelig del av driftsgrunnlaget.

Ombudsmannen uttalte at det avgjørende i vurderingen av spørsmålet om

rettslig klageinteresse må være klagernes tilknytning til den eiendommen som

overdras. Dersom tilknytningen er tilstrekkelig sterk, er det best i tråd med forvaltningsloven

§ 28 og alminnelige forsvarlighetsprinsipper å gi klagerett. Etter

en konkret vurdering fant ombudsmannen på denne bakgrunn grunn til å anmode

landbruksforvaltningen om å vurdere spørsmålet om rettslig klageinteresse

for to av naboene på nytt.

Ombudsmannen knyttet også noen merknader til forholdet mellom retningslinjene

for vurderingen av jordsøkeres klagerett i konsesjonssaker i rundskriv

M-4/2001 om konsesjonsloven og den alminnelige regelen om klageadgang i forvaltningsloven

§ 28.

Saken gjelder rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28,

for naboer med jordinteresse i sak om innvilgelse av søknad

om konsesjon til å erverve landbrukseiendom.

Naboer klagde på kjøperens konsesjon

Fylkeslandbruksstyret innvilget i vedtak 7. desember 2001 søknad

om konsesjon til å erverve en landbrukseiendom i X kommune.

Tre naboer til konsesjonseiendommen påklaget konsesjonsvedtaket

til Statens landbruksforvaltning (Slf). Det ble

blant annet vist til at to av naboene hadde forpaktet deler av

konsesjonsjorda siden 1989 og foretatt til dels betydelige investeringer

i eiendommen, blant annet i maskiner og bygninger.

Landbruksforvaltningen avviste i vedtak 21. mars 2002 klagen

under henvisning til at klagerne ikke hadde rettslig klageinteresse

i å få konsesjonsvedtaket prøvd for overordnet for-

valtningsorgan. Det forelå etter Slf’s syn ikke «spesielle omstendigheter»

som gjorde at jordsøkerne kunne anses å ha rettslig

klageinteresse. Slf uttalte videre:

«En er av den oppfatning at jordsøkerne verken rettslig eller

faktisk blir berørt av at konsesjonseiendommen skifter eier.

Det forhold at to av jordsøkerne har leid eiendommen siden

1989 og at det er foretatt investeringer innebærer i seg selv

ikke at de får rettslig klageinteresse i konsesjonssaken. Dette

må anses som en vanlig situasjon.»

Under henvisning til Landbruksdepartementets rundskriv

M-4/2001 om konsesjonsloven, kunne Slf «heller ikke se at det

er skapt noen berettiget forventning av vedtaksorganet om at

de skulle få overta hele eller deler av eiendommen.»

Avvisningsvedtaket ble påklaget til Landbruksdepartementet,

som i vedtak 25. juni 2002 avviste klagen. Departementet

20 Juristkontakt 6 • 2003


fant at «det i realiteten har funnet sted en toinstansbehandling

av spørsmålet om rettslig klageinteresse, i overensstemmende

med forvaltningslovens system.»

Etter dette brakte naboenes advokat saken inn for ombudsmannen.

Vedrørende spørsmålet om rettslig klageinteresse i

henhold til forvaltningsloven § 28 anførte advokaten blant annet

at især en av naboene, A, «faktisk og rettslig» blir berørt av

konsesjonsvedtaket i en slik grad at han har klagerett. Det ble

vist til at konsesjonseiendommen gjennom forpaktningsavtalen

og de investeringer som var foretatt, hadde blitt en viktig

del av As driftsgrunnlag.

– Naboens interesse er «normalsituasjon»

Saken ble forelagt Landbruksforvaltningen, som i sitt svar til

ombudsmannen viste til at den hadde «vurdert spørsmålet om

rettslig klageinteresse for jordsøkerne med utgangspunkt i forvaltningsloven

§ 28 og etablert praksis, jf bl.a. Landbruksdepartementets

brev til samtlige fylkeslandbruksstyrer

15.2.1996.» Slf fremholdt videre at det særegne med denne saken

«er at statens og kommunens forkjøpsrett i sin helhet ble

opphevet ved lov 4.5.2001» og viste til forarbeidene til opphevelsesloven.

Det ble også vist til Landbruksmeldingen,

St.meld. nr. 19 (1999-00), og Landbruksdepartementets rundskriv

M-4/2001 pkt. 9.2.

På bakgrunn av rundskrivet og lovgivers uttalelser i forbindelse

med opphevelse av forkjøpsretten, uttalte Slf blant annet

«at målet og ønsket om fortsatt å påvirke bruksstrukturen

gjennom de bestående juridiske virkemidlene avslag og konsesjonsvilkår

vil bli redusert ved opphevelse av forkjøpsretten.»

Slf la videre til grunn at det at en nabo er interessert i konsesjonseiendommen

for å styrke ressursgrunnlaget på sin egen

eiendom, er en «normalsituasjon» som ikke er tilstrekklig til å

gi ham rettslig klageinteresse i konsesjonssaken.

Om de tilfeller hvor jordsøkende nabo har leid hele eller

deler av konsesjonseiendommen, uttalte Slf blant annet at «[s]å

lenge avtalen innebærer at leietager ikke er sikret for eksempel

gjennom forkjøpsklausul og avtalen videre kan sies opp av avtalepartene,

mener Statens landbruksforvaltning at det i tilknytning

til spørsmålet om rettslig klageinteresse ikke er grunnlag

for å legge særlig vekt på leietagers subjektive forventninger

om i fremtiden å skulle få overta eiendommen».

Ombudsmannens uttalelse

I mitt avsluttende brev til Statens landbruksforvaltning uttalte

jeg blant annet:

«Et enkeltvedtak, for eksempel en konsesjonstildeling, «kan

påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken»,

jf. forvaltningsloven § 28 første ledd første punktum.

Hvorvidt en klager har rettslig klageinteresse, vil bero på i hvilken

grad vedtaket har faktiske og rettslige virkninger for vedkommende.

I den enkelte sak må det foretas en konkret helhetsvurdering

av sakens faktiske forhold. Det avgjørende må

være om klagerens tilknytning til saken er av en slik art og

styrke at det er rimelig at det gis anledning til å få prøvd vedtaket

for en høyere forvaltningsinstans.

«Jeg har i den helhetsvurdering som må foretas

etter forvaltningsloven § 28, lagt avgjørende vekt

på at hans tilknytning til konsesjonseiendommen

er av en slik art og styrke at det er rimelig at han

får anledning til å få konsesjonsvedtaket prøvet for

overordnet forvaltningsorgan.»

Juristkontakt 6 • 2003 21


Spørsmålet er om en nabo som

har forpaktet en landsbrukseiendom,

har rettslig klageinteresse

når tredjepart får konsesjon

til å erverve eiendommen

(Foto: Jan Lindgren).

Jeg har tidligere lagt til grunn at en nabo med interesse for

konsesjonsjorda som hovedregel ikke har rettslig klageinteresse

i sak om meddelelse av konsesjon, jf. mine uttalelser inntatt i

ombudsmannens årsmelding for 1993 s. 231-234 og for 1998 s.

290-292. Det er normalt heller ikke tilstrekkelig at naboen tidligere

har vist interesse for konsesjonseiendommen, eller har

blitt tilskrevet av kommunen med forespørsel om interesse for

eventuell overtagelse av hele eller deler av eiendommen.

Undertiden vil det imidlertid kunne være slik at vedkommende

har en så vidt sterk tilknytning til konsesjonseiendommen

at det er best i tråd med forvaltningsloven § 28 og alminnelige

forsvarlighetsprinsipper å gi vedkommende klagerett.

Dette vil etter mitt syn kunne være tilfelle når konsesjonsjorda

har en tilstrekklig stor faktisk og økonomisk betydning for den

som mener seg klageberettiget, for eksempel ved at jorda inngår

som en viktig del av ressursgrunnlaget for klagerens egen

drift. Det avgjørende må være vedkommendes tilknytning til

eiendommen som overdras.

Det framgår av sakens dokumenter at to av klagerne, A og

B, har forpaktet deler av – siden 1989. Konsesjonseiendommen

har etter det opplyste inngått som en del av driftsgrunnlaget for

As gård siden 1967. Forpakterne har foretatt investeringer i

blant annet maskiner på konsesjonseiendommen, og As gård

har dessuten driftsbygninger på –. Slik saken fremstår her, synes

de forpaktede arealene å utgjøre viktige tilleggsarealer for

A og Bs drift, og det må kunne antas at de uten eierskiftet ville

ha hatt en berettiget forventning om å få forlenget forpaktningsavtalen

med X kommune. Det må på denne bakgrunn

være rimelig å legge til grunn at overdragelsen av – til C vil ha

klare økonomiske og faktiske virkninger for A og Bs drift. Det

er følgelig etter mitt syn ikke treffende å legge til grunn at disse

«verken rettslig eller faktisk blir berørt av at konsesjonseiendommen

skifter eier», jf. Slf’s vedtak 21. mars 2002 side 4 nest

siste avsnitt.

Jeg har på denne bakgrunn, etter en konkret vurdering,

kommet til at meddelelse av konsesjon til C har så vidt klare

faktiske og økonomiske virkninger for A at han må anses å ha

rettslig klageinteresse i saken. Jeg har i den helhetsvurdering

som må foretas etter forvaltningsloven § 28, lagt avgjørende

vekt på at hans tilknytning til konsesjonseiendommen er av en

slik art og styrke at det er rimelig at han får anledning til å få

konsesjonsvedtaket prøvet for overordnet forvaltningsorgan.

Etter min mening må også B anses å ha rettslig klageinteresse

i saken om meddelelse av konsesjon til C, men hans stilling

kan etter en konkret helhetsvurdering synes å ligge i et

grenseland. Det er grunn til å understreke at det ikke er mitt

syn at det forhold at man har leid hele eller deler av konsesjonsjorda,

alene vil gi klagerett i enhver sak. Et eventuelt leieforhold

vil imidlertid ofte være et sentralt moment i vurderingen

av vedkommendes tilknytning til eiendommen, især når

leieforholdet innebærer at konsesjonsjorda har inngått som en

sentral del av leietagerens driftsgrunnlag over tid.

Slf har anført at formålet med opphevelsen av statens forkjøpsrett

ved lov 4. mai 2001 nr. 17 var «å styrke kjøper og selgers

posisjon» i konsesjonssaker, og følgelig har ikke jordsøkere

den samme rettsstilling som da forkjøpsretten fortsatt

gjaldt. Jeg vil bemerke at den sentrale begrunnelsen for å oppheve

forkjøpsretten synes å ha vært «en erkjennelse av at det

som er oppnådd i form av endret bruksstruktur ved bruk av

forkjøpsretten er begrenset samtidig som forkjøpsretten av

svært mange anses som et unødig inngripende og til dels urimelig

virkemiddel», jf. Ot.prp. nr. 33 (2000-01) pkt. 4.4.1.1. Siden

det var fast praksis at jordsøkere normalt hadde rettslig klageinteresse

i å få prøvd vedtak om bruk av forkjøpsrett, er jeg

enig i at jordsøkeres stilling ved overdragelse av landbrukseiendom

kan synes svekket etter opphevelsen av forkjøpsretten.

Det synes for øvrig lite treffende å anvende betegnelsen «jordsøker»

på interessenter til konsesjonsjorda etter at forkjøpsret-

«Det synes for øvrig lite treffende å anvende betegnelsen «jordsøker» på interessenter

til konsesjonsjorda etter at forkjøpsretten ble opphevet. Jeg kan imidlertid vanskelig se at

opphevelsen innebar en endring av rettstilstanden hva angår jordinteressenters klagerett

i konsesjonssaker.»

22 Juristkontakt 6 • 2003


SIVILOMBUDSMANNEN

ten ble opphevet. Jeg kan imidlertid vanskelig se at opphevelsen

innebar en endring av rettstilstanden hva angår jordinteressenters

klagerett i konsesjonssaker. Dette spørsmålet må

fortsatt avgjøres på grunnlag av den brede helhetsvurderingen

forvaltningsloven § 28 gir anvisning på, jf. ovenfor.

Jeg har videre funnet grunn til knytte noen merknader til rundskriv

M-4/2001 om konsesjonsloven, som Landbruksdepartementet

gav ut i forbindelse med at statens forkjøpsrett ble opphevet.

Vedrørende jordsøkeres klagerett i konsesjonssaker, heter

det under pkt. 9.2 i rundskrivet:

«Andre enn parter kan også ha klagerett. Det vil de ha dersom

de må antas å ha rettslig klageinteresse.

Den som er blitt tilskrevet av kommunen med forespørsel

om interesse for eventuell overtagelse av hele eller deler av

eiendommen har ikke av den grunn rettslig klageinteresse. Det

må kreves at det er skapt en berettiget forventning om at det

skal settes vilkår om avståelse i tråd med jordsøkers ønske. For

at det skal foreligge en berettiget forventning, er det videre en

forutsetning at det er vedtaksorganet som har skapt forventningen.»

(Uthevet her).

Formuleringen i rundskrivet innebærer at fylkeslandbruksstyret

i konsesjonsvedtaket må ha gitt jordsøkeren en berettiget

forventning om avståelse i tråd med hans ønske, med andre

ord en forventning av rettslig karakter. Jeg er enig i at det kan

være et visst behov for en slik standardisering av vurderingstemaet,

men vil påpeke at det kan medføre en fare for at rettsanvendelsen

kan bli for snever i forhold til ordlyden i forvaltningsloven

§ 28. Retningslinjer kan utvikle seg til faste regler

som kan føre til at det blir liten eller ingen plass til andre tolkingsfaktorer

i rettsanvendelsen. Til dette kommer at Slf i sitt

svar 18. mars 2003 på brev 21. januar 2003 herfra i deres sak – ,

uttalte følgende om den ovenfor gjengitte formuleringen i

rundskriv M-4/2001:

«Denne formuleringen må sies å være «historisk« i den forstand

at den skriver seg tilbake til den tid hvor forkjøpsretten

fortsatt gjaldt. Situasjonen formuleringen er ment å beskrive er

den hvor fylkeslandbruksstyret har vedtatt ikke å nytte forkjøpsrett,

men samtidig sier at A vil få konsesjon på vilkår av at

et nærmere angitt areal overtas av jordsøker B. Denne formuleringen

er ikke praktisk i tilfelle hvor alternativ kjøper ønsker

hele eiendommen overdratt til seg.»

Jeg kan slutte meg til Slf’s vurdering av rundskrivet på dette

punktet, og viser blant annet til at betegnelsen «jordsøker» som

nevnt ikke synes beskrivende for situasjonen etter at forkjøpsretten

ble opphevet. Viktigere enn begrepsbruken er det imidlertid

at rundskrivets formulering etter mitt syn under enhver

omstendighet synes noe anstrengt i forhold til den praksis som

har utviklet seg vedrørende den rettslige standarden «rettslig

klageinteresse» i forvaltningsloven § 28. Jeg vil på denne bakgrunn

anmode Slf om å ta rundskrivets retningslinjer vedrørende

spørsmålet om rettslig klageinteresse for interessenter

til den aktuelle jorda i saker om meddelelse av konsesjon, opp

med Landbruksdepartementet.

Slik det fremgår ovenfor, har jeg kommet til at «det knytter

seg begrunnet tvil til forhold av betydning i saken», jf. ombudsmannsloven

§ 10 annet ledd. Jeg vil derfor anbefale at landbruksforvaltningen

vurderer A og Bs rettslige klageinteresse

i saken om meddelelse av konsesjon til C på nytt. Jeg ber om å

bli holdt orientert om utfallet av den fornyede vurderingen.»

Juristkontakt 6 • 2003 23


Ny studieordning i Tromsø:

De første

masterjuristene

Tekst og foto: Jan Lindgren

underveis

Universitetslektor

Kristin Solberg, amanuensis

Gunnar Eriksen og

fakultetsdirektør Olaug

Husabø har vært blant

drivkreftene bak innføringen

av ny studieordning

i Tromsø.

De første studentene er i gang etter ny studieordning ved Det juridiske fakultet

i Tromsø og vil gå ut med tittelen master i rettsvitenskap allerede om fem år.

Endringene inngår i Kvalitetsreformen ved universitetene, og de ferske jusstudentene

i Tromsø vil få mye til felles med sin kolleger i Bergen som også reformeres

i høst. Men fakultetet i nord legger stor vekt på sitt faglige særpreg og det de kaller

«smådriftsfordeler».

Fakultet i Tromsø er lite, sammenlignet

med Bergen og Oslo, og det har sitt absolutte

særpreg. Med et studenttall i underkant

av 500 er det ikke grunnlag for noen

inndeling i institutter eller avdelinger, og

nærkontakten mellom studenter og ansatte

er en grunnleggende del av miljøet.

– Vi er få, men rå, ynder fakultetsdirektør

Olaug Husabø å påpeke.

Som en del av verdens nordligste universitet,

er fakultetet sterkt internasjonalt

orientert, men minst like mye mot Nordkalotten

og Russland som mot EU og tradisjonell

oppfatning av globalisering.

Internasjonalisering

– Internasjonalisering går som en rød

tråd gjennom hele studiet hos oss. Vi

24 Juristkontakt 6 • 2003


Det juridiske fakultet i Tromsø med sine

knapt 500 studenter holder i dag til i

lånte lokaler og en midlertidig brakke.

legger opp til at fag som folkerett, menneskerettigheter,

urfolkrett, EU/EØS-rett

og internasjonal privatrett blir integrert i

de øvrige fagene, forteller amanuensis

Gunnar Eriksen som er leder for studieutvalget

ved fakultetet.

– De vil naturligvis også være valgbare

som selvstendige fag, bl.a. innenfor

de 30 frie studiepoengene på 5. avdeling.

Dessuten er samerett obligatorisk med 5

studiepoeng på 4. avdeling. Andre særegne

valgfag ved vårt fakultet er olje,

russisk rett og hav og havn.

Også metode- og perspektivfagene

vektlegges i den nye mastergraden, noe

som understrekes av universitetslektor

Kristin Solberg som har ledet metode- og

perspektivgruppen under planleggingen

av den nye studieordningen.

– Etikk og juridisk metode, menneskerettigheter

og rettssosiologi eller rettsøkonomi

er eksempelvis obligatoriske

fag med 5 studiepoeng hver på 4. avdeling,

forteller hun.

– I tillegg er det meningen av disse

fagene så langt som mulig skal integreres

i andre fag gjennom hele studiet. Da tilpasses

de grunntemaet i hver avdeling,

slik som forvaltningsetikk og rådgivningsetikk

på hhv. 2. og 3. avdeling. Også

praktisk kildebruk er en viktig del av tilnærmingen

til de fleste juridiske fag.

– Hvordan skal dere kunne evaluere

metodekunnskapen hos studentene?

– Vi har god erfaring fra vurderingen

av rapportene fra praksisperiodene i den

gamle studieordningen. Allerede for flere

år siden ble det skjerpet inn at studentene

måtte bruke relevant kildemateriale

og ha presise henvisninger i saksanalysen

for å få godkjent rapporten, sier

Solberg.

Praktisk læring

– For oss ved fakultetet i Tromsø er det

også viktig å sette jus i et samfunnsmessig

perspektiv. Vi ønsker i størst mulig

grad en praktisk tilnærming til fagene

gjennom prinsippet learning-by-doing,

forklarer Gunnar Eriksen.

Han forteller at praksisperioden i en

reell juridisk arbeidssituasjon vil bli opprettholdt

i den nye studieordningen. Fire

uker på 4. avdeling er satt av til dette.

– Til nå har vi hatt et eget valgfritt

kurs kalt praktisk juridisk kurs. En del av

undervisnings- og eksamensformen herfra

integreres i flere obligatoriske fag.

Resten omarbeides til et nytt valgfag.

– Praksisperioden er en av våre «smådriftsfordeler»,

legger Olaug Husabø til.

– Hittil har vi tatt opp 90 nye studenter

i året, hvorav 60 har gått videre til profesjonsdelen.

Med innføringen av masterstudiet

økes inntaket til 100 studenter i

året, men fortsatt er kullene så små at det

er mulig å skaffe praksisplasser til alle.

Den praktiske tilnærmingen blir ytterligere

styrket når fakultetets nye bygning

står ferdig neste år som ett av Europas

mest moderne juridiske fakulteter. Den

vil inneholde en egen rettssal som bl.a.

skal brukes til prosedyretrening. Etter den

nye studieordningen må alle studenter ha

bestått en prosedyreøvelse før de kan

melde seg opp til eksamen på 4. avdeling.

Fakultet vedtar studieplan

Innføringen av graden master i rettsvitenskap

i stedet for cand. jur. og reduksjonen

av det juridiske studiet fra seks til

fem år (300 studiepoeng – 30 pr. semester)

høsten 2003 er et resultat av den såkalte

Kvalitetsreformen som Stortinget

vedtok for høyere utdanning i Norge i

juni 2001. Styret ved det enkelte fakultet

vedtar imidlertid sin egen studieplan

innenfor rammene av reformen.

Reformen innføres på ulikt tidspunkt

for ulike fakulteter og undervisningsinstitusjoner,

men den nye karakterskalaen

med bokstavkarakterer innføres overalt

denne høsten. I Tromsø vil jusstudiet

fortsatt være adgangsregulert. Reformen

vil i liten grad berøre studenter på 3. og 4.

avdeling, mens det innføres overgangsordninger

for studenter på 2. avdeling.

Fakultetsstyret i Tromsø har i studieplanen

satt opp en omfattende og ambisiøs

målsetting for den nye studieplanen,

der det bl.a. heter: «Kandidatene skal i lø-

Juristkontakt 6 • 2003 25


Neste år står nybygget til

Det juridiske fakultet i

Tromsø ferdig, bl.a. med

egen rettssal for prosedyretrening.

pet av det 5 årige studiet oppnå et kunnskaps-

og ferdighetsnivå som tilfredsstiller

de krav som samfunnet stiller til etisk og

faglig forsvarlig juridisk yrkesutøvelse.»

Egenlæring som basis

– Hvordan vil den nye studieplanen påvirke

studentenes hverdag?

– Studentene forventes å ta et stort

ansvar for egen læring, der undervisningen

er ment som et supplement og en

inspirasjon til studentenes egenstudium.

Den nye studieplanen legger opp til mer

problemorientert undervisning i små

grupper, forklarer Gunnar Eriksen.

– Her forutsettes det at studentene

enkeltvis og i samarbeid deltar aktivt

med presentasjoner, diskusjoner, prosjektarbeid

og praktiske øvelser. Forelesningene

skal primært gi en oversikt over

faget og utdype enkelte sentrale emner.

Tromsø har valgt en mellomting

mellom den gamle ordningen med parallell

undervisning i flere fag og den nye studieordningen

i Bergen, der fagene legges

etter hverandre i moduler med avsluttende

prøve. Her følger fagene hovedsaklig

etter hverandre innenfor hver avdeling.

Men de avsluttes ikke endelig før ved avdelingseksamen.

Dermed oppnår studentene

noe modning av fagene over tid og får

mulighet til å se dem i sammenheng.

På den annen side holdes det heretter

bare avdelingseksamen én gang i året,

mot tidligere to ganger. Det gjennomføres

imidlertid prøving og evaluering

underveis i hver avdeling, men dette blir

i liten grad den tradisjonelle prøveformen

med skriftlig besvarelse på begrenset

tid. Alternative prøveformer er semesteroppgaver,

muntlige presentasjoner

og hjemme- eller skoleeksamener med

etterfølgende muntlig prøving.

– Ulike prøveformer underveis i avdelingen,

gruppeundervisning med en stor

grad av egenaktivitet og fjerning av muligheten

for å utsette eksamen et semester

– alt dette gjør vel studiet mindre fleksibelt

for studentene?

– Joda, medgir fakultetsdirektøren.

På den annen side får de hjelp til bedre

studievaner og mindre skippertak. Det

burde hjelpe dem til bedre resultater.

Kutter skatt og arbeidsrett

I likhet med Bergen innfører Tromsø nå

en obligatorisk masteravhandling på 30

studiepoeng (tilsvarende ett semesters

fulltidsstudium) for de studentene som

begynte i høst, lagt til 5. avdeling. Overgangen

for lærerne blir likevel ikke så

stor, for andelen studenter som valgte å

skrive avhandling etter den gamle studieordningen,

har vært større i Tromsø

enn i Oslo og Bergen.

Også i Tromsø vil valgfrie fag utgjøre

resten av 5. avdeling (30 studiepoeng).

– En reduksjon av studiet med ett år

må få konsekvenser for enkelte fag. Hva

må dere kutte ned på?

– Skatterett, selskapsrett og arbeidsrett

blir ikke lenger å finne som obligatoriske

fag på studiet, svarer Gunnar

Eriksen.

Men Olaug Husabø skynder seg å påpeke

at fakultetet kompenser mye av den

reduserte studietiden tiden gjennom

lengre semestre, bare én eksamensperiode

i året og en reduksjon av praksisperioden

fra seks til fire uker.

– Hvordan ser dere i Tromsø på diskusjonen

om en mulig bachelor-grad i

rettsvitenskap?

– Fakultetet ser ikke en lavere grad

enn master som aktuelt med det første,

fastslår fakultetsdirektøren.

Studieplanen, fagsammensetning og

mer informasjon om mastergraden i

Tromsø finnes på http://www.jus.uit.no.

ap • ro • pos´[translatørbyrå]

oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet

Apropos Translatørbyrå AS

Karl Johans gate 16 B • Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • apropos@apropos-translator.no • www.apropos-translator.no

26 Juristkontakt 6 • 2003


Innføring av bokstavkarakterer:

Slik vurderes

jusstudentene

Etter lange og grundige drøftinger er det fastsatt hvordan de

nye bokstavkarakterene skal benyttes når de fra kommende høst

innføres ved alle landets universiteter.

Av Jan Lindgren

De juridiske fakultetene, her i Bergen, innfører bokstavkarakterer

fra høsten 2003 (foto: Jan Lindgren).

De har rådet både usikkerhet og strid

rundt innføringen av ny karakterskala

ved universitetene, ikke minst innenfor

en del juridiske miljøene, der tallkarakterene

med én desimal har vært sterkt

vedlagt ved rekruttering av nye medarbeidere.

Så spørs det om de nye normene

vil roe ned gemyttene?

Bare fem ståkarakterer

De generelle beskrivelsene av hver karakter

er vedtatt av universitetene i Oslo,

Bergen og Tromsø. Fem karakterer for

bestått og én for ikke bestått er karakterisert

slik:

• A – Fremragende: Fremragende

prestasjon som klart utmerker seg.

Viser stor grad av selvstendighet.

• B – Meget god: Meget god prestasjon

som ligger over gjennomsnittet.

Viser evne til selvstendighet.

• C – God: Gjennomsnittlig prestasjon

som er tilfredsstillende på de fleste

områder.

• D – Nokså god: Prestasjon under

gjennomsnittet, med en del vesentlige

mangler.

• E – Tilstrekkelig: Prestasjon som

tilfredsstiller minimumskravene,

men heller ikke mer.

• F – Ikke bestått: Prestasjon som ikke

tilfredsstiller minimumskravene.

Spesielt for jus

Med fullmakt fra Det nasjonale fakultetsmøtet

for juridiske fag i april i år har

dekanene ved de tre juridiske fakulte-

tene fastsatt en del utdypende normer

for juridiske fag. Her heter det bl.a:

Måling av juridiske egenskaper og

ferdigheter skjer etter en sammensatt

vurdering av ulike kvaliteter. Det avgjørende

for karakterfastsettelsen skal

være totalinntrykket av kandidatens

prestasjoner, sett i forhold til oppgaven

som er gitt.

Det skal legges vekt på følgende

ferdigheter:

• Kunnskaper om og oversikt over

oppgavens tema og relevant bakgrunnsstoff.

• Evne til å finne frem til og formulere

rettslige problemstillinger, herunder

skille mellom ulike problemer, prinsipale

og subsidiære spørsmål, samt

evne til å sette spørsmålene inn i sin

rette sammenheng.

• Evne til å drøfte spørsmål på en faglig

forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte

det foreliggende rettsstoff og

faktum i samsvar med fagets metodiske

prinsipper. Til dette hører også

blikk for hva som er vesentlig i forhold

til det som er uvesentlig eller

irrelevant, til å skille mellom det sikre

og det tvilsommer, samt til å dimensjonere

stoffvalget og proporsjoner

i besvarelsen fornuftig.

• Blikk for rettpolitiske dimensjoner

innenfor oppgavens tema, dog uten å

tape av syne grensen mellom vurderingers

betydning de lege lata og de

lege ferenda.

• Selvstendighet ved evne til å resonnere

kritisk og uavhengig i forhold til

foreliggende læremidler og undervisning.

• Språkbeherskelse, fremstillingsevne,

presisjonsnivå og systematisk ryddighet

ved skriftlig og muntlig redegjørelse

for fagjuridiske emner.

Ferdighetene vil i varierende grad inngå

ved den faglige totalvurderingen, og er

ikke uttømmende angitt eller prioritert.

Normalfordeling over tid

Dekanene skriver videre at: De generelle

og utfyllende beskrivelsene skal ikke

anvendes med sikte på å oppnå en prosentvis

normalfordeling ved den enkelte

prøve, men ligge fast over tid.

• Det skal legges opp til at de to beste

karakterene (A og B) tilsvarer laud

etter dagens system. Vurderingskriteriene

bør brukes slik at karakteren A

nasjonalt og over tid oppnås av omkring

10 % av kandidatene.

• Haudkarakteren deles i tre slik at C er

en god haud, D en middels haud og

E en svak haud.

• Nivået for stryk skal være som etter

2.75-skalaen. Denne skalaen er hittil

benyttet ved karakterfastsettelsen på

jusstudiene i Bergen og Tromsø.

Juristkontakt 6 • 2003 27


Bokhyllen

Oversikt på barnelover

Undertittel på denne boka, lovtekster

med kommentarer for deg som arbeider

med barn, forteller om innholdet.

Reglene som tas opp, gjelder enten

direkte for barn, eller de har indirekte

betydning for barn. Dette er tredje utgave,

og endringer i helse-, opplærings-,

navne-, og barnetrygdlovgivning er

tatt med. Omtale av nye bidragsregler

finnes også. Boken er ment å gi alle som

har med barn å gjøre en oversikt over

relevante lover og regler, samt svar på

rettslige spørsmål som reiser seg i ulike

situasjoner. Forfatterne er henholdsvis

professor i rettsvitenskap ved Universitetet

i Bergen og førstelektor ved barnevernpedagogikkstudiet

på Høgskolen

i Oslo.

Gudrun Holgersen og

Marianne Tellefsen:

Barnet og loven (3. utg.)

Kommuneforlaget, 571 sider, kr 550

Jus i krig

«For ikke så mange år siden var de juridiske

sider ved militære operasjoner forholdsvis

lette å overskue», lyder hjertesukket

fra Forsvarssjef Sigurd Frisvold i

et forord til boken. Nå er det visst ikke så

enkelt lenger, og denne håndboken er

skrevet etter oppfordring fra Forsvaret.

Forfatteren selv, Arne Willy Dahl, er sjef

for juridisk avdeling ved Forsvarets

Overkommando. Hovedvekten er lagt på

internasjonale væpnede konflikter. Den

tar for seg spørsmål om hva krig er, hvilket

rettsgrunnlag krigføringen kan ha,

lovlige og ulovlige våpen, krigføringsmetoder

og hva som gjelder i forhold til

krigsfanger og sivile. Boken behandler

også internasjonale fredsoperasjoner,

multinasjonale operasjoner, flyktninger

og humanitært arbeid, samt rettsforfølgning

for brudd på regelverket. I tillegg

behandles interne væpnede konflikter

og interne fredsoperasjoner.

Arne Willy Dahl:

Håndbok i militær folkerett

Cappelen Akademisk, 456 sider, kr 450

Fokus på kommuner

«Styring og vern – arbeidsrett i kommuner

og fylkeskommuner» skiller seg fra andre

arbeidsrettslige framstillinger ved at kommuner

og fylkeskommuner står i fokus.

Emner som tilsetting, lønn, arbeidstid, ferie,

arbeidsmiljø, oppsigelse, avskjed, tillitsvalgte,

fagforeninger, tariffavtaler og arbeidskonflikter

behandles i lys av aktuelle

offentligrettslige regler og tariffavtaler i

kommunesektoren. Det kommunalrettslige

og praktiske perspektivet vektlegges

gjennom konkrete problemstillinger, henvisninger

til Kommunenes personalhåndbok,

uttalelser fra Sivilombudsmannen og

avgjørelser truffet av domstolene. 2. utgave

er hovedsakelig en ajourføring av endringer

i aktuell lovgivning og tariffavtaler

og det er tatt inn henvisninger til nye,

aktuelle Høyesterettsavgjørelser.

Gerd Engelsrud:

Styring og vern

Cappelen Akademisk, 377 sider, kr 418

Norsk skatt og Europa

«EØS avtalen har påvirket norske regler

om direkte og indirekte skatt i langt

større grad enn de fleste forventet da avtalen

ble inngått», heter det i presentasjonen

av denne boken. Forfatterne redegjør

for avtalens gjennomføring og virkning

på skatteområdet generelt og hvilke

krav EØS-retten stiller til skattereglene.

Det redegjøres for hvilke norske skatteregler

som har vært gjenstand for endringer

eller som kan måtte revurderes.

Det omfatter reglene om personlige lettelser

og fradrag, fradrag for pensjons-

premier, og reglene om godtgjørelse og

RISK, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift.

Boken inneholder også en oversikt

over utviklingen innen EU.

Omar G. Dajani, Thor Leegaard,

Thomas Nordby og Kjerstin Ongre:

EØS-avtalen og norsk

skatterett

Universitetsforlaget, 303 sider, kr 379

Håndbok til ny pensjonslov

Boken er relevant for bedrifter som vurderer

om de skal opprette pensjonsordning,

og for de som allerede har gjort

det. Ny lovgivning for tjenestepensjoner

i private bedrifter åpner for tradisjonell

ytelsesbasert pensjon, innskuddspensjon,

engangsbetalt alderspensjon, parallelle

og kombinerte ordninger, og med

mange av variasjonsmuligheter innenfor

hver ordning. Bør bedriften etablere en

pensjonsordning? I så fall hvilken type

ordning er mest hensiktsmessig? Hvilke

regler må gjelde etter loven? Hva er valgmulighetene?

Hva er kostnadsmessige og

pensjonsmessige konsekvenser? I alle

bedrifter med minst 15 ansatte skal det

opprettes en styringsgruppe ved etablering

av pensjonsordning. Boken er bl.a.

ment som hjelp til medlemmene i styringsgruppen

for pensjon, og gir forslag

til arbeidsmøter og rekkefølgen av temaer

styringsgruppen bør drøfte. Forfatterne

er tilknyttet NHO.

Jan R. Clausen og Tor Hersoug:

Bedriftens pensjonshåndbok

Gyldendal Akademisk, 300 sider, kr 448

28 Juristkontakt 6 • 2003


JURISTFORBUNDETS FORLAG

Sensommersalg

på faglitteratur

Vi fortsetter ryddingen i boklageret til Juristforbundets Forlag og tilbyr en rekke godbiter til Norges

Juristforbunds medlemmer for priser som passer godt etter en lang og god sommer!

Kjetil Schonhowd:

Konkurskarantene

150 sider (2001)

Pris kr 298,-

Sommerpris kr 148,-

Johan Greger Aulstad:

Avtaler om utslipp av

klimagasser

240 sider (2001)

Pris kr 349,-

Sommerpris kr 148,-

Hanne K. Larssen:

Rettigheter ved fødsel og

adopsjon

217 sider (1997)

Pris kr 275,-

Sommerpris kr 98,-

Helge Jakob Kolrud:

Dommer i ekspropriasjonsog

skjønnssaker

(1997)

Pris kr 498,-

Sommerpris kr 98,-

Margrethe Buskerud:

Beskyttelsen av

eiendomsretten i

Den europeiske

menneskerettighetskonvensjonen

128 sider (1995)

Pris kr 98,-

Sommerpris kr 25,-

Sigurd Muller:

Den europeiske

menneskerettighetskonvensjonen

i Høyesterett

194 sider (3. utgave 2002)

Pris kr 249,-

Sommerpris kr 98,-

Bjørn Stordrange:

Forbrytelser mot vårt

økonomiske system

230 sider (1995)

Pris kr 375,-

Sommerpris kr 260,-

Rolf Thoresen:

Påtaleunnlatelse i teori

og praksis

90 sider (1997)

Pris kr 149,-

Sommerpris kr 25,-

Njål Høstmælingen (red):

Livssyns- og trosfrihet

i et menneskerettsperspektiv

236 sider (1998)

Pris kr 289,-

Sommerpris kr 98,-

Ole Erik Øie (red):

Avgjørelser av Trygderetten

1989-1993

451 sider (1997)

Pris kr 515,-

Sommerpris kr 98,-

Ole Erik Øie (red):

Avgjørelser av

Trygderetten 1994

415 sider (1995)

Pris kr 475,-

Sommerpris kr 98,-

Ole Erik Øie (red):

Avgjørelser av

Trygderetten 1995

338 sider (1997)

Pris kr 395,-

Sommerpris kr 98,-

Trond Skogly/

Geir Borch Karlsen:

Doms- og materialsamling

i EU/EØS-rett/

De fire friheter

(1998)

Pris kr 398,-

Sommerpris kr 98,-

Tilbudene gjelder så langt lageret rekker.

Bøkene bestilles hos Oddvar Larsen på ol@jus.no eller 22 03 50 53.

Juristkontakt 6 • 2003 29


MENINGER

«Riksadvokaten advarer

mot mer politimakt»

Av statssekretær Jørn Holme, Justisdepartementet

I nr. 5/2003 omtaler Juristkontakt kritiske innspill som enkelte høringsinstanser

kom med under høringen av et forslag om å utvide politijuristenes

påtalekompetanse, som Justisdepartementet sendte på høring 9.

januar 2003. Juristkontakt bruker overskriftene «Riksadvokaten advarer

mot mer politimakt» og «Busch mot Dørum: – Ikke rør påtalemyndigheten».

Særlig den siste overskriften, som gir inntrykk av å være

et sitat fra riksadvokaten, kan gi et skjevt bilde av saken. Både overskriftene

og innholdet i Juristkontakts artikkel gir foranledning til å

peke på noen forhold som kan bidra til å gi et mer nyansert og helhetlig

bilde enn oppslaget i Juristkontakt gir.

Forslagene om økt påtalekompetanse

bygget hovedsakelig på forslag fra arbeidsgruppe

I (ledet av ass. riksadvokat

Hans-Petter Jahre) i Justisdepartementets

«Prosjekt hurtigere straffesaksbehandling»,

og følger opp Stortingets vedtak 5.

desember 2002 om å be regjeringen

fremme lovforslag som gir politiet økt

påtalekompetanse.

Juristkontakt skriver: «I følge forslaget

skal politiets påtalekompetanse utvides

til å omfatte forbrytelser med strafferamme

opp til tre år. Departementet ønsker

også at politiet i en del tilfeller skal

få påtalemyndighet i saker med enda

høyere strafferammer.» Artikkelen gir

inntrykk av departementet la frem ett

forslag – med dette innholdet. Det er

ikke dekkende. Departementet la frem to

alternative forslag i høringsnotatet: Enten

å gi politiet påtalekompetanse i saker om

forbrytelser som ikke kan medføre fengsel

i mer enn 1 år, samt utvidet påtalekompetanse

for noen utvalgte forbrytelser,

eller å gi politiet påtalekompetanse

i saker om forbrytelser som ikke

kan medføre fengsel i mer enn 3 år, med

enkelte begrensninger og utvidelser. Da

høringsnotatet ble sendt på høring,

hadde departementet selvsagt ikke bestemt

seg for hvilket forslag det ville

fremme for Stortinget.

Juristkontakts redaksjon for nr.

5/2003 ble avsluttet 10. juni. Tre dager

senere ble Ot.prp. nr. 98 (2002–2003) Om

lov om endringer i straffeprosessloven

(utvidelse av politijuristenes påtalekompetanse

mv.) fremmet i statsråd. Lovforslaget

i odelstingsproposisjonen, som nå

ligger til behandling i Stortinget, er basert

på det minst vidtrekkende av forslagene

fra høringsnotatet (en ett års-regel

med enkelte utvidelser og enkelte unntak).

Dette forslaget er utformet på bakgrunn

av høringen, der meningene var

delte. Innvendinger mot forslagene kom

særlig fra statsadvokatene og riksadvokaten.

Støtte kom blant annet fra politi-,

dommer- og advokathold. Også ØKO-

KRIM støttet de foreslåtte reglene om utvidelse

av politijuristenes påtalekompetanse

i saker om økonomisk kriminalitet.

Riksadvokaten omtaler regjeringens

lovforslag i et innlegg i Bergens Tidende

4. juli 2003 slik: «Proposisjonen følger

opp Stortingets vedtak av 5. desember

2002 hvor regjeringen ble bedt om å

fremme lovforslag som gir politiet økt

påtalekompetanse. Også her er det forskjell

mellom det forslag som departementet

sendte på høring, som riksadvokaten

og de fleste av statsadvokatene

hadde viktige innvendinger mot, og proposisjonen.

Fra sistnevnte siteres: ’Særlig

sett i lys av den sterke motstanden fra

den høyere påtalemyndigheten, har departementet

ikke funnet det ønskelig å

fremme noe vidtgående forslag om å utvide

politiets påtalekompetanse.’ Igjen

ser man altså at faglige innvendinger blir

lyttet til, og følgelig er høringene reelle.»

30 Juristkontakt 6 • 2003


MENINGER

I Ot.prp. nr. 98 (2002-2003) foreslår departementet av politijuristene skal få utvidet sin påtalekompetanse,

se særlig forslaget til endringer i straffeprosessloven (strpl) § 67. I denne lille artikkelen

skal jeg ikke gå nærmere inn på avveiningen av de hensyn som taler for og i mot en slik

utvidelse, men nøyer meg med innledningsvis, uten særlig tvil, å slutte meg til som avgjørende

de mothensyn som overordnet påtalemyndighet har fremført, slik de er gjengitt i Juristkontakt

nr 5-2003 s. 18-20.

Forslaget om utvidelse

av politijuristenes påtalekompetanse

Av lagdommer Hans Kristian Bjerke, Borgarting lagmannsrett

Gitt at lovendringsforslaget (i de vesentlige)

likevel blir gjennomført, kan man

tenke seg remedier for å søke å avdempe

eller fjerne de største betenkelighetene

ved nyordningen. Noe inspirert etter et

kortere studieopphold i Tyskland i mai i

år har jeg lyst til å lufte tanken om økt

rettslig kontroll med tiltalene under

saksforberedelsen, altså forut for hovedforhandlingen,

ved at denne kontrollen

utvides til også å omfatte det materielle,

og ikke bare det formelle. Jeg tenker da

på en materiell kontroll som omfatter så

vel lovanvendelsen som faktum under

skyldspørsmålet.

I Tyskland har retten en slik forutgående

prøvingsrett under den såkalte

Zwischenverfahren, se landets straffeprosesslov

(StPO) §§ 199-211, særlig §§ 203

og 204. Hovedhensynet er å spare tiltalte

for en belastende hovedforhandling når

realitetavgjørelsen med all sannsynlighet

vil lede til frifinnelse, det være seg fordi

bevisene ikke holder eller fordi forholdet

ikke er straffbart. Er retten av en slik oppfatning,

nekter den saken fremmet (nekter

å åpne «Hauptverfahren»), se StPO §

204. Avgjørelsen kan (selvsagt) påkjæres,

og det er adgang til gjenopptakelse.

Etter det opplyste benyttes ikke lovens

adgang til å nekte saken fremmet

ofte av retten, men det har skjedd ved

enkelte anledninger, særlig når en hovedforhandling

antas å ville bli særlig

belastende for tiltalte, ikke minst sakens

art og tiltaltes sosiale fallhøyde tatt i betraktning.

Men slike kriterier vil lett være

omstridte, eksempelvis om en meget

sentral politiker blir tiltalt for korrupsjon

eller skattesnusk på egne eller partiets

vegne. En avvisning av en slik sak kan

tenkes å skape uro og mistanke om usaklig

forskjellsbehandling.

En slik ordning vil hos oss representere

noe nytt og fremmed, idet vi jo er

vant til at rettslig materiell realitetsprøvelse

av skyldspørsmålet i en straffesak i

første instans skjer etter hovedforhandling

(eller summarisk pådømmelse). I ankerunden

er det jo annerledes gjennom

silingsreglene i strpl § 321, eventuelt

dom etter § 322.

En avvisning av en tiltalebeslutning

utferdiget av en politijurist, vil måtte

være et tillegg til adgangen for tiltalte til

å klage til overordnet påtalemyndighet,

jfr. strpl § 59a og ikke erstatte den. Nydannelsen

vil selvsagt kunne medføre en

noe større arbeidsbelastning for tingrettene

og kanskje også for lagmannsrettene

i form av kjæremål. En forutsetning

bør nok derfor være at tiltalte har benyttet

sin adgang til å klage til overordnet

påtalemyndighet før han kan be om tingrettens

vurdering med påstand om avvisning

av tiltalen eller deler av tiltalen. Rettens

vurdering av om tiltalen skal avvises

vil i første omgang finne sted på grunnlag

av saksdokumentene.

Som hovedregel bør retten be om en

redegjørelse fra påtalemyndigheten med

adgang til kontradiksjon etter mønster av

dagens strpl. § 262 tredje ledd. Tingretten

kan i dag med hjemmel i strpl. § 272

holde rettsmøte under saksforberedelsen

for blant annet å avgjøre et spørsmål om

avvisning av saken (nr 1) eller frifinne av

rettsgrunner (nr 2). Denne lovhjemmelen

kan lett tilpasses og benyttes ved behandlingen

av et spørsmål om avvisning

(ved begrunnet kjennelse) av tiltalen av

bevisgrunner, eventuelt av rettsgrunner.

Om man skulle ønske å innføre hos

oss en rettslig kontroll med tiltalens materielle

kvalitet, kan ikke rettens adgang

til å avvise tiltalen være fri. Jeg finner det

klart at vurderingskriteriene må være

meget strenge; det normale skal jo være

at saken går sin gang og finner sin avgjørelse

etter hovedforhandling. Etter mitt

skjønn bør det være et vilkår for slik avvisning

at dommeren på saksforberedelsesstadiet

finner det åpenbart at bevisene

ikke er tilstrekkelige for domfellelse etter

tiltalen eller noen annen anvendelig

straffebestemmelse. En slik avvisningsadgang

må bare være forbeholdt de helt

opplagte saker hvor det synes å ha gått så

aldeles galt hos påtalemyndigheten at til-

Juristkontakt 6 • 2003 31


MENINGER

talte må spares for en hovedforhandling,

som jo normalt skjer for åpne dører og

hvor mangt og meget kommer frem om

bl.a. tiltaltes personlige forhold.

Det må videre være slik at dersom en

avvisningskjennelse blir endret, så saken

blir å fremme for tingretten, kan den

tingrettsdommeren som avsa avvisningskjennelsen,

ikke delta ved den senere realitetavgjørelsen

av saken. Det er klart

nok at han vil være inhabil.

Blir en avvisningskjennelse som

nevnt rettskraftig, må den få den samme

virkning som en frifinnende dom. Det

bør iallfall være adgang til å gjenoppta

forfølgningen på de samme vilkår som

gjelder etter straffeprosessloven for gjenopptakelse

til skade for den siktede. Det

kan også reises spørsmål om gjenopptakelse

av forfølgningen i slike spesielle tilfeller

bør kunne finne sted uten at straffeprosesslovens

strenge vilkår for gjenopptakelse

er oppfylt når fortsatt

forfølgning skjer innen en bestemt frist.

Alternativt kunne man tenke seg at

kjæremålsfristen for påtalemyndigheten

i tilfelle avvisning av tiltalen utvides noe,

slik at den får mer tid til videre etterforsking

i lys av det tingretten la til grunn

for sin avvisning, eventuelt lagmannsretten

etter kjæremålsbehandling. Jeg antar

imidlertid at det bør være tilstrekkelig at

tingretten under saksforberedelsen kan

gi påtalemyndigheten rimelige frister for

å fremskaffe nytt materiale før avgjørelsen

treffes om tiltalen skal avvises.

Videre kan man tenke seg at tiltalte ikke

gis kjæremålsrett mot en kjennelse som

ikke tar hans begjæring til følge, idet han

da bør være henvist til å håpe på frifinnelse

i den dømmende rett.

Jeg lufter ovenstående betraktninger

for å sette i gang en debatt om alternative

eller supplerende tiltak for å sikre siktedes

rettslige stilling dersom man mener

at de nevnte lovendringsforslag om påtalekompetanse

vil bety en svekkelse for

ham om det blir vedtatt og satt i kraft.

Som leseren vil skjønne, er betraktningene

foreløpige og ikke ment å representere

noe uttalt ønske om endring, langt

mindre noe endelig forslag til utforming

av nye regler.

Domstol –

og ankeinstans

Etter å ha frekventert domstolene som prosessfullmektig og

forsvarer over en 20 års periode, er det en del refleksjoner på

det som skjer og som kommer til uttrykk av lagdommer Rune

Fjeld om domstolskøene.

Av advokat Knut Ove Soltvedt

En dommer skal ha uttalt at her i retten

dømmer vi ikke rettferdig, men etter

Norges lover. Da er vi på ville veier

i forhold til de klienter som tror på en

rettferdighet. Bare forslaget om å sile

sakene til andre instans, skaper assosiasjoner

til annen kulturforståelse og

vekker avsky dersom uttalelsen til

lagdommer Rune Fjeld skal bli tatt alvorlig,

om at det ikke er for få dommere,

men for mange saker.

Med utsikt fra skranken mot et

dommerpanel som tidvis synes å ville

vært et helt annet sted, med en klient

som har store forhåpninger om en annen

avgjørelse enn i første instans, vet

ikke klienten at det ikke blir en ny og

selvstendig vurdering, men en

gjennomgang av saken for å se om avgjørelsen

i underrettsinstansen kan

forsvares. Det er ikke uvanlig at sentreringen

fra ankeinstans legges mot

at det ikke er feil hos underinstansen.

Dersom det er et ønske fra ankeinstansen

å få flest mulig avgjørelser lik

underinstansen, fordi de nok kan forsvares,

glipper troen på en selvstendig,

ny og uavhengig behandling. Nesten

uten unntak blir prosessfullmektig

i sivile saker orientert om at

ankedomstolen nøye har lest underrettens

dom og gis signal om at den er

nøye studert.

Dommerne synes tidvis å glemme

at de er et organ satt til å bistå parter i

tvister og skape gode løsninger. Domstolen

er i sivile saker et serviceorgan

som skal skape tro på rettferdighet.

Dessverre oppleves tidvis de mest utrolige

avgjørelser i underinstansen,

og hvor det tilsvarende oppleves at

ankeinstansen tøyer seg maksimalt,

også juridisk. At en samboer etter

samlivbrudd får midlertidig forføyning

til å få hentet en sofa og skru ned en

baderomshylle med umiddelbar

gjennomføring fra namsmannen, og

lagmannsrett opprettholder avgjørelsen

idet parten har et lite barn og

er student med dårlig råd, gjør tiltroen

til ankeinstansen betenkt.

Ankeinstans har sikkert de best

kvalifiserte jurister, men med et rettssystem

hvor nyutdannede og uerfarne

jurister tilsettes som dommerfullmektig

med myndighet som dommer,

kreves ankeinstanser som fungerer,

uten siling.

32 Juristkontakt 6 • 2003


Flytteplikt

Av politisk rådgiver Nils-Ola Widme, Arbeids- og administrasjonsdepartementet

I debatten om flytting av tilsyn har det i tilknytning til stortingsdebatten

vært en del diskusjon om hvorvidt de ansatte har flytteplikt.

Advokat Lars Holo har hevdet at Arbeids- og administrasjonsdepartementets

forståelse av reglene om flytteplikt er feil, og at konsekvensene

av dette er at Stortinget er feilinformert. Holo mener at

lovens hovedregel ved flytting av statlig virksomhet over lengre

avstander er at de ansatte ikke har flytteplikt. Videre har uttalelser

fra enkelte stortingspolitikere etter forliket om tilsynsmeldingen

skapt tvil om hvilke regler og prinsipper som skal styre flytteprosessen.

Artikkelen redegjør for regjeringens syn på disse

spørsmålene etter stortingsbehandlingen.

Innledningsvis vil jeg understreke at St.

meld 17 (2002-2003) legger til grunn det

syn på tjenestemannsloven som har vært

fulgt i lignende prosesser tidligere, at utgangspunktet

er flytteplikt, men at det

har vært gitt fritak i så stor grad at dette

er hovedregelen.

Har man flytteplikt, men velger ikke å

flytte, vil det påvirke bl.a. mulighetene til

ventelønn og forlenget ventetid på dagpenger,

jf tjenestemannsloven § 13 nr. 6

og folketrygdlovens §§ 4-5 og 4-10. Fritas

man fra flytteplikten, er hovedregelen at

fritaket ikke gir automatisk rett til ventelønn

og gir forlenget ventetid på dagpenger

dersom den ansatte hadde tilbud

om å bli med – og det får alle i denne prosessen.

Kun de som kan betraktes som lokale

arbeidssøkere etter folketrygdlovens

§ 4-5 annet ledd, kan få ventelønn og

eventuelt slippe forlenget ventetid.

Stortinget har i behandlingen av tilsynsmeldingen

presisert at fritak fra flytteplikt

skal gis på bakgrunn av gjeldende

regelverk og forvaltningspraksis. Ettersom

geografisk avstand er ett av kriteriene

som skal vurderes ved søknad om

fritak, vil de fleste tilsynsansatte gis fritak.

For dem som begynte etter at de var

kjent med flyttevedtaket eller får kortere

eller uendret reiseveg, vil det imidlertid

være unaturlig å gi fritak.

Diskusjonen om hvorvidt lovens utgangspunkt

er at de ansatte har «flytteplikt»

eller ikke, og det at Holo mener at

regjeringens forståelse av reglene er feil,

blir av relativt liten interesse, all den tid

konsekvensene for de ansatte i hovedsak

blir det samme med hans syn.

Stortingets behandling har ikke skapt

grunnlag for nye rettigheter eller krav,

men har gitt anvisning på hvordan ulike

personalpolitiske virkemidler skal anvendes.

Dette kommer til uttrykk

gjennom at sluttvederlag bør tilbys der

hvor alternativet er ventelønn (hvilket

også er en del av regjeringens politikk

etter budsjettforliket med Frp i fjor). Men

fortsatt kan ingen tvinges til å ta i mot

sluttvederlag, dersom de har krav på

ventelønn. Et annet eksempel er poengteringen

av at reglene om fortrinnsrett til

andre stillinger i staten skal gis et reelt

innhold, slik at de som ikke selv finner

annet arbeid eller ønsker å flytte, kan tilbys

andre stillinger i staten.

En stor utfordring i denne prosessen

er å sørge for gode nok virkemidler til å få

flest mulig til å flytte med. Dels er dette

styrt av rettigheter for de ansatte gjennom

særavtaler, dels har arbeidsgiver en

mengde «verktøy» som er tillagt arbeidsgivers

styringsrett å bruke. Eksempel på

det siste er bonusordninger, dekning av

pendlerutgifter, kostnader ved etablering

av ny bolig, visningsreiser m.m. Dette er

det som i media er omtalt som «godteposen»

og altså er statens generelle virkemidler

for større omstillingsprosesser.

En annen stor utfordring er å sørge for

at flest mulig av de som velger å ikke

flytte med, kommer over i nytt arbeid. For

de aller fleste vil dette løse seg gjennom

egenaktivitet i den lange perioden flyttingen

skal skje over. For de som ikke så

lett finner ny jobb på egen hånd, er det

klart i både statens og den ansattes interesse

å hindre ledighet. Det blir derfor satt

mye inn på å lage en prosess som skal

hjelpe disse over i annet arbeid i staten eller

andre steder.

Avslutningsvis vil jeg kort kommentere

Holos påstand om at Stortinget er feilinformert

om kostnader pga «juridiske feilvurderinger»

om flytteplikt. Stortingsmeldingens

kapittel 9 har en relativt grundig

oversikt over hvilke kostnader som kan

tenkes å påløpe ved flytting av tilsyn. Blant

disse er personalkostnader knyttet både til

dem som velger å flytte, og dem som ikke

flytter. Disse kostnadene vil være relativt

upåvirket av forskjellen i juridisk syn

mellom Holo og Regjeringen. Den endelige

beregningen av disse kostnadene vil

komme i forslaget til statsbudsjett for 2004.

Advokat Lars Holo og Norges Juristforbunds

ledelse er kjent med innlegget fra Arbeids- og

administrasjonsdepartementets politiske ledelse

og har varslet en fortsettelse av debatten

rundt flytteplikten i staten i neste nummer

av Juristkontakt.

Juristkontakt 6 • 2003 33


MENINGER

Mobbesaker i skolen

er politisaker

Artikkelforfatteren tar for seg innholdet i den nye «mobbeloven». Han påpeker at

mobbesaker nå så avgjort er politisaker, der hvor lærerne selv ikke strekker til.

Av advokatfullmektig Bernhard Halvorsen jr, Advokatfirmaet Robertsen

Opplæringslovens § 9a-3 annet ledd

lyder slik:

«Dersom nokon som er tilsett ved

skolen, får kunnskap eller mistanke om

at ein elev blir utsett for krenkjande ord

eller handlingar som mobbing, diskriminering,

vald eller rasisme, skal vedkommande

snarast undersøkje saka og varsle

skoleleiinga, og dersom det er nødvendig

og mogling, sjølv gripe inn.»

Bestemmelsen trådte i kraft 1. april

2003.

Politimesteren med

«uheldig uttalelse»

Bakgrunnen for denne artikkel er en sak

fra Hansnes skole på Karlsøy, som vakte

stor mediaoppmerksomhet denne våren.

Først ut var avisa Nordlys den

24.04.2003. Kort fortalt hadde en elev på

7 år funnet ut at han skulle klippe av seg

deler av tennene ved hjelp av en tang.

Dette etter å ha vært utsatt for mobbing

over lengre tid. I mangel av foreldrenes

egen inngripen, anmeldte Landsforeningen

Rettferd for Taperne ved Ola

Ødegaard skolesjefen og rektor til politiet.

Dette ble i riksdekkende media

kjent som den første mobbesak i Norge.

Allerede en ukes tid etter at anmeldelsen

var mottatt, ble imidlertid saken

henlagt av politimesteren selv, Truls

Fyhn. Over hele førstesiden til avisa

Nordlys stod det å lese at «Politiet skal

ikke avgjøre mobbesaker» (Nordlys

15.05.2003).

Henleggelsen skjedde bare få dager

etter at Lederen for retts- og påtaleenheten

selv hadde stått frem i media og fortalt

at: «Jeg er ikke kjent med innholdet i

den nye loven» (Nordlys den 08.05.2003).

Mange feige lærere

Mobbing er et velkjent problem i skolen,

spesielt på de lavere trinn som i grunnskolen

og den videregående

skole.Landsforeningen Rettferd for Taperne

fikk i så måte inn hele 102 nye

mobbesaker bare i 2002. Mye av dette

problem må etter min mening helt klart

tilskrives lærerne selv – feige lærere som

ofte verken tør eller evner å ta problemene

opp. Lovgivers siste virkemiddel

for å bøte på nettopp dette, er opplæringslovens

§ 9a-3. En tilsvarende ordning

eksisterer i svensk rett.

Allerede av ordlyden fremgår det at

lærerne har en helt spesiell plikt til å aktivisere

seg. Ifølge forarbeidene gjelder

denne plikten ikke bare for lærerne, men

også for andre, som eksempelvis vaktmester

og rengjøringspersonale. Dette i

kraft av sitt yrke. For lærernes del er man

ikke bare lærer, men også et slags «politi».

På samme måte som politiet plikter å

gripe inn ovenfor urett – slik plikter også

den enkelte lærer å aktivisere seg om

noen av elevene ved hans eller hennes

skole blir utsatt for krenkende ord eller

handlinger som mobbing, diskriminering,

vold eller rasisme. Selv «mistanke»

om at noe slikt foregår, er nok til å aktivisere

denne plikten. Og plikten, den

gjelder uansett omfanget – selv «krenkjande

ord» er i så måte nok.

Lovens formål

Denne plikten til å aktivisere seg som

lærer må sees på bakgrunn av lovens formål.

Allerede av opplæringslovens § 1-2

tredje ledd fremgår det at:

«Opplæringa i grunnskolen og den

vidaregåande opplæringa skal fremje

menneskelig likeverd og likestilling,

åndsfridom og toleranse».

Dette følges så opp av sjette ledd, annet

punktum hvor det står at:

«Alle som er knytte til skolen … skal

arbeide for å hindre at elevar … kjem til

skade eller blir utsette for krenkjande

ord eller handlingar».

Det hele utdypes så av det spesielle

formål inntatt i § 9a-3, første ledd:

«Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

for å fremje et godt psykososialt

miljø, der den enkelte eleven kan oppleve

tryggleik og sosialt tilhør».

Stikkordet her er «tryggleik og sosialt

tilhør». Dette må ifølge forarbeidene sees

i lys av §9a-4, hvor det fremgår at skolen

aktivt skal drive et kontinuerlig og systematisk

arbeid for å fremme lovens formål.

Gal definisjon

Seniorrådgiver Jan Mossige hos Barneombudet

har offentlig gått ut og definert

mobbing som «langvarig trakassering

over tid» (Nordlys 01.04.2003).

Etter mitt skjønn er ikke bare definisjonen

direkte gal – selv kortvarig trakassering

kan godt være mobbing. I forarbeidene

er mobbing i så måte definert ut

ifra en internasjonal standard, som inkluderer

tre kriterier:

«Det [må dreie] seg om aggressiv eller

vondsinna åtferd, som gjentek seg og varer

ved over ei viss tid i ein mellommenneskeleg

relasjon prega av ein viss ubalanse

i styrke- eller makttilhøvet» (se Ot.

prp. nr. 72 for 2001-2002).

Begrepet omfatter i så måte så vel direkte

mobbing som indirekte mobbing i

form av sosial isolering og utestenging

fra gruppe.

34 Juristkontakt 6 • 2003


Langt viktigere er imidlertid at selve

definisjonen av mobbing blir mindre

interessant når loven også rammer det

mindre, f.eks. «krenkjande ord». Om

dette heter det i forarbeidene:

«Føresegna gjeld også krenkjande ord

og handlingar som ikkje er mobbing …

slik som til dømes enkeltståande ytringar

om utsjånad, misdanningar eller

funksjonshemmingar» (Ot. prp. nr. 72 for

2001-2002).

I tillegg til mobbing og krenkende

ord, omfattes også «diskriminering, vold

og rasisme» av lovens ordlyd. Som eksempel

på diskriminering nevner forarbeidene

forskjellsbehandling grunnet tro

eller kjønn. Og når det gjelder rasisme,

trekker forarbeidene frem forskjellsbehandling

grunnet rase, hudfarge, nasjonalitet

eller etnisk opphav.

Krenkende ord eller handlinger som

mobbing, diskriminering, vold eller rasisme

er alt sidestilt – hva enten det kommer

fra andre medelever eller skolens

egne tilsatte.

Mobbesaker så avgjort politisaker

Etter min mening har lærere som ikke

aktiviserer seg mot krenkende ord eller

handlinger som mobbing, diskriminering,

vold eller rasisme – overhodet ingenting

på en skole å gjøre.

Lærere som ikke aktiviserer seg mot

ovenfornevnte kan imidlertid også straffes.

Dette i motsetning til i våre naboland.

Straffen for ikke å aktivisere seg

som lærer, er bøter eller fengsel i inntil 3

måneder, eller begge deler, jf. opplæringslovens

§ 9a-7 første ledd. Straffebudet

gjelder både forsettlig og uaktsom

overtredelse. Selv medvirkning er uttrykkelig

gjort straffbar, jf. annet ledd.

I så måte syns jeg det blir feil av politiet

å selv gå ut i media og si at mobbesaker

ikke er politisaker. Ikke bare sender

dette et feil signal til de mange som virkelig

sliter med mobbing som et alvorlig

problem i hverdagen. Langt viktigere er

at der lærerne selv svikter, er det politiets

både rett og plikt å gripe inn. Noe annet

vil være tjenesteforsømmelse, en opptreden

direkte i strid mot lovgivers uttalte

vilje.

Boligkjøperne vinner to av

tre rettssaker

I Juristkontakt nr 4-2003 fremgår det at boligkjøperne taper åtte av ti

saker. Tallene skal være basert på en gjennomgang av 100 saker. Tallene

anses å være tatt ut av en artikkel fra Dagens Næringsliv fra den 3. mai

2003. Det som dessverre ikke fremgår i Juristkontakt eller Dagens

Næringsliv er at denne undersøkelsen ikke er representativ, og at tallene

antakeligvis er basert på et utvalg og en tolkning, som er gjort av det

eierskifteforsikringsselskapet som har 80-90% av markedet.

Av advokat Ola Fæhn

Ved en representativ gjennomgang av samtlige saker på lovdata,

som nevner ordet avhendingsloven i sakssammendraget, har jeg

funnet at den faktiske situasjonen er en helt annen. I undersøkelsen

er i overkant av 200 saker tatt med. På grunnlag av lovdatas utvalg,

er hovedtyngden fra lagmannsretten (177 saker). Undersøkelsen viser

at 64% av kjøperne får medhold. I 57% av de sakene som gis

medhold, er kjøper også tilkjent dekning av egne saksomkostninger.

Blant de 36% som ikke får medhold, er selger tilkjent saksomkostninger

i 89% av tilfellene.

En annen interessant observasjon av disse sakene er at resultatet

ofte endrer seg fra tingretten til lagmannsretten. Så mange som

60% av sakene får endret resultat.

• I 42% av sakene som gir medhold til kjøper, er resultatet blitt

bedre i lagmannsretten.

• I 26% av medholdssakene er resultatet blitt dårligere i lagmannsretten.

• I 32% av medholdssakene er resultatet blitt det samme i begge

instanser.

• I 23% av sakene hvor lagmannsretten ikke har gitt medhold, har

tingretten gitt kjøper medhold i et beløp.

• I 20% av sakene som ikke er gitt medhold, er kjøper tilkjent et

beløp i lagmannsretten, men likevel pålagt å dekke saksomkostninger

for selgeren.

• I 57% av sakene hvor lagmannsretten ikke har tilkjent kjøper et

beløp, har tingretten kommet til det samme resultat.

Det som imidlertid ikke kommer frem av undersøkelsen, er hvor

mange saker som løser seg før de kommer for domstolene. Mine

erfaringer er at bare 10% av slike saker får sin endelige løsning i

domstolene. I de fleste saker får kjøper et tilfredsstillende resultat

med litt tålmodighet og noe risiko, uten at domstolene belastes

med å skrive dom. Statistikkene er derfor ikke så dystre som enkelte

eierskifteselskap ønsker å gi inntrykk av. Det er nesten så

man får mistanke om at enkelte eierskifteselskap ikke ønsker at

kjøperne skal fremme sine krav.

Juristkontakt 6 • 2003 35


MENINGER

Danielsens

uetterrettelighet

I Juristkontakt 1/03 og 3/03 har advokat Per Danielsen fremsatt sterke beskyldninger

mot de faglige standpunkter jeg har inntatt i min doktoravhandling «Ytringsfrihet».

Av advokat Kyrre Eggen, Wiersholm, Mellbye & Bech

Gjennom sin advokatpraksis er Danielsen

kjent for en hardtslående sluggerholdning,

men hvor den faglige substans

ikke står helt i samsvar med det skyts

som benyttes. I advokatverdenen er Danielsen

neppe alene om å benytte slik

taktikk, selv om han nok er blant våre

fremste anvendere av cowboy-juss.

Men når Danielsen forsøker å bruke

samme metode overfor «et hovedarbeid

om ytringsfrihet i norsk rett som i lang

tid fremover vil være den sentrale referanse

for spørsmål knyttet til de bestemmelsene

avhandlingen diskuterer» (bedømmelseskomiteens

innstilling), bærer

det galt av sted. Danielsen kritiserer følgende

forhold ved min doktoravhandling

«Ytringsfrihet»:

1. Avvisningsavgjørelsene

Danielsen hevder at jeg ikke «har tatt

med avvisningsavgjørelsene i Strasbourg

fra den senere tid». Jeg har tatt med relevante

avvisningsavgjørelser avsagt frem

til datoen for siste oppdatering av avhandlingen

(den 1. januar 2002) – til

sammen godt over hundre avvisningsavgjørelser

fra kommisjonen og EMD. Da

jeg skulle foreta kortfattet oppdatering i

bokens forord av de avgjørelser som

Høyesterett og EMD hadde avsagt i perioden

fra 1. januar 2002 til 31. juli 2002,

måtte jeg forta en prioritering.

I denne perioden hadde Høyesterett

avsagt tre avgjørelser og EMD avsagt fem

dommer av interesse. I tillegg forelå det

ca 50 «admissibillity»-avgjørelser fra

EMD knyttet til EMK artikkel 10 (ingen

mot Norge). For meg fremsto det som en

helt naturlig prioritering at jeg på den

begrensede plass jeg hadde til rådighet

konsentrerte meg om Høyesteretts avgjørelser

og EMDs dommer. En slik prioritering

har intet «oppsiktsvekkende» over

seg, slik Danielsen later til å tro.

I Juristkontakt nr 1/03 sier Danielsen,

rett etter å ha beskyldt meg for å være selektiv

i forhold til rettskildene, at det er

et faktum at EMD avviste klagesakene

Lunde og Verdens Gang. Ved dette insinuerer

han at jeg bevisst har unnlatt å

behandle disse avgjørelsene i avhandlingens

forord. Klagesakene Lunde og

Verdens Gang ble imidlertid avsagt før 1.

januar 2002 og er behandlet i selve avhandlingen.

At Danielsen i Juristkontakt

nr 3/03 hevder at han aldri har påstått at

jeg ikke har behandlet disse avgjørelsene,

er symptomatisk for Danielsens

uetterrettelighet.

2. «Pressing social need»

Danielsen hevder at jeg ikke har redegjort

for hva som ligger i «pressing social need»

- «hva som ligger i dette grunnleggende

hensyn, er ikke nærmere analysert av Eggen».

Dette er feil. Enhver som har lest avhandlingen

og har oppfattelsesevne, vil se

at dette er behandlet i tilknytning til nødvendighetskravet

i EMK art. 10 (s. 216-

238). Der skriver jeg bl.a. at «[o]rdet ’necessary’

… sies ofte å innebære eksistensen

av ’a pressing social need’» (s. 216). Videre

skriver jeg at EMD har konkretisert «pressing

social need»-kriteriet gjennom å

oppstille krav om at begrunnelsen for

inngrep i ytringsfriheten må være «relevant»

og «sufficient» (s. 220). Hva som

nærmere ligger i kriteriene «relevant» og

«sufficient» drøftes på sidene 221 til 227.

I tillegg drøfter jeg proporsjonalitetsprinsippet

i nødvendighetskravet på s.

227 til 238 (en del forfattere mener at

proporsjonalitetsprinsippet en er del av

«pressing social need»-kriteriet). Etter

mitt syn er de nevnte sidene blant de

mer analytiske i avhandlingen, men Danielsen

kan selvsagt mene det motsatte.

Leserne får selv bedømme. Men det er

direkte uredelig av Danielsen å hevde at

jeg ikke har analysert hva som ligger i

«pressing social need»-kriteriet (av Danielsen

feilaktig benevnt som et «hensyn»).

3. Hensyn som taler for innskrenkninger

i ytringsfriheten

Danielsen hevder at jeg ikke behandler

hensyn som taler for innskrenkninger av

ytringsfriheten. Også dette er feil. Jeg

skriver at det ofte oppstår konflikt

mellom ytringsfriheten og andre grunnleggende

friheter (s. 28). Videre presiserer

jeg at en sentral del av avhandlingen

er å vise hvorledes slike konflikter løses.

På s. 36 skriver jeg at de hensyn som taler

for inngrep i ytringsfriheten er mange

og forskjelligartede (som for eksempel

andre personers privatliv, hensynet til en

rettferdig rettergang, å beskytte forretningshemmeligheter

eller statshemmeligheter,

å beskytte den offentlige moral,

36 Juristkontakt 6 • 2003


å beskytte helsen osv.). Det ville sprengt

rammen for avhandlingen å redegjøre for

alle tenkelige hensyn som taler for inngrep

i ytringsfriheten.

Imidlertid foretar jeg en redegjørelse

for de hensyn som taler for inngrep i ytringsfriheten

i forhold til de konfliktområder

jeg behandler, og særlig i forhold til

konflikten mellom personvernet og ytringsfriheten.

Dette gjøres gjennomgående

i hele avhandlingen både når jeg

drøfter hensynene bak ytringsfriheten (s.

35 til 91, et sentralt spørsmål er jo hvor

langt disse hensyn rekker) og når jeg tar

stilling til ytringsfrihetens grenser etter

gjeldende rett i forhold til forskjellige

konfliktområder (se s. 486 til 584 og s. 711

til 854). Dessuten er ett av avhandlingens

viktige poenger at ytringsfriheten i liten

utstrekning kan forsvare krenkelser av

privatlivet (se f.eks. s. 718, hvor det heter

«det bør aksepteres betydelige inngrep i

ytringsfriheten av hensyn til privatlivet»).

4. Personvernet

Danielsen hevder at jeg knapt erkjenner

at personvernet er en grunnleggende

menneskerettighet som Norge er internasjonalt

forpliktet til å respektere. Jeg skriver

at både «ytringsfrihet og personvern

er beskyttede menneskerettigheter etter

EMK og SP» (s. 713). Videre drøfter jeg

omfanget av statens plikt til å sikre personvernet

etter EMK artikkel 8 og SP artikkel

17 (se sidene 719-722 og 741-744).

Ved disse drøftelsene er det viktig å

være klar over det grunnleggende skillet

mellom statens plikt til selv å avholde

seg fra å krenke personvernet (her oppstiller

EMK artikkel 8 og SP artikkel 17

nokså strenge krav) og statens plikt til å

sikre at deres borgere ikke krenker personvernet

(det såkalte tredjepartsvirkningsspørsmålet)

– et skille Danielsen

ikke synes å ha oppfattet. Som dokumentert

ved EMDs praksis er statens plikt til

å sikre personvernet etter EMK artikkel 8

nokså beskjeden. Danielsen kan gjerne

være uenig i EMDs vurderinger, men da

får ham gi uttrykk for det istedenfor å

fremsette usaklige karakteristikker.

Et annet spørsmål enn statens plikt til

å sikre personvernet er hvor langt staten

står fritt til å gå i å innskrenke ytringsfriheten

av hensyn til personvernet. Dette

er det hovedspørsmål som behandles i

avhandlingens del IV, se sidene 727-740

og 771-854.

5. Ærekrenkelser som omhandler

den kritisertes private sfære

Danielsen kritiserer min avgrensning mot

«ærekrenkelser som omhandler den kritisertes

private sfære», hvilket avslører Danielsens

manglende oppfattelsesevne. Det

jeg skriver på s. 740 i avhandlingen er:

«En grunnleggende premiss for drøftelsene

i dette avsnittet er at det er tale

om en offentliggjort ærekrenkelse som

retter seg mot den kritisertes offentlige

sfære, dvs. hans handlinger utenfor privatsfæren.

I dette ligger to avgrensninger.

For det første avgrenses det mot

ærekrenkelser som omhandler den kritisertes

private sfære. Slike ytringer vil ha

klare likhetstrekk med ytringer som

krenker privatlivets fred. De avveininger

som i slike tilfelle må foretas i forhold til

ytringsfriheten er diskutert under punkt

12.4.»

Som det fremgår behandler jeg i hvilken

utstrekning ytringsfriheten kan forsvare

krenkende ytringer rettet mot den

private sfære et annet sted i avhandlingen.

Der skriver jeg bl.a. at slike ytringer

normalt ikke er beskyttet av ytringsfriheten,

men at unntak kan tenkes

dersom ytringer unntaksvis har allmenn

interesse (s. 727), f.eks. dersom de fremkommer

i forbindelse med offentlige

myndigheters myndighetsutøvelse (s.

732-735) (slik som private opplysninger

som fremkommer i forbindelse med en

strafferettssak). Jeg drøfter også om privatsensitive

opplysninger om offentlige

personer kan være beskyttet av ytringsfriheten

(s. 735-739), hvor mitt hovedsynspunkt

er at «forbud mot offentliggjøring

av privatsensitive opplysninger

om offentlige personer er akseptabelt i

forhold til ytringsfriheten» (s. 735).

Til dette kommer at jeg drøfter når

«sanne ærekrenkelser» kan forbys (s.

831-843), hvilket normalt vil være tilfelle

når det er en utilbørlig fokusering på

den private sfære. Min konklusjon på

dette spørsmål finnes på s. 842-843, hvor

det heter: »… de beste grunner [taler] for

at slike ytringer ikke er beskyttet av

EMK art. 10 dersom publiseringen av

den sanne ærekrenkelsen er utilbørlig.»

Juristkontakt 6 • 2003 37


MENINGER

Som det fremgår av ovennevnte foretar

ikke avhandlingen noen avgrensning

mot ærekrenkelser som omhandler den

kritisertes private sfære. Tvert imot behandles

dette andre steder i avhandlingen

enn de sider Danielsen har lest

(eller oppfattet). Det er endog slik at jeg

inntar det hovedsynspunkt at slike ytringer

normalt ikke er beskyttet av ytringsfriheten,

noe som neppe kan anses

å være et pressevennlig synspunkt.

6. Bladet Tromsø-dommen

Danielsen hevder at jeg på side 810 flg.

gir en feilaktig fortolkning av EMDs dom

i Bladet Tromsø mot Norge. For det første

behandles ikke Tromsø-dommen på s.

810 flg., men på en rekke andre steder i

avhandlingen, hovedsakelig på s. 822-

823 og s. 882-887. For det andre foretar

jeg ingen feilaktig fortolkning av

Tromsø-dommen. Det jeg skriver er bl.a.:

«Flertallet bruker ordet «verify», som

etter mitt syn er noe annet og mindre

enn ordet «prove». Videre presiserte

EMD at de foretok en vurdering av om

ytringene i selfangstinspektørens rapport

var «reliable with respect to the allegations

in question». Dette tyder på at at faktaytringer

som er basert på «reliable» informasjon,

vil anses å ha tilstrekkelig

faktisk forankring. Dessuten ble det uttalt

at spørsmålet om informasjonen var

«reliable» måtte avgjøres ut i fra:

«the situation as it presented itself to

Bladet Tromsø at the material time …, rather

than with the benefit of hindsight,

on the basis of the findings of fact made

by the Commission of Inquiry a long

time thereafter».

Det avgjørende for opplysningenes

troverdighet var således hvorledes situasjonen

fortonet seg for avisen på publiseringstidspunktet,

hvilket indikerer at

EMD ikke krever at en påstand må

kunne bevises på linje med strl. § 249 nr.

1. Et hendelsesforløp som på ett tidspunkt

kan fremtre som sannsynlig kan i

etterpåklokskapens lys vise seg å være

feilaktig.»

Min tolkning understøttes videre av

mindretallet, som presiserte at «… it

would be unreasonable to expect the paper

to suspend publication until it carried

out a serious investigation of the

matter. Equally it does not have to prove

the story to be true before printing.» Videre

presiserer jeg at en slik tolkning

støttes av andre dommer fra EMD, avsagt

både før og etter Tromsø-dommen.

Danielsen hevder at jeg her presterer

«det saltomortale kunststykke å la unntaket

bli hovedregel». For meg er det noe

uklart hva Danielsen mener. Muligens

mener han at jeg hevder at usanne ærekrenkelser

som hovedregel er beskyttet

av ytringsfriheten. Dette har jeg imidlertid

ikke hevdet. Det jeg hevder er at media

er beskyttet av ytringsfriheten dersom

det i saker av allmenn interesse

fremsettes ytringer som på ytringstidspunktet

fremsto å være sanne og media i

tillegg ivaretar journalistetiske prinsipper

ved blant annet å gi den kritiserte anledning

til å forsvare seg.

Hvilke momenter som er av betydning

ved vurderingen av ett av disse kriterier,

navnlig om ytringene på ytringstidspunktet

fremsto å være sanne, drøftes

på s. 824 til 826. Der heter det innledningsvis:

«Dersom ytreren overhode ikke

fremlegger noen dokumentasjon for påstanden,

vil ytringen klarligvis ikke ha

tilfredsstillende faktisk forankring.»

7. Medias formidling av andre

personers ytringer

Danielsen hevder at det er feil at EMD

opererer med et generelt prinsipp om

ansvarsfri formidling i saker av allmenn

interesse.

Rettsskildene viser entydig at EMD

opererer med et slikt generelt prinsipp

(altså et prinsipp om at media kan være

beskyttet av ytringsfriheten når det i saker

av allmenn interesse formidles ulovlige

ytringer fremsatt av andre personer).

Thorgeirson-saken gir indikasjoner på et

slikt prinsipp (se avhandlingen s. 443-

444), og prinsippet ble etablert i Jersildsaken,

som omhandlet Danmarks Radios

formidling av ulovlige rasistiske ytringer.

Her uttalte EMD følgende generelle

rettssetning:

«The punishment of a journalist for

assisting in the dissemination of statements

made by another person in an

interview would seriously hamper the

contribution of the press to discussion of

matters of public interest and should not

be envisaged unless there are particulary

strong reasons for doing so» (Jersild § 35,

avhandlingen s. 444)

Danielsen mener at Jersild-saken ikke

er relevant fordi den ikke omhandlet ærekrenkelser.

Dette viser hvor snever Danielsens

juridiske verden er. Det er jo nettopp

fordi saken omhandlet formidling

av rasediskriminerende ytringer, og fordi

EMD har vist den generelle rettssetning

som der ble fremsatt i senere saker om

journalisters formidling av andre personers

ærekrenkende påstander (Bladet

Tromsø, Bergens Tidende og Thoma), at

det er dekning for å si at EMD opererer

med et «generelt prinsipp».

Et annet spørsmål er hvor langt dette

prinsipp rekker, og hvilke betingelser

som oppstilles for at media ansvarsfritt

kan formidle andre personers ulovlige ytringer,

herunder ærekrenkende påstander,

i en intervjusituasjon. Disse betingelser

behandler jeg på s. 447-453. Der

fremgår det at formidlingen må gjelde en

sak av allmenn interesse, at media ikke

må forandre eller fordreie meningsinnholdet

i den formidlede ytring, at reportasjene

samlet sett må være tilstrekkelig

balanserte, at det må legges vekt på påliteligheten

til den originære ytrer hvis ytringer

formidles, at det må legges vekt på

om den kritiserte er en offentlig person

eller privatperson, at den originære ytrer

ikke må være anonym og at det må

fremgå at den ulovlige ytring er formidlet.

Danielsen hevder av EMDs «admissibillity»-avgjørelse

i VG-saken (av Danielsen

feilaktig benevnt som en dom) tyder

på at EMD ikke opererer med et slikt

prinsipp. Danielsen misforstår avgjørelsen.

EMD påpekte at VG ikke hadde

presisert at den ytringen de formidlet

stammet fra den kritiserte legens pasient:

«The Court is further unable to agree

with the applicants’ view that the newspaper

simply reproduced the accounts

and opinions given by others. … statement

4 … could very well be taken to

mean that the newspaper had made her

version its own. On this point, the facts

of the present case differ from those at issue

in the above-mentioned Thoma

judgment, where the applicant journalist

had consistently taken «the precaution of

mentioning that he was beginning a

quotation and of citing the author» (see §

64 of that judgment)» (mine uthevinger).

VG gjorde derfor den formidlede ytring

til sin egen ved at avisen ikke tilfredsstilte

betingelsen om at det må

fremgå at den ulovlige ytring er formidlet.

VG-saken omhandler derfor betingelsene

for prinsippets anvendelse, og bekrefter

således eksistensen av prinsippet.

38 Juristkontakt 6 • 2003


Danielsen hevder at jeg ikke nyanserer

mellom referater fra «hva staten kontra

privatpersoner måtte mene». Også dette

er feil, da jeg uttrykkelig fremhever at påliteligheten

til den originære ytrer er et

viktig moment. Jeg presiserer at en journalist

vil være beskyttet av EMK art. 10

når den ulovlige ytringen er hentet fra

«offentlig tilgjengelige offisielle dokumenter

(dommer, offentlige utredninger, forvaltningsvedtak

osv.)». Videre skriver jeg:

«Er det derimot tale om formidling av

ulovlige ytringer fra personer som ikke

fremstår som pålitelige, økes ansvaret for

den journalistiske formidler. Thorgeirson-saken

og Bergens Tidende-saken viser

imidlertid at det ved vurderingen av

påliteligheten må legges vekt på antallet

personer som fremsetter ytringene. Muligens

ville begge disse sakene fått et annet

utfall dersom det kun var en eller et fåtall

personer som hadde rapportert om politivold,

eller som var misfornøyde med legens

behandling» (avhandlingen s. 450).

8. «Hummer og kanari»

Danielsen hevder at jeg blander «hummer

og kanari». Ifølge Danielsen sier jeg

at det ikke eksisterer forskjellige standarder

for «bedømmelse av privatpersoner

og offentlige personer». Igjen har Danielsen

enten ikke lest hva jeg har skrevet,

eller lidt av oppfattelsesvansker under sin

lesing. Jeg innleder avsnittet med å presisere

at ytringene må ha allmenn interesse

for å være beskyttet av ytringsfriheten.

Deretter skriver jeg: «Også dersom ytringene

omhandler forhold av allmenn

interesse, blir grensene for akseptabel

kritikk en del innsnevret i forhold til hva

som gjelder for offentlige personer».

Jeg påpeker at innsnevringen i første

rekke gjelder grensene for akseptable

meningsytringer og vurderinger, men at

det er vanskeligere å spore at EMD legger

forskjelligartede standarder til grunn

i forhold til ærekrenkende faktiske opplysninger

i saker av allmenn interesse.

Det siste dokumenteres gjennom en

sammenlikning mellom på den ene side

EMDs dommer i sakene Bladet Tromsø,

Bergens Tidende og Maronek-saken og

avvisningsavgjørelsen Lunde (som alle

gjaldt ærekrenkende faktiske opplysninger

rettet mot privatpersoner) og på

den annen side EMDs dommer i sakene

Prager and Oberschlick og Perna (som

gjaldt ærekrenkende faktiske opplys-

ninger rettet mot offentlige personer). På

denne bakgrunn blir det komisk når Danielsen

kritiserer meg for at min henvisning

«til Perna-saken er villedende» fordi

den omhandler offentlige personer.

For å forklare Danielsen med teskje:

Årsaken til at Perna-saken er nevnt, er jo

nettopp for å kunne foreta en sammenlikning

mellom EMDs begrunnelser i saker

som omhandler offentlige personer med

den begrunnelse som gis i saker som omhandler

privatpersoner. Danielsen beveger

seg fra det komiske til det tragiske når

jeg får ytterligere kritikk for å nevne Dalban-saken

i avsnittet om privatpersoner.

Dalban-saken (som er en dom om offentlige

personer) nevnes i avsnittet om privatpersoner

fordi det er den «eneste saken

som indikerer at EMD opererer med forskjellige

standarder for bedømmelsen av

ytringer om faktiske forhold alt etter om

kritikken er rettet mot privatpersoner eller

offentlige personer» (avhandlingen s. 795).

Dessuten er det ikke riktig at jeg sier

at det ikke gjelder forskjellige standarder

mellom offentlige personer og privatpersoner

i forhold til ærekrenkende faktiske

opplysninger. Jeg sier kun at det er vanskelig

å spore slike forskjeller. Dessuten

presiserer jeg at det kan:

RING FOR BESTILLING:

«være at EMD i praksis foretar en

strengere bedømmelse av ytrerens

handlemåte når ytringen er rettet mot

privatpersoner. For eksempel slik at det

stilles strengere krav til ytrerens undersøkelse

av faktum for at vedkommende

skal kunne sies å ha handlet i samsvar

med «ethics of journalism». Ut i fra den

begrensede rettspraksis som foreligger,

er det imidlertid vanskelig å påvise slike

forskjeller» (avhandlingen s. 795).

9. McVicar-dommen

Danielsen viser i sine innlegg i Juristkontakt

gjentatte ganger til EMDs dom i

McVicar-saken, en dom som falt etter

siste ajourføring av avhandlingen, men

som jeg har kommentert i avhandlingens

forord på denne måte:

«EMD synes i denne saken å akseptere

at den som fremsetter egne ærekrenkende

påstander om faktiske forhold,

har bevisbyrden for at det på ytringstidspunktet

forelå tilstrekkelig faktiske holdepunkter

for påstanden (§§ 84 og 87 i

dommen) til at ytreren kan sies å ha vært

i aktsom god tro, jf. s 822-830. Vider bekrefter

dommen at ærekrenkeren ikke

kan forsvare sin aktsomme gode tro ved

å vise til anonyme kilder (dommens §

DERES LEVERANDØR AV

• Dommer- og advokatkapper

(Dame-og herremodell)

• Protokollførerkapper

Kappen leveres i førsteklasses

materialer med

helforet forstykke

Kr 3950,-

inkl. mva

Vi levere også slitesterke

overtrekksposer for frakt/

oppbevaring av dresser og kapper,

3 strørrelser fra 1m – 1,6m.

VI UTFØRER OGSÅ

• Forandring og reparasjon av kapper

• Bytte av slagsilke

Henda • 6530 Averøy

Tlf.: 71 51 46 99 • Faks; 71 51 49 01

E-post: pallan.som@online.no

Juristkontakt 6 • 2003 39


MENINGER

86), se s. 451. Det er også mulig at dommen

kan forstås slik at faktiske forhold

som er kommet frem etter at en usann

ærekrenkende faktapåstand er fremsatt,

ikke skal tas i betraktning ved bedømmelsen

av om ytreren var i aktsom god

tro på ytringstidspunktet (dommens §

86). Det er i første rekke de undersøkelser

som en ytrer har foretatt, og de informasjonene

han har mottatt før ytringen

fremsettes, som vil være relevante

i så henseende.»

Danielsen hevder at denne utlegning

utgjør et «forskningsmessig underslag»,

uvisst av hvilken grunn.

10. Høyesteretts eldre praksis er

i strid med EMK art. 10

Danielsen hevder at det ikke finnes dekning

for å hevde at tidligere praksis fra

Høyesterett står i motstrid med EMK artikkel

10, uten at han gir noen begrunnelse

for sin påstand. Siden Danielsen

ikke gir noen begrunnelse, har jeg ingen

kommentarer utover å vise til avhandlingen

s. 915-922 hvor jeg begrunner

hvorfor Høyesteretts avgjørelser i Rt.

1979 s. 727 (Gro) og Rt. 1979 s. 1606

(OBOS) etter mitt syn er i strid med EMK

art. 10.

11. Rt. 2002 s. 764

(Nordlandsposten)

Danielsen hevder i Juristkontakt nr 1/03

at jeg har «fullstendig utelatt» det forhold

at det i Rt. 2002 s. 764 (Nordlandsposten)

eksisterte en bokettersynsrapport som

delvis understøttet påstandene som var

fremsatt. I forordet skriver jeg:

«Selv om det ikke var ført sannhetsbevis

for at håndballtreneren hadde begått

underslag, var mistanken om økonomiske

uregelmessigheter underbygget

både av en bokettersynsrapport fra fylkesskattekontoret

og det faktum at den

kritiserte selv hadde innrømmet økonomiske

uregelmessigheter … . Den formidlede

ytring hadde således tilfredsstillende

faktisk forankring… »

At Danielsen i Juristkontakt nr 3/03,

etter at Wessel-Aas hadde vist til det jeg

vitterlig har skrevet, gjentar at han har

«påvist» at jeg «unnlot å presentere» momentet,

er symptomatisk for mannens

troverdighet.

Som vist er Danielsens kritikk er basert

på en feilaktig gjengivelse av hva jeg har

skrevet, på en feilaktig gjengivelse av de

rettskilder som begrunner mine standpunkter,

eller (ganske så ofte) på en kombinasjon

av begge disse forhold. Danielsen

demonstrerer ved dette nærmest

en total vitenskapelig uetterrettelighet.

Det eneste jeg er enig med Danielsen

i, er at alle bør kontrollere det som skrives

mot rettsskildene (hvilket vel er

nokså basal juridisk barnelærdom). Gjør

man det, vil den enkelte raskt oppdage

hvis standpunkter som må korrigeres.

Når dette er sagt, står Danielsen fritt

til i skarpe ordelag å mene at min doktoravhandling

er ensidig. Et av avhandlingens

hovedpoeng er nettopp at enhver

skal stå fritt til å fremsette meningsytringer,

iallfall så lenge meningsytringene

ikke savner ethvert faktisk fundament

(jfr. EMDs presisering av at «value judgements»

«without any factual basis» ikke

er beskyttet av ytringsfriheten). Selv om

Danielsen ikke engang respekterer

EMDs lemplige krav til meningsytringers

faktiske forankring når han blant annet

beskylder meg for forutinntatthet, manglende

objektivitet, oppsiktsvekkende stemoderlig

behandling, å være temmelig

blank og forskningsetisk underslag,

trenger han ikke å frykte noe injuriesøksmål

fra meg.

Danielsen har utviklet en inntektsbringende

praksis basert på injuriesaker

mot norske medier. Som min avhandling

viser, er det rettslige fundament Danielsen

har bygget sin praksis på, blitt forandret

gjennom EMDs praksis. Jeg har

forståelse for at Danielsen med alle midler

søker å forsvare grunnlaget for sin

inntektsbringende praksis mot denne

rettsutvikling. Men rettsutviklingen forandres

ikke ved at Danielsen forsøker å

skyte budbringeren.

Til neste Juristkontakt vil advokat

Danielsen sikkert fremsette nye polemiske

påstander (Danielsens skriverier

kvalifiserer dessverre ikke til betegnelsen

retorisk), basert på tilsvarende faglige

uetterretteligheter. Jeg har imidlertid verken

interesse eller tid til å fortsette en debatt

med Danielsen på et slikt faglig lavmål.

For mitt vedkommende avsluttes

herved debatten med Danielsen.

Opplev Sør-Afrikas utrolige historie

14.-23. november 2003

11. februar 1990 var all verdens TVkameraer

rettet mot det beryktede

Pollsmoor-fengslet i Cape Town. Ut

porten vandret en høyreist mann –

hans navn var Nelson Mandela! Fra

det øyeblikk var det ingen vei tilbake

for Apartheidregimet som hele verden

hadde fordømt i årtier.

Vi har den glede å invitere til en

reise i Sør-Afrikas historie og Mandelas liv. Vi får også en

innføring i Sør-Afrikas rettssystem gjennom tidene, besøke

domstoler og møte medlemmer av Sannhetskommisjonen,

som ble ledet av tidligere biskop Desmond Tutu.

Sør-Afrika er landet som snudde fra tragisk undertrykkelse

til fred og demokrati. Verden kan lære mye av hvordan

Sør-Afrika med klokskap og retorikk klarte sin omstilling

uten blodig og ødeleggende borgerkrig.

Reiseleder er Inger Marie Dyvik. Programmet for turen,

som faglig er bygget over tema «fra ordinær rettshistorie til

dagens internasjonale forhandlinger om fred» er i sin helhet

langt ut på: www.temafredrikstad.no

Pris pr. person kr 16.750.-

Be også om spesialprogram. Maksimum 20 deltakere.

Telefon 69 31 26 21 - Telefaks 69 31 31 93

E-post: kultur2@online.no - www.temafredrikstad.no

40 Juristkontakt 6 • 2003


MENINGER

Ansvarsbegrensningen

i NS 8401, pkt. 13.3, 3.ledd

Svar til Helge Jakob Kolrud og Hans Jakob Urbye.

Av advokat Stein Kleven, Advokatfirma MNA Kogstad Lunde & Co DA

I Juristkontakt nr 2/03 ga jeg uttrykk for

min oppfatning om at ansvarsbegrensningen

NS 8401 pkt. 13.3, 3. ledd ikke

innebærer noen realitetsendring sett i

forhold til ansvarsbegrensningen i NS

3403 pkt. 12.1. Dette til tross for at NS

8401 pkt. 13.3, 3. ledd, i motsetning til

NS 3403 pkt. 12.1, har fått et tillegg i siste

punktum som lyder: «Ansvarsbegrensningen

gjelder ikke der tapet skyldes

forsett eller grov uaktsomhet.»

I Juristkontakt nr 5/03 uttrykker

Helge Jakob Kolrud og Hans Jakob Urbye

overraskelse over min oppfatning av

standarden på dette punkt. Dette ved å

opplyse om at «Komiteen var av den

klare oppfatning at man ikke ønsket at

ansvarsbegrensningen skulle gjelde dersom

tapet skyldes forsettlig eller grovt

uaktsomt forhold, uansett om slikt forhold

var utvist av ledende eller underordnet

personale».

Tidligere har Urbye likevel gitt uttrykk

for noe helt annet, ved at han i

kommentarutgaven på s. 152 tvert imot

bekrefter at «Bestemmelsen har

sammenheng med et alminnelig rettsprinsipp

om at man i avtaleforhold ikke

har adgang til gjennom avtale å begrense

sitt ansvar for eget forsettlige eller grovt

uaktsomme forhold» (min utheving). Således

har komiteens oppfatning ikke

kommet til uttrykk på annen måte enn at

siste punktum bare har vært ment som

en unødvendig presisering av den preseptoriske

bakgrunnsretten. I forordet

opplyses det også at Kolrud har lest manuskriptet

i sin helhet, idet han også skal

ha rettet feil og gitt mange gode råd.

Hvilke tanker komiteen kan ha hatt

om realitetsbetydningen av siste punktum,

fremstår derfor som alt annet enn

klart. Dette sett på bakgrunn av at Kolrud

og Urbye nå også stiller spørsmålet om

«en ansvarsbegrensning som omfatter

forsettlig eller grovt uaktsomt forhold

hos underordnet personale vil ha synderlig

betydning i en kontrakt om prosjektering

av bygg og anlegg». For dersom

antagelsene er riktige, er det vanskelig

å se hva som i det hele tatt kan ha

motivert komiteens sterke ønsker og behov

for å innskrenke den prosjekterendes

lovlige adgang til å begrense omfanget

av eget erstatningsansvar. Logisk

sett er det derfor nærliggende å anta at

det blant komiteens medlemmer likevel

må ha vært svært delte oppfatninger om

spørsmålet.

Uavhengig av dette mener Kolrud og

Urbye at oppfatningen også klart kommer

til uttrykk i pkt. 13.3, 3.ledd, siste

punktum. Dette ved å lese bestemmelsen

i sammenheng med den generelle identifikasjonsregelen

i pkt. 5.3.3.

Om ansvarsbegrensningen og identifikasjonsregelen

skriver Urbye i kommentaren

på s.152 at «med den prosjekterende

menes også den prosjekterendes

ansatte og hans underrådgivere».

Hva som menes med den «prosjekterende»

fremgår imidlertid av NS 8401

pkt. 2.1, og er definert som «Den som har

påtatt seg å utføre oppdraget». I kommentaren

på s. 20 anfører Urbye også

korrekt at ansatte og underrådgivere ikke

omfattes av kontrakten, og dermed heller

ikke av definisjonen. Da det også er

den prosjekterendes erstatningsansvar

som er avtalt begrenset iht. NS 8401 pkt.

13.3, 3. ledd, er det ikke dekning for å

hevde at unntaket i pkt. 13.3, 3. ledd,

siste setning også omfatter forsett eller

grov uaktsomhet utvist av underordnet

personell. For gjensidighetsbeføyelsene

derimot, som reguleres av andre bestemmelser

i standarden, gjelder selvsagt

kontraktsrettens alminnelige identifikasjonsregel

fullt ut.

Skulle komiteens påstått klare realitetsoppfatning

om ansvarsbegrensningen

ha kommet til uttrykk i standarden,

måtte NS 8401 pkt. 13.3, 3. ledd siste

punktum ha fått følgende ordlyd: «Ansvarsbegrensningen

gjelder ikke der tapet

skyldes forsett eller grov uaktsomhet, utvist

av den prosjekterende eller noen han

svarer for etter kontrakten.» Tilsvarende

presisering måtte også ha vært inntatt i

de likelydende ansvarsbegrensningene i

NS 3430 og NS 3431,- jf. definisjonen av

begrepet entreprenør og totalentreprenør

i NS 3430 og NS 3431 pkt. 2.3.

Jeg tar til etterretning at det er første

gang Kolrud og Urbye er blitt gjort kjent

med en slik tolkning av bestemmelsene

i entreprenørstandardene. Om det også

var på tide vil tidsnok vise seg, idet jeg

uansett hadde forventet en kommentar

fri for overraskelser over at noen påpeker

uklarheter og åpenbare selvmotsigelser.

I Juristkontakt nr 3/03 angriper også

Hans Cappelen min oppfatning ved å

stille langt flere spørsmål enn han er i

stand til å besvare.

Juristkontakt 6 • 2003 41


Faglige blå sider

Skatte- og avgiftsmessige

virkninger av alternative

gjeldsordninger

Valget mellom alternative gjeldsordninger kan få store skatte- og avgiftsmessige konsekvenser. Slik er det ofte

med skatt og avgift, men det sier seg selv at slike konsekvenser kan være mer dramatisk for en virksomhet som

fra før har betalingsproblemer enn for en virksomhet med god økonomi.

Av advokat Anne Sofie Bjørkholt, Wikborg, Rein & Co

1. SKATT

1.1 Fremførbart underskudd

En virksomhet som har betalingsproblemer, har gjerne også

opparbeidet seg et skattemessig underskudd. Slikt underskudd

kan fremføres i 10 år og derved gi lavere skatt på fremtidige inntekter.

Underskuddet har således en verdi i seg selv. I en gjeldsordningssituasjon,

hvor målet jo er videre drift, er det viktig at

det ikke foretas disposisjoner som medfører at underskuddet

faller bort og ikke kan fremføres mot senere inntekter.

Det er enkelte disposisjoner som medfører bortfall av

underskudd og som bør unngås til fordel for andre alternativer

uten denne effekt.

1.1.1 Ettergivelse av gjeld

Av skattelovens § 14-6 (3) følger det at fremføring av underskudd

faller bort krone for krone når gjeld ettergis. Dette gjelder

både når enkeltkreditorer ettergir gjeld og når gjeld ettergis i forbindelse

med en gjeldsforhandling eller underhåndsakkord. Begrunnelsen

er at selskapet ikke skal få skattemessig fradrag for

tap som i realiteten er lidd av kreditoren ved hans gjeldsettergivelse.

Siden kreditoren bare får tapsfradrag for gjeldsettergivelsen

dersom lånet er «i næring», er det ofte slik at verken selskap

eller kreditor får fradrag for et ettergitt gjeldsbeløp. Formen

gjeldsettergivelse bør derfor unngås.

Om man likevel ettergir gjeld, slik at underskudd til fremføring

faller bort, fungerer dette slik at de eldste underskuddene

reduseres først. En gjeldsettergivelse påvirker imidlertid ikke

retten til å fremføre underskudd som har oppstått i perioden

etter gjeldsettergivelsen. Dette kan illustrere slik:

1.1.2 Konvertering av gjelden

Et alternativ til gjeldsettergivelse kan være konvertering av gjelden

til egenkapital. Lenge var det usikkert om slik konvertering

skulle likestilles med gjeldsettergivelse i tilfeller der den som

konverterte ikke endret sin eierposisjon ved konverteringen og

selskapet var i underbalanse. I slike tilfeller hevdet likningsmyndighetene

at det reelt sett forelå en gjeldsettergivelse. Etter

Høyesteretts dom av 13. november 2001 (Rt. 2001 side 1444 –

Skøyen Næringspark) er det nå klart at en slik konvertering

ikke for noen del kan regnes som en gjeldsettergivelse. Konverteringen

fører derfor ikke til at underskuddet i selskapet faller

bort.

Aksjonæren får ikke tapsfradrag ved konvertering i seg selv,

men mottar vederlag i form av nye aksjer som det fastsettes

skattemessig inngangsverdi på. Denne inngangsverdien vil

være fradragsberettiget ved senere salg, konkurs eller ved likvidasjon

av selskapet. Inngangsverdien skal settes til verdien av

fordringen på konverteringstidspunktet. Om selskapet er i

underbalanse og mangler betalingsevne, vil fordringen ha tilsvarende

lav verdi, og man får derfor ikke hele fordringens pålydende

som inngangsverdi på aksjene. Når selskapet beholder

sitt underskudd og aksjonæren i alle fall får en viss inngangsverdi

på aksjene, er dette likevel en bedre løsning enn en

gjeldsettergivelse.

1.1.3 Kontantemisjon med nedbetaling

Før Skøyen Næringspark dommen ble det innimellom valgt alternativer

hvor man gjennomførte en kontantemisjon og benyttet

innbetalt beløp til å nedbetale gjelden, slik at man i formen

unngikk både gjeldsettergivelse og konvertering. Som nevnt

_

_

_

Reduseres

Reduseres

Reduseres ikke mot

inntekt samme år.

Netto underskudd

reduseres.

Reduseres ikke

42 Juristkontakt 6 • 2003


FAGLIGE BLÅ SIDER

1

+

2 Næring opphører

+

+

_

_

kan man nå trygt gjøre konverteringen direkte. Skulle man likevel

velge å gjøre en kontantemisjon for deretter å nedbetale

gjelden, vil heller ikke dette påvirke underskuddsfremføringen.

Gjøres de to transaksjoner i sammenheng, må man imidlertid

være forberedt på at man ikke får godkjent full inngangsverdi

på de nyutstedte aksjene, dvs. at tilfellet behandles på samme

måte som en ren konvertering.

1.1.4 Foreldelse av gjeld

Heller ikke foreldelse av gjeld innebærer at fremføringsretten

tapes, men dersom det er interessefellesskap mellom partene

og man «lar» gjelden bli foreldet, kan man risikere å tape

underskuddsfremføringen fordi det reelt sett anses å foreligge

en gjeldsettergivelse.

1.1.5 Nedskriving av aksjekapital kombinert med nytegning av

aksjer

Heller ikke nedskriving av aksjekapital som tapt, kombinert

med tegning av ny kapital, påvirker retten til underskuddsfremføring

eller øvrige skatteposisjoner. En aksjonær får imidlertid

ikke tapsfradrag for aksjer som er nedskrevet som tapt,

dersom han tegner nye aksjer i samme forhold, slik at aksjonærsammensetningen

ikke forandrer seg. Han har da sin eierposisjon

i behold, og nedskrivningen regnes ikke som en fullført

realisasjon. Dette er fastslått i Høyesteretts dom av 30. september

1998 (Rt. 1998 side 1425) og Høyesteretts dom av 31.

januar 2001 (Rt. 2001 side 170). Problemstillingen er også kommentert

av Finansdepartementet i uttalelse inntatt i Utvalget

1994 side 1420.

1.1.6 Opphør av næring

Retten til å fremføre underskudd vil bortfalle ved opphør av

næring, jf skattelovens § 14-6 (2). Opphør av næring er ikke det

samme som avvikling av selskap. Næring kan opphøre uavhengig

av om selskapet består. Man skal vurdere næring for

næring, og et selskap kan derfor drive aktivt videre, men likevel

ha opphørt med en type næring og derved miste underskuddet

fra denne næringen.

Ved opphør av næring kan man ikke lenger avskrive på

saldo for driftsmidler, siden saldoavskrivning forutsetter at

driftsmidler benyttes til næring. Derimot behøver man ikke

gjøre opp gevinst- og tapskonto bare fordi en næring opphører.

1.2 Tilbakeføring av underskudd ved opphør av næring

Det er bare retten til å fremføre underskuddet som faller bort

ved opphør av næring. Underskuddet kan motregnes i overskudd

det året næringen opphører. Etter skattelovens § 14-7

kan et underskudd også tilbakeføres mot inntekt opptjent inntil

to år før næringen opphører. Ved tilbakeføring foretas en

endring av ligningen, og man må selv kreve slik endring.

Det er viktig å merke seg at tilbakeføringsretten ikke reduseres

ved gjeldsettergivelse. En gjeldsettergivelse vil bare redusere

retten til å fremføre underskudd.

Tilbakeføringsretten kan illustreres slik (Se ill over):

Tilbakeføringsretten kan få stor betydning i tilfeller hvor debitor

har hatt store overskudd i årene forut for at næringen

opphører. I enkelte tilfeller har bo oppnådd en tilbakebetaling

av betydelige skattebeløp ved at underskudd i konkursåpningsåret

kreves tilbakeført. Det hører dog til sjeldenhetene at

et selskap har store inntekter for så å generere et stort underskudd

i opphørsåret.

1.3 Hva er opphør av næring?

1.3.1 Generelt

Hva er så opphør av næring? Som nevnt er det ikke nødvendig

at selskapet er avviklet eller at det er fattet beslutning om avvikling.

«Reelt opphør» er det avgjørende. Det er f.eks. ikke av

avgjørende betydning om virksomheten har sitt varelager i behold.

I et vedtak fra Likningsnemnda for Sentralskattekontoret

for Storbedrifter, inntatt i Utvalget 1997 side 300-301, uttales det

at «Virksomheten er opphørt når den ikke lenger har mulighet

til å skape verdier/inntekter.» Dette kan være et nyttig utgangspunkt

når man skal vurdere om det foreligger opphør eller

ikke. I Høyesteretts dom av 4. mars 2003 (pt ikke publisert i RT)

kom retten til at en næring ikke var opphørt for et eiendomsselskap

selv om det var gått ca 1 ? år uten at selskapet eide driftsmidler.

Selskapet hadde imidlertid vurdert ulike investeringsalternativer

i den mellomliggende perioden, noe som var

reflektert bl.a. i styrereferater.

Det er viktig å merke seg at spørsmålet om opphør av næring

vil stille seg ulikt for ulike bransjer. For en varesalgsvirksomhet

vil det f.eks. relativt raskt konstateres opphør av næring

også ved kortvarig opphold i omsetningen, mens det for investeringsvirksomhet,

typisk i fast eiendom for utleie, kan aksepteres

at det går lenger tid mellom hver investering.

En deltaker i et ansvarlig selskap eller kommandittselskap

(ANS eller KS) anses for å drive næring om gjeldende KS/ANS

driver næring. Ved Høyesteretts dom av 1. november 2000 (Rt.

2000 side 1729) ble det slått fast at underskudd fra deltakelse

Juristkontakt 6 • 2003 43


FAGLIGE BLÅ SIDER

i ANS eller KS normalt faller bort når deltakelsen opphører,

fordi dette anses for å være opphør av denne bestemte næringen.

Dette gjelder selv om deltakeren selv driver en likeartet

næring. Underskuddet beholdes kun dersom selskapsdeltakelsen

er en integrert del av deltakerens egen næring, og den

egne næringen også videreføres etter salget av andelen.

1.3.2 Særlig om konkurs

Konkurs anses som opphør av næring for den del som trekkes

inn i konkursboet. Underskudd mistes derfor i samme utstrekning,

men kan tilbakeføres som beskrevet i punkt 1.2. Åpning

av gjeldsforhandling/akkord anses ikke i seg selv for å være

opphør av næring.

Etter skattelovens § 14-6 (4) kan underskudd som har oppstått

i næring som ikke er trukket inn i konkursboet, fremføres i

den utstrekning debitor betaler gjeld etter boslutningen hvis:

gjelden oppsto i konkursåret eller før.

gjelden var anmeldt og godkjent i konkursboet.

gjelden var udekket ved bobehandlingens slutt.

Dette gjelder både frivillig betaling og tvangsinndrivelse,

samt betaling med lånte midler, men ikke ved refinansiering

hos samme kreditor.

1.4 Salg av underskuddsselskap

Et underskudd man ikke kan benytte, kan kanskje benyttes av

andre. Salg av «underskuddsselskap» kan derfor være et alternativ

til f.eks. å likvidere selskapet. En kjøper som selv er i skatteposisjon

kan føre underskuddet til fradrag i positiv inntekt enten

ved konsernbidrag eller ved at underskuddsselskapet fusjoneres

inn i et overskuddsselskap. Men det er ingen selvfølge at

underskuddet kan beholdes og benyttes av kjøperen.

Partene spør ofte «Hva er underskuddet verdt?» Dette vil

selvfølgelig avhenge av om det er sannsynlig at det kan benyttes

av ny eier av selskapet. Ved maksimal effekt vil et underskudds

verdi være lik 28%, dvs. den nominelle skatteeffekten. I

praksis knytter det seg ofte usikkerhetsfaktorer til om og når

underskuddet kan benyttes, og verdien av et underskudd vil

derfor være tilsvarende lavere.

De spørsmål man må stille seg, om man ønsker å kjøpe et

underskuddsselskap, er:

Er næringen opphørt? I så fall har retten til å fremføre underskuddet

falt bort.

Er transaksjonen utelukkende eller hovedsakelig motivert

av muligheten for å utnytte underskuddsposisjonen? Fremstår

transaksjonen som relativ formålsløs når man ser bort fra de

skattemessige konsekvenser? I så fall kan underskuddet nektes

videreført etter regelen om skattemessig gjennomskjæring.

Viktige dommer rundt denne problematikken er Høyesteretts

dom av 28. juni 1999 (Rt. 1999 side 946 – ABB-dommen)

og Høyesteretts dom av 9. oktober 1997 (Rt 1997 side 1580 –

Zenith-dommen), hvor retten til å benytte skatteposisjoner etter

et oppkjøp gikk tapt i ABB-dommen, men ble beholdt i Zenith-dommen.

Også Frostatings dom av 22. juni 2001 (LF-2000-

00588) er illustrerende.

Ved fusjon og fisjon med underskuddsselskap har skattelovens

§ 11-7 (4) en særlig bestemmelse om at retten til å videreføre

skatteposisjon i form av underskudd, negativ saldo på gevinst-

og tapskonto eller tom positiv saldo, faller bort dersom

det er sannsynlig at utnyttelsen av en slik posisjon er det overveiende

motivet for fusjonen eller fisjonen. Dette er en kodifisert

utgave av gjennomskjæringsregelen. Fordi regelen er lovfestet,

kan den i praksis få større rekkevidde enn den ulovfestede

gjennomskjæringsregelen. Skulle man være i tvil om et

underskudd vil bli beholdt etter et oppkjøp, kan det derfor

være et poeng å unngå formen fusjon eller fisjon.

1.5 Tapsfradrag for uerholdelige fordringer

Som nevnt gis det bare tapsfradrag når tap på en fordring er

lidd «i næring». Dette betyr at fordringen må være stiftet som

ledd i (å fremme) kreditors egen næring, noe som f.eks. normalt

ikke vil være tilfelle for lån mellom selskaper i konserner

eller øvrige aksjonærlån.

Tap kan i hovedregelen ikke fradragsføres skattemessig før

det er endelig konstatert, jf FSFIN § 6-2. Det forutsettes at:

tvangsinndrivelse/inkasso forgjeves har vært forsøkt eller

fordringen ikke er innfridd etter seks måneder og med tre purringer

eller

offentlig gjeldsforhandling, konkurs eller likvidasjon gjør det

klart at fordringen ikke vil bli dekket eller

fordringen ut fra en totalvurdering anses klart uerholdelig.

I Utvalget 1994 side 1428 har Finansdepartementet kommentert

kriteriene for tapsføring ved utestående fordringer i

næring.

Det gis sjablongmessig fradrag for nedskrivning av kundefordringer

i henhold til skattelovens § 14-5 (4) b.

Banker og finansinstitusjoner kan etter skattelovens § 14-5 g

fradragsføre tap på kundeengasjementer etter samme regler

som de følger regnskapsmessig, dvs. både konstaterte tap og

tapsavsetninger på låneporteføljen.

1.6 Skauge-utvalgets forslag

Skauge-utvalget har kommet med flere forslag som er viktige

for underskuddsfremføring og tapsfradrag. For det første har

utvalget foreslått å oppheve 10 års grensen for fremføring av

underskudd. Videre foreslår man at retten til å fremføre underskudd

ikke skal bortfalle bare fordi en næring opphører. Et selskap

som har underskudd fra en næring som har opphørt, skal

derfor kunne benytte underskuddet i en næring selskapet senere

starter opp. Utvalget har dessuten foreslått å sløyfe næringstilknytning

som forutsetning for rett til fradrag for tap på

fordringer. Blir forslagene vedtatt skjer endringene tidligst med

virkning fra 2005.

1.7 Konkursboet og debitors skattemessige stilling

Et konkursbo er et eget skattesubjekt, atskilt fra debitor. Boet vil

få ny inngangsverdi for alle eiendeler som trekkes inn, og denne

inngangsverdien vil være lik omsetningsverdien. Konkursåpning

anses ikke som en realisasjon av eiendelene. Konkursboet

er ikke formueskattepliktig og skal bare betale inntektsskatt av

inntekter generert ved virksomhet boet selv driver. Det å avvikle

virksomheten anses ikke som virksomhet i denne

sammenheng. Det går en grense mellom virksomhet og avvik-

44 Juristkontakt 6 • 2003


Faglige blå sider

ling. Når varer under produksjon må ferdigstilles som ledd i en

avvikling, kan det f.eks. være vanskelig å avgjøre om inntekten

er skattepliktig eller ikke. I Lignings ABC gis det anvisning på at

innsatsens størrelse, hvor lang tid driften varer og hvor stort tapet

vil være ved å avslutte med en gang, skal vektlegges.

Konkursomkostninger er ikke fradragsberettiget for boet.

Debitor er skattepliktig for virksomhet som han fortsetter å

drive uavhengig av konkursen. Hvis en eiendel blir abandonert

(dvs. tilbakelevert fra boet), vil debitor beholde sin gamle inngangsverdi.

Debitor har hele tiden vært eier av eiendelen; den

har bare blitt gjenstand for beslag av konkursboet.

Debitor er skattepliktig for gevinster og andre inntekter,

selv om vederlaget fullt ut går til dekning av kreditorenes tilgodehavender.

Dette i motsetning til et konkursbo som kan realisere

eiendeler uten å betale skatt av gevinsten dersom realisasjon

ikke er en del av boets virksomhet.

2. MERVERDIAVGIFT

Merverdiavgiftssystemet fungerer slik at alle varer og de fleste

tjenester som omsettes, belastes med 24% merverdiavgift. Avgiften

innkreves av selgeren og sendes videre til avgiftsmyndighetene

(Fylkesskattekontoret). Kjøperen av varen eller tjenesten

får avgiften refundert dersom han selv driver avgiftspliktig næring.

Avgiftsbetalingene er derfor et nullsumspill helt frem til

det skjer en omsetning til en forbruker eller en næringsdrivende

som ikke er avgiftspliktig. En slik kjøper får ikke refundert

den avgiften som belastes av forrige salgsledd.

2.1 Omsetning og levering

Viktige knutepunkter i merverdiavgiften er «omsetning» og

«levering». Omsetning er et kriterium for at avgift utløses og er

i mval § 3 definert som levering av varer eller tjenester mot

(eller som) vederlag. Foreligger det ingen omsetning, påløper

det heller ingen avgift (med mindre det finner sted et «uttak»

eller «import»). Levering er avgjørende i forhold til når avgift utløses

og derved hvilket subjekt som er ansvarlig for å innkreve

og betale avgiften. Dette kan særlig få betydning i en konkurssituasjon,

noe jeg skal komme nærmere tilbake til nedenfor.

for å være boets omsetning, ikke debitors omsetning. Se merverdiavgiftslovens

§ 10 første ledd, annet punktum. Det er leveringstidspunktet

som er skjæringstidspunktet. Faktureringstidspunktet

er uten betydning.

Etter merverdiavgiftslovens § 21 har konkursdebitor fradragsrett

for inngående avgift på varelevering og tjenesteyting

fram til åpningen av bobehandlingen. Etter dette tidspunkt

har konkursboet fradragsrett. Om boet helt eller delvis betaler

anskaffelsen vil det ikke foreligge fradragsrett hos boet dersom

leveringen er skjedd før konkursåpningen. Om levering

har skjedd før konkursåpningen og kjøperen betaler til boet,

vil det fremdeles dreie seg om debitors omsetning. Tilsvarende

vil innkassering av fordringer oppstått i debitors virksomhet

og deretter solgt (factoring), være vederlag for debitors

omsetning.

2.3.1 Boets registreringsplikt

Boet blir avgiftspliktig i samme utstrekning som debitor var

det. Fordi bostyrers honorar vil være mva-pliktig (se punkt 2.7),

vil det være en fordel for boet å være mva-registrert.

30.000-kronersgrensen gjelder ikke, dvs. at boet blir avgiftspliktig

fra første omsatte krone. Dette følger av merverdiavgiftslovens

§ 28, annet ledd og skyldes at boet anses som en forutsettelse

av debitors næring.

Etter merverdilovens § 27, annet ledd har bobestyrer plikt til

å melde fra og registrere konkursboet. Åpnes konkurs midt i en

termin, må det som nevnt skilles mellom debitors omsetning

(levering før konkursåpning) og boets omsetning (etter konkursåpning).

Boet har ikke ansvar for å innrapportere debitors

omsetning før konkursåpning, men bør i følge Justisdepartementet

være behjelpelig til å utfylle omsetningsoppgave mv, i

den grad debitor ikke er i stand til det fordi regnskaper osv. er

beslaglagt av boet.

I Konkursrådets Uttalelse nr 42 legges det til grunn at boet

må kunne registreres selv om debitor ikke var registrert dersom

årsaken til at debitor ikke var registrert, beror på en uriktig forståelse

av regelverket.

2.3.2 Boets omsetning

Når boet realiserer aktiva, er dette avgiftspliktig omsetning for

boet. Dette gjelder uavhengig av om realisasjonen er en del av

2.2 Gjeldsforhandling

Når det åpnes gjeldsforhandling, innvirker dette ikke på merverdiavgiften.

Debitor fortsetter sin virksomhet og blir ansvarlig

for å avkreve merverdiavgift av sin omsetning, samt å innbetale

denne til Fylkesskattekontoret.

I en gjeldsforhandlingsperiode kan debitors mva-gjeld øke.

Etter dekningslovens § 9-4 nr. 3 har merverdiavgiftskrav fortrinnsrett

av annen klasse i en senere konkurs dersom forfall

for kravet ligger maksimalt seks måneder før konkursåpningen.

2.3 Konkurs

Ved konkursåpning er dette annerledes. Konkursboet er eget

avgiftssubjekt, men selve konkursåpningen anses ikke i seg

selv som en omsetning. Etter konkursåpning anses omsetning

Juristkontakt 6 • 2003 45


FAGLIGE BLÅ SIDER

virksomheten eller en avvikling av denne. Her er altså merverdiavgiftsreglene

annerledes enn skattereglene. Boet må således

innkreve 24% merverdiavgift på salg fra boet, og Fylkesskattekontorets

krav på denne avgiften dekkes som massekrav

i boet.

Omsetning ved tvangsauksjon eller tvangssalg anses ikke

som mva-pliktig. Dette gjelder også Namsmannens underhåndssalg.

Ved slike salg utløses derfor ikke merverdiavgift.

Heller ikke vederlaget til medhjelperen skal belastes med mva.

For vederlaget til medhjelperen (f.eks. en eiendomsmegler)

er det gitt et foreløpig unntak etter mval § 70 i Finansdepartementets

vedtak av 21. september 2001. Ved salg til forbruker

eller ikke avgiftspliktig vil man med disse salgsformene unngå

å belaste kjøper med merverdiavgift og kan kanskje oppnå

høyere pris.

2.3.3 Salg av hel eller del av virksomhet

Det gjelder et generelt mva-fritak ved overføring av virksomhet,

jf merverdiavgiftslovens § 16 nr 5. Dette unntaket kan også

boet benytte seg av, dersom boet har drevet virksomheten videre.

Har boet imidlertid overtatt virksomheten og den deretter

har stanset opp, gjelder ikke mva-fritaket fordi det ikke vil være

en igangværende virksomhet som overdras. For at fritaket skal

komme til anvendelse, må det overdras mer enn et varelager.

F.eks. må kontrakter, kundelister osv. følge med. Hele virksomheten

behøver derimot ikke overdras; mva-fritaket gjelder også

overføring av del av virksomhet. Videre kan f.eks. kundefordringer

holdes tilbake uten at mva-fritaket derved mistes. Et bo

ønsker jo normalt ikke å selge kundefordringene.

2.3.4 Andre mva-unntak

Det gjelder også mva-unntak for omsetning av aksjer, fordringer

og andre finansielle instrumenter, jf mval § 5 b, samt

for omsetning av fast eiendom, jf mval § 5 a.

Oppføring av bygg for bruk eller utleie til avgiftspliktig leietaker

kan mva-registreres, slik at det oppnås mva-refusjon på

byggekostnadene. I slike tilfeller kan refundert mva kreves

tilbakebetalt dersom bygget omdisponeres innen tre år etter

ferdigstillelse. Med omdisponering menes f.eks. salg av bygget

til bruker som ikke er avgiftspliktig. I henhold til forskrift nr

72 § 3 får man imidlertid beholde mva-fradraget dersom bruksendringen

skyldes konkurs.

Er debitor et selskap som eier et bygg under oppføring

(eventuelt nyoppført bygg), vil det kunne lønne seg å kjøpe aksjene

i debitorselskapet fremfor eiendommen dersom bygget

kan brukes eller leies ut til avgiftspliktig virksomhet. I så fall

kan debitorselskapet få refundert inngående avgift på byggekostnadene.

Kjøper man bygget som sådan, mister man denne

muligheten fordi den inngående avgiften vil være betalt av et

annet avgiftssubjekt enn kjøperen.

2.4 Avskriving av fordringer

En kilde til inntekter for et bo kan være avskrivning av tapte

krav som er belastet med merverdiavgift. Når en fordring er

regnskapsmessig avskrevet, vil man få tilbake den merverdiavgiften

som tidligere er blitt forskuttert innbetalt til Fylkesskattekontoret.

Avgiften må nemlig innbetales for den termin omsetningen

ble bokført, selv om kjøperen misligholder. En bostyrer

bør derfor regelmessig gå gjennom samtlige fordringer

for å se om enkelte av disse kan avskrives slik at mva kan

tilbakebetales.

2.5 Abandonering

Abandonering etter konkurslovens § 117 b er ikke omsetning.

Debitor har vært eier av eiendelen hele tiden; det er bare beslaget

som oppheves. Om den abandonerte eiendel deretter

selges, er dette debitors omsetning. Boet får intet ansvar for å

innkreve og videreformidle den avgift som eventuelt påløper.

Dersom abandonering er skjedd etter konkurslovens § 117 b,

i.f, dvs. med forbehold om at boet mottar eventuelt overskudd

ved et senere salg, anses dette avgiftsmessig som et kommisjonssalg

hvor boet er kommittent. Omsetningen anses etter

mval § 10 både som konkursboets og debitors omsetning. Boet

blir ansvarlig for innbetaling av avgift på salgsvederlaget.

Om debitor overfører den abandonerte eiendel til panthaver

mot at panthaveren reduserer sitt krav, er dette en omsetning

mellom debitor og panthaver, og mva må betales. I en del

tilfeller samarbeider debitor og panthaver om salg av abandonert

eiendel, slik at salg til tredjemann skjer i debitors navn

mens panthaver beholder hele vederlaget inkl. mva til dekning

for sitt krav. Siden det dreier seg om debitors omsetning, blir

verken panthaver eller boet ansvarlig for å innbetale merverdiavgiftsbeløpet.

Plikten til å innbetale merverdiavgift ligger hos

debitor. Dersom debitor velger å la panthaver beholde hele vederlaget,

inkl. avgiften, og ikke selv har midler til å dekke avgiftskravet,

kan altså verken boet eller panthaver holdes ansvarlig

for dette. For debitor vil det dreie som et betalingsmislighold.

Rent betalingsmislighold er ikke lenger straffesanksjonert

i merverdiavgiftsloven. Fremgangsmåten er omtalt i Konkursrådets

Uttalelse nr 30.

«Abandonering» til fordel for panthaver etter konkurslovens

§ 117 c er avgiftspliktig omsetning for boet om overføring av

eiendomsrett til eiendelen skjer mot reduksjon av gjelden

(hvilket oftest vil være tilfelle). Boet må derfor beregne og innbetale

mva. Mva-kravet vil ha status som massekrav. Panthaver

vil ofte være en finansinstitusjoner som ikke vil ha fradragsrett

for inngående mva (se nedenfor). Dette kan derfor bli en dyr

dekningsmåte for partene.

2.6 Panthavers tiltredelse og realisering av pant

Panthavers tiltredelse av pant anses ikke som omsetning, med

mindre også eiendomsretten overtas. Når panthaver tiltrer pant,

innebærer dette normalt ikke annet enn at panthaver forbereder

et tvangssalg av eiendelen. Realisering av de pantsatte eiendeler

er derfor debitors og ikke panthavers omsetning. Om eiendelen

selges i panthavers navn, anses dette som kommisjonssalg, hvor

debitor er kommittent og panthaver kommisjonær.

Overtar panthaver eiendomsretten til pantet som en del av

innfordringen, vil et senere salg være panthavers omsetning.

Det er verd å merke seg at banker og finansieringsinstitusjoners

enkeltstående salg av varelager mv. som institusjonen har

blitt eier av i forbindelse med tvangsinndrivelse, ikke anses å

46 Juristkontakt 6 • 2003


Faglige blå sider

utløse avgiftsplikt. Årsaken til dette er at salgene er ekstraordinære

og ikke anses å oppfylle kravet til næringsvirksomhet

som er nødvendig for å utløse merverdiavgift.

2.7 Bostyrer og kreditorutvalgets honorar

Etter ikrafttredelse av merverdiavgiftsreformen 1. juli 2001 ble

bostyrers honorar avgiftspliktig.

Det er derimot ikke merverdiavgift på honorar til medlem av

kreditorutvalg mv. Dette skyldes et vedtak om å unnta fra merverdiavgift

betaling for ulike verv hvor det skal betales arbeidsgiveravgift.

Unntaket er gitt i medhold av merverdiavgiftslovens

§ 70 og omtales bl.a. i Skattedirektoratets brev av 11. juni 2002 til

landets fylkeskattekontorer. Unntaket er gitt «inntil videre» og

omfatter godtgjørelse som nevnt i skattelovens § 5-10 b.

Skattelovens § 5-10 b fastsetter at godtgjørelse til medlem av

styre, representantskap, utvalg, råd og lignende skal anses som

fordel vunnet ved arbeid, uavhengig av om mottakeren er næringsdrivende

eller lønnsmottager. Av godtgjørelsen skal det

alltid betales arbeidsgiveravgift, jf folketrygdloven § 23-2, annet

ledd. En del advokater har fått innvilget fritak for forskuddstrekk

i slike tilfeller, og legges slik dispensasjon fram, kan boet

la være å foreta forskuddstrekk i utbetalingen, selv om arbeidsgiveravgift

skal betales.

Artikkelen er basert på et foredrag 21. mars 2003 på kurset «Insolvenslovgivningen

som hjelpemiddel til å rekonstruere virksomheter»

i regi av Juristenes Utdanningssenter. Foredraget utgjorde

en del av et større program. Artikkelforfatteren er partner

og leder av avdelingen for Fast Eiendom hos Wikborg,

Rein & Co. Hun arbeider spesielt med skatt, regnskap, avgift,

restrukturering og transaksjoner.

KRISTIANSAND TINGRETT

DOMMERFULLMEKTIG

Fast offentlig forsvarer ved

Høyesterett

Det er ledig et verv som offentlig forsvarer ved

Høyesterett. Søkere må ha møterett for Høyesterett.

Forsvarere ved Høyesterett antas på åremål for en

periode på åtte år, uten adgang til gjenoppnevning.

Fratredelse må imidlertid finne sted senest ved fylte

70 år. De nærmere vilkår for oppnevnelse er fastsatt i

forskrift 8. juli 1954 nr 3 for oppnevnelse av stedfortredere

for en del embets- og tjenestemenn ved

domstolene og påtalemyndigheten, fylkesmenn m. fl.

Også advokater med forretningsadresse utenfor Oslo

kan søke. Det er ønskelig med snarlig tiltredelse.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til

direktør Gunnar Bergby i Høyesterett, tlf. 22 03 59 00.

Søknader med vitnemål og attester merket "03/1515"

sendes innen 7. oktober 2003 til Justisdepartementet,

Sivilavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo.

Ved tingretten er det ledig midlertidig stilling som dommerfullmektig

til 01.07.04, med mulighet til forlengelse.

Embetet har full fagkrets og den som blir tilsatt kan regne

med allsidig praksis.

Tingretten har for tiden 8 faste dommerstillinger og

2 dommerfullmektigstillinger.

Tilsetting skjer på vanlige vilkår.

Lønnsbetingelser: Begynnerlønn i l.tr.41 etter Statens lønnsregulativ.

Fra lønnen trekkes lovfestet innskudd til Statens

Pensjonskasse.

Politiattest vil bli innhentet for aktuelle søkere.

Tiltredelse ca.20.10.03.

Nærmere opplysninger kan fås av adm.sjef

Kristian Solheim, tlf. 38 17 63 07 .

Søknad med kopier av vitnemål og attester

som ikke returneres uten spesiell beskjed, sendes innen

mandag 10.09.03 til :

Kristiansand tingrett, serviceboks 515

4605 Kristiansand.

Juristkontakt 6 • 2003 47


I forbindelse med strukturendringer i domstolene opprettes

Indre Finnmark tingrett med kontorsted Tana Bru.

Tingretten planlegges opprettet 1. januar 2004. Tingrettens

domssogn omfatter fem kommuner som alle tilhører forvaltningsområdet

for det samiske språk. Domstolen, som har

full fagkrets, ledes av en sorenskriver, og skal ved oppstart i

tillegg ha en dommerfullmektig og to saksbehandlere.

Dommerfullmektig

Indre Finnmark tingrett – ny stilling med tiltredelse

1. januar 2004.

Tilsettingsvilkår og lønn i henhold til gjeldende dommerfullmektigavtale.

Politiattest vil bli krevd. Kunnskap om

samisk språk og kultur vil bli vektlagt.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriver

Finn-Arne Selfors (tlf. 971 85225) eller avdelingsdirektør

Ingrid Olsen i Domstoladministrasjonen (tlf. 73 56 70 00).

Opplysninger om domstolene generelt finnes på

www.domstol.no

Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til

Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim innen

10.09.2003.

AdvokatRådhuset DA

AdvokatRådhuset DA tilbyr advokattjenester innen de fleste

juridiske fagdisipliner. Firmaet består av 5 erfarne advokater

og 2 sekretærer. Våre oppdragsgivere er en rekke private

bedrifter, sammenslutninger og organisasjoner i regionen,

samt et stort antall private personer. Vi har også oppdrag

for statlige og kommunale myndigheter.

ADVOKAT/-

ADVOKATFULLMEKTIG

Vi ønsker å knytte til oss 1-2 advokater/advokatfullmektiger.

Foruten personlige egenskaper som omgjengelighet og godt

humør, så legger vi betydelig vekt på faglig dyktighet, selvstendighet

og samarbeidsevner.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til advokat

Alf Tore Nilsen eller advokat Hans Erdvik.

Søknadsfrist: 10. september 2003.

AdvokatRådhuset DA

Postboks 620, 4665 Kristiansand

Tlf.: 38 12 08 88, Faks: 38 12 08 89

e-post: post@advokatraadhuset.no

www.advokatraadhuset.no

Sivilombudmannen har som oppgave å undersøke klager

mot offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være

gjort i forhold til borgerne. Foruten å skulle søke å hindre

at urett blir begått, skal ombudsmannens virksomhet ha som

generelt siktemål å gjøre offentlige myndigheter bedre og

styrke tilliten til forvaltningen. Grunnlaget for de undersøkelsene

som ombudsmannen setter i verk er hovedsakelig

klager fra borgerne. Ombudsmannen tar imidlertid også

opp saker av eget tiltak. Ved ombudsmannens kontor er det

39 ansatte, foruten ombudsmannen er det 26 jurister. Det

administrative støtteapparatet omfatter 12 stillinger innenfor

økonomi- og personalforvaltning, IT-tjeneste, arkiv,

bibliotek, resepsjons- og skrivetjeneste.

Arbeidet hos Sivilombudsmannen byr på varierte og utfordrende

oppgaver med behandling av spørsmål fra hele den

offentlige forvaltningen.

KONTORSJEF

hos Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen har en ledig stilling som kontorsjef,

med snarlig tiltredelse. Kontorsjefen er en del av ombudsmannens

ledergruppe. Den som tilsettes skal lede en av

kontorets fire fagavdelinger.

Ombudsmannen søker en jurist med solide faglige kvalifikasjoner

og inngående kjennskap til offentlig forvaltning.

Det faglige hovedansvaret vil for tiden blant annet ligge

innenfor områdene utlendingsrett, påtaleforhold, politi og

fengsel, helsevesen og samferdsel. Endring i fagområde må

påregnes. Kontorsjefen rapporterer direkte til ombudsmannen.

Det må regnes med noe reisevirksomhet innen- og

utenlands. Gode språkkunnskaper er viktig. Interesse og

engasjement for prinsipielle rettssikkerhetsmessige og

offentligrettslige spørsmål er en forutsetning.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile

mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk

mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning

og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn

Stillingen som kontorsjef lønnes etter avtale etter lederlønnssystemet

i staten. Fra lønnen går innskudd i Statens

Pensjonskasse.

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse

til ombudsmannen, Arne Fliflet eller administrasjonssjef

Grethe Fjeld Heltne, tlf 22 82 85 00, Fliflet mobil

90606464, Heltne 97586176. Vi viser også til www.sivilombudsmannen.no.

Søknadsfrist 15. september 2003.

Søknad, CV, bekreftende vitenmål og attester sendes til

Sivilombudsmannen, Postboks 3, Sentrum, 0101 Oslo.

48 Juristkontakt 6 • 2003


Dommarfullmektig

Frå 1. november 2003 er det ledig ei stilling

som dommarfullmektig på vanlege vilkår.

Ryfylke tingrett har ein sorenskrivar, ein tingrettsdommar,

ein dommarfullmektig og fem funksjonærar.

Embetet held til i trivelege lokale i Tinghuset i

Stavanger sentrum. Embetet har full fagkrins. Administrasjonsmålet

er nynorsk og søkjarar må opplyse om dei kan

nytte båe målformer. Det vert innhenta politiattest for den

som vert tilsett.

Nærare opplysningar får ein ved å vende seg til sorenskrivar

Christian Fr. Wyller (51899960) eller dommarfullmektig

Øystein Hus (51899957).

Skriftleg søknad seinast 15. september til:

Ryfylke tingrett

Postboks 249, Sentrum, 4002 STAVANGER

EFTA Court

LAWYER-LINGUIST

The EFTA Court is established in accordance with the EEA

Agreement and has jurisdiction with regard to the EFTA States

that are parties to the EEA Agreement (Iceland, Liechtenstein and

Norway). The language of the Court is English.

A position as Lawyer-Linguist will be vacant as of 15 January

2004. The appointment will be for a fixed term of two to three

years, renewable once. Responsibilities include translations, legal

editing and research, procedural matters and various administrative

tasks.

Required professional background:

1. Linguistic skills – either:

a. Native fluency in Norwegian with an excellent command of

English. Knowledge of Icelandic or German is an asset; or,

b. Native fluency in Icelandic with an excellent command of

English. Knowledge of Norwegian or German is an asset; or,

c. Native fluency in English with an excellent command of

Icelandic. Knowledge of Norwegian or German is an asset.

2. Law degree or pertinent legal experience. Familiarity with

EEA/EC law and the working methods of international organisations

is desirable.

The position is placed at level P.3/P.2. The conditions of employment

include competitive salary, miscellaneous allowances and

annual leave of 30 working days.

Applicants should submit a completed EFTA Court application

form, in English, together with a detailed curriculum vitae.

Deadline for application is 12 September 2003. Questions may

be addressed to Lucien Dedichen or Evanthia Coffee.

EFTA Court

1, rue du Fort Thüngen, L-1499 Luxembourg

Tel : (+352) 42 10 81 – Fax : (+352) 43 43 89

E-mail : eftacourt@eftacourt.lu

Further information on the EFTA Court can be found on our

homepage: http://www.efta.int

FYLKESNEMNDSLEDER

– JURIST

til Fylkesnemnda for sosiale saker i Buskerud

og Vestfold.

Fylkesnemndene er frittstående organer som i hovedsak

avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om sosiale

tjenester.

I Fylkesnemnda i Buskerud og Vestfold er det ledig fast

stilling som fylkesnemndsleder, med kontorsted Drammen.

Fylkesnemnda er administrativt organisert under region øst.

Arbeidet vil by på utfordrende oppgaver, og stiller store

krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og

muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press.

Søker må ha juridisk embetseksamen og relevant arbeidserfaring.

Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolarbeid, kjennskap

til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen.

Reisevirksomhet inngår i stillingen.

Fylkesnemndene for sosiale saker er en inkluderende

arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet).

Stillingen er lønnet etter statens regulativ, ltr. A75 og B4 (kr

549 200,-). Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens

Pensjonskasse.

Nærmere opplysninger ved avdelingsdirektør Tone G. Smith,

tlf 22 24 25 30 eller ekspedisjonssjef Haktor Helland,

tlf 22 24 26 20.

Søknader merkes BUA fn 3/03 og sendes innen 15. september

2003 til Barne- og familiedepartementet, Barne- og ungdomsavdelingen,

postboks 8036 Dep, 0030 OSLO

Advokatene

Rønning og Rønning DA

m.n.a.

Vårt firma består av 5 medarbeidere, hvorav 3 advokater.

Vi driver en variert praksis med hovedvekt på fast eiendomsrettsforhold,

bobehandling, kontraktsrett, arbeidsrett,

familie-, arve- og skifterett, erstatningsrett og strafferett,

barnevern. Vi har god sakstilgang og mye prosedyre.

Vi holder til i nye lokaler sentralt i Kirkenes sentrum.

Da en av våre advokater skal flytte søker vi etter:

ADVOKAT/

ADVOKATFULLMEKTIG

For nærmere opplysninger kontakt advokat Stein Rønning.

Skriftlig søknad med CV, vitnemål og attester sendes innen

15. september 2003:

Advokatene Rønning og Rønning DA

Postboks 19,

9915 Kirkenes.

Tlf.: 78 99 11 70

Telefaks: 78 99 29 78

E-post: advror@online.no

Juristkontakt 6 • 2003 49


STATENS KART-

VERK

SJØKARTVER-

KET

STATENS KARTVERK

Statens kartverk er den nasjonale

kartinstitusjonen og ivaretar

behovet for landsdekkende

geografisk informasjon og

kartserier over Norges landog

sjøområder.

Kartverket etablerer og driver en

nasjonal infrastruktur av geografisk

informasjon i nært samarbeid med

kommuner og andre offentlige

etater. Infrastrukturen bidrar til

sikker ferdsel og at offentlig forvaltning

og næringsliv løser sine oppgaver

mer effektivt. Organisasjonen

står foran store endringer med

markedstilpasning, og overtagelse

av forvaltningsansvaret for tinglysing

av fast eiendom for hele landet.

Statens kartverk har vel 650 medarbeidere.

Virksomheten er organisert

i fem divisjoner: Geodesi, Land,

Eiendom og Marked på Ringerike og

Sjø i Stavanger, og har distriktskontorer

i alle fylker.

Statens kartverk søker

Tinglysingsdirektør

Stortinget har vedtatt at forvaltningsansvaret for tinglysing i fast eiendom (grunnboken) skal overføres fra domstolene i

første instans til Statens kartverk. Det skal etableres et sentralt tinglysingsregister knyttet til Kartverkets hovedkontor på

Ringerike og et pantebokregister i Ullensvang. Overføringen styres av et prosjekt under Justisdepartementet og skal gradvis

skje over en periode på fire år.

I Kartverket vil driften av tinglysingen bli lagt til en nyopprettet avdeling i Eiendomsdivisjonen. Vi søker etter leder for denne

avdelingen. Lederen skal være registerfører etter bestemmelser i tinglysingsloven. Lederens viktigste oppgaver blir ellers

å bygge opp og lede Tinglysingsavdelingen og delta aktivt i overføringsprosessen.

Arbeidssted er Kartverkets kontor på Ringerike.

Kartverket vil etablere enhetlig praksis for tinglysing, effektive rutiner for dokumentbehandling og kvalitetssikring.

Bidrag til regelverksutvikling overfor ansvarlig departement blir en viktig oppgave. Den som tilsettes skal også delta i

Eiendomsdivisjonens arbeid med å utvikle et effektivt, moderne og samordnet system for tinglysing i samspill med andre

nasjonale registre. Det skal satses på kompetanseoppbygging.

Det kreves juridisk embetseksamen og ledererfaring. Den som tilsettes må være resultatbevisst, kunne arbeide selvstendig

og ha gode motivasjons-, samarbeids- og kommunikasjonsevner. Kunnskap og erfaring innenfor fagområdet vil bli vektlagt.

På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når

det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke.

Lønn etter avtale. Lovfestet pensjonsordning.

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Kartverket ved

divisjonsdirektør Magnar Danielsen på tlf. 32 11 83 86 eller mobil 922 07 242.

Søknad med CV og kopier av vitnemål og attester sendes til Statens kartverk, Serviceboks 15, 3504 Hønefoss

innen fredag 5. september 2003.

http://www.statkart.no

Kommuneadvokat/overformynder

KOMMUNEADVOKATEN

Støttevirksomheten

Kommuneadvokaten er

kommunens ressurssenter for

generell juridisk rådgivning til

politisk ledelse, administrativ

ledelse og alle virksomhetene

for å fremme rettssikerhet,

forebygge konflikter og

behandle saker korrekt,

profesjonelt og effektivt.

Overformynderiet er administrativt

underlagt kommuneadvokaten.

Nåværende leder for virksomheten

slutter ved oppnådd aldersgrense

31.12.03 og kommunen søker nå

ny kommuneadvokat/overformynder

i Drammen kommune.

Stillingsinnhold/arbeidsoppgaver:

Kommuneadvokaten er leder for

støttevirksomheten Kommuneadvokaten/overformynderiet

og

rapporterer direkte til rådmannen.

Kommunens prosedyrevirksomhet

forutsettes utført enten ved de interne

advokater/fullmektiger eller

ved kjøp av eksterne advokattjenester.

Kommuneadvokaten er sekretariat

for kommunens klagenemnd og leder

overformynderiet i henhold til

vergemålsloven (fast formann for

overformynderiet).

Kommuneadvokaten skal gi lederne

og virksomhetene faglige råd og

bistand i juridiske spørsmål, herunder:

• Ivaretakelse av brukernes rettssikkerhet

• Forebygging av konflikter

mellom kommunen og andre

instanser og innad i kommunen

• Råd og veiledning til virksomhetene

ved inngåelse av kontrakter

og rammeavtaler

• Klagesaksbehandling

• Ansvar for bestilling av advokatbistand/annen

juridisk bistand

for virksomhetene når kommuneadvokaten

ikke selv har kapasitet/kompetanse

• Kvalitetssikring av kommunens

rutiner for saksbehandling

• Intern opplæring i lover, forskrifter,

saksbehandling mv

Ønskede kvalifikasjoner:

• Advokatbevilling

• Ledererfaring

• Prosedyreerfaring, gjerne fra

privat praksis

• God kjennskap til kommunal/

offentlig virksomhet og lovgivning

som er relevant for kommunal

styring, organisering, forvaltning

og tjenesteyting

• God muntlig og skriftlig framstillingsevne

• Selvstendighet, fleksibilitet,

resultatorientering og gode samarbeidsevner.

Lønn etter avtale.

Henvendelser om stillingen rettes

til rådmann Nils Fr. Wisløff,

telefon 32 80 61 92 eller

kommuneadvokat Rønnaug Aaberg

Andresen, telefon 32 80 68 33 eller

personalsjef Ulf Wold Larsen,

telefon 32 80 61 87.

Søknad med kortfattet CV og

kopier av vitnemål og attester

sendes Drammen kommune,

Engene 1, 3008 Drammen

innen 15. september 2003.

www.drammen.kommune.no

50 Juristkontakt 6 • 2003


Oslo kommune

Kommuneadvokaten

Norske Siviløkonomers Forening (NSF) er en medlemsorganisasjon

for over 13.000 siviløkonomer og siviløkonomstudenter.

Siviløkonomforeningen har et bredt medlemstilbud og yter bl.a.

bistand til medlemmer i spørsmål vedrørende lønns- og ansettelsesforhold.

Foreningen har 13 ansatte og holder til i hyggelige

lokaler i Oslo sentrum. Siviløkonomforeningen har kontorfellesskap

med NSFkan AS, foreningens datterselskap som er en betydelig

aktør innen kurs- og konferansemarkedet.

Siviløkonomforeningen er tilsluttet Akademikerne. Mer informasjon

om foreningen finner du på www.nsf.no.

Advokatfullmektig

Norske Siviløkonomers Forening har ledig fast stilling som

advokatfullmektig og søker etter jurist med interesse for

arbeidsrett. Sammen med foreningens to advokater skal advokatfullmektigen

ta seg av en økende saksmengde fra foreningens

medlemmer. Stillingen omfatter også kollektiv arbeidsrett

og forhandlinger lokalt og sentralt i offentlig sektor.

Vi søker etter en jurist med interesse for eller erfaring med

arbeidsrett og forhandlinger. Dessuten ønsker vi at du

• har et godt juridisk skjønn

• er serviceinnstilt og fleksibel

• har gode samarbeidsevner

• er løsningsorientert

• har god muntlig og skriftlig fremstillingsevne

Vi tilbyr faglig utfordrende og varierte arbeidsoppgaver i et

godt arbeidsmiljø.

Vi vil gjerne ha din søknad så snart som mulig, senest innen

12. september. Søknaden sendes Norske Siviløkonomers

Forening, postboks 422 Sentrum, 0103 Oslo eller til

post@nsf.no. Nærmere opplysninger om stillingen får du

ved å kontakte advokat Johan Peter Hougen eller advokat

Åse Marie Eliassen på telefon 22 82 80 00. Tiltredelse så

snart som mulig.

Dommarfullmektig

Ved Søre Sunnmøre tingrett er det ledig stilling

som dommarfullmektig frå 12. januar 2004.

Retten har full fagkrins med ein sorenskrivar og ein dommarfullmektig.

Tilsetjing på vanlege vilkår.

Politiattest vil verta innhenta.

Nærare opplysningar kan ein få over telefon 70 05 44 40.

Søknadsfrist: 12. september 2003.

Søre Sunnmøre tingrett

Postboks 85,

6101 Volda.

• Kommunal sektor - 70 % av sysselsettingen i hele offentlig sektor

• Oslo kommune - både kommune og fylkeskommune - Norges nest

største arbeidsgiver

• Kommuneadvokaten i Oslo - Norges nest største offentlige

advokatkontor

• Variasjon og utfordringer

• Jus og virkelighet

• Prosedyre og rådgivning

• Offentlig rett og privatrett - de fleste rettsområder representert

• Uformelt og hyggelig arbeidsmiljø

Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige advokatkontor.

Vi har pr. i dag 23 stillinger, herav 18 stillingshjemler for

advokater/advokatfullmektiger. Kontoret har et høyt faglig nivå. Vi

har et hyggelig og uformelt miljø, og holder til i sentralt beliggende

lokaler på Fridtjof Nansens plass 5. Se også vår hjemmeside:

www.kommuneadvokaten.oslo.kommune.no

Advokat/advokatfullmektig

(vikariat)

KPO nr. 0119266

Advokat ltr. 59-69, advokat m/møterett for Høyesterett ltr. 72,

advokatfullmektig ltr. 46-48. Fast overtidsgodtgjørelse.

Vi har ledige vikariater for advokat/advokatfullmektig.

Tiltredelse etter avtale.

For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode eksamensresultater.

Det legges også vekt på evne til å arbeide selvstendig,

interesse for varierte juridiske og samfunnsmessige problemstillinger

og "stå-på-humør". For advokatstilling kreves dessuten advokatbevilling

og relevant praksis. Også årets kandidater er velkomne til å søke

fullmektigstilling. Kvinner oppfordres til å søke.

Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante, og

spenner over de fleste rettsområder innenfor både privatrett og

offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt mellom prosedyre i domstolene

og intern rådgivning. Kontoret er således et av landets mest

varierte sivilrettslige advokatkontorer. Kontorets "hovedklient" er

Oslo kommunes sentraladministrasjon, etater og bedrifter samt bystyrets

organer. Vi har også oppdrag for kommunaleide aksjeselskaper

m.v. Oslo kommune er inne i en kontinuerlig omstillingsprosess,

som stiller krav til profesjonell og rask juridisk rådgivning.

Advokat lønnes i ltr. 59 - 69, p.t. kr. 455.800 – 555.300 pr. år.

Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i ltr. 72 p.t. kr. 589.600

pr. år. Advokatfullmektig lønnes i ltr. 46 - 48, p.t. kr. 358.800 –

371.600 pr. år. I tillegg kommer fast overtidsgodtgjørelse.

Pensjonsordning. Fleksitid.

Kontaktperson: Kommuneadvokat Hans Bendiksby, tlf. 23 46 15 22

eller ass. kommuneadvokat Ola Rømo, tlf. 23 46 15 26.

Søknad sendes: Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 Oslo.

Kopier av vitnemål og attester blir ikke returnert.

Søknadsfrist: 15. september 2003.

Kommuneadvokaten

Rådhuset, 0037 Oslo

www.oslo.kommune.no

Juristkontakt 6 • 2003 51


KLART SVAR

Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp

de problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om.

Av advokat

Ragnhild Bø

Raugland

Lovendring sikrer

oppfølging av

sykemeldte

Arbeidsmiljøloven er en lov som stadig er gjenstand for forandringer. Det partssammensatte

«Arbeidslivslovsutvalget» jobber nå med en helhetlig gjennomgang

av loven. Et endringsforslag er forventet lagt fram innen 01.12.03. Formål

med gjennomgangen er å fremme en tidsriktig, ny lov gjeldende for hele

arbeidslivet. Parallelt med dette arbeidet er det blitt foretatt endringer av

enkelte bestemmelser i loven.

Her vil vi rette søkelyset endringene av Aml §§ 13, 14 2. ledd,

16 nr 1 og 64 nr 1, vedrørende tilrettelegging og oppfølgning av

sykemeldte.

Inkluderende arbeidsliv

Lovendringen må sees i sammenheng med «Intensjonsavtalen

om et mer inkluderende arbeidsliv» som ble inngått

mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001.

Målet med den fireårige avtalen er å få redusert sykefraværet,

økt avgangsalder fra arbeidslivet og å få langt flere med

redusert funksjonsevne i jobb. Partene har med dette formål

blitt enige om en tiltakspakke som inneholder både administrative

og økonomiske virkemidler. Et av de viktigste virkemidlene

for å nå målet, er at virksomheter som velger det, de

såkalte «IA-bedrifter», kan inngå en avtale med trygdeetaten

og forplikte seg til et systematisk arbeid for å få ned sykefraværet.

Med lovendringen i Aml § 13 settes det ytterligere fokus

på målet om å presisere, tydeliggjøre og til dels utvide arbeidsgivers

ansvar for oppfølgning av og tilrettelegging for sykemeldte,

samt å tydeliggjøre arbeidstakeres medvirkningsplikt

i denne sammenheng, jf Ot.prp. nr 18, 2002-03. Slik loven

lød tidligere, var den til dels uklart formulert og ga rom for

ulike tolkninger. I den vanskelige situasjonen partene her

kommer opp i, er det viktig å ha et klart regelverk som gir lite

rom for tvil. Helt eller delvis arbeidsuførhet er noe som rammer

de fleste i løpet av et langt arbeidsliv, så lovendringen må

forventes å få følger for det praktiske liv.

Pålagt oppfølging

Aml §§ 14 og 16 har også fått tilføyelser som følge av endringen

i § 13. § 14 2.ledd, nytt pkt j hjemler nå en plikt for arbeidsgiver

til å sørge for gjennomføring av systematisk forebyggende

arbeidsmiljø- og tilretteleggingsarbeid, herunder

systematisk arbeid med sykefravær. § 16 nr 1 nytt 6. ledd pålegger

arbeidstakere som er borte fra arbeidet på grunn av

ulykke, sykdom, slitasje el. å medvirke ved utarbeiding og

gjennomføring av oppfølgningsplanene som nevnt ovenfor

under § 13.

Bestemmelsen i Aml § 64 hjemler en særskilt vern for

arbeidstakere som er borte fra arbeidet på grunn av sykdom

ved at disse ikke kan sies opp av den grunn i de første seks

månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte. Dette vernet er

nå presisert til å gjelde også de som bare er delvis borte fra

arbeidet.

52 Juristkontakt 6 • 2003


Endringene i arbeidsmiljølovens

§ 13

setter fokus på

arbeidsgivers ansvar

for oppfølgning av

og tilrettelegging for

sykemeldte.

Den nye § 13

Arbeidsmiljølovens § 13 lyder slik etter lovendringen (endringer i kursiv):

1. Atkomstveier, sanitæranlegg, tekniske innretninger og

utstyr mv., skal, så langt det er mulig og rimelig, være

utformet og innrettet på en slik måte at arbeidstakere

med midlertidig eller varig redusert arbeidsevne kan arbeide

i virksomheten.

2. Hvis en arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert

arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom slitasje eller

lignende, skal arbeidsgiveren, så langt det er mulig,

iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal

kunne få eller beholde et høvelig arbeid. Arbeidstakeren

skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige

arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet,

arbeidstiden, endringer i tekniske innretninger,

gjennomgått attføring e.l.

4. Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide

oppfølgningsplan for tilbakeføring til arbeid i forbindelse

med ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, unntatt hvis det

anses åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgningsplan

skal senest påbegynnes når arbeidstaker har vært helt

eller delvis borte fra arbeidet i åtte uker. Oppfølgningsplanen

skal innholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver

og restarbeidsevne. Planen skal videre innholde

aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand

fra myndighetene samt videre plan for oppfølgning.

5. Departementet gir nærmere regler om gjennomføring av

bestemmelsene i denne paragraf.

3. Dersom det i medhold av reglene i nr 2 er aktuelt å overføre

en arbeidstaker til annet arbeid, skal arbeidstakeren

og vedkommende tillitsvalgte tas med på råd før saken

avgjøres.

Juristkontakt 6 • 2003 53


BARE SPØR

Forhandlingslederne svarer

Norges Juristforbunds forhandlingsledere for tariffområdene

stat og kommune svarer på spørsmål fra medlemmene.

• Alle henvendelser må inneholde navnet på medlemmet og vedkommendes

arbeidssted, men vil om ønskelig bli behandlet konfidensielt.

• Vi tar forbehold om at lange spørsmål eller innlegg kan bli kortet ned.

• Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til forhandlingslederne eller til

Norges Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Forhandlingslederne svarer».

Hilde Gunn Avløyp hga@jus.no

Forhandlingsleder stat

Midlertidig ansettelse til

tilsettingsrådet?

Hos oss har arbeidsgiver konstituert en ansatt i en kontorsjefsstilling

for tre måneder uten at saken var oppe i

tilsettingsrådet og uten at de tillitsvalgte ble informert

før beslutningen var tatt. Stillingen ble heller ikke utlyst

internt. Alle de tillitsvalgte hos oss føler seg veldig provosert

av fremgangsmåten.

Vi synes dette er favorisering av en ansatt på bekostning

av flere andre ansatte som har ledererfaring og som

burde vært gitt muligheten til å søke stillingen. Når en

person først har fungert i stillingen, vil jo han ha en klar

fordel fremfor andre i en søkeprosess, og det stilles

spørsmål ved om nettopp dette var hensikten med konstitueringen.

Har arbeidsgiver lov til å gå frem på denne måten?

Hjelper det å skrive en samlet protest?

Jeg forstår det slik at det er sterk misnøye med fremgangsmåten

som arbeidsgiver har valgt i denne situasjonen. Jeg vil

derfor gjøre litt greie for hvilke regler som gjelder i slike situasjoner

og si litt om hva man kan gjøre for å markere når misnøyen

er stor.

Ansettelse i statlig virksomhet er lovregulert i tjenestemannslovens

første kapittel og innebærer et inngrep i ar-

beidsgivers styringsrett (ofte definert som retten til å organisere,

lede, fordele og kontrollere arbeidet). Ifølge tjenestemannslovens

§ 5 nr 1 er det tilsettingsrådet som har kompetansen

til å ansette tjenestemenn.

Som et unntak er imidlertid arbeidsgiver gitt anledning til å

tilsette eller konstituere tjenestemenn for kortere perioder enn

6 måneder og gjøre dette uten at regler om utlysning m.m. følges,

jf. unntaksbestemmelsen i § 6 nr 1. Slik du beskriver saken,

virker det som om arbeidsgiver har benyttet muligheten

som ligger i lovverket til å konstituere kontorsjefen midlertidig i

en tre måneders periode. At det implisitt i denne muligheten

ligger en favorisering av en ansatt eller at andre søkere har

mindre mulighet til å nå opp i den påfølgende ansettelsesprosessen,

er en del av hensynene som ble overskygget av behovene

som medførte at unntaksmuligheten ble satt inn.

Spørsmålet er hva dere står tilbake med av andre virkemidler

dersom misnøyen med fremgangsmåten er så stor som du

beskriver. I denne situasjonen, som i mange andre, er det full

anledning til å foreta en formell henvendelse til arbeidsgiver

der dere påpeker det uheldige ved fremgangsmåten og ved at

arbeidsgiver ikke har valgt å la det ordinære tilsettingsapparatet

og utlysning av stillingen gjelde.

Når saken kommer til tilsettingsrådet vil en ordinær vurdering

av best kvalifisert søker naturligvis legges til grunn. Dersom

personen som har vært konstituert anses som den beste

kandidaten for stillingen, er alle parter forpliktet etter kvalifikasjonsprinsippet

til å innstille henne. Dersom hun ikke når

opp som beste kandidat, vil hun ikke kunne innstilles som nr én

av noen av partene, heller ikke arbeidsgiver.

Dersom deres arbeidsgiver gjentagende ganger velger å

ansette midlertidig etter unntaksbestemmelsen, vil dette fort

bli oppfattet som tilsidesettelse av en viktig medbestemmelsesordning

i staten. Det kan også være svært uheldig når arbeidsgiver

uten et godt og rasjonelt grunnlag benytter adgangen

til midlertidig tilsetting uten å overveie det elementet

av provokasjon som de tillitsvalgte – og gjerne også ansatte ellers

– da kan oppleve. Samtidig vil arbeidsgiver neppe kunne nå

frem med noen «skjulte» hensikter dersom personen det

dreier seg om faktisk ikke er god nok for stillingen – han vil jo i

så fall ikke nå opp i den ordinære ansettelsesrunden.

Hilde Gunn Avløyp

54 Juristkontakt 6 • 2003


Brit-Toril Lundt btl@jus.no

Forhandlingsleder kommune

Hvilke rettigheter har de ansatte når små kommuner slår seg sammen

med naboer for å bli store? (Foto: Jan Lindgren).

Rettigheter ved endret

kommuneinndeling?

Det snakkes stadig om at den kommunen jeg arbeider i

kan bli slått sammen med nabokommunen. Ikke minst

har den dårlige kommuneøkonomien satt fart i spekulasjonene.

Hvilke rettigheter har jeg som ansatt ved en

eventuell sammenslåing?

Utgangspunktet er at de ansattes rettigheter og plikter er regulert

i arbeidsavtalen, samt av sentrale og lokale tariffavtaler.

Lønns- og arbeidsforhold er regulert på to nivåer – det individuelle

(arbeidsavtalen) og det kollektive (lover, forskrifter,

samt sentrale og lokale avtaler). Det er den enkelte og kommunen

som er part i arbeidsavtalen. Sentral tariffavtale er

inngått mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og organisasjonene

sentralt, mens lokale tariffavtaler er inngått

mellom den enkelte kommune/fylkeskommune og representanter

for organisasjonene lokalt.

Endring i kommunestruktur skal i forholdet til de ansatte

behandles som en såkalt virksomhetsoverdragelse. Den individuelle

arbeidsavtalen vil i utgangspunktet bestå, jfr. arbeidsmiljøloven

§ 73 B (rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale

eller arbeidsforhold overføres til ny arbeidsgiver). Den

nye sammenslåtte kommunen vil imidlertid komme inn som

ny arbeidsgiver (avtalepart), og nye arbeidsavtaler må inngås

med hver enkelt arbeidstaker. Endringer utover dette skal skje

etter avtale mellom den enkelte arbeidstaker og den nye kommunen.

Når det gjelder lokale tariffavtaler, vil disse løpe til de blir

sagt opp av en av partene eller faller bort av seg selv. De aller

fleste avtaler inneholder et punkt om varighet, eventuelt oppsigelsesfrist.

Det er viktig å merke seg at de lokale tillitsvalgte

skal delta i slike prosesser, jfr Hovedavtalens §§ 1-4-1 og 3-4.

Sentrale landsomfattende avtaler vil fortsatt gjelde hvis

den nye kommunen er medlem av KS.

Sammenslåing av kommuner vil nok oftest være motivert

av effektiviserings- og rasjonaliseringsbehov. Dette kan føre til

at stillinger faller bort eller får endret innhold. I så fall gjelder

bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 60 nr 2 (tilbud om annet

passende arbeid), jfr. nr 1 (saklighetskrav) og Hovedavtalen del

B § 3-4. Se også aml. § 67 (fortrinnsrett til ny stilling).

Det finnes eksempler på at enkelte kommuner begrenser

seg til å slå sammen én eller flere funksjoner (f.eks. kemnerkontorene).

Ovenstående vil ha samme gyldighet i disse tilfellene.

Brit-Toril Lundt

Juristkontakt 6 • 2003 55


KURS FOR TILLITSVALGTE

Generell innføring i arbeidsrett

Norges Juristforbund inviterer tillitsvalgte i statlig og kommunal sektor kurset

Generell innføring i arbeidsrett for tillitsvalgte i offentlig sektor på Sanner Hotell,

Gran på Hadeland, torsdag 23. oktober 2003 kl 11.00 – fredag 24. oktober 2003 kl 14.30.

Kurset vil gi en generell innføring i både

kollektiv og individuell arbeidsrett, med

både et privatrettslig og et arbeidsmiljørettslig

perspektiv. En mengde lover og

andre bestemmelser regulerer arbeidstakernes

rettigheter og plikter i arbeidsforhold.

Kurset tar sikte på å gi deltakerne

en innføring som gir en oversikt

over regelverket.

Denne innføringen vil være en god basis

i forhold til våre øvrige kurs for tillitsvalgte,

samt at det vil sette dem i stand

til bedre å se tillitsvalgtrollen i forhold til

ulike situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen.

Temaer på kurset:

• Forholdet mellom lov- og avtaleverk

• Den individuelle arbeidsretten, spesielt

ansettelser (fast og midlertidig)

og opphør av arbeidsforhold

• HMS-reglene i arbeidsmiljøloven

med forskrifter – arbeidsmiljørett

• Den kollektive arbeidsretten, spesielt

tariffavtaler, partsforhold og arbeidstvister

Det vil bli avsatt tid til spørsmål og diskusjoner.

Kurset er primært tilpasset tillitsvalgte

i staten, men det vil også være

nyttig for tillitsvalgte i kommunal sektor.

Deltakelse og opphold i enkeltrom er

gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste

billettpris for rutegående transportmidler.

Deltagere som kommer fra/via

Oslo, skal bruke oppsatt buss fra Oslo

bussterminal kl 09.15.

Påmelding skjer på

www.juristforbundet.no

(under «Tillitsvalgte»)

eller ved å sende inn

slippen nedenfor

innen 5. september 2003.

Psykososialt arbeidsmiljø

Norges Juristforbund inviterer tillitsvalgte i stat, kommune og NAVO-området til kurset

Psykososialt arbeidsmiljø på Åsgårdstrand Hotell torsdag 6. november 2003 kl 11.00 –

fredag 7. november 2003 kl 14.30.

Organisasjonsstrukturen i offentlig sektor

er i stadig utvikling og endring. Det

øves et betydelig politisk press på sektoren

om å drive kostnadseffektivt, målrettet

og distriktspolitisk korrekt. Dette

fører til et økende «organisatorisk

trykk», der det er lett å se bort fra de

belastningene dette kan utsette den enkelte

arbeidstaker for, bl.a. i form av

høystressfaktorer som mangel på struktur,

uvisshet og lav egenkontroll. Flere

konflikter på både gruppe- og individnivå

kan lett bli konsekvensen.

Jurister kan i denne sammenheng oppleve

av deres faglige integritet settes

under press, f.eks. gjennom strenge tidskrav

til saksbehandlingen. Sammen

med vår tids fokus på vellykkethet kan

den enkelte arbeidstaker over tid oppleve

så sterkt misforhold mellom indre

verdier/forventninger og virkeligheten at

de står i fare for å bli utbrent.

Som tillitsvalgt er det viktig å kunne bistå

de enkelte medlemmer på dette området.

Arbeidsmiljøloven setter krav til

både det fysiske og det psykiske arbeidsmiljøet.

Kurset tar utgangspunkt i

arbeidsmiljølovens krav til psykososialt

arbeidsmiljø og legger opp til en kort

gjennomgang av:

• Konflikter og konfliktløsning

• Konfliktbasert trakassering og

trakassering

• Stress

• Utbrenthet

• Omstillings- og omorganiseringsprosesser

• Forebyggende arbeid

Deltakelse og opphold i enkeltrom er

gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste

billettpris for rutegående transportmidler.

Deltagere som kommer fra/via

Oslo, skal bruke oppsatt buss fra Oslo

bussterminal (tidspunkt oppgis i bekreftelsesbrevet).

Påmelding skjer på

www.juristforbundet.no

(under «Tillitsvalgte»)

eller ved å sende inn

slippen nedenfor

innen 26. september 2003.

56 Juristkontakt 6 • 2003


KURS FOR TILLITSVALGTE

Verv som tjenestemannsrepresentant

i innstillings-/ansettelsesråd

Norges Juristforbund inviterer til kurset Verv som tjenestemannsrepresentant i innstillings-

/ansettelsesråd for tillitsvalgte i statlig sektor på Tyrifjord Hotell, Vikersund i tiden torsdag

20. november 2003 kl 10.30 – fredag 21. november 2003 kl 14.30.

De aller fleste som påtar seg vervet som

tjenestemannsrepresentanter i slike

råd, har mangelfulle kunnskaper om

det regelverk som gjelder i ansettelsessaker,

om selve kvalifikasjonsvurderingen

av søkere, foreningespolicy osv.

De fleste får ingen innføring i dette av

arbeidsgiver, slik at tjenestemannsrepresentantene

ofte er svært usikre på

sin rolle.

Kurset tar sikte på å gi deltakerne en

grundig innføring i selve regelverket,

bl.a. enkelte av de reglementer/avtaler

vi har i noen av etatene. Det vil videre

bli orientert om selve rollen som tjenestemannsrepresentant

fra eventuell

deltakelse i stillingskunngjøringen,

selve innstillings-/ansettelsesprosedyren,

stillingsintervjuer, vurdering av søkerne,

ankemuligheter osv. Man vil

også komme inn på spørsmål som ordensstraff,

oppsigelse og avskjed.

Temaer på kurset:

• Hvilke regler gjelder ved behandling

av ansettelsessaker?

• Forskjellige former for ansettelse

• Tjenestemannsrepresentasjonen

• Utførelse av vervet i praksis

• Gruppearbeid med utgangspunkt i de

ulike fasene av en ansettelsessak

Det er avsatt tid til spørsmål og diskusjon

omkring de emner som behandles.

Likeledes er vi interessert i deltakernes

egne erfaringer fra arbeidet med disse

sakene.

Kurset tar primært sikte på tjenestemannsrepresentanter/vararepresentanter

i innstillingsråd og ansettelsesråd i

statsetatene.

Deltakelse og opphold i enkeltrom er

gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste

billettpris for rutegående transportmidler.

Deltagere som kommer fra/via

Oslo, skal bruke oppsatt buss fra Oslo

bussterminal kl 09.15.

Påmelding skjer på

www.juristforbundet.no

(under «Tillitsvalgte»)

eller ved å sende inn

slippen nedenfor

innen 16. september 2003.

Undertegnede melder seg på følgende kurs:

Generell innføring i arbeidsrett 23.-24. oktober 2003 (påmeldingsfrist 5. sept.)

Psykososialt arbeidsmiljø 6.-7. november (påmeldingsfrist 26, september)

Verv som tjenestemannsrepresentant i innstillings-/ansettelsesråd

20.-21. november 2003 (påmeldingsfrist 16. september)

Medlemsnr (se baksiden av bladet):

Navn:

Stilling:

Arbeidssted:

Adresse:

Tlf. arbeidssted:

E-post:

den 2003

Underskrift

Påmeldingsslipp

Påmeldingen er bindende!

Reiser med oppsatt buss fra

Oslo bussterminal

Sendes til:

Norges Juristforbund

v/Solveig Dahl Kongsvik.

Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo.

Påmelding også på www.juristforbundet.no

(under «Tillitsvalgte»).

Spørsmål:

Solveig Dahl Kongsvik,

Tlf: 22 03 50 09,

Faks 22 11 51 18,

E-post: sdk@jus.no.


F ORUM

Kandidatundersøkelsen for høstkullet 2002:

Ledigheten steg med

30 prosent på ett år

Tendensen er klar: Den store nedturen har rammet de nyutdannede juristene.

Av Ole-Martin Gangnes

Den siste kandidatundersøkelsen fra

Norges Juristforbund viser at det er tøffe

tider for nyutdannede jurister om dagen.

Arbeidsledigheten for denne gruppen

har steget med hele 30 prosent på ett

år. Et halvt år etter at de er uteksaminert,

er 3 av 10 jurister uten arbeid.

Og det er mange som ikke får fast

jobb. 4 av 10 nyutdannede har en midlertidig

stilling.

– Dette er en skuffende utvikling.

Men det kommer ikke overraskende, da

det er i tråd med utviklingen på arbeidsmarkedet

generelt, sier samfunnspolitisk

sjef i Norges Juristforbund, Janne Log

Røren.

Mye overtid

Og de som har jobb, arbeider mye. Blant

de privatansatte juristene viser en egen

undersøkelse at 32 prosent av dem jobber

over 45 timer i uken. I følge avtaler

skal bare 4,3 prosent ha en slik arbeidstid.

Det betyr at over 27 prosent av disse

juristene jobber mer enn de skal etter

ansettelsesavtalen.

Bare 12 prosent av dem får overtidsbetalt.

4 av 10 må selv betale bidrag til pensjonsordning.

For øvrig har kun 1 av 10 i denne

gruppen en ansettelseskontrakt som baserer

seg på standardkontrakten fra Den

Norske Advokatforening (DNA).

Lønn i kommunene

Norges Juristforbund har også utarbeidet

en egen lønnsundersøkelse for de ansatte

i kommunal sektor. Den viser at de

med høyest lønn arbeider i kommuner

med over 50.000 innbyggere. Men det er

også i disse kommunene vi finner dem

som ligger i det laveste lønnsjiktet på

under 270.000 kroner i året.

Hvis en ser på hele kommunesektoren

samlet, tjener 2 prosent av juristene

som arbeider som saksbehandlere,

under 260.000 kroner i året.

Undersøkelsen viser også at det er

minst spredning i lønn i de ulike stillingskategoriene

etter 6 års ansiennitet.

Stor spredning

Kandidatundersøkelsen for høstkullet

2002 ser også på hvor kandidatene fikk

jobb. Tallene viser at det i det siste året

har vært en svak nedgang i andelen som

har fått jobb i sentraladministrasjonen.

Det var samtidig en økning i andelen

som gikk til advokatkontorene. Men dersom

man ser på kun det siste halvåret, er

denne tendensen snudd på hodet

Undersøkelsen tar også for seg lønn

blant nyutdannede jurister. Når det gjelder

lønn i privat sektor, ser man at flere

av kandidatene tjener mer og at spredningen

er større enn tidligere.

• 14 prosent tjener over 400.000 kroner

i året.

• 25 prosent tjener mellom 350.000

og 400.000 kroner.

• 11 prosent tjener mellom 300.000

og 350.000 kroner.

• 33 prosent tjener mellom 250.000

og 300.000 kroner.

Utjevning i kommunene

I statlig sektor er det også en stor spredning

i lønn, større enn sammenliknet

med høstkullet 2001.

• 72 prosent tjener mellom 250.000 og

300.000 kroner.

• 19 prosent tjener mellom 300.000 og

350.000 kroner.

I kommuner og fylkeskommuner ser

man derimot mindre spredning i lønn

enn tidligere.

• 81 prosent tjener mellom 250.000 og

300.000 kroner.

De øvrige ligger jevnt fordelt enten

under eller over dette nivået.

58 Juristkontakt 6 • 2003


F ORUM

Aktuelle

kurs for

tillitsvalgte

Mørke skyer over ferieparadiset? Da bør reiseforsikringen være i orden.

Studentmedlemmer får dem rimelig gjennom Norges Juristforbund.

Ny, rimeligere

studentforsikring

Studentmedlemmer i Norges Juristforbund (NJ) får tilbud om

en god og gunstig forsikringspakke gjennom samarbeidsavtalen

med Vital Forsikring/DnB-konsernet. Noen studenter har

imidlertid følt at pakken har vært for omfattende i forhold til

deres forholdsvis enkle behov, noe som har gjort at pakken har

virket litt dyrere enn nødvendig. Styret i NJs studentseksjon

(NJ-Stud) har derfor sammen med Vital Forsikring utviklet

ytterligere en studentforsikring – med noe enklere vilkår og en

del lavere premie.

Norges Juristforbund arrangerer

jevnlig ulike kurs for sine tillitsvalgte,

spesielt innen offentlig sektor.

Høstens kursprogram inneholder

både generelle grunnkurs og flere

spesialkurs over høyst aktuelle

temaer.

Grunnkurs

• Forhandlingsteknikk for tillitsvalgte i

stat og kommune 3.-5. september

2003 på Sanner Hotell, Gran.

Påmeldingsfristen var 10. august,

men sjekk om det er ledige restplasser

på telefon 22 03 50 09.

• Introduksjonskurs for tillitsvalgte i

stat 8.-10. oktober 2003 på Tyrifjord

Hotell. Påmeldingsfristen var 15.

august, men sjekk om det er ledige

plasser på telefon 22 03 50 09.

Spesialkurs

• Generell innføring i arbeidsrett for

tillitsvalgte 23.-24. oktober 2003

Sanner Hotell, Gran (se annonse).

• Psykososialt arbeidsmiljø 6.-7.

november 2003 på Åsgårdstrand

Hotell (se annonse).

• Arbeid i tilsettingsråd 20.-21. 2003

november på Tyrifjord hotell (se

annonse).

Den nye forsikringspakken ble lansert

16. juni, slik at studentmedlemmene

nå selv kan velge den løsningen som

best dekker deres behov.

– Vi er svært fornøyde med å

kunne tilby to alternative studentforsikringer,

sier Per R. Bronken som ledet

delegasjonen fra NJ-Stud i forhandlingene

med Vital Forsikring. –

Dermed har Norges Juristforbund et

forsikringstilbud til studentmedlemmene

som er konkurransedyktig både

på kvalitet og pris.

– For vår del er vi meget takknemlige

for tilbakemeldingene fra jusstudentene

og det konstruktive samarbeidet

som førte til den nye studentforsikringen.

På denne måten har vi

kunnet skreddersy forsikringer både

for de yngre studentene og de eldre

og mer etablerte, uttaler Kjartan Wiik

fra Vital Forsikring.

Den opprinnelig studentpakken,

som inneholder reiseforsikring, ulykkesforsikring

og om ønskelig hjemforsikring

(innbo), videreføres under

navnet Studentforsikring – Utvidet

vilkår. Årlig premie inkl. innbo for

studenter bosatt i Norden er p.t. kr

1.950,-. For studenter bosatt utenfor

Norden gjelder egne premiesatser.

De nye pakken kalles Studentforsikring

– Grunndekning. Den inneholder

de samme forsikringselementene,

men med noe lavere dekning.

Her er årspremien p.t. kr 1.395,-.

Mer informasjon om studentforsikringen

på www.juristforbundet.no

eller hos Medlemsrådgiveren på

telefon 04700.

Bredere omtale av kursene og påmelding

på www.juristforbundet.no.

Bekreftelse på at du har kommet med

på kurset blir sendt ut senest 4 uker før

kursstart. De først påmeldte får først

kursplass.

Juristkontakt 6 • 2003 59


Snart på

jobbjakt?

Norges Juristforbund arrangerer

KARRIERESEMINAR og

JOBBSØKERKURS

på Det juridiske fakultet i Bergen mandag 1. september 2003

Konsulent Sven Kinden Iversen fra Futurestep

– en del av Korn/Ferry konsernet, et av verdens største rekrutteringsselskaper

KARRIERESEMINAR

Arbeidsmarkedet i dag

• Arbeidsmarkedet for jurister

• Et arbeidsmarked i endring

• Nye «konflikter» i dagens marked

• Hva er dagens studenter opptatt av?

• Hva krever den nye medarbeideren?

• Hva forventer den nye sjefen?

Når jeg skal finne meg en jobb

• Hva vil jeg? Hva kan jeg? Hvem er jeg?

• Motivasjon i forhold til valg av jobb

• CV, søknad, rekrutteringskanaler, nettverk

Intervjuet hos arbeidsgiveren

• Forberedelse og gjennomføring

• Ulike typer intervjuer

Ansettelse og kontrakt

• Kontrakt

• Personalhåndbok

• Arbeidsreglement

Spørsmål, diskusjoner og eksempler

JOBBSØKERKURS

• Utforme CV

• Skrive jobbsøknad

• Takle jobbintervjuet

Tid, sted, påmeldingssted og frist for seminaret

og kurset annonseres på fakultetet.

Begrenset antall plasser.

Karriereseminaret er gratis og åpent for alle

juridiske studenter. Jobbsøkerkurset er kun åpent

for studentmedlemmer i Norges Juristforbund og

koster kr 50. Studentmedlemskap kr 175 kan

tegnes ved påmelding.

Du har ikke annet å selge

enn deg selv…

60 Juristkontakt 6 • 2003


Jurister

RUNDE ÅR

85 år

28.09.1918, Nicolay

Benjamin Aall, Advokat

80 år

03.09.1923, Eivind Roll,

Advokat

13.09.1923, Hans Magnus

Landstad, Advokat

17.09.1923, Ørnulf Heien,

Advokat

75 år

13.09.1928, Tor Gilje,

Advokat

25.09.1928, Sverre

Adalstein Thornes,

Advokat, Advokatene

Thornes, Berg, Kjøde,

Mundal og Myrhaug

70 år

27.08.1933, Agnes Nygaard

Haug, Førstelagmann,

Borgarting lagmannsrett

09.09.1933, Gjermund

Neerland, Politimester

10.09.1933, Ragnar

Ragnarssøn Herud,

Advokat

21.09.1933, Elfrid Wahl,

Advokat, Tandbergs

Patentkontor AS

27.09.1933, Olav Linde,

Stud Jur, Universitetet

i Oslo

60 år

28.08.1943, Arvid M

Pedersen, Lagdommer

31.08.1943, Hans Fredrik

Hjerkinn, Advokat, Advokat

Hans Fredrik Hjerkinn

09.09.1943, Wenche

Skjæggestad, Lagdommer,

Borgarting lagmannsrett

10.09.1943, Finn Erik

Engzelius, Advokat,

Advokatfirmaet

Thommessen Krefting

Greve Lund AS

15.09.1943, Eilif S. Torma,

Advokat

15.09.1943, Arne S.

Karoliussen, Politimester,

Sunnmøre politidistrikt

16.09.1943, Per Hagelien,

Høyesterettsadvokat,

Advokatfirmaet Schjødt AS

18.09.1943, Niels Johan

Frimann Dahl, Avgiftsrådgiver,

Ernst & Young Tax

24.09.1943, Aase Storhaug,

Rådgiver, Statens

Landbruksforvaltning

24.09.1943, Trude Sæbø,

Lagdommer, Agder

lagmannsrett

50 år

28.08.1953, Thomas

Meidell Løsnes, Advokat,

Prétor Advokat AS

29.08.1953, Jørgen Lund,

Advokat, Advokatfirmaet

Thommessen Krefting

Greve Lund AS

31.08.1953, Morten Opstad,

Advokat, Advokatfirmaet

Ræder, Wisløff, Aasland,

Ottesen DA

02.09.1953, Lasse

Simonsen, Professor dr.

juris, Universitetet i Oslo

02.09.1953, Kjell Ese,

Politimester, Sogn og

Fjordane politidistrikt

03.09.1953, Bjarte Helle,

Advokat

05.09.1953, Christian

Wetlesen Horn, Dommerfullmektig,

Toten tingrett

07.09.1953, Knut Grini,

Advokat,

Advokatfellesskapet

Karlstad, Ommundsen,

Grini, Holvik & Pilskog

07.09.1953, Trond Sørlie,

Cand.Jur.

07.09.1953, Cecilie M.

Sjoner, Rådgiver, Sør-

Trøndelag fylkesskattekontor

08.09.1953, Karl Bernhard

Myhre, Advokat

10.09.1953, Jens Arne

Mosland, Advokat,

Advokatfirmaet Kjær & Co.

DA

11.09.1953, Rolf Busch,

Advokat, Advokatfirmaet

Schjødt AS

12.09.1953, Olaf Fjalstad,

Advokat, Advokathuset

Helgeland DA

14.09.1953, Jan Esben

Leborg, Advokat,

Advokatfirmaet Horgen og

Horgen AS

14.09.1953, Per Helset,

Advokat, Orkla ASA

16.09.1953, Tom Tysbo,

Advokat, Onsagers AS

17.09.1953, Inger Marie

Berg Papworth, Advokat,

Advokatene i Borgergaten

17.09.1953, Trond Gjertsen,

Seniorrådgiver,

Oljedirektoratet

18.09.1953, Jørgen

Klaveness, Advokat,

Advokathuset i Moss

22.09.1953, Vera Holst

Eckbo, Internasjonal

Koordinator,

Konkurransetilsynet

23.09.1953, Morten

Frantze, Rådgiver, Sosialog

helsedirektoratet

24.09.1953, Ola P. Svor,

Sorenskriver, Hedemarken

tingrett

24.09.1953, Torunn Gran,

Politiinspektør, Oslo politidistrikt

26.09.1953, Trine Birgit

Rysst, Advokat, Advokatfellesskapet

Methlie,

Paulsen, Hæreide og Rysst

26.09.1953, Bente Ohnstad,

Amanuensis, Høgskolen i

Lillehammer

27.09.1953, Bjørn Olav

Nome, Advokat,

Advokatene Nome,

Lydersen & Smith Hoen

28.09.1953, John Olav

Engelsen, Advokat,

Advokatfirmaet Stamnæs,

Jebens, Engelsen,

Rismark, Skjønhals &

Herrem DA

28.09.1953, Ann Turid

Opstad, Advokat, Norsk

Forskerforbund

28.09.1953, Per S

Thoresen,

Personalutviklingssj, Astra

Norge ANS

Invitasjon til møte

i Kommunalrettslig Forum

Vi inviterer til høstens første møte

for medlemmer og andre interesserte

om temaet:

Presentasjon av planlovutvalgets innstilling

(NOU 2003:14)

Tid og sted:

Torsdag 18. september 2003 kl. 14 – 16

Kommunenes Hus

Haakon VIIs gate 9

(ved Vika-terrassen)

Møterom «Hålogaland»

Innledning ved utvalgets leder

– Hans Chr. Bugge

Vel møtt!

Vennlig hilsen

Styret i Kommunalrettslig forum

Juristkontakt 6 • 2003 61


Jurister

ANSETTELSER &

UTNEVNELSER

Backer-Grøndahl, Finn,

Dommerfullmektig, Holt

tingrett

Bekkelund, Håvard,

Personal- og økonomidirektør,

Universitetet i Tromsø,

Det juridiske fakultet

Berg, Øyvind Gaute,

Rettshjelper, Berg Juridiske

og Økonomiske Rådgjeving

Brattvoll, Lis H Jensen,

Teamleder,

Fylkestrygdekontoret i Troms

Brunner, Christina Therese,

Førstekonsulent,

Universitetet i Bergen

Buanes, Bjarte,

Advokatfullmektig,

Advokatfirma Folkman & Co

Buanes, Trude Maren,

Politiadvokat, Romerike

politidistrikt

Bøhler, Helma,

Seniorrådgiver, Sosial- og

helsedirektoratet

Cabot, Sigrid Anderssen,

Rådgiver,

Miljøverndepartementet

Danielsen, Niels J.,

Førstekonsulent,

Trygdeetatens

Innkrevingssentral

Drageland, Per Arve,

Advokatfullmektig, Advokat

Asbjørn Wetrhus

Eldrup, Beate, Juridisk rådgiver,

Trondheim kommune

Ellingsæter, Truls,

Advokatfullmektig,

Advokatfellesskapet Sjødin,

Meling, Bøe & Kjærmann

Enoksen, Heidi Marie

Arctander, Rådgiver,

Trygdeetatens arbeidslivssenter

i Vestfold

Evju, Cecilie,

Førstekonsulent,

Fylkestrygdekontoret

i Østfold

Fausa, Jostein Sæbø,

Universitetslektor,

Universitetet i Bergen,

Det juridiske fakultet

Gamst, Bjørn Vegard,

Førstekonsulent, Hillevåg

trygdekontor

Gramstad, Rannveig,

Advokat, Stavanger kommune

- Kommuneadvokaten

Gran, Morten, Advokat,

Regjeringsadvokaten

Greve, Mette Cecilie, Kst

Sorenskriver, Midhordland

tingrett

Grøndalen, Inge Erlend,

Dommerfullmektig,

Namdal tingrett

Gudmundsen, Geir,

Visepolitimester, Hordaland

politidistrikt

Hansen, Svein Olav,

Rådgiver, Nøtterøy

trygdekontor

Hazeland, Anne,

Dommerfullmektig,

Valdres tingrett

Holmboe, Morten,

Førstestatsadvokat,

Riksadvokaten

Horten, Anne-Beathe,

Førstekonsulent, Aetat

Hedmark

Hunstad, Anne Cathrine,

Advokat, Norske

Sivilingeniørers Forening

Høeg, Lise,

Advokatfullmektig,

Prétor Advokat AS

Høilund, Thor Kristian,

Rådgiver,

Forsvarsdepartementet

Johannesen, Trond Vegard,

Advokatfullmektig,

Advokatfirmaet Grette DA

Johansen, Inger, Rådgiver,

Aetat - Klage- og ankekontoret

Karlsnes, Harald,

Nemndleder,

Utlendingsnemnda

Kleven, Tone, Lagdommer,

Agder lagmannsrett

Knutsen, Pål,

Førstekonsulent,

Utlendingsdirektoratet

Kristiansen, Geir Krydsby,

Advokatfullmektig,

Advokatfirmaet

Ellen Moen AS

Linde, Thor, Sorenskriver,

Sarpsborg tingrett

Lindstrøm, Vibeke,

Advokatfullmektig,

Advokatene Elvenes og

Hatlen

Lous, Felix, Advokat,

Handels- og

Servicenæringens

Hovedorganisasjon HSH

Lunde, Linda Fjermestad,

Rådgiver, Fylkestrygdekontoret

i Rogaland

Løgavlen, Margrethe,

Rådgiver, Nøtterøy

kommune

Martinsen, Tor Åsmund,

Underdirektør, Aetat

Arbeidsdirektoratet

Mellemberg, Jan Erik,

Advokatfullmektig,

Advokat Øistein Schjønsby

Meringen, Frederik,

Dommerfullmektig,

Nordmøre tingrett

Morrow, Siw,

Kst Statsadv, Oslo statsadvokatembeter

Mæland, Kirsti,

Rådgiver,

Fylkestrygdekontoret

i Rogaland

Nese, Geir Lasse,

Konsulent, Pluss –

Landsforeningen mot aids

Nissen, Janicke Sund,

Advokatfullmektig,

Det Norske Veritas

Nordahl, Eilif, Kst

Tingrettsdommer,

Salten tingrett

Nordlie, Elisabeth Barratt,

Advokatfullmektig,

Advokatfirma Lyng Giltun

& Co DA

Nytrøen, Liv Hilde,

Førstekonsulent,

Fylkestrygdekontoret i

Hordaland

Ommedal, Vegar Munthe,

Rådgiver, Kommunal- og

regionaldepartementet

Pedersen, Harald, Rådgiver,

Eget firma

Ringen, Gunnar Holm,

Politiadvokat, Økokrim

Sandvold, Gro,

Advokatfullmektig,

Advokatfirmaet Sinding

Schønemann, Alexander,

Dommerfullmektig, Salten

tingrett

Skage, Arild,

Advokatfullmektig, Kluge

Advokatfirma ANS

Skjæveland, Jon,

Dommerfullmektig, Lyngdal

tingrett

Skovholt, Sarah E.Cappelen,

Førstekonsulent,

Justisdepartementet

Soglo, Elisabeth,

Politifullmektig, Haugaland

og Sunnhordaland politidistrikt

Solberg, Frode, Advokat,

Den Norske Lægeforening

Solhaug, Line,

Dommerfullmektig,

Salten tingrett

Sollien, Thale, Advokat,

Bull & Co Advokatfirma ANS

Standnes, Irene, Rådmann,

Hareid kommune

Stenberg-Nilsen, Bente,

Advokat, Advokatfirmaet

Schjødt AS

Stenersen, Dag Harlem,

Advokatfullmektig, Norske

Billedkunstnere

Tørnfeldt, Anne Cathrine,

Advokatfullmektig,

Totalplan AS

Urå, Dag Inge,

Advokatfullmektig,

Advokathuset Tønsberg

Valen, Birgitte,

Førstekonsulent,

Justisdepartementet

Wahl, Randi Merete,

Advokatfullmektig, Hersløv,

Flod & Co Advokatfirma DA

Westby, Cecilie,

Advokatfullmektig,

Advokatene Westby & King

Aabye, Ole, Førstekonsulent,

Fredrikstad trygdekontor

NYE MEDLEMMER

Alvheim, Jan Christian,

Advokatfullmektig,

Advokatene Alvheim og

Hansen ANS

Aubert, Anne,

Seniorrådgiver,

Utlendingsdirektoratet

Bjerkmo, Liv Heidi,

Førstekonsulent,

Rusmiddeletaten

Borlaug, Kjell Johannesen,

Rådgiver, Hordaland

skattefogdkontor

62 Juristkontakt 6 • 2003


Jurister

Breibøl, Camilla Schøyen,

Advokatfullmektig,

Lexia Advokat

Christie, Arne, Cand.Jur.

Dedichen, Jens,

Advokatfullmektig, AIG

Europe

Dørstad, Inger Kjersti,

Tingrettsdommer, Oslo

tingrett

Einarsbøl, Elisabeth,

Førstesekretær, Oslo skifterett

og byskriverembete

Heiberg, Linette,

Saksbehandler,

Forbrukerrådet i Østfold

Hyggen, Ole Christian,

Rådgiver,

Justisdepartementet

Haaland, Olav Arnfinn

Ramel, Rådgiver,

Forsvarsdepartementet

Kronhaug, Trine Maren,

Cand.Jur.

Kvendbø, Tonje Janet Bae,

Cand.Jur.

Larsen, Trond Robert,

Seniorrådgiver, Statens

vegvesen - Region Nord

Liljegren, Therese,

Seniorrådgiver,

Skattedirektoratet

Myklebust, Gry,

Førstekonsulent, Søndre

Nordstrand trygdekontor

Nygård, Per-Åge,

Advokatfullmektig,

Advokatfirma Wikborg,

Rein & Co.

Olsen, Cathrine Brække,

Cand.Jur.

Pedersen, Lars Kåre,

Advokatfullmektig,

Advokatfirma Bull ANS

Rasmussen, Cecilie,

Skattejurist, Rogaland

skattefutkontor

Rosenberg, Anders H,

Konsulent, Trygderetten

Samstad, Marianne,

Førstekonsulent,

Folketrygdkontoret for utenlandssaker

Sanne, Anne Marie,

Advokatfullmektig,

Advokatfirma Lyng Giltun &

Co DA

Skui, Hanne,

Rådgiver, Barne- og

familiedepartementet

Smilden, Ingri Barbro

Hundhammer,

Sosialkurator, Bergen

kommune – Årstad Sosial

Service

Sollund, Trond, Advokat,

Advokatfirmaet Schjødt AS

Steen, Christian,

Advokatfullmektig,

Advokatfirma Haakonsen

& Haaland DA

Sunde, Leiv Olav,

Advokatfullmektig, Resource-

Partner AS

Torp, Sigurd Holter,

Advokatfullmektig,

Advokatfirmaet Schjødt AS

Welde, Janne Wiencke,

Advokatfullmektig, Horwath

Advokat DA

Øilo, Astrid, Skadekonsulent,

Vesta Forsikring AS

NYE STUDENT-

MEDLEMMER

Andersen, Nina,

Universitetet i Oslo

Andersen, Tore,

Universitetet i Bergen

Aurlien, Are,

Universitetet i Oslo

Balke, Ida Helene,

Universitetet i Oslo

Bauge, Marit,

Universitetet i Oslo

Bergesen, Yngve,

Universitetet i Bergen

Bjerkli, Kristin,

Universitetet i Oslo

Bjørntvedt, Eivind,

Universitetet i Oslo

Bore, Iris Imset,

Universitetet i Oslo

Bydal, Magnus,

Universitetet i Bergen

Cecilie Eide, Knudsen,

Universitetet i Bergen

Dalseng, Knut Eivind,

Universitetet i Oslo

Enevold, Andreas Hartley,

Universitetet i Tromsø

Engdahl, Lars,

Universitetet i Oslo

Espeland, Sigve,

Universitetet i Oslo

Gjelsten, Knut Erik,

Universitetet i Oslo

Gloppen, Magne Rommetveit,

Universitetet i Oslo

Hagelsteen, Kristoffer,

Universitetet i Oslo

Holmøyvik, Eirik,

Universitetet i Oslo

Holtebu, Hans Arne,

Universitetet i Oslo

Holterman, Magnus,

Universitetet i Bergen

Høgstavoll, Elise Victoria,

Universitetet i Oslo

Jansen, Gunnar Christian,

Universitetet i Bergen

Kagnes, Mona,

Universitetet i Oslo

Karlsen, Hanne Heum,

Universitetet i Oslo

Kvam, Bjarne,

Universitetet i Bergen

Martinsen, Ingvild,

Universitetet i Oslo

Næss, Linda,

Universitetet i Bergen

Osdal, Ina,

Universitetet i Oslo

Refsnes, Jørn-Lasse F.,

Universitetet i Bergen

Rød, Mina Kristin,

Universitetet i Oslo

Selnes, Synnøve,

Universitetet i Oslo

Skaaraas, Trond Lasse,

Universitetet i Bergen

Storetvedt, Martin Falch

Haavardsholm,

Universitetet i Bergen

Støa, Renate,

Universitetet i Oslo

Søreide, Christel,

Universitetet i Oslo

Tuseth, Bård Sverre,

Universitetet i Oslo

Varen, Anne Marie,

Universitetet i Bergen

Aasness, Kristine,

Universitetet i Oslo

ADVOKAT- og DOMMERKAPPER

for damer og herrer.

Omgående fra lager.

Pris fra kr. 3.950,- inkl. mva.

Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo

Juristkontakt 6 • 2003 63


Prostituerte for domstolen:

Fra antikkens Hellas til

Av advokat Erling Moss

Utøverne av verdens eldste yrke har figurert i rettsvesenet til alle tider, noe

artikkelforfatteren kommer med saftige eksempler på. Men spørsmålet om de

skiftende samfunn har følt seg mest truet av disse kvinnenes moral eller deres

makt, blir hengende igjen etter denne historiske vandringen i lystens og

kanskje lastens kvartaler.

Den luksusprostituerte

Phryne avkledd foran

sine dommere i antikkens

Hellas, slik maleren

Jean-Léon Gérôme

så henne for seg, her

på omslaget til Debra

Hamels bok om hennes

kollega Neaira.

Tana og Varanger tingrett mente i februar

2003 at saken var vanskelig.

Hadde Frank S og hans medhjelpere

gjort noe straffbart ved å leie ut rom på

campingplassen til russiske kvinner som

bedrev prostitusjon (strl. §§ 202 og 206)?

Alle tiltalte visste om prostitusjonen,

både på campingplassen og i private

hjem. «Men ingen av dem, heller ikke S,

visste hvor mange og hvilke kvinner

som prostituerte seg,» skriver retten – og

frifant alle sammen.

Kjent terreng

Geskjeftige forsvarere hadde gravd frem

straffelovens § 349a om ikke-diskriminering,

med full uttelling:

«Å nekte russiske kvinner på generelt

grunnlag adgang til overnattingssted

med begrunnelse at noen russiske

kvinner driver, eller tidligere har drevet

prostitusjon på stedet vil være i strid

med straffelovens § 349a,» skriver retten,

med en tilføyelse om at «enkeltpersoner»

som bedrev slik virksomhet nok kunne

bortvises.

De måtte altså identifiseres, formodentlig

in flagranti, for at etablissementets

ansvarlige skulle straffes.

Jo, vi er nok i kjent terreng. Konservativ

og beskyttende lovgivning, irriterte

politikere og familiefolk og militant

feministkritikk på den ene side, selvutnevnt

frivillig og voksen sex-industri og

erotisk reklame på den annen. Her også

i et møte mellom to økonomiske verdener

atskilt av et felles «språk» over en

nasjonsgrense i Pasvik som i denne

sammenheng er ikke-eksisterende.

Og da Stortinget skulle revidere straffeloven,

ville Sametinget, Tana kommune,

Vadsø kommune og KrF i Finnmark

ha vedtatt at prostitusjon skulle

være straffbart. «De ser også et forbud

som et sterkt signal om at kjøp av seksuelle

tjenester ikke er akseptabelt i vårt

samfunn», gjengir JD i Odelstingsproposisjon

28 (1999-2000). Slik ble det ikke.

Saken mot Neaira

Bør man gjøre noe med dette i det hele

tatt, sett fra strafferettens side?

Den unge historiker Debra Hamel fra

Connecticut har gravd frem rettssaken

mot en slik «enkeltperson», en kvinne

som for 2400 år siden i en alder av omkring

50 ble dratt for retten i Athen. Det

var ikke hennes liv som prostituert som

var grunnlag for tiltalen mot henne, for

virksomheten hennes var tillatt der som

hos oss. Nei, aktor Apollodoros ville vise

at hun som «fremmed» hadde levd sammen

med en «borger» av Athen som

hans hustru, i motsetning til f.eks. som

hans elskerinne. Slike ekteskap var nemlig

ikke tillatt.

64 Juristkontakt 6 • 2003


Skiippagurra

camping

Og det var ikke engang Neaira som

var hovedpersonen. Apollodoros var

egentlig ute etter hennes samboer, Stephanos.

Hvis Neaira ble dømt for ulovlig

ekteskap med ham, var straffen at hun

ble omgjort til slave, mens Stephanos

ville få en klekkelig bot, tilsvarende totre

års håndverkerlønn. Men for å vise

hvor alvorlig dette var, smurte aktor tykt

på. Hun måtte ydmykes med så mange

detaljer som mulig fra hennes liv som

prostituert, virkelige eller oppdiktede,

som den mest effektive måte å ramme

Stephanos på.

Grunnen til at vi i det hele tatt vet om

saken, er nettopp Apollodoros tale i retten,

foran 501 jurymedlemmer som

skulle avgjøre saken i løpet av en dag. Talen

er én av om lag hundre slike prosedyrer

som er bevart, skrevet av et titalls

forfattere av om lag 400 som hadde slik

taleskriving som geskjeft. Apollodoros

hadde altså følge av mange andre,

hvorav Demostenes kanskje er det navn

flere husker.

Neaira var altså en «fremmed», en

ikke-Athener, fra en av de om lag 750

bystatene i det greske statsforbundet.

Man møter henne som meget ung

kvinne på Nikaretes bordell i Korint,

datidens store handelssenter. Her ble

hun allerede i tenårene et av stedets

mest ettertraktede. Så noen år senere

Blant samfunnets elite

Det at «skjøgene» ble forbundet med religion

var i alle fall ikke nytt, se for eksempel

uttrykkene «tempelskjøge» (historien

om Tamar) og «tempelutukt» i 1.

Mosebok 38:21 og 5. Mosebok 23:17, i tilblir

hun kjøpt av to rike klienter, for

3000 drakmer som var en enorm sum,

flere årslønner for en håndverker. Etter

ett års tid var imidlertid disse klar til å

gifte seg – og ikke med henne selvsagt.

Hun kunne kjøpe seg fri for 2000 drakmer,

sa de til henne, og satte som betingelse

at hun ikke skulle dra tilbake til

Korint. Neaira klarte å skaffe pengene,

for tidligere klienter holdt kronerulling

for å hjelpe henne, til frikjøp fra disse to

antikkens bruktbilselgere. Og så ble det

etter hvert «giftemål» med Stephanos,

barn og et respektabelt liv – inntil tiltalen

for ulovlig ekteskap. Og vi vet ikke

dommen.

Bidro med skatteinntekter

Debra Hamels bok er en par hundre siders

gjennomgang av en fascinerende

historie til en kvinne i antikkens Hellas,

langt mer informativ enn denne omtalen

tilsier. En høyst leseverdig innføring i lov,

samfunnsliv og moral 400 år f. Kr. Den er

skrevet med betydelig vittig analyse og

ikke så lite ironi. Sjelden har en aktorprosedyre

blitt plukket så fra hverandre,

faktisk og logisk, slik at den egentlige

historien bak tiltalen kommer frem.

Hva vet man så om den yrkesgruppe

Neaira tilhørte?

Fra den tid Solon var lovgiver (ca. 600

år f. Kr.) eksisterte tre offisielle klasser av

prostituerte. Den laveste, dikteriadene,

er det ikke mye å si om. De holdt til i gater

og bordeller, hadde ingen utdannelse,

var fattige og tok lite i betaling. De

var imidlertid svært populære i et

mannssamfunn der kvinnene ellers

holdt meget avstengt til i egne kvarterer,

godt bevoktet av sine ektefeller og andre

mannlige slektninger. Og de skaffet samfunnet

skatteinntekter, pornikon telos,

«horeskatt».

Middelklassen av prostituerte, auletidene,

fløytespillerne og lyrespillerne, var

skjønne musikere, sangere og dansere

som var tilgjengelig for atskillig høyre

summer. I sine beste øyeblikk kunne de

konkurrere med den prostituerte overklasse,

hetæren - vakre og luksuriøse

kunnskapskvinner som siktet seg inn på

forretningsmenn, politikere, kunstnere

og filosofer. De hadde utdannelse som

brakte dem inn i symposiene, drikkefester,

banketter og religiøse tilstelninger.

Og de var ikke slaver av noen, men kanskje

de viktigste sex-arbeidere i vår historie.

Juristkontakt 6 • 2003 65


legg til apostelen Paulus’ sinte utuktskommentarer

i 1. Korinterbrev. Hetærene

var vel ansett i antikkens bystater overalt.

Og de kunne bli ganske formuende i tillegg.

Se deg godt om i resepsjonen på et

feriehotell i dagens Hellas. Sjansene for

at en statue av en lyrespillende kvinne

står der er ganske stor! Hun finnes også

på himmelen, i stjernebildet Lyra.

Noen slike hetærer kan nevnes. Aspasia

var kanskje den mest kjente fordi hun

var elskerinnen til Perikles. Dermed var

hun også i nærheten av Sokrates. Han

besøkte også en annen hetær, Theodote,

og en samtale mellom dem er bevart, der

han later som om han ikke vet hva hun

lever av. «Venner», svarer hun ham, i en

samtale der alle hentydninger til klienter

og priser og betaling og sex blir omhyggelig

unngått. Perikles skal ha vært meget

betatt av Aspasia, og en legende sier

at hun til og med fikk han til å starte Peloponnes-krigen.

Thaïs var med Alexander den store

på hans perserfelttog, inntil hans død i

ung alder. Deretter giftet hun seg med

hans general Ptolemaios som ble egypterkonge

i Alexandria. Hennes historie er

udødeliggjort i Jules Massenets opera fra

1894 med hennes navn, og med tekst av

Anatole France.

Phryne («padde», et tilnavn antagelig

på grunn av hennes hudfarge) går for å

være den vakreste. Hennes venner inkluderer

oratoren Hyperides og skulptøren

Praxitiles. Disse og andre elskere gjorde

henne så rik at hun tilbød seg å betale

for reparering av bymurene etter Alexanders

ødeleggelse av byen Theben – omtrent

som om en luksusprostituert i Oslo

skulle tilby seg å betale deler av operabygget!

Phryne hadde satt en betingelse.

På veggen skulle det stå: «Ødelagt av

Alexander, restaurert av Phryne.»

Til kunstneres inspirasjon

Ferierende i St. Petersburg bør stikke

innom og se på Henrik Siemiradzkis maleri

«Phryne på Poseidon-festivalen» i

Det russiske museum. Gustav Boulangers

meget sensuelle maleri av henne

alene, godt innpakket i et halssmykke,

henger i Van Gogh-museet i Amsterdam.

Hun ble behørig tiltalt for å oppfordre til

dyrking av en thrakisk gud, en majestetsforbrytelse

med dødsstraff. Hennes

elskede orator Hyperides skulle forsvare

henne, men kom til kort. Han reparerte

sin talekunst ved å kle av henne foran

dommerne, og Jean-Léon Gérômes fantastiske

maleri «Phryne foran dommerne»

kan man se i Kunsthalle i Hamburg,

og det pryder delvis forsiden av

Hamels bok. Hennes fagre bryster gav

dommerne så mye hakeslepp av bibelske

dimensjoner at de blankt frikjente

henne. Dette kan kanskje også fortelle

noe om hvordan hetæren presenterte seg

selv utad. Hun var aldeles ingen toppløs

stripperske. Tvert om – hun måtte passe

seg for å bli forvekslet med en simpel

prostituert. Hun levde bak en usynlig,

men ærbar glassvegg, med rykter og spekulasjoner

til følge om hvordan hun i

virkeligheten så ut naken.

Hun skulle selge atskillig mer enn

kroppen sin. Praxitiles brukte henne

som modell for den like nakne statuen

«Afrodite fra Knidos» (300 f. Kr.), der torsoen

fremdeles er bevart, og der resten

av statuen lar seg rekonstruere fra graveringer

på mynter og overlevde tekster.

Statuen gjorde Knidos meget berømt,

forteller Pliny den eldre. Det var egentlig

to av den, en påkledd og en naken. Folket

på Kos fikk velge først, og valgte den

påkledde, noe de antagelig angret bittert

på. Den andre skaffet Knidos mye penger

og berømmelse. Pliny forteller at kong

ADVOKAT – SØRLANDET

Ledig plass i kontorfellesskap fra januar 2004.

Trivelige kontorer med sjøutsikt og parkering.

Bra tilgang på oppdrag. Alternativt fullmektig.

Kontakt Asle Wennesland, Boks 148, 4891 Grimstad.

awennes@online.no

Nikomedes (75 f. Kr.) til slutt ville kjøpe

den mot å slette all gjeld Knidos hadde,

og som ifølge Pliny var «enorm» – men

det sa de nei til. Statuen skal til slutt skal

ha kommet til Rom på Caligulas tid. Kopier

(de fleste dårlige) er lett tilgjengelig i

de fleste turistfeller i Hellas i dag. Statuen

smykker – ironisk nok og av alle

steder – museet i Vatikanet! Den skal til

sist ha vært den inspirerende modellen

for Botticellis maleri «Den nakne Venus»

fra 1485, nå i Firenze.

For Oslo-folk er andre statuer ikke

langt unna. Rådhuset ligger på en gammel

bordell-tomt, og en av damene har

fått sin statue på østveggen, antagelig en

rekord for et offentlig bygg!

Historieskriveren Herodot – verdens

første pakketurist, som skrev ned det

guiden sa rundt 450 f. Kr. – forteller om

hetæren Rhodopis, som egypterne påstod

hadde bygget den minste av de tre

store pyramidene på Giza-platået (Mykerinos),

men dette protesterer han mot. De

visste ikke hvem hun var, sier han, for

Rhodopis levde lenge senere enn de faraoer

som bygde disse pyramidene (2500

år f. Kr.). Xanthes, broren til kvinnepoeten

Sappho fra Samos, tok henne med til

Egypt. Hun «virket høyst tiltrekkende og

fortjente mange penger,» men på langt

nær nok til en pyramide. Hun ble også

som Neaira kjøpt fri, fortsatte geskjeften

og skaffet seg et minnesmerke i Delfi –

en hel mengde stekespidd som en okse

kunne settes på. «I det hele tatt utøvde

hetærene i Naukratis stor tiltrekning,»

forteller Herodot. «Hun ble så berømt at

alle hellenere kjenner navnet Rhodopis,»

som hun hadde fått for sine rosa kinn.

Camping kun for damer

Prostitusjonen dukker opp med ujevne

mellomrom i domstolenes praksis, også

før Skiippagurra. Se om bevisførsel for

prostitusjon i en voldtektssak i Rt.1982

s.1827, om påstått hallikvirksomhet som

ærekrenkelse i Rt. 1992 s. 625, om prostituerte

som tiltalte i Rt. 1988 s. 304 (ran) og

Rt. 1992 s. 1248 (drap), og om at en prostituert

ikke trenger arbeidstillatelse etter utlendingsloven

og derfor heller ikke kan

straffedømmes på grunn av at denne

mangler i Rt. 1999 s. 763. Den siste må jo

være et ugjendrivelig bevis på at jurister

ikke mangler fantasi. Men prostituerte

skal ha samme strafferettslige vern som

66 Juristkontakt 6 • 2003


andre, sier Høyesterett i en voldtektssak

fra 11. februar 2003, med bl.a. den begrunnelse

at selv om det prostituerte offerets

seksualmoral skulle være uten betydning

for straffeutmålingen, så var det spesielt at

«den krenkte var viljug til å ha samleie

mot betaling, og at det var den manglande

betaling som gjorde at ho ombestemte

seg.» (Man bør kanskje ikke legge

vekt på uttrykket «mot betaling», som jo

er knyttet til saksforholdet. Straffeutmålingen

– 2 år og seks måneders ubetinget

fengsel – gjenspeiler nok at «fradragsposten»

er der likevel, litt rart kanskje, når offeret

var en heroinmisbruker).

Men altså: Skiippagurra camping og

Tanabreddens ungdom som Norges Korint,

2400 år for sent? Burde statsadvokaten

i Troms bare sett en annen vei?

Nei, mente Hålogaland lagmannsrett

i en fyldig dom 15. mai 2003 (Hålogaland

lagmannsretts sak 03-315M), der

domfellelsene av alle fire impliserte ble

forkynt, fra 1 år og tre måneders ubetinget

fengsel og nedover. Domfellelsen

omfattet også en regnskapsføring som

nærmest var «hujnner prosænt null»,

som det heter i Vett og Uvett, og et ellers

løsaktig forhold til ligningsmyndighetene.

Og så selvsagt inndragning av

«vinningen» etter strl. § 34, som ikke tillater

noe fradrag for utgiftene. Nærmere

Ungdom demonstrerer mot påstått prostitusjon på Skiippagurra camping

(Foto: Erik Veigård/Scanpix).

1,6 millioner kroner var omsetningen

i de to årene virksomheten var drevet,

hadde regnskapspolitiet summert seg

frem til, men noe kunne kanskje være

lovlig virksomhet, sa retten, som nok

ikke helt har likt å inndra alt. Litt selvmotsigende

ble det i alle fall når retten

konstaterte at campingplassen «nærmest

utelukkende [var] basert på utleie til

kvinnelige russiske gjester» og det til

«betydelig overprising hensett til hyttenes

beskjedne standard.» Rundt

900.000 kroner ble inndratt, etter at retten

har konstatert at «bevisførselen bærer

preg av at flere vitner har vært unnvikende

i sine forklaringer», om både

omfanget og prisnivået. Det tror jeg nok.

Også inntekten av ulovlig drevet virksomhet

er normalt skattepliktig, «dersom

ikke vinningen inndras i en straffesak»,

forklarer finansminister Per-Kristian Foss

(H) til stortingsrepresentant Inga Marte

Thorkildsen (SV) i et brev 14. februar

2003. Så dermed skulle vel Frank S være

fornøyd med å måtte tilbakebetale «vinningen»

brutto, selv om han kanskje sitter

igjen med en ribbet følelse av at staten

kanskje til sist ble den største halliken

i systemet.

Og dermed er historiene slutt, både

den fra 400 f. Kr. og fra Skiippagurra.

«Non cuivis homini adire corintum,» sa

Horats. «Det er ikke alle som kommer

til Korint.»

Kilde: Debra Hamel: Trying Neaira. The true

story of a Courtesan´s life in Ancient Greece.

Yale University Press, 2003.

Tilleggslitteratur: James Davidson: Courtesans

and Fishcakes: The Consuming Passions of

Classical Athens, Fontana Press, 1998. Thomas

McGinn: Prostitution, Sexuality andt the Law in

Ancient Rome, Oxford, 1998. Christopher Carey:

Trials from Classical Athens, Routledge, London,

1999. Tretten bevarte forsvarstaler fra oratorene.

Herodots historie, Aschehoug, 1999, bd.

I, se s. 159 om Rhodopis. Pliny the Elder. Natural

History, Penguin Classics, 1991, se s. 346 om

statuen av Afrodite (Venus).

Juristkontakt 6 • 2003 67


B

Ettersendes ikke ved varig adresseendring,

men sendes tilbake til senderen

med opplysning om den nye adressen.

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo

JUS-kurs

J

NYTT!

Kursoversikt høsten 2003

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET

205 28.-30. aug. Negotiation Workshop (forelesere fra Harvard

University), Stavern VENTELISTE

209 9.-10. sep. Hold bedre foredrag og presentasjoner,

KOSAR-kurs, Oslo FÅ PLASSER LEDIG

210 10. sep. Ny lov om hvitvasking, Oslo

211 16.-17. sep. Oppfølging av IT-kontrakter i leveransefasen, Oslo

212 18.-19. sep. Håndtering av personkonflikter og trakassering i

arbeidslivet, Kongsberg

213 19.-20. sep. Personskadeerstatningsrett, trinn II, Lillehammer

214 23.-24. sep. Hold bedre foredrag og presentasjoner,

KOSAR-kurs, Oslo FÅ PLASSER LEDIG

268 24. sep. Panterett, Oslo

215 25.-26. sep. Kontraktsforhandlinger – kontraktsinngåelse

og -konflikter, Sandefjord

216 26.-30. sep. Arbeidsrettsrettskurs i Luxembourg FÅ PLASSER LEDIG

217 3.-4. okt. Det årlige konkurranserettskurset, Sandefjord

218 8. okt. Transaksjoner og disposisjoner i konsern

– reprise, Oslo

219 8.-9. okt. Den nye entreprenørkontraktsstandarden,

Sandefjord

220 9.-10. okt. Det årlige bolig- og husleierettskurset, Lillehammer

221 9.-10. okt. Dommerfullmektigkurs – Nord-Norge, Tromsø

222 9.-10. okt. Sentrale temaer innen skatteretten med tanke på

domstolsprøving, Oslo

223 10.-11. okt. Det årlige sivilprosesskurset, Trondheim

224 13. okt. Vilkår og behov for beskyttelse/asyl, Oslo

225 14. okt. Praktisk styrearbeid i små og mellomstore

bedrifter og styreansvar etter gjeldende

lovgivning, Oslo

226 14. okt. Rettsmedisin for strafferettsjurister, Oslo

227 15. okt. Internasjonal skatterett – skattemessig

inn- og utflytting. Nordmenn med arbeidsopphold

i utlandet, Oslo

228 16. okt. Medietrening, Oslo

229 16.-17. okt. Det årlige helserettskurset, Tønsberg

230 16.-17. okt. Økonomiforståelse, Oslo

231 16.-18. okt. Sjørett/transportrett, Hurtigruta Tromsø-Trondheim

232 17.-18. okt. NJ-P fagseminar – Åsgårdstrandseminaret,

Åsgårdstrand

234 20. okt. Menneskerettigheter og barnerett, Oslo

233 20.-23. okt. Spaniakurset – Nordmenn i Spania,

Marbella området

235 23.-24. okt. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo

236 23.-24. okt. Det årlige miljørettskurset, Jevnaker

237 23.-24. okt. Det årlige plan- og bygningsrettskurset, Trondheim

238 24.-25. okt. Det årlige familie- og arverettskurset, Sandefjord

239 28. okt. Innføringskurs i børs- og verdipapirrett, Oslo

263 28. okt. Sikring, dokumentasjon og analyse av elektroniske

spor, Oslo

240 29.-31. okt. Drafting Contracts in English, London

241 30. okt. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo

261 30. okt. Tjenestemannsrett – utvalgte emner, Oslo

269 30. okt. Næringseiendom – kjøp/salg og utleie, Oslo

Program og

detaljer finner du

på www.juskurs.no

Ny kurskatalog

kom ut medio juni

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET

267 4. nov. Finansielle instrumenter – samt utlån av

verdipapirer, Oslo

242 4.-5. nov. Kommersiell kontraktsrett – OPS-kontrakter; ny

kontraktsform på vei inn i Norge, Klækken ved

Hønefoss

243 6.-7. nov. Grunnleggende arbeidsrett, Oslo

244 7.-8. nov. Det årlige personskadeerstatningsrettskurset,

Sandefjord

245 7.-8. nov. Forum Telekom 2003, Klækken ved Hønefoss

246 7.-8. nov. Det årlige selskapsrettskurset, Stavanger

247 11. nov. Mangler ved avhending av fast eiendom

– reprise, Oslo

248 12. nov. EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende

støtte, Oslo

262 12. nov. Barnevernrett – prosessuelle spørsmål knyttet til

overprøvelse av barnevernsaker for domstolen –

ettermiddagskurs, Oslo

264 12. nov. Oppdatering i patent- og varemerkerett, Oslo

249 13. nov. Hvordan finne midler i konkursboet, Oslo

266 13. nov. Ny offentlighetslov, Oslo

250 13.-14. nov. Regnskapsforståelse – fordypning, Oslo

251 13.-15. nov. Meklingsseminar – mekling ved advokat

og rettsmekling, Tønsberg

252 14.-15. nov. Personlig kompetanse i samspill med fagkompetanse

i advokat/juristrollen, Kleivstua ved Hønefoss

253 17.-18. nov. Strafferett og straffeprosess, Oslo

254 20. nov. Oppdatering av regler for arbeidstillatelse og

familiegjenforening – ettermiddagskurs, Oslo

255 20.-21. nov. Generasjonsskifte, arveavgift og skatt, Tønsberg

256 20.-22. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater

og jurister, Tromsø

265 21.-22. nov. Praktisk tvangsfullbyrdelse – reprise, Klækken ved

Hønefoss

257 24.-25. nov. Grunnkurs i byggekontrakter og entrepriserett,

Oslo

258 27.-29. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater

og jurister, Bergen

259 28.-29. nov. Kurs i fangst- og fiskerirett, Trondheim

260 4.-6. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater

og jurister, Oslo

ADVOKATKURS

201 4.-6. sep. Advokatkurs, Bergen. Andre samling 9.-11. okt. FULLTEGNET

202 11.-13. sep. Advokatkurs, Oslo. Andre samling 16.-18. okt. FULLTEGNET

203 18.-20. sep. Advokatkurs, Oslo. Andre samling 23.-25. okt. FULLTEGNET

ADVOKATASSISTENT DNA STUDIET

206 1.-5. sep. Advokatassistent DNA – 3. samling

208 31. okt.-1.nov. Ajourføringskurs for Advokatassistenter DNA, Sandefjord

207 17.-21. nov. Advokatassistent DNA – 4. samling

SPRÅK OG LOVKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH

UKE NR.

42 English for Public Sector Lawyers, London

38, 44, 50 English for Secretaries and Personal Assistants, London

36, 40, 44, 48 Communication Skills for Lawyers, London

Påmeldinger kan sendes

juspost@jus.no

JURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18

More magazines by this user
Similar magazines