Juristkontakt 6 - 2003

More documents

Recommendations

Info

MENINGER talte må spares for en hovedforhandling, som jo normalt skjer for åpne dører og hvor mangt og meget kommer frem om bl.a. tiltaltes personlige forhold. Det må videre være slik at dersom en avvisningskjennelse blir endret, så saken blir å fremme for tingretten, kan den tingrettsdommeren som avsa avvisningskjennelsen, ikke delta ved den senere realitetavgjørelsen av saken. Det er klart nok at han vil være inhabil. Blir en avvisningskjennelse som nevnt rettskraftig, må den få den samme virkning som en frifinnende dom. Det bør iallfall være adgang til å gjenoppta forfølgningen på de samme vilkår som gjelder etter straffeprosessloven for gjenopptakelse til skade for den siktede. Det kan også reises spørsmål om gjenopptakelse av forfølgningen i slike spesielle tilfeller bør kunne finne sted uten at straffeprosesslovens strenge vilkår for gjenopptakelse er oppfylt når fortsatt forfølgning skjer innen en bestemt frist. Alternativt kunne man tenke seg at kjæremålsfristen for påtalemyndigheten i tilfelle avvisning av tiltalen utvides noe, slik at den får mer tid til videre etterforsking i lys av det tingretten la til grunn for sin avvisning, eventuelt lagmannsretten etter kjæremålsbehandling. Jeg antar imidlertid at det bør være tilstrekkelig at tingretten under saksforberedelsen kan gi påtalemyndigheten rimelige frister for å fremskaffe nytt materiale før avgjørelsen treffes om tiltalen skal avvises. Videre kan man tenke seg at tiltalte ikke gis kjæremålsrett mot en kjennelse som ikke tar hans begjæring til følge, idet han da bør være henvist til å håpe på frifinnelse i den dømmende rett. Jeg lufter ovenstående betraktninger for å sette i gang en debatt om alternative eller supplerende tiltak for å sikre siktedes rettslige stilling dersom man mener at de nevnte lovendringsforslag om påtalekompetanse vil bety en svekkelse for ham om det blir vedtatt og satt i kraft. Som leseren vil skjønne, er betraktningene foreløpige og ikke ment å representere noe uttalt ønske om endring, langt mindre noe endelig forslag til utforming av nye regler. Domstol – og ankeinstans Etter å ha frekventert domstolene som prosessfullmektig og forsvarer over en 20 års periode, er det en del refleksjoner på det som skjer og som kommer til uttrykk av lagdommer Rune Fjeld om domstolskøene. Av advokat Knut Ove Soltvedt En dommer skal ha uttalt at her i retten dømmer vi ikke rettferdig, men etter Norges lover. Da er vi på ville veier i forhold til de klienter som tror på en rettferdighet. Bare forslaget om å sile sakene til andre instans, skaper assosiasjoner til annen kulturforståelse og vekker avsky dersom uttalelsen til lagdommer Rune Fjeld skal bli tatt alvorlig, om at det ikke er for få dommere, men for mange saker. Med utsikt fra skranken mot et dommerpanel som tidvis synes å ville vært et helt annet sted, med en klient som har store forhåpninger om en annen avgjørelse enn i første instans, vet ikke klienten at det ikke blir en ny og selvstendig vurdering, men en gjennomgang av saken for å se om avgjørelsen i underrettsinstansen kan forsvares. Det er ikke uvanlig at sentreringen fra ankeinstans legges mot at det ikke er feil hos underinstansen. Dersom det er et ønske fra ankeinstansen å få flest mulig avgjørelser lik underinstansen, fordi de nok kan forsvares, glipper troen på en selvstendig, ny og uavhengig behandling. Nesten uten unntak blir prosessfullmektig i sivile saker orientert om at ankedomstolen nøye har lest underrettens dom og gis signal om at den er nøye studert. Dommerne synes tidvis å glemme at de er et organ satt til å bistå parter i tvister og skape gode løsninger. Domstolen er i sivile saker et serviceorgan som skal skape tro på rettferdighet. Dessverre oppleves tidvis de mest utrolige avgjørelser i underinstansen, og hvor det tilsvarende oppleves at ankeinstansen tøyer seg maksimalt, også juridisk. At en samboer etter samlivbrudd får midlertidig forføyning til å få hentet en sofa og skru ned en baderomshylle med umiddelbar gjennomføring fra namsmannen, og lagmannsrett opprettholder avgjørelsen idet parten har et lite barn og er student med dårlig råd, gjør tiltroen til ankeinstansen betenkt. Ankeinstans har sikkert de best kvalifiserte jurister, men med et rettssystem hvor nyutdannede og uerfarne jurister tilsettes som dommerfullmektig med myndighet som dommer, kreves ankeinstanser som fungerer, uten siling. 32 Juristkontakt 6 • 2003
Flytteplikt Av politisk rådgiver Nils-Ola Widme, Arbeids- og administrasjonsdepartementet I debatten om flytting av tilsyn har det i tilknytning til stortingsdebatten vært en del diskusjon om hvorvidt de ansatte har flytteplikt. Advokat Lars Holo har hevdet at Arbeids- og administrasjonsdepartementets forståelse av reglene om flytteplikt er feil, og at konsekvensene av dette er at Stortinget er feilinformert. Holo mener at lovens hovedregel ved flytting av statlig virksomhet over lengre avstander er at de ansatte ikke har flytteplikt. Videre har uttalelser fra enkelte stortingspolitikere etter forliket om tilsynsmeldingen skapt tvil om hvilke regler og prinsipper som skal styre flytteprosessen. Artikkelen redegjør for regjeringens syn på disse spørsmålene etter stortingsbehandlingen. Innledningsvis vil jeg understreke at St. meld 17 (2002-2003) legger til grunn det syn på tjenestemannsloven som har vært fulgt i lignende prosesser tidligere, at utgangspunktet er flytteplikt, men at det har vært gitt fritak i så stor grad at dette er hovedregelen. Har man flytteplikt, men velger ikke å flytte, vil det påvirke bl.a. mulighetene til ventelønn og forlenget ventetid på dagpenger, jf tjenestemannsloven § 13 nr. 6 og folketrygdlovens §§ 4-5 og 4-10. Fritas man fra flytteplikten, er hovedregelen at fritaket ikke gir automatisk rett til ventelønn og gir forlenget ventetid på dagpenger dersom den ansatte hadde tilbud om å bli med – og det får alle i denne prosessen. Kun de som kan betraktes som lokale arbeidssøkere etter folketrygdlovens § 4-5 annet ledd, kan få ventelønn og eventuelt slippe forlenget ventetid. Stortinget har i behandlingen av tilsynsmeldingen presisert at fritak fra flytteplikt skal gis på bakgrunn av gjeldende regelverk og forvaltningspraksis. Ettersom geografisk avstand er ett av kriteriene som skal vurderes ved søknad om fritak, vil de fleste tilsynsansatte gis fritak. For dem som begynte etter at de var kjent med flyttevedtaket eller får kortere eller uendret reiseveg, vil det imidlertid være unaturlig å gi fritak. Diskusjonen om hvorvidt lovens utgangspunkt er at de ansatte har «flytteplikt» eller ikke, og det at Holo mener at regjeringens forståelse av reglene er feil, blir av relativt liten interesse, all den tid konsekvensene for de ansatte i hovedsak blir det samme med hans syn. Stortingets behandling har ikke skapt grunnlag for nye rettigheter eller krav, men har gitt anvisning på hvordan ulike personalpolitiske virkemidler skal anvendes. Dette kommer til uttrykk gjennom at sluttvederlag bør tilbys der hvor alternativet er ventelønn (hvilket også er en del av regjeringens politikk etter budsjettforliket med Frp i fjor). Men fortsatt kan ingen tvinges til å ta i mot sluttvederlag, dersom de har krav på ventelønn. Et annet eksempel er poengteringen av at reglene om fortrinnsrett til andre stillinger i staten skal gis et reelt innhold, slik at de som ikke selv finner annet arbeid eller ønsker å flytte, kan tilbys andre stillinger i staten. En stor utfordring i denne prosessen er å sørge for gode nok virkemidler til å få flest mulig til å flytte med. Dels er dette styrt av rettigheter for de ansatte gjennom særavtaler, dels har arbeidsgiver en mengde «verktøy» som er tillagt arbeidsgivers styringsrett å bruke. Eksempel på det siste er bonusordninger, dekning av pendlerutgifter, kostnader ved etablering av ny bolig, visningsreiser m.m. Dette er det som i media er omtalt som «godteposen» og altså er statens generelle virkemidler for større omstillingsprosesser. En annen stor utfordring er å sørge for at flest mulig av de som velger å ikke flytte med, kommer over i nytt arbeid. For de aller fleste vil dette løse seg gjennom egenaktivitet i den lange perioden flyttingen skal skje over. For de som ikke så lett finner ny jobb på egen hånd, er det klart i både statens og den ansattes interesse å hindre ledighet. Det blir derfor satt mye inn på å lage en prosess som skal hjelpe disse over i annet arbeid i staten eller andre steder. Avslutningsvis vil jeg kort kommentere Holos påstand om at Stortinget er feilinformert om kostnader pga «juridiske feilvurderinger» om flytteplikt. Stortingsmeldingens kapittel 9 har en relativt grundig oversikt over hvilke kostnader som kan tenkes å påløpe ved flytting av tilsyn. Blant disse er personalkostnader knyttet både til dem som velger å flytte, og dem som ikke flytter. Disse kostnadene vil være relativt upåvirket av forskjellen i juridisk syn mellom Holo og Regjeringen. Den endelige beregningen av disse kostnadene vil komme i forslaget til statsbudsjett for 2004. Advokat Lars Holo og Norges Juristforbunds ledelse er kjent med innlegget fra Arbeids- og administrasjonsdepartementets politiske ledelse og har varslet en fortsettelse av debatten rundt flytteplikten i staten i neste nummer av Juristkontakt. Juristkontakt 6 • 2003 33
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 6/03 6 Strandadel - k
Page 5 and 6: LEDEREN Høstlig lønnsmessig etter
Page 7 and 8: skjærgården Ved denne øya i Son
Page 9 and 10: ver utover svaberg. Det er jo for
Page 11 and 12: Tre selvmordsforsøk på tre måned
Page 13 and 14: Levende skjold nekter bot En pensjo
Page 15 and 16: Kom å se Storebror abdisere Den 11
Page 17 and 18: Justisministeren ønsker juristene
Page 19 and 20: - Jus er manipulering av ord Høyes
Page 21 and 22: fant at «det i realiteten har funn
Page 23 and 24: SIVILOMBUDSMANNEN ten ble opphevet.
Page 25 and 26: Det juridiske fakultet i Tromsø me
Page 27 and 28: Innføring av bokstavkarakterer: Sl
Page 29 and 30: JURISTFORBUNDETS FORLAG Sensommersa
Page 31: MENINGER I Ot.prp. nr. 98 (2002-200
Page 35 and 36: Langt viktigere er imidlertid at se
Page 37 and 38: å beskytte helsen osv.). Det ville
Page 39 and 40: Danielsen hevder at jeg ikke nyanse
Page 41 and 42: MENINGER Ansvarsbegrensningen i NS
Page 43 and 44: FAGLIGE BLÅ SIDER 1 + 2 Næring op
Page 45 and 46: Faglige blå sider ling. Når varer
Page 47 and 48: Faglige blå sider utløse avgiftsp
Page 49 and 50: Dommarfullmektig Frå 1. november 2
Page 51 and 52: Oslo kommune Kommuneadvokaten Norsk
Page 53 and 54: Endringene i arbeidsmiljølovens §
Page 55 and 56: Brit-Toril Lundt btl@jus.no Forhand
Page 57 and 58: KURS FOR TILLITSVALGTE Verv som tje
Page 59 and 60: F ORUM Aktuelle kurs for tillitsval
Page 61 and 62: Jurister RUNDE ÅR 85 år 28.09.191
Page 63 and 64: Jurister Breibøl, Camilla Schøyen
Page 65 and 66: Skiippagurra camping Og det var ikk
Page 67 and 68: andre, sier Høyesterett i en voldt

Juristkontakt 6 - 2003

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?