Juristkontakt 6 - 2003

skjærgården
Ved denne øya i Son rev kommunen et ulovlig
bygg for eiers regning. – Mange utbyggere
kjører rene utmattelseskampanjer mot kommunen,
sier rådgiver Roald Haugberg i
Vestby kommune (foto: Jan Tomas
Espedal/Aftenposten).
Sperrer folk ute: Rundt om i landet finnes det en
rekke eksempler på klare brudd på friluftsloven
(foto: Ole-Martin Gangnes).
I mange kommuner er alt som berører
privat eiendom og strandsoner hett politisk
stoff, til tross for lovverket.
– Vi har hatt en bevisst holdning til
dette i mange år, men det hadde ikke
vært mulig uten en sterk politisk plattform.
Det tror jeg ikke det er alle steder,
sier han.
Roald Haugberg peker også på at det
dreier seg om penger.
– Vi i kystkommunene får strenge pålegg
om å forholde oss til regelverket i
strandsonen. Men fra statlig hold bevilges
det ikke særlig med penger til dette
formålet, forteller han.
Kommunen har bare fått 120.000 kroner,
penger som ble brukt på gjerdeprosjektet.
Når det gjelder økonomisk hjelp til
juridisk bistand, har 17 kommuner de
siste årene deltatt i et prosjekt der de ble
tilbudt hjelp til dette. Men dette prosjektet
er nå avsluttet. Direktoratet for naturforvaltning
(DN) fikk ikke bevilget
penger til dette på årets statsbudsjett.
– Handler ikke om smutthull
Mange steder i landet lykkes utbyggere
med å drive med utmattelsestaktikk og
skremsler. Penger og tålmodighet kan
som kjent få deg langt.
Høyesterettsadvokat Ove Christian
Lyngholt har representert det offentlige i
flere byggesaker. I et intervju med Dagens
Næringsliv beskriver han metodene
som benyttes for å få bygge i strandsonen:
De som har «noe» fra før, som kan
endres, klarer å få bygge.
De lar velrenommerte arkitekter argumentere
for at «endringer er til det
bedre».
De har andre tomter og kan kjøpslå
med kommunen om å frigi «friarealer».
Der det er planer om næringsliv og
turisme, blir det ofte gitt omfattende dispensasjoner.
– Det handler ikke først og fremst om
smutthull i loven, men om å ha penger
og tålmodighet til å holde på. Det er
skjønnsmessige vurderinger som avgjør
hvem som får bygge. De som ikke tar nei
for et nei, har størst sjanse for å nå frem,
sier Lyngholt til DN.
Noen truer også med økonomiske
konsekvenser for kommunen.
– Det er en del utbyggere som får nei
og så truer kommunene med erstatningskrav.
De kan ofte være ubegrunnede
eller uholdbare, men utbyggerne
lykkes i å hausse opp sakene og får tillatelse,
forteller Lyngholt.
I følge statistikken fra SSB, er det i
Hordaland det blir gitt flest dispensasjoner
fra byggeforbudet i strandsonen. I Os
kommune ble 14 av 15 dispensasjonssøknader
innvilget. Ordfører Terje Søviknes
i Os vil likevel ikke løfte avgjørelsene
til et høyere nivå.
– Hver enkelt kommune har oversikt
til å vurdere dette, sier han til Kommunal
Rapport.
I flere kommuner med attraktive kysteiendommer
bygges og stenges det som
aldri før, til tross for politiske signaler
om det motsatte.
Juristkontakt 6 • 2003 7