Juristkontakt 6 - 2003

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 6 – 2003 37. ÅRGANG 

uristkontakt 

Dørum inviterer juristene: 

– Hvor er dere i samfunnsdebatten? 

Prostituerte for retten: 

Fra antikkens Hellas til Skiippagurra camping 

Snikbygging i strandsonen: 

Nå river 

kommunen selv 

SLIK VIRKER DE NYE BOKSTAVKARAKTERENE

Skattebetalerforeningen 

Ønsker du å oppdatere deg innen skatt og avgift i høst? 

Da har vi kursene for deg. Vi har satt opp en variert kursmeny. 

Mer informasjon og påmelding på www.skatt.no 

Høstens kurstilbud 

Kun for 

medlemmer 

Medlemsrådgiveren er et helt nytt 

betjeningskonsept fra DnB-konsernet, 

spesielt utviklet for å ivareta dine 

finansielle interesser som foreningsmedlem. 

Medlemsrådgiveren er en del 

av samarbeidsavtalen mellom din 

forening og DnB-konsernet, med sine 

leverandører: 

Den norske Bank, Postbanken, 

Vital Skade og Vital Forsikring. 

Her får du alle bank- og forsikringstjenestene 

samlet på ett sted. Medlemsrådgiveren 

tilbyr faglig kompetanse på 

de produkter og tjenester avtalen 

omfatter og kjennskap til dine gunstige 

betingelser som medlem. 

Avtalen gir deg et langt bedre tilbud 

enn om du skulle forhandlet på 

egenhånd. 

Kurs: 

Dato: 

● Valg av selskapsform – Enkeltmannsforetak el. AS? 16.09.03 

● Arveavgift og generasjonsskifte 24.09.03 

● Skattespørsmål ved arv og gave, herunder gen.skifte 25.09.03 

● Reiseregninger 14.10.03 

● Naturalytelser (frynsegoder) 15.10.03 

● Skattespørsmål v. flytting til utlandet og ved kjøp 

av eiendom i utlandet 28.10.03 

● Lønnshåndtering – utland 29.10.03 

● Bilbeskatning fra A til Å 05.11.03 

● Bokettersyn 27.11.03 

● Merverdiavgift – nyheter og aktuelle 02.12.03 

problemstillinger 04.12.03 

● Praktisk skatte- og regnskapskurs Desember ’03 

Skattebetalerforeningen 

Post boks 213 Sentrum, 0103 OSLO 

Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 

ADVOKATFELLESSKAP 

Lavt kostnadsnivå. For ytterligere 

informasjon, kontakt Tore Hessen, 

tlf. 24 14 64 06, mobil 926 25 983 

Vi har 4 ledige kontorplasser i 

Storgt. 10 A, (Naf-hus kvartalet). 

Gangavstand til tinghuset og sentralbanestasjonen. 

Representative og lyse lokaler i 6 etg. 

Hyggelig og uformelt miljø. 

Vi kan tilby møblert kontorplass 

med innlagt data og telefoni. 

Forskjellige tilknytningsformer kan 

diskuteres. Vi søker etter advokater, 

rettshjelpere, revisorer el. 

Ring 04700 

– så vet du mer 

Medlemsrådgiveren – Bank- og forsikringstjenester 

levert av DnB-konsernet. 

4 Juristkontakt 6 • 2002

Juristkontakt 6/03 

6 

Strandadel 

– kalles gjerne de som tar seg 

til rette i strandkanten – i strid 

med allmennhetens rett til fri 

ferdsel. Nå går kommunene til 

motangrep. 

4 

5 

6 

Juristkalenderen 2004 for bestilling 

Leder: 

Høstlig lønnsmessig ettertanke 

Snikbygging i strandsonen: 

Allmennhetens forsvarere slår tilbake 

16 

Smålåtne 

Justisministeren velger 

en overraskende 

karakteristikk av juristene 

når han inviterer 

dem til større 

engasjement i samfunnsdebatten, 

ikke 

minst om etikk. 

10 

16 

18 

20 

24 

Siden sist 

Odd Einar Dørum inviterer til konferanse: 

Justisministeren ønsker bred samfunnsdebatt 

Fagbokprisvinneren 2003: 

– Språket er juristens viktigste verktøy 

Sivilombudsmannen: 

Vurdering av rettslig klageinteresse 

Ny studieordning i Tromsø: 

De første masterjuristene underveis 

27 

Innføring av bokstavkarakterer: 

Slik vurderes jusstudentene 

28 

Bokhyllen 

29 

Sensommertilbud fra Juristforbundets Forlag 

18 

24 

I kjeften 

– Språket er juristens viktigste 

verktøy, sier fagbokprisvinneren 

som skriver om språk og argumentasjonsteori 

spesielt for jusstudenter. 

Masterjurister 

De første studentene 

er i gang etter 

ny studieordning ved 

Det juridiske fakultet 

i Tromsø og vil gå 

ut som master i 

rettsvitenskap om 

fem år. 

30 

42 

Meninger 

• Statssekretær Jørn Holme: 

«Riksadvokaten advarer mot mer politimakt» 

• Lagdommer Hans Kristian Bjerke: 

Forslaget om utvidelse av politijuristenes 

påtalekompetanse 

• Advokat Knut Ove Soltvedt: 

Domstol – og ankeinstans 

• Politisk rådgiver Nils-Ola Widme: 

Flytteplikt 

• Adv fullm Berhard Halvorsen jr: 

Mobbesaker i skolen er politisaker 

• Advokat Ola Fæhn: 

Boligkjøperne vinner i to av tre rettssaker 

• Advokat Kyrre Eggen: 

Danielsens uetterrettelighet 

• Advokat Stein Kleven: 

Ansvarsbegrensningen i NS 8401, pkt. 13.3, 3. ledd 

Blå faglige sider: 

Skatte- og avgiftsmessige virkninger av 

alternative gjeldsordninger 

52 

Klart svar: 

Lovendring sikrer oppfølging av sykemeldte 

64 

Horeri 

Utøverne av verdens eldste yrke 

har figurert i rettsvesenet til alle 

tider. Har samfunnet følt seg 

mest truet av disse kvinnenes 

moral eller deres makt? 

54 

56 

58 

60 

61 

Forhandlingslederne svarer 

Midlertidig ansettelse til tilsettingsrådet? 

Rettigheter ved endret kommuneinndeling? 

Kurs for tillitsvalgte 

Forum 

Karriereseminar og jobbsøkerkurs i Bergen 

Jurister 

64 

Prostituerte for domstolen: 

Fra antikkens Hellas til Skiippagurra camping

På tide å bestille 

JURISTKALENDEREN 

2004 

Mange av Norges Juristforbunds medlemmer kan nesten ikke leve 

uten den årvisse Juristkalenderen, skal vi tro vårens medlemsundersøkelse. 

Men en stor andel av medlemmene foretrekker 

heller andre tidsplanleggere. Derfor vil neste års kalender ikke bli 

distribuert automatisk til alle. Den må forhåndsbestilles! 

Medlemmer som har arbeidsadresse i Oslo, vil få kalenderen sin 

utdelt i Juristenes Hus (vi melder fra når den er klar). 

Andre medlemmer får den tilsendt. Men den må forhåndsbestilles. 

Juristkalenderen 2004 bestilles: 

E-post med tittelen «Kalender» til medlemsarkiv@jus.no. 

Som brev til Medlemsarkiv/Kalender, Norges Juristforbund, 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. 

Bestillingsfrist: 17. september 2003.

LEDEREN 

Høstlig lønnsmessig 

ettertanke 

Etter en fin sommer er høsten et faktum, som vanlig en travel tid 

for organisasjoner som Norges Juristforbund. Normalt ville de 

lokale lønnsforhandlingene preget årstiden. Slik blir det bare delvis 

i år fordi lønnsoppgjøret i staten ble betydelig enklere enn vanlig. 

Overhenget fra 2003 var det vi fikk, og noe justeringsoppgjør eller 

lokal forhandlingsrunde med avsatt pott ble det ikke. 

Det hører heldigvis med til historien at det fortsatt kan forhandles 

lokalt i statlig sektor, f.eks. ved organisasjonsendring, endret 

stilling, effektiviseringstiltak osv. De mulighetene skal vi benytte 

maksimalt. 

I kommunal sektor blir det desto mer spennende å følge utviklingen. 

Som kjent er tariffsystemet for våre medlemsgrupper lagt 

om, og all lønnsutvikling skjer nå som et resultat av lokale forhandlinger. 

Erfaringene fra det første året var stort sett positive, dessverre 

med noen klare unntak. Vi vil følge utviklingen nøye. 

Kommunenes økonomiske situasjon er et kjent tema, og den pågående 

valgkampen gir stadig nye påminnelser om dette. Den nye 

tariffmodellen er helt avhengig av at kommunene tar arbeidsgiveransvaret 

på alvor og sørger for en målrettet og positiv lønnspolitikk. 

I iveren etter å utvikle skole, eldreomsorg og andre kommunale 

tjenester må man huske på det apparatet som skal iverksette tiltakene 

og som skal sørge for kvalitet og likebehandling. Kommunene 

er helt avhengig av kompetanse og dyktighet. Sentrale medarbeidere 

må ha tro på kommunene som et interessant sted å vie sin karriere. 

En mindre lønnsutvikling i kommunal sektor som kan føres tilbake 

til dårlig kommuneøkonomi og liten vilje til å prioritere egne 

ansatte, vil være meget uheldig. Dette vil kunne bidra til gjeninnføring 

av sentraliserte lønnsoppgjør også for akademikerne i kommunene. 

Verken Norges Juristforbund, Akademikerne eller kommunene 

selv ønsker en slik utvikling. 

Hovedoppgjøret i 2004 på statlig område blir avgjort en 

stor begivenhet. Det er grunn til å forvente systemendringer 

i den statlige lønnsdannelsen. Statlige etater og 

virksomheter bør få den samme muligheten som kommunene 

til å føre en tilpasset, målrettet lønnspolitikk, 

og de bør få mulighet til å forhandle lønn direkte med 

sine egne ansatte. 

Administrasjonsministeren har markert seg som 

en tilhenger av slike prinsipper, så det er 

grunn til å være optimist. 

Juristkontakt 

Medlemsblad for Norges Juristforbund 

Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no 

Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no 

Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no 

Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as 

Teknisk produksjon: 

PDC Tangen as, Aurskog 

Annonsekontakt: 

Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no 

MediaFokus AS 

Telefon: 64 95 29 11 – Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) 

Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. 

Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. 

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Redaksjonen avsluttet 15. august 2003 

Forsidefoto: Jan Tomas Espedal/Aftenposten 

Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: njpost@jus.no 

Telefon: 22 03 50 50 

Telefaks: 22 03 50 30 

Bankgiro: 6058 05 04291 

Postgiro: 0801 2034874 

NJ-akutten: 

Telefon: 22 03 50 27 

E-post: NJ-akutten@jus.no 

Bank/forsikring: 

Medlemsrådgiveren 

Telefon: 04700 

Adresse- og stillingsendringer: 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Hovedstyret: 

Leif Lie (leder) 

Kari Østerud (nestleder) 

Nina Sandborg Stephensen 

Ansten Klev (NJ-S) 

Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) 

Jan Erling Berg (NJ-P) 

Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) 

Liselotte Aune Lee (NJ-K) 

Svein Kristensen (NJ-D/DnD) 

Generalsekretær: Erik Graff 

Erik Graff er generalsekretær 

i Norges Juristforbund.

Kommunen slo tilbake i Son: 

Krigen i 

Av Ole-Martin Gangnes 

Det er en vanlig sommerdag i den norske skjærgården. Sola skinner, og måkene skriker. 

Unger bader og fanger krabber fra svabergene. Ved en hytte hamres og bankes det. 

Men det dreier seg ikke om koselig feriesnekring denne gangen. Det er kommunen 

som river en ulovlig oppsatt sjøbod – med politivakt. 

Politibåten har kjørt helt opp til brygga 

ved en idyllisk øy ved Son i Vestby kommune. 

Et noe uvanlig oppdrag venter politifolkene 

denne junidagen. De skal 

påse at rivningsarbeiderne ikke blir jaget 

eller sjikanert under arbeidet med å 

fjerne en ulovlig oppsatt bygning. 

– Riv hele dritten 

Dagen før har bygningsarbeiderne fra 

Veidekke blitt jaget av hytteeieren. Eieren 

er i harnisk. 

– Jeg gir meg ikke, men nå kan de 

like gjerne rive hele dritten. Stedet har jo 

ingen verdi lenger, klager han til fremmøtte 

pressefolk. 

Rivingen blir noen dager etter fulgt 

opp med riving av en ulovlig brygge på 

samme sted. Rivearbeidet er siste kapittel 

i en årelang strid hytteeier har hatt med 

kommunen om bygging i strandsonen. 

Saken har gått flere runder i rettsapparatet, 

men kommunen gikk til sist seirende 

ut av den foreløpig siste saken. 

Hytteeieren fikk en frist til å starte rivingen 

selv. Den holdt han ikke, og nå 

får han regningen for dette i posten. 

Det foregår en krig i strandsonen i 

enkelte områder. Men det er langt fra alle 

steder kommune og politi kaster seg ut i 

de store slagene. Vestby kommune ser 

ikke ut til å være representativ. Tall fra 

Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det 

meste får passere. Rundt 70 prosent av 

alle dispensasjonssøknadene om tiltak i 

100 meters sonen ble innvilget i fjor. 

Naturvernforbundet har tatt til orde 

for at disse avgjørelsene må løftes opp 

fra kommunalt til fylkeskommunalt 

nivå. 

Bruker en million i året 

Vestby kommune er en av de kommunene 

som har tatt arbeidet med å sikre 

allmennhetens interesser alvorlig. I likhet 

med mange andre kommuner rundt Oslofjorden 

har de sett seg lei av hytteeiere 

som tar seg til rette i strandsonen. 

Kommunen har rundt 35 kilometer 

kystlinje og har brukt mye ressurser på å 

gjøre naturperlene tilgjengelig for allmennheten. 

– Vi har brukt opp mot en million 

kroner i året de siste ti årene på tvister 

som denne, sier rådgiver Roald Haugberg 

i Vestby kommune til Juristkontakt. 

I løpet av denne tiden har kommunen 

vært gjennom fire ressurskrevende 

rivningssaker. Kommunen har erfart at 

det er de sakene som berører plan- og 

bygningsloven som er tyngst og koster 

mest. 

Allmennheten skal også sikres 

gjennom friluftsloven som f.eks. forbyr 

stengsler i utmark. Fjerning av ulovlige 

gjerder har vært et annet satsningsområde 

for Vestby kommune. Det er et tiltak 

som har kostet mindre ressurser. 

Utmattelseskampanjer 

– I fjor fikk vi fjernet 20 slike gjerder for 

å sikre en friere ferdsel i strandsonen. 19 

av grunneierne inngikk vi minnelige avtaler 

med, forteller Haugberg. 

Kommunen foretok en systematisk 

kartlegging av gjerder, for deretter å analysere 

hvilke som måtte defineres som 

ulovlig gjerde i utmark. 

– Deretter inntok vi en pragmatisk og 

forhandlingsvillig holdning overfor 

grunneierne. Det var noe som førte frem, 

og prosjektet må sies å ha vært veldig 

vellykket, sier Haugberg. 

Selv om mange grunneiere viser forståelse 

for henholdsvis bygnings- og friluftsloven, 

er det nok av andre som ikke 

vil samarbeide. 

– Mange kjører rene utmattelseskampanjer. 

Det signalet vi ønsker å sende, er 

at den taktikken ikke skal lykkes, sier 

han. 

Haugberg understreker nødvendigheten 

av å ha politikerne i ryggen. 

6 Juristkontakt 6 • 2003

skjærgården 

Ved denne øya i Son rev kommunen et ulovlig 

bygg for eiers regning. – Mange utbyggere 

kjører rene utmattelseskampanjer mot kommunen, 

sier rådgiver Roald Haugberg i 

Vestby kommune (foto: Jan Tomas 

Espedal/Aftenposten). 

Sperrer folk ute: Rundt om i landet finnes det en 

rekke eksempler på klare brudd på friluftsloven 

(foto: Ole-Martin Gangnes). 

I mange kommuner er alt som berører 

privat eiendom og strandsoner hett politisk 

stoff, til tross for lovverket. 

– Vi har hatt en bevisst holdning til 

dette i mange år, men det hadde ikke 

vært mulig uten en sterk politisk plattform. 

Det tror jeg ikke det er alle steder, 

sier han. 

Roald Haugberg peker også på at det 

dreier seg om penger. 

– Vi i kystkommunene får strenge pålegg 

om å forholde oss til regelverket i 

strandsonen. Men fra statlig hold bevilges 

det ikke særlig med penger til dette 

formålet, forteller han. 

Kommunen har bare fått 120.000 kroner, 

penger som ble brukt på gjerdeprosjektet. 

Når det gjelder økonomisk hjelp til 

juridisk bistand, har 17 kommuner de 

siste årene deltatt i et prosjekt der de ble 

tilbudt hjelp til dette. Men dette prosjektet 

er nå avsluttet. Direktoratet for naturforvaltning 

(DN) fikk ikke bevilget 

penger til dette på årets statsbudsjett. 

– Handler ikke om smutthull 

Mange steder i landet lykkes utbyggere 

med å drive med utmattelsestaktikk og 

skremsler. Penger og tålmodighet kan 

som kjent få deg langt. 

Høyesterettsadvokat Ove Christian 

Lyngholt har representert det offentlige i 

flere byggesaker. I et intervju med Dagens 

Næringsliv beskriver han metodene 

som benyttes for å få bygge i strandsonen: 

De som har «noe» fra før, som kan 

endres, klarer å få bygge. 

De lar velrenommerte arkitekter argumentere 

for at «endringer er til det 

bedre». 

De har andre tomter og kan kjøpslå 

med kommunen om å frigi «friarealer». 

Der det er planer om næringsliv og 

turisme, blir det ofte gitt omfattende dispensasjoner. 

– Det handler ikke først og fremst om 

smutthull i loven, men om å ha penger 

og tålmodighet til å holde på. Det er 

skjønnsmessige vurderinger som avgjør 

hvem som får bygge. De som ikke tar nei 

for et nei, har størst sjanse for å nå frem, 

sier Lyngholt til DN. 

Noen truer også med økonomiske 

konsekvenser for kommunen. 

– Det er en del utbyggere som får nei 

og så truer kommunene med erstatningskrav. 

De kan ofte være ubegrunnede 

eller uholdbare, men utbyggerne 

lykkes i å hausse opp sakene og får tillatelse, 

forteller Lyngholt. 

I følge statistikken fra SSB, er det i 

Hordaland det blir gitt flest dispensasjoner 

fra byggeforbudet i strandsonen. I Os 

kommune ble 14 av 15 dispensasjonssøknader 

innvilget. Ordfører Terje Søviknes 

i Os vil likevel ikke løfte avgjørelsene 

til et høyere nivå. 

– Hver enkelt kommune har oversikt 

til å vurdere dette, sier han til Kommunal 

Rapport. 

I flere kommuner med attraktive kysteiendommer 

bygges og stenges det som 

aldri før, til tross for politiske signaler 

om det motsatte. 

Juristkontakt 6 • 2003 7

Økokrims miljøteam: 

– Kan virke som 

klassejustis 

Det har vært en sommer fylt med krangler på strender, innleide Securitas-vektere mot 

badende og protester mot kyststier. I Vestfold ønsket en mekler å holde folk unna et par 

skjær han har eiendomsrett til ved å sette opp «privat» skilt. Rådmannen i Sandefjord ville 

ikke la ham få lov, og han truet selvfølgelig med rettssak. 

I Økokrims miljøteam sitter førstestatsadvokat Rune B. Hansen og gjør seg sine tanker om 

håndhevelse av friluftsloven. Han kan faktisk dokumentere at politiet knapt nok har straffeforfulgt 

noen for å hindre fri ferdsel og opphold i utmark. 

– Det har aldri blitt reagert med straff. 

Selv ikke der det har blitt satt opp helt 

åpenbart ulovlige stengsler. Jeg spør 

hvorfor verken politi eller kommuner 

anmelder slikt, dette kan oppfattes som 

klassejustis, sier Rune B. Hansen til 

Juristkontakt. 

Han gjør følgende sammenlikning: 

– En ungdom som tagger på en vegg 

på impuls eller ved et uhell havner i et 

slagsmål blir straffet. Man risikerer å 

havne i strafferegisteret med de konsekvensene 

det kan få. Men samtidig kommer 

mennesker, ofte ressurssterke, unna 

med grove brudd på friluftsloven. Det er 

rettspolitisk betenkelig, sier Rune B. 

Hansen. 

Førstestatsadvokat 

Rune B. Hansen i Økokrims 

miljøteam kaller dagens håndheving 

av friluftsloven for klassejustis 

(foto: Ole-Martin Gangnes). 

Privatgraffiti og utmarksflaggstenger 

Førstestatsadvokaten mener politiet må 

få bedre instruksjoner. 

– Det finnes nesten ikke rettspraksis 

på dette området. Grensegangene er ikke 

gått, og jeg ser frem til en eventuell sak 

i rettsapparatet, sier han. 

Hansen understreker samtidig at veldig 

mye kan oppnås ved sunn fornuft på 

begge sider. 

– En del slår seg demonstrativt ned 

rett utenfor husdøren hos folk. Det er det 

selvfølgelig ikke anledning til. Bading 

skal skje i rimelig avstand fra bebodd 

hus eller hytte. Her gjelder det å bruke 

fornuft. Men det holder ikke når grunneiere 

jager bort folk bare fordi de føler 

irritasjon over at noen bader på deres 

grunn, sier han. 

Hansen ser en del av særlig to metoder 

grunneiere bruker for å hindre ferdsel 

og «privatisere» utmark. 

– Det ene er det jeg kaller utmarksflaggstang. 

Man kan spørre seg hvorfor 

enkelte hytte- og huseiere føler behov 

for å gå 400 meter for å heise flagget sitt, 

sier Rune B. Hansen. 

– Det andre er privatgraffiti. Her maler 

folk ordet «privat» med store boksta- 


ver utover svaberg. Det er jo for øvrig 

helt uinteressant om området er privat 

eller ikke; det er om det er utmark eller 

innmark som teller. 

Han slår fast at kampen mot ulovlige 

gjerder, stengsler og kunngjøringer ikke 

har blitt prioritert av mange kommuner 

og politidistrikt. 

Bygges, sprenges og graves 

Når det dreier seg om de klare bruddene 

på plan- og bygningsloven, mener førstestatsadvokaten 

at det også her er mye å 

ta tak i. Det dreier seg nemlig om alvorlig 

miljøkriminalitet. 

– Det bygges, sprenges og graves i 

strid med lovverket. Konsekvensene blir 

en nedbygging av kysten bit for bit, tap 

av biologisk mangfold og friluftsområder 

for befolkningen, sier han. 

Hansen etterlyser et bedre samarbeid 

mellom politiet og kommunene når det 

gjelder grove brudd på plan- og bygningsloven. 

– Klare brudd bør anmeldes til politiet, 

og sakene bør prioriteres av politiet. 

Riksadvokaten har sagt at alvorlig miljøkriminalitet 

skal prioriteres. Den sittende 

regjering har gitt politiske styringssignaler 

som tilsier at det må tas på alvor. 

Derfor er kunnskap om hvordan man 

skal forholde seg, helt avgjørende. 

Slår alarm 

Politidirektoratet la nylig frem en rapport 

som har kartlagt kriminalitetsbekjempelse 

på miljøområdet. Også her slås det 

fast at strandsonen er dårlig beskyttet: 

«Politiet vil ofte ikke prioritere slike 

saker uten anmeldelse fra kommunen. 

Svært mange kommuner anmelder selv 

ikke grove overtredelser begått i vinnings 

hensikt, noe som medfører at en 

rekke utbyggere slipper unna straffeansvar 

og oppnår betydelig verdiøkning 

på sine eiendommer», heter det. 

Når det gjelder friluftsloven, peker 

rapporten på at kommuner og politi skyver 

ansvaret over på hverandre, slik at lite 

eller ikke noe blir gjort: 

«Friluftsloven er nærmest skreddersydd 

for ansvarspulverisering», i følge 

rapporten. 

– Folk med 

barnevogn ikke 

positivt 

I en del Oslofjord-kommuner forsøker man å legge 

til rette for allmennheten ved å anlegge kyststier. 

Reaksjonene uteblir ikke. 

– Det er steder det går folk med barnevogn på kyststiene. Det er ikke positivt. 

Da mener jeg vi snakker om en halvering av eiendomsverdien, sier eiendomsmegler 

Finn Caspersen i M2 eiendomsmegling til Dagens Næringsliv 

(DN). 

– Det er privatlivets fred disse folkene kjøper, sier han. 

I følge flere meglere er det ikke tvil om at de som er i markedet for store 

eiendommer, ikke vil se andre mennesker på eiendommen, selv om det er 

langt unna. 

– Prismessig har dette mye å si, og så kommer følelsen i tillegg, 

sier Unn Cecilie Raastad hos Krogsveen i Asker til DN. 

Eiendomsmegler Camilla Sem i Johansen og Sem eiendomsmegling 

følger opp: 

– For eiendommer som er lett tilgjengelige, er dette katastrofalt. 

Fra å være ganske alene får du plutselig folk løpende frem og tilbake, 

sier hun. 

Utvalget som har levert rapporten, 

der Rune B. Hansen har sittet, slår alarm 

om tilstanden på området: 

«Samlet innebærer de forhold som er 

beskrevet at viktige miljøverdier i deler 

av landet nær sagt er uten den strafferettslige 

beskyttelsen som er forutsatt av 

lovgiver».

Siden sist 

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 

PwC ut av jus – Simonsen Føyen overtar 

PricewaterhouseCoopers skal i fremtiden holde på med revisjon og rådgivning knyttet til dette. 

Det blir dermed slutt på den omdiskuterte sammenblandingen av jus og revisjon. «Dette er en 

konsekvens av de endringer som har skjedd som følge av regulatoriske forhold og den skjerpelse 

som er foretatt vedrørende de lovregulerte uavhengighetsregler for revisorer i de ulike 

land, herunder Norge», heter det i en pressemelding. 

Simonsen Føyen Advokatfirma overtar den forretningsjuridiske virksomheten i PwC fra august. 

Dermed blir selskapet blant landets fem største advokatkontor. – Simonsen Føyen søker 

ekspansjon på flere forretningsjuridiske områder hvor Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers 

i dag besitter markedsledende kompetanse, samtidig som PwC har besluttet å avvikle 

denne satsingen, sier styreleder Per Kyllingstad i Simonsen Føyen. 

Navnga fyllekjørere 

på nettet 

123 svensker som er dømt for fyllekjøring, 

ble hengt ut med navn, adresse og 

personnummer på en hjemmeside på 

Internett. Personene hadde blitt dømt i 

Linköpings tingsrätt i 2001 og 2002. 

Mannen som står bak siden, skriver at 

det er i allmennhetens interesse at navnene 

blir offentliggjort. Han mener 

straffene for fyllekjøring er for lave. Saken 

er politianmeldt, skriver Aftonbladet. 

Skremmende konkursrekord 

– Konkursrekorden i første halvår er skremmende. Ikke siden tidlig på 90-tallet er så mange 

bedrifter slått konkurs her i landet, sier Bedriftsforbundets administrerende direktør Tom Bolstad 

i en pressemelding. Tall fra Brønnøysundregistrene viser en økning i konkurser på 23 prosent 

sammenlignet med første halvår i fjor. Den største andelen bedrifter som går konkurs, er 

to til fem år gamle. – De fleste av disse har små økonomiske ressurser og forholdsvis høye lån. 

Ressursene blir dermed fort oppbrukt ved konjunkturnedgang. Men også mange veletablerte 

bedrifter må pakke sammen, sier Bolstad. 

Flere kvinner bak 

dommerbordet 

For første gang vil det i år bli rekruttert like 

mange kvinner som menn til norske domstoler, 

melder domstolsadministrasjonen. Men 

totalt sett er fremdeles tallene skjeve. I 2002 

var det bare 27 prosent av dommerne som 

var kvinner. I følge Innstillingsrådet for dommere 

bør kvinnelige søkere prioriteres «når 

søkerne er relativt likestilt». 

Trøndere trikser mest 

Ingen er mer positive til forsikringssvindel enn innbyggerne i Sør-Trøndelag. Det er konklusjonen 

i en undersøkelse utført av Sentio på oppdrag fra Gjensidige NOR. 19 prosent av 

de spurte i fylket mener det er forståelig at forsikringskunder «plusser på litt ekstra» når 

det skal sendes inn krav etter en skade. – At vi rangeres som de største svindlerne i landet, 

er ikke bare nedslående; det undergraver hele vårt selvbilde, sier tidligere Trondheimsordfører 

Marwin Wiseth til Nationen. 

Lokalpatrioten synes det er ekstra ille at fylkesnaboen i nord kommer ut blant de beste 

i undersøkelsen. I Nord-Trøndelag svarer 12,6 prosent at svindel er greit. – At nord-trønderne 

tilkjennegir en slik moral ser jeg som en botsøvelse for at de drepte Olav den Hellige 

ved Slaget på Stiklestad. Den gang lærte de at det er lite å profittere på overgrep og 

svik mot samfunnsinstitusjonene. Dessverre ser det ikke ut som vi har lært den samme 

leksa her i sør, sier Wiseth. 

Lobbyisme kan være korrupsjon 

Utilbørlig lobbyvirksomhet eller påvirkning ble nylig straffbart med en øvre strafferamme på 

tre år. Loven setter «utilbørlig påvirkningsvirksomhet» i en direkte sammenheng med korrupsjon 

eller «en form for korrupt handling». Bestemmelsen gjelder påvirkningsvirksomhet både 

i offentlig og privat sektor. Loven er særlig streng i de tilfeller hvor virksomheten har skjult avsender. 

– Det vil kunne ramme lobbyvirksomhet der lobbyisten skjuler hvem oppdragsgiver er. 

Utilbørlig påvirkningshandel vil særlig være aktuelt der mellommannen får penger for å påvirke 

en politiker eller annen beslutningstaker og han skjuler hvem oppdragsgiver er, sier 

statssekretær Jørn Holme til Dagsavisen. 

Akademikere røyker hasj 

72 prosent av britiske akademikere 

mellom 18-35 år røyker hasj. Av disse 

jobber 48 prosent i IT-industrien. 

Det hevdes i en undersøkelse utført av 

programvareleverandøren TongueWag. 

Det skal nevnes at samme selskap 

også er cannabis-aktivister. – Innslaget 

av cannabis-brukere er høyere enn 

ventet, sier TongueWags direktør 

James Malach til Vnunet.com i følge 

IT Avisen. Ingenting i undersøkelsen 

tyder på at de som ikke røyker hasj er 

mer produktive og stabile i jobbene 

sine enn de som gjør det. – Resultatene 

indikerer at våre forestillinger om 

cannabisbrukere kan være forutinntatt, 

sier Malach. 


Tre selvmordsforsøk på 

tre måneder 

Bare tre måneder etter at den nye varetektsavdelingen 

ved Ullersmo fengsel 

åpnet, forsøkte tre innsatte å ta sitt eget 

liv. Den ene døde. 75 prosent av dem 

som begår selvmord i norske fengsler, 

er varetektsfengslet og dermed underlagt 

isolasjon. – Vi må hele tiden debattere 

problemene knyttet til bruk av isolasjon, 

sier forsker Yngve Hammerlin i 

fengselsadministrasjonen til Dagsavisen. 

– Betjenter får opplæring i å håndtere 

og gjenkjenne psykiske problemer, 

det jobbes med å tilby bedre omsorgsarbeid, 

og mykere isolasjon som ikke 

varer hele dagen, sier Hammerlin. 

Norge har fått hard kritikk for sin utstrakte 

bruk av isolasjon av varetektsfanger, 

både fra Amnesty og Europarådets 

torturkommisjon. 

164 ran i døgnet i London 

Tenkt deg til London i høst? Legg igjen verdisakene 

på hotellrommet hvis du rusler i bydeler 

som Brixton, Streatham, Clapham, 

Norwood og Waterloo. Her er det nemlig 

størst fare for å bli overfalt og ranet i byen, 

viser statistikk fra London-politiet. Hvert 

eneste døgn finner det sted 164 overfall og 

ran på åpen gate i London, til tross for at 

politiet det siste året har gjennomført en 

massiv kampanje for å bekjempe denne typen 

kriminaliteten, skriver Evening Standard i 

følge Vårt Land. Richmond i Nord-London er 

det tryggeste området å oppholde seg i viser 

statistikken. 

Kan ikke nekte øldrikking 

Til tross for at det er forbud mot å nyte øl på danske byggeplasser, har bygningsarbeiderne fått 

rettens medhold i at de har lov til å ta en enkelt øl i matpausen. Tvisten oppsto da et murmesterfirma 

prøvde å forby alkohol på jobben for å skape et sikkert arbeidsmiljø, effektiv produksjon 

og godt image, melder danske Ingeniøren i følge Teknisk Ukeblad. Så lenge medarbeiderne 

holder seg til en enkelt øl i selvbetalt matpause, kan ikke arbeidsgiver legge seg bort i 

dette, heter det i en voldgiftsdom. 

Taper bonus ved permisjon 

Mange kvinner mister lønnsbonus når de er i fødselspermisjon. Det 

kan være i strid med likestillingsloven, melder Likestillingsombudet. 

Ansatte har minimum krav på bonus i de lovpålagte delene av permisjonen, 

uttaler ombudet. For kvinner utgjør dette ni uker, for menn 

fire. Hvis bonusutbetalingen er å anse som generelle tillegg som ikke 

relateres til resultatet i noe bestemt år, skal ansatte i fødselspermisjon 

behandles likt med andre ansatte. I slike tilfeller skal det ikke 

foretas noen avkorting for permisjonen. 

Lite inkluderende 

Arbeidet med et inkluderende arbeidsliv fungerer dårlig, konkluderer 

en rapport laget på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. 

«Noen av virksomhetene i utvalget er eller har nylig vært i en 

nedbemanningssituasjon. I slike tilfeller legger de ikke skjul på at de 

benytter AFP som oppfattes som en mer sosialt akseptert ordning enn 

å si opp yngre ansatte», heter det blant annet i undersøkelsen som er 

utført av ECON. 

Belgia presset til å fjerne lov 

Den belgiske regjeringen har besluttet å fjerne en lov som 

gjorde det mulig å stille krigsforbrytere fra alle land for belgisk 

domstol. Belgias statsminister Guy Verhofstadt sier loven blir 

avskaffet for å hindre at den blir misbrukt. USA har vært sterkt 

kritisk til loven, og forsvarsminister Donald Rumsfeld truet i 

juni med å flytte NATO-hovedkvarteret ut av Belgia dersom ikke 

loven ble fjernet. Han sa det kunne bli «umulig for amerikanske 

tjenestemenn og politikere å reise til landet» uten å få trøbbel 

med belgisk rettsvesen. 


Siden sist 


Dørum inviterer til 

etikkdebatt 

Er du interessert i temaet advokatroller og 

advokatetikk, bør du sette av datoen 17. september. 

Da inviterer Justisdepartementet til 

debatt om dette. Konferansen er i følge en 

pressemelding den første i det som skal bli 

en årlig konferanse om «utviklingstrekk og 

etiske problemstillinger i justis- og politisektoren». 

Det hele er gratis, og flere opplysninger 

finnes på http://odin.dep.no/jd. 

På skraphaugen ved 35 år 

Feit, ferdig og femti. Eller var det førti? 

Nei, det er verre enn som så. Forskning 

fra det britiske rekrutteringsselskapet 

MaturityWorks viser at aldersdiskriminering 

på arbeidsmarkedet påvirker 

deg allerede fra du er 35 år. Aldersfaktoren 

var tidligere ikke noe som var relevant 

før rundt de seksti, men rammer 

nå altså langt yngre arbeidstakere. 13 

prosent av de spurte opplevde alder 

som en hindring da de var under førti år, 

og 61 prosent før de nådde femti. Det 

gjør seg gjeldende ved forfremmelser, 

opplæring og hvem som må gå ved nedskjæringer. 

En Cafe Latte og en lovendring, takk 

Nye lover kunngjøres vanligvis bare i Norsk Lovtidend eller på nettet. Men ikke når Patentstyret 

vil markedsføre en ny lov – og seg selv. Det dreier seg om postkort. Via gratis 

postkort lagt ut på 430 kaffebarer og restauranter, informerte de tidligere i år om den nye 

designloven. Loven utvider for øvrig hvilke produktet som kan designbeskyttes, blant annet 

kan man nå beskytte nettopp kafeinteriører. 

Politiet flinkest til å avhøre 

barn 

Politiet får dobbelt så mange riktige svar i 

avhør av barn som det barnepsykologer gjør 

med sin metode, viser ny forskning. I en kontrollert 

studie ble et utvalg psykologer og politifolk 

bedt om å anvende sine metoder på 

71 fireåringer. I gjennomsnitt brukte ekspertene 

35 minutter på avhøret av hvert barn. 

Men psykologene brukte langt mer av denne 

tiden på utenomsnakk og avsporinger enn 

hva politiet gjorde. Politiet fikk nesten dobbelt 

så mye korrekt informasjon av barna, 

skriver Aftenposten. 

Barnepsykolog og forsker Annika Melinder 

mener ingen av metodene som brukes 

under vitneintervjuer med barn er gode nok 

og betegner situasjonen som urovekkende. 

Melander mener det er viktig å kvalitetssikre 

de metoder som er i bruk, enten det dreier 

seg om strafferettslige saker eller sivile tvister 

der barn er involvert. 

Stram slipsknute 

kan gjøre deg blind 

Slips kan være farlig. Menn som strammer 

slipsknuten for hardt, risikerer nemlig å bli 

blinde. Væsketrykket i øyet stiger faretruende 

når knuten trekkes til, viser en undersøkelse 

blant slipsbrukere i USA. Langvarig 

trykkstigning knyttes til en tilstand som kalles 

glaukom, der nervefibrene i netthinnen 

skades av det høye trykket. På verdensbasis 

er glaukom den vanligste årsaken til uhelbredelig 

blindhet, skriver BBC på sine nettsider 

i følge forskning.no. 

Flere får samfunnsstraff 

Tall fra Kriminalomsorgen viser at dommere 

og påtalemyndighet stadig oftere benytter 

seg av muligheten til å idømme samfunnsstraff 

istedenfor fengsel, skriver Nationen. 

Hittil i år er 725 personer dømt til samfunnsstraff, 

mot 425 totalt i fjor. Samfunnsstraff 

ble innført 1. mars i fjor for å erstatte straffereaksjoner 

som samfunnstjeneste og betinget 

dom med tilsyn. 

Riksrett på vei ut 

Et tverrpolitisk utvalg på Stortinget foreslår endring av Grunnloven slik at statsråder, 

stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere skal stå ansvarlig etter den ordinære 

straffeloven. I så fall forsvinner ordningen med riksrett. Nylig har Stortingets presidentskap 

bestemt seg for å følge opp utvalgets anbefalinger. Et nytt utvalg bestående av stortingspresident 

Jørgen Kosmo (A), parlamentarisk leder Carl i. Hagen (Frp), to juridiske og 

en statsvitenskaplig ekspert har nå fått i oppdrag å utrede alternativer til riksrettsordningen, 

melder Aftenposten. 


Levende skjold nekter bot 

En pensjonert amerikansk lærer som dro til 

Irak som såkalt levende skjold i forkant av 

krigen, blir nå møtt med en stor bot. Amerikanske 

myndigheter mener hun brøt landets 

boikott av Irak ved å reise dit. I følge CNN er 

boten på minst 10 000 dollar, noe hun nekter 

å betale. Myndighetene truer med å trekke 

pengene fra pensjonen hennes. Alternativet 

er fengsel, og siktelsen har en strafferamme 

på 12 års fengsel. 62 år gamle Faith Fippinger 

var en av rundt tjue amerikanere som 

dro til Irak for å være levende skjold. 

Skreddersydd juristtur til 

Sør-Afrika 

Vil du kombinere ferie og opplevelser med 

påfyll av kunnskap? Reisebyrået Temareiser 

i Fredrikstad lager spesielle reiseopplegg for 

ulike grupper og interessefelt. Nå har de 

sydd sammen en studietur for jurister. Turen 

går til Cape Town i Sør-Afrika, ti dager midt 

i november. Her skal deltakerne få innblikk i 

landets historie og Nelson Mandelas liv. Ikke 

minst på den beryktede fangeøya Robben 

Island, der den lokale guiden er en av 

Mandelas tidligere medfanger. 

Det faglige programmet gir også en innføring 

i Sør-Afrikas rettssystem gjennom 

tidene, besøk i domstoler og møte med medlemmer 

av Sannhetskommisjonen som ble 

ledet av tidligere biskop Desmond Tutu. 

Med på turen er NRKs korrespondent Tomm 

Kristiansen. Program og mer informasjon 

finnes på www.temafredrikstad.no. 

Naturistleir anmeldt 

for blotting 

En naturistleir i Lillesand ble i sommer 

anmeldt for blotting. Bak anmeldelsen 

står en nabo. – Dette må være første 

gang i historien at en naturistleir blir 

anmeldt for blotting. Slikt må jo nesten 

komme i Guinness rekordbok, sier sjefsnaturist 

Magne Nodeland til Fædrelandsvennen. 

Anmelderen, som i fjor anmeldte 

Nodeland personlig for blotting uten å 

komme noen vei, står på sitt – Jeg er 

slett ikke fornøyd med de skjermbrettene 

de har satt opp. Som eiere er de jo 

ansvarlige for sine gjester. Jeg har ikke 

gitt tillatelse til at de kan gå rundt 

nakne. Det gjør de jo hele tiden. Jeg vil 

ha 100 prosent skjerming, sier en forarget 

nabo til avisen. 

«Niggerdritt» fikk passere 

Østerrikere som kaller andre mennesker «en niggerdritt», krenker ikke dermed vedkommendes 

menneskeverd. Det mener en domstol i østerrikske Linz, som har frikjent en politimann 

for rasistisk hets. Politimannen, som gjorde trafikktjenestene, ble stevnet for retten 

av afrikaneren han hadde skjelt ut, skriver Aftenposten. Ifølge det østerrikske nyhetsbyrået 

APA var uttrykket politimannen brukte, ifølge retten klart belastende for mannens 

personlige ære. Men i strid med hans grunnleggende menneskeverd var det ikke, slik 

f.eks. «avskum» eller «undermenneske» ville vært. 

Nekter å betale TV-lisens 

En britisk journalist fra avisen Sunday Times mener tvungen tv-lisens er krenkende. Saken 

kan ende i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Jonathan Miller har holdt leserne 

sine jevnlig underrettet om hva som skjedde etter at han for en tid tilbake nektet å betale 

kringkastingsavgiften. Han mener at å kreve lisens krenker hans rett til å motta nyheter uten 

myndighetenes innblanding og utfordrer BBC til å argumentere for lisensen, skriver Politiken i 

følge NRK. Saken endte i retten, og der tapte Miller. Han fører saken videre til Høyesterett og 

om nødvendig videre til menneskerettsdomstolen. 

EØS-seminar 4. september 

Justivalen, jusstudentens store studentfestival i 

Oslo, inneholder en faglig del som kalles Aulaforum. 

I år avholdes Aulaforum 4. september 

og retter seg mot både studenter og ferdige jurister. 

Hovedtema i år er håndheving av EØSavtalen 

på nasjonalt plan. Bidrag kommer fra 

regjeringsadvokat Sven Ola Fagernæs, statssekretær 

Hilde Hammer, jusprofessorene Erling Hjelmeng og Ola Mestad, samt advokatene 

Frode Elgesem, Stein Erik Stinessen og Arnhild Dordi Gjønnes. Seminaret 

er godkjent som etterutdanning for jurister av Den Norske Advokatforening. 

Forumet avsluttes med en EU-debatt, der politikere fra både ja- og nei-siden 

kommer. Se www.justivalen.com/aula. 

NY VERSJON 

BIBJURE ® 3 

Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. 

BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk 

informasjonshåndtering som omfatter 

publisert og internt materiale. Informasjon 

katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. 

Database i BIBJURE 3: 

• Nyere norsk juridisk litteratur. 

• Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). 

• Nordiske festskriftsartikler. 

Arkiv som etableres av bruker: 

• Kartotek over eget bibliotek. 

• Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. 

BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske 

registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. 

Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset 

innsyn er tilgjengelig. 

PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet 

lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet 

skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. 

Oppdatering: Ta kontakt. 

BibJure Tel: 2292-4000 

Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009 

0378 Oslo www.bibjure.com 


Siden sist 


Jespersen og Valebrokk 

slapp tiltale 

Politijuristen som ville tiltale Otto Jespersen 

og Kåre Valebrokk etter flaggbrenning på 

TV2, fikk saken i retur fra Oslo Statsadvokatembete. 

Ifølge Dagbladet fikk juristen ordre 

om å gjøre om innstillingen til påtaleunnlatelse 

– lovens mildeste straff. Politiadvokaten 

nektet og ble dermed fjernet fra saken. 

– Enhver politijurist som blir tatt av en sak, 

oppfatter det som faglig ydmykende. Men 

ledelsen har jo anledning til å gjøre det, sier 

juristen til Dagbladet. 

Jus for Jens 

Jens Stoltenberg kunne tenke seg å studere 

jus hvis han skulle sette seg på skolebenken 

igjen. Dagbladets utdanningsbilag spør kjendiser 

hva de kunne tenkt seg å studere, og 

Stoltenberg svarer: – Historie og jus. Også 

stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen 

og baker Eddi Eidsvåg kunne tenke seg å 

studert jus. 

Juristene døde tidlig 

En britisk legegruppe har undersøkt helseregistreringer på menn som studerte ved 

Glasgow University på 50- og 60 tallet. Resultatet er urovekkende for jurister, melder 

forskning.no. De hadde nemlig den nest laveste gjennomsnittlige 

levealderen, bare så vidt «slått» av dem som hadde studert 

kunstneriske fag. Jurister og kunstutdannede var storrøykere 

under studietiden og fortsatte senere. Mange 

av dem var døde av lungekreft. Mennesker som 

hadde studert medisin, hadde høyest levealder av 

alle. Og selv om mange medisinstudenter røykte 

som skorsteiner i studietida, sluttet de fleste etter 

hvert. Derimot så det ut til at medisinstudentene 

var i risikogruppa når det gjaldt alkoholrelaterte 

dødsfall. Undersøkelsen viste også at teologistudentene 

hadde lavest blodtrykk. 

En halvliter kan styrke karrieren 

En tur på puben kan styrke karrieren. Forutsetningen er at det skjer etter arbeidstid og at 

halvliterne nytes sammen med gode kolleger, mener skotske forskere i følge Aftenposten. 

De har tatt for seg lønnsstatistikken og sammenholdt den med lønnstakernes drikkevaner. 

Konklusjonen er klar: Folk som drikker moderate mengder alkohol, tjener i gjennomsnitt mer 

enn avholdsfolk. – Det skyldes at fellesskapet over seidlene fostrer tillit og kameratskap. 

Og dette er egenskaper som på lenger sikt fremmer karrieren, heter det i studien. 

Ny stilling eller adresse? 

Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. 

Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): 

Navn: 

Juridisk embetseksamen år/semester: 

Tlf. arbeid (direkte): 

E-post: 

Mobil tlf: 

Gammelt arbeidssted: 

Travel høst for arbeidsrett 

Juristene i de store arbeidstakerorganisasjonene 

forventer økt arbeidsmengde utover 

høsten som følge av oppsigelser i norsk næringsliv. 

Det er spesielt nedbemanning i 

store konsern som DnB, Gjensidige Nor, 

Nordlandsbanken, NSB og Avinor som er årsaken 

til dette, skriver Dagens Næringsliv. 

Norske Siviløkonomers Forening (NSF) registrerte 

291 juridiske saker i fjor, noe som 

utgjør en økning på 20 prosent fra året før. 

Også i år ligger det an til en økning på 20 

prosent, i følge jurist Åse Marie Eliassen i 

NSF. 

Nytt arbeidssted: 

Ny tittel: 

Fra dato: 

Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei 

Ny privat adresse: 

Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt/på nettstedet: Ja Nei 

Betaling av medlemskontingent: Avtalegiro Giroblankett 


Kristian Augusts gate 9 – 0164 Oslo • Faks 22 11 51 18 

E-post: medlemsarkiv@jus.no – Elektronisk skjema på www.juristforbundet.no 


Kom å se Storebror 

abdisere 

Den 11. oktober avholder Juristforeningen 

ved Universitetet i Oslo sitt Staldthing 

kl18.00 i den Gamle Logen. Dette er et 

tradisjonsrikt ball som avholdes hvert 

tredje år. Ballet er ikke bare for studenter; 

foreningen ønsker også kandidater hjertelig 

velkommen. I følge arrangøren blir årets 

ball spesielt: Juristforeningens Storebror, 

Peter Lødrup, abdiserer, og en ny Storebror 

utnevnes. Påmelding innen 26 september 

på staldthinget2003@hotmail.com eller til 

Staldthingsjef Bodil Kristine Høstmælingen 

på tlf 98 05 99 02. 

Utleiers verste mareritt 

Høsten er toppsesong for utleie av hybler, 

og Bergens Tidende har fått leserne til å 

komme med de verste utleiehistoriene. Mye 

av det involverer vann. En leietaker hadde 

satt opp et plaskebasseng i plast – i stuen. 

Vannet fra bassenget sildret ut og ødela 

taket i etasjen under. Likevel sendte han 

brev via en advokat med krav om å få 

utbetalt depositumet. 

En huseier som leier ut hybler til studenter 

ved Handelshøyskolen har også en våt 

historie. Han rykket ut etter at vann sildret 

fra taket. – Jeg gikk inn i leiligheten over. 

Her strømmet vannet ut fra badet. Det viste 

seg at paret som bor der hadde stappet en 

truse i sluket i badekaret og fylt opp både 

karet og badegulvet. Midt i alt vannet lå de 

to og elsket så det sprutet, sier huseieren 

til BT. En annen gang var hele huset krigssone 

i en soft-gun-krig. 

Rus i 40% av bilulykkene 

Veivesenets Region Øst har tatt for seg 

samtlige trafikkulykker med personskader 

i Hedmark fylke gjennom et helt 

år. Undersøkelsen viser at rus var medvirkende 

årsak i nesten 40 prosent av 

ulykkene med førere i alderen 18-25 år, 

skriver VG. Tilsvarende tall for alle 

aldersgrupper er 20 prosent, viste en 

annen ulykkesanalyse fra januar i år. 

Undersøkelsen viser også at 75 prosent 

av ulykkene skjedde i høy fart, og at 

bare en tredel av ungdommene bruker 

bilbelte. Tellinger fra Statens vegvesen 

viser at 90 prosent av de øvrige 

trafikantene bruker bilbelte. 

Ser på de friske 

Det er for mye fokus på de langtidssykemeldte. I stedet burde man se nærmere på dem 

som er langtidsfriske. Det mener de svenske sosiologene Eva Fjärstedt og Tove Sundgren. 

De har studert helsefremmende prosesser i svensk arbeidsliv og funnet en del fellestrekk 

hos dem som er sjelden syke. 

– De har et aktivt liv, klarer å koble ut jobben når de har fri, har sterk støtte av familien 

og kan påvirke sin egen arbeidssituasjon, sier Sundgren til Jusektidningen. Forskerne har 

funnet at det rådende helsebegrepet er for snevert og altfor tett knyttet til fysisk helse. 

Italia bøtelegger «respektløse» turister 

De italienske byene Firenze og Venezia har innført bøter på 50 euro for turister som setter seg 

på trappene til byenes kirker. Bakgrunnen er stigende misnøye med hvordan turister oppfører 

seg rundt historiske og religiøse bygninger, og skilt har kommet opp som advarer mot å sitte 

eller ligge på trappene inn til kirkene, melder BBC. Mennesker som ville inn i kirkene for å be, 

har enkelte steder måttet brøyte seg vei mellom liggende turister og souvenirselgere, sier kirkerepresentanter. 

Nordmenn vil jobbe i USA 

Flere enn hver femte jobbsøker som søker på stillinger 

også utenfor Norge, kan tenke seg å arbeide i USA. I overkant 

av 12 prosent synes Storbritannia er attraktivt, mens 

rundt seks prosent vil til Danmark og Sverige. Australia, 

Canada, Spania og Frankrike er de neste landene på 

nordmenns ønskeliste på jobbland. – Språket spiller en 

stor rolle for ønske om å komme til de engelskspråklige 

landene, men også kultur, levestandard og lønnsnivå er 

viktige faktorer. Til tross for det frie europeiske arbeidsmarkedet 

som Norge er en del av gjennom EØS, er det størst interesse for arbeidsmarkedet 

på den andre siden av Atlanteren, sier Stein-Erik Myhre, direktør 

for karrièreportalen Monster i en pressemelding i følge Ukeavisen Ledelse. 

Refser superselgere 

Kjente eiendomsmeglere har for mange oppdrag. 

Det sier eiendomsinvestor Odd Henning 

Hjellegjerde til Dagens Næringsliv. – En 

slik megler gir ofte blaffen i om han får fem 

eller 5,5 millioner kroner for en tomt. Forskjellen 

i provisjonen utgjør bare noen tusenlapper. 

De er ute etter å få lukket oppdraget 

og ta fatt på et annet. Jeg oppfatter det 

som galskap at man i Norge ser ut til å måle 

hvor flinke meglere er ut fra hvilken omsetning 

de har, sier Hjellegjerde. 

Vil sende fartsbøller på kurs 

Unge som begår grove fartsovertredelser, 

bør i fremtiden bli dømt til forbedringskurs i 

stedet for fengsel. Det foreslår en tverrfaglig 

arbeidsgruppe bestående av representanter 

fra politiet, Trygg Trafikk, Statens vegvesen 

og Kriminalomsorgen i Finmark. Gruppen 

mener kurset skal få fartsbøllene til å endre 

adferd, blant annet ved hjelp av samtaler og 

gruppearbeid. 

Tvunget til nytt ekteskapsmønster 

Danske innstramninger i utlendingslovgivningen har ført til at antallet ekteskap mellom danske- 

og ikke-danske statsborgere har stupt. I første halvår av 2002 ble det viet 3524 par der en 

av partene var utenlandsk statsborger. I annet halvår falt tallet til 1853, melder Politiken. Et alternativ 

for barn av innvandrere har blitt å hente ektefellen fra et annet EU-land, eller fra Danmark. 

Mange velger også å vente til partneren har fått dansk statsborgerskap. 


Odd Einar Dørum inviterer til konferanse: 

Justisministeren ønsker 

bred samfunnsdebatt 

Ordet «smålåten» er kanskje ikke det man forbinder med jurister 

og advokater. Men det er dette utrykket Odd Einar Dørum bruker 

når han beskriver juristenes stemme i den bredere delen av 

samfunnsdebatten. 


– Ja, jeg synes juristene ofte er litt smålåtne 

i samfunnsdebatten. Kanskje ikke 

når det gjelder en del rettspolitiske 

spørsmål eller i mer interne debatter. 

Men jus griper inn i veldig mange samfunnsforhold, 

sier Odd Einar Dørum til 

Juristkontakt. 

Nå vil han ha flere på banen. Ikke 

minst i spørsmål som dreier seg om hva 

man vil med juridiske tjenester her i 

landet. 17. september arrangerer Justisdepartementet 

en konferanse om utviklingstrekk 

og etiske problemstillinger i justissektoren. 

Nytt landskap 

Strukturer, yrkesutøvelse og etikk i advokatbransjen 

er ett av temaene for konferansen. 

Ikke akkurat overraskende med 

tanke på fokuset som har vært på advokater 

i det siste. 

– Advokatbransjen har i stor grad regulert 

seg selv. Det er et regime som kan 

ha fordeler. Men nå har vi kommet til et 

punkt hvor vi må reise en del spørsmål i 

tilknytning til dette. Vi har kanskje kommet 

til et nytt landskap vi må forholde 

oss til. Det kan blant annet dreie seg om 

det som har med konkurranse å gjøre, 

sier Dørum. 

Konklusjoner vil han ikke komme 

med. 

– Jeg trekker ingen slutninger rundt 

noe av dette nå, men ønsker en åpen debatt, 

sier justisministeren. 

Han håper konferansen kan bidra til å 

kartlegge situasjonen. 

– Jeg vil gå inn i dette med et åpent 

sinn, og det håper jeg det er flere som 

gjør. 

Dørum forventer at alt kommer på 

bordet. 

– Det er viktig at vi får ærlighet i 

denne debatten, sier han. 

Konferansen som arrangeres i september, 

er den første av det Justisdepartementet 

tar sikte på skal bli en årlig 

konferanse om «utviklingstrekk og etiske 

problemstillinger i justis- og politisektoren». 

– Justisdepartementet har et selvstendig 

ansvar for å sette fokus på disse 

spørsmålene, og dette blir en del av det. 

Jeg ønsker derfor at dette skal være en 

åpen arena, understreker Dørum. 

Advokaters uavhengighet 

Store sammenslutninger i advokatbransjen 

har medført en ny struktur i hele 

bransjen. Konferansen ønsker å sette 

fokus på hva dette har gjort for yrkesutøvelsen 

og hva forandringene har ført 

til. 

Det skal også debatteres om den enkeltes 

utøvelse av advokatrollen. Hvordan 

arbeider advokaten best for klientens 

interesser, og arbeider advokatene i 

tråd med sitt løfte om å aldri vike fra rett 

og rettferdighet, er blant spørsmålene 

som stilles. 

Dermed er man rett inne i debatten 

om blant annet uavhengighet og politisk 

styring. 

– Hva tenker du om advokaters uavhengighet? 

– Uavhengighet er selvfølgelig viktig, 

og det er en del av debatten. Det er 

mange vesentlige prinsipper vi må tenke 

på rundt dette, sier Dørum. 

Han vil likevel ikke la argumentet om 

uavhengighet legge debatten død. 

– Vi må finne ut hvilket landskap vi 

befinner oss i og forholde oss til det, sier 

Dørum. 

Bråk i utvalg 

Utvalget som så på mulighetene for 

større konkurranse i advokatbransjen, 

opplevde en massiv motstand fra advokathold. 

Ikke minst innad i utvalget. 


Justisministeren ønsker 

juristene mer tydelige 

i den brede samfunnsdebatten, 

ikke minst 

når den dreier seg om 

etikkspørsmål 

(foto: Bo-Aje Mellin). 

Det var i fjor Dørum fikk innstillingen 

«Rett til rett. En vurdering av konkurranseforholdene 

i markedet for juridiske 

tjenester» på sitt bord fra utvalgsformann 

Einar Hope. 

Innstillingen utmerket seg ved at et 

mindretall bestående av advokat Kirsti 

Høegh Bjørneset og høyesterettsadvokat 

Helge Jakob Kolrud, samt revisor Kirsten 

Lucie Jacobsen, ikke bare tok dissens på 

en rekke punkter, men også på mandatet 

og arbeidsmåten i utvalget. 

«Et hovedproblem med utvalgsarbeidet 

har vært at sekretariatet under ledelse 

av formannen har insistert på å ta 

utgangspunkt i en teoretisk konkurranseøkonomisk 

modell», het det i protesten. 

Utvalgsmindretallet hadde «forventet 

en sterkere grad av kritisk analyse» av 

modellens relevans. Hope på sin side 

syntes det var påfallende at noen lot seg 

oppnevne til et utvalg der man i utgangspunktet 

er uenig med mandatet. 

Det kan med andre ord bli livlig 

under den delen av debatten som går på 

konkurranse. 

– Debatten om konkurranse er viktig. 

Det var jo derfor utvalget ble nedsatt, 

sier Dørum. 

Makt og demokrati 

Også et annet utvalgs arbeid danner 

grunnlag for debatt, nemlig makt- og demokratiutredningen. 

Et av hovedfunnene herfra er at det 

har blitt flyttet makt fra politikk og forvaltning 

til jus og domstoler. På konferansen 

ønsker Justisministeren å diskutere 

hvilke krefter som driver denne utviklingen 

fremover. Hvem vinner og 

hvem taper på denne utviklingen? 

Maktutredningen mener det har foregått 

en individualisering av makt. 

Domstolene, tilsynene og individene 

er i ferd med å overta politikkens makt i 

Norge, skriver bladet Forskning. 

Men for å nå fram i retten, kreves ekspertise. 

Kostbar kunnskap blir dermed 

det nye maktelementet. Kun de som har 

råd til advokat eller får oppnevnt advokat 

av det offentlige, kan kontakte advokat. 

Advokatbransjen selger nå tjenester 

for mellom fem og sju milliarder kroner i 

året, ifølge Forskning. 

Store aktører favoriseres 

Og Dørum har nok merket seg konklusjonene 

fra lederen for Maktutredningen, 

professor Øyvind Østerud. 

– Jeg er blitt slått av hvor utrolig mye 

politisk makt som er blitt overført til 

rettsinstitusjoner og domstoler. Veldig 

mye av rettsutviklingen og lovutviklingen 

drives ikke lenger av lovgivende 

myndigheter. I stedet drives den 

gjennom domstolene, voldgifter på advokatkontorer 

og annen form for regelutvikling 

unndratt folkestyret, sier Østerud 

til Forskning. 

Østerud peker på at denne holdningen 

favoriserer de store aktørene. Et 

eksempel kan være forsikringsselskaper 

som avviser klager fordi kun de færreste 

har tid, krefter og ressurser til å prøve saken 

for rettsvesenet. 

Dersom dette er virkeligheten, er det 

en utvikling Dørum liker dårlig. 

– Jeg er opptatt av det sosiale aspektet 

ved justispolitikken. Det betyr at de som 

skal få hjelp, må få det, sier han. 

Nå håper Dørum juristene melder seg 

på debatten. 

– Juristene hører hjemme i den bredere 

delen av samfunnsdebatten, sier 

han. 

Konferansen, som arrangeres av Justisdepartementet, 

foregår i Regjeringskvartalet 

17.september. Det er ingen påmeldingsavgift, 

og påmeldingsfristen er 

5. september. 


Fagbokprisvinneren 2003: 

– Språket er juristens 

viktigste verktøy 

– Det var litt frustrerende å forelese for jusstudenter som skulle gjennom Examen Philosophicum når 

pensum er så generelt, forteller filosof Eivind Kolflaath. 

Derfor gjorde han noe med det. For første gang kommer det nå en lærebok i språk og argumentasjonsteori 

beregnet på jurister. 


Eivind Kolflaath fikk årets 

Fagbokpris for boken «Språk og 

argumentasjonsteori – med 

eksempler fra jus». 

– For mange jurister og jusstudenter har 

det nok ikke vært så lett å få øye på den 

relevansen språkfilosofi og allmenn argumentasjonsteori 

har for deres fagfelt. 

Men når det allmenne pensumet på 

ex.phil. konkretiseres til fagområdet deres, 

er det mange som får åpnet øynene. 

Boken gir denne koblingen til jus, sier 

førstelektor Eivind Kolflaath ved Filosofisk 

institutt ved Universitetet i Bergen. 

Kolflaath er vinner av årets Fagbokpris. 

Bokprosjektet «Språk og argumentasjonsteori 

– med eksempler fra jus» blir 

den første norske læreboken som knytter 

allmenne temaer i argumentasjonsteori 

til et bestemt fagområde. 

Abstrakte rettsregler 

Boken henter eksempler fra lovtekster, 

lovforarbeider, dommer og juridiske lærebøker. 

Målgruppen er først og fremst 

jusstudenter som tar ex.phil. eller ex.fac, 

men forfatteren mener at også mer 

drevne jurister kan ha noe å hente. 

– En bevisst holdning til språk og argumentasjonsteori 

gjør studentene raskere 

fortrolig med tekster som er rettskildemateriale. 

Det gjelder både den analytiske 

tilnærmingen, den språklige 

presisjonen og strukturen i en argumentasjon. 

Språket er juristens viktigste 

verktøy, sier Kolflaath. 

De juridiske fagene befatter seg med 

«gjeldende rett». Men rettsregler er abstrakte, 

og kan bare formidles gjennom 

språket. Selve lovtekstene er bare én av 

mange rettskilder som benyttes for å avgjøre 

hva som er gjeldende rett. Og ofte 

er det uenighet om hva rettsreglene helt 

presist går på. 

– Uansett om striden gjelder rettsregler 

eller fakta, må partene fremføre argumenter. 

Og akkurat som med regler, 

kan argumentene bare formidles 

gjennom språket, sier Kolflaath. 

Oversikt og språklig presisjon er viktig 

i argumentasjon, men det er selvfølgelig 

ikke nok. En jurist må også vite 

hvilke argumenter som er relevante. For 

å finne ut dette, er det ikke tilstrekkelig 

med juridiske kunnskaper i snever forstand. 

– Også her må man ha allmenne ferdigheter 

i språk og argumentasjon, legger 

han til. 

Rom for fleksibilitet 

Forholdet mellom flertydighet og vaghet 

er et av temaene i boka. 

– Flertydighet skal helst ikke forekomme 

i en tekst og må ses på som en 

arbeidsulykke, sier Kolflaath. 

Da er det noe annet med vaghet eller 

ufullstendighet. 

– Dette finner vi mange eksempler 

på, og slik må det nødvendigvis være i 

f.eks. lovtekster. Ufullstendighet betyr at 

teksten er taus om en del spørsmål. Vag- 


– Jus er 

manipulering 

av ord 

Høyesterettsdommer 

Kirsti Coward har tilnavnet 

«komma-damen». 

Det var i Justisdepartementets lovavdeling 

Kirsti Coward ble tildelt sitt kallenavn. 

– Flinke jurister skriver stort sett ganske 

korrekt, men de kan ikke kommaregler, og 

det kan altså jeg. Så da setter jeg en rekke 

kommaer, slik jeg gjorde da jeg var i lovavdelingen, 

forteller hun i et intervju med Dagbladet. 

– Man setter for få kommaer, stort sett. 

Og man glemmer komma etter innskutte relativsetninger: 

«Den damen som kom gående 

komma bar på en kurv.» Slikt kan de ikke. Så 

kan man kanskje si at dette er noe formalistisk. 

Men du har tilfeller hvor det betyr noe 

for setningens meningsinnhold. 

Hun vil ikke henge ut andre dommere. 

– Det ville være urettferdig å henge ut 

noen spesielle, for de er like dårlige alle 

sammen. Bortsett fra Gunnar Aasland. Han 

er god, sier hun. 

– En bevisst holdning til språk og argumentasjonsteori gjør studenter raskere 

fortrolig med tekster som er rettskildemateriale, sier Eivind Kolflaath. 

het betyr at grensene er diffuse. Begge 

deler gir rom for fleksibilitet i rettsanvendelsen. 

Kolflaath ser også på hvordan språket 

tolkes og foregår i ulike kontekster. Også 

her bruker han autentiske tekster fra juridisk 

litteratur. 

Bergen og Tromsø i høst 

Det er ikke få juridiske tekster lektoren 

ved Filosofisk institutt har lest under arbeidet 

med å skrive bok, samt å tilrettelegge 

undervisningen for jusstudenter. 

Bokteksten er utviklet i samarbeid med 

Det juridiske fakultet ved Universitetet i 

Bergen. 

– Hva kan du si om jusspråket generelt? 

– Det er jo en terminologi som er veldig 

nedarvet, med en del talemåter som 

nok kan virke litt fremmed for utenforstående. 

Men i lovtekster søker man å uttrykke 

seg mest mulig i tråd med vanlig 

språkbruk, sier han. 

Den foreløpige versjonen av bokteksten 

blir pensum for jusstudenter som tar 

ex.phil. ved universitetene i Bergen og 

Tromsø fra i høst. For publikum ellers 

kommer boken i butikkene sommeren 

2004. 

De små ordene 

Coward er opptatt av språk generelt. 

– Juss er veldig mye manipulering av ord. 

Men det er ordentlig interessant, dette med 

språk. 

Hun bruker de små ordene bevisst. 

– Jeg synes det er viktig å bruke småord, 

disse logiske småordene, når jeg skriver 

dommer. På den ene siden, på den annen 

side, altså, dermed, riktig nok. Ord som forklarer 

logisk sammenheng. Det synes jeg er 

viktig, forutsatt da at man bruker dem riktig, 

sier hun. 

Kirsti Coward har ført flere lover i pennen. 

– Barneloven syntes jeg vi fikk til ganske 

bra, hvis vi ser på det rent språklige. Problemet 

med den var at den ble oversatt til nynorsk. 

Nei, den var nok bedre før den ble 

oversatt. Jeg tror jeg tar det tilbake, sier hun 

til Dagbladet. 

Det er ett utrykk hun er lei av: 

– Jurister er ganske glad i «imidlertid», 

men det brukes ofte på en forvirrende måte, 

hvor det egentlig ikke er noe imidlertid. Imidlertid 

er jo et men, og av og til legger man det 

bare til. 


SIVILOMBUDSMANNEN 

Klage fra naboer på konsesjonsvedtak: 

Vurdering av rettslig 

Sivilombudsmann 

ARNE FLIFLET 

klageinteresse 

Statens landbruksforvaltning hadde avvist en klage over en konsesjonstildeling 

vedrørende en landbrukseiendom under henvisning til at klagerne ikke hadde 

rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Klagerne var naboer til eiendommen, 

og for to av dem hadde konsesjonseiendommen i lengre tid utgjort en 

betydelig del av driftsgrunnlaget. 

Ombudsmannen uttalte at det avgjørende i vurderingen av spørsmålet om 

rettslig klageinteresse må være klagernes tilknytning til den eiendommen som 

overdras. Dersom tilknytningen er tilstrekkelig sterk, er det best i tråd med forvaltningsloven 

§ 28 og alminnelige forsvarlighetsprinsipper å gi klagerett. Etter 

en konkret vurdering fant ombudsmannen på denne bakgrunn grunn til å anmode 

landbruksforvaltningen om å vurdere spørsmålet om rettslig klageinteresse 

for to av naboene på nytt. 

Ombudsmannen knyttet også noen merknader til forholdet mellom retningslinjene 

for vurderingen av jordsøkeres klagerett i konsesjonssaker i rundskriv 

M-4/2001 om konsesjonsloven og den alminnelige regelen om klageadgang i forvaltningsloven 

§ 28. 

Saken gjelder rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28, 

for naboer med jordinteresse i sak om innvilgelse av søknad 

om konsesjon til å erverve landbrukseiendom. 

Naboer klagde på kjøperens konsesjon 

Fylkeslandbruksstyret innvilget i vedtak 7. desember 2001 søknad 

om konsesjon til å erverve en landbrukseiendom i X kommune. 

Tre naboer til konsesjonseiendommen påklaget konsesjonsvedtaket 

til Statens landbruksforvaltning (Slf). Det ble 

blant annet vist til at to av naboene hadde forpaktet deler av 

konsesjonsjorda siden 1989 og foretatt til dels betydelige investeringer 

i eiendommen, blant annet i maskiner og bygninger. 

Landbruksforvaltningen avviste i vedtak 21. mars 2002 klagen 

under henvisning til at klagerne ikke hadde rettslig klageinteresse 

i å få konsesjonsvedtaket prøvd for overordnet for- 

valtningsorgan. Det forelå etter Slf’s syn ikke «spesielle omstendigheter» 

som gjorde at jordsøkerne kunne anses å ha rettslig 

klageinteresse. Slf uttalte videre: 

«En er av den oppfatning at jordsøkerne verken rettslig eller 

faktisk blir berørt av at konsesjonseiendommen skifter eier. 

Det forhold at to av jordsøkerne har leid eiendommen siden 

1989 og at det er foretatt investeringer innebærer i seg selv 

ikke at de får rettslig klageinteresse i konsesjonssaken. Dette 

må anses som en vanlig situasjon.» 

Under henvisning til Landbruksdepartementets rundskriv 

M-4/2001 om konsesjonsloven, kunne Slf «heller ikke se at det 

er skapt noen berettiget forventning av vedtaksorganet om at 

de skulle få overta hele eller deler av eiendommen.» 

Avvisningsvedtaket ble påklaget til Landbruksdepartementet, 

som i vedtak 25. juni 2002 avviste klagen. Departementet 


fant at «det i realiteten har funnet sted en toinstansbehandling 

av spørsmålet om rettslig klageinteresse, i overensstemmende 

med forvaltningslovens system.» 

Etter dette brakte naboenes advokat saken inn for ombudsmannen. 

Vedrørende spørsmålet om rettslig klageinteresse i 

henhold til forvaltningsloven § 28 anførte advokaten blant annet 

at især en av naboene, A, «faktisk og rettslig» blir berørt av 

konsesjonsvedtaket i en slik grad at han har klagerett. Det ble 

vist til at konsesjonseiendommen gjennom forpaktningsavtalen 

og de investeringer som var foretatt, hadde blitt en viktig 

del av As driftsgrunnlag. 

– Naboens interesse er «normalsituasjon» 

Saken ble forelagt Landbruksforvaltningen, som i sitt svar til 

ombudsmannen viste til at den hadde «vurdert spørsmålet om 

rettslig klageinteresse for jordsøkerne med utgangspunkt i forvaltningsloven 

§ 28 og etablert praksis, jf bl.a. Landbruksdepartementets 

brev til samtlige fylkeslandbruksstyrer 

15.2.1996.» Slf fremholdt videre at det særegne med denne saken 

«er at statens og kommunens forkjøpsrett i sin helhet ble 

opphevet ved lov 4.5.2001» og viste til forarbeidene til opphevelsesloven. 

Det ble også vist til Landbruksmeldingen, 

St.meld. nr. 19 (1999-00), og Landbruksdepartementets rundskriv 

M-4/2001 pkt. 9.2. 

På bakgrunn av rundskrivet og lovgivers uttalelser i forbindelse 

med opphevelse av forkjøpsretten, uttalte Slf blant annet 

«at målet og ønsket om fortsatt å påvirke bruksstrukturen 

gjennom de bestående juridiske virkemidlene avslag og konsesjonsvilkår 

vil bli redusert ved opphevelse av forkjøpsretten.» 

Slf la videre til grunn at det at en nabo er interessert i konsesjonseiendommen 

for å styrke ressursgrunnlaget på sin egen 

eiendom, er en «normalsituasjon» som ikke er tilstrekklig til å 

gi ham rettslig klageinteresse i konsesjonssaken. 

Om de tilfeller hvor jordsøkende nabo har leid hele eller 

deler av konsesjonseiendommen, uttalte Slf blant annet at «[s]å 

lenge avtalen innebærer at leietager ikke er sikret for eksempel 

gjennom forkjøpsklausul og avtalen videre kan sies opp av avtalepartene, 

mener Statens landbruksforvaltning at det i tilknytning 

til spørsmålet om rettslig klageinteresse ikke er grunnlag 

for å legge særlig vekt på leietagers subjektive forventninger 

om i fremtiden å skulle få overta eiendommen». 

Ombudsmannens uttalelse 

I mitt avsluttende brev til Statens landbruksforvaltning uttalte 

jeg blant annet: 

«Et enkeltvedtak, for eksempel en konsesjonstildeling, «kan 

påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken», 

jf. forvaltningsloven § 28 første ledd første punktum. 

Hvorvidt en klager har rettslig klageinteresse, vil bero på i hvilken 

grad vedtaket har faktiske og rettslige virkninger for vedkommende. 

I den enkelte sak må det foretas en konkret helhetsvurdering 

av sakens faktiske forhold. Det avgjørende må 

være om klagerens tilknytning til saken er av en slik art og 

styrke at det er rimelig at det gis anledning til å få prøvd vedtaket 

for en høyere forvaltningsinstans. 

«Jeg har i den helhetsvurdering som må foretas 

etter forvaltningsloven § 28, lagt avgjørende vekt 

på at hans tilknytning til konsesjonseiendommen 

er av en slik art og styrke at det er rimelig at han 

får anledning til å få konsesjonsvedtaket prøvet for 

overordnet forvaltningsorgan.» 


Spørsmålet er om en nabo som 

har forpaktet en landsbrukseiendom, 

har rettslig klageinteresse 

når tredjepart får konsesjon 

til å erverve eiendommen 

(Foto: Jan Lindgren). 

Jeg har tidligere lagt til grunn at en nabo med interesse for 

konsesjonsjorda som hovedregel ikke har rettslig klageinteresse 

i sak om meddelelse av konsesjon, jf. mine uttalelser inntatt i 

ombudsmannens årsmelding for 1993 s. 231-234 og for 1998 s. 

290-292. Det er normalt heller ikke tilstrekkelig at naboen tidligere 

har vist interesse for konsesjonseiendommen, eller har 

blitt tilskrevet av kommunen med forespørsel om interesse for 

eventuell overtagelse av hele eller deler av eiendommen. 

Undertiden vil det imidlertid kunne være slik at vedkommende 

har en så vidt sterk tilknytning til konsesjonseiendommen 

at det er best i tråd med forvaltningsloven § 28 og alminnelige 

forsvarlighetsprinsipper å gi vedkommende klagerett. 

Dette vil etter mitt syn kunne være tilfelle når konsesjonsjorda 

har en tilstrekklig stor faktisk og økonomisk betydning for den 

som mener seg klageberettiget, for eksempel ved at jorda inngår 

som en viktig del av ressursgrunnlaget for klagerens egen 

drift. Det avgjørende må være vedkommendes tilknytning til 

eiendommen som overdras. 

Det framgår av sakens dokumenter at to av klagerne, A og 

B, har forpaktet deler av – siden 1989. Konsesjonseiendommen 

har etter det opplyste inngått som en del av driftsgrunnlaget for 

As gård siden 1967. Forpakterne har foretatt investeringer i 

blant annet maskiner på konsesjonseiendommen, og As gård 

har dessuten driftsbygninger på –. Slik saken fremstår her, synes 

de forpaktede arealene å utgjøre viktige tilleggsarealer for 

A og Bs drift, og det må kunne antas at de uten eierskiftet ville 

ha hatt en berettiget forventning om å få forlenget forpaktningsavtalen 

med X kommune. Det må på denne bakgrunn 

være rimelig å legge til grunn at overdragelsen av – til C vil ha 

klare økonomiske og faktiske virkninger for A og Bs drift. Det 

er følgelig etter mitt syn ikke treffende å legge til grunn at disse 

«verken rettslig eller faktisk blir berørt av at konsesjonseiendommen 

skifter eier», jf. Slf’s vedtak 21. mars 2002 side 4 nest 

siste avsnitt. 

Jeg har på denne bakgrunn, etter en konkret vurdering, 

kommet til at meddelelse av konsesjon til C har så vidt klare 

faktiske og økonomiske virkninger for A at han må anses å ha 

rettslig klageinteresse i saken. Jeg har i den helhetsvurdering 

som må foretas etter forvaltningsloven § 28, lagt avgjørende 

vekt på at hans tilknytning til konsesjonseiendommen er av en 

slik art og styrke at det er rimelig at han får anledning til å få 

konsesjonsvedtaket prøvet for overordnet forvaltningsorgan. 

Etter min mening må også B anses å ha rettslig klageinteresse 

i saken om meddelelse av konsesjon til C, men hans stilling 

kan etter en konkret helhetsvurdering synes å ligge i et 

grenseland. Det er grunn til å understreke at det ikke er mitt 

syn at det forhold at man har leid hele eller deler av konsesjonsjorda, 

alene vil gi klagerett i enhver sak. Et eventuelt leieforhold 

vil imidlertid ofte være et sentralt moment i vurderingen 

av vedkommendes tilknytning til eiendommen, især når 

leieforholdet innebærer at konsesjonsjorda har inngått som en 

sentral del av leietagerens driftsgrunnlag over tid. 

Slf har anført at formålet med opphevelsen av statens forkjøpsrett 

ved lov 4. mai 2001 nr. 17 var «å styrke kjøper og selgers 

posisjon» i konsesjonssaker, og følgelig har ikke jordsøkere 

den samme rettsstilling som da forkjøpsretten fortsatt 

gjaldt. Jeg vil bemerke at den sentrale begrunnelsen for å oppheve 

forkjøpsretten synes å ha vært «en erkjennelse av at det 

som er oppnådd i form av endret bruksstruktur ved bruk av 

forkjøpsretten er begrenset samtidig som forkjøpsretten av 

svært mange anses som et unødig inngripende og til dels urimelig 

virkemiddel», jf. Ot.prp. nr. 33 (2000-01) pkt. 4.4.1.1. Siden 

det var fast praksis at jordsøkere normalt hadde rettslig klageinteresse 

i å få prøvd vedtak om bruk av forkjøpsrett, er jeg 

enig i at jordsøkeres stilling ved overdragelse av landbrukseiendom 

kan synes svekket etter opphevelsen av forkjøpsretten. 

Det synes for øvrig lite treffende å anvende betegnelsen «jordsøker» 

på interessenter til konsesjonsjorda etter at forkjøpsret- 

«Det synes for øvrig lite treffende å anvende betegnelsen «jordsøker» på interessenter 

til konsesjonsjorda etter at forkjøpsretten ble opphevet. Jeg kan imidlertid vanskelig se at 

opphevelsen innebar en endring av rettstilstanden hva angår jordinteressenters klagerett 

i konsesjonssaker.» 


SIVILOMBUDSMANNEN 

ten ble opphevet. Jeg kan imidlertid vanskelig se at opphevelsen 

innebar en endring av rettstilstanden hva angår jordinteressenters 

klagerett i konsesjonssaker. Dette spørsmålet må 

fortsatt avgjøres på grunnlag av den brede helhetsvurderingen 

forvaltningsloven § 28 gir anvisning på, jf. ovenfor. 

Jeg har videre funnet grunn til knytte noen merknader til rundskriv 

M-4/2001 om konsesjonsloven, som Landbruksdepartementet 

gav ut i forbindelse med at statens forkjøpsrett ble opphevet. 

Vedrørende jordsøkeres klagerett i konsesjonssaker, heter 

det under pkt. 9.2 i rundskrivet: 

«Andre enn parter kan også ha klagerett. Det vil de ha dersom 

de må antas å ha rettslig klageinteresse. 

Den som er blitt tilskrevet av kommunen med forespørsel 

om interesse for eventuell overtagelse av hele eller deler av 

eiendommen har ikke av den grunn rettslig klageinteresse. Det 

må kreves at det er skapt en berettiget forventning om at det 

skal settes vilkår om avståelse i tråd med jordsøkers ønske. For 

at det skal foreligge en berettiget forventning, er det videre en 

forutsetning at det er vedtaksorganet som har skapt forventningen.» 

(Uthevet her). 

Formuleringen i rundskrivet innebærer at fylkeslandbruksstyret 

i konsesjonsvedtaket må ha gitt jordsøkeren en berettiget 

forventning om avståelse i tråd med hans ønske, med andre 

ord en forventning av rettslig karakter. Jeg er enig i at det kan 

være et visst behov for en slik standardisering av vurderingstemaet, 

men vil påpeke at det kan medføre en fare for at rettsanvendelsen 

kan bli for snever i forhold til ordlyden i forvaltningsloven 

§ 28. Retningslinjer kan utvikle seg til faste regler 

som kan føre til at det blir liten eller ingen plass til andre tolkingsfaktorer 

i rettsanvendelsen. Til dette kommer at Slf i sitt 

svar 18. mars 2003 på brev 21. januar 2003 herfra i deres sak – , 

uttalte følgende om den ovenfor gjengitte formuleringen i 

rundskriv M-4/2001: 

«Denne formuleringen må sies å være «historisk« i den forstand 

at den skriver seg tilbake til den tid hvor forkjøpsretten 

fortsatt gjaldt. Situasjonen formuleringen er ment å beskrive er 

den hvor fylkeslandbruksstyret har vedtatt ikke å nytte forkjøpsrett, 

men samtidig sier at A vil få konsesjon på vilkår av at 

et nærmere angitt areal overtas av jordsøker B. Denne formuleringen 

er ikke praktisk i tilfelle hvor alternativ kjøper ønsker 

hele eiendommen overdratt til seg.» 

Jeg kan slutte meg til Slf’s vurdering av rundskrivet på dette 

punktet, og viser blant annet til at betegnelsen «jordsøker» som 

nevnt ikke synes beskrivende for situasjonen etter at forkjøpsretten 

ble opphevet. Viktigere enn begrepsbruken er det imidlertid 

at rundskrivets formulering etter mitt syn under enhver 

omstendighet synes noe anstrengt i forhold til den praksis som 

har utviklet seg vedrørende den rettslige standarden «rettslig 

klageinteresse» i forvaltningsloven § 28. Jeg vil på denne bakgrunn 

anmode Slf om å ta rundskrivets retningslinjer vedrørende 

spørsmålet om rettslig klageinteresse for interessenter 

til den aktuelle jorda i saker om meddelelse av konsesjon, opp 

med Landbruksdepartementet. 

Slik det fremgår ovenfor, har jeg kommet til at «det knytter 

seg begrunnet tvil til forhold av betydning i saken», jf. ombudsmannsloven 

§ 10 annet ledd. Jeg vil derfor anbefale at landbruksforvaltningen 

vurderer A og Bs rettslige klageinteresse 

i saken om meddelelse av konsesjon til C på nytt. Jeg ber om å 

bli holdt orientert om utfallet av den fornyede vurderingen.» 


Ny studieordning i Tromsø: 

De første 

masterjuristene 

Tekst og foto: Jan Lindgren 

underveis 

Universitetslektor 

Kristin Solberg, amanuensis 

Gunnar Eriksen og 

fakultetsdirektør Olaug 

Husabø har vært blant 

drivkreftene bak innføringen 

av ny studieordning 

i Tromsø. 

De første studentene er i gang etter ny studieordning ved Det juridiske fakultet 

i Tromsø og vil gå ut med tittelen master i rettsvitenskap allerede om fem år. 

Endringene inngår i Kvalitetsreformen ved universitetene, og de ferske jusstudentene 

i Tromsø vil få mye til felles med sin kolleger i Bergen som også reformeres 

i høst. Men fakultetet i nord legger stor vekt på sitt faglige særpreg og det de kaller 

«smådriftsfordeler». 

Fakultet i Tromsø er lite, sammenlignet 

med Bergen og Oslo, og det har sitt absolutte 

særpreg. Med et studenttall i underkant 

av 500 er det ikke grunnlag for noen 

inndeling i institutter eller avdelinger, og 

nærkontakten mellom studenter og ansatte 

er en grunnleggende del av miljøet. 

– Vi er få, men rå, ynder fakultetsdirektør 

Olaug Husabø å påpeke. 

Som en del av verdens nordligste universitet, 

er fakultetet sterkt internasjonalt 

orientert, men minst like mye mot Nordkalotten 

og Russland som mot EU og tradisjonell 

oppfatning av globalisering. 

Internasjonalisering 

– Internasjonalisering går som en rød 

tråd gjennom hele studiet hos oss. Vi 


Det juridiske fakultet i Tromsø med sine 

knapt 500 studenter holder i dag til i 

lånte lokaler og en midlertidig brakke. 

legger opp til at fag som folkerett, menneskerettigheter, 

urfolkrett, EU/EØS-rett 

og internasjonal privatrett blir integrert i 

de øvrige fagene, forteller amanuensis 

Gunnar Eriksen som er leder for studieutvalget 

ved fakultetet. 

– De vil naturligvis også være valgbare 

som selvstendige fag, bl.a. innenfor 

de 30 frie studiepoengene på 5. avdeling. 

Dessuten er samerett obligatorisk med 5 

studiepoeng på 4. avdeling. Andre særegne 

valgfag ved vårt fakultet er olje, 

russisk rett og hav og havn. 

Også metode- og perspektivfagene 

vektlegges i den nye mastergraden, noe 

som understrekes av universitetslektor 

Kristin Solberg som har ledet metode- og 

perspektivgruppen under planleggingen 

av den nye studieordningen. 

– Etikk og juridisk metode, menneskerettigheter 

og rettssosiologi eller rettsøkonomi 

er eksempelvis obligatoriske 

fag med 5 studiepoeng hver på 4. avdeling, 

forteller hun. 

– I tillegg er det meningen av disse 

fagene så langt som mulig skal integreres 

i andre fag gjennom hele studiet. Da tilpasses 

de grunntemaet i hver avdeling, 

slik som forvaltningsetikk og rådgivningsetikk 

på hhv. 2. og 3. avdeling. Også 

praktisk kildebruk er en viktig del av tilnærmingen 

til de fleste juridiske fag. 

– Hvordan skal dere kunne evaluere 

metodekunnskapen hos studentene? 

– Vi har god erfaring fra vurderingen 

av rapportene fra praksisperiodene i den 

gamle studieordningen. Allerede for flere 

år siden ble det skjerpet inn at studentene 

måtte bruke relevant kildemateriale 

og ha presise henvisninger i saksanalysen 

for å få godkjent rapporten, sier 

Solberg. 

Praktisk læring 

– For oss ved fakultetet i Tromsø er det 

også viktig å sette jus i et samfunnsmessig 

perspektiv. Vi ønsker i størst mulig 

grad en praktisk tilnærming til fagene 

gjennom prinsippet learning-by-doing, 

forklarer Gunnar Eriksen. 

Han forteller at praksisperioden i en 

reell juridisk arbeidssituasjon vil bli opprettholdt 

i den nye studieordningen. Fire 

uker på 4. avdeling er satt av til dette. 

– Til nå har vi hatt et eget valgfritt 

kurs kalt praktisk juridisk kurs. En del av 

undervisnings- og eksamensformen herfra 

integreres i flere obligatoriske fag. 

Resten omarbeides til et nytt valgfag. 

– Praksisperioden er en av våre «smådriftsfordeler», 

legger Olaug Husabø til. 

– Hittil har vi tatt opp 90 nye studenter 

i året, hvorav 60 har gått videre til profesjonsdelen. 

Med innføringen av masterstudiet 

økes inntaket til 100 studenter i 

året, men fortsatt er kullene så små at det 

er mulig å skaffe praksisplasser til alle. 

Den praktiske tilnærmingen blir ytterligere 

styrket når fakultetets nye bygning 

står ferdig neste år som ett av Europas 

mest moderne juridiske fakulteter. Den 

vil inneholde en egen rettssal som bl.a. 

skal brukes til prosedyretrening. Etter den 

nye studieordningen må alle studenter ha 

bestått en prosedyreøvelse før de kan 

melde seg opp til eksamen på 4. avdeling. 

Fakultet vedtar studieplan 

Innføringen av graden master i rettsvitenskap 

i stedet for cand. jur. og reduksjonen 

av det juridiske studiet fra seks til 

fem år (300 studiepoeng – 30 pr. semester) 

høsten 2003 er et resultat av den såkalte 

Kvalitetsreformen som Stortinget 

vedtok for høyere utdanning i Norge i 

juni 2001. Styret ved det enkelte fakultet 

vedtar imidlertid sin egen studieplan 

innenfor rammene av reformen. 

Reformen innføres på ulikt tidspunkt 

for ulike fakulteter og undervisningsinstitusjoner, 

men den nye karakterskalaen 

med bokstavkarakterer innføres overalt 

denne høsten. I Tromsø vil jusstudiet 

fortsatt være adgangsregulert. Reformen 

vil i liten grad berøre studenter på 3. og 4. 

avdeling, mens det innføres overgangsordninger 

for studenter på 2. avdeling. 

Fakultetsstyret i Tromsø har i studieplanen 

satt opp en omfattende og ambisiøs 

målsetting for den nye studieplanen, 

der det bl.a. heter: «Kandidatene skal i lø- 


Neste år står nybygget til 

Det juridiske fakultet i 

Tromsø ferdig, bl.a. med 

egen rettssal for prosedyretrening. 

pet av det 5 årige studiet oppnå et kunnskaps- 

og ferdighetsnivå som tilfredsstiller 

de krav som samfunnet stiller til etisk og 

faglig forsvarlig juridisk yrkesutøvelse.» 

Egenlæring som basis 

– Hvordan vil den nye studieplanen påvirke 

studentenes hverdag? 

– Studentene forventes å ta et stort 

ansvar for egen læring, der undervisningen 

er ment som et supplement og en 

inspirasjon til studentenes egenstudium. 

Den nye studieplanen legger opp til mer 

problemorientert undervisning i små 

grupper, forklarer Gunnar Eriksen. 

– Her forutsettes det at studentene 

enkeltvis og i samarbeid deltar aktivt 

med presentasjoner, diskusjoner, prosjektarbeid 

og praktiske øvelser. Forelesningene 

skal primært gi en oversikt over 

faget og utdype enkelte sentrale emner. 

Tromsø har valgt en mellomting 

mellom den gamle ordningen med parallell 

undervisning i flere fag og den nye studieordningen 

i Bergen, der fagene legges 

etter hverandre i moduler med avsluttende 

prøve. Her følger fagene hovedsaklig 

etter hverandre innenfor hver avdeling. 

Men de avsluttes ikke endelig før ved avdelingseksamen. 

Dermed oppnår studentene 

noe modning av fagene over tid og får 

mulighet til å se dem i sammenheng. 

På den annen side holdes det heretter 

bare avdelingseksamen én gang i året, 

mot tidligere to ganger. Det gjennomføres 

imidlertid prøving og evaluering 

underveis i hver avdeling, men dette blir 

i liten grad den tradisjonelle prøveformen 

med skriftlig besvarelse på begrenset 

tid. Alternative prøveformer er semesteroppgaver, 

muntlige presentasjoner 

og hjemme- eller skoleeksamener med 

etterfølgende muntlig prøving. 

– Ulike prøveformer underveis i avdelingen, 

gruppeundervisning med en stor 

grad av egenaktivitet og fjerning av muligheten 

for å utsette eksamen et semester 

– alt dette gjør vel studiet mindre fleksibelt 

for studentene? 

– Joda, medgir fakultetsdirektøren. 

På den annen side får de hjelp til bedre 

studievaner og mindre skippertak. Det 

burde hjelpe dem til bedre resultater. 

Kutter skatt og arbeidsrett 

I likhet med Bergen innfører Tromsø nå 

en obligatorisk masteravhandling på 30 

studiepoeng (tilsvarende ett semesters 

fulltidsstudium) for de studentene som 

begynte i høst, lagt til 5. avdeling. Overgangen 

for lærerne blir likevel ikke så 

stor, for andelen studenter som valgte å 

skrive avhandling etter den gamle studieordningen, 

har vært større i Tromsø 

enn i Oslo og Bergen. 

Også i Tromsø vil valgfrie fag utgjøre 

resten av 5. avdeling (30 studiepoeng). 

– En reduksjon av studiet med ett år 

må få konsekvenser for enkelte fag. Hva 

må dere kutte ned på? 

– Skatterett, selskapsrett og arbeidsrett 

blir ikke lenger å finne som obligatoriske 

fag på studiet, svarer Gunnar 

Eriksen. 

Men Olaug Husabø skynder seg å påpeke 

at fakultetet kompenser mye av den 

reduserte studietiden tiden gjennom 

lengre semestre, bare én eksamensperiode 

i året og en reduksjon av praksisperioden 

fra seks til fire uker. 

– Hvordan ser dere i Tromsø på diskusjonen 

om en mulig bachelor-grad i 

rettsvitenskap? 

– Fakultetet ser ikke en lavere grad 

enn master som aktuelt med det første, 

fastslår fakultetsdirektøren. 

Studieplanen, fagsammensetning og 

mer informasjon om mastergraden i 

Tromsø finnes på http://www.jus.uit.no. 

ap • ro • pos´[translatørbyrå] 

oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet 

Apropos Translatørbyrå AS 

Karl Johans gate 16 B • Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • apropos@apropos-translator.no • www.apropos-translator.no 


Innføring av bokstavkarakterer: 

Slik vurderes 

jusstudentene 

Etter lange og grundige drøftinger er det fastsatt hvordan de 

nye bokstavkarakterene skal benyttes når de fra kommende høst 

innføres ved alle landets universiteter. 

Av Jan Lindgren 

De juridiske fakultetene, her i Bergen, innfører bokstavkarakterer 

fra høsten 2003 (foto: Jan Lindgren). 

De har rådet både usikkerhet og strid 

rundt innføringen av ny karakterskala 

ved universitetene, ikke minst innenfor 

en del juridiske miljøene, der tallkarakterene 

med én desimal har vært sterkt 

vedlagt ved rekruttering av nye medarbeidere. 

Så spørs det om de nye normene 

vil roe ned gemyttene? 

Bare fem ståkarakterer 

De generelle beskrivelsene av hver karakter 

er vedtatt av universitetene i Oslo, 

Bergen og Tromsø. Fem karakterer for 

bestått og én for ikke bestått er karakterisert 

slik: 

• A – Fremragende: Fremragende 

prestasjon som klart utmerker seg. 

Viser stor grad av selvstendighet. 

• B – Meget god: Meget god prestasjon 

som ligger over gjennomsnittet. 

Viser evne til selvstendighet. 

• C – God: Gjennomsnittlig prestasjon 

som er tilfredsstillende på de fleste 

områder. 

• D – Nokså god: Prestasjon under 

gjennomsnittet, med en del vesentlige 

mangler. 

• E – Tilstrekkelig: Prestasjon som 

tilfredsstiller minimumskravene, 

men heller ikke mer. 

• F – Ikke bestått: Prestasjon som ikke 

tilfredsstiller minimumskravene. 

Spesielt for jus 

Med fullmakt fra Det nasjonale fakultetsmøtet 

for juridiske fag i april i år har 

dekanene ved de tre juridiske fakulte- 

tene fastsatt en del utdypende normer 

for juridiske fag. Her heter det bl.a: 

Måling av juridiske egenskaper og 

ferdigheter skjer etter en sammensatt 

vurdering av ulike kvaliteter. Det avgjørende 

for karakterfastsettelsen skal 

være totalinntrykket av kandidatens 

prestasjoner, sett i forhold til oppgaven 

som er gitt. 

Det skal legges vekt på følgende 

ferdigheter: 

• Kunnskaper om og oversikt over 

oppgavens tema og relevant bakgrunnsstoff. 

• Evne til å finne frem til og formulere 

rettslige problemstillinger, herunder 

skille mellom ulike problemer, prinsipale 

og subsidiære spørsmål, samt 

evne til å sette spørsmålene inn i sin 

rette sammenheng. 

• Evne til å drøfte spørsmål på en faglig 

forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte 

det foreliggende rettsstoff og 

faktum i samsvar med fagets metodiske 

prinsipper. Til dette hører også 

blikk for hva som er vesentlig i forhold 

til det som er uvesentlig eller 

irrelevant, til å skille mellom det sikre 

og det tvilsommer, samt til å dimensjonere 

stoffvalget og proporsjoner 

i besvarelsen fornuftig. 

• Blikk for rettpolitiske dimensjoner 

innenfor oppgavens tema, dog uten å 

tape av syne grensen mellom vurderingers 

betydning de lege lata og de 

lege ferenda. 

• Selvstendighet ved evne til å resonnere 

kritisk og uavhengig i forhold til 

foreliggende læremidler og undervisning. 

• Språkbeherskelse, fremstillingsevne, 

presisjonsnivå og systematisk ryddighet 

ved skriftlig og muntlig redegjørelse 

for fagjuridiske emner. 

Ferdighetene vil i varierende grad inngå 

ved den faglige totalvurderingen, og er 

ikke uttømmende angitt eller prioritert. 

Normalfordeling over tid 

Dekanene skriver videre at: De generelle 

og utfyllende beskrivelsene skal ikke 

anvendes med sikte på å oppnå en prosentvis 

normalfordeling ved den enkelte 

prøve, men ligge fast over tid. 

• Det skal legges opp til at de to beste 

karakterene (A og B) tilsvarer laud 

etter dagens system. Vurderingskriteriene 

bør brukes slik at karakteren A 

nasjonalt og over tid oppnås av omkring 

10 % av kandidatene. 

• Haudkarakteren deles i tre slik at C er 

en god haud, D en middels haud og 

E en svak haud. 

• Nivået for stryk skal være som etter 

2.75-skalaen. Denne skalaen er hittil 

benyttet ved karakterfastsettelsen på 

jusstudiene i Bergen og Tromsø. 


Bokhyllen 

Oversikt på barnelover 

Undertittel på denne boka, lovtekster 

med kommentarer for deg som arbeider 

med barn, forteller om innholdet. 

Reglene som tas opp, gjelder enten 

direkte for barn, eller de har indirekte 

betydning for barn. Dette er tredje utgave, 

og endringer i helse-, opplærings-, 

navne-, og barnetrygdlovgivning er 

tatt med. Omtale av nye bidragsregler 

finnes også. Boken er ment å gi alle som 

har med barn å gjøre en oversikt over 

relevante lover og regler, samt svar på 

rettslige spørsmål som reiser seg i ulike 

situasjoner. Forfatterne er henholdsvis 

professor i rettsvitenskap ved Universitetet 

i Bergen og førstelektor ved barnevernpedagogikkstudiet 

på Høgskolen 

i Oslo. 

Gudrun Holgersen og 

Marianne Tellefsen: 

Barnet og loven (3. utg.) 

Kommuneforlaget, 571 sider, kr 550 

Jus i krig 

«For ikke så mange år siden var de juridiske 

sider ved militære operasjoner forholdsvis 

lette å overskue», lyder hjertesukket 

fra Forsvarssjef Sigurd Frisvold i 

et forord til boken. Nå er det visst ikke så 

enkelt lenger, og denne håndboken er 

skrevet etter oppfordring fra Forsvaret. 

Forfatteren selv, Arne Willy Dahl, er sjef 

for juridisk avdeling ved Forsvarets 

Overkommando. Hovedvekten er lagt på 

internasjonale væpnede konflikter. Den 

tar for seg spørsmål om hva krig er, hvilket 

rettsgrunnlag krigføringen kan ha, 

lovlige og ulovlige våpen, krigføringsmetoder 

og hva som gjelder i forhold til 

krigsfanger og sivile. Boken behandler 

også internasjonale fredsoperasjoner, 

multinasjonale operasjoner, flyktninger 

og humanitært arbeid, samt rettsforfølgning 

for brudd på regelverket. I tillegg 

behandles interne væpnede konflikter 

og interne fredsoperasjoner. 

Arne Willy Dahl: 

Håndbok i militær folkerett 

Cappelen Akademisk, 456 sider, kr 450 

Fokus på kommuner 

«Styring og vern – arbeidsrett i kommuner 

og fylkeskommuner» skiller seg fra andre 

arbeidsrettslige framstillinger ved at kommuner 

og fylkeskommuner står i fokus. 

Emner som tilsetting, lønn, arbeidstid, ferie, 

arbeidsmiljø, oppsigelse, avskjed, tillitsvalgte, 

fagforeninger, tariffavtaler og arbeidskonflikter 

behandles i lys av aktuelle 

offentligrettslige regler og tariffavtaler i 

kommunesektoren. Det kommunalrettslige 

og praktiske perspektivet vektlegges 

gjennom konkrete problemstillinger, henvisninger 

til Kommunenes personalhåndbok, 

uttalelser fra Sivilombudsmannen og 

avgjørelser truffet av domstolene. 2. utgave 

er hovedsakelig en ajourføring av endringer 

i aktuell lovgivning og tariffavtaler 

og det er tatt inn henvisninger til nye, 

aktuelle Høyesterettsavgjørelser. 

Gerd Engelsrud: 

Styring og vern 

Cappelen Akademisk, 377 sider, kr 418 

Norsk skatt og Europa 

«EØS avtalen har påvirket norske regler 

om direkte og indirekte skatt i langt 

større grad enn de fleste forventet da avtalen 

ble inngått», heter det i presentasjonen 

av denne boken. Forfatterne redegjør 

for avtalens gjennomføring og virkning 

på skatteområdet generelt og hvilke 

krav EØS-retten stiller til skattereglene. 

Det redegjøres for hvilke norske skatteregler 

som har vært gjenstand for endringer 

eller som kan måtte revurderes. 

Det omfatter reglene om personlige lettelser 

og fradrag, fradrag for pensjons- 

premier, og reglene om godtgjørelse og 

RISK, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift. 

Boken inneholder også en oversikt 

over utviklingen innen EU. 

Omar G. Dajani, Thor Leegaard, 

Thomas Nordby og Kjerstin Ongre: 

EØS-avtalen og norsk 

skatterett 

Universitetsforlaget, 303 sider, kr 379 

Håndbok til ny pensjonslov 

Boken er relevant for bedrifter som vurderer 

om de skal opprette pensjonsordning, 

og for de som allerede har gjort 

det. Ny lovgivning for tjenestepensjoner 

i private bedrifter åpner for tradisjonell 

ytelsesbasert pensjon, innskuddspensjon, 

engangsbetalt alderspensjon, parallelle 

og kombinerte ordninger, og med 

mange av variasjonsmuligheter innenfor 

hver ordning. Bør bedriften etablere en 

pensjonsordning? I så fall hvilken type 

ordning er mest hensiktsmessig? Hvilke 

regler må gjelde etter loven? Hva er valgmulighetene? 

Hva er kostnadsmessige og 

pensjonsmessige konsekvenser? I alle 

bedrifter med minst 15 ansatte skal det 

opprettes en styringsgruppe ved etablering 

av pensjonsordning. Boken er bl.a. 

ment som hjelp til medlemmene i styringsgruppen 

for pensjon, og gir forslag 

til arbeidsmøter og rekkefølgen av temaer 

styringsgruppen bør drøfte. Forfatterne 

er tilknyttet NHO. 

Jan R. Clausen og Tor Hersoug: 

Bedriftens pensjonshåndbok 

Gyldendal Akademisk, 300 sider, kr 448 


JURISTFORBUNDETS FORLAG 

Sensommersalg 

på faglitteratur 

Vi fortsetter ryddingen i boklageret til Juristforbundets Forlag og tilbyr en rekke godbiter til Norges 

Juristforbunds medlemmer for priser som passer godt etter en lang og god sommer! 

Kjetil Schonhowd: 

Konkurskarantene 

150 sider (2001) 

Pris kr 298,- 

Sommerpris kr 148,- 

Johan Greger Aulstad: 

Avtaler om utslipp av 

klimagasser 

240 sider (2001) 

Pris kr 349,- 


Hanne K. Larssen: 

Rettigheter ved fødsel og 

adopsjon 

217 sider (1997) 

Pris kr 275,- 


Helge Jakob Kolrud: 

Dommer i ekspropriasjonsog 

skjønnssaker 

(1997) 

Pris kr 498,- 


Margrethe Buskerud: 

Beskyttelsen av 

eiendomsretten i 

Den europeiske 

menneskerettighetskonvensjonen 

128 sider (1995) 

Pris kr 98,- 


Sigurd Muller: 

Den europeiske 

menneskerettighetskonvensjonen 

i Høyesterett 

194 sider (3. utgave 2002) 

Pris kr 249,- 


Bjørn Stordrange: 

Forbrytelser mot vårt 

økonomiske system 

230 sider (1995) 

Pris kr 375,- 


Rolf Thoresen: 

Påtaleunnlatelse i teori 

og praksis 

90 sider (1997) 

Pris kr 149,- 


Njål Høstmælingen (red): 

Livssyns- og trosfrihet 

i et menneskerettsperspektiv 

236 sider (1998) 

Pris kr 289,- 


Ole Erik Øie (red): 

Avgjørelser av Trygderetten 

1989-1993 

451 sider (1997) 

Pris kr 515,- 



Avgjørelser av 

Trygderetten 1994 

415 sider (1995) 

Pris kr 475,- 



Avgjørelser av 

Trygderetten 1995 

338 sider (1997) 

Pris kr 395,- 


Trond Skogly/ 

Geir Borch Karlsen: 

Doms- og materialsamling 

i EU/EØS-rett/ 

De fire friheter 

(1998) 

Pris kr 398,- 


Tilbudene gjelder så langt lageret rekker. 

Bøkene bestilles hos Oddvar Larsen på ol@jus.no eller 22 03 50 53. 


MENINGER 

«Riksadvokaten advarer 

mot mer politimakt» 

Av statssekretær Jørn Holme, Justisdepartementet 

I nr. 5/2003 omtaler Juristkontakt kritiske innspill som enkelte høringsinstanser 

kom med under høringen av et forslag om å utvide politijuristenes 

påtalekompetanse, som Justisdepartementet sendte på høring 9. 

januar 2003. Juristkontakt bruker overskriftene «Riksadvokaten advarer 

mot mer politimakt» og «Busch mot Dørum: – Ikke rør påtalemyndigheten». 

Særlig den siste overskriften, som gir inntrykk av å være 

et sitat fra riksadvokaten, kan gi et skjevt bilde av saken. Både overskriftene 

og innholdet i Juristkontakts artikkel gir foranledning til å 

peke på noen forhold som kan bidra til å gi et mer nyansert og helhetlig 

bilde enn oppslaget i Juristkontakt gir. 

Forslagene om økt påtalekompetanse 

bygget hovedsakelig på forslag fra arbeidsgruppe 

I (ledet av ass. riksadvokat 

Hans-Petter Jahre) i Justisdepartementets 

«Prosjekt hurtigere straffesaksbehandling», 

og følger opp Stortingets vedtak 5. 

desember 2002 om å be regjeringen 

fremme lovforslag som gir politiet økt 

påtalekompetanse. 

Juristkontakt skriver: «I følge forslaget 

skal politiets påtalekompetanse utvides 

til å omfatte forbrytelser med strafferamme 

opp til tre år. Departementet ønsker 

også at politiet i en del tilfeller skal 

få påtalemyndighet i saker med enda 

høyere strafferammer.» Artikkelen gir 

inntrykk av departementet la frem ett 

forslag – med dette innholdet. Det er 

ikke dekkende. Departementet la frem to 

alternative forslag i høringsnotatet: Enten 

å gi politiet påtalekompetanse i saker om 

forbrytelser som ikke kan medføre fengsel 

i mer enn 1 år, samt utvidet påtalekompetanse 

for noen utvalgte forbrytelser, 

eller å gi politiet påtalekompetanse 

i saker om forbrytelser som ikke 

kan medføre fengsel i mer enn 3 år, med 

enkelte begrensninger og utvidelser. Da 

høringsnotatet ble sendt på høring, 

hadde departementet selvsagt ikke bestemt 

seg for hvilket forslag det ville 

fremme for Stortinget. 

Juristkontakts redaksjon for nr. 

5/2003 ble avsluttet 10. juni. Tre dager 

senere ble Ot.prp. nr. 98 (2002–2003) Om 

lov om endringer i straffeprosessloven 

(utvidelse av politijuristenes påtalekompetanse 

mv.) fremmet i statsråd. Lovforslaget 

i odelstingsproposisjonen, som nå 

ligger til behandling i Stortinget, er basert 

på det minst vidtrekkende av forslagene 

fra høringsnotatet (en ett års-regel 

med enkelte utvidelser og enkelte unntak). 

Dette forslaget er utformet på bakgrunn 

av høringen, der meningene var 

delte. Innvendinger mot forslagene kom 

særlig fra statsadvokatene og riksadvokaten. 

Støtte kom blant annet fra politi-, 

dommer- og advokathold. Også ØKO- 

KRIM støttet de foreslåtte reglene om utvidelse 

av politijuristenes påtalekompetanse 

i saker om økonomisk kriminalitet. 

Riksadvokaten omtaler regjeringens 

lovforslag i et innlegg i Bergens Tidende 

4. juli 2003 slik: «Proposisjonen følger 

opp Stortingets vedtak av 5. desember 

2002 hvor regjeringen ble bedt om å 

fremme lovforslag som gir politiet økt 

påtalekompetanse. Også her er det forskjell 

mellom det forslag som departementet 

sendte på høring, som riksadvokaten 

og de fleste av statsadvokatene 

hadde viktige innvendinger mot, og proposisjonen. 

Fra sistnevnte siteres: ’Særlig 

sett i lys av den sterke motstanden fra 

den høyere påtalemyndigheten, har departementet 

ikke funnet det ønskelig å 

fremme noe vidtgående forslag om å utvide 

politiets påtalekompetanse.’ Igjen 

ser man altså at faglige innvendinger blir 

lyttet til, og følgelig er høringene reelle.» 


MENINGER 

I Ot.prp. nr. 98 (2002-2003) foreslår departementet av politijuristene skal få utvidet sin påtalekompetanse, 

se særlig forslaget til endringer i straffeprosessloven (strpl) § 67. I denne lille artikkelen 

skal jeg ikke gå nærmere inn på avveiningen av de hensyn som taler for og i mot en slik 

utvidelse, men nøyer meg med innledningsvis, uten særlig tvil, å slutte meg til som avgjørende 

de mothensyn som overordnet påtalemyndighet har fremført, slik de er gjengitt i Juristkontakt 

nr 5-2003 s. 18-20. 

Forslaget om utvidelse 

av politijuristenes påtalekompetanse 

Av lagdommer Hans Kristian Bjerke, Borgarting lagmannsrett 

Gitt at lovendringsforslaget (i de vesentlige) 

likevel blir gjennomført, kan man 

tenke seg remedier for å søke å avdempe 

eller fjerne de største betenkelighetene 

ved nyordningen. Noe inspirert etter et 

kortere studieopphold i Tyskland i mai i 

år har jeg lyst til å lufte tanken om økt 

rettslig kontroll med tiltalene under 

saksforberedelsen, altså forut for hovedforhandlingen, 

ved at denne kontrollen 

utvides til også å omfatte det materielle, 

og ikke bare det formelle. Jeg tenker da 

på en materiell kontroll som omfatter så 

vel lovanvendelsen som faktum under 

skyldspørsmålet. 

I Tyskland har retten en slik forutgående 

prøvingsrett under den såkalte 

Zwischenverfahren, se landets straffeprosesslov 

(StPO) §§ 199-211, særlig §§ 203 

og 204. Hovedhensynet er å spare tiltalte 

for en belastende hovedforhandling når 

realitetavgjørelsen med all sannsynlighet 

vil lede til frifinnelse, det være seg fordi 

bevisene ikke holder eller fordi forholdet 

ikke er straffbart. Er retten av en slik oppfatning, 

nekter den saken fremmet (nekter 

å åpne «Hauptverfahren»), se StPO § 

204. Avgjørelsen kan (selvsagt) påkjæres, 

og det er adgang til gjenopptakelse. 

Etter det opplyste benyttes ikke lovens 

adgang til å nekte saken fremmet 

ofte av retten, men det har skjedd ved 

enkelte anledninger, særlig når en hovedforhandling 

antas å ville bli særlig 

belastende for tiltalte, ikke minst sakens 

art og tiltaltes sosiale fallhøyde tatt i betraktning. 

Men slike kriterier vil lett være 

omstridte, eksempelvis om en meget 

sentral politiker blir tiltalt for korrupsjon 

eller skattesnusk på egne eller partiets 

vegne. En avvisning av en slik sak kan 

tenkes å skape uro og mistanke om usaklig 

forskjellsbehandling. 

En slik ordning vil hos oss representere 

noe nytt og fremmed, idet vi jo er 

vant til at rettslig materiell realitetsprøvelse 

av skyldspørsmålet i en straffesak i 

første instans skjer etter hovedforhandling 

(eller summarisk pådømmelse). I ankerunden 

er det jo annerledes gjennom 

silingsreglene i strpl § 321, eventuelt 

dom etter § 322. 

En avvisning av en tiltalebeslutning 

utferdiget av en politijurist, vil måtte 

være et tillegg til adgangen for tiltalte til 

å klage til overordnet påtalemyndighet, 

jfr. strpl § 59a og ikke erstatte den. Nydannelsen 

vil selvsagt kunne medføre en 

noe større arbeidsbelastning for tingrettene 

og kanskje også for lagmannsrettene 

i form av kjæremål. En forutsetning 

bør nok derfor være at tiltalte har benyttet 

sin adgang til å klage til overordnet 

påtalemyndighet før han kan be om tingrettens 

vurdering med påstand om avvisning 

av tiltalen eller deler av tiltalen. Rettens 

vurdering av om tiltalen skal avvises 

vil i første omgang finne sted på grunnlag 

av saksdokumentene. 

Som hovedregel bør retten be om en 

redegjørelse fra påtalemyndigheten med 

adgang til kontradiksjon etter mønster av 

dagens strpl. § 262 tredje ledd. Tingretten 

kan i dag med hjemmel i strpl. § 272 

holde rettsmøte under saksforberedelsen 

for blant annet å avgjøre et spørsmål om 

avvisning av saken (nr 1) eller frifinne av 

rettsgrunner (nr 2). Denne lovhjemmelen 

kan lett tilpasses og benyttes ved behandlingen 

av et spørsmål om avvisning 

(ved begrunnet kjennelse) av tiltalen av 

bevisgrunner, eventuelt av rettsgrunner. 

Om man skulle ønske å innføre hos 

oss en rettslig kontroll med tiltalens materielle 

kvalitet, kan ikke rettens adgang 

til å avvise tiltalen være fri. Jeg finner det 

klart at vurderingskriteriene må være 

meget strenge; det normale skal jo være 

at saken går sin gang og finner sin avgjørelse 

etter hovedforhandling. Etter mitt 

skjønn bør det være et vilkår for slik avvisning 

at dommeren på saksforberedelsesstadiet 

finner det åpenbart at bevisene 

ikke er tilstrekkelige for domfellelse etter 

tiltalen eller noen annen anvendelig 

straffebestemmelse. En slik avvisningsadgang 

må bare være forbeholdt de helt 

opplagte saker hvor det synes å ha gått så 

aldeles galt hos påtalemyndigheten at til- 


MENINGER 

talte må spares for en hovedforhandling, 

som jo normalt skjer for åpne dører og 

hvor mangt og meget kommer frem om 

bl.a. tiltaltes personlige forhold. 

Det må videre være slik at dersom en 

avvisningskjennelse blir endret, så saken 

blir å fremme for tingretten, kan den 

tingrettsdommeren som avsa avvisningskjennelsen, 

ikke delta ved den senere realitetavgjørelsen 

av saken. Det er klart 

nok at han vil være inhabil. 

Blir en avvisningskjennelse som 

nevnt rettskraftig, må den få den samme 

virkning som en frifinnende dom. Det 

bør iallfall være adgang til å gjenoppta 

forfølgningen på de samme vilkår som 

gjelder etter straffeprosessloven for gjenopptakelse 

til skade for den siktede. Det 

kan også reises spørsmål om gjenopptakelse 

av forfølgningen i slike spesielle tilfeller 

bør kunne finne sted uten at straffeprosesslovens 

strenge vilkår for gjenopptakelse 

er oppfylt når fortsatt 

forfølgning skjer innen en bestemt frist. 

Alternativt kunne man tenke seg at 

kjæremålsfristen for påtalemyndigheten 

i tilfelle avvisning av tiltalen utvides noe, 

slik at den får mer tid til videre etterforsking 

i lys av det tingretten la til grunn 

for sin avvisning, eventuelt lagmannsretten 

etter kjæremålsbehandling. Jeg antar 

imidlertid at det bør være tilstrekkelig at 

tingretten under saksforberedelsen kan 

gi påtalemyndigheten rimelige frister for 

å fremskaffe nytt materiale før avgjørelsen 

treffes om tiltalen skal avvises. 

Videre kan man tenke seg at tiltalte ikke 

gis kjæremålsrett mot en kjennelse som 

ikke tar hans begjæring til følge, idet han 

da bør være henvist til å håpe på frifinnelse 

i den dømmende rett. 

Jeg lufter ovenstående betraktninger 

for å sette i gang en debatt om alternative 

eller supplerende tiltak for å sikre siktedes 

rettslige stilling dersom man mener 

at de nevnte lovendringsforslag om påtalekompetanse 

vil bety en svekkelse for 

ham om det blir vedtatt og satt i kraft. 

Som leseren vil skjønne, er betraktningene 

foreløpige og ikke ment å representere 

noe uttalt ønske om endring, langt 

mindre noe endelig forslag til utforming 

av nye regler. 

Domstol – 

og ankeinstans 

Etter å ha frekventert domstolene som prosessfullmektig og 

forsvarer over en 20 års periode, er det en del refleksjoner på 

det som skjer og som kommer til uttrykk av lagdommer Rune 

Fjeld om domstolskøene. 

Av advokat Knut Ove Soltvedt 

En dommer skal ha uttalt at her i retten 

dømmer vi ikke rettferdig, men etter 

Norges lover. Da er vi på ville veier 

i forhold til de klienter som tror på en 

rettferdighet. Bare forslaget om å sile 

sakene til andre instans, skaper assosiasjoner 

til annen kulturforståelse og 

vekker avsky dersom uttalelsen til 

lagdommer Rune Fjeld skal bli tatt alvorlig, 

om at det ikke er for få dommere, 

men for mange saker. 

Med utsikt fra skranken mot et 

dommerpanel som tidvis synes å ville 

vært et helt annet sted, med en klient 

som har store forhåpninger om en annen 

avgjørelse enn i første instans, vet 

ikke klienten at det ikke blir en ny og 

selvstendig vurdering, men en 

gjennomgang av saken for å se om avgjørelsen 

i underrettsinstansen kan 

forsvares. Det er ikke uvanlig at sentreringen 

fra ankeinstans legges mot 

at det ikke er feil hos underinstansen. 

Dersom det er et ønske fra ankeinstansen 

å få flest mulig avgjørelser lik 

underinstansen, fordi de nok kan forsvares, 

glipper troen på en selvstendig, 

ny og uavhengig behandling. Nesten 

uten unntak blir prosessfullmektig 

i sivile saker orientert om at 

ankedomstolen nøye har lest underrettens 

dom og gis signal om at den er 

nøye studert. 

Dommerne synes tidvis å glemme 

at de er et organ satt til å bistå parter i 

tvister og skape gode løsninger. Domstolen 

er i sivile saker et serviceorgan 

som skal skape tro på rettferdighet. 

Dessverre oppleves tidvis de mest utrolige 

avgjørelser i underinstansen, 

og hvor det tilsvarende oppleves at 

ankeinstansen tøyer seg maksimalt, 

også juridisk. At en samboer etter 

samlivbrudd får midlertidig forføyning 

til å få hentet en sofa og skru ned en 

baderomshylle med umiddelbar 

gjennomføring fra namsmannen, og 

lagmannsrett opprettholder avgjørelsen 

idet parten har et lite barn og 

er student med dårlig råd, gjør tiltroen 

til ankeinstansen betenkt. 

Ankeinstans har sikkert de best 

kvalifiserte jurister, men med et rettssystem 

hvor nyutdannede og uerfarne 

jurister tilsettes som dommerfullmektig 

med myndighet som dommer, 

kreves ankeinstanser som fungerer, 

uten siling. 


Flytteplikt 

Av politisk rådgiver Nils-Ola Widme, Arbeids- og administrasjonsdepartementet 

I debatten om flytting av tilsyn har det i tilknytning til stortingsdebatten 

vært en del diskusjon om hvorvidt de ansatte har flytteplikt. 

Advokat Lars Holo har hevdet at Arbeids- og administrasjonsdepartementets 

forståelse av reglene om flytteplikt er feil, og at konsekvensene 

av dette er at Stortinget er feilinformert. Holo mener at 

lovens hovedregel ved flytting av statlig virksomhet over lengre 

avstander er at de ansatte ikke har flytteplikt. Videre har uttalelser 

fra enkelte stortingspolitikere etter forliket om tilsynsmeldingen 

skapt tvil om hvilke regler og prinsipper som skal styre flytteprosessen. 

Artikkelen redegjør for regjeringens syn på disse 

spørsmålene etter stortingsbehandlingen. 

Innledningsvis vil jeg understreke at St. 

meld 17 (2002-2003) legger til grunn det 

syn på tjenestemannsloven som har vært 

fulgt i lignende prosesser tidligere, at utgangspunktet 

er flytteplikt, men at det 

har vært gitt fritak i så stor grad at dette 

er hovedregelen. 

Har man flytteplikt, men velger ikke å 

flytte, vil det påvirke bl.a. mulighetene til 

ventelønn og forlenget ventetid på dagpenger, 

jf tjenestemannsloven § 13 nr. 6 

og folketrygdlovens §§ 4-5 og 4-10. Fritas 

man fra flytteplikten, er hovedregelen at 

fritaket ikke gir automatisk rett til ventelønn 

og gir forlenget ventetid på dagpenger 

dersom den ansatte hadde tilbud 

om å bli med – og det får alle i denne prosessen. 

Kun de som kan betraktes som lokale 

arbeidssøkere etter folketrygdlovens 

§ 4-5 annet ledd, kan få ventelønn og 

eventuelt slippe forlenget ventetid. 

Stortinget har i behandlingen av tilsynsmeldingen 

presisert at fritak fra flytteplikt 

skal gis på bakgrunn av gjeldende 

regelverk og forvaltningspraksis. Ettersom 

geografisk avstand er ett av kriteriene 

som skal vurderes ved søknad om 

fritak, vil de fleste tilsynsansatte gis fritak. 

For dem som begynte etter at de var 

kjent med flyttevedtaket eller får kortere 

eller uendret reiseveg, vil det imidlertid 

være unaturlig å gi fritak. 

Diskusjonen om hvorvidt lovens utgangspunkt 

er at de ansatte har «flytteplikt» 

eller ikke, og det at Holo mener at 

regjeringens forståelse av reglene er feil, 

blir av relativt liten interesse, all den tid 

konsekvensene for de ansatte i hovedsak 

blir det samme med hans syn. 

Stortingets behandling har ikke skapt 

grunnlag for nye rettigheter eller krav, 

men har gitt anvisning på hvordan ulike 

personalpolitiske virkemidler skal anvendes. 

Dette kommer til uttrykk 

gjennom at sluttvederlag bør tilbys der 

hvor alternativet er ventelønn (hvilket 

også er en del av regjeringens politikk 

etter budsjettforliket med Frp i fjor). Men 

fortsatt kan ingen tvinges til å ta i mot 

sluttvederlag, dersom de har krav på 

ventelønn. Et annet eksempel er poengteringen 

av at reglene om fortrinnsrett til 

andre stillinger i staten skal gis et reelt 

innhold, slik at de som ikke selv finner 

annet arbeid eller ønsker å flytte, kan tilbys 

andre stillinger i staten. 

En stor utfordring i denne prosessen 

er å sørge for gode nok virkemidler til å få 

flest mulig til å flytte med. Dels er dette 

styrt av rettigheter for de ansatte gjennom 

særavtaler, dels har arbeidsgiver en 

mengde «verktøy» som er tillagt arbeidsgivers 

styringsrett å bruke. Eksempel på 

det siste er bonusordninger, dekning av 

pendlerutgifter, kostnader ved etablering 

av ny bolig, visningsreiser m.m. Dette er 

det som i media er omtalt som «godteposen» 

og altså er statens generelle virkemidler 

for større omstillingsprosesser. 

En annen stor utfordring er å sørge for 

at flest mulig av de som velger å ikke 

flytte med, kommer over i nytt arbeid. For 

de aller fleste vil dette løse seg gjennom 

egenaktivitet i den lange perioden flyttingen 

skal skje over. For de som ikke så 

lett finner ny jobb på egen hånd, er det 

klart i både statens og den ansattes interesse 

å hindre ledighet. Det blir derfor satt 

mye inn på å lage en prosess som skal 

hjelpe disse over i annet arbeid i staten eller 

andre steder. 

Avslutningsvis vil jeg kort kommentere 

Holos påstand om at Stortinget er feilinformert 

om kostnader pga «juridiske feilvurderinger» 

om flytteplikt. Stortingsmeldingens 

kapittel 9 har en relativt grundig 

oversikt over hvilke kostnader som kan 

tenkes å påløpe ved flytting av tilsyn. Blant 

disse er personalkostnader knyttet både til 

dem som velger å flytte, og dem som ikke 

flytter. Disse kostnadene vil være relativt 

upåvirket av forskjellen i juridisk syn 

mellom Holo og Regjeringen. Den endelige 

beregningen av disse kostnadene vil 

komme i forslaget til statsbudsjett for 2004. 

Advokat Lars Holo og Norges Juristforbunds 

ledelse er kjent med innlegget fra Arbeids- og 

administrasjonsdepartementets politiske ledelse 

og har varslet en fortsettelse av debatten 

rundt flytteplikten i staten i neste nummer 

av Juristkontakt. 


MENINGER 

Mobbesaker i skolen 

er politisaker 

Artikkelforfatteren tar for seg innholdet i den nye «mobbeloven». Han påpeker at 

mobbesaker nå så avgjort er politisaker, der hvor lærerne selv ikke strekker til. 

Av advokatfullmektig Bernhard Halvorsen jr, Advokatfirmaet Robertsen 

Opplæringslovens § 9a-3 annet ledd 

lyder slik: 

«Dersom nokon som er tilsett ved 

skolen, får kunnskap eller mistanke om 

at ein elev blir utsett for krenkjande ord 

eller handlingar som mobbing, diskriminering, 

vald eller rasisme, skal vedkommande 

snarast undersøkje saka og varsle 

skoleleiinga, og dersom det er nødvendig 

og mogling, sjølv gripe inn.» 

Bestemmelsen trådte i kraft 1. april 

2003. 

Politimesteren med 

«uheldig uttalelse» 

Bakgrunnen for denne artikkel er en sak 

fra Hansnes skole på Karlsøy, som vakte 

stor mediaoppmerksomhet denne våren. 

Først ut var avisa Nordlys den 

24.04.2003. Kort fortalt hadde en elev på 

7 år funnet ut at han skulle klippe av seg 

deler av tennene ved hjelp av en tang. 

Dette etter å ha vært utsatt for mobbing 

over lengre tid. I mangel av foreldrenes 

egen inngripen, anmeldte Landsforeningen 

Rettferd for Taperne ved Ola 

Ødegaard skolesjefen og rektor til politiet. 

Dette ble i riksdekkende media 

kjent som den første mobbesak i Norge. 

Allerede en ukes tid etter at anmeldelsen 

var mottatt, ble imidlertid saken 

henlagt av politimesteren selv, Truls 

Fyhn. Over hele førstesiden til avisa 

Nordlys stod det å lese at «Politiet skal 

ikke avgjøre mobbesaker» (Nordlys 

15.05.2003). 

Henleggelsen skjedde bare få dager 

etter at Lederen for retts- og påtaleenheten 

selv hadde stått frem i media og fortalt 

at: «Jeg er ikke kjent med innholdet i 

den nye loven» (Nordlys den 08.05.2003). 

Mange feige lærere 

Mobbing er et velkjent problem i skolen, 

spesielt på de lavere trinn som i grunnskolen 

og den videregående 

skole.Landsforeningen Rettferd for Taperne 

fikk i så måte inn hele 102 nye 

mobbesaker bare i 2002. Mye av dette 

problem må etter min mening helt klart 

tilskrives lærerne selv – feige lærere som 

ofte verken tør eller evner å ta problemene 

opp. Lovgivers siste virkemiddel 

for å bøte på nettopp dette, er opplæringslovens 

§ 9a-3. En tilsvarende ordning 

eksisterer i svensk rett. 

Allerede av ordlyden fremgår det at 

lærerne har en helt spesiell plikt til å aktivisere 

seg. Ifølge forarbeidene gjelder 

denne plikten ikke bare for lærerne, men 

også for andre, som eksempelvis vaktmester 

og rengjøringspersonale. Dette i 

kraft av sitt yrke. For lærernes del er man 

ikke bare lærer, men også et slags «politi». 

På samme måte som politiet plikter å 

gripe inn ovenfor urett – slik plikter også 

den enkelte lærer å aktivisere seg om 

noen av elevene ved hans eller hennes 

skole blir utsatt for krenkende ord eller 

handlinger som mobbing, diskriminering, 

vold eller rasisme. Selv «mistanke» 

om at noe slikt foregår, er nok til å aktivisere 

denne plikten. Og plikten, den 

gjelder uansett omfanget – selv «krenkjande 

ord» er i så måte nok. 

Lovens formål 

Denne plikten til å aktivisere seg som 

lærer må sees på bakgrunn av lovens formål. 

Allerede av opplæringslovens § 1-2 

tredje ledd fremgår det at: 

«Opplæringa i grunnskolen og den 

vidaregåande opplæringa skal fremje 

menneskelig likeverd og likestilling, 

åndsfridom og toleranse». 

Dette følges så opp av sjette ledd, annet 

punktum hvor det står at: 

«Alle som er knytte til skolen … skal 

arbeide for å hindre at elevar … kjem til 

skade eller blir utsette for krenkjande 

ord eller handlingar». 

Det hele utdypes så av det spesielle 

formål inntatt i § 9a-3, første ledd: 

«Skolen skal aktivt og systematisk arbeide 

for å fremje et godt psykososialt 

miljø, der den enkelte eleven kan oppleve 

tryggleik og sosialt tilhør». 

Stikkordet her er «tryggleik og sosialt 

tilhør». Dette må ifølge forarbeidene sees 

i lys av §9a-4, hvor det fremgår at skolen 

aktivt skal drive et kontinuerlig og systematisk 

arbeid for å fremme lovens formål. 

Gal definisjon 

Seniorrådgiver Jan Mossige hos Barneombudet 

har offentlig gått ut og definert 

mobbing som «langvarig trakassering 

over tid» (Nordlys 01.04.2003). 

Etter mitt skjønn er ikke bare definisjonen 

direkte gal – selv kortvarig trakassering 

kan godt være mobbing. I forarbeidene 

er mobbing i så måte definert ut 

ifra en internasjonal standard, som inkluderer 

tre kriterier: 

«Det [må dreie] seg om aggressiv eller 

vondsinna åtferd, som gjentek seg og varer 

ved over ei viss tid i ein mellommenneskeleg 

relasjon prega av ein viss ubalanse 

i styrke- eller makttilhøvet» (se Ot. 

prp. nr. 72 for 2001-2002). 

Begrepet omfatter i så måte så vel direkte 

mobbing som indirekte mobbing i 

form av sosial isolering og utestenging 

fra gruppe. 


Langt viktigere er imidlertid at selve 

definisjonen av mobbing blir mindre 

interessant når loven også rammer det 

mindre, f.eks. «krenkjande ord». Om 

dette heter det i forarbeidene: 

«Føresegna gjeld også krenkjande ord 

og handlingar som ikkje er mobbing … 

slik som til dømes enkeltståande ytringar 

om utsjånad, misdanningar eller 

funksjonshemmingar» (Ot. prp. nr. 72 for 

2001-2002). 

I tillegg til mobbing og krenkende 

ord, omfattes også «diskriminering, vold 

og rasisme» av lovens ordlyd. Som eksempel 

på diskriminering nevner forarbeidene 

forskjellsbehandling grunnet tro 

eller kjønn. Og når det gjelder rasisme, 

trekker forarbeidene frem forskjellsbehandling 

grunnet rase, hudfarge, nasjonalitet 

eller etnisk opphav. 

Krenkende ord eller handlinger som 

mobbing, diskriminering, vold eller rasisme 

er alt sidestilt – hva enten det kommer 

fra andre medelever eller skolens 

egne tilsatte. 

Mobbesaker så avgjort politisaker 

Etter min mening har lærere som ikke 

aktiviserer seg mot krenkende ord eller 

handlinger som mobbing, diskriminering, 

vold eller rasisme – overhodet ingenting 

på en skole å gjøre. 

Lærere som ikke aktiviserer seg mot 

ovenfornevnte kan imidlertid også straffes. 

Dette i motsetning til i våre naboland. 

Straffen for ikke å aktivisere seg 

som lærer, er bøter eller fengsel i inntil 3 

måneder, eller begge deler, jf. opplæringslovens 

§ 9a-7 første ledd. Straffebudet 

gjelder både forsettlig og uaktsom 

overtredelse. Selv medvirkning er uttrykkelig 

gjort straffbar, jf. annet ledd. 

I så måte syns jeg det blir feil av politiet 

å selv gå ut i media og si at mobbesaker 

ikke er politisaker. Ikke bare sender 

dette et feil signal til de mange som virkelig 

sliter med mobbing som et alvorlig 

problem i hverdagen. Langt viktigere er 

at der lærerne selv svikter, er det politiets 

både rett og plikt å gripe inn. Noe annet 

vil være tjenesteforsømmelse, en opptreden 

direkte i strid mot lovgivers uttalte 

vilje. 

Boligkjøperne vinner to av 

tre rettssaker 

I Juristkontakt nr 4-2003 fremgår det at boligkjøperne taper åtte av ti 

saker. Tallene skal være basert på en gjennomgang av 100 saker. Tallene 

anses å være tatt ut av en artikkel fra Dagens Næringsliv fra den 3. mai 

2003. Det som dessverre ikke fremgår i Juristkontakt eller Dagens 

Næringsliv er at denne undersøkelsen ikke er representativ, og at tallene 

antakeligvis er basert på et utvalg og en tolkning, som er gjort av det 

eierskifteforsikringsselskapet som har 80-90% av markedet. 

Av advokat Ola Fæhn 

Ved en representativ gjennomgang av samtlige saker på lovdata, 

som nevner ordet avhendingsloven i sakssammendraget, har jeg 

funnet at den faktiske situasjonen er en helt annen. I undersøkelsen 

er i overkant av 200 saker tatt med. På grunnlag av lovdatas utvalg, 

er hovedtyngden fra lagmannsretten (177 saker). Undersøkelsen viser 

at 64% av kjøperne får medhold. I 57% av de sakene som gis 

medhold, er kjøper også tilkjent dekning av egne saksomkostninger. 

Blant de 36% som ikke får medhold, er selger tilkjent saksomkostninger 

i 89% av tilfellene. 

En annen interessant observasjon av disse sakene er at resultatet 

ofte endrer seg fra tingretten til lagmannsretten. Så mange som 

60% av sakene får endret resultat. 

• I 42% av sakene som gir medhold til kjøper, er resultatet blitt 

bedre i lagmannsretten. 

• I 26% av medholdssakene er resultatet blitt dårligere i lagmannsretten. 

• I 32% av medholdssakene er resultatet blitt det samme i begge 

instanser. 

• I 23% av sakene hvor lagmannsretten ikke har gitt medhold, har 

tingretten gitt kjøper medhold i et beløp. 

• I 20% av sakene som ikke er gitt medhold, er kjøper tilkjent et 

beløp i lagmannsretten, men likevel pålagt å dekke saksomkostninger 

for selgeren. 

• I 57% av sakene hvor lagmannsretten ikke har tilkjent kjøper et 

beløp, har tingretten kommet til det samme resultat. 

Det som imidlertid ikke kommer frem av undersøkelsen, er hvor 

mange saker som løser seg før de kommer for domstolene. Mine 

erfaringer er at bare 10% av slike saker får sin endelige løsning i 

domstolene. I de fleste saker får kjøper et tilfredsstillende resultat 

med litt tålmodighet og noe risiko, uten at domstolene belastes 

med å skrive dom. Statistikkene er derfor ikke så dystre som enkelte 

eierskifteselskap ønsker å gi inntrykk av. Det er nesten så 

man får mistanke om at enkelte eierskifteselskap ikke ønsker at 

kjøperne skal fremme sine krav. 


MENINGER 

Danielsens 

uetterrettelighet 

I Juristkontakt 1/03 og 3/03 har advokat Per Danielsen fremsatt sterke beskyldninger 

mot de faglige standpunkter jeg har inntatt i min doktoravhandling «Ytringsfrihet». 

Av advokat Kyrre Eggen, Wiersholm, Mellbye & Bech 

Gjennom sin advokatpraksis er Danielsen 

kjent for en hardtslående sluggerholdning, 

men hvor den faglige substans 

ikke står helt i samsvar med det skyts 

som benyttes. I advokatverdenen er Danielsen 

neppe alene om å benytte slik 

taktikk, selv om han nok er blant våre 

fremste anvendere av cowboy-juss. 

Men når Danielsen forsøker å bruke 

samme metode overfor «et hovedarbeid 

om ytringsfrihet i norsk rett som i lang 

tid fremover vil være den sentrale referanse 

for spørsmål knyttet til de bestemmelsene 

avhandlingen diskuterer» (bedømmelseskomiteens 

innstilling), bærer 

det galt av sted. Danielsen kritiserer følgende 

forhold ved min doktoravhandling 

«Ytringsfrihet»: 

1. Avvisningsavgjørelsene 

Danielsen hevder at jeg ikke «har tatt 

med avvisningsavgjørelsene i Strasbourg 

fra den senere tid». Jeg har tatt med relevante 

avvisningsavgjørelser avsagt frem 

til datoen for siste oppdatering av avhandlingen 

(den 1. januar 2002) – til 

sammen godt over hundre avvisningsavgjørelser 

fra kommisjonen og EMD. Da 

jeg skulle foreta kortfattet oppdatering i 

bokens forord av de avgjørelser som 

Høyesterett og EMD hadde avsagt i perioden 

fra 1. januar 2002 til 31. juli 2002, 

måtte jeg forta en prioritering. 

I denne perioden hadde Høyesterett 

avsagt tre avgjørelser og EMD avsagt fem 

dommer av interesse. I tillegg forelå det 

ca 50 «admissibillity»-avgjørelser fra 

EMD knyttet til EMK artikkel 10 (ingen 

mot Norge). For meg fremsto det som en 

helt naturlig prioritering at jeg på den 

begrensede plass jeg hadde til rådighet 

konsentrerte meg om Høyesteretts avgjørelser 

og EMDs dommer. En slik prioritering 

har intet «oppsiktsvekkende» over 

seg, slik Danielsen later til å tro. 

I Juristkontakt nr 1/03 sier Danielsen, 

rett etter å ha beskyldt meg for å være selektiv 

i forhold til rettskildene, at det er 

et faktum at EMD avviste klagesakene 

Lunde og Verdens Gang. Ved dette insinuerer 

han at jeg bevisst har unnlatt å 

behandle disse avgjørelsene i avhandlingens 

forord. Klagesakene Lunde og 

Verdens Gang ble imidlertid avsagt før 1. 

januar 2002 og er behandlet i selve avhandlingen. 

At Danielsen i Juristkontakt 

nr 3/03 hevder at han aldri har påstått at 

jeg ikke har behandlet disse avgjørelsene, 

er symptomatisk for Danielsens 

uetterrettelighet. 

2. «Pressing social need» 

Danielsen hevder at jeg ikke har redegjort 

for hva som ligger i «pressing social need» 

- «hva som ligger i dette grunnleggende 

hensyn, er ikke nærmere analysert av Eggen». 

Dette er feil. Enhver som har lest avhandlingen 

og har oppfattelsesevne, vil se 

at dette er behandlet i tilknytning til nødvendighetskravet 

i EMK art. 10 (s. 216- 

238). Der skriver jeg bl.a. at «[o]rdet ’necessary’ 

… sies ofte å innebære eksistensen 

av ’a pressing social need’» (s. 216). Videre 

skriver jeg at EMD har konkretisert «pressing 

social need»-kriteriet gjennom å 

oppstille krav om at begrunnelsen for 

inngrep i ytringsfriheten må være «relevant» 

og «sufficient» (s. 220). Hva som 

nærmere ligger i kriteriene «relevant» og 

«sufficient» drøftes på sidene 221 til 227. 

I tillegg drøfter jeg proporsjonalitetsprinsippet 

i nødvendighetskravet på s. 

227 til 238 (en del forfattere mener at 

proporsjonalitetsprinsippet en er del av 

«pressing social need»-kriteriet). Etter 

mitt syn er de nevnte sidene blant de 

mer analytiske i avhandlingen, men Danielsen 

kan selvsagt mene det motsatte. 

Leserne får selv bedømme. Men det er 

direkte uredelig av Danielsen å hevde at 

jeg ikke har analysert hva som ligger i 

«pressing social need»-kriteriet (av Danielsen 

feilaktig benevnt som et «hensyn»). 

3. Hensyn som taler for innskrenkninger 

i ytringsfriheten 

Danielsen hevder at jeg ikke behandler 

hensyn som taler for innskrenkninger av 

ytringsfriheten. Også dette er feil. Jeg 

skriver at det ofte oppstår konflikt 

mellom ytringsfriheten og andre grunnleggende 

friheter (s. 28). Videre presiserer 

jeg at en sentral del av avhandlingen 

er å vise hvorledes slike konflikter løses. 

På s. 36 skriver jeg at de hensyn som taler 

for inngrep i ytringsfriheten er mange 

og forskjelligartede (som for eksempel 

andre personers privatliv, hensynet til en 

rettferdig rettergang, å beskytte forretningshemmeligheter 

eller statshemmeligheter, 

å beskytte den offentlige moral, 


å beskytte helsen osv.). Det ville sprengt 

rammen for avhandlingen å redegjøre for 

alle tenkelige hensyn som taler for inngrep 

i ytringsfriheten. 

Imidlertid foretar jeg en redegjørelse 

for de hensyn som taler for inngrep i ytringsfriheten 

i forhold til de konfliktområder 

jeg behandler, og særlig i forhold til 

konflikten mellom personvernet og ytringsfriheten. 

Dette gjøres gjennomgående 

i hele avhandlingen både når jeg 

drøfter hensynene bak ytringsfriheten (s. 

35 til 91, et sentralt spørsmål er jo hvor 

langt disse hensyn rekker) og når jeg tar 

stilling til ytringsfrihetens grenser etter 

gjeldende rett i forhold til forskjellige 

konfliktområder (se s. 486 til 584 og s. 711 

til 854). Dessuten er ett av avhandlingens 

viktige poenger at ytringsfriheten i liten 

utstrekning kan forsvare krenkelser av 

privatlivet (se f.eks. s. 718, hvor det heter 

«det bør aksepteres betydelige inngrep i 

ytringsfriheten av hensyn til privatlivet»). 

4. Personvernet 

Danielsen hevder at jeg knapt erkjenner 

at personvernet er en grunnleggende 

menneskerettighet som Norge er internasjonalt 

forpliktet til å respektere. Jeg skriver 

at både «ytringsfrihet og personvern 

er beskyttede menneskerettigheter etter 

EMK og SP» (s. 713). Videre drøfter jeg 

omfanget av statens plikt til å sikre personvernet 

etter EMK artikkel 8 og SP artikkel 

17 (se sidene 719-722 og 741-744). 

Ved disse drøftelsene er det viktig å 

være klar over det grunnleggende skillet 

mellom statens plikt til selv å avholde 

seg fra å krenke personvernet (her oppstiller 

EMK artikkel 8 og SP artikkel 17 

nokså strenge krav) og statens plikt til å 

sikre at deres borgere ikke krenker personvernet 

(det såkalte tredjepartsvirkningsspørsmålet) 

– et skille Danielsen 

ikke synes å ha oppfattet. Som dokumentert 

ved EMDs praksis er statens plikt til 

å sikre personvernet etter EMK artikkel 8 

nokså beskjeden. Danielsen kan gjerne 

være uenig i EMDs vurderinger, men da 

får ham gi uttrykk for det istedenfor å 

fremsette usaklige karakteristikker. 

Et annet spørsmål enn statens plikt til 

å sikre personvernet er hvor langt staten 

står fritt til å gå i å innskrenke ytringsfriheten 

av hensyn til personvernet. Dette 

er det hovedspørsmål som behandles i 

avhandlingens del IV, se sidene 727-740 

og 771-854. 

5. Ærekrenkelser som omhandler 

den kritisertes private sfære 

Danielsen kritiserer min avgrensning mot 

«ærekrenkelser som omhandler den kritisertes 

private sfære», hvilket avslører Danielsens 

manglende oppfattelsesevne. Det 

jeg skriver på s. 740 i avhandlingen er: 

«En grunnleggende premiss for drøftelsene 

i dette avsnittet er at det er tale 

om en offentliggjort ærekrenkelse som 

retter seg mot den kritisertes offentlige 

sfære, dvs. hans handlinger utenfor privatsfæren. 

I dette ligger to avgrensninger. 

For det første avgrenses det mot 

ærekrenkelser som omhandler den kritisertes 

private sfære. Slike ytringer vil ha 

klare likhetstrekk med ytringer som 

krenker privatlivets fred. De avveininger 

som i slike tilfelle må foretas i forhold til 

ytringsfriheten er diskutert under punkt 

12.4.» 

Som det fremgår behandler jeg i hvilken 

utstrekning ytringsfriheten kan forsvare 

krenkende ytringer rettet mot den 

private sfære et annet sted i avhandlingen. 

Der skriver jeg bl.a. at slike ytringer 

normalt ikke er beskyttet av ytringsfriheten, 

men at unntak kan tenkes 

dersom ytringer unntaksvis har allmenn 

interesse (s. 727), f.eks. dersom de fremkommer 

i forbindelse med offentlige 

myndigheters myndighetsutøvelse (s. 

732-735) (slik som private opplysninger 

som fremkommer i forbindelse med en 

strafferettssak). Jeg drøfter også om privatsensitive 

opplysninger om offentlige 

personer kan være beskyttet av ytringsfriheten 

(s. 735-739), hvor mitt hovedsynspunkt 

er at «forbud mot offentliggjøring 

av privatsensitive opplysninger 

om offentlige personer er akseptabelt i 

forhold til ytringsfriheten» (s. 735). 

Til dette kommer at jeg drøfter når 

«sanne ærekrenkelser» kan forbys (s. 

831-843), hvilket normalt vil være tilfelle 

når det er en utilbørlig fokusering på 

den private sfære. Min konklusjon på 

dette spørsmål finnes på s. 842-843, hvor 

det heter: »… de beste grunner [taler] for 

at slike ytringer ikke er beskyttet av 

EMK art. 10 dersom publiseringen av 

den sanne ærekrenkelsen er utilbørlig.» 


MENINGER 

Som det fremgår av ovennevnte foretar 

ikke avhandlingen noen avgrensning 

mot ærekrenkelser som omhandler den 

kritisertes private sfære. Tvert imot behandles 

dette andre steder i avhandlingen 

enn de sider Danielsen har lest 

(eller oppfattet). Det er endog slik at jeg 

inntar det hovedsynspunkt at slike ytringer 

normalt ikke er beskyttet av ytringsfriheten, 

noe som neppe kan anses 

å være et pressevennlig synspunkt. 

6. Bladet Tromsø-dommen 

Danielsen hevder at jeg på side 810 flg. 

gir en feilaktig fortolkning av EMDs dom 

i Bladet Tromsø mot Norge. For det første 

behandles ikke Tromsø-dommen på s. 

810 flg., men på en rekke andre steder i 

avhandlingen, hovedsakelig på s. 822- 

823 og s. 882-887. For det andre foretar 

jeg ingen feilaktig fortolkning av 

Tromsø-dommen. Det jeg skriver er bl.a.: 

«Flertallet bruker ordet «verify», som 

etter mitt syn er noe annet og mindre 

enn ordet «prove». Videre presiserte 

EMD at de foretok en vurdering av om 

ytringene i selfangstinspektørens rapport 

var «reliable with respect to the allegations 

in question». Dette tyder på at at faktaytringer 

som er basert på «reliable» informasjon, 

vil anses å ha tilstrekkelig 

faktisk forankring. Dessuten ble det uttalt 

at spørsmålet om informasjonen var 

«reliable» måtte avgjøres ut i fra: 

«the situation as it presented itself to 

Bladet Tromsø at the material time …, rather 

than with the benefit of hindsight, 

on the basis of the findings of fact made 

by the Commission of Inquiry a long 

time thereafter». 

Det avgjørende for opplysningenes 

troverdighet var således hvorledes situasjonen 

fortonet seg for avisen på publiseringstidspunktet, 

hvilket indikerer at 

EMD ikke krever at en påstand må 

kunne bevises på linje med strl. § 249 nr. 

1. Et hendelsesforløp som på ett tidspunkt 

kan fremtre som sannsynlig kan i 

etterpåklokskapens lys vise seg å være 

feilaktig.» 

Min tolkning understøttes videre av 

mindretallet, som presiserte at «… it 

would be unreasonable to expect the paper 

to suspend publication until it carried 

out a serious investigation of the 

matter. Equally it does not have to prove 

the story to be true before printing.» Videre 

presiserer jeg at en slik tolkning 

støttes av andre dommer fra EMD, avsagt 

både før og etter Tromsø-dommen. 

Danielsen hevder at jeg her presterer 

«det saltomortale kunststykke å la unntaket 

bli hovedregel». For meg er det noe 

uklart hva Danielsen mener. Muligens 

mener han at jeg hevder at usanne ærekrenkelser 

som hovedregel er beskyttet 

av ytringsfriheten. Dette har jeg imidlertid 

ikke hevdet. Det jeg hevder er at media 

er beskyttet av ytringsfriheten dersom 

det i saker av allmenn interesse 

fremsettes ytringer som på ytringstidspunktet 

fremsto å være sanne og media i 

tillegg ivaretar journalistetiske prinsipper 

ved blant annet å gi den kritiserte anledning 

til å forsvare seg. 

Hvilke momenter som er av betydning 

ved vurderingen av ett av disse kriterier, 

navnlig om ytringene på ytringstidspunktet 

fremsto å være sanne, drøftes 

på s. 824 til 826. Der heter det innledningsvis: 

«Dersom ytreren overhode ikke 

fremlegger noen dokumentasjon for påstanden, 

vil ytringen klarligvis ikke ha 

tilfredsstillende faktisk forankring.» 

7. Medias formidling av andre 

personers ytringer 

Danielsen hevder at det er feil at EMD 

opererer med et generelt prinsipp om 

ansvarsfri formidling i saker av allmenn 

interesse. 

Rettsskildene viser entydig at EMD 

opererer med et slikt generelt prinsipp 

(altså et prinsipp om at media kan være 

beskyttet av ytringsfriheten når det i saker 

av allmenn interesse formidles ulovlige 

ytringer fremsatt av andre personer). 

Thorgeirson-saken gir indikasjoner på et 

slikt prinsipp (se avhandlingen s. 443- 

444), og prinsippet ble etablert i Jersildsaken, 

som omhandlet Danmarks Radios 

formidling av ulovlige rasistiske ytringer. 

Her uttalte EMD følgende generelle 

rettssetning: 

«The punishment of a journalist for 

assisting in the dissemination of statements 

made by another person in an 

interview would seriously hamper the 

contribution of the press to discussion of 

matters of public interest and should not 

be envisaged unless there are particulary 

strong reasons for doing so» (Jersild § 35, 

avhandlingen s. 444) 

Danielsen mener at Jersild-saken ikke 

er relevant fordi den ikke omhandlet ærekrenkelser. 

Dette viser hvor snever Danielsens 

juridiske verden er. Det er jo nettopp 

fordi saken omhandlet formidling 

av rasediskriminerende ytringer, og fordi 

EMD har vist den generelle rettssetning 

som der ble fremsatt i senere saker om 

journalisters formidling av andre personers 

ærekrenkende påstander (Bladet 

Tromsø, Bergens Tidende og Thoma), at 

det er dekning for å si at EMD opererer 

med et «generelt prinsipp». 

Et annet spørsmål er hvor langt dette 

prinsipp rekker, og hvilke betingelser 

som oppstilles for at media ansvarsfritt 

kan formidle andre personers ulovlige ytringer, 

herunder ærekrenkende påstander, 

i en intervjusituasjon. Disse betingelser 

behandler jeg på s. 447-453. Der 

fremgår det at formidlingen må gjelde en 

sak av allmenn interesse, at media ikke 

må forandre eller fordreie meningsinnholdet 

i den formidlede ytring, at reportasjene 

samlet sett må være tilstrekkelig 

balanserte, at det må legges vekt på påliteligheten 

til den originære ytrer hvis ytringer 

formidles, at det må legges vekt på 

om den kritiserte er en offentlig person 

eller privatperson, at den originære ytrer 

ikke må være anonym og at det må 

fremgå at den ulovlige ytring er formidlet. 

Danielsen hevder av EMDs «admissibillity»-avgjørelse 

i VG-saken (av Danielsen 

feilaktig benevnt som en dom) tyder 

på at EMD ikke opererer med et slikt 

prinsipp. Danielsen misforstår avgjørelsen. 

EMD påpekte at VG ikke hadde 

presisert at den ytringen de formidlet 

stammet fra den kritiserte legens pasient: 

«The Court is further unable to agree 

with the applicants’ view that the newspaper 

simply reproduced the accounts 

and opinions given by others. … statement 

4 … could very well be taken to 

mean that the newspaper had made her 

version its own. On this point, the facts 

of the present case differ from those at issue 

in the above-mentioned Thoma 

judgment, where the applicant journalist 

had consistently taken «the precaution of 

mentioning that he was beginning a 

quotation and of citing the author» (see § 

64 of that judgment)» (mine uthevinger). 

VG gjorde derfor den formidlede ytring 

til sin egen ved at avisen ikke tilfredsstilte 

betingelsen om at det må 

fremgå at den ulovlige ytring er formidlet. 

VG-saken omhandler derfor betingelsene 

for prinsippets anvendelse, og bekrefter 

således eksistensen av prinsippet. 


Danielsen hevder at jeg ikke nyanserer 

mellom referater fra «hva staten kontra 

privatpersoner måtte mene». Også dette 

er feil, da jeg uttrykkelig fremhever at påliteligheten 

til den originære ytrer er et 

viktig moment. Jeg presiserer at en journalist 

vil være beskyttet av EMK art. 10 

når den ulovlige ytringen er hentet fra 

«offentlig tilgjengelige offisielle dokumenter 

(dommer, offentlige utredninger, forvaltningsvedtak 

osv.)». Videre skriver jeg: 

«Er det derimot tale om formidling av 

ulovlige ytringer fra personer som ikke 

fremstår som pålitelige, økes ansvaret for 

den journalistiske formidler. Thorgeirson-saken 

og Bergens Tidende-saken viser 

imidlertid at det ved vurderingen av 

påliteligheten må legges vekt på antallet 

personer som fremsetter ytringene. Muligens 

ville begge disse sakene fått et annet 

utfall dersom det kun var en eller et fåtall 

personer som hadde rapportert om politivold, 

eller som var misfornøyde med legens 

behandling» (avhandlingen s. 450). 

8. «Hummer og kanari» 

Danielsen hevder at jeg blander «hummer 

og kanari». Ifølge Danielsen sier jeg 

at det ikke eksisterer forskjellige standarder 

for «bedømmelse av privatpersoner 

og offentlige personer». Igjen har Danielsen 

enten ikke lest hva jeg har skrevet, 

eller lidt av oppfattelsesvansker under sin 

lesing. Jeg innleder avsnittet med å presisere 

at ytringene må ha allmenn interesse 

for å være beskyttet av ytringsfriheten. 

Deretter skriver jeg: «Også dersom ytringene 

omhandler forhold av allmenn 

interesse, blir grensene for akseptabel 

kritikk en del innsnevret i forhold til hva 

som gjelder for offentlige personer». 

Jeg påpeker at innsnevringen i første 

rekke gjelder grensene for akseptable 

meningsytringer og vurderinger, men at 

det er vanskeligere å spore at EMD legger 

forskjelligartede standarder til grunn 

i forhold til ærekrenkende faktiske opplysninger 

i saker av allmenn interesse. 

Det siste dokumenteres gjennom en 

sammenlikning mellom på den ene side 

EMDs dommer i sakene Bladet Tromsø, 

Bergens Tidende og Maronek-saken og 

avvisningsavgjørelsen Lunde (som alle 

gjaldt ærekrenkende faktiske opplysninger 

rettet mot privatpersoner) og på 

den annen side EMDs dommer i sakene 

Prager and Oberschlick og Perna (som 

gjaldt ærekrenkende faktiske opplys- 

ninger rettet mot offentlige personer). På 

denne bakgrunn blir det komisk når Danielsen 

kritiserer meg for at min henvisning 

«til Perna-saken er villedende» fordi 

den omhandler offentlige personer. 

For å forklare Danielsen med teskje: 

Årsaken til at Perna-saken er nevnt, er jo 

nettopp for å kunne foreta en sammenlikning 

mellom EMDs begrunnelser i saker 

som omhandler offentlige personer med 

den begrunnelse som gis i saker som omhandler 

privatpersoner. Danielsen beveger 

seg fra det komiske til det tragiske når 

jeg får ytterligere kritikk for å nevne Dalban-saken 

i avsnittet om privatpersoner. 

Dalban-saken (som er en dom om offentlige 

personer) nevnes i avsnittet om privatpersoner 

fordi det er den «eneste saken 

som indikerer at EMD opererer med forskjellige 

standarder for bedømmelsen av 

ytringer om faktiske forhold alt etter om 

kritikken er rettet mot privatpersoner eller 

offentlige personer» (avhandlingen s. 795). 

Dessuten er det ikke riktig at jeg sier 

at det ikke gjelder forskjellige standarder 

mellom offentlige personer og privatpersoner 

i forhold til ærekrenkende faktiske 

opplysninger. Jeg sier kun at det er vanskelig 

å spore slike forskjeller. Dessuten 

presiserer jeg at det kan: 

RING FOR BESTILLING: 

«være at EMD i praksis foretar en 

strengere bedømmelse av ytrerens 

handlemåte når ytringen er rettet mot 

privatpersoner. For eksempel slik at det 

stilles strengere krav til ytrerens undersøkelse 

av faktum for at vedkommende 

skal kunne sies å ha handlet i samsvar 

med «ethics of journalism». Ut i fra den 

begrensede rettspraksis som foreligger, 

er det imidlertid vanskelig å påvise slike 

forskjeller» (avhandlingen s. 795). 

9. McVicar-dommen 

Danielsen viser i sine innlegg i Juristkontakt 

gjentatte ganger til EMDs dom i 

McVicar-saken, en dom som falt etter 

siste ajourføring av avhandlingen, men 

som jeg har kommentert i avhandlingens 

forord på denne måte: 

«EMD synes i denne saken å akseptere 

at den som fremsetter egne ærekrenkende 

påstander om faktiske forhold, 

har bevisbyrden for at det på ytringstidspunktet 

forelå tilstrekkelig faktiske holdepunkter 

for påstanden (§§ 84 og 87 i 

dommen) til at ytreren kan sies å ha vært 

i aktsom god tro, jf. s 822-830. Vider bekrefter 

dommen at ærekrenkeren ikke 

kan forsvare sin aktsomme gode tro ved 

å vise til anonyme kilder (dommens § 

DERES LEVERANDØR AV 

• Dommer- og advokatkapper 

(Dame-og herremodell) 

• Protokollførerkapper 

Kappen leveres i førsteklasses 

materialer med 

helforet forstykke 

Kr 3950,- 

inkl. mva 

Vi levere også slitesterke 

overtrekksposer for frakt/ 

oppbevaring av dresser og kapper, 

3 strørrelser fra 1m – 1,6m. 

VI UTFØRER OGSÅ 

• Forandring og reparasjon av kapper 

• Bytte av slagsilke 

Henda • 6530 Averøy 

Tlf.: 71 51 46 99 • Faks; 71 51 49 01 

E-post: pallan.som@online.no 


MENINGER 

86), se s. 451. Det er også mulig at dommen 

kan forstås slik at faktiske forhold 

som er kommet frem etter at en usann 

ærekrenkende faktapåstand er fremsatt, 

ikke skal tas i betraktning ved bedømmelsen 

av om ytreren var i aktsom god 

tro på ytringstidspunktet (dommens § 

86). Det er i første rekke de undersøkelser 

som en ytrer har foretatt, og de informasjonene 

han har mottatt før ytringen 

fremsettes, som vil være relevante 

i så henseende.» 

Danielsen hevder at denne utlegning 

utgjør et «forskningsmessig underslag», 

uvisst av hvilken grunn. 

10. Høyesteretts eldre praksis er 

i strid med EMK art. 10 

Danielsen hevder at det ikke finnes dekning 

for å hevde at tidligere praksis fra 

Høyesterett står i motstrid med EMK artikkel 

10, uten at han gir noen begrunnelse 

for sin påstand. Siden Danielsen 

ikke gir noen begrunnelse, har jeg ingen 

kommentarer utover å vise til avhandlingen 

s. 915-922 hvor jeg begrunner 

hvorfor Høyesteretts avgjørelser i Rt. 

1979 s. 727 (Gro) og Rt. 1979 s. 1606 

(OBOS) etter mitt syn er i strid med EMK 

art. 10. 

11. Rt. 2002 s. 764 

(Nordlandsposten) 

Danielsen hevder i Juristkontakt nr 1/03 

at jeg har «fullstendig utelatt» det forhold 

at det i Rt. 2002 s. 764 (Nordlandsposten) 

eksisterte en bokettersynsrapport som 

delvis understøttet påstandene som var 

fremsatt. I forordet skriver jeg: 

«Selv om det ikke var ført sannhetsbevis 

for at håndballtreneren hadde begått 

underslag, var mistanken om økonomiske 

uregelmessigheter underbygget 

både av en bokettersynsrapport fra fylkesskattekontoret 

og det faktum at den 

kritiserte selv hadde innrømmet økonomiske 

uregelmessigheter … . Den formidlede 

ytring hadde således tilfredsstillende 

faktisk forankring… » 

At Danielsen i Juristkontakt nr 3/03, 

etter at Wessel-Aas hadde vist til det jeg 

vitterlig har skrevet, gjentar at han har 

«påvist» at jeg «unnlot å presentere» momentet, 

er symptomatisk for mannens 

troverdighet. 

Som vist er Danielsens kritikk er basert 

på en feilaktig gjengivelse av hva jeg har 

skrevet, på en feilaktig gjengivelse av de 

rettskilder som begrunner mine standpunkter, 

eller (ganske så ofte) på en kombinasjon 

av begge disse forhold. Danielsen 

demonstrerer ved dette nærmest 

en total vitenskapelig uetterrettelighet. 

Det eneste jeg er enig med Danielsen 

i, er at alle bør kontrollere det som skrives 

mot rettsskildene (hvilket vel er 

nokså basal juridisk barnelærdom). Gjør 

man det, vil den enkelte raskt oppdage 

hvis standpunkter som må korrigeres. 

Når dette er sagt, står Danielsen fritt 

til i skarpe ordelag å mene at min doktoravhandling 

er ensidig. Et av avhandlingens 

hovedpoeng er nettopp at enhver 

skal stå fritt til å fremsette meningsytringer, 

iallfall så lenge meningsytringene 

ikke savner ethvert faktisk fundament 

(jfr. EMDs presisering av at «value judgements» 

«without any factual basis» ikke 

er beskyttet av ytringsfriheten). Selv om 

Danielsen ikke engang respekterer 

EMDs lemplige krav til meningsytringers 

faktiske forankring når han blant annet 

beskylder meg for forutinntatthet, manglende 

objektivitet, oppsiktsvekkende stemoderlig 

behandling, å være temmelig 

blank og forskningsetisk underslag, 

trenger han ikke å frykte noe injuriesøksmål 

fra meg. 

Danielsen har utviklet en inntektsbringende 

praksis basert på injuriesaker 

mot norske medier. Som min avhandling 

viser, er det rettslige fundament Danielsen 

har bygget sin praksis på, blitt forandret 

gjennom EMDs praksis. Jeg har 

forståelse for at Danielsen med alle midler 

søker å forsvare grunnlaget for sin 

inntektsbringende praksis mot denne 

rettsutvikling. Men rettsutviklingen forandres 

ikke ved at Danielsen forsøker å 

skyte budbringeren. 

Til neste Juristkontakt vil advokat 

Danielsen sikkert fremsette nye polemiske 

påstander (Danielsens skriverier 

kvalifiserer dessverre ikke til betegnelsen 

retorisk), basert på tilsvarende faglige 

uetterretteligheter. Jeg har imidlertid verken 

interesse eller tid til å fortsette en debatt 

med Danielsen på et slikt faglig lavmål. 

For mitt vedkommende avsluttes 

herved debatten med Danielsen. 

Opplev Sør-Afrikas utrolige historie 

14.-23. november 2003 

11. februar 1990 var all verdens TVkameraer 

rettet mot det beryktede 

Pollsmoor-fengslet i Cape Town. Ut 

porten vandret en høyreist mann – 

hans navn var Nelson Mandela! Fra 

det øyeblikk var det ingen vei tilbake 

for Apartheidregimet som hele verden 

hadde fordømt i årtier. 

Vi har den glede å invitere til en 

reise i Sør-Afrikas historie og Mandelas liv. Vi får også en 

innføring i Sør-Afrikas rettssystem gjennom tidene, besøke 

domstoler og møte medlemmer av Sannhetskommisjonen, 

som ble ledet av tidligere biskop Desmond Tutu. 

Sør-Afrika er landet som snudde fra tragisk undertrykkelse 

til fred og demokrati. Verden kan lære mye av hvordan 

Sør-Afrika med klokskap og retorikk klarte sin omstilling 

uten blodig og ødeleggende borgerkrig. 

Reiseleder er Inger Marie Dyvik. Programmet for turen, 

som faglig er bygget over tema «fra ordinær rettshistorie til 

dagens internasjonale forhandlinger om fred» er i sin helhet 

langt ut på: www.temafredrikstad.no 

Pris pr. person kr 16.750.- 

Be også om spesialprogram. Maksimum 20 deltakere. 

Telefon 69 31 26 21 - Telefaks 69 31 31 93 

E-post: kultur2@online.no - www.temafredrikstad.no 


MENINGER 

Ansvarsbegrensningen 

i NS 8401, pkt. 13.3, 3.ledd 

Svar til Helge Jakob Kolrud og Hans Jakob Urbye. 

Av advokat Stein Kleven, Advokatfirma MNA Kogstad Lunde & Co DA 

I Juristkontakt nr 2/03 ga jeg uttrykk for 

min oppfatning om at ansvarsbegrensningen 

NS 8401 pkt. 13.3, 3. ledd ikke 

innebærer noen realitetsendring sett i 

forhold til ansvarsbegrensningen i NS 

3403 pkt. 12.1. Dette til tross for at NS 

8401 pkt. 13.3, 3. ledd, i motsetning til 

NS 3403 pkt. 12.1, har fått et tillegg i siste 

punktum som lyder: «Ansvarsbegrensningen 

gjelder ikke der tapet skyldes 

forsett eller grov uaktsomhet.» 

I Juristkontakt nr 5/03 uttrykker 

Helge Jakob Kolrud og Hans Jakob Urbye 

overraskelse over min oppfatning av 

standarden på dette punkt. Dette ved å 

opplyse om at «Komiteen var av den 

klare oppfatning at man ikke ønsket at 

ansvarsbegrensningen skulle gjelde dersom 

tapet skyldes forsettlig eller grovt 

uaktsomt forhold, uansett om slikt forhold 

var utvist av ledende eller underordnet 

personale». 

Tidligere har Urbye likevel gitt uttrykk 

for noe helt annet, ved at han i 

kommentarutgaven på s. 152 tvert imot 

bekrefter at «Bestemmelsen har 

sammenheng med et alminnelig rettsprinsipp 

om at man i avtaleforhold ikke 

har adgang til gjennom avtale å begrense 

sitt ansvar for eget forsettlige eller grovt 

uaktsomme forhold» (min utheving). Således 

har komiteens oppfatning ikke 

kommet til uttrykk på annen måte enn at 

siste punktum bare har vært ment som 

en unødvendig presisering av den preseptoriske 

bakgrunnsretten. I forordet 

opplyses det også at Kolrud har lest manuskriptet 

i sin helhet, idet han også skal 

ha rettet feil og gitt mange gode råd. 

Hvilke tanker komiteen kan ha hatt 

om realitetsbetydningen av siste punktum, 

fremstår derfor som alt annet enn 

klart. Dette sett på bakgrunn av at Kolrud 

og Urbye nå også stiller spørsmålet om 

«en ansvarsbegrensning som omfatter 

forsettlig eller grovt uaktsomt forhold 

hos underordnet personale vil ha synderlig 

betydning i en kontrakt om prosjektering 

av bygg og anlegg». For dersom 

antagelsene er riktige, er det vanskelig 

å se hva som i det hele tatt kan ha 

motivert komiteens sterke ønsker og behov 

for å innskrenke den prosjekterendes 

lovlige adgang til å begrense omfanget 

av eget erstatningsansvar. Logisk 

sett er det derfor nærliggende å anta at 

det blant komiteens medlemmer likevel 

må ha vært svært delte oppfatninger om 

spørsmålet. 

Uavhengig av dette mener Kolrud og 

Urbye at oppfatningen også klart kommer 

til uttrykk i pkt. 13.3, 3.ledd, siste 

punktum. Dette ved å lese bestemmelsen 

i sammenheng med den generelle identifikasjonsregelen 

i pkt. 5.3.3. 

Om ansvarsbegrensningen og identifikasjonsregelen 

skriver Urbye i kommentaren 

på s.152 at «med den prosjekterende 

menes også den prosjekterendes 

ansatte og hans underrådgivere». 

Hva som menes med den «prosjekterende» 

fremgår imidlertid av NS 8401 

pkt. 2.1, og er definert som «Den som har 

påtatt seg å utføre oppdraget». I kommentaren 

på s. 20 anfører Urbye også 

korrekt at ansatte og underrådgivere ikke 

omfattes av kontrakten, og dermed heller 

ikke av definisjonen. Da det også er 

den prosjekterendes erstatningsansvar 

som er avtalt begrenset iht. NS 8401 pkt. 

13.3, 3. ledd, er det ikke dekning for å 

hevde at unntaket i pkt. 13.3, 3. ledd, 

siste setning også omfatter forsett eller 

grov uaktsomhet utvist av underordnet 

personell. For gjensidighetsbeføyelsene 

derimot, som reguleres av andre bestemmelser 

i standarden, gjelder selvsagt 

kontraktsrettens alminnelige identifikasjonsregel 

fullt ut. 

Skulle komiteens påstått klare realitetsoppfatning 

om ansvarsbegrensningen 

ha kommet til uttrykk i standarden, 

måtte NS 8401 pkt. 13.3, 3. ledd siste 

punktum ha fått følgende ordlyd: «Ansvarsbegrensningen 

gjelder ikke der tapet 

skyldes forsett eller grov uaktsomhet, utvist 

av den prosjekterende eller noen han 

svarer for etter kontrakten.» Tilsvarende 

presisering måtte også ha vært inntatt i 

de likelydende ansvarsbegrensningene i 

NS 3430 og NS 3431,- jf. definisjonen av 

begrepet entreprenør og totalentreprenør 

i NS 3430 og NS 3431 pkt. 2.3. 

Jeg tar til etterretning at det er første 

gang Kolrud og Urbye er blitt gjort kjent 

med en slik tolkning av bestemmelsene 

i entreprenørstandardene. Om det også 

var på tide vil tidsnok vise seg, idet jeg 

uansett hadde forventet en kommentar 

fri for overraskelser over at noen påpeker 

uklarheter og åpenbare selvmotsigelser. 

I Juristkontakt nr 3/03 angriper også 

Hans Cappelen min oppfatning ved å 

stille langt flere spørsmål enn han er i 

stand til å besvare. 


Faglige blå sider 

Skatte- og avgiftsmessige 

virkninger av alternative 

gjeldsordninger 

Valget mellom alternative gjeldsordninger kan få store skatte- og avgiftsmessige konsekvenser. Slik er det ofte 

med skatt og avgift, men det sier seg selv at slike konsekvenser kan være mer dramatisk for en virksomhet som 

fra før har betalingsproblemer enn for en virksomhet med god økonomi. 

Av advokat Anne Sofie Bjørkholt, Wikborg, Rein & Co 

1. SKATT 

1.1 Fremførbart underskudd 

En virksomhet som har betalingsproblemer, har gjerne også 

opparbeidet seg et skattemessig underskudd. Slikt underskudd 

kan fremføres i 10 år og derved gi lavere skatt på fremtidige inntekter. 

Underskuddet har således en verdi i seg selv. I en gjeldsordningssituasjon, 

hvor målet jo er videre drift, er det viktig at 

det ikke foretas disposisjoner som medfører at underskuddet 

faller bort og ikke kan fremføres mot senere inntekter. 

Det er enkelte disposisjoner som medfører bortfall av 

underskudd og som bør unngås til fordel for andre alternativer 

uten denne effekt. 

1.1.1 Ettergivelse av gjeld 

Av skattelovens § 14-6 (3) følger det at fremføring av underskudd 

faller bort krone for krone når gjeld ettergis. Dette gjelder 

både når enkeltkreditorer ettergir gjeld og når gjeld ettergis i forbindelse 

med en gjeldsforhandling eller underhåndsakkord. Begrunnelsen 

er at selskapet ikke skal få skattemessig fradrag for 

tap som i realiteten er lidd av kreditoren ved hans gjeldsettergivelse. 

Siden kreditoren bare får tapsfradrag for gjeldsettergivelsen 

dersom lånet er «i næring», er det ofte slik at verken selskap 

eller kreditor får fradrag for et ettergitt gjeldsbeløp. Formen 

gjeldsettergivelse bør derfor unngås. 

Om man likevel ettergir gjeld, slik at underskudd til fremføring 

faller bort, fungerer dette slik at de eldste underskuddene 

reduseres først. En gjeldsettergivelse påvirker imidlertid ikke 

retten til å fremføre underskudd som har oppstått i perioden 

etter gjeldsettergivelsen. Dette kan illustrere slik: 

1.1.2 Konvertering av gjelden 

Et alternativ til gjeldsettergivelse kan være konvertering av gjelden 

til egenkapital. Lenge var det usikkert om slik konvertering 

skulle likestilles med gjeldsettergivelse i tilfeller der den som 

konverterte ikke endret sin eierposisjon ved konverteringen og 

selskapet var i underbalanse. I slike tilfeller hevdet likningsmyndighetene 

at det reelt sett forelå en gjeldsettergivelse. Etter 

Høyesteretts dom av 13. november 2001 (Rt. 2001 side 1444 – 

Skøyen Næringspark) er det nå klart at en slik konvertering 

ikke for noen del kan regnes som en gjeldsettergivelse. Konverteringen 

fører derfor ikke til at underskuddet i selskapet faller 

bort. 

Aksjonæren får ikke tapsfradrag ved konvertering i seg selv, 

men mottar vederlag i form av nye aksjer som det fastsettes 

skattemessig inngangsverdi på. Denne inngangsverdien vil 

være fradragsberettiget ved senere salg, konkurs eller ved likvidasjon 

av selskapet. Inngangsverdien skal settes til verdien av 

fordringen på konverteringstidspunktet. Om selskapet er i 

underbalanse og mangler betalingsevne, vil fordringen ha tilsvarende 

lav verdi, og man får derfor ikke hele fordringens pålydende 

som inngangsverdi på aksjene. Når selskapet beholder 

sitt underskudd og aksjonæren i alle fall får en viss inngangsverdi 

på aksjene, er dette likevel en bedre løsning enn en 

gjeldsettergivelse. 

1.1.3 Kontantemisjon med nedbetaling 

Før Skøyen Næringspark dommen ble det innimellom valgt alternativer 

hvor man gjennomførte en kontantemisjon og benyttet 

innbetalt beløp til å nedbetale gjelden, slik at man i formen 

unngikk både gjeldsettergivelse og konvertering. Som nevnt 

_ 

_ 

_ 

Reduseres 

Reduseres 

Reduseres ikke mot 

inntekt samme år. 

Netto underskudd 

reduseres. 

Reduseres ikke 


FAGLIGE BLÅ SIDER 

1 

+ 

2 Næring opphører 

+ 

+ 

_ 

_ 

kan man nå trygt gjøre konverteringen direkte. Skulle man likevel 

velge å gjøre en kontantemisjon for deretter å nedbetale 

gjelden, vil heller ikke dette påvirke underskuddsfremføringen. 

Gjøres de to transaksjoner i sammenheng, må man imidlertid 

være forberedt på at man ikke får godkjent full inngangsverdi 

på de nyutstedte aksjene, dvs. at tilfellet behandles på samme 

måte som en ren konvertering. 

1.1.4 Foreldelse av gjeld 

Heller ikke foreldelse av gjeld innebærer at fremføringsretten 

tapes, men dersom det er interessefellesskap mellom partene 

og man «lar» gjelden bli foreldet, kan man risikere å tape 

underskuddsfremføringen fordi det reelt sett anses å foreligge 

en gjeldsettergivelse. 

1.1.5 Nedskriving av aksjekapital kombinert med nytegning av 

aksjer 

Heller ikke nedskriving av aksjekapital som tapt, kombinert 

med tegning av ny kapital, påvirker retten til underskuddsfremføring 

eller øvrige skatteposisjoner. En aksjonær får imidlertid 

ikke tapsfradrag for aksjer som er nedskrevet som tapt, 

dersom han tegner nye aksjer i samme forhold, slik at aksjonærsammensetningen 

ikke forandrer seg. Han har da sin eierposisjon 

i behold, og nedskrivningen regnes ikke som en fullført 

realisasjon. Dette er fastslått i Høyesteretts dom av 30. september 

1998 (Rt. 1998 side 1425) og Høyesteretts dom av 31. 

januar 2001 (Rt. 2001 side 170). Problemstillingen er også kommentert 

av Finansdepartementet i uttalelse inntatt i Utvalget 

1994 side 1420. 

1.1.6 Opphør av næring 

Retten til å fremføre underskudd vil bortfalle ved opphør av 

næring, jf skattelovens § 14-6 (2). Opphør av næring er ikke det 

samme som avvikling av selskap. Næring kan opphøre uavhengig 

av om selskapet består. Man skal vurdere næring for 

næring, og et selskap kan derfor drive aktivt videre, men likevel 

ha opphørt med en type næring og derved miste underskuddet 

fra denne næringen. 

Ved opphør av næring kan man ikke lenger avskrive på 

saldo for driftsmidler, siden saldoavskrivning forutsetter at 

driftsmidler benyttes til næring. Derimot behøver man ikke 

gjøre opp gevinst- og tapskonto bare fordi en næring opphører. 

1.2 Tilbakeføring av underskudd ved opphør av næring 

Det er bare retten til å fremføre underskuddet som faller bort 

ved opphør av næring. Underskuddet kan motregnes i overskudd 

det året næringen opphører. Etter skattelovens § 14-7 

kan et underskudd også tilbakeføres mot inntekt opptjent inntil 

to år før næringen opphører. Ved tilbakeføring foretas en 

endring av ligningen, og man må selv kreve slik endring. 

Det er viktig å merke seg at tilbakeføringsretten ikke reduseres 

ved gjeldsettergivelse. En gjeldsettergivelse vil bare redusere 

retten til å fremføre underskudd. 

Tilbakeføringsretten kan illustreres slik (Se ill over): 

Tilbakeføringsretten kan få stor betydning i tilfeller hvor debitor 

har hatt store overskudd i årene forut for at næringen 

opphører. I enkelte tilfeller har bo oppnådd en tilbakebetaling 

av betydelige skattebeløp ved at underskudd i konkursåpningsåret 

kreves tilbakeført. Det hører dog til sjeldenhetene at 

et selskap har store inntekter for så å generere et stort underskudd 

i opphørsåret. 

1.3 Hva er opphør av næring? 

1.3.1 Generelt 

Hva er så opphør av næring? Som nevnt er det ikke nødvendig 

at selskapet er avviklet eller at det er fattet beslutning om avvikling. 

«Reelt opphør» er det avgjørende. Det er f.eks. ikke av 

avgjørende betydning om virksomheten har sitt varelager i behold. 

I et vedtak fra Likningsnemnda for Sentralskattekontoret 

for Storbedrifter, inntatt i Utvalget 1997 side 300-301, uttales det 

at «Virksomheten er opphørt når den ikke lenger har mulighet 

til å skape verdier/inntekter.» Dette kan være et nyttig utgangspunkt 

når man skal vurdere om det foreligger opphør eller 

ikke. I Høyesteretts dom av 4. mars 2003 (pt ikke publisert i RT) 

kom retten til at en næring ikke var opphørt for et eiendomsselskap 

selv om det var gått ca 1 ? år uten at selskapet eide driftsmidler. 

Selskapet hadde imidlertid vurdert ulike investeringsalternativer 

i den mellomliggende perioden, noe som var 

reflektert bl.a. i styrereferater. 

Det er viktig å merke seg at spørsmålet om opphør av næring 

vil stille seg ulikt for ulike bransjer. For en varesalgsvirksomhet 

vil det f.eks. relativt raskt konstateres opphør av næring 

også ved kortvarig opphold i omsetningen, mens det for investeringsvirksomhet, 

typisk i fast eiendom for utleie, kan aksepteres 

at det går lenger tid mellom hver investering. 

En deltaker i et ansvarlig selskap eller kommandittselskap 

(ANS eller KS) anses for å drive næring om gjeldende KS/ANS 

driver næring. Ved Høyesteretts dom av 1. november 2000 (Rt. 

2000 side 1729) ble det slått fast at underskudd fra deltakelse 



i ANS eller KS normalt faller bort når deltakelsen opphører, 

fordi dette anses for å være opphør av denne bestemte næringen. 

Dette gjelder selv om deltakeren selv driver en likeartet 

næring. Underskuddet beholdes kun dersom selskapsdeltakelsen 

er en integrert del av deltakerens egen næring, og den 

egne næringen også videreføres etter salget av andelen. 

1.3.2 Særlig om konkurs 

Konkurs anses som opphør av næring for den del som trekkes 

inn i konkursboet. Underskudd mistes derfor i samme utstrekning, 

men kan tilbakeføres som beskrevet i punkt 1.2. Åpning 

av gjeldsforhandling/akkord anses ikke i seg selv for å være 

opphør av næring. 

Etter skattelovens § 14-6 (4) kan underskudd som har oppstått 

i næring som ikke er trukket inn i konkursboet, fremføres i 

den utstrekning debitor betaler gjeld etter boslutningen hvis: 

gjelden oppsto i konkursåret eller før. 

gjelden var anmeldt og godkjent i konkursboet. 

gjelden var udekket ved bobehandlingens slutt. 

Dette gjelder både frivillig betaling og tvangsinndrivelse, 

samt betaling med lånte midler, men ikke ved refinansiering 

hos samme kreditor. 

1.4 Salg av underskuddsselskap 

Et underskudd man ikke kan benytte, kan kanskje benyttes av 

andre. Salg av «underskuddsselskap» kan derfor være et alternativ 

til f.eks. å likvidere selskapet. En kjøper som selv er i skatteposisjon 

kan føre underskuddet til fradrag i positiv inntekt enten 

ved konsernbidrag eller ved at underskuddsselskapet fusjoneres 

inn i et overskuddsselskap. Men det er ingen selvfølge at 

underskuddet kan beholdes og benyttes av kjøperen. 

Partene spør ofte «Hva er underskuddet verdt?» Dette vil 

selvfølgelig avhenge av om det er sannsynlig at det kan benyttes 

av ny eier av selskapet. Ved maksimal effekt vil et underskudds 

verdi være lik 28%, dvs. den nominelle skatteeffekten. I 

praksis knytter det seg ofte usikkerhetsfaktorer til om og når 

underskuddet kan benyttes, og verdien av et underskudd vil 

derfor være tilsvarende lavere. 

De spørsmål man må stille seg, om man ønsker å kjøpe et 

underskuddsselskap, er: 

Er næringen opphørt? I så fall har retten til å fremføre underskuddet 

falt bort. 

Er transaksjonen utelukkende eller hovedsakelig motivert 

av muligheten for å utnytte underskuddsposisjonen? Fremstår 

transaksjonen som relativ formålsløs når man ser bort fra de 

skattemessige konsekvenser? I så fall kan underskuddet nektes 

videreført etter regelen om skattemessig gjennomskjæring. 

Viktige dommer rundt denne problematikken er Høyesteretts 

dom av 28. juni 1999 (Rt. 1999 side 946 – ABB-dommen) 

og Høyesteretts dom av 9. oktober 1997 (Rt 1997 side 1580 – 

Zenith-dommen), hvor retten til å benytte skatteposisjoner etter 

et oppkjøp gikk tapt i ABB-dommen, men ble beholdt i Zenith-dommen. 

Også Frostatings dom av 22. juni 2001 (LF-2000- 

00588) er illustrerende. 

Ved fusjon og fisjon med underskuddsselskap har skattelovens 

§ 11-7 (4) en særlig bestemmelse om at retten til å videreføre 

skatteposisjon i form av underskudd, negativ saldo på gevinst- 

og tapskonto eller tom positiv saldo, faller bort dersom 

det er sannsynlig at utnyttelsen av en slik posisjon er det overveiende 

motivet for fusjonen eller fisjonen. Dette er en kodifisert 

utgave av gjennomskjæringsregelen. Fordi regelen er lovfestet, 

kan den i praksis få større rekkevidde enn den ulovfestede 

gjennomskjæringsregelen. Skulle man være i tvil om et 

underskudd vil bli beholdt etter et oppkjøp, kan det derfor 

være et poeng å unngå formen fusjon eller fisjon. 

1.5 Tapsfradrag for uerholdelige fordringer 

Som nevnt gis det bare tapsfradrag når tap på en fordring er 

lidd «i næring». Dette betyr at fordringen må være stiftet som 

ledd i (å fremme) kreditors egen næring, noe som f.eks. normalt 

ikke vil være tilfelle for lån mellom selskaper i konserner 

eller øvrige aksjonærlån. 

Tap kan i hovedregelen ikke fradragsføres skattemessig før 

det er endelig konstatert, jf FSFIN § 6-2. Det forutsettes at: 

tvangsinndrivelse/inkasso forgjeves har vært forsøkt eller 

fordringen ikke er innfridd etter seks måneder og med tre purringer 

eller 

offentlig gjeldsforhandling, konkurs eller likvidasjon gjør det 

klart at fordringen ikke vil bli dekket eller 

fordringen ut fra en totalvurdering anses klart uerholdelig. 

I Utvalget 1994 side 1428 har Finansdepartementet kommentert 

kriteriene for tapsføring ved utestående fordringer i 

næring. 

Det gis sjablongmessig fradrag for nedskrivning av kundefordringer 

i henhold til skattelovens § 14-5 (4) b. 

Banker og finansinstitusjoner kan etter skattelovens § 14-5 g 

fradragsføre tap på kundeengasjementer etter samme regler 

som de følger regnskapsmessig, dvs. både konstaterte tap og 

tapsavsetninger på låneporteføljen. 

1.6 Skauge-utvalgets forslag 

Skauge-utvalget har kommet med flere forslag som er viktige 

for underskuddsfremføring og tapsfradrag. For det første har 

utvalget foreslått å oppheve 10 års grensen for fremføring av 

underskudd. Videre foreslår man at retten til å fremføre underskudd 

ikke skal bortfalle bare fordi en næring opphører. Et selskap 

som har underskudd fra en næring som har opphørt, skal 

derfor kunne benytte underskuddet i en næring selskapet senere 

starter opp. Utvalget har dessuten foreslått å sløyfe næringstilknytning 

som forutsetning for rett til fradrag for tap på 

fordringer. Blir forslagene vedtatt skjer endringene tidligst med 

virkning fra 2005. 

1.7 Konkursboet og debitors skattemessige stilling 

Et konkursbo er et eget skattesubjekt, atskilt fra debitor. Boet vil 

få ny inngangsverdi for alle eiendeler som trekkes inn, og denne 

inngangsverdien vil være lik omsetningsverdien. Konkursåpning 

anses ikke som en realisasjon av eiendelene. Konkursboet 

er ikke formueskattepliktig og skal bare betale inntektsskatt av 

inntekter generert ved virksomhet boet selv driver. Det å avvikle 

virksomheten anses ikke som virksomhet i denne 

sammenheng. Det går en grense mellom virksomhet og avvik- 



ling. Når varer under produksjon må ferdigstilles som ledd i en 

avvikling, kan det f.eks. være vanskelig å avgjøre om inntekten 

er skattepliktig eller ikke. I Lignings ABC gis det anvisning på at 

innsatsens størrelse, hvor lang tid driften varer og hvor stort tapet 

vil være ved å avslutte med en gang, skal vektlegges. 

Konkursomkostninger er ikke fradragsberettiget for boet. 

Debitor er skattepliktig for virksomhet som han fortsetter å 

drive uavhengig av konkursen. Hvis en eiendel blir abandonert 

(dvs. tilbakelevert fra boet), vil debitor beholde sin gamle inngangsverdi. 

Debitor har hele tiden vært eier av eiendelen; den 

har bare blitt gjenstand for beslag av konkursboet. 

Debitor er skattepliktig for gevinster og andre inntekter, 

selv om vederlaget fullt ut går til dekning av kreditorenes tilgodehavender. 

Dette i motsetning til et konkursbo som kan realisere 

eiendeler uten å betale skatt av gevinsten dersom realisasjon 

ikke er en del av boets virksomhet. 

2. MERVERDIAVGIFT 

Merverdiavgiftssystemet fungerer slik at alle varer og de fleste 

tjenester som omsettes, belastes med 24% merverdiavgift. Avgiften 

innkreves av selgeren og sendes videre til avgiftsmyndighetene 

(Fylkesskattekontoret). Kjøperen av varen eller tjenesten 

får avgiften refundert dersom han selv driver avgiftspliktig næring. 

Avgiftsbetalingene er derfor et nullsumspill helt frem til 

det skjer en omsetning til en forbruker eller en næringsdrivende 

som ikke er avgiftspliktig. En slik kjøper får ikke refundert 

den avgiften som belastes av forrige salgsledd. 

2.1 Omsetning og levering 

Viktige knutepunkter i merverdiavgiften er «omsetning» og 

«levering». Omsetning er et kriterium for at avgift utløses og er 

i mval § 3 definert som levering av varer eller tjenester mot 

(eller som) vederlag. Foreligger det ingen omsetning, påløper 

det heller ingen avgift (med mindre det finner sted et «uttak» 

eller «import»). Levering er avgjørende i forhold til når avgift utløses 

og derved hvilket subjekt som er ansvarlig for å innkreve 

og betale avgiften. Dette kan særlig få betydning i en konkurssituasjon, 

noe jeg skal komme nærmere tilbake til nedenfor. 

for å være boets omsetning, ikke debitors omsetning. Se merverdiavgiftslovens 

§ 10 første ledd, annet punktum. Det er leveringstidspunktet 

som er skjæringstidspunktet. Faktureringstidspunktet 

er uten betydning. 

Etter merverdiavgiftslovens § 21 har konkursdebitor fradragsrett 

for inngående avgift på varelevering og tjenesteyting 

fram til åpningen av bobehandlingen. Etter dette tidspunkt 

har konkursboet fradragsrett. Om boet helt eller delvis betaler 

anskaffelsen vil det ikke foreligge fradragsrett hos boet dersom 

leveringen er skjedd før konkursåpningen. Om levering 

har skjedd før konkursåpningen og kjøperen betaler til boet, 

vil det fremdeles dreie seg om debitors omsetning. Tilsvarende 

vil innkassering av fordringer oppstått i debitors virksomhet 

og deretter solgt (factoring), være vederlag for debitors 

omsetning. 

2.3.1 Boets registreringsplikt 

Boet blir avgiftspliktig i samme utstrekning som debitor var 

det. Fordi bostyrers honorar vil være mva-pliktig (se punkt 2.7), 

vil det være en fordel for boet å være mva-registrert. 

30.000-kronersgrensen gjelder ikke, dvs. at boet blir avgiftspliktig 

fra første omsatte krone. Dette følger av merverdiavgiftslovens 

§ 28, annet ledd og skyldes at boet anses som en forutsettelse 

av debitors næring. 

Etter merverdilovens § 27, annet ledd har bobestyrer plikt til 

å melde fra og registrere konkursboet. Åpnes konkurs midt i en 

termin, må det som nevnt skilles mellom debitors omsetning 

(levering før konkursåpning) og boets omsetning (etter konkursåpning). 

Boet har ikke ansvar for å innrapportere debitors 

omsetning før konkursåpning, men bør i følge Justisdepartementet 

være behjelpelig til å utfylle omsetningsoppgave mv, i 

den grad debitor ikke er i stand til det fordi regnskaper osv. er 

beslaglagt av boet. 

I Konkursrådets Uttalelse nr 42 legges det til grunn at boet 

må kunne registreres selv om debitor ikke var registrert dersom 

årsaken til at debitor ikke var registrert, beror på en uriktig forståelse 

av regelverket. 

2.3.2 Boets omsetning 

Når boet realiserer aktiva, er dette avgiftspliktig omsetning for 

boet. Dette gjelder uavhengig av om realisasjonen er en del av 

2.2 Gjeldsforhandling 

Når det åpnes gjeldsforhandling, innvirker dette ikke på merverdiavgiften. 

Debitor fortsetter sin virksomhet og blir ansvarlig 

for å avkreve merverdiavgift av sin omsetning, samt å innbetale 

denne til Fylkesskattekontoret. 

I en gjeldsforhandlingsperiode kan debitors mva-gjeld øke. 

Etter dekningslovens § 9-4 nr. 3 har merverdiavgiftskrav fortrinnsrett 

av annen klasse i en senere konkurs dersom forfall 

for kravet ligger maksimalt seks måneder før konkursåpningen. 

2.3 Konkurs 

Ved konkursåpning er dette annerledes. Konkursboet er eget 

avgiftssubjekt, men selve konkursåpningen anses ikke i seg 

selv som en omsetning. Etter konkursåpning anses omsetning 



virksomheten eller en avvikling av denne. Her er altså merverdiavgiftsreglene 

annerledes enn skattereglene. Boet må således 

innkreve 24% merverdiavgift på salg fra boet, og Fylkesskattekontorets 

krav på denne avgiften dekkes som massekrav 

i boet. 

Omsetning ved tvangsauksjon eller tvangssalg anses ikke 

som mva-pliktig. Dette gjelder også Namsmannens underhåndssalg. 

Ved slike salg utløses derfor ikke merverdiavgift. 

Heller ikke vederlaget til medhjelperen skal belastes med mva. 

For vederlaget til medhjelperen (f.eks. en eiendomsmegler) 

er det gitt et foreløpig unntak etter mval § 70 i Finansdepartementets 

vedtak av 21. september 2001. Ved salg til forbruker 

eller ikke avgiftspliktig vil man med disse salgsformene unngå 

å belaste kjøper med merverdiavgift og kan kanskje oppnå 

høyere pris. 

2.3.3 Salg av hel eller del av virksomhet 

Det gjelder et generelt mva-fritak ved overføring av virksomhet, 

jf merverdiavgiftslovens § 16 nr 5. Dette unntaket kan også 

boet benytte seg av, dersom boet har drevet virksomheten videre. 

Har boet imidlertid overtatt virksomheten og den deretter 

har stanset opp, gjelder ikke mva-fritaket fordi det ikke vil være 

en igangværende virksomhet som overdras. For at fritaket skal 

komme til anvendelse, må det overdras mer enn et varelager. 

F.eks. må kontrakter, kundelister osv. følge med. Hele virksomheten 

behøver derimot ikke overdras; mva-fritaket gjelder også 

overføring av del av virksomhet. Videre kan f.eks. kundefordringer 

holdes tilbake uten at mva-fritaket derved mistes. Et bo 

ønsker jo normalt ikke å selge kundefordringene. 

2.3.4 Andre mva-unntak 

Det gjelder også mva-unntak for omsetning av aksjer, fordringer 

og andre finansielle instrumenter, jf mval § 5 b, samt 

for omsetning av fast eiendom, jf mval § 5 a. 

Oppføring av bygg for bruk eller utleie til avgiftspliktig leietaker 

kan mva-registreres, slik at det oppnås mva-refusjon på 

byggekostnadene. I slike tilfeller kan refundert mva kreves 

tilbakebetalt dersom bygget omdisponeres innen tre år etter 

ferdigstillelse. Med omdisponering menes f.eks. salg av bygget 

til bruker som ikke er avgiftspliktig. I henhold til forskrift nr 

72 § 3 får man imidlertid beholde mva-fradraget dersom bruksendringen 

skyldes konkurs. 

Er debitor et selskap som eier et bygg under oppføring 

(eventuelt nyoppført bygg), vil det kunne lønne seg å kjøpe aksjene 

i debitorselskapet fremfor eiendommen dersom bygget 

kan brukes eller leies ut til avgiftspliktig virksomhet. I så fall 

kan debitorselskapet få refundert inngående avgift på byggekostnadene. 

Kjøper man bygget som sådan, mister man denne 

muligheten fordi den inngående avgiften vil være betalt av et 

annet avgiftssubjekt enn kjøperen. 

2.4 Avskriving av fordringer 

En kilde til inntekter for et bo kan være avskrivning av tapte 

krav som er belastet med merverdiavgift. Når en fordring er 

regnskapsmessig avskrevet, vil man få tilbake den merverdiavgiften 

som tidligere er blitt forskuttert innbetalt til Fylkesskattekontoret. 

Avgiften må nemlig innbetales for den termin omsetningen 

ble bokført, selv om kjøperen misligholder. En bostyrer 

bør derfor regelmessig gå gjennom samtlige fordringer 

for å se om enkelte av disse kan avskrives slik at mva kan 

tilbakebetales. 

2.5 Abandonering 

Abandonering etter konkurslovens § 117 b er ikke omsetning. 

Debitor har vært eier av eiendelen hele tiden; det er bare beslaget 

som oppheves. Om den abandonerte eiendel deretter 

selges, er dette debitors omsetning. Boet får intet ansvar for å 

innkreve og videreformidle den avgift som eventuelt påløper. 

Dersom abandonering er skjedd etter konkurslovens § 117 b, 

i.f, dvs. med forbehold om at boet mottar eventuelt overskudd 

ved et senere salg, anses dette avgiftsmessig som et kommisjonssalg 

hvor boet er kommittent. Omsetningen anses etter 

mval § 10 både som konkursboets og debitors omsetning. Boet 

blir ansvarlig for innbetaling av avgift på salgsvederlaget. 

Om debitor overfører den abandonerte eiendel til panthaver 

mot at panthaveren reduserer sitt krav, er dette en omsetning 

mellom debitor og panthaver, og mva må betales. I en del 

tilfeller samarbeider debitor og panthaver om salg av abandonert 

eiendel, slik at salg til tredjemann skjer i debitors navn 

mens panthaver beholder hele vederlaget inkl. mva til dekning 

for sitt krav. Siden det dreier seg om debitors omsetning, blir 

verken panthaver eller boet ansvarlig for å innbetale merverdiavgiftsbeløpet. 

Plikten til å innbetale merverdiavgift ligger hos 

debitor. Dersom debitor velger å la panthaver beholde hele vederlaget, 

inkl. avgiften, og ikke selv har midler til å dekke avgiftskravet, 

kan altså verken boet eller panthaver holdes ansvarlig 

for dette. For debitor vil det dreie som et betalingsmislighold. 

Rent betalingsmislighold er ikke lenger straffesanksjonert 

i merverdiavgiftsloven. Fremgangsmåten er omtalt i Konkursrådets 

Uttalelse nr 30. 

«Abandonering» til fordel for panthaver etter konkurslovens 

§ 117 c er avgiftspliktig omsetning for boet om overføring av 

eiendomsrett til eiendelen skjer mot reduksjon av gjelden 

(hvilket oftest vil være tilfelle). Boet må derfor beregne og innbetale 

mva. Mva-kravet vil ha status som massekrav. Panthaver 

vil ofte være en finansinstitusjoner som ikke vil ha fradragsrett 

for inngående mva (se nedenfor). Dette kan derfor bli en dyr 

dekningsmåte for partene. 

2.6 Panthavers tiltredelse og realisering av pant 

Panthavers tiltredelse av pant anses ikke som omsetning, med 

mindre også eiendomsretten overtas. Når panthaver tiltrer pant, 

innebærer dette normalt ikke annet enn at panthaver forbereder 

et tvangssalg av eiendelen. Realisering av de pantsatte eiendeler 

er derfor debitors og ikke panthavers omsetning. Om eiendelen 

selges i panthavers navn, anses dette som kommisjonssalg, hvor 

debitor er kommittent og panthaver kommisjonær. 

Overtar panthaver eiendomsretten til pantet som en del av 

innfordringen, vil et senere salg være panthavers omsetning. 

Det er verd å merke seg at banker og finansieringsinstitusjoners 

enkeltstående salg av varelager mv. som institusjonen har 

blitt eier av i forbindelse med tvangsinndrivelse, ikke anses å 



utløse avgiftsplikt. Årsaken til dette er at salgene er ekstraordinære 

og ikke anses å oppfylle kravet til næringsvirksomhet 

som er nødvendig for å utløse merverdiavgift. 

2.7 Bostyrer og kreditorutvalgets honorar 

Etter ikrafttredelse av merverdiavgiftsreformen 1. juli 2001 ble 

bostyrers honorar avgiftspliktig. 

Det er derimot ikke merverdiavgift på honorar til medlem av 

kreditorutvalg mv. Dette skyldes et vedtak om å unnta fra merverdiavgift 

betaling for ulike verv hvor det skal betales arbeidsgiveravgift. 

Unntaket er gitt i medhold av merverdiavgiftslovens 

§ 70 og omtales bl.a. i Skattedirektoratets brev av 11. juni 2002 til 

landets fylkeskattekontorer. Unntaket er gitt «inntil videre» og 

omfatter godtgjørelse som nevnt i skattelovens § 5-10 b. 

Skattelovens § 5-10 b fastsetter at godtgjørelse til medlem av 

styre, representantskap, utvalg, råd og lignende skal anses som 

fordel vunnet ved arbeid, uavhengig av om mottakeren er næringsdrivende 

eller lønnsmottager. Av godtgjørelsen skal det 

alltid betales arbeidsgiveravgift, jf folketrygdloven § 23-2, annet 

ledd. En del advokater har fått innvilget fritak for forskuddstrekk 

i slike tilfeller, og legges slik dispensasjon fram, kan boet 

la være å foreta forskuddstrekk i utbetalingen, selv om arbeidsgiveravgift 

skal betales. 

Artikkelen er basert på et foredrag 21. mars 2003 på kurset «Insolvenslovgivningen 

som hjelpemiddel til å rekonstruere virksomheter» 

i regi av Juristenes Utdanningssenter. Foredraget utgjorde 

en del av et større program. Artikkelforfatteren er partner 

og leder av avdelingen for Fast Eiendom hos Wikborg, 

Rein & Co. Hun arbeider spesielt med skatt, regnskap, avgift, 

restrukturering og transaksjoner. 

KRISTIANSAND TINGRETT 

DOMMERFULLMEKTIG 

Fast offentlig forsvarer ved 

Høyesterett 

Det er ledig et verv som offentlig forsvarer ved 

Høyesterett. Søkere må ha møterett for Høyesterett. 

Forsvarere ved Høyesterett antas på åremål for en 

periode på åtte år, uten adgang til gjenoppnevning. 

Fratredelse må imidlertid finne sted senest ved fylte 

70 år. De nærmere vilkår for oppnevnelse er fastsatt i 

forskrift 8. juli 1954 nr 3 for oppnevnelse av stedfortredere 

for en del embets- og tjenestemenn ved 

domstolene og påtalemyndigheten, fylkesmenn m. fl. 

Også advokater med forretningsadresse utenfor Oslo 

kan søke. Det er ønskelig med snarlig tiltredelse. 

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til 

direktør Gunnar Bergby i Høyesterett, tlf. 22 03 59 00. 

Søknader med vitnemål og attester merket "03/1515" 

sendes innen 7. oktober 2003 til Justisdepartementet, 

Sivilavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. 

Ved tingretten er det ledig midlertidig stilling som dommerfullmektig 

til 01.07.04, med mulighet til forlengelse. 

Embetet har full fagkrets og den som blir tilsatt kan regne 

med allsidig praksis. 

Tingretten har for tiden 8 faste dommerstillinger og 

2 dommerfullmektigstillinger. 

Tilsetting skjer på vanlige vilkår. 

Lønnsbetingelser: Begynnerlønn i l.tr.41 etter Statens lønnsregulativ. 

Fra lønnen trekkes lovfestet innskudd til Statens 

Pensjonskasse. 

Politiattest vil bli innhentet for aktuelle søkere. 

Tiltredelse ca.20.10.03. 

Nærmere opplysninger kan fås av adm.sjef 

Kristian Solheim, tlf. 38 17 63 07 . 

Søknad med kopier av vitnemål og attester 

som ikke returneres uten spesiell beskjed, sendes innen 

mandag 10.09.03 til : 

Kristiansand tingrett, serviceboks 515 

4605 Kristiansand. 


I forbindelse med strukturendringer i domstolene opprettes 

Indre Finnmark tingrett med kontorsted Tana Bru. 

Tingretten planlegges opprettet 1. januar 2004. Tingrettens 

domssogn omfatter fem kommuner som alle tilhører forvaltningsområdet 

for det samiske språk. Domstolen, som har 

full fagkrets, ledes av en sorenskriver, og skal ved oppstart i 

tillegg ha en dommerfullmektig og to saksbehandlere. 

Dommerfullmektig 

Indre Finnmark tingrett – ny stilling med tiltredelse 

1. januar 2004. 

Tilsettingsvilkår og lønn i henhold til gjeldende dommerfullmektigavtale. 

Politiattest vil bli krevd. Kunnskap om 

samisk språk og kultur vil bli vektlagt. 

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriver 

Finn-Arne Selfors (tlf. 971 85225) eller avdelingsdirektør 

Ingrid Olsen i Domstoladministrasjonen (tlf. 73 56 70 00). 

Opplysninger om domstolene generelt finnes på 

www.domstol.no 

Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til 

Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim innen 

10.09.2003. 

AdvokatRådhuset DA 

AdvokatRådhuset DA tilbyr advokattjenester innen de fleste 

juridiske fagdisipliner. Firmaet består av 5 erfarne advokater 

og 2 sekretærer. Våre oppdragsgivere er en rekke private 

bedrifter, sammenslutninger og organisasjoner i regionen, 

samt et stort antall private personer. Vi har også oppdrag 

for statlige og kommunale myndigheter. 

ADVOKAT/- 

ADVOKATFULLMEKTIG 

Vi ønsker å knytte til oss 1-2 advokater/advokatfullmektiger. 

Foruten personlige egenskaper som omgjengelighet og godt 

humør, så legger vi betydelig vekt på faglig dyktighet, selvstendighet 

og samarbeidsevner. 

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til advokat 

Alf Tore Nilsen eller advokat Hans Erdvik. 

Søknadsfrist: 10. september 2003. 

AdvokatRådhuset DA 

Postboks 620, 4665 Kristiansand 

Tlf.: 38 12 08 88, Faks: 38 12 08 89 

e-post: post@advokatraadhuset.no 

www.advokatraadhuset.no 

Sivilombudmannen har som oppgave å undersøke klager 

mot offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være 

gjort i forhold til borgerne. Foruten å skulle søke å hindre 

at urett blir begått, skal ombudsmannens virksomhet ha som 

generelt siktemål å gjøre offentlige myndigheter bedre og 

styrke tilliten til forvaltningen. Grunnlaget for de undersøkelsene 

som ombudsmannen setter i verk er hovedsakelig 

klager fra borgerne. Ombudsmannen tar imidlertid også 

opp saker av eget tiltak. Ved ombudsmannens kontor er det 

39 ansatte, foruten ombudsmannen er det 26 jurister. Det 

administrative støtteapparatet omfatter 12 stillinger innenfor 

økonomi- og personalforvaltning, IT-tjeneste, arkiv, 

bibliotek, resepsjons- og skrivetjeneste. 

Arbeidet hos Sivilombudsmannen byr på varierte og utfordrende 

oppgaver med behandling av spørsmål fra hele den 

offentlige forvaltningen. 

KONTORSJEF 

hos Sivilombudsmannen 

Sivilombudsmannen har en ledig stilling som kontorsjef, 

med snarlig tiltredelse. Kontorsjefen er en del av ombudsmannens 

ledergruppe. Den som tilsettes skal lede en av 

kontorets fire fagavdelinger. 

Ombudsmannen søker en jurist med solide faglige kvalifikasjoner 

og inngående kjennskap til offentlig forvaltning. 

Det faglige hovedansvaret vil for tiden blant annet ligge 

innenfor områdene utlendingsrett, påtaleforhold, politi og 

fengsel, helsevesen og samferdsel. Endring i fagområde må 

påregnes. Kontorsjefen rapporterer direkte til ombudsmannen. 

Det må regnes med noe reisevirksomhet innen- og 

utenlands. Gode språkkunnskaper er viktig. Interesse og 

engasjement for prinsipielle rettssikkerhetsmessige og 

offentligrettslige spørsmål er en forutsetning. 

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile 

mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk 

mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning 

og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn 

Stillingen som kontorsjef lønnes etter avtale etter lederlønnssystemet 

i staten. Fra lønnen går innskudd i Statens 


Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse 

til ombudsmannen, Arne Fliflet eller administrasjonssjef 

Grethe Fjeld Heltne, tlf 22 82 85 00, Fliflet mobil 

90606464, Heltne 97586176. Vi viser også til www.sivilombudsmannen.no. 

Søknadsfrist 15. september 2003. 

Søknad, CV, bekreftende vitenmål og attester sendes til 

Sivilombudsmannen, Postboks 3, Sentrum, 0101 Oslo. 


Dommarfullmektig 

Frå 1. november 2003 er det ledig ei stilling 

som dommarfullmektig på vanlege vilkår. 

Ryfylke tingrett har ein sorenskrivar, ein tingrettsdommar, 

ein dommarfullmektig og fem funksjonærar. 

Embetet held til i trivelege lokale i Tinghuset i 

Stavanger sentrum. Embetet har full fagkrins. Administrasjonsmålet 

er nynorsk og søkjarar må opplyse om dei kan 

nytte båe målformer. Det vert innhenta politiattest for den 

som vert tilsett. 

Nærare opplysningar får ein ved å vende seg til sorenskrivar 

Christian Fr. Wyller (51899960) eller dommarfullmektig 

Øystein Hus (51899957). 

Skriftleg søknad seinast 15. september til: 

Ryfylke tingrett 

Postboks 249, Sentrum, 4002 STAVANGER 

EFTA Court 

LAWYER-LINGUIST 

The EFTA Court is established in accordance with the EEA 

Agreement and has jurisdiction with regard to the EFTA States 

that are parties to the EEA Agreement (Iceland, Liechtenstein and 

Norway). The language of the Court is English. 

A position as Lawyer-Linguist will be vacant as of 15 January 

2004. The appointment will be for a fixed term of two to three 

years, renewable once. Responsibilities include translations, legal 

editing and research, procedural matters and various administrative 

tasks. 

Required professional background: 

1. Linguistic skills – either: 

a. Native fluency in Norwegian with an excellent command of 

English. Knowledge of Icelandic or German is an asset; or, 

b. Native fluency in Icelandic with an excellent command of 

English. Knowledge of Norwegian or German is an asset; or, 

c. Native fluency in English with an excellent command of 

Icelandic. Knowledge of Norwegian or German is an asset. 

2. Law degree or pertinent legal experience. Familiarity with 

EEA/EC law and the working methods of international organisations 

is desirable. 

The position is placed at level P.3/P.2. The conditions of employment 

include competitive salary, miscellaneous allowances and 

annual leave of 30 working days. 

Applicants should submit a completed EFTA Court application 

form, in English, together with a detailed curriculum vitae. 

Deadline for application is 12 September 2003. Questions may 

be addressed to Lucien Dedichen or Evanthia Coffee. 

EFTA Court 

1, rue du Fort Thüngen, L-1499 Luxembourg 

Tel : (+352) 42 10 81 – Fax : (+352) 43 43 89 

E-mail : eftacourt@eftacourt.lu 

Further information on the EFTA Court can be found on our 

homepage: http://www.efta.int 

FYLKESNEMNDSLEDER 

– JURIST 

til Fylkesnemnda for sosiale saker i Buskerud 

og Vestfold. 

Fylkesnemndene er frittstående organer som i hovedsak 

avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om sosiale 

tjenester. 

I Fylkesnemnda i Buskerud og Vestfold er det ledig fast 

stilling som fylkesnemndsleder, med kontorsted Drammen. 

Fylkesnemnda er administrativt organisert under region øst. 

Arbeidet vil by på utfordrende oppgaver, og stiller store 

krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og 

muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press. 

Søker må ha juridisk embetseksamen og relevant arbeidserfaring. 

Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolarbeid, kjennskap 

til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. 

Reisevirksomhet inngår i stillingen. 

Fylkesnemndene for sosiale saker er en inkluderende 

arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). 

Stillingen er lønnet etter statens regulativ, ltr. A75 og B4 (kr 

549 200,-). Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens 


Nærmere opplysninger ved avdelingsdirektør Tone G. Smith, 

tlf 22 24 25 30 eller ekspedisjonssjef Haktor Helland, 

tlf 22 24 26 20. 

Søknader merkes BUA fn 3/03 og sendes innen 15. september 

2003 til Barne- og familiedepartementet, Barne- og ungdomsavdelingen, 

postboks 8036 Dep, 0030 OSLO 

Advokatene 

Rønning og Rønning DA 

m.n.a. 

Vårt firma består av 5 medarbeidere, hvorav 3 advokater. 

Vi driver en variert praksis med hovedvekt på fast eiendomsrettsforhold, 

bobehandling, kontraktsrett, arbeidsrett, 

familie-, arve- og skifterett, erstatningsrett og strafferett, 

barnevern. Vi har god sakstilgang og mye prosedyre. 

Vi holder til i nye lokaler sentralt i Kirkenes sentrum. 

Da en av våre advokater skal flytte søker vi etter: 

ADVOKAT/ 

ADVOKATFULLMEKTIG 

For nærmere opplysninger kontakt advokat Stein Rønning. 

Skriftlig søknad med CV, vitnemål og attester sendes innen 

15. september 2003: 

Advokatene Rønning og Rønning DA 

Postboks 19, 

9915 Kirkenes. 

Tlf.: 78 99 11 70 

Telefaks: 78 99 29 78 

E-post: advror@online.no 


STATENS KART- 

VERK 

SJØKARTVER- 

KET 

STATENS KARTVERK 

Statens kartverk er den nasjonale 

kartinstitusjonen og ivaretar 

behovet for landsdekkende 

geografisk informasjon og 

kartserier over Norges landog 

sjøområder. 

Kartverket etablerer og driver en 

nasjonal infrastruktur av geografisk 

informasjon i nært samarbeid med 

kommuner og andre offentlige 

etater. Infrastrukturen bidrar til 

sikker ferdsel og at offentlig forvaltning 

og næringsliv løser sine oppgaver 

mer effektivt. Organisasjonen 

står foran store endringer med 

markedstilpasning, og overtagelse 

av forvaltningsansvaret for tinglysing 

av fast eiendom for hele landet. 

Statens kartverk har vel 650 medarbeidere. 

Virksomheten er organisert 

i fem divisjoner: Geodesi, Land, 

Eiendom og Marked på Ringerike og 

Sjø i Stavanger, og har distriktskontorer 

i alle fylker. 

Statens kartverk søker 

Tinglysingsdirektør 

Stortinget har vedtatt at forvaltningsansvaret for tinglysing i fast eiendom (grunnboken) skal overføres fra domstolene i 

første instans til Statens kartverk. Det skal etableres et sentralt tinglysingsregister knyttet til Kartverkets hovedkontor på 

Ringerike og et pantebokregister i Ullensvang. Overføringen styres av et prosjekt under Justisdepartementet og skal gradvis 

skje over en periode på fire år. 

I Kartverket vil driften av tinglysingen bli lagt til en nyopprettet avdeling i Eiendomsdivisjonen. Vi søker etter leder for denne 

avdelingen. Lederen skal være registerfører etter bestemmelser i tinglysingsloven. Lederens viktigste oppgaver blir ellers 

å bygge opp og lede Tinglysingsavdelingen og delta aktivt i overføringsprosessen. 

Arbeidssted er Kartverkets kontor på Ringerike. 

Kartverket vil etablere enhetlig praksis for tinglysing, effektive rutiner for dokumentbehandling og kvalitetssikring. 

Bidrag til regelverksutvikling overfor ansvarlig departement blir en viktig oppgave. Den som tilsettes skal også delta i 

Eiendomsdivisjonens arbeid med å utvikle et effektivt, moderne og samordnet system for tinglysing i samspill med andre 

nasjonale registre. Det skal satses på kompetanseoppbygging. 

Det kreves juridisk embetseksamen og ledererfaring. Den som tilsettes må være resultatbevisst, kunne arbeide selvstendig 

og ha gode motivasjons-, samarbeids- og kommunikasjonsevner. Kunnskap og erfaring innenfor fagområdet vil bli vektlagt. 

På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når 

det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke. 

Lønn etter avtale. Lovfestet pensjonsordning. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Kartverket ved 

divisjonsdirektør Magnar Danielsen på tlf. 32 11 83 86 eller mobil 922 07 242. 

Søknad med CV og kopier av vitnemål og attester sendes til Statens kartverk, Serviceboks 15, 3504 Hønefoss 

innen fredag 5. september 2003. 

http://www.statkart.no 

Kommuneadvokat/overformynder 

KOMMUNEADVOKATEN 

Støttevirksomheten 

Kommuneadvokaten er 

kommunens ressurssenter for 

generell juridisk rådgivning til 

politisk ledelse, administrativ 

ledelse og alle virksomhetene 

for å fremme rettssikerhet, 

forebygge konflikter og 

behandle saker korrekt, 

profesjonelt og effektivt. 

Overformynderiet er administrativt 

underlagt kommuneadvokaten. 

Nåværende leder for virksomheten 

slutter ved oppnådd aldersgrense 

31.12.03 og kommunen søker nå 

ny kommuneadvokat/overformynder 

i Drammen kommune. 

Stillingsinnhold/arbeidsoppgaver: 

Kommuneadvokaten er leder for 

støttevirksomheten Kommuneadvokaten/overformynderiet 

og 

rapporterer direkte til rådmannen. 

Kommunens prosedyrevirksomhet 

forutsettes utført enten ved de interne 

advokater/fullmektiger eller 

ved kjøp av eksterne advokattjenester. 

Kommuneadvokaten er sekretariat 

for kommunens klagenemnd og leder 

overformynderiet i henhold til 

vergemålsloven (fast formann for 

overformynderiet). 

Kommuneadvokaten skal gi lederne 

og virksomhetene faglige råd og 

bistand i juridiske spørsmål, herunder: 

• Ivaretakelse av brukernes rettssikkerhet 

• Forebygging av konflikter 

mellom kommunen og andre 

instanser og innad i kommunen 

• Råd og veiledning til virksomhetene 

ved inngåelse av kontrakter 

og rammeavtaler 

• Klagesaksbehandling 

• Ansvar for bestilling av advokatbistand/annen 

juridisk bistand 

for virksomhetene når kommuneadvokaten 

ikke selv har kapasitet/kompetanse 

• Kvalitetssikring av kommunens 

rutiner for saksbehandling 

• Intern opplæring i lover, forskrifter, 

saksbehandling mv 

Ønskede kvalifikasjoner: 

• Advokatbevilling 

• Ledererfaring 

• Prosedyreerfaring, gjerne fra 

privat praksis 

• God kjennskap til kommunal/ 

offentlig virksomhet og lovgivning 

som er relevant for kommunal 

styring, organisering, forvaltning 

og tjenesteyting 

• God muntlig og skriftlig framstillingsevne 

• Selvstendighet, fleksibilitet, 

resultatorientering og gode samarbeidsevner. 

Lønn etter avtale. 

Henvendelser om stillingen rettes 

til rådmann Nils Fr. Wisløff, 

telefon 32 80 61 92 eller 

kommuneadvokat Rønnaug Aaberg 

Andresen, telefon 32 80 68 33 eller 

personalsjef Ulf Wold Larsen, 

telefon 32 80 61 87. 

Søknad med kortfattet CV og 

kopier av vitnemål og attester 

sendes Drammen kommune, 

Engene 1, 3008 Drammen 

innen 15. september 2003. 

www.drammen.kommune.no 


Oslo kommune 

Kommuneadvokaten 

Norske Siviløkonomers Forening (NSF) er en medlemsorganisasjon 

for over 13.000 siviløkonomer og siviløkonomstudenter. 

Siviløkonomforeningen har et bredt medlemstilbud og yter bl.a. 

bistand til medlemmer i spørsmål vedrørende lønns- og ansettelsesforhold. 

Foreningen har 13 ansatte og holder til i hyggelige 

lokaler i Oslo sentrum. Siviløkonomforeningen har kontorfellesskap 

med NSFkan AS, foreningens datterselskap som er en betydelig 

aktør innen kurs- og konferansemarkedet. 

Siviløkonomforeningen er tilsluttet Akademikerne. Mer informasjon 

om foreningen finner du på www.nsf.no. 

Advokatfullmektig 

Norske Siviløkonomers Forening har ledig fast stilling som 

advokatfullmektig og søker etter jurist med interesse for 

arbeidsrett. Sammen med foreningens to advokater skal advokatfullmektigen 

ta seg av en økende saksmengde fra foreningens 

medlemmer. Stillingen omfatter også kollektiv arbeidsrett 

og forhandlinger lokalt og sentralt i offentlig sektor. 

Vi søker etter en jurist med interesse for eller erfaring med 

arbeidsrett og forhandlinger. Dessuten ønsker vi at du 

• har et godt juridisk skjønn 

• er serviceinnstilt og fleksibel 

• har gode samarbeidsevner 

• er løsningsorientert 

• har god muntlig og skriftlig fremstillingsevne 

Vi tilbyr faglig utfordrende og varierte arbeidsoppgaver i et 

godt arbeidsmiljø. 

Vi vil gjerne ha din søknad så snart som mulig, senest innen 

12. september. Søknaden sendes Norske Siviløkonomers 

Forening, postboks 422 Sentrum, 0103 Oslo eller til 

post@nsf.no. Nærmere opplysninger om stillingen får du 

ved å kontakte advokat Johan Peter Hougen eller advokat 

Åse Marie Eliassen på telefon 22 82 80 00. Tiltredelse så 

snart som mulig. 

Dommarfullmektig 

Ved Søre Sunnmøre tingrett er det ledig stilling 

som dommarfullmektig frå 12. januar 2004. 

Retten har full fagkrins med ein sorenskrivar og ein dommarfullmektig. 

Tilsetjing på vanlege vilkår. 

Politiattest vil verta innhenta. 

Nærare opplysningar kan ein få over telefon 70 05 44 40. 


Søre Sunnmøre tingrett 

Postboks 85, 

6101 Volda. 

• Kommunal sektor - 70 % av sysselsettingen i hele offentlig sektor 

• Oslo kommune - både kommune og fylkeskommune - Norges nest 

største arbeidsgiver 

• Kommuneadvokaten i Oslo - Norges nest største offentlige 

advokatkontor 

• Variasjon og utfordringer 

• Jus og virkelighet 

• Prosedyre og rådgivning 

• Offentlig rett og privatrett - de fleste rettsområder representert 

• Uformelt og hyggelig arbeidsmiljø 

Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige advokatkontor. 

Vi har pr. i dag 23 stillinger, herav 18 stillingshjemler for 

advokater/advokatfullmektiger. Kontoret har et høyt faglig nivå. Vi 

har et hyggelig og uformelt miljø, og holder til i sentralt beliggende 

lokaler på Fridtjof Nansens plass 5. Se også vår hjemmeside: 

www.kommuneadvokaten.oslo.kommune.no 

Advokat/advokatfullmektig 

(vikariat) 

KPO nr. 0119266 

Advokat ltr. 59-69, advokat m/møterett for Høyesterett ltr. 72, 

advokatfullmektig ltr. 46-48. Fast overtidsgodtgjørelse. 

Vi har ledige vikariater for advokat/advokatfullmektig. 

Tiltredelse etter avtale. 

For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode eksamensresultater. 

Det legges også vekt på evne til å arbeide selvstendig, 

interesse for varierte juridiske og samfunnsmessige problemstillinger 

og "stå-på-humør". For advokatstilling kreves dessuten advokatbevilling 

og relevant praksis. Også årets kandidater er velkomne til å søke 

fullmektigstilling. Kvinner oppfordres til å søke. 

Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante, og 

spenner over de fleste rettsområder innenfor både privatrett og 

offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt mellom prosedyre i domstolene 

og intern rådgivning. Kontoret er således et av landets mest 

varierte sivilrettslige advokatkontorer. Kontorets "hovedklient" er 

Oslo kommunes sentraladministrasjon, etater og bedrifter samt bystyrets 

organer. Vi har også oppdrag for kommunaleide aksjeselskaper 

m.v. Oslo kommune er inne i en kontinuerlig omstillingsprosess, 

som stiller krav til profesjonell og rask juridisk rådgivning. 

Advokat lønnes i ltr. 59 - 69, p.t. kr. 455.800 – 555.300 pr. år. 

Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i ltr. 72 p.t. kr. 589.600 

pr. år. Advokatfullmektig lønnes i ltr. 46 - 48, p.t. kr. 358.800 – 

371.600 pr. år. I tillegg kommer fast overtidsgodtgjørelse. 

Pensjonsordning. Fleksitid. 

Kontaktperson: Kommuneadvokat Hans Bendiksby, tlf. 23 46 15 22 

eller ass. kommuneadvokat Ola Rømo, tlf. 23 46 15 26. 

Søknad sendes: Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 Oslo. 

Kopier av vitnemål og attester blir ikke returnert. 


Kommuneadvokaten 

Rådhuset, 0037 Oslo 

www.oslo.kommune.no 


KLART SVAR 

Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp 

de problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. 

Av advokat 

Ragnhild Bø 

Raugland 

Lovendring sikrer 

oppfølging av 

sykemeldte 

Arbeidsmiljøloven er en lov som stadig er gjenstand for forandringer. Det partssammensatte 

«Arbeidslivslovsutvalget» jobber nå med en helhetlig gjennomgang 

av loven. Et endringsforslag er forventet lagt fram innen 01.12.03. Formål 

med gjennomgangen er å fremme en tidsriktig, ny lov gjeldende for hele 

arbeidslivet. Parallelt med dette arbeidet er det blitt foretatt endringer av 

enkelte bestemmelser i loven. 

Her vil vi rette søkelyset endringene av Aml §§ 13, 14 2. ledd, 

16 nr 1 og 64 nr 1, vedrørende tilrettelegging og oppfølgning av 

sykemeldte. 

Inkluderende arbeidsliv 

Lovendringen må sees i sammenheng med «Intensjonsavtalen 

om et mer inkluderende arbeidsliv» som ble inngått 

mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001. 

Målet med den fireårige avtalen er å få redusert sykefraværet, 

økt avgangsalder fra arbeidslivet og å få langt flere med 

redusert funksjonsevne i jobb. Partene har med dette formål 

blitt enige om en tiltakspakke som inneholder både administrative 

og økonomiske virkemidler. Et av de viktigste virkemidlene 

for å nå målet, er at virksomheter som velger det, de 

såkalte «IA-bedrifter», kan inngå en avtale med trygdeetaten 

og forplikte seg til et systematisk arbeid for å få ned sykefraværet. 

Med lovendringen i Aml § 13 settes det ytterligere fokus 

på målet om å presisere, tydeliggjøre og til dels utvide arbeidsgivers 

ansvar for oppfølgning av og tilrettelegging for sykemeldte, 

samt å tydeliggjøre arbeidstakeres medvirkningsplikt 

i denne sammenheng, jf Ot.prp. nr 18, 2002-03. Slik loven 

lød tidligere, var den til dels uklart formulert og ga rom for 

ulike tolkninger. I den vanskelige situasjonen partene her 

kommer opp i, er det viktig å ha et klart regelverk som gir lite 

rom for tvil. Helt eller delvis arbeidsuførhet er noe som rammer 

de fleste i løpet av et langt arbeidsliv, så lovendringen må 

forventes å få følger for det praktiske liv. 

Pålagt oppfølging 

Aml §§ 14 og 16 har også fått tilføyelser som følge av endringen 

i § 13. § 14 2.ledd, nytt pkt j hjemler nå en plikt for arbeidsgiver 

til å sørge for gjennomføring av systematisk forebyggende 

arbeidsmiljø- og tilretteleggingsarbeid, herunder 

systematisk arbeid med sykefravær. § 16 nr 1 nytt 6. ledd pålegger 

arbeidstakere som er borte fra arbeidet på grunn av 

ulykke, sykdom, slitasje el. å medvirke ved utarbeiding og 

gjennomføring av oppfølgningsplanene som nevnt ovenfor 

under § 13. 

Bestemmelsen i Aml § 64 hjemler en særskilt vern for 

arbeidstakere som er borte fra arbeidet på grunn av sykdom 

ved at disse ikke kan sies opp av den grunn i de første seks 

månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte. Dette vernet er 

nå presisert til å gjelde også de som bare er delvis borte fra 

arbeidet. 


Endringene i arbeidsmiljølovens 

§ 13 

setter fokus på 

arbeidsgivers ansvar 

for oppfølgning av 

og tilrettelegging for 

sykemeldte. 

Den nye § 13 

Arbeidsmiljølovens § 13 lyder slik etter lovendringen (endringer i kursiv): 

1. Atkomstveier, sanitæranlegg, tekniske innretninger og 

utstyr mv., skal, så langt det er mulig og rimelig, være 

utformet og innrettet på en slik måte at arbeidstakere 

med midlertidig eller varig redusert arbeidsevne kan arbeide 

i virksomheten. 

2. Hvis en arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert 

arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom slitasje eller 

lignende, skal arbeidsgiveren, så langt det er mulig, 

iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal 

kunne få eller beholde et høvelig arbeid. Arbeidstakeren 

skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige 

arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, 

arbeidstiden, endringer i tekniske innretninger, 

gjennomgått attføring e.l. 

4. Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide 

oppfølgningsplan for tilbakeføring til arbeid i forbindelse 

med ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, unntatt hvis det 

anses åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgningsplan 

skal senest påbegynnes når arbeidstaker har vært helt 

eller delvis borte fra arbeidet i åtte uker. Oppfølgningsplanen 

skal innholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver 

og restarbeidsevne. Planen skal videre innholde 

aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand 

fra myndighetene samt videre plan for oppfølgning. 

5. Departementet gir nærmere regler om gjennomføring av 

bestemmelsene i denne paragraf. 

3. Dersom det i medhold av reglene i nr 2 er aktuelt å overføre 

en arbeidstaker til annet arbeid, skal arbeidstakeren 

og vedkommende tillitsvalgte tas med på råd før saken 

avgjøres. 


BARE SPØR 

Forhandlingslederne svarer 

Norges Juristforbunds forhandlingsledere for tariffområdene 

stat og kommune svarer på spørsmål fra medlemmene. 

• Alle henvendelser må inneholde navnet på medlemmet og vedkommendes 

arbeidssted, men vil om ønskelig bli behandlet konfidensielt. 

• Vi tar forbehold om at lange spørsmål eller innlegg kan bli kortet ned. 

• Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til forhandlingslederne eller til 

Norges Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Forhandlingslederne svarer». 

Hilde Gunn Avløyp hga@jus.no 

Forhandlingsleder stat 

Midlertidig ansettelse til 

tilsettingsrådet? 

Hos oss har arbeidsgiver konstituert en ansatt i en kontorsjefsstilling 

for tre måneder uten at saken var oppe i 

tilsettingsrådet og uten at de tillitsvalgte ble informert 

før beslutningen var tatt. Stillingen ble heller ikke utlyst 

internt. Alle de tillitsvalgte hos oss føler seg veldig provosert 

av fremgangsmåten. 

Vi synes dette er favorisering av en ansatt på bekostning 

av flere andre ansatte som har ledererfaring og som 

burde vært gitt muligheten til å søke stillingen. Når en 

person først har fungert i stillingen, vil jo han ha en klar 

fordel fremfor andre i en søkeprosess, og det stilles 

spørsmål ved om nettopp dette var hensikten med konstitueringen. 

Har arbeidsgiver lov til å gå frem på denne måten? 

Hjelper det å skrive en samlet protest? 

Jeg forstår det slik at det er sterk misnøye med fremgangsmåten 

som arbeidsgiver har valgt i denne situasjonen. Jeg vil 

derfor gjøre litt greie for hvilke regler som gjelder i slike situasjoner 

og si litt om hva man kan gjøre for å markere når misnøyen 

er stor. 

Ansettelse i statlig virksomhet er lovregulert i tjenestemannslovens 

første kapittel og innebærer et inngrep i ar- 

beidsgivers styringsrett (ofte definert som retten til å organisere, 

lede, fordele og kontrollere arbeidet). Ifølge tjenestemannslovens 

§ 5 nr 1 er det tilsettingsrådet som har kompetansen 

til å ansette tjenestemenn. 

Som et unntak er imidlertid arbeidsgiver gitt anledning til å 

tilsette eller konstituere tjenestemenn for kortere perioder enn 

6 måneder og gjøre dette uten at regler om utlysning m.m. følges, 

jf. unntaksbestemmelsen i § 6 nr 1. Slik du beskriver saken, 

virker det som om arbeidsgiver har benyttet muligheten 

som ligger i lovverket til å konstituere kontorsjefen midlertidig i 

en tre måneders periode. At det implisitt i denne muligheten 

ligger en favorisering av en ansatt eller at andre søkere har 

mindre mulighet til å nå opp i den påfølgende ansettelsesprosessen, 

er en del av hensynene som ble overskygget av behovene 

som medførte at unntaksmuligheten ble satt inn. 

Spørsmålet er hva dere står tilbake med av andre virkemidler 

dersom misnøyen med fremgangsmåten er så stor som du 

beskriver. I denne situasjonen, som i mange andre, er det full 

anledning til å foreta en formell henvendelse til arbeidsgiver 

der dere påpeker det uheldige ved fremgangsmåten og ved at 

arbeidsgiver ikke har valgt å la det ordinære tilsettingsapparatet 

og utlysning av stillingen gjelde. 

Når saken kommer til tilsettingsrådet vil en ordinær vurdering 

av best kvalifisert søker naturligvis legges til grunn. Dersom 

personen som har vært konstituert anses som den beste 

kandidaten for stillingen, er alle parter forpliktet etter kvalifikasjonsprinsippet 

til å innstille henne. Dersom hun ikke når 

opp som beste kandidat, vil hun ikke kunne innstilles som nr én 

av noen av partene, heller ikke arbeidsgiver. 

Dersom deres arbeidsgiver gjentagende ganger velger å 

ansette midlertidig etter unntaksbestemmelsen, vil dette fort 

bli oppfattet som tilsidesettelse av en viktig medbestemmelsesordning 

i staten. Det kan også være svært uheldig når arbeidsgiver 

uten et godt og rasjonelt grunnlag benytter adgangen 

til midlertidig tilsetting uten å overveie det elementet 

av provokasjon som de tillitsvalgte – og gjerne også ansatte ellers 

– da kan oppleve. Samtidig vil arbeidsgiver neppe kunne nå 

frem med noen «skjulte» hensikter dersom personen det 

dreier seg om faktisk ikke er god nok for stillingen – han vil jo i 

så fall ikke nå opp i den ordinære ansettelsesrunden. 

Hilde Gunn Avløyp 


Brit-Toril Lundt btl@jus.no 

Forhandlingsleder kommune 

Hvilke rettigheter har de ansatte når små kommuner slår seg sammen 

med naboer for å bli store? (Foto: Jan Lindgren). 

Rettigheter ved endret 

kommuneinndeling? 

Det snakkes stadig om at den kommunen jeg arbeider i 

kan bli slått sammen med nabokommunen. Ikke minst 

har den dårlige kommuneøkonomien satt fart i spekulasjonene. 

Hvilke rettigheter har jeg som ansatt ved en 

eventuell sammenslåing? 

Utgangspunktet er at de ansattes rettigheter og plikter er regulert 

i arbeidsavtalen, samt av sentrale og lokale tariffavtaler. 

Lønns- og arbeidsforhold er regulert på to nivåer – det individuelle 

(arbeidsavtalen) og det kollektive (lover, forskrifter, 

samt sentrale og lokale avtaler). Det er den enkelte og kommunen 

som er part i arbeidsavtalen. Sentral tariffavtale er 

inngått mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og organisasjonene 

sentralt, mens lokale tariffavtaler er inngått 

mellom den enkelte kommune/fylkeskommune og representanter 

for organisasjonene lokalt. 

Endring i kommunestruktur skal i forholdet til de ansatte 

behandles som en såkalt virksomhetsoverdragelse. Den individuelle 

arbeidsavtalen vil i utgangspunktet bestå, jfr. arbeidsmiljøloven 

§ 73 B (rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale 

eller arbeidsforhold overføres til ny arbeidsgiver). Den 

nye sammenslåtte kommunen vil imidlertid komme inn som 

ny arbeidsgiver (avtalepart), og nye arbeidsavtaler må inngås 

med hver enkelt arbeidstaker. Endringer utover dette skal skje 

etter avtale mellom den enkelte arbeidstaker og den nye kommunen. 

Når det gjelder lokale tariffavtaler, vil disse løpe til de blir 

sagt opp av en av partene eller faller bort av seg selv. De aller 

fleste avtaler inneholder et punkt om varighet, eventuelt oppsigelsesfrist. 

Det er viktig å merke seg at de lokale tillitsvalgte 

skal delta i slike prosesser, jfr Hovedavtalens §§ 1-4-1 og 3-4. 

Sentrale landsomfattende avtaler vil fortsatt gjelde hvis 

den nye kommunen er medlem av KS. 

Sammenslåing av kommuner vil nok oftest være motivert 

av effektiviserings- og rasjonaliseringsbehov. Dette kan føre til 

at stillinger faller bort eller får endret innhold. I så fall gjelder 

bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 60 nr 2 (tilbud om annet 

passende arbeid), jfr. nr 1 (saklighetskrav) og Hovedavtalen del 

B § 3-4. Se også aml. § 67 (fortrinnsrett til ny stilling). 

Det finnes eksempler på at enkelte kommuner begrenser 

seg til å slå sammen én eller flere funksjoner (f.eks. kemnerkontorene). 

Ovenstående vil ha samme gyldighet i disse tilfellene. 

Brit-Toril Lundt 


KURS FOR TILLITSVALGTE 

Generell innføring i arbeidsrett 

Norges Juristforbund inviterer tillitsvalgte i statlig og kommunal sektor kurset 

Generell innføring i arbeidsrett for tillitsvalgte i offentlig sektor på Sanner Hotell, 

Gran på Hadeland, torsdag 23. oktober 2003 kl 11.00 – fredag 24. oktober 2003 kl 14.30. 

Kurset vil gi en generell innføring i både 

kollektiv og individuell arbeidsrett, med 

både et privatrettslig og et arbeidsmiljørettslig 

perspektiv. En mengde lover og 

andre bestemmelser regulerer arbeidstakernes 

rettigheter og plikter i arbeidsforhold. 

Kurset tar sikte på å gi deltakerne 

en innføring som gir en oversikt 

over regelverket. 

Denne innføringen vil være en god basis 

i forhold til våre øvrige kurs for tillitsvalgte, 

samt at det vil sette dem i stand 

til bedre å se tillitsvalgtrollen i forhold til 

ulike situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen. 

Temaer på kurset: 

• Forholdet mellom lov- og avtaleverk 

• Den individuelle arbeidsretten, spesielt 

ansettelser (fast og midlertidig) 

og opphør av arbeidsforhold 

• HMS-reglene i arbeidsmiljøloven 

med forskrifter – arbeidsmiljørett 

• Den kollektive arbeidsretten, spesielt 

tariffavtaler, partsforhold og arbeidstvister 

Det vil bli avsatt tid til spørsmål og diskusjoner. 

Kurset er primært tilpasset tillitsvalgte 

i staten, men det vil også være 

nyttig for tillitsvalgte i kommunal sektor. 

Deltakelse og opphold i enkeltrom er 

gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste 

billettpris for rutegående transportmidler. 

Deltagere som kommer fra/via 

Oslo, skal bruke oppsatt buss fra Oslo 

bussterminal kl 09.15. 

Påmelding skjer på 

www.juristforbundet.no 

(under «Tillitsvalgte») 

eller ved å sende inn 

slippen nedenfor 


Psykososialt arbeidsmiljø 

Norges Juristforbund inviterer tillitsvalgte i stat, kommune og NAVO-området til kurset 

Psykososialt arbeidsmiljø på Åsgårdstrand Hotell torsdag 6. november 2003 kl 11.00 – 

fredag 7. november 2003 kl 14.30. 

Organisasjonsstrukturen i offentlig sektor 

er i stadig utvikling og endring. Det 

øves et betydelig politisk press på sektoren 

om å drive kostnadseffektivt, målrettet 

og distriktspolitisk korrekt. Dette 

fører til et økende «organisatorisk 

trykk», der det er lett å se bort fra de 

belastningene dette kan utsette den enkelte 

arbeidstaker for, bl.a. i form av 

høystressfaktorer som mangel på struktur, 

uvisshet og lav egenkontroll. Flere 

konflikter på både gruppe- og individnivå 

kan lett bli konsekvensen. 

Jurister kan i denne sammenheng oppleve 

av deres faglige integritet settes 

under press, f.eks. gjennom strenge tidskrav 

til saksbehandlingen. Sammen 

med vår tids fokus på vellykkethet kan 

den enkelte arbeidstaker over tid oppleve 

så sterkt misforhold mellom indre 

verdier/forventninger og virkeligheten at 

de står i fare for å bli utbrent. 

Som tillitsvalgt er det viktig å kunne bistå 

de enkelte medlemmer på dette området. 

Arbeidsmiljøloven setter krav til 

både det fysiske og det psykiske arbeidsmiljøet. 

Kurset tar utgangspunkt i 

arbeidsmiljølovens krav til psykososialt 

arbeidsmiljø og legger opp til en kort 

gjennomgang av: 

• Konflikter og konfliktløsning 

• Konfliktbasert trakassering og 

trakassering 

• Stress 

• Utbrenthet 

• Omstillings- og omorganiseringsprosesser 

• Forebyggende arbeid 






bussterminal (tidspunkt oppgis i bekreftelsesbrevet). 








KURS FOR TILLITSVALGTE 

Verv som tjenestemannsrepresentant 

i innstillings-/ansettelsesråd 

Norges Juristforbund inviterer til kurset Verv som tjenestemannsrepresentant i innstillings- 

/ansettelsesråd for tillitsvalgte i statlig sektor på Tyrifjord Hotell, Vikersund i tiden torsdag 

20. november 2003 kl 10.30 – fredag 21. november 2003 kl 14.30. 

De aller fleste som påtar seg vervet som 

tjenestemannsrepresentanter i slike 

råd, har mangelfulle kunnskaper om 

det regelverk som gjelder i ansettelsessaker, 

om selve kvalifikasjonsvurderingen 

av søkere, foreningespolicy osv. 

De fleste får ingen innføring i dette av 

arbeidsgiver, slik at tjenestemannsrepresentantene 

ofte er svært usikre på 

sin rolle. 

Kurset tar sikte på å gi deltakerne en 

grundig innføring i selve regelverket, 

bl.a. enkelte av de reglementer/avtaler 

vi har i noen av etatene. Det vil videre 

bli orientert om selve rollen som tjenestemannsrepresentant 

fra eventuell 

deltakelse i stillingskunngjøringen, 

selve innstillings-/ansettelsesprosedyren, 

stillingsintervjuer, vurdering av søkerne, 

ankemuligheter osv. Man vil 

også komme inn på spørsmål som ordensstraff, 

oppsigelse og avskjed. 

Temaer på kurset: 

• Hvilke regler gjelder ved behandling 

av ansettelsessaker? 

• Forskjellige former for ansettelse 

• Tjenestemannsrepresentasjonen 

• Utførelse av vervet i praksis 

• Gruppearbeid med utgangspunkt i de 

ulike fasene av en ansettelsessak 

Det er avsatt tid til spørsmål og diskusjon 

omkring de emner som behandles. 

Likeledes er vi interessert i deltakernes 

egne erfaringer fra arbeidet med disse 

sakene. 

Kurset tar primært sikte på tjenestemannsrepresentanter/vararepresentanter 

i innstillingsråd og ansettelsesråd i 

statsetatene. 






bussterminal kl 09.15. 







Undertegnede melder seg på følgende kurs: 

Generell innføring i arbeidsrett 23.-24. oktober 2003 (påmeldingsfrist 5. sept.) 

Psykososialt arbeidsmiljø 6.-7. november (påmeldingsfrist 26, september) 

Verv som tjenestemannsrepresentant i innstillings-/ansettelsesråd 

20.-21. november 2003 (påmeldingsfrist 16. september) 

Medlemsnr (se baksiden av bladet): 

Navn: 

Stilling: 

Arbeidssted: 

Adresse: 

Tlf. arbeidssted: 

E-post: 

den 2003 

Underskrift 

Påmeldingsslipp 

Påmeldingen er bindende! 

Reiser med oppsatt buss fra 

Oslo bussterminal 

Sendes til: 


v/Solveig Dahl Kongsvik. 

Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo. 

Påmelding også på www.juristforbundet.no 

(under «Tillitsvalgte»). 

Spørsmål: 

Solveig Dahl Kongsvik, 

Tlf: 22 03 50 09, 

Faks 22 11 51 18, 

E-post: sdk@jus.no.

F ORUM 

Kandidatundersøkelsen for høstkullet 2002: 

Ledigheten steg med 

30 prosent på ett år 

Tendensen er klar: Den store nedturen har rammet de nyutdannede juristene. 


Den siste kandidatundersøkelsen fra 

Norges Juristforbund viser at det er tøffe 

tider for nyutdannede jurister om dagen. 

Arbeidsledigheten for denne gruppen 

har steget med hele 30 prosent på ett 

år. Et halvt år etter at de er uteksaminert, 

er 3 av 10 jurister uten arbeid. 

Og det er mange som ikke får fast 

jobb. 4 av 10 nyutdannede har en midlertidig 

stilling. 

– Dette er en skuffende utvikling. 

Men det kommer ikke overraskende, da 

det er i tråd med utviklingen på arbeidsmarkedet 

generelt, sier samfunnspolitisk 

sjef i Norges Juristforbund, Janne Log 

Røren. 

Mye overtid 

Og de som har jobb, arbeider mye. Blant 

de privatansatte juristene viser en egen 

undersøkelse at 32 prosent av dem jobber 

over 45 timer i uken. I følge avtaler 

skal bare 4,3 prosent ha en slik arbeidstid. 

Det betyr at over 27 prosent av disse 

juristene jobber mer enn de skal etter 

ansettelsesavtalen. 

Bare 12 prosent av dem får overtidsbetalt. 

4 av 10 må selv betale bidrag til pensjonsordning. 

For øvrig har kun 1 av 10 i denne 

gruppen en ansettelseskontrakt som baserer 

seg på standardkontrakten fra Den 

Norske Advokatforening (DNA). 

Lønn i kommunene 

Norges Juristforbund har også utarbeidet 

en egen lønnsundersøkelse for de ansatte 

i kommunal sektor. Den viser at de 

med høyest lønn arbeider i kommuner 

med over 50.000 innbyggere. Men det er 

også i disse kommunene vi finner dem 

som ligger i det laveste lønnsjiktet på 

under 270.000 kroner i året. 

Hvis en ser på hele kommunesektoren 

samlet, tjener 2 prosent av juristene 

som arbeider som saksbehandlere, 

under 260.000 kroner i året. 

Undersøkelsen viser også at det er 

minst spredning i lønn i de ulike stillingskategoriene 

etter 6 års ansiennitet. 

Stor spredning 

Kandidatundersøkelsen for høstkullet 

2002 ser også på hvor kandidatene fikk 

jobb. Tallene viser at det i det siste året 

har vært en svak nedgang i andelen som 

har fått jobb i sentraladministrasjonen. 

Det var samtidig en økning i andelen 

som gikk til advokatkontorene. Men dersom 

man ser på kun det siste halvåret, er 

denne tendensen snudd på hodet 

Undersøkelsen tar også for seg lønn 

blant nyutdannede jurister. Når det gjelder 

lønn i privat sektor, ser man at flere 

av kandidatene tjener mer og at spredningen 

er større enn tidligere. 

• 14 prosent tjener over 400.000 kroner 

i året. 

• 25 prosent tjener mellom 350.000 

og 400.000 kroner. 





Utjevning i kommunene 

I statlig sektor er det også en stor spredning 

i lønn, større enn sammenliknet 

med høstkullet 2001. 

• 72 prosent tjener mellom 250.000 og 

300.000 kroner. 


350.000 kroner. 

I kommuner og fylkeskommuner ser 

man derimot mindre spredning i lønn 

enn tidligere. 


300.000 kroner. 

De øvrige ligger jevnt fordelt enten 

under eller over dette nivået. 


F ORUM 

Aktuelle 

kurs for 

tillitsvalgte 

Mørke skyer over ferieparadiset? Da bør reiseforsikringen være i orden. 

Studentmedlemmer får dem rimelig gjennom Norges Juristforbund. 

Ny, rimeligere 

studentforsikring 

Studentmedlemmer i Norges Juristforbund (NJ) får tilbud om 

en god og gunstig forsikringspakke gjennom samarbeidsavtalen 

med Vital Forsikring/DnB-konsernet. Noen studenter har 

imidlertid følt at pakken har vært for omfattende i forhold til 

deres forholdsvis enkle behov, noe som har gjort at pakken har 

virket litt dyrere enn nødvendig. Styret i NJs studentseksjon 

(NJ-Stud) har derfor sammen med Vital Forsikring utviklet 

ytterligere en studentforsikring – med noe enklere vilkår og en 

del lavere premie. 

Norges Juristforbund arrangerer 

jevnlig ulike kurs for sine tillitsvalgte, 

spesielt innen offentlig sektor. 

Høstens kursprogram inneholder 

både generelle grunnkurs og flere 

spesialkurs over høyst aktuelle 

temaer. 

Grunnkurs 

• Forhandlingsteknikk for tillitsvalgte i 

stat og kommune 3.-5. september 

2003 på Sanner Hotell, Gran. 

Påmeldingsfristen var 10. august, 

men sjekk om det er ledige restplasser 

på telefon 22 03 50 09. 

• Introduksjonskurs for tillitsvalgte i 

stat 8.-10. oktober 2003 på Tyrifjord 

Hotell. Påmeldingsfristen var 15. 

august, men sjekk om det er ledige 

plasser på telefon 22 03 50 09. 

Spesialkurs 

• Generell innføring i arbeidsrett for 

tillitsvalgte 23.-24. oktober 2003 på 

Sanner Hotell, Gran (se annonse). 

• Psykososialt arbeidsmiljø 6.-7. 

november 2003 på Åsgårdstrand 

Hotell (se annonse). 

• Arbeid i tilsettingsråd 20.-21. 2003 

november på Tyrifjord hotell (se 

annonse). 

Den nye forsikringspakken ble lansert 

16. juni, slik at studentmedlemmene 

nå selv kan velge den løsningen som 

best dekker deres behov. 

– Vi er svært fornøyde med å 

kunne tilby to alternative studentforsikringer, 

sier Per R. Bronken som ledet 

delegasjonen fra NJ-Stud i forhandlingene 

med Vital Forsikring. – 

Dermed har Norges Juristforbund et 

forsikringstilbud til studentmedlemmene 

som er konkurransedyktig både 

på kvalitet og pris. 

– For vår del er vi meget takknemlige 

for tilbakemeldingene fra jusstudentene 

og det konstruktive samarbeidet 

som førte til den nye studentforsikringen. 

På denne måten har vi 

kunnet skreddersy forsikringer både 

for de yngre studentene og de eldre 

og mer etablerte, uttaler Kjartan Wiik 

fra Vital Forsikring. 

Den opprinnelig studentpakken, 

som inneholder reiseforsikring, ulykkesforsikring 

og om ønskelig hjemforsikring 

(innbo), videreføres under 

navnet Studentforsikring – Utvidet 

vilkår. Årlig premie inkl. innbo for 

studenter bosatt i Norden er p.t. kr 

1.950,-. For studenter bosatt utenfor 

Norden gjelder egne premiesatser. 

De nye pakken kalles Studentforsikring 

– Grunndekning. Den inneholder 

de samme forsikringselementene, 

men med noe lavere dekning. 

Her er årspremien p.t. kr 1.395,-. 

Mer informasjon om studentforsikringen 

på www.juristforbundet.no 

eller hos Medlemsrådgiveren på 

telefon 04700. 

Bredere omtale av kursene og påmelding 

på www.juristforbundet.no. 

Bekreftelse på at du har kommet med 

på kurset blir sendt ut senest 4 uker før 

kursstart. De først påmeldte får først 

kursplass. 


Snart på 

jobbjakt? 

Norges Juristforbund arrangerer 

KARRIERESEMINAR og 

JOBBSØKERKURS 

på Det juridiske fakultet i Bergen mandag 1. september 2003 

Konsulent Sven Kinden Iversen fra Futurestep 

– en del av Korn/Ferry konsernet, et av verdens største rekrutteringsselskaper 

KARRIERESEMINAR 

Arbeidsmarkedet i dag 

• Arbeidsmarkedet for jurister 

• Et arbeidsmarked i endring 

• Nye «konflikter» i dagens marked 

• Hva er dagens studenter opptatt av? 

• Hva krever den nye medarbeideren? 

• Hva forventer den nye sjefen? 

Når jeg skal finne meg en jobb 

• Hva vil jeg? Hva kan jeg? Hvem er jeg? 

• Motivasjon i forhold til valg av jobb 

• CV, søknad, rekrutteringskanaler, nettverk 

Intervjuet hos arbeidsgiveren 

• Forberedelse og gjennomføring 

• Ulike typer intervjuer 

Ansettelse og kontrakt 

• Kontrakt 

• Personalhåndbok 

• Arbeidsreglement 

Spørsmål, diskusjoner og eksempler 

JOBBSØKERKURS 

• Utforme CV 

• Skrive jobbsøknad 

• Takle jobbintervjuet 

Tid, sted, påmeldingssted og frist for seminaret 

og kurset annonseres på fakultetet. 

Begrenset antall plasser. 

Karriereseminaret er gratis og åpent for alle 

juridiske studenter. Jobbsøkerkurset er kun åpent 

for studentmedlemmer i Norges Juristforbund og 

koster kr 50. Studentmedlemskap kr 175 kan 

tegnes ved påmelding. 

Du har ikke annet å selge 

enn deg selv… 


Jurister 

RUNDE ÅR 

85 år 

28.09.1918, Nicolay 

Benjamin Aall, Advokat 

80 år 

03.09.1923, Eivind Roll, 

Advokat 

13.09.1923, Hans Magnus 

Landstad, Advokat 

17.09.1923, Ørnulf Heien, 

Advokat 

75 år 

13.09.1928, Tor Gilje, 

Advokat 

25.09.1928, Sverre 

Adalstein Thornes, 

Advokat, Advokatene 

Thornes, Berg, Kjøde, 

Mundal og Myrhaug 

70 år 

27.08.1933, Agnes Nygaard 

Haug, Førstelagmann, 

Borgarting lagmannsrett 

09.09.1933, Gjermund 

Neerland, Politimester 

10.09.1933, Ragnar 

Ragnarssøn Herud, 

Advokat 

21.09.1933, Elfrid Wahl, 

Advokat, Tandbergs 

Patentkontor AS 

27.09.1933, Olav Linde, 

Stud Jur, Universitetet 

i Oslo 

60 år 

28.08.1943, Arvid M 

Pedersen, Lagdommer 

31.08.1943, Hans Fredrik 

Hjerkinn, Advokat, Advokat 

Hans Fredrik Hjerkinn 

09.09.1943, Wenche 

Skjæggestad, Lagdommer, 

Borgarting lagmannsrett 

10.09.1943, Finn Erik 

Engzelius, Advokat, 

Advokatfirmaet 

Thommessen Krefting 

Greve Lund AS 

15.09.1943, Eilif S. Torma, 

Advokat 

15.09.1943, Arne S. 

Karoliussen, Politimester, 

Sunnmøre politidistrikt 

16.09.1943, Per Hagelien, 

Høyesterettsadvokat, 

Advokatfirmaet Schjødt AS 

18.09.1943, Niels Johan 

Frimann Dahl, Avgiftsrådgiver, 

Ernst & Young Tax 

24.09.1943, Aase Storhaug, 

Rådgiver, Statens 

Landbruksforvaltning 

24.09.1943, Trude Sæbø, 

Lagdommer, Agder 

lagmannsrett 

50 år 

28.08.1953, Thomas 

Meidell Løsnes, Advokat, 

Prétor Advokat AS 

29.08.1953, Jørgen Lund, 

Advokat, Advokatfirmaet 

Thommessen Krefting 

Greve Lund AS 

31.08.1953, Morten Opstad, 


Ræder, Wisløff, Aasland, 

Ottesen DA 

02.09.1953, Lasse 

Simonsen, Professor dr. 

juris, Universitetet i Oslo 

02.09.1953, Kjell Ese, 

Politimester, Sogn og 

Fjordane politidistrikt 

03.09.1953, Bjarte Helle, 

Advokat 

05.09.1953, Christian 

Wetlesen Horn, Dommerfullmektig, 

Toten tingrett 

07.09.1953, Knut Grini, 

Advokat, 

Advokatfellesskapet 

Karlstad, Ommundsen, 

Grini, Holvik & Pilskog 

07.09.1953, Trond Sørlie, 

Cand.Jur. 

07.09.1953, Cecilie M. 

Sjoner, Rådgiver, Sør- 

Trøndelag fylkesskattekontor 

08.09.1953, Karl Bernhard 

Myhre, Advokat 

10.09.1953, Jens Arne 

Mosland, Advokat, 

Advokatfirmaet Kjær & Co. 

DA 

11.09.1953, Rolf Busch, 


Schjødt AS 

12.09.1953, Olaf Fjalstad, 

Advokat, Advokathuset 

Helgeland DA 

14.09.1953, Jan Esben 

Leborg, Advokat, 

Advokatfirmaet Horgen og 

Horgen AS 

14.09.1953, Per Helset, 

Advokat, Orkla ASA 

16.09.1953, Tom Tysbo, 

Advokat, Onsagers AS 

17.09.1953, Inger Marie 

Berg Papworth, Advokat, 

Advokatene i Borgergaten 

17.09.1953, Trond Gjertsen, 

Seniorrådgiver, 

Oljedirektoratet 

18.09.1953, Jørgen 

Klaveness, Advokat, 

Advokathuset i Moss 

22.09.1953, Vera Holst 

Eckbo, Internasjonal 

Koordinator, 

Konkurransetilsynet 

23.09.1953, Morten 

Frantze, Rådgiver, Sosialog 

helsedirektoratet 

24.09.1953, Ola P. Svor, 

Sorenskriver, Hedemarken 

tingrett 

24.09.1953, Torunn Gran, 

Politiinspektør, Oslo politidistrikt 

26.09.1953, Trine Birgit 

Rysst, Advokat, Advokatfellesskapet 

Methlie, 

Paulsen, Hæreide og Rysst 

26.09.1953, Bente Ohnstad, 

Amanuensis, Høgskolen i 

Lillehammer 

27.09.1953, Bjørn Olav 

Nome, Advokat, 

Advokatene Nome, 

Lydersen & Smith Hoen 

28.09.1953, John Olav 

Engelsen, Advokat, 

Advokatfirmaet Stamnæs, 

Jebens, Engelsen, 

Rismark, Skjønhals & 

Herrem DA 

28.09.1953, Ann Turid 

Opstad, Advokat, Norsk 

Forskerforbund 

28.09.1953, Per S 

Thoresen, 

Personalutviklingssj, Astra 

Norge ANS 

Invitasjon til møte 

i Kommunalrettslig Forum 

Vi inviterer til høstens første møte 

for medlemmer og andre interesserte 

om temaet: 

Presentasjon av planlovutvalgets innstilling 

(NOU 2003:14) 

Tid og sted: 

Torsdag 18. september 2003 kl. 14 – 16 

Kommunenes Hus 

Haakon VIIs gate 9 

(ved Vika-terrassen) 

Møterom «Hålogaland» 

Innledning ved utvalgets leder 

– Hans Chr. Bugge 

Vel møtt! 

Vennlig hilsen 

Styret i Kommunalrettslig forum 


Jurister 

ANSETTELSER & 

UTNEVNELSER 

Backer-Grøndahl, Finn, 

Dommerfullmektig, Holt 

tingrett 

Bekkelund, Håvard, 

Personal- og økonomidirektør, 

Universitetet i Tromsø, 


Berg, Øyvind Gaute, 

Rettshjelper, Berg Juridiske 

og Økonomiske Rådgjeving 

Brattvoll, Lis H Jensen, 

Teamleder, 

Fylkestrygdekontoret i Troms 

Brunner, Christina Therese, 

Førstekonsulent, 

Universitetet i Bergen 

Buanes, Bjarte, 

Advokatfullmektig, 

Advokatfirma Folkman & Co 

Buanes, Trude Maren, 

Politiadvokat, Romerike 

politidistrikt 

Bøhler, Helma, 

Seniorrådgiver, Sosial- og 

helsedirektoratet 

Cabot, Sigrid Anderssen, 

Rådgiver, 

Miljøverndepartementet 

Danielsen, Niels J., 


Trygdeetatens 

Innkrevingssentral 

Drageland, Per Arve, 

Advokatfullmektig, Advokat 

Asbjørn Wetrhus 

Eldrup, Beate, Juridisk rådgiver, 

Trondheim kommune 

Ellingsæter, Truls, 


Advokatfellesskapet Sjødin, 

Meling, Bøe & Kjærmann 

Enoksen, Heidi Marie 

Arctander, Rådgiver, 

Trygdeetatens arbeidslivssenter 

i Vestfold 

Evju, Cecilie, 


Fylkestrygdekontoret 

i Østfold 

Fausa, Jostein Sæbø, 

Universitetslektor, 

Universitetet i Bergen, 


Gamst, Bjørn Vegard, 

Førstekonsulent, Hillevåg 

trygdekontor 

Gramstad, Rannveig, 

Advokat, Stavanger kommune 

- Kommuneadvokaten 

Gran, Morten, Advokat, 

Regjeringsadvokaten 

Greve, Mette Cecilie, Kst 

Sorenskriver, Midhordland 

tingrett 

Grøndalen, Inge Erlend, 

Dommerfullmektig, 

Namdal tingrett 

Gudmundsen, Geir, 

Visepolitimester, Hordaland 

politidistrikt 

Hansen, Svein Olav, 

Rådgiver, Nøtterøy 

trygdekontor 

Hazeland, Anne, 


Valdres tingrett 

Holmboe, Morten, 

Førstestatsadvokat, 

Riksadvokaten 

Horten, Anne-Beathe, 

Førstekonsulent, Aetat 

Hedmark 

Hunstad, Anne Cathrine, 

Advokat, Norske 

Sivilingeniørers Forening 

Høeg, Lise, 


Prétor Advokat AS 

Høilund, Thor Kristian, 

Rådgiver, 

Forsvarsdepartementet 

Johannesen, Trond Vegard, 


Advokatfirmaet Grette DA 

Johansen, Inger, Rådgiver, 

Aetat - Klage- og ankekontoret 

Karlsnes, Harald, 

Nemndleder, 

Utlendingsnemnda 

Kleven, Tone, Lagdommer, 

Agder lagmannsrett 

Knutsen, Pål, 


Utlendingsdirektoratet 

Kristiansen, Geir Krydsby, 


Advokatfirmaet 

Ellen Moen AS 

Linde, Thor, Sorenskriver, 

Sarpsborg tingrett 

Lindstrøm, Vibeke, 


Advokatene Elvenes og 

Hatlen 

Lous, Felix, Advokat, 

Handels- og 

Servicenæringens 

Hovedorganisasjon HSH 

Lunde, Linda Fjermestad, 

Rådgiver, Fylkestrygdekontoret 

i Rogaland 

Løgavlen, Margrethe, 

Rådgiver, Nøtterøy 

kommune 

Martinsen, Tor Åsmund, 

Underdirektør, Aetat 

Arbeidsdirektoratet 

Mellemberg, Jan Erik, 


Advokat Øistein Schjønsby 

Meringen, Frederik, 


Nordmøre tingrett 

Morrow, Siw, 

Kst Statsadv, Oslo statsadvokatembeter 

Mæland, Kirsti, 

Rådgiver, 

Fylkestrygdekontoret 

i Rogaland 

Nese, Geir Lasse, 

Konsulent, Pluss – 

Landsforeningen mot aids 

Nissen, Janicke Sund, 


Det Norske Veritas 

Nordahl, Eilif, Kst 

Tingrettsdommer, 

Salten tingrett 

Nordlie, Elisabeth Barratt, 


Advokatfirma Lyng Giltun 

& Co DA 

Nytrøen, Liv Hilde, 


Fylkestrygdekontoret i 

Hordaland 

Ommedal, Vegar Munthe, 

Rådgiver, Kommunal- og 

regionaldepartementet 

Pedersen, Harald, Rådgiver, 

Eget firma 

Ringen, Gunnar Holm, 

Politiadvokat, Økokrim 

Sandvold, Gro, 


Advokatfirmaet Sinding 

Schønemann, Alexander, 

Dommerfullmektig, Salten 

tingrett 

Skage, Arild, 

Advokatfullmektig, Kluge 

Advokatfirma ANS 

Skjæveland, Jon, 

Dommerfullmektig, Lyngdal 

tingrett 

Skovholt, Sarah E.Cappelen, 


Justisdepartementet 

Soglo, Elisabeth, 

Politifullmektig, Haugaland 

og Sunnhordaland politidistrikt 

Solberg, Frode, Advokat, 

Den Norske Lægeforening 

Solhaug, Line, 


Salten tingrett 

Sollien, Thale, Advokat, 

Bull & Co Advokatfirma ANS 

Standnes, Irene, Rådmann, 

Hareid kommune 

Stenberg-Nilsen, Bente, 


Schjødt AS 

Stenersen, Dag Harlem, 

Advokatfullmektig, Norske 

Billedkunstnere 

Tørnfeldt, Anne Cathrine, 


Totalplan AS 

Urå, Dag Inge, 


Advokathuset Tønsberg 

Valen, Birgitte, 



Wahl, Randi Merete, 

Advokatfullmektig, Hersløv, 

Flod & Co Advokatfirma DA 

Westby, Cecilie, 


Advokatene Westby & King 

Aabye, Ole, Førstekonsulent, 

Fredrikstad trygdekontor 

NYE MEDLEMMER 

Alvheim, Jan Christian, 


Advokatene Alvheim og 

Hansen ANS 

Aubert, Anne, 


Utlendingsdirektoratet 

Bjerkmo, Liv Heidi, 


Rusmiddeletaten 

Borlaug, Kjell Johannesen, 

Rådgiver, Hordaland 

skattefogdkontor 


Jurister 

Breibøl, Camilla Schøyen, 


Lexia Advokat 

Christie, Arne, Cand.Jur. 

Dedichen, Jens, 

Advokatfullmektig, AIG 

Europe 

Dørstad, Inger Kjersti, 

Tingrettsdommer, Oslo 

tingrett 

Einarsbøl, Elisabeth, 

Førstesekretær, Oslo skifterett 

og byskriverembete 

Heiberg, Linette, 

Saksbehandler, 

Forbrukerrådet i Østfold 

Hyggen, Ole Christian, 

Rådgiver, 


Haaland, Olav Arnfinn 

Ramel, Rådgiver, 

Forsvarsdepartementet 

Kronhaug, Trine Maren, 

Cand.Jur. 

Kvendbø, Tonje Janet Bae, 

Cand.Jur. 

Larsen, Trond Robert, 

Seniorrådgiver, Statens 

vegvesen - Region Nord 

Liljegren, Therese, 


Skattedirektoratet 

Myklebust, Gry, 

Førstekonsulent, Søndre 

Nordstrand trygdekontor 

Nygård, Per-Åge, 


Advokatfirma Wikborg, 

Rein & Co. 

Olsen, Cathrine Brække, 

Cand.Jur. 

Pedersen, Lars Kåre, 


Advokatfirma Bull ANS 

Rasmussen, Cecilie, 

Skattejurist, Rogaland 

skattefutkontor 

Rosenberg, Anders H, 

Konsulent, Trygderetten 

Samstad, Marianne, 


Folketrygdkontoret for utenlandssaker 

Sanne, Anne Marie, 


Advokatfirma Lyng Giltun & 

Co DA 

Skui, Hanne, 

Rådgiver, Barne- og 

familiedepartementet 

Smilden, Ingri Barbro 

Hundhammer, 

Sosialkurator, Bergen 

kommune – Årstad Sosial 

Service 

Sollund, Trond, Advokat, 


Steen, Christian, 


Advokatfirma Haakonsen 

& Haaland DA 

Sunde, Leiv Olav, 

Advokatfullmektig, Resource- 

Partner AS 

Torp, Sigurd Holter, 



Welde, Janne Wiencke, 

Advokatfullmektig, Horwath 

Advokat DA 

Øilo, Astrid, Skadekonsulent, 

Vesta Forsikring AS 

NYE STUDENT- 

MEDLEMMER 

Andersen, Nina, 

Universitetet i Oslo 

Andersen, Tore, 


Aurlien, Are, 


Balke, Ida Helene, 


Bauge, Marit, 


Bergesen, Yngve, 


Bjerkli, Kristin, 


Bjørntvedt, Eivind, 


Bore, Iris Imset, 


Bydal, Magnus, 


Cecilie Eide, Knudsen, 


Dalseng, Knut Eivind, 


Enevold, Andreas Hartley, 

Universitetet i Tromsø 

Engdahl, Lars, 


Espeland, Sigve, 


Gjelsten, Knut Erik, 


Gloppen, Magne Rommetveit, 


Hagelsteen, Kristoffer, 


Holmøyvik, Eirik, 


Holtebu, Hans Arne, 


Holterman, Magnus, 


Høgstavoll, Elise Victoria, 


Jansen, Gunnar Christian, 


Kagnes, Mona, 


Karlsen, Hanne Heum, 


Kvam, Bjarne, 


Martinsen, Ingvild, 


Næss, Linda, 


Osdal, Ina, 


Refsnes, Jørn-Lasse F., 


Rød, Mina Kristin, 


Selnes, Synnøve, 


Skaaraas, Trond Lasse, 


Storetvedt, Martin Falch 

Haavardsholm, 


Støa, Renate, 


Søreide, Christel, 


Tuseth, Bård Sverre, 


Varen, Anne Marie, 


Aasness, Kristine, 


ADVOKAT- og DOMMERKAPPER 

for damer og herrer. 

Omgående fra lager. 

Pris fra kr. 3.950,- inkl. mva. 

Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo 


Prostituerte for domstolen: 

Fra antikkens Hellas til 

Av advokat Erling Moss 

Utøverne av verdens eldste yrke har figurert i rettsvesenet til alle tider, noe 

artikkelforfatteren kommer med saftige eksempler på. Men spørsmålet om de 

skiftende samfunn har følt seg mest truet av disse kvinnenes moral eller deres 

makt, blir hengende igjen etter denne historiske vandringen i lystens og 

kanskje lastens kvartaler. 

Den luksusprostituerte 

Phryne avkledd foran 

sine dommere i antikkens 

Hellas, slik maleren 

Jean-Léon Gérôme 

så henne for seg, her 

på omslaget til Debra 

Hamels bok om hennes 

kollega Neaira. 

Tana og Varanger tingrett mente i februar 

2003 at saken var vanskelig. 

Hadde Frank S og hans medhjelpere 

gjort noe straffbart ved å leie ut rom på 

campingplassen til russiske kvinner som 

bedrev prostitusjon (strl. §§ 202 og 206)? 

Alle tiltalte visste om prostitusjonen, 

både på campingplassen og i private 

hjem. «Men ingen av dem, heller ikke S, 

visste hvor mange og hvilke kvinner 

som prostituerte seg,» skriver retten – og 

frifant alle sammen. 

Kjent terreng 

Geskjeftige forsvarere hadde gravd frem 

straffelovens § 349a om ikke-diskriminering, 

med full uttelling: 

«Å nekte russiske kvinner på generelt 

grunnlag adgang til overnattingssted 

med begrunnelse at noen russiske 

kvinner driver, eller tidligere har drevet 

prostitusjon på stedet vil være i strid 

med straffelovens § 349a,» skriver retten, 

med en tilføyelse om at «enkeltpersoner» 

som bedrev slik virksomhet nok kunne 

bortvises. 

De måtte altså identifiseres, formodentlig 

in flagranti, for at etablissementets 

ansvarlige skulle straffes. 

Jo, vi er nok i kjent terreng. Konservativ 

og beskyttende lovgivning, irriterte 

politikere og familiefolk og militant 

feministkritikk på den ene side, selvutnevnt 

frivillig og voksen sex-industri og 

erotisk reklame på den annen. Her også 

i et møte mellom to økonomiske verdener 

atskilt av et felles «språk» over en 

nasjonsgrense i Pasvik som i denne 

sammenheng er ikke-eksisterende. 

Og da Stortinget skulle revidere straffeloven, 

ville Sametinget, Tana kommune, 

Vadsø kommune og KrF i Finnmark 

ha vedtatt at prostitusjon skulle 

være straffbart. «De ser også et forbud 

som et sterkt signal om at kjøp av seksuelle 

tjenester ikke er akseptabelt i vårt 

samfunn», gjengir JD i Odelstingsproposisjon 

28 (1999-2000). Slik ble det ikke. 

Saken mot Neaira 

Bør man gjøre noe med dette i det hele 

tatt, sett fra strafferettens side? 

Den unge historiker Debra Hamel fra 

Connecticut har gravd frem rettssaken 

mot en slik «enkeltperson», en kvinne 

som for 2400 år siden i en alder av omkring 

50 ble dratt for retten i Athen. Det 

var ikke hennes liv som prostituert som 

var grunnlag for tiltalen mot henne, for 

virksomheten hennes var tillatt der som 

hos oss. Nei, aktor Apollodoros ville vise 

at hun som «fremmed» hadde levd sammen 

med en «borger» av Athen som 

hans hustru, i motsetning til f.eks. som 

hans elskerinne. Slike ekteskap var nemlig 

ikke tillatt. 


Skiippagurra 

camping 

Og det var ikke engang Neaira som 

var hovedpersonen. Apollodoros var 

egentlig ute etter hennes samboer, Stephanos. 

Hvis Neaira ble dømt for ulovlig 

ekteskap med ham, var straffen at hun 

ble omgjort til slave, mens Stephanos 

ville få en klekkelig bot, tilsvarende totre 

års håndverkerlønn. Men for å vise 

hvor alvorlig dette var, smurte aktor tykt 

på. Hun måtte ydmykes med så mange 

detaljer som mulig fra hennes liv som 

prostituert, virkelige eller oppdiktede, 

som den mest effektive måte å ramme 

Stephanos på. 

Grunnen til at vi i det hele tatt vet om 

saken, er nettopp Apollodoros tale i retten, 

foran 501 jurymedlemmer som 

skulle avgjøre saken i løpet av en dag. Talen 

er én av om lag hundre slike prosedyrer 

som er bevart, skrevet av et titalls 

forfattere av om lag 400 som hadde slik 

taleskriving som geskjeft. Apollodoros 

hadde altså følge av mange andre, 

hvorav Demostenes kanskje er det navn 

flere husker. 

Neaira var altså en «fremmed», en 

ikke-Athener, fra en av de om lag 750 

bystatene i det greske statsforbundet. 

Man møter henne som meget ung 

kvinne på Nikaretes bordell i Korint, 

datidens store handelssenter. Her ble 

hun allerede i tenårene et av stedets 

mest ettertraktede. Så noen år senere 

Blant samfunnets elite 

Det at «skjøgene» ble forbundet med religion 

var i alle fall ikke nytt, se for eksempel 

uttrykkene «tempelskjøge» (historien 

om Tamar) og «tempelutukt» i 1. 

Mosebok 38:21 og 5. Mosebok 23:17, i tilblir 

hun kjøpt av to rike klienter, for 

3000 drakmer som var en enorm sum, 

flere årslønner for en håndverker. Etter 

ett års tid var imidlertid disse klar til å 

gifte seg – og ikke med henne selvsagt. 

Hun kunne kjøpe seg fri for 2000 drakmer, 

sa de til henne, og satte som betingelse 

at hun ikke skulle dra tilbake til 

Korint. Neaira klarte å skaffe pengene, 

for tidligere klienter holdt kronerulling 

for å hjelpe henne, til frikjøp fra disse to 

antikkens bruktbilselgere. Og så ble det 

etter hvert «giftemål» med Stephanos, 

barn og et respektabelt liv – inntil tiltalen 

for ulovlig ekteskap. Og vi vet ikke 

dommen. 

Bidro med skatteinntekter 

Debra Hamels bok er en par hundre siders 

gjennomgang av en fascinerende 

historie til en kvinne i antikkens Hellas, 

langt mer informativ enn denne omtalen 

tilsier. En høyst leseverdig innføring i lov, 

samfunnsliv og moral 400 år f. Kr. Den er 

skrevet med betydelig vittig analyse og 

ikke så lite ironi. Sjelden har en aktorprosedyre 

blitt plukket så fra hverandre, 

faktisk og logisk, slik at den egentlige 

historien bak tiltalen kommer frem. 

Hva vet man så om den yrkesgruppe 

Neaira tilhørte? 

Fra den tid Solon var lovgiver (ca. 600 

år f. Kr.) eksisterte tre offisielle klasser av 

prostituerte. Den laveste, dikteriadene, 

er det ikke mye å si om. De holdt til i gater 

og bordeller, hadde ingen utdannelse, 

var fattige og tok lite i betaling. De 

var imidlertid svært populære i et 

mannssamfunn der kvinnene ellers 

holdt meget avstengt til i egne kvarterer, 

godt bevoktet av sine ektefeller og andre 

mannlige slektninger. Og de skaffet samfunnet 

skatteinntekter, pornikon telos, 

«horeskatt». 

Middelklassen av prostituerte, auletidene, 

fløytespillerne og lyrespillerne, var 

skjønne musikere, sangere og dansere 

som var tilgjengelig for atskillig høyre 

summer. I sine beste øyeblikk kunne de 

konkurrere med den prostituerte overklasse, 

hetæren - vakre og luksuriøse 

kunnskapskvinner som siktet seg inn på 

forretningsmenn, politikere, kunstnere 

og filosofer. De hadde utdannelse som 

brakte dem inn i symposiene, drikkefester, 

banketter og religiøse tilstelninger. 

Og de var ikke slaver av noen, men kanskje 

de viktigste sex-arbeidere i vår historie. 


legg til apostelen Paulus’ sinte utuktskommentarer 

i 1. Korinterbrev. Hetærene 

var vel ansett i antikkens bystater overalt. 

Og de kunne bli ganske formuende i tillegg. 

Se deg godt om i resepsjonen på et 

feriehotell i dagens Hellas. Sjansene for 

at en statue av en lyrespillende kvinne 

står der er ganske stor! Hun finnes også 

på himmelen, i stjernebildet Lyra. 

Noen slike hetærer kan nevnes. Aspasia 

var kanskje den mest kjente fordi hun 

var elskerinnen til Perikles. Dermed var 

hun også i nærheten av Sokrates. Han 

besøkte også en annen hetær, Theodote, 

og en samtale mellom dem er bevart, der 

han later som om han ikke vet hva hun 

lever av. «Venner», svarer hun ham, i en 

samtale der alle hentydninger til klienter 

og priser og betaling og sex blir omhyggelig 

unngått. Perikles skal ha vært meget 

betatt av Aspasia, og en legende sier 

at hun til og med fikk han til å starte Peloponnes-krigen. 

Thaïs var med Alexander den store 

på hans perserfelttog, inntil hans død i 

ung alder. Deretter giftet hun seg med 

hans general Ptolemaios som ble egypterkonge 

i Alexandria. Hennes historie er 

udødeliggjort i Jules Massenets opera fra 

1894 med hennes navn, og med tekst av 

Anatole France. 

Phryne («padde», et tilnavn antagelig 

på grunn av hennes hudfarge) går for å 

være den vakreste. Hennes venner inkluderer 

oratoren Hyperides og skulptøren 

Praxitiles. Disse og andre elskere gjorde 

henne så rik at hun tilbød seg å betale 

for reparering av bymurene etter Alexanders 

ødeleggelse av byen Theben – omtrent 

som om en luksusprostituert i Oslo 

skulle tilby seg å betale deler av operabygget! 

Phryne hadde satt en betingelse. 

På veggen skulle det stå: «Ødelagt av 

Alexander, restaurert av Phryne.» 

Til kunstneres inspirasjon 

Ferierende i St. Petersburg bør stikke 

innom og se på Henrik Siemiradzkis maleri 

«Phryne på Poseidon-festivalen» i 

Det russiske museum. Gustav Boulangers 

meget sensuelle maleri av henne 

alene, godt innpakket i et halssmykke, 

henger i Van Gogh-museet i Amsterdam. 

Hun ble behørig tiltalt for å oppfordre til 

dyrking av en thrakisk gud, en majestetsforbrytelse 

med dødsstraff. Hennes 

elskede orator Hyperides skulle forsvare 

henne, men kom til kort. Han reparerte 

sin talekunst ved å kle av henne foran 

dommerne, og Jean-Léon Gérômes fantastiske 

maleri «Phryne foran dommerne» 

kan man se i Kunsthalle i Hamburg, 

og det pryder delvis forsiden av 

Hamels bok. Hennes fagre bryster gav 

dommerne så mye hakeslepp av bibelske 

dimensjoner at de blankt frikjente 

henne. Dette kan kanskje også fortelle 

noe om hvordan hetæren presenterte seg 

selv utad. Hun var aldeles ingen toppløs 

stripperske. Tvert om – hun måtte passe 

seg for å bli forvekslet med en simpel 

prostituert. Hun levde bak en usynlig, 

men ærbar glassvegg, med rykter og spekulasjoner 

til følge om hvordan hun i 

virkeligheten så ut naken. 

Hun skulle selge atskillig mer enn 

kroppen sin. Praxitiles brukte henne 

som modell for den like nakne statuen 

«Afrodite fra Knidos» (300 f. Kr.), der torsoen 

fremdeles er bevart, og der resten 

av statuen lar seg rekonstruere fra graveringer 

på mynter og overlevde tekster. 

Statuen gjorde Knidos meget berømt, 

forteller Pliny den eldre. Det var egentlig 

to av den, en påkledd og en naken. Folket 

på Kos fikk velge først, og valgte den 

påkledde, noe de antagelig angret bittert 

på. Den andre skaffet Knidos mye penger 

og berømmelse. Pliny forteller at kong 

ADVOKAT – SØRLANDET 

Ledig plass i kontorfellesskap fra januar 2004. 

Trivelige kontorer med sjøutsikt og parkering. 

Bra tilgang på oppdrag. Alternativt fullmektig. 

Kontakt Asle Wennesland, Boks 148, 4891 Grimstad. 

awennes@online.no 

Nikomedes (75 f. Kr.) til slutt ville kjøpe 

den mot å slette all gjeld Knidos hadde, 

og som ifølge Pliny var «enorm» – men 

det sa de nei til. Statuen skal til slutt skal 

ha kommet til Rom på Caligulas tid. Kopier 

(de fleste dårlige) er lett tilgjengelig i 

de fleste turistfeller i Hellas i dag. Statuen 

smykker – ironisk nok og av alle 

steder – museet i Vatikanet! Den skal til 

sist ha vært den inspirerende modellen 

for Botticellis maleri «Den nakne Venus» 

fra 1485, nå i Firenze. 

For Oslo-folk er andre statuer ikke 

langt unna. Rådhuset ligger på en gammel 

bordell-tomt, og en av damene har 

fått sin statue på østveggen, antagelig en 

rekord for et offentlig bygg! 

Historieskriveren Herodot – verdens 

første pakketurist, som skrev ned det 

guiden sa rundt 450 f. Kr. – forteller om 

hetæren Rhodopis, som egypterne påstod 

hadde bygget den minste av de tre 

store pyramidene på Giza-platået (Mykerinos), 

men dette protesterer han mot. De 

visste ikke hvem hun var, sier han, for 

Rhodopis levde lenge senere enn de faraoer 

som bygde disse pyramidene (2500 

år f. Kr.). Xanthes, broren til kvinnepoeten 

Sappho fra Samos, tok henne med til 

Egypt. Hun «virket høyst tiltrekkende og 

fortjente mange penger,» men på langt 

nær nok til en pyramide. Hun ble også 

som Neaira kjøpt fri, fortsatte geskjeften 

og skaffet seg et minnesmerke i Delfi – 

en hel mengde stekespidd som en okse 

kunne settes på. «I det hele tatt utøvde 

hetærene i Naukratis stor tiltrekning,» 

forteller Herodot. «Hun ble så berømt at 

alle hellenere kjenner navnet Rhodopis,» 

som hun hadde fått for sine rosa kinn. 

Camping kun for damer 

Prostitusjonen dukker opp med ujevne 

mellomrom i domstolenes praksis, også 

før Skiippagurra. Se om bevisførsel for 

prostitusjon i en voldtektssak i Rt.1982 

s.1827, om påstått hallikvirksomhet som 

ærekrenkelse i Rt. 1992 s. 625, om prostituerte 

som tiltalte i Rt. 1988 s. 304 (ran) og 

Rt. 1992 s. 1248 (drap), og om at en prostituert 

ikke trenger arbeidstillatelse etter utlendingsloven 

og derfor heller ikke kan 

straffedømmes på grunn av at denne 

mangler i Rt. 1999 s. 763. Den siste må jo 

være et ugjendrivelig bevis på at jurister 

ikke mangler fantasi. Men prostituerte 

skal ha samme strafferettslige vern som 


andre, sier Høyesterett i en voldtektssak 

fra 11. februar 2003, med bl.a. den begrunnelse 

at selv om det prostituerte offerets 

seksualmoral skulle være uten betydning 

for straffeutmålingen, så var det spesielt at 

«den krenkte var viljug til å ha samleie 

mot betaling, og at det var den manglande 

betaling som gjorde at ho ombestemte 

seg.» (Man bør kanskje ikke legge 

vekt på uttrykket «mot betaling», som jo 

er knyttet til saksforholdet. Straffeutmålingen 

– 2 år og seks måneders ubetinget 

fengsel – gjenspeiler nok at «fradragsposten» 

er der likevel, litt rart kanskje, når offeret 

var en heroinmisbruker). 

Men altså: Skiippagurra camping og 

Tanabreddens ungdom som Norges Korint, 

2400 år for sent? Burde statsadvokaten 

i Troms bare sett en annen vei? 

Nei, mente Hålogaland lagmannsrett 

i en fyldig dom 15. mai 2003 (Hålogaland 

lagmannsretts sak 03-315M), der 

domfellelsene av alle fire impliserte ble 

forkynt, fra 1 år og tre måneders ubetinget 

fengsel og nedover. Domfellelsen 

omfattet også en regnskapsføring som 

nærmest var «hujnner prosænt null», 

som det heter i Vett og Uvett, og et ellers 

løsaktig forhold til ligningsmyndighetene. 

Og så selvsagt inndragning av 

«vinningen» etter strl. § 34, som ikke tillater 

noe fradrag for utgiftene. Nærmere 

Ungdom demonstrerer mot påstått prostitusjon på Skiippagurra camping 

(Foto: Erik Veigård/Scanpix). 

1,6 millioner kroner var omsetningen 

i de to årene virksomheten var drevet, 

hadde regnskapspolitiet summert seg 

frem til, men noe kunne kanskje være 

lovlig virksomhet, sa retten, som nok 

ikke helt har likt å inndra alt. Litt selvmotsigende 

ble det i alle fall når retten 

konstaterte at campingplassen «nærmest 

utelukkende [var] basert på utleie til 

kvinnelige russiske gjester» og det til 

«betydelig overprising hensett til hyttenes 

beskjedne standard.» Rundt 

900.000 kroner ble inndratt, etter at retten 

har konstatert at «bevisførselen bærer 

preg av at flere vitner har vært unnvikende 

i sine forklaringer», om både 

omfanget og prisnivået. Det tror jeg nok. 

Også inntekten av ulovlig drevet virksomhet 

er normalt skattepliktig, «dersom 

ikke vinningen inndras i en straffesak», 

forklarer finansminister Per-Kristian Foss 

(H) til stortingsrepresentant Inga Marte 

Thorkildsen (SV) i et brev 14. februar 

2003. Så dermed skulle vel Frank S være 

fornøyd med å måtte tilbakebetale «vinningen» 

brutto, selv om han kanskje sitter 

igjen med en ribbet følelse av at staten 

kanskje til sist ble den største halliken 

i systemet. 

Og dermed er historiene slutt, både 

den fra 400 f. Kr. og fra Skiippagurra. 

«Non cuivis homini adire corintum,» sa 

Horats. «Det er ikke alle som kommer 

til Korint.» 

Kilde: Debra Hamel: Trying Neaira. The true 

story of a Courtesan´s life in Ancient Greece. 

Yale University Press, 2003. 

Tilleggslitteratur: James Davidson: Courtesans 

and Fishcakes: The Consuming Passions of 

Classical Athens, Fontana Press, 1998. Thomas 

McGinn: Prostitution, Sexuality andt the Law in 

Ancient Rome, Oxford, 1998. Christopher Carey: 

Trials from Classical Athens, Routledge, London, 

1999. Tretten bevarte forsvarstaler fra oratorene. 

Herodots historie, Aschehoug, 1999, bd. 

I, se s. 159 om Rhodopis. Pliny the Elder. Natural 

History, Penguin Classics, 1991, se s. 346 om 

statuen av Afrodite (Venus). 


B 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men sendes tilbake til senderen 

med opplysning om den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

JUS-kurs 

J 

NYTT! 

Kursoversikt høsten 2003 

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET 

205 28.-30. aug. Negotiation Workshop (forelesere fra Harvard 

University), Stavern VENTELISTE 

209 9.-10. sep. Hold bedre foredrag og presentasjoner, 

KOSAR-kurs, Oslo FÅ PLASSER LEDIG 

210 10. sep. Ny lov om hvitvasking, Oslo 

211 16.-17. sep. Oppfølging av IT-kontrakter i leveransefasen, Oslo 

212 18.-19. sep. Håndtering av personkonflikter og trakassering i 

arbeidslivet, Kongsberg 

213 19.-20. sep. Personskadeerstatningsrett, trinn II, Lillehammer 

214 23.-24. sep. Hold bedre foredrag og presentasjoner, 

KOSAR-kurs, Oslo FÅ PLASSER LEDIG 

268 24. sep. Panterett, Oslo 

215 25.-26. sep. Kontraktsforhandlinger – kontraktsinngåelse 

og -konflikter, Sandefjord 

216 26.-30. sep. Arbeidsrettsrettskurs i Luxembourg FÅ PLASSER LEDIG 

217 3.-4. okt. Det årlige konkurranserettskurset, Sandefjord 

218 8. okt. Transaksjoner og disposisjoner i konsern 

– reprise, Oslo 

219 8.-9. okt. Den nye entreprenørkontraktsstandarden, 

Sandefjord 

220 9.-10. okt. Det årlige bolig- og husleierettskurset, Lillehammer 

221 9.-10. okt. Dommerfullmektigkurs – Nord-Norge, Tromsø 

222 9.-10. okt. Sentrale temaer innen skatteretten med tanke på 

domstolsprøving, Oslo 

223 10.-11. okt. Det årlige sivilprosesskurset, Trondheim 

224 13. okt. Vilkår og behov for beskyttelse/asyl, Oslo 

225 14. okt. Praktisk styrearbeid i små og mellomstore 

bedrifter og styreansvar etter gjeldende 

lovgivning, Oslo 

226 14. okt. Rettsmedisin for strafferettsjurister, Oslo 

227 15. okt. Internasjonal skatterett – skattemessig 

inn- og utflytting. Nordmenn med arbeidsopphold 

i utlandet, Oslo 

228 16. okt. Medietrening, Oslo 

229 16.-17. okt. Det årlige helserettskurset, Tønsberg 

230 16.-17. okt. Økonomiforståelse, Oslo 

231 16.-18. okt. Sjørett/transportrett, Hurtigruta Tromsø-Trondheim 

232 17.-18. okt. NJ-P fagseminar – Åsgårdstrandseminaret, 

Åsgårdstrand 

234 20. okt. Menneskerettigheter og barnerett, Oslo 

233 20.-23. okt. Spaniakurset – Nordmenn i Spania, 

Marbella området 

235 23.-24. okt. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo 

236 23.-24. okt. Det årlige miljørettskurset, Jevnaker 

237 23.-24. okt. Det årlige plan- og bygningsrettskurset, Trondheim 

238 24.-25. okt. Det årlige familie- og arverettskurset, Sandefjord 

239 28. okt. Innføringskurs i børs- og verdipapirrett, Oslo 

263 28. okt. Sikring, dokumentasjon og analyse av elektroniske 

spor, Oslo 

240 29.-31. okt. Drafting Contracts in English, London 

241 30. okt. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo 

261 30. okt. Tjenestemannsrett – utvalgte emner, Oslo 

269 30. okt. Næringseiendom – kjøp/salg og utleie, Oslo 

Program og 

detaljer finner du 

på www.juskurs.no 

Ny kurskatalog 

kom ut medio juni 

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET 

267 4. nov. Finansielle instrumenter – samt utlån av 

verdipapirer, Oslo 

242 4.-5. nov. Kommersiell kontraktsrett – OPS-kontrakter; ny 

kontraktsform på vei inn i Norge, Klækken ved 

Hønefoss 

243 6.-7. nov. Grunnleggende arbeidsrett, Oslo 

244 7.-8. nov. Det årlige personskadeerstatningsrettskurset, 

Sandefjord 

245 7.-8. nov. Forum Telekom 2003, Klækken ved Hønefoss 

246 7.-8. nov. Det årlige selskapsrettskurset, Stavanger 

247 11. nov. Mangler ved avhending av fast eiendom 

– reprise, Oslo 

248 12. nov. EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende 

støtte, Oslo 

262 12. nov. Barnevernrett – prosessuelle spørsmål knyttet til 

overprøvelse av barnevernsaker for domstolen – 

ettermiddagskurs, Oslo 

264 12. nov. Oppdatering i patent- og varemerkerett, Oslo 

249 13. nov. Hvordan finne midler i konkursboet, Oslo 

266 13. nov. Ny offentlighetslov, Oslo 

250 13.-14. nov. Regnskapsforståelse – fordypning, Oslo 

251 13.-15. nov. Meklingsseminar – mekling ved advokat 

og rettsmekling, Tønsberg 

252 14.-15. nov. Personlig kompetanse i samspill med fagkompetanse 

i advokat/juristrollen, Kleivstua ved Hønefoss 

253 17.-18. nov. Strafferett og straffeprosess, Oslo 

254 20. nov. Oppdatering av regler for arbeidstillatelse og 

familiegjenforening – ettermiddagskurs, Oslo 

255 20.-21. nov. Generasjonsskifte, arveavgift og skatt, Tønsberg 

256 20.-22. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater 

og jurister, Tromsø 

265 21.-22. nov. Praktisk tvangsfullbyrdelse – reprise, Klækken ved 

Hønefoss 

257 24.-25. nov. Grunnkurs i byggekontrakter og entrepriserett, 

Oslo 

258 27.-29. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater 

og jurister, Bergen 

259 28.-29. nov. Kurs i fangst- og fiskerirett, Trondheim 

260 4.-6. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater 

og jurister, Oslo 

ADVOKATKURS 

201 4.-6. sep. Advokatkurs, Bergen. Andre samling 9.-11. okt. FULLTEGNET 

202 11.-13. sep. Advokatkurs, Oslo. Andre samling 16.-18. okt. FULLTEGNET 

203 18.-20. sep. Advokatkurs, Oslo. Andre samling 23.-25. okt. FULLTEGNET 

ADVOKATASSISTENT DNA STUDIET 

206 1.-5. sep. Advokatassistent DNA – 3. samling 

208 31. okt.-1.nov. Ajourføringskurs for Advokatassistenter DNA, Sandefjord 

207 17.-21. nov. Advokatassistent DNA – 4. samling 

SPRÅK OG LOVKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH 

UKE NR. 

42 English for Public Sector Lawyers, London 

38, 44, 50 English for Secretaries and Personal Assistants, London 

36, 40, 44, 48 Communication Skills for Lawyers, London 

Påmeldinger kan sendes 

juspost@jus.no 

JURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18

Juristkontakt 6 - 2003

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?