Juristkontakt 6 - 2003

Det juridiske fakultet i Tromsø med sine
knapt 500 studenter holder i dag til i
lånte lokaler og en midlertidig brakke.
legger opp til at fag som folkerett, menneskerettigheter,
urfolkrett, EU/EØS-rett
og internasjonal privatrett blir integrert i
de øvrige fagene, forteller amanuensis
Gunnar Eriksen som er leder for studieutvalget
ved fakultetet.
– De vil naturligvis også være valgbare
som selvstendige fag, bl.a. innenfor
de 30 frie studiepoengene på 5. avdeling.
Dessuten er samerett obligatorisk med 5
studiepoeng på 4. avdeling. Andre særegne
valgfag ved vårt fakultet er olje,
russisk rett og hav og havn.
Også metode- og perspektivfagene
vektlegges i den nye mastergraden, noe
som understrekes av universitetslektor
Kristin Solberg som har ledet metode- og
perspektivgruppen under planleggingen
av den nye studieordningen.
– Etikk og juridisk metode, menneskerettigheter
og rettssosiologi eller rettsøkonomi
er eksempelvis obligatoriske
fag med 5 studiepoeng hver på 4. avdeling,
forteller hun.
– I tillegg er det meningen av disse
fagene så langt som mulig skal integreres
i andre fag gjennom hele studiet. Da tilpasses
de grunntemaet i hver avdeling,
slik som forvaltningsetikk og rådgivningsetikk
på hhv. 2. og 3. avdeling. Også
praktisk kildebruk er en viktig del av tilnærmingen
til de fleste juridiske fag.
– Hvordan skal dere kunne evaluere
metodekunnskapen hos studentene?
– Vi har god erfaring fra vurderingen
av rapportene fra praksisperiodene i den
gamle studieordningen. Allerede for flere
år siden ble det skjerpet inn at studentene
måtte bruke relevant kildemateriale
og ha presise henvisninger i saksanalysen
for å få godkjent rapporten, sier
Solberg.
Praktisk læring
– For oss ved fakultetet i Tromsø er det
også viktig å sette jus i et samfunnsmessig
perspektiv. Vi ønsker i størst mulig
grad en praktisk tilnærming til fagene
gjennom prinsippet learning-by-doing,
forklarer Gunnar Eriksen.
Han forteller at praksisperioden i en
reell juridisk arbeidssituasjon vil bli opprettholdt
i den nye studieordningen. Fire
uker på 4. avdeling er satt av til dette.
– Til nå har vi hatt et eget valgfritt
kurs kalt praktisk juridisk kurs. En del av
undervisnings- og eksamensformen herfra
integreres i flere obligatoriske fag.
Resten omarbeides til et nytt valgfag.
– Praksisperioden er en av våre «smådriftsfordeler»,
legger Olaug Husabø til.
– Hittil har vi tatt opp 90 nye studenter
i året, hvorav 60 har gått videre til profesjonsdelen.
Med innføringen av masterstudiet
økes inntaket til 100 studenter i
året, men fortsatt er kullene så små at det
er mulig å skaffe praksisplasser til alle.
Den praktiske tilnærmingen blir ytterligere
styrket når fakultetets nye bygning
står ferdig neste år som ett av Europas
mest moderne juridiske fakulteter. Den
vil inneholde en egen rettssal som bl.a.
skal brukes til prosedyretrening. Etter den
nye studieordningen må alle studenter ha
bestått en prosedyreøvelse før de kan
melde seg opp til eksamen på 4. avdeling.
Fakultet vedtar studieplan
Innføringen av graden master i rettsvitenskap
i stedet for cand. jur. og reduksjonen
av det juridiske studiet fra seks til
fem år (300 studiepoeng – 30 pr. semester)
høsten 2003 er et resultat av den såkalte
Kvalitetsreformen som Stortinget
vedtok for høyere utdanning i Norge i
juni 2001. Styret ved det enkelte fakultet
vedtar imidlertid sin egen studieplan
innenfor rammene av reformen.
Reformen innføres på ulikt tidspunkt
for ulike fakulteter og undervisningsinstitusjoner,
men den nye karakterskalaen
med bokstavkarakterer innføres overalt
denne høsten. I Tromsø vil jusstudiet
fortsatt være adgangsregulert. Reformen
vil i liten grad berøre studenter på 3. og 4.
avdeling, mens det innføres overgangsordninger
for studenter på 2. avdeling.
Fakultetsstyret i Tromsø har i studieplanen
satt opp en omfattende og ambisiøs
målsetting for den nye studieplanen,
der det bl.a. heter: «Kandidatene skal i lø-
Juristkontakt 6 • 2003 25