Juristkontakt 6 - 2003

Skiippagurra
camping
Og det var ikke engang Neaira som
var hovedpersonen. Apollodoros var
egentlig ute etter hennes samboer, Stephanos.
Hvis Neaira ble dømt for ulovlig
ekteskap med ham, var straffen at hun
ble omgjort til slave, mens Stephanos
ville få en klekkelig bot, tilsvarende totre
års håndverkerlønn. Men for å vise
hvor alvorlig dette var, smurte aktor tykt
på. Hun måtte ydmykes med så mange
detaljer som mulig fra hennes liv som
prostituert, virkelige eller oppdiktede,
som den mest effektive måte å ramme
Stephanos på.
Grunnen til at vi i det hele tatt vet om
saken, er nettopp Apollodoros tale i retten,
foran 501 jurymedlemmer som
skulle avgjøre saken i løpet av en dag. Talen
er én av om lag hundre slike prosedyrer
som er bevart, skrevet av et titalls
forfattere av om lag 400 som hadde slik
taleskriving som geskjeft. Apollodoros
hadde altså følge av mange andre,
hvorav Demostenes kanskje er det navn
flere husker.
Neaira var altså en «fremmed», en
ikke-Athener, fra en av de om lag 750
bystatene i det greske statsforbundet.
Man møter henne som meget ung
kvinne på Nikaretes bordell i Korint,
datidens store handelssenter. Her ble
hun allerede i tenårene et av stedets
mest ettertraktede. Så noen år senere
Blant samfunnets elite
Det at «skjøgene» ble forbundet med religion
var i alle fall ikke nytt, se for eksempel
uttrykkene «tempelskjøge» (historien
om Tamar) og «tempelutukt» i 1.
Mosebok 38:21 og 5. Mosebok 23:17, i tilblir
hun kjøpt av to rike klienter, for
3000 drakmer som var en enorm sum,
flere årslønner for en håndverker. Etter
ett års tid var imidlertid disse klar til å
gifte seg – og ikke med henne selvsagt.
Hun kunne kjøpe seg fri for 2000 drakmer,
sa de til henne, og satte som betingelse
at hun ikke skulle dra tilbake til
Korint. Neaira klarte å skaffe pengene,
for tidligere klienter holdt kronerulling
for å hjelpe henne, til frikjøp fra disse to
antikkens bruktbilselgere. Og så ble det
etter hvert «giftemål» med Stephanos,
barn og et respektabelt liv – inntil tiltalen
for ulovlig ekteskap. Og vi vet ikke
dommen.
Bidro med skatteinntekter
Debra Hamels bok er en par hundre siders
gjennomgang av en fascinerende
historie til en kvinne i antikkens Hellas,
langt mer informativ enn denne omtalen
tilsier. En høyst leseverdig innføring i lov,
samfunnsliv og moral 400 år f. Kr. Den er
skrevet med betydelig vittig analyse og
ikke så lite ironi. Sjelden har en aktorprosedyre
blitt plukket så fra hverandre,
faktisk og logisk, slik at den egentlige
historien bak tiltalen kommer frem.
Hva vet man så om den yrkesgruppe
Neaira tilhørte?
Fra den tid Solon var lovgiver (ca. 600
år f. Kr.) eksisterte tre offisielle klasser av
prostituerte. Den laveste, dikteriadene,
er det ikke mye å si om. De holdt til i gater
og bordeller, hadde ingen utdannelse,
var fattige og tok lite i betaling. De
var imidlertid svært populære i et
mannssamfunn der kvinnene ellers
holdt meget avstengt til i egne kvarterer,
godt bevoktet av sine ektefeller og andre
mannlige slektninger. Og de skaffet samfunnet
skatteinntekter, pornikon telos,
«horeskatt».
Middelklassen av prostituerte, auletidene,
fløytespillerne og lyrespillerne, var
skjønne musikere, sangere og dansere
som var tilgjengelig for atskillig høyre
summer. I sine beste øyeblikk kunne de
konkurrere med den prostituerte overklasse,
hetæren - vakre og luksuriøse
kunnskapskvinner som siktet seg inn på
forretningsmenn, politikere, kunstnere
og filosofer. De hadde utdannelse som
brakte dem inn i symposiene, drikkefester,
banketter og religiøse tilstelninger.
Og de var ikke slaver av noen, men kanskje
de viktigste sex-arbeidere i vår historie.
Juristkontakt 6 • 2003 65