Juristkontakt 6 - 2003
Juristkontakt 6 - 2003
Juristkontakt 6 - 2003
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
FAGLIGE BLÅ SIDER<br />
1<br />
+<br />
2 Næring opphører<br />
+<br />
+<br />
_<br />
_<br />
kan man nå trygt gjøre konverteringen direkte. Skulle man likevel<br />
velge å gjøre en kontantemisjon for deretter å nedbetale<br />
gjelden, vil heller ikke dette påvirke underskuddsfremføringen.<br />
Gjøres de to transaksjoner i sammenheng, må man imidlertid<br />
være forberedt på at man ikke får godkjent full inngangsverdi<br />
på de nyutstedte aksjene, dvs. at tilfellet behandles på samme<br />
måte som en ren konvertering.<br />
1.1.4 Foreldelse av gjeld<br />
Heller ikke foreldelse av gjeld innebærer at fremføringsretten<br />
tapes, men dersom det er interessefellesskap mellom partene<br />
og man «lar» gjelden bli foreldet, kan man risikere å tape<br />
underskuddsfremføringen fordi det reelt sett anses å foreligge<br />
en gjeldsettergivelse.<br />
1.1.5 Nedskriving av aksjekapital kombinert med nytegning av<br />
aksjer<br />
Heller ikke nedskriving av aksjekapital som tapt, kombinert<br />
med tegning av ny kapital, påvirker retten til underskuddsfremføring<br />
eller øvrige skatteposisjoner. En aksjonær får imidlertid<br />
ikke tapsfradrag for aksjer som er nedskrevet som tapt,<br />
dersom han tegner nye aksjer i samme forhold, slik at aksjonærsammensetningen<br />
ikke forandrer seg. Han har da sin eierposisjon<br />
i behold, og nedskrivningen regnes ikke som en fullført<br />
realisasjon. Dette er fastslått i Høyesteretts dom av 30. september<br />
1998 (Rt. 1998 side 1425) og Høyesteretts dom av 31.<br />
januar 2001 (Rt. 2001 side 170). Problemstillingen er også kommentert<br />
av Finansdepartementet i uttalelse inntatt i Utvalget<br />
1994 side 1420.<br />
1.1.6 Opphør av næring<br />
Retten til å fremføre underskudd vil bortfalle ved opphør av<br />
næring, jf skattelovens § 14-6 (2). Opphør av næring er ikke det<br />
samme som avvikling av selskap. Næring kan opphøre uavhengig<br />
av om selskapet består. Man skal vurdere næring for<br />
næring, og et selskap kan derfor drive aktivt videre, men likevel<br />
ha opphørt med en type næring og derved miste underskuddet<br />
fra denne næringen.<br />
Ved opphør av næring kan man ikke lenger avskrive på<br />
saldo for driftsmidler, siden saldoavskrivning forutsetter at<br />
driftsmidler benyttes til næring. Derimot behøver man ikke<br />
gjøre opp gevinst- og tapskonto bare fordi en næring opphører.<br />
1.2 Tilbakeføring av underskudd ved opphør av næring<br />
Det er bare retten til å fremføre underskuddet som faller bort<br />
ved opphør av næring. Underskuddet kan motregnes i overskudd<br />
det året næringen opphører. Etter skattelovens § 14-7<br />
kan et underskudd også tilbakeføres mot inntekt opptjent inntil<br />
to år før næringen opphører. Ved tilbakeføring foretas en<br />
endring av ligningen, og man må selv kreve slik endring.<br />
Det er viktig å merke seg at tilbakeføringsretten ikke reduseres<br />
ved gjeldsettergivelse. En gjeldsettergivelse vil bare redusere<br />
retten til å fremføre underskudd.<br />
Tilbakeføringsretten kan illustreres slik (Se ill over):<br />
Tilbakeføringsretten kan få stor betydning i tilfeller hvor debitor<br />
har hatt store overskudd i årene forut for at næringen<br />
opphører. I enkelte tilfeller har bo oppnådd en tilbakebetaling<br />
av betydelige skattebeløp ved at underskudd i konkursåpningsåret<br />
kreves tilbakeført. Det hører dog til sjeldenhetene at<br />
et selskap har store inntekter for så å generere et stort underskudd<br />
i opphørsåret.<br />
1.3 Hva er opphør av næring?<br />
1.3.1 Generelt<br />
Hva er så opphør av næring? Som nevnt er det ikke nødvendig<br />
at selskapet er avviklet eller at det er fattet beslutning om avvikling.<br />
«Reelt opphør» er det avgjørende. Det er f.eks. ikke av<br />
avgjørende betydning om virksomheten har sitt varelager i behold.<br />
I et vedtak fra Likningsnemnda for Sentralskattekontoret<br />
for Storbedrifter, inntatt i Utvalget 1997 side 300-301, uttales det<br />
at «Virksomheten er opphørt når den ikke lenger har mulighet<br />
til å skape verdier/inntekter.» Dette kan være et nyttig utgangspunkt<br />
når man skal vurdere om det foreligger opphør eller<br />
ikke. I Høyesteretts dom av 4. mars <strong>2003</strong> (pt ikke publisert i RT)<br />
kom retten til at en næring ikke var opphørt for et eiendomsselskap<br />
selv om det var gått ca 1 ? år uten at selskapet eide driftsmidler.<br />
Selskapet hadde imidlertid vurdert ulike investeringsalternativer<br />
i den mellomliggende perioden, noe som var<br />
reflektert bl.a. i styrereferater.<br />
Det er viktig å merke seg at spørsmålet om opphør av næring<br />
vil stille seg ulikt for ulike bransjer. For en varesalgsvirksomhet<br />
vil det f.eks. relativt raskt konstateres opphør av næring<br />
også ved kortvarig opphold i omsetningen, mens det for investeringsvirksomhet,<br />
typisk i fast eiendom for utleie, kan aksepteres<br />
at det går lenger tid mellom hver investering.<br />
En deltaker i et ansvarlig selskap eller kommandittselskap<br />
(ANS eller KS) anses for å drive næring om gjeldende KS/ANS<br />
driver næring. Ved Høyesteretts dom av 1. november 2000 (Rt.<br />
2000 side 1729) ble det slått fast at underskudd fra deltakelse<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 6 • <strong>2003</strong> 43